Debatt Delta i debatten, skriv til oss!
Send ditt innlegg til: debatt@nationen.no
Tekstlengder:
Innlegg kan også sendes per post til Nationen, postboks 9390 grønland, 0135 Oslo. merk konvolutten «debatt». Innlegg som sendes elektronisk blir prioritert.
Kronikk: maks 3500 tegn med mellomrom. Leserinnlegg: maks 2500 tegn med mellomrom
Kun bestilte kronikker honoreres. redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innsendt stoff og til å publisere det elektronisk.
NETT
KroniKK
Sagt på nationen.no Om Vedum
Vedum som ny leder er en forsikring mot nytenkning og følgelig forankring av SP som et +/- 5 prosent parti inntil de etterhvert synker under sperregrensen. Det er ikke meg imot. Jan Petter Glendrange
Om Nortura
Nasjonalpark: I går feiret vi verdens turismedag. Nasjonalparkene kan bli turismefyrtårn, skriver kronikkforfatterne.
FOTO: bErIT KEIlEN/NTb scANpIx
Turismefyrtårnene
I
ntet annet merkenavn klinger like godt som «nasjonalpark» i en turists ører. Dessverre hemmes nasjonalparkturismen i Norge av manglende styring. Det er høst i lufta og flere hundretusener drar ut i norsk natur for å oppleve jakt, fotturer og andre aktiviteter før vinteren setter inn. Nasjonalparkene er det beste et land kan by på av naturperler. Derfor oppsøker norske og utenlandske turister fastland-Norges 37 nasjonalparker i fjell, skog eller kyst. Denne pilegrimsvandringen til naturens katedraler skaper foruten føde for sjelen også penger i kistebunnen for reiselivsbedrifter og lokalsamfunn. Norge har omtrent 3000 naturba-
serte reiselivsbedrifter ifølge ny forskning vi har gjort. Dette er bedrifter som tilbyr guidede eller tilrettelagte aktiviteter i naturen. Fram til nå har vi manglet statistikk om denne delen av norsk reiseliv. Bedriftene er ofte små, drives i lag med annen næringsvirksomhet og prioriterer livsstilog bærekraftmålsettinger minst like høyt som inntjening. Likevel rapporterer halvparten om økt lønnsomhet siste tre år, og storparten av de naturbaserte reiselivsbedriftene er optimister med tanke på framtidig omsetning og lønnsomhet. Dette står i kontrast til mye av det tradisjonelle dis-
SamarbeID «Vi må slutte å snakke om reiselivet, og heller få naturforvaltere og reiselivsbedrifter rundt samme bord.» 18
triktsreiselivet som sliter. Rundt 40 prosent av de naturba-
serte reiselivsbedriftene driver i randsonen til eller inne i nasjonalparker. Guidede aktiviteter er hovedvirksomheten, og etablering har skjedd etter området fikk nasjonalparkstatus. Blant nasjonalparkbedriftene tror 83 prosent på økt lønnsomhet neste tre år. 2 av 3 nasjonalparkbedrifter bruker nasjonalparkstatusen aktivt i sin markedsføring, noe som gjenspeiler attraksjonskraften hos nasjonalparkene. Tidligere undersøkelser av utlendinger på ferie i Norge viser at 40 prosent besøkte en nasjonalpark. Mest besøkt var Hardangervidda, Jostedalsbreen og Jotunheimen. Besøkstall for parkene finnes imidlertid ikke. Det er uansett ingen grunn til å tro at presset mot norske nasjonalparker vil avta i årene som kommer. Til tross for at turisme har vært et
hovedmål i flere nasjonalparker internasjonalt, var kommersiell aktivitet forbudt i enkelte parker i Norge inntil 2003. Unntaket var turistforeningens tilstedeværelse. I 2003 sluttet Stortinget seg til Bondevik II-regjeringens «Fjelltekst» om økt næringsutvikling i verneområder. Forut for denne «Bergprekenen» hadde prosessen med opprettelse av nye nasjonalparker kjørt seg i vranglås på grunn av politiske motstand mot båndlegging av lokalsamfunnets arealer og ressurser. Den sure pillen ble sukret og ble nå ansett som en karamell som ville gi både vern og næringsutvikling. Følgen er at antallet nasjonalparker økte fra 20 i 2002 til 37 i dag. 10 år med oppfølging av fjellteksten har gitt flere politiske og
forvaltningsmessige mål, planer, verdiskapingsprosjekter og opprettelse av nasjonalparkkommuner og – landsbyer. I 2010 ble det innført en lokalforvaltningsmodell, som har gitt lokale politikere større innflytelse på forvaltning av deres verneområder. På nasjonalt nivå har budsjettet for forvaltning og skjøtsel av norske verneområder økt betraktelig de siste årene. Ifølge en fersk doktorgradsav-
handling fra Universitetet i Nordland har ikke Fjellteksten og påfølgende politiske målsetninger fått ønsket gjennomslag. Det har vært lite forandringer for næringsaktører ved verneområder, og det spørres om Fjellteksten først og fremst er et tomt løfte. Våre funn støtter delvis opp om dette siden en betydelig andel nasjonalparkbedrifter ikke vet om endringene har gitt bedre vilkår for dem. Hva slags rolle den nye nasjonalparkforvaltningen har er altså uklar for mange. Nasjonalparker gir ikke automa-
tisk reiselivsutvikling. Det trengs konkrete planer på enkeltparknivå med tiltak som støtter bærekraftig reiselivsutvikling. Det betyr en kartlegging av turister og reiselivstilbud i nasjonalparkene. Et steg i riktig retning er besøksstrategien for Jotunheimen nasjonalpark som har tiltak for infrastruktur, fasiliteter og skilting, noe som skal gi bedre turistopplevelser, økt verdiskapning for lokalsamfunnet og ivaretakelse av naturverdiene. Nasjonalparkbedriftene drives av bærekraftog livsstilmål og tilbyr i stor grad guidede aktiviteter – en perfekt match for Norges reiselivsstrategi. Imidlertid trenger næringen en profesjonalisering gjennom sertifisering av bedrifter og
Begynner det å bli lite småhakkarer som må vera med å betala på puljetillegga til storprodusentane`? Ikkje gløym at det er det dyraste kjøttet dei kjøper. Den tida som samirke er i nå er ein mellomstasjon. Kva vil dei gjera når småprodusentane er radert ut? Rekner dei med at dei store vil vera fornøygd med lågare utbetalingspris enn hjå konkurentane? Tore Egil Berge
utdanning av dyktige guider. På overordnet nivå behøves økt naturoppsyn, og markedsføring på enkeltparknivå. Nasjonalparkturisme foregår i
skjæringspunktet mellom reiseliv og naturforvaltning. Erfaringer fra utlandet viser at den opprinnelige amerikanske nasjonalparkideen om «enjoyment and benefit for the people» kan gi både næringsutvikling, naturvern og naturopplevelser. Miljøforvaltningen har ansvaret for å verne om naturverdiene i nasjonalparkene og holde oppsyn med reiselivsaktiviteter. Samtidig er deres støtte til og samarbeid med reiselivsnæringen nødvendig for økt verdiskaping med grunnlag i nasjonalparkene. Vi kan ikke velge vern eller bruk.
Nasjonalparkene opplever økt bruk. Vi må slutte å snakke om reiselivet, og heller få naturforvaltere og reiselivsbedrifter rundt samme bord. Økt ressursbruk gir mulighet til å realisere en kontrollert vekst i nasjonalparkturismen. Flere av de store konfliktene i norsk naturforvaltning dreier seg om vern kontra næringsutvikling, samt lokalsamfunnenes medvirkning. Turisme i nasjonalparker har alle disse aspektene i seg, og er slik en test hvordan den nye miljøvernministeren vil tilnærme seg naturforvaltningen. Med KrF tilbake i regjering blir det et nytt halleluja i fjellheimen? Stian Stensland Forsker, Universitetet for miljø- og biovitenskap. Johannes C. Apon master i naturbasert reiseliv, Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Smågris: Når Nortura rører på seg, våkner debattantene. FOTO: cOlOUrbOx
Sagt på Twitter No er det vel snart tid for å få slutt på dette sonderingssamfunnet. JOhANNEs mOrKEN @mOrKEN1
’Siv har forlatt Nydalen’. Kommer til å bli en slager på lik linje med Elvis has left the building. #valg2013 ThOmAs ENgEr @ENgErThOmAs
Høyre og FrP gir skattelette for å få fart på et næringsliv som suser i vei, har gode vilkår og kun mangler arbeidskraft. Logisk? svEIN sæTErbø @svEINThErEdOxx
Det byrja med kamelar. Så vart det struts, sebra og sjiraff. Og nå står den elefanten i rommet og ventar med tålmod. hElgE TOrvUNd @2rvUNd
NATIONEN · lørdAg 28. sEpTEmbEr 2013