FORORD

Skal jeg være helt ærlig, så har jeg hatt en ganske smakløs barndom. Det kan ha hatt med min fars kresne gane å gjøre. Han var ikke superfan av hverken grønnsaker (med erter som et hederlig unntak), krydder eller sauser. Om det for eksempel var spagetti med kjøttdeig på til middag, var det nettopp det vi fikk. Ingen tomatsaus. Ingen parmesan. Ingen basilikumblader.

Kun spagetti og kjøttdeig.

Og hadde vi taco, ble kjøttdeigen servert uten tacokrydder. Om det var frykten for å bli dårlig i magen eller rett og slett at han mislikte smaken av smak, vet jeg ikke. Det formet meg i alle fall såpass at bare det å få øye på en mango i kjøleskapet, noe faren min innimellom kunne finne på å kjøpe, fikk meg til å føle at jeg hadde havnet på et eller annet eksotisk marked i et eller annet fremmed land.

På tross av dette, eller kanskje nettopp derfor, har jeg i hele mitt voksne liv vært glad i å prøve nye ting. Om det har kommet en ny potetgull- eller sjokoladesmak i butikken, er jeg den første til å plukke den med meg. På restaurant er jeg han som sitter igjen med skjegget i postkassa, fordi jeg har valgt noe litt utenom det vanlige, mens de jeg er sammen med, safer og koser seg med burger eller pizza.

Så langt i livet har jeg egentlig ikke funnet noe jeg absolutt ikke liker (selv om jeg fortsatt ikke elsker svarte oliven). For meg betyr det å ikke like noe at jeg bare må spise mer av det, akkurat som jeg gjorde med for eksempel blåmuggost, som jeg nå liker veldig godt.

Selv om jeg liker det meste, er jeg helt sikker på at det finnes flere uoppdagede kulinariske kombinasjoner der ute. Da jeg spurte følgerne mine på Instagram om deres favoritt-under-radaren-retter, tok det fullstendig av i innboksen min. Folk snakket om brunost på pasta, banan i taco, fiskeboller i rømmegrøt, vodka med grillkrydder … Det er helt tydelig at befolkningen får i seg mer enn brødskive med leverpostei, klassisk fredagstaco og gin tonic. Jeg skal ikke si at jeg er gastronomiens Asbjørnsen og Moe, men jeg har i hvert fall samlet inn over 10 000 mer eller mindre odde smakskombinasjoner fra folk over hele landet.

Og det er nettopp det denne boka handler om. At mulighetene på kjøkkenet er uendelige. At det ikke bare er Eyvind Hellstrøm som har fasiten på hva som er godt eller vondt. At det du kanskje tror er vondt, er godt.

Og at det du kanskje tror er godt, er vondt.

VEL BEKOMME!