FORORD
6
D
isse tre spørsmålene finner du svar på i denne boka. Med god plass til å loggføre oppskrifter er den et praktisk og nyttig arbeidsverktøy. Tabellene bak i boka gjør bryggingen litt enklere. Boka har loggskjema for 52 egne oppskrifter og holder dermed i ett år om du brygger én gang i uken. Husk at boka er ment som en hjelp og en veiledning når du brygger. De ulike tabellene og oversiktene må derfor ses på som retningslinjer, ikke fasiter. Bryggingen må alltid tilpasses etter eget utstyr og erfaringer.
HVA
Det er alltid smart å notere ned oppskrifter, men som regel glemmer man å notere ned hva som skjer med ølet underveis i bryggingen. I tillegg til å notere ned selve oppskriften bør du loggføre alt du gjør underveis, helt fra planlegging av selve oppskriften til det ferdige ølet er drikkeklart. Alt som kan påvirke det endelige resultatet bør loggføres. Mange bryggere lager og tilpasser oppskrifter ved hjelp av dataverktøy. For å loggføre ølet fra idé til endelig produkt, er det smart å bruke et egnet skjema. Slik kan du enkelt holde oversikt over smaksutviklingen, og i ettertid ser du raskt avvik fra planlagte oppskrifter og fremgangsmåter. Loggfør derfor så nøyaktig som mulig, og husk å skrive ned alle råvarer, mengdeforhold og gjæringstemperaturer. Skjedde det noe uforutsett underveis i bryggingen som du bør huske til neste gang? Skriv det ned!
HVORFOR
Selv når du følger en oppskrift til punkt og prikke, vil det ferdige resultatet aldri bli helt likt originalen. Ved å kartlegge alt du gjør når du brygger, blir du mer bevisst på egne feil
og suksesser, noe som gjør deg til en enda bedre ølbrygger. Om du brygger etter den samme oppskriften flere ganger, vil du etter hvert lære deg hva som fungerer bra og hva som fungerer mindre bra. Ved å ta en titt i loggen finner du informasjon som er viktig for å kartlegge hva som har fungert, eller som har bidratt til et annet resultat enn forventet. Det er ikke bare gode råvarer og kontroll på temperaturer som er avgjørende for resultatet. I tillegg til et mangfold av utstyr og metoder er også faktorer som temperatursvingninger underveis under brygging og ved gjæring, svært avgjørende. Tiden det tar å varme opp og kjøle ned, varierer voldsomt blant bryggeriene, og ikke minst vil selve behandlingen og bruken av gjær være av stor betydning for det endelige resultatet. Alt som skjer fra oppskriften planlegges til det ferdige produktet er klart, vil ha betydning for smaken på det ferdige ølet. Derfor bør alt noteres!
HVORDAN
Det er mange måter å loggføre på, og i loggskjemaene er det gjort god plass til egne notater. Dersom du benytter andre råvarer enn oppgitt i oppskriften, er det lurt å notere ned dette. Datoer for holdbarhet eller innkjøp av råvarer kan det også være smart å ta med, siden kvaliteten på råvarene kan forringes over tid. Når gjæringen pågår, er det viktig å ta kontrollmål underveis. Noter alt du gjør med ølet underveis. Dette gjelder også høsting og dumping av gjær, økning eller senking av temperaturer, tørrhumling og alt annet du måtte finne på å gjøre med ølet før det er ferdig. En tommelfingerregel er å notere ned absolutt alt som kan påvirke det endelige resultatet. For å finne ut om ølet egner seg for lagring, er det også lurt å sammenligne smaken på det ferske ølet med hvordan det smaker etter en tids lagring. Helt bakerst i boka finner du et eksempel på hvordan du fyller ut bryggeskjemaene. Lykke til med loggføringen! Jostein Sæthre