Fra rekordvarme til rekordkulde - oppgave for "Vennesla Tidene"

Page 1

Avissider produsert av medieelever ved Vennesla vgs 2013

Fra rekordvarme til rekordkulde

SOMMERVÆR: Spørsmålet folk stiller nå er hvordan årets sommervær kommer til å bli (bilde fra Kristiansand - Mai 2012).

I Norge har vi de siste årene gått fra rekordvarme i februar 2012, til rekordkulde i mars 2013. Dette viser at vi har hatt store temperaturforskjeller og svingninger i været de siste årene. Vi har også gått fra våte somre, til hetebølger sommeren etter. Spørsmålet folk stiller nå er hvordan årets sommervær vil vise seg å bli? Og hva kan statistikkene og meteorologene si oss om hva vi kan forvente? Av Kaja Honnemyr

I følge yr.no målte det i februar i fjord hele 2 grader over normaltemperaturen i store deler av landet, med varmest i Landvik i Aust-Agder med tilnærmet hele 17 grader celsius. Dette var ny varmerekord for februar i Norge, ettersom den gamle var 14,9 grader på Kjevik i Vest-Agder i 1993. I år derimot målte det om lag 20 grader kaldere i store deler av landet, hele en måned senere. Kaldest i Vest-Agder i mars i år ble målt -12,7 grader, mens kaldest

i hele landet ble målt tilnærmet 38 minusgrader i Finnmark. Det er ikke satt ny kulderekord, men årets marskulde regnes allikevel som den aller verste siden 1978.

Det er fortsatt lov å håpe på en varm sommer Disse temperatursvingningene kan få folk til å tvile på hvordan de kommende temperaturer vil bli, og da særlig for øyeblikket sommervarmen. Ettersom det er typisk norsk å hvert år håpe på en bedre sommer en fjorårets. Bra for dette er det at statsmeteorolog for Meteorologisk Institutt Terje Alsvik Walløe (43) sier at sommervarmen og sommerværet ikke nødvendigvis trenger å ha en sammenheng med hvordan været og temperaturene har vært tidligere på året. - Det er fortsatt lov å håpe på en varm sommer, selv om våren har vært kjølig. Han tror at variasjonene vi har sett de siste årene skyldes naturlige svingninger. Grunnen til de store temperaturforskjellene de siste årene skyldes hvordan høytrykkene og lavtrykkene er plassert og hvor luften kommer fra. I fjor fikk vi mild luft fra Atlanterhavet tidlig på året, mens vi i år har vi fått mest kald luft fra Nord. Dette

betyr allikevel ikke at vi trenger å få en kald sommer. Selv om en kald vår kanskje kan gi litt større mulighet for en litt kjøligere sommer, er det ikke noe som viser at vårens og sommerens temperaturer har noen klar sammenheng.

Umulig å spå - Det kan godt bli en varm sommer etter en kald vår, eller en kald sommer etter en varm vår. Man kan ikke bruke vårens vær til å si noe om hvordan sommeren kommer til å bli, sier Walløe. Han sier også at det er svært vanskelig å spå været på forhånd. Det legges ofte ut sesongvarsler for hva man kan forvente av sommervarme og vær hvert år, disse viser seg derimot å være veldig lite treffsikre. Walløe sier etter dette at man i praksis ikke kan ha noen klare indikasjoner på hvordan sommeren vil bli så tidlig som nå.

12. MARS 2012: Snøen er på vei til å forsvinne på Erkleiv i Vest-agder.(Foto: Maren Sivertsen)

15. MARS 2013: Snø og uvær på Erkleiv i Vest-agder. (Foto: Maren Sivertsen)

Gjenstår å se Sommerens vær og temperaturer kan altså ikke spås så tidlig som nå. Vi må derfor bare se, og håpe på det beste.

STATISTIKK: Kart på hvordan gjennomsnitts temperaturen har steget globalt det siste århundet.


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.