Løkkas kaffehjerte slår fortsatt
sterkt
Kaffebaren Supreme Roastworks har holdt dørene åpne siden 2013. I en bydel full av kaffetilbud, har stedet klart å beholde både særpreg og faste kunder.
Bak disken står Leah Linde og lager cappuccino med stødig hånd. Hun jobber som barista hos Supreme Roastworks og mener det er flere grunner til at stedet fortsatt er populært etter mange år i bybildet.
– Vi brenner bønnene våre her i lokalet, så kundene kan se hele prosessen. Det er ikke mange steder i Oslo som gjør det sånn, sier hun. Kaffebaren ligger i Thorvald Meyers gate, et steinkast fra Olaf Ryes plass. Lokalet er lyst, med store vinduer ut mot gaten.
I løpet av dagen går det jevnt inn og ut med kunder – mange virker å kjenne både ansatte og hverandre.
– Vi har mange faste som kommer innom nesten hver dag. Jeg tror folk liker den nære kontakten og at vi tar kaffe på alvor, sier Linde.
Har fulgt stedet siden starten
Karen Endresen sitter ute i sola med en dobbel cappuccino. Hun har vært kunde her siden Supreme åpnet dørene i 2013.
– Jeg bodde rett over gata før, og selv om jeg har flyttet ut av byen nå, jobber jeg fortsatt i nærheten. Derfor er jeg fortsatt ofte innom, sier hun.
Hun beskriver atmosfæren som rolig og ekte.
– Det er den perfekte plassen for å se folk gå forbi, og jeg liker at det ikke er noe stress her. Det er kvalitet i alt de gjør, sier hun.
Endresen sier det betyr mye å kunne støtte små, lokale steder fremfor store kjeder.
– Det blir jo færre og færre av dem. Jeg synes det er viktig å holde liv i steder som dette.
Skrevet av Henrik Kvisvik
Bak disken er det kvalitet som gjelder – kopp for kopp. Foto: Henrik Kvisvik
Hjelper dyr som trenger det mest
– helt gratis
Lisaklinikken hjelper vanskeligstilte dyreeiere – og gir veterinærer et pusterom fra en presset bransje
Midt på Grünerløkka ligger Lisaklinikken, Norges eneste dyreklinikk som tilbyr gratis veterinærhjelp. Klinikken er etablert av Dyrebeskyttelsen Norge, og åpnet i 2023. Hit kommer folk fra hele landet for å få hjelp til dyrene sine, uavhengig om de bor i Oslo.
– Det er flere som reiser langt for å få hjelp, ved å for eksempel sitte på med noen gratis inn til Oslo. Det sier mye om hvor viktig dette tilbudet er, sier veterinær Martine Johanne Jonassen.
Hun er én av fire ansatte ved klinikken, sammen med en dyrepleier, en assistent og en annen veterinær. I tillegg er det flere frivillige som bidrar uten å få betalt.
Hjelper dem som trenger det mest
Lisaklinikken tilbyr veterinærhjelp til dyreeiere med vanskelig økonomi. De som søker hjelp, må vanligvis dokumentere sin økonomiske situasjon og bestille time via e-post. Klinikken bygger på et tillitsbasert system mellom ansatte og kunder – noe som har fungert svært godt så langt.
– Vi ønsker å hjelpe uten at økonomien skal stå i veien. Mange synes det er vanskelig å be om hjelp, og derfor er det viktig for oss å møte alle med respekt. Det at noen har dårlig råd betyr ikke at de ikke er glade i dyrene sine, sier Jonassen.
Hun forteller at behovet for tilbudet er stort.Jonassen hadde opprinnelig et vikariat frem til 1. april, men på grunn av den økende etterspørselen er stillingen blitt forlenget. Klinikken har ingen inntekter og er fullstendig avhengig av donasjoner. Alt fra fôr til medisiner doneres av privatpersoner, butikker og andre støttespillere.
– Vi forsøker å forventningsstyre kundene våre. Det betyr at dersom dyret har kroniske helseutfordringer eller sykdommer som krever langvarig oppfølging, må eieren ha mulighet til å fortsette behandlingen hos sin faste veterinærklinikk etter at vi har gitt innledende hjelp, forklarer hun.
Skrevet av Frida Solberg
En pasient på fire bein gjøres klar for å bli tatt blodprøve av. Foto: Frida Solberg
På lisaklinikken får dyr hjelp til alt fra blodprøver til å trekke tenner. Foto: Frida Solberg
Ønsker klinikker flere steder
Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge, forteller at selv om givergleden er stor, går klinikken i minus.
– Det er vedtatt av landsmøtet at det skal videreføres som et permanent prosjekt. Men vi er nødt til å få flere donasjoner til formålet, for det er ikke gratis å drive gratis dyreklinikk, sier hun.
Roaldset forklarer at Lisaklinikken får inn mye fra bransjen, men at lønninger og husleie er vanskelig å betale med donasjoner. Klinikken skal først og fremst hjelpe dyr som har det aller verst.
– Det er en jevn strøm med personer som ikke har råd som kontakter oss, men det er viktig å understreke at Lisaklinikken ikke har som formål å hjelpe alle. Du må ta vare på ditt eget dyr – vi hjelper en gang, men så forventer vi at du for eksempel tegner forsikring eller sparer opp for videre behandling, sier hun.
Det er et stort ønske om å åpne flere klinikker, men på grunn av utgifter og lite inntekter er det vanskelig. Likevel har Dyrebeskyttelsen Norge planer om å starte en Lisaklinikk på hjul, en buss som kan kjøre rundt og gjøre enkle behandlinger.
– Vi har fått penger til oppstart for Lisaklinikk på hjul, men vi har ikke satt i gang en prosjektgruppe enda. Vi håper å få det til i løpet av året, forteller Roaldset.
Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær for Dyrebeskyttelsen Norge Foto: Marcel Leliënhof
Martine Johanne Jonassen (t.v.) viser omsorg og kjærlighet til dyrene hver dag.
Foto: Frida Solberg
Her handler det bare om dyrene – ikke om penger
Jonassen mener det ikke bare er dyreeierne som har behov for et tilbud som dette. Også veterinærer kjenner på et press i det vanlige arbeidslivet.
Veterinæryrket er blant yrkene med høyest psykisk belastning. I følge den norske NORVETstudien ved Universitetet i Oslo har nesten 30 prosent av veterinærer hatt tanker om at livet ikke er verdt å leve. Selvmordsraten er omtrent dobbelt så høy som i resten av befolkningen.
– Det er et stort press innenfor veterinæryrket. Her hos Lisaklinikken er det ikke forventing om å ta betaling, vi er her kun for å hjelpe å redde dyr. Det gjør at vi blir møtt med større takknemlighet og glede av kundene, sier hun.
Jonassen forteller at alle som jobber på klinikken kjenner på gleden av å jobbe med dyr isteden for presset. Hun forteller også om et fantastisk arbeidsmiljø, hvor alle hjelper alle.
– Jeg kjenner på så mye takknemlighet. Det er veldig givende å hjelpe dem som trenger det, i tillegg har jeg verdens beste kollegaer, avslutter Jonassen.
Tidlig skjenk på 17. mai: – Noen
trenger et sted å være
Skrevet av Jacob Randen
Flere utesteder på Grünerløkka åpner tidligere enn vanlig på nasjonaldagen. Grünerhaven serverer utepils fra klokken 11 og håper på sol, smil og feststemning. Men er det egentlig nødvendig å starte ølserveringen allerede klokken åtte om morgenen?
På Grünerhaven midt på Løkka er det fullt fokus på å gjøre klart til årets store folkefest.
Vanligvis åpner de dørene klokka 12, men på 17. mai åpner de allerede klokka 11. Daniel Hansen jobber på Grünerhaven, og gleder seg til å jobbe på 17. mai.
– Vi starter en time tidligere enn vanlig, og forventer godt vær og mye folk. Det kommer både barnefamilier og vennegjenger, sier Daniel, som står i baren på Grünerhaven.
Med langbord, utendørsservering og folk i finstasen, er håpet at både lokale og besøkende vil finne veien innom i løpet av dagen.
Blanding av folk – og følelser
Selv om mange ser fram til å kunne starte feiringen ute i sola, er det også en viss skepsis til at det tillates skjenking allerede fra klokka åtte om morgenen.
– Det er både fordeler og ulemper med det, sier Hansen. Han peker på at mange i Oslo – og særlig på Løkka – bor i små leiligheter uten plass til å samle venner og familie. Da kan det være fint å kunne møtes ute på et offentlig sted.
– Samtidig kan man jo stille spørsmål ved om det er nødvendig å kunne kjøpe alkohol så tidlig. Det viktigste er at folk har et sted å være, og at de trives sammen.
17. mai på Løkka: En urban folkefest
Grünerløkka er kjent for å ha sin egen vri på nasjonaldagen. I stedet for barnetog og sekkeløp, er det mer vanlig å se mimosa-frokoster, flagg i hånda og levende musikk fra gatehjørner og bakgårder.
– Det er en spesiell stemning her. Folk pynter seg, men det er også veldig avslappet. Vi gjør vårt beste for å bidra til den gode stemningen – og håper alle får en fin dag uansett hvordan de velger å feire, sier Daniel.
– Litt teit at det blir en så stor sak av det På Alexander Kiellands plass bor Jenny Brun, som skal feire nasjonaldagen sammen med venninnegjengen.
– Vi starter med 17. mai-frokost, og så skal vi ut og spise middag sammen litt senere på dagen, forteller hun.
Hun har et ambivalent forhold til at enkelte utesteder åpner for skjenking allerede fra klokka åtte.
– Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor det er nødvendig, men samtidig synes jeg det er litt teit at det blir en så stor sak av det. Jeg er ganske likegyldig, egentlig, fortsetter hun.
Jenny mener at så lenge flertallet er komfortable med tidlig skjenking, så får det bare være.
– Utestedene tjener sikkert godt på det, og hvis folk liker det, så er ikke jeg den som skal klage.
Jenny i solsteken med festdrakten på.
Foto: Jakob Strand Randen
trekkes inn i kriminelle miljøer via sosiale medier og vennekrets , ofte uten å konsekvensene. AI-generert bilde.
Ifølge Rommetveit bruker disse miljøene steder der det er mye folk, og hasj og ecstasy nevnes som vanlige rusmidler. Unge blir gjerne brukt som løpegutter, mens de som bak ofte holder seg i bakgrunnen.
Skoleområdet brukt til dealing
om mye av dealingen foregår sosiale medier, forteller rektor Petter Braathen at skoleområdet ved Sinsen skole i perioder også har blitt brukt som en fysisk arena for narkotikadealing.
har hatt episoder der parkeringsplassen utenfor skolen har blitt brukt dealing, særlig utenom skoletid, sier
var etter observasjoner fra både ansatte og nærmiljøet at skolen valgte sette opp overvåkingskameraer på utsiden av bygget.
Det var et konkret tiltak vi måtte gjøre øke tryggheten, både for elever og ansatte.
Hadia Mirza (18) leder arbeidet med ungdommens bystyresak om å forebygge ungdomskriminalitet i Oslo.
Foto: Anja Natacha Sandvik
Han forteller videre at kameraene har vært til stor hjelp for både bydelen og politiet, men det er skolen selv som har dekket de økonomiske kostnadene. Nå planlegges det å sette opp flere.
– Vaktmesteren vår går en runde hver morgen for å sjekke skoleområdet for sprøyter og annet brukerutstyr. Det er dessverre blitt en fast rutine. Det er ikke noe særlig for barna å komme til, sier Braathen.
Han legger til at han ikke vet om skoler i andre bydeler, som på vestkanten, har samme utfordringer, men på Sinsen skole er det en nødvendig del av hverdagen.
Vil bli tatt på alvor av politikerne
Hadia Mirza (18) fra Mortensrud leder arbeidet med ungdommens bystyresak om å forebygge ungdomskriminalitet i Oslo. Hun representerer ungdom fra hele byen, og håper bystyret nå vil ta problemet med rekruttering av unge mer på alvor.
12. mai inviterte Sentral Ungdomsråd Bydel Grünerløkka til et møte om forebygging av ungdomskriminalitet. Ingen representanter fra bydelen møtte opp.
Oslonytt har forsøkt å komme i kontakt med bydel Grünerløkka, uten hell.
Mirza forteller at mange unge ønsker å bli lyttet til, og håper at politikerne tar forslagene deres mer på alvor. Hun opplever at flere ungdommer selv er bekymret for utviklingen i bydelen.
– Målet er at ungdommer blir tatt mer på alvor når de snakker om saker som angår dem. Det handler om å bli invitert inn, så man kan gi innspill direkte.
Mirza bekrefter at unge blir rekruttert inn i slike miljøer, og at de som havner der ofte utilsiktet, kan ha vanskelig for å be om hjelp.
– Noen faller ut allerede i barneskolen, noen i ungdomsskolen og noen på videregående. Det kommer veldig an på miljøet man har rundt seg, sier hun.
Marie Jacobsen oppfordrer flere menn til å delta. Foto: Privat
24. og 25. mai fylles Kubaparken med 6000 kortreiste og langreiste besøkende. Foto: Margaux Hequet @voilamargaux
Plantebasert mat, duebesøk og dans
Oslo Vegetarfestival er tilbake i Kubaparken 24. og 25. mai - og arrangør Heidi Røneid lover to dager fylt med smaksprøver, bærekraft og kjente gjester.
– Målet er å vise hvor mye fantastisk plantebasert mat som finnes, og inspirere flere til å spise litt mer grønnsaker, frukt, bønner, linser og annen plantebasert mat.
Fra å være et innendørs arrangement på et lite konferansested, har festivalen blitt en stor utendørs festival i hjertet av byen. I år er det rundt 80 boder, og det forventes 5-6000 forskjellig besøkende. Røneid forteller at det også kommer mange som ikke er vegetarianere.
– Det kommer veldig mange som ikke er veggiser, men som er nysgjerrige på å spise litt mer plantebasert mat og som vil bli inspirert. I år blir det for eksempel gratis smaksprøver på helt nye burgere, hummus og mye annet godt.
Årets program inneholder blant annet et besøk av matinfluenceren Gaz Oakley, som har flere millioner følgere. Han skal både lage en av sine favorittretter og gi tips om hvordan man kan vokse i sosiale medier.
– Vi starter også festivalen med morgen-rave hos Cengiz som kommer for å danse, det kommer til å bli fantastisk!
Tamdue og ansiktsmaling
Blant utstillerne er Fugle Advokatene, som stiller med stand for femte gang. Agnieszka Pysz forteller at målet er å ha en stand som både appellerer til støttespillere og folk som aldri har hørt om dem før.
– Vi vil gjerne spre kunnskap om og kjærlighet overfor byens flaksende innbyggere.
Jo mer man vet om fugler, jo mer begeistret blir man for dem, og jo mer selvsagt blir det å se på dem som individer med sine egne unike livshistorier.
Heidi mat øker Foto:
Agnieszka Pysz forteller at byfugler ofte lever et tøft liv. Foto: Privat
AHO inngår avtale med Kongsberg
Like før påske annonserte Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo en ny samarbeidsavtale med Kongsberg Gruppen. – Samarbeid med krigsprofitører, mener flere studenter.
Kongsberg Maritime, en del av Kongsberg Gruppen, skal samarbeide med forsknings senteret Ocean Industries Concept Lab ved AHO om design av mer brukervennlig avansert teknologi.
Det er flere av studentene kritiske til. De viser til Kongsberg Gruppens del i produksjonskjeden av våpen som ender opp i Israel.
Kongsberg Gruppen produserer skrogdeler til F-35-jagerfly. Disse delene selges til USA, som igjen selger videre til Israel.
Et helhetlig konsern
Astri Sunde Bynhildsrud studerer arkitektur ved AHO. Hun stiller seg kritisk til den nye samarbeidsavtalen gitt krigen i Gaza.
– Det handler om hvilke signaler skolen sender ut. Selv om samarbeidet kun gjelder en sivil del av Kongsberg Gruppen, bidrar en slik avtale til å legitimere hele selskapet, sier hun.
Designstudent Andrea Solskjær Cederkvist stemmer i. Hun savner at skolen ikke tar et tydeligere standpunkt.
Kritisk: Arkitekturstudent Astri Sunde Brynhildsrud har lite til overs for selskapet skolen hennes nå skal samarbeide med.
Foto: Rebekka Teale
Skrevet av Rebekka Teale
– Skolen mener kanskje at man ikke medvirker til krigen gjennom denne avtalen, fordi avtalen ikke gjelder den delen av Kongsberg Gruppen som er involvert i våpenproduksjon. Men det å ikke aktivt stå imot slike selskaper blir i praksis å støtte oppunder krigføringen. Å la være å ta et standpunkt er et standpunkt i seg selv.
De to er begge aktive i Studenter for Palestina ved AHO. Studentforeningen har gått i gang med en informasjonskampanje om den nye avtalen for å nå ut til andre studenter på skolen. De har også vært i møte med skolen, og forteller at dialogen med ledelsen er god, men at det er uenighet om hva en slik avtale faktisk betyr. For Sunde Brynhildsrud og Solskjær Cederkvist strekker det seg lengre enn kun den sivile, maritime delen som avtalen konkret gjelder.
– Vi mener Kongsberg Gruppen må ses på som et helhetlig konsern som må tas avstand fra, sier Sunde Brynhildsrud.
Viktige samfunsoppdrag
Ocean Industries Concept Lab ved AHO har utviklet et åpent designsystem for den maritime bransjen. Instituttleder for design, Steinar Westhrin Killi forteller at Kongsberg Gruppen har valgt å støtte åpen innovasjon, heller enn å holde prosessene lukket, og det er på bakgrunn av dette de nå har inngått samarbeid med AHO.
Andrea Solskjær Cederkvist og Astri Sunde Brynhildsrud er blant flere engasjerte studenter som krever at skolen trekker seg fra avtalen. Foto: Rebekka Teale
Gruppen – møter studentprotester
Skolen anser avtalen som en viktig del av samfunnsoppdraget sitt, ifølge Westhrin Killi.
Astri Sunde Brynhildsrud er ikke overbevist.
– Her er det to samfunns oppgaver som går litt imot hverandre. Skolen mener kanskje at kunnskapsdeling skal veie tyngst i dette tilfellet, mens vi mener de har et ansvar om å ta fullstendig avstand fra Kongsberg Gruppen, sier hun.
Tobias Engholm går arkitekturlinjen, og har fått med seg den nye avtalen. Han gir uttrykk for mye av det samme som gjengen i Studenter for Palestina.
– Jeg har ikke fått satt meg så mye inn i hva avtalen innebærer. Men på generelt grunnlag stiller jeg meg kritisk til at vi inngår samarbeid med Kongsberg Gruppen.
Heller ikke han synes det er en god nok unnskyldning at samarbeidet kun omfatter en sivil del av Kongsberg Gruppen.
– Jeg er uenig i at vi i det hele tatt skal gi rom til denne organisasjonen, fastslår Engholm.
Studenter for Palestina planlegger demonstrasjon 14. mai på skolen. De ønsker å gjøre seg hørt av ledelsen, samtidig som de håper en slik markering vil aktivisere flere studenter.
– Vi vil starte en dialog blant studentene. Alle vet jo at krigen skjer, men hvis ikke man snakker med hverandre om det, er det vanskelig å holde engasjementet oppe, sier Andrea Solskjær Cederkvist.
Andrea Solskjær Cederkvist og Astri Sunde Brynhildsrud er blant flere engasjerte studenter som krever at skolen trekker seg fra avtalen. Foto: Rebekka Teale Også med i Studenter for Palestina er arkitekturstudent Daniella Boeteema. Hun forteller at det har vært vanskelig å engasjere medelever når det kommer til for eksempel Palestinasaken. Mange kvier seg for å ta et standpunkt i politiske saker. Hun peker på en mulig årsak:
– Jeg ønsker at lærere snakker mer om dette. Få slike diskusjoner inn som del av faget. Samarbeidsavtalen med Kongsberg er ikke et unikt dilemma, vi kommer til å stå ovenfor vanskelige valg i fremtiden, ute i arbeidslivet. Da er det dumt at vi ikke får erfaring gjennom studietiden i hvordan håndtere slike situasjoner.
Moralsk dilemma
Avtalen med Kongsberg Gruppen setter elevene i en posisjon der de må ta et etisk valg, mener Astri Sunde Brynhildsrud.
– Det er veldig synd. Man legger ansvaret på elevene om å ta en moralsk vurdering om å droppe for eksempel et kurs og potensielt gå glipp av noe som utgjør en viktig del av hele læringsutbyttet.
Hun forteller at avtalen oppleves som en beslutning tatt over hodet på dem. Hun stiller spørsmål om prosessen bak og om ikke studentene kunne blitt involvert før avtalen ble inngått.
Ifølge instituttleder Steinar Westhrin Killi vil ikke studenter være forpliktet til å jobbe med Kongsberg Gruppen. Og selv om skolen ikke har planer om å trekke seg fra avtalen, er han positiv til engasjementet blant studentene rundt etiske problemstillinger som denne.
– I denne saken har vi endt opp med forskjellig konklusjon, men det er en god påminnelse om å løfte opp forskjellige typer samarbeid i fremtiden, til felles diskusjon og overveielse, sier han.
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har inngått samarbeidsavtale med Kongsberg Gruppen.
Dårlig unnskyldning: Student Tobias Engholm kjøper ikke skolens forklaring. – Jeg er fortsatt uenig. Foto: Rebekka Teale
Foto: Rebekka Teale
Ny skuffelse for Grüner –tapte kampen i slutt minuttene
(Grüner-Christiania BK 1-2). Grüner så lenge ut til å sikre poeng mot Christiania BK, men to sene baklengsmål sørget for nok en tung kveld for de lilla-kledde.
Rødt kort, to scoringer i sluttminuttene og høyt tenningsnivå preget tirsdagens oppgjør på Nordre Åsen.
Grüner hadde ledelsen store deler av kampen, men Christiania BK snudde det hele i sluttfasen. Et selvmål fra Christiania-spiller Imad Essaouiqui ga håp om at Grüner endelig skulle sikre poeng, men gjestene hadde andre planer.
Utligningen kom i det 82. minutt, og bare fire minutter senere satt vinnermålet: 1–2. Nok et hjerteknus i 4. divisjon for Grüner, som nå ligger på 7. plass med seks poeng etter fem kamper.
– Alltid kjipt å tape fotballkamper
Til tross for nok et surt tap for de lilla-kledde, var det et lyspunkt å ta med seg videre: Grüner-kaptein Mikkel Brandsnes var tilbake på banen – med kapteinsbåndet rundt armen.
– Det er alltid kjipt å tape fotballkamper, sånn skal det være. Men jeg synes vi legger ned en heltemodig innsats uansett. Christiania har sikkert ballen 80 prosent av tiden, sier Brandsnes.
– Det er ekstra surt at målene kommer helt på tampen.
I hans fravær har Tobias Løken Asbjørnsen båret kapteinsbåndet for Grüner. Nå er Brandsnes tilbake i kapteinsrollen.
– I dag tar Mikkel tilbake båndet. Han har ikke vært tilgjengelig tidligere, så det er veldig godt å ha ham med igjen, sier Grüner-trener Danilo Henriquez.
JUBELSCENER: Christiania BK benken og spillerne ute på banen tok helt av da 1-2 scoringen var et faktum. Foto: Herman Kristoffersen Børresen
Skrevet av Herman Kristoffersen Børresen
TAP: Det ble nok et 1-2 tap for gutta fra Løkka, da Christiania BK banket inn ballen i mål, fire minutter før kampslutt. Foto: Danilo Henriquez
Ildsjel på Løkka: Johan samler folket
Grüner IL
Walthers Arme, supporterklubben til Grüner IL, har vokst frem fra hjertet av Grünerløkka og blitt en viktig del leder Johan Koudahl Nerland i spissen, er målet å samle både gamle og nye løkkaboere bak laget – og skape liv Dælenenga eller midlertidig på Nordre Åsen.
Når Johan Koudahl Nerland var ung slo han igjennom på B-laget til Grüner IL.
– Jeg dribla meg forbi motstanderlaget, skøyt og bomma hardt. Jeg traff idrettshallen bak banen. Så hører jeg ti, kanskje femten karer som synger navnet mitt. Jeg hadde aldri hørt noen synge navnet mitt, sier Nerland.
I dag er han leder av Walthers Arme, supporterklubben til Grüner IL. Supporterklubben består mest av lokale gutter fra Grünerløkka, som er født og oppvokst der. De spiller normalt sett kampene sine på Dælenenga, men banen er akkurat nå under renovering. Nå spiller Grüner hjemmekampene sine på Nordre Åsen. Hjemmebanen til Skeid.
Nerland har vokst på Grünerløkka, og forklarer at han har en enrom tilhørighet til klubben. Tidligere har han vært både spiller og trener i Grüner.
– Grüner har alltid vært en klubb med lite ressurser, men nå begynner ting å skje. Det er en større satsning. Det har alltid vært en billig klubb og spille for. Vi har alltid vært en veldig inkluderende klubb, hvor alle kan komme og spille.
Nerland hyller også trenere Danilo Henriquez og Pål Winsents for utviklingen i klubben. De er to populære figurer blant supportere.
Ønsker fulle tribuner Felleskapet i Grüner er en viktig ting, men det ønskes mer støtte.
– Når folk tenker de ikke på Grüner Løkka». Folk tenker bruktbutikkene. noen blokker, ved også at de som kommer på kamp. underholdning, se på. Du trenger kom å se, sier Nerland.
Nerland forteller flere steder, enn
– Det er gode eksempler klubber i Norge. Rosenborg og Brann, hadde hatt godt ta initiativ.
Palestina-butikken på Løkka: Mer enn en butikk
Midt i hjertet av Grünerløkka ligger en butikk som mange ser på som mer enn bare et sted å handle. Palestina-butikken lingspunkt for både kultur og engasjement. Men hva betyr den egentlig for lokalsamfunnet?
Butikkens historie og betydning
Palestinabutikken på Grünerløkka ble startet med et mål om mer enn bare å selge varer – den skulle være en stemme for solidaritet og kulturformidling. Bak butikken står Marte, en engasjert ildsjel som har viet mange år til å fremme palestinsk kultur og støtte det palestinske folket.
– Dette er ikke bare en butikk. Det er et sted for synlighet, for verdighet, og for å minne folk på at Palestina finnes – også midt i Oslo, sier butikksjef Marte Kirkevold.
I hyllene finner man alt fra håndlagde såper og keramikk til kaffekanner og palestinaskjerf, og mange av produktene er direkte importert fra Vestbredden og Gaza. Gjennom å tilby disse varene ønsker butikken å bidra til å støtte palestinske produsenter og samtidig gi kundene noe ekte og meningsfylt.
– Hver eneste gjenstand har en historie. Det handler ikke bare om handel, men om å gi folk en kobling til noe større, sier Marte.
Kundenes perspektiv
For mange som besøker Palestina butikken på Grünerløkka, handler det om mer enn bare å kjøpe varer. Det handler om identitet, tilhørighet og solidaritet.
Kale Barzinji (22) har vært innom butikken jevnlig de siste to årene og beskriver stedet som et lite pusterom i hverdagen.
– Hver gang jeg går inn her, føler jeg meg hjemme. Det er som å gå inn i et lite stykke av Midtøsten midt i Oslo, sier Kale, som selv har røtter fra Kurdistan.
Hun forteller at hun først oppdaget butikken gjennom venner, men at den raskt ble et fast stopp når hun er på Løkka. For henne handler besøket like mye om atmosfæren og samtalene, som om selve produktene.
– Det er så mye varme møtt med respekt og det føles trygt å kunne som betyr noe. Jeg har inne som jeg aldri glemmer,
Kale peker også på at viktig stemme til en sak glemt.
– Jeg synes det er så fint sted som dette i byen bare en butikk, det er mening. Når jeg kjøper jeg at det faktisk støtter det – ikke store selskaper, mennesker, sier hun.
For Kale og mange andre butikken blitt mer enn handle – det er blitt et tilhørighet, engasjement
Rania Iraki butikken
er et viktig palestinsk
Foto: Jasmina
En sommer på Løkka: Litt av det som
Ikke alle forlater Oslo i sommer. Flere steder i bydelen tilbyr aktiviteter for både de som blir og besøker, og det finnes noe for de fleste. Hvert år i lang tid arrangeres også Oslo Pride som tiltrekker seg enorme mengder, med mange forskjellige eventer, også på Grünerløkka. Om du er i Oslo i sommer så byen alltid parat med noe du kan finne på.
BILDEKOMMENTAR: Går du tur langs elven fanger fargerike Syng fort oppmerksomheten
Pride-stemning hele uken på Syng
Leon Moy, barsjef på Syng Grünerløkka, forteller at de forbereder seg til nok en spennende sommersesong.
– Vi har ikke offisielt publisert noe enda, men hele pride-uken blir pride tema. Alt fra musikk og dragshows til en egen drink, sier han.
Syng Grünerløkka er den første av nå fire barer med samme navn rundt om i landet. Tre av de finner sted i Oslo.
Baren ligger langs Akerselva på Nedre Grünerløkka, og er et lite pusterom fra en travel by, omringet av grønne sletter og den rolige elven rett utenfor lokalene, med en stor uteservering.
– Dette er den beste ute serveringen i Oslo i min mening, og den skeiveste ikke-homo baren som finnes
Baren planlegger filmvisninger gjennom hele sommeren med mye moro inkludert.
– Vi må gi folk som ikke skal ut av Oslo i sommer noe å gjøre, så da kan de komme hit og se på film.
I fjor hadde vi film en gang i måneden og haugevis av folk kom. I år blir det film hver onsdag.
Blant annet står et par kult klassikere på ønskelisten for sommerprogrammet.
– To av filmene i sommer er Rocky Horror Picture Show, og kanskje Priscilla: Queen of the Desert, men vi får se om vi får rettighetene til å vise den.
De oppfordrer gjestene til å komme i kostymer fra filmene og gjerne med props om de vil delta i en form for «immersive screening», som kultklassikeren
Rocky Horror Picture Show er kjent for.
UKENS LØKKA-KRYSSORD
4 E
5
6 A L K
Vanrett
2- Populært grøntområde hvor folk samles om sommeren
4- Gate kjent for kaféer, barer og små butikker
6- Elv som renner gjennom bydelen
Loddrett:
3- Trikkens endestopp mot øst
1- Tidligere fabrikk, nå kultursenter ved elva
5- Tidligere arbeiderstrøk, nå hipsterområde