Stavanger aftenblad · torSdag 10. oktober 2013
Debatt
17 Debattleder: Torgeir Vølstad · Tlf. 05150 · Epost: debatt@aftenbladet.no, kronikk@aftenbladet.no
Nasjonalparkene Næring
Organisert tur i Jotunheimen fra Juvasshytta, i bakgrunnen, til Galdhøpiggen. For Jotunheimen nasjonalpark er det utarbeidet en egen besøksstrategi. For mange av de 36 andre nasjonalparkene mangler det mye.Foto: Paul Kleiven, ntB ScanPix
Ordet «nasjonalpark» klinger godt i turistenes ører, men nasjonalparkturismen i Norge hemmes av manglende styring.
Nasjonalparker som turismejuveler NasjoNalparkeNe er juvelene i et lands naturmangfold. Derfor oppsøker norske og utenlandske turister fastland-Norges 37 nasjonalparker i fjell, skog eller langs kysten. Denne pilegrimsvandringen til naturens katedraler skaper foruten føde for sjelen for de tilreisende, også penger på kistebunnen for reiselivsbedrifter og lokalsamfunn. En undersøkelse som vi nylig har gjennomført ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), viser at Norge har ca. 3000 naturbaserte reiselivsbedrifter som tilbyr guidede eller tilrettelagte aktiviteter i naturen. Inntil nå har vi manglet statistikk om denne delen av reiselivet. Studien viser at bedriftene ofte er små, drives samen med annen næringsvirksomhet og prioriterer livsstil- og bærekraftmålsettinger minst like høyt som inntjening. Likevel har halvparten økt lønnsomheten siste tre år. Representantene for bedriftene er optimister med tanke på framtidig omsetning og lønnsomhet, i motsetning til mye av hva det tradisjonelle reiselivet i distriktene sliter med. ruNdt 40 proseNt av landets naturbaserte reiselivsbedrifter driver ved eller i nasjonalparker. Guidede aktiviteter er hovedvirksomheten, og etableringen har oftest skjedd etter at området fikk nasjonalparksta-
Stian Stensland Forsker, UMB
Johannes C. Apon Master i naturbasert reiseliv, UMB
Jan Vidar Haukeland Førsteamanuensis, UMB
tus. Blant nasjonalparkbedriftene tror 83 prosent av innehaverne på økt lønnsomhet de neste tre år. To av tre bruker nasjonalparkstatusen aktivt i markedsføringen. Undersøkelser har vist at 40 prosent av utenlandske bilturister på reise i Norge besøker en nasjonalpark. Mest besøkt er Hardangervidda, Jostedalsbreen og Jotunheimen. Besøkstall for parkene finnes ikke. Trolig vil besøket i våre nasjonalparker øke. Turisme er et hovedmål for nasjonalparker i flere land. I Norge var kommersiell aktivitet forbudt i enkelte parker inntil 2003. Unntaket var Turistforeningens aktiviteter. I 2003 sluttet Stortinget seg til den såkalte «Fjellteksten», som Bondevik II-regjeringen la fram om økt næringsutvikling i tilknytning til verneområder. Tidligere hadde opprettelsen av nasjonalparker ofte vært krevende prosesser på grunn av stor politisk motstand mot båndlegging av lokalsamfunnets arealer og ressurser. Den sure pillen ble sukret – vern og næringsutvikling skulle heretter kunne gå hånd i hånd. Antallet nasjonalparker økte fra 20 i 2002 til 37 i dag. 10 år med FjellteksteN har gitt flere politiske og forvaltningsmessige mål, planer, verdiskapingsprosjekter og opprettelse av nasjonalpark-
kommuner og -landsbyer. I 2010 kom en lokalforvaltningsmodell som ga lokale politikere større innflytelse på forvaltningen av lokale verneområder. Budsjettet for forvaltning og skjøtsel av norske verneområder har økt betraktelig de siste årene. Ifølge en ny doktoravhandling fra Universitetet i Nordland har ikke Fjellteksten og påfølgende politiske målsetninger fått ønsket gjennomslag. Endringene for næringsaktører i de undersøkte verneområdene er små. Det spørres om Fjellteksten først og fremst er et tomt løfte. Våre landsdekkende funn støtter delvis opp om dette, siden en betydelig andel nasjonalparkbedrifter ikke vet om Fjellteksten har gitt bedre vilkår. Den nye nasjonalparkforvaltningens rolle er altså uklar for mange. NasjoNalparker gir ikke automatisk reiselivsutvikling. I de enkelte parker trengs konkrete tiltak som støtter bærekraftig vekst i turismen. Det krever en kartlegging av turister og reiselivstilbud i parkene. Et steg i riktig retning er besøksstrategien for Jotunheimen nasjonalpark som har formulert tiltak for infrastruktur, fasiliteter og skilting. Den skal gi bedre turistopplevelser, økt verdiskapning for lokalsamfunnet og ivaretakelse av naturverdie-
ne. Nasjonalparkbedriftene i Norge drives med bærekraft- og livsstilmål og tilbyr i stor grad guidede aktiviteter. Dette er et godt utgangspunkt, men det trengs også økt profesjonalisering i næringen gjennom sertifisering av bedrifter og utdanning av dyktige guider. Økt naturoppsyn og markedsføring av den særskilte nasjonalpark er også viktige tiltak. Nasjonalparkturisme skjer i skjæringspunktet reiseliv/naturforvaltning. Den opprinnelige, amerikanske nasjonalparkideen forener både hensynet til næringsutvikling, naturvern og naturopplevelser. Miljøforvaltningen verner om naturverdiene i nasjonalparkene og holder oppsyn med reiselivsaktiviteter. Samtidig er deres støtte til og samarbeid med reiselivsnæringen nødvendig for en bærekraftig nasjonalparkturisme. Vi kaN ikke Velge vern eller bruk. Vi registrerer stor interesse for å bruke nasjonalparkene i Norge. Forvaltningsmyndighetene bør gripe denne trenden og samarbeid med reiselivet for å nå felles mål. Økte ressurser til forvaltningen gir mulighet for en bærekraftig utvikling av og kontrollert vekst i nasjonalparkturismen – til glede og nytte for alle parter.