Jærbuen nr 9-2005 by Tom Gaudland

Bokormer

Fredspris

Frivillig innsats

Du har sett dem smyge mellom bokhyllene, men hva gjør egentlig en bibliotekar, og hvorfor må de har så lang utdanning?

Tore Nærland har blitt foreslått for Nobel fredspris. Selv synes han at han fortjener den like bra som mange andre.

De frivillige er ryggraden i organisasjons- og kulturlivet. Jæren og Sandnes kaninalslag er en av organisasjonene som får støtte av kommunen. Ikke mye, men litt.

Side 18 og 19

Side 10 og 11

Side 2

KONTORLOKALER Kontorlokaler sentralt på Forus (Sandnes/Stavanger) til leie. Ulike størrelser, passer for alle firma. Leie fra kr 600 pr. kvm. inkludert strøm og vakthold. Tilgang til konferanserom og kantine. Ring tlf. 952 14 337 for mer informasjon.

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå

Nr 9 - NOVEMBER 2005

Likere hverandre Kulturforskjellene mellom by og land blir mindre, selv om vi gjerne beholder våre fordommer om ”byasane”. Faktum er at Jærbuen bare blir mer og mer urban. side 14 og 15

FOLK & FE

Sterke gutter På Vigrestad har de tradisjon for å fø frem sterke menn. Nå legges grunnlaget i tidlig alder.Vektløftergruppen har fått stadig flere

Fylkeskvinnen Tora Aasland er fylkesmann. Hun synes jobben er meningsfylt, og vil ikke gi seg før hu blir 70.

unge gutter. Beskjeden er klar. Det er viktig å være sterk. Side 22 og 23

Side 16 og 17

DISTRIKTETS STØRSTE HOBBYBUTIKK... ...ønsker deg velkommen til julehandel! Trenger du hjelp, ta kontakt med oss for en “drøs” om:

Arbeidsrett Skatterett Arv - og dødsboskifte Bygg - og entrepriserett Fast eiendom - mangler Familierett Konraktsrett Offentlig forvaltning Landbruksjuss Selskapsrett

24 timers vakttelefon: 992 61 950 Øksnevad Næringspark Tlf. 51 78 94 60 www.advokatvestrheim.no

Tenker du på teknisk hobby, skal du ikke besøke oss. Tenker du på alt annet, bør du absolutt se vårt utvalg og våre priser! Av vareutvalget nevnes: Kjempe utvalg av perler og utstyr til smykker Kjempe utvalg innen materiell til kort (stempel, stempelputer, kartong, papir etc.) Godt utvalg av kunstnermateriell (kjempe utvalg av lerret/ maleplater) Julepynt/ materiell til å lage egen julepynt Lys,servietter, partyprodukter Dekorasjonsmatriell Kakeformer/ kakepynt Godt utvalg av plast- modellbyggesett

Massevis av julepresangidèer i en stappfull butikk! Tlf. 51 58 50 91 - Faks 51 58 74 37 Langflåtveien 33, 4017 Stavanger (vis-a-vis OBS, Mariero) Åpent: mand-fred. 10-19. Lørd. 10-15

Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp,Time og Hå kommune. Distribueres gratis til husstander og bedrifter i et opplag på 16.500 eksemplarer. Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES. Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 41 www.jaerbuen.no I redaksjonen: Tom Gaudland, Sjur O. Anda, Cecilie Dybdahl, Nina K. Opsahl, Heidi Elin Nupen og Tor Gunnar Tollaksen. Tipstelefon: 51 96 12 43. E-post: tips@regionaviser.no Grafisk design: Ellen Harbo Le Poole Annonseansvarlig: Vigdis Leversen (932 20 989) vl@regionaviser.no Norunn Kalvatn (975 95 499) nk@regionaviser.no Frank Robert Jacobsen (952 14 337) frj@regionaviser.no Neste utgave av avisen kommer 8. desember 2005.

Styrk det frivillige arbeidet 440 000 kroner er det Time Kommune gir i direkte støtte til sine lag og foreninger. Med tanke på det kommunen får tilbake, i form av barn- og ungdomsarbeid, er denne summen latterlig liten. Vi tør ikke tenke på kostnaden vi hadde hatt dersom ungdommene ikke hadde noe fornuftig å ta seg til på fritiden. Nå mener vi ikke at organisasjonslivet skal få alt servert på sølvfat, og at ressursene skal være ubegrensede, men sett i lys av andre satsingsområder, hvor millionene sitter løst, er 440 000 kroner latterlig lite. Lag og foreninger er utrolig flinke til å få inn penger, og snu på hvert øre. Dette sliter.Vi tror det hadde vært lettere å få med flere voksne i organisasjonene, dersom det hadde vært en bedre økonomisk situasjon. Slik det er i dag, får du som foreldre plutselig en masse plikter, til kakebaking, utloddinger med mer, så snart poden går inn i et lag.

Mellom permer o g hyller For å kunne kalle deg bibliotekar må du ha en TEKST/FOTO: treårig Sjur O. Anda høyskoleutdannelse. Er det virkelig nødvendig? Jærbuen gjorde et dypdykk i den litterære jungelen, og traff folk som var stolte av sitt yrke. Det er nesten litt feststemning på Time bibliotek. I disse dager legges forslaget til nytt bibliotek frem. Både biblioteksjefen og de ansatte har store forhåpninger om å kunne gi brynefolk et bedre tilbud. Det som er i dag er ikke mye å skryte av, det er de fleste enige om. Selv om lokalene ikke er de beste, er det engasjerte folk vi treffer bak skanken på biblioteket. - Det kjekkeste er å kunne formidle. Når det er mye unger her, er det gøy, sier Oddny Torvanger Heggen. Hun jobber som barnebibliotekar, og har særlig ansvar for barneavdelingen. I dag har det vært besøk fra en skole, og bøkene ligger litt utover.Torvanger Heggen har ikke fått tid til å rydde ennå. Rydding og å holde orden er en viktig del av hverdagen. En bok som havner på feil plass, er ikke lett å finne. Daglig sorteres det i hyllene.

Hvor mye barn og unge bruker biblioteket varierer. I disse tider er det mange skoler som har leseprosjekt, og det er glissent i hyllene på barneavdelingen. I det hele merkes det godt på utlånet når skolene har ulike prosjekter. Da skal fort 10 til 20 elever ha tak på samme bok. Torvanger Heggen har jobbet som bibliotekar siden 1987. Tilhørigheten til den litterære institusjonen har hun derimot hatt lenger. - Jeg har gått mye på Stavanger bibliotek, og hatt mange gode stunder der, sier Torvanger Heggen. Som biblioteksansatt er det viktig å holde seg oppdatert, og det blir fort mellom syv og ti bøker i uken for bibliotekaren. Dessverre mest barnebøker, men litt voksenlitteratur får hun også tid til. Ettersom hun har et særlig formidlingsansvar er hun av de heldige som får lese litt på jobb. Ellers må leselysten få sitt utløp i fritiden. - Får du mye bruk for utdanningen din i dag? - Ikke kjempemye, men det er ganske mye katalogisering og formidling, sier Torvanger Heggen. Høyskole Å bli bibliotekar er ikke gjort i en håndvending.Tre år på høyskole må til. Det er en helt spesiell utdanning, med vekt på systematisering og gjenfinning av kunnskap. - En dyktig bibliotekar skal kunne hjelpe folk å finne frem til den inforasjonen de trenger. Samtidig blir det en større del formidling. Både av informasjon, kunnskap og kultur, sier Jorunn Jaatten Sel, biblioteksjef i Time kommune. Med over 57 000 bøker i samlingen sier det seg selv at det gjelder å vite hvordan man

Rullesteinstrand på Jæren Foto: Tone Aarsland Øgreid

finner frem. Nå har jobben blitt lettere med oversikt og søkemuligheter på data, men dette har gitt nye utfordringer. - Vi har veldig mye fjernlån, det vil si lån fra andre bibliotek. Det er egentlig ganske genialt. Bibliotekene kan låne bøker av hverandre, så som lånekunde kan du få tak i det du trenger, enten det finnes på Hamar eller i Hammerfest, sier Jaattten Sel. Internett gjør det til og med mulig å søke på bokbaser utenlands. Dette viser også igjen i statistikken. I fjor lånte de ut 2270 bøker fra fjernlån i Time. Magasin Vi går ned i kjelleren. Her ligger magasinet. Fullt av bøker som ikke er så ettertraktede. Det er lokalsamlinger, tidsskrifter og bøker fra to filialer som har blitt nedlagt. Det lukter gamle bøker, og her er ordenen ikke like god som oppe i andre etasje. I et hjørne ligger en komplett samling av Jærbladet, helt fra oppstarten. En oransje megafon står på en gammel videospiller. Roperten kan du også få låne, dersom du har bibliotekskort. Håper et at mye av de magasinerte bøkene kan få en plass i lyset igjen når det nye biblioteket blir en realitet. - 2009, håper vi, sier Jaatten Sel, med noe drømmende i blikket.

Bildet øverst: I magasinet finner du blant annet en stor lokal samling, i tillegg til biblioteksjef Jorunn Jaatten Sel. Bildet over: En komplett samling av Jærbladet kan du bla gjennom på Time bibliotek. Bildet til venstre: Oddny Torvanger Heggen har særlig ansvar for barneavdelingen, noe hun trives svært godt med. Det er noe eget å se hvordan barns litterære interesse blir vekket.

Advent Opplevelser På Hølland Gård på Ogna står julestemmningen i taket med frodige juleblomster, dekorasjoner, kranser og materiale til egen hjemmelaget pynt. Ta med barna og fotografer selv julekort til glede for familie og venner!

Åpent: Hverdager frem til jul: 10-20 Lørdag: 10-16, Søndag: 13-17

MONA MOI, 4364 SIREVÅG BLOMSTERUTSALG - GARTNERI

51 43 83 67 / 906 08 337

$ISTRIKTETS BESTE PRISER PĂ? FELG OG DEKK Ă&#x2026;rets julepresang til alle friluftsmennesker. Den orginale "Trollkoppen" Bestill en du ogsĂĽ: bestilling@trollsofnorway.no Julepris: Stor, 249 kroner Julepris: Liten, 165 kroner

/PPTIL RABATT /PPTIL RABATT

(YDRO 4EXACO +VERNELAND 7OI )D[ ( PDLO UROI J#F L QHW

DESIGNER OG SYR

Pris fra

299.900

klĂŚr til bĂĽde hverdag og fest

â&#x20AC;˘ KJOLER â&#x20AC;˘ BUKSER â&#x20AC;˘ DRAKTER â&#x20AC;˘ JAKKER

levert Holmane

Leasing fra 1790 pr. mnd, forskudd 59.980, 36 mnd./60.000 km, priser eks mva.

2,7 l 165 hk diesel. Akselavstand 3 m Varebil med 2,25 m langt varerom. 4x4 m hĂ¸y og lavserie Mercedes automat m TipTronic Leveres ogsĂĽ som 7-seter

Pris fra

359.000 levert Holmane

Tar ogsĂĽ oppdrag som ĂĽ sy i glidelĂĽs, legge opp m.m. Leasing fra 2057 pr. mnd, forskudd 71.800, 36 mnd./60.000 km, priser eks mva.

2,7 l 165 hk diesel. 4x4 m hĂ¸y og lavserie Mercedes automat m TipTronic Klassens beste fĂ¸rerplass. Hengervekt 3,5 tonn Leveres ogsĂĽ som 5 seter

Bilforretningen Eivind Holmane NINA BEKKEHEIEN - Ă&#x2DC;GĂ&#x2026;RDV. 179 - ORRE - TLF. 51 42 49 20 / 992 79 447

Holmane, 4364 SirevĂĽg, Tlf. 51 79 96 30 â&#x20AC;&#x201C; Faks 51 79 96 40 www.holmanebil.no

KULTUR

Kultur Kultur er så mangt, og hver person har nok sin egen definisjon av begrepet. Hvordan har kulturen det på Jæren?

■ Det kulturelle grunnfjellet ■ Finnes det en egen jærsk kultur ■ Boksirkel ■ Går det å overleve som kunstner ■ Lite kommunalt bidrag

TEMA: KULTUR LES MER PÅ DE NESTE SIDENE

KULTUR Mari Bjørnevik er utdanna modellist og designar, og håper å jobbe som det på heiltid i framtida. No har ho 70 prosent jobb utanfor verkstaden, for å ha ei sikker inntekt. - Eg syr på bestilling og lagar alt frå dåpskjolar, konfirmantkjolar og brudekjolar. Det vert også ein del oppdrag frå mødre til brudepar, dei nyttar gjerne høvet til å få seg ein kjole som ingen andre har. Mari fortel at forutan dei som vil ha ein heilt spesiell kjole til eit heilt spesielt høve, er skreddarsaum eit kjærkome alternativ for dei som har vanskar med å finne klede i sin storleik i dei ordinære klesbutikkane. - Det kjekkaste er å sjå kor glade kundane mine vert! Når eg syr noko som dei føler seg fine i. - Kva gjer du for å få endå fleire kundar? Jungeltelegrafen - Eg har som prinsipp ikkje å annonsere. Det er kjekkare når ”ryktet” går med munn-til-munnmetoden – det er den beste reklamen for meg. Og kreasjonane til Mari Bjørnevik er det ikkje berre jærbuar som har likt. Synnøve Svabø og Bertine Zetlitz er to i rampelyset som begge har bore hennar skreddarsaum. Mari er glad i reine og enkle snitt, og er inspirert av mange typar kunstnarar. Ho er svak for Vasarely, ein fransk kunstnar som får arbeida sine til å sjå tredimensjonale ut. Men også Mirò, Bertil og Ulrica Hydman Vallien og Jens og Karin Erland har kvar på sine måtar gitt Mari inspirasjon. - Og mor, sjølvsagt. Når vi arbeidar så tett, er det kjekt at vi både kan inspirere og rådføre oss med kvarandre. Mari er dotter til tekstilkunstnar Bjørg Marit Bjørnevik, og fekk bruke symaskinen heime frå ho var om lag fem år gammal. Men det var etter at ho hadde jobba i brorens klesbutikk, at interessa for å designe eigne klede dukka opp. Og etter 3 år ved Esmod i Oslo stod ho ferdig utdanna. Då ho var ferdig utdanna som 24-åring i 2001, byrja ho å sy for folk på oppdrag. Året etter starta ho opp for seg sjølv.

- Jungeltele graf en gir den beste reklamen! TEKST/FOTO:

Heidi E. Nupen

Trengde sikker inntekt I dag held ho til i Maria Schei-huset i Storgata, der også mor har sin verkstad, og mormor har stoffbutikk. Mari kan enno seiast å vere i startgropa, ho kan førebels ikkje leve av yrket sitt. Mari angrar likevel ikkje på yrkesvalet. - Då eg og sambuaren min, Olav Bærheim, kjøpte oss einebustad nyleg, kravde banken ei sikrare inntekt frå mi side. Eg har difor fått meg ei 70 prosent stilling i ein klesbutikk, og syr sjølv så mykje det er muleg utanom. - Det høyrest ut til at du har lange dagar? - Ja, det blir det. Men samtidig kan vi ha det slik no, sidan vi ikkje har born enno. Det er også kjekt å kunne bidra økonomisk, sidan eg har levd på Olav dei siste åra. Han visste det ville vere slik i starten – eg lurte han ikkje! – men det kjennest godt å få vere med å bidra no.

KULTUR

- Tr ur e g har kjekkaste til Etter eit langt liv som tekstilkunstnar, fekk Bjørg TEKST/FOTO: Marit inn- Heidi E. Nupen vilga garantiløn frå staten for 15 år sidan. Og sjølv om tekstilkunstnaren er svært ettertrakta, gir garantiløna henne ein tryggleik som gir henne større arbeidsro. - Eg kom tidleg med i Norske Kunsthåndverkere. Det gav meg ein større sjanse til å delta på utstillingar.Ved innlevering av arbeid til landsmønstringar og utstillingar opparbeidde eg meg poeng.

Etter kvart hadde ho vorte innkjøpt av så mange, og opparbeidd seg så mange poeng, at ho i 1990 endeleg fekk ja på søknad om garantiinntekt. Denne kunstnarløna får ho til ho er 67 år. Men den som trur at denne dama kviler på laurbæra, tek skammeleg feil. Store format Ho har alltid nye og nyskapande prosjekt på gong. Den einaste fellesnemnaren for arbeida hennar må vere storleiken. - Eg likar å sjå ting stort. Lagar store arbeid. Eg likar veldig godt å kunne gå opp på det eg lagar. Å trakke rundt oppe på eit arbeid, gir meg større oversikt over det eg held på med. I verkstaden på Bryne tek ho også nokre turar opp i spiraltrappa, for å få eit endå betre overblikk. - Frå spiraltrappa kan eg vurdere om fargane og komposisjonane held. Eg veit heller aldri resultatet 100 prosent på førehand – og det er spennande, synest eg,

seier Bjørg Marit. Folk som kjenner arbeida hennar, vil likevel trekke fram noko anna enn berre storleiken som er særmerkt ved dei. Bjørg Marit Bjørnevik er nemleg kjend for svært detaljert og grundig handverk. Detaljane er viktige, sjølv om formatet er stort. Store oppdrag Bjørg Marit Bjørnevik har i fleire tiår hatt mange utsmykkingsoppdrag – mange store, nokre kjempestore. - Det viktigaste og største oppdraget for meg var utsmykkinga av Gausel kirke. Då dette stod ferdig i 1998, låg det tre år med arbeid bak. - Må ein vere godt kjend med kyrkjerommet for å kunne utsmykke det? - Før ein startar ei utsmykking – same kva type – må ein setje seg godt inn i kva rommet skal ”vere”. Difor er det viktig med grundige samtalar med brukarane. Det ligg enormt med forarbeid, før eg i det heile nedteiknar èin strek. Og det grundige forarbeidet har Bjørnevik

det gode!

mange prov på. I hyllene i verkstaden står det hyllemetrar med mapper der det meste i forprosessen er dokumentert. - Ja, eg bruker mykje tid på å setje meg godt inn i fakta, symbolikk, tradisjonar o.s.b., og lagar mapper med innhenta informasjon, skisser, stoff og mønsterprøver.Av og til ønskjer kundar å sjå korleis eg jobbar, og då er desse nyttige verkty. Bjørg Marit fortel at sjølv om ho har fått masse gode tilbakemeldingar på arbeida sine, kjennest det ut som å gå opp til eksamen kvar gong. Ho gir alt når det står på, og meiner skiljet mellom å vere utøvande kunstnar og privatperson kan vere vanskeleg å få auge på. Ho seier at ho kjenner seg som kunstnar nesten heile døgnet. - Eg har aldri opplevd idètørke, men innrømmer at eg jobbar best under press og under bestilling. Men for å ha glede av arbeidet, må eg alltid gå grundig til verks. På upløgd mark Sjølv om Bjørnevik har utsmykka fleire kyrkjer, vil ho likevel ikkje

karakteriserast som ”kyrkjeutsmykkar”.Til det er arbeida hennar for mangfaldige. Og når ho no – i ein av alder av 60 år – ser framover, er det med ei vissheit om at ho har mykje ugjort. - Eg synest eg har hatt eit rikt liv, allereie no. Men eg gler meg til å ta fatt på nye prosjekt.Akkurat no er det første gongen på 20 år at eg ikkje har eit større utsmykkingsoppdrag ”hengande” over meg. Difor vil eg no prøve ut nye teknikkar – arbeide med stoff-flaten på nye måtar. - Kva teknikkar, då? - Bretting til relieff. Setje fleire typar materiell saman. Collagar. Generelt utforske dei tredimensjonale mulegheitene med tekstil. Eg trur faktisk eg enno har det kjekkaste til gode!

KULTUR

I boksirkelen sitt indre Astrid har komme til side 183, Tore Gunnar TEKST/ FOTO: har lese Nina Kalvatn Opsahl 15 sider, Anneli har hatt det travelt og berre fått sett på dei tre første setningane, medan Lissbet og Gøril har gjort heimeleksa si, og har lest ho ferdig. Det er siste torsdag i månaden og tid for boksirkel på Bryne. - Eg synes ho er knallkjekk så langt, seier Astrid. Eg har falt heilt pladask for hovudpersonen. Eg blei overraska då eg såg at forfattaren berre var eit år eldre enn meg sjølv. - Det er den første boka som har fått meg til å grine, seier Lissbet. - Ikkje røp kva som skjer, avbryt Astrid. - Eg synest bokvalet ser spennande ut, kommenterar Tore Gunnar, medan han blar i eit eksemplar. - Det var ei fantastisk bok, er Gøril einig i. Kanskje ho var litt heseblesande i starten - Eg forstår ikkje heilt forholdet han hadde til mora. Eg fekk inntrykk av at dei ikkje stod så nære kvarandre.

- Nei Astrid, då må du lese resten først, avbryt Gøril og Lisbeth i kor. Ein liten time tidligare - Det å lese er ein einsam aktivitet. Men ofte når ein har lese ei bok som engasjerar eller provoserar, så har ein behov for å snakke om det med nokon andre etterpå. Hehe, det høyrest litt spesielt ut, men eg er glad i å lese bøker, og å snakke med andre om bøker, så enkelt er det. Gøril Haugseng, initiativtakar og organisator av boksirkelen på Bryne, fortel kvifor ho starta opp sirkelen i vår. Klokka nærmar seg sju, og Gøril ser utålmodig på klokka. I etasjen under har det starta opp ein rockekonsert. Gøril rynkar bryna. Dette er ikkje akkurat boksirkelmusikk. På bordet framføre ho ligg ”Ekstremt høyt, utrolig nært” av Jonathan Safran Foer, samtaleemnet for kvelden. - Sirkelen er et slags drop in opplegg, og ikkje så veldig forpliktande. Men vi er ein fast kjerne på omlag sju, som møtast her ein gong i månaden. Eg veit at det finst mange boksirklar i privat regi rundt omkring. Men ved å møtast her så slepp ein å vaske huset og bake kake kvar gong. Det er veldig greitt, ler Gøril, og held fram. - Med å vere medlem i ein boksirkel får ein lese bøker som ein i utgangspunktet aldri ville lese. Og når ein etterpå samlast og snakkar saman om boka, kan ein oppdage nye ting ved ho som ein ikkje såg når ein las ho sjølv. - Å vere med i ein boksirkel høyrest ut som ein dameaktivitet? - Jo, vi er bare damer førebels. Kvinner les generelt meir enn menn. Og så har vel ikkje menn så stort behov for å snakke om det dei har lese heller, hehe. Men Gøril kan fortelje at det første mannlige

Bildet over: Ei uhøgtideleg og lattermild stemning pregar boksirkelen denne tordagskvelden i oktober. Frå venstre Tore Gunar Sandve, Gøril Haugseng,Astrid Fisketjøn og Anne Lin Høglund. Bilde nede til høyre: Kveldens samtaleemne ” Ekstremt høyt og utrolig nært” av forfattaren Jonathan Safran Foer. Bilde nede til venstre: Ei bok ikkje alle medlemmane hadde komme seg gjennom i tide. Lissbet snakkar varmt om boka til det nye mannlige medlemmet Tore Gunnar, som enno ikkje har fått lest ho. medlemmet skal dukke opp i kveld. Mannen Klokka er sju. Han er punktlig, og første ankomne medlem. - Dette høyrest ut som ein rocka bokklubb, kommenterar Tore Gunnar. - Det brukar ikkje å vere så bråkete som dette her, forsikrar Gøril - Sirkelen sitt nye, mannlige innslag ser litt bekymra på alle dei tomme stolane. Gøril forsikrar om at dei andre kjem nok snart. - Kvifor vere med i ein boksirkel Tore Gunnar? - Stikkordet er inspirasjon. Eg ønskjer å bli kjend med andre bøker, og med andre folk som er glad i å lese. Dessutan treng eg eit spark bak for å halde lesefrekvensen oppe. Men eg fekk beskjed om

når møtet skulle vere først i går , så eg har ikkje fått lese så mykje av boka.

- Det viktigaste er at ein kjem, så får ein heller vere litt stille, og lytte istadan for å snakke.

Snakking Venting.Ti over sju. Så kjem to trufaste medlem,Astrid og Lissbet. - Å lese ei god bok er noko av det kjekkaste som finst. Då sluttar alt anna rundt meg å eksistere, fortel Lissbet. - Eg liker å få høyre andre sine meiningar om det eg har lese. Det er kjekt å krangle litt dersom ein er ueinige, meiner Astrid. Men du Gøril, eg har berre fått lest til side 183. Det har vore så travelt på den nye jobben. Kveldens siste medlem kjem. Anneli har heller ikkje fått lese så mykje. - Det er lov å ikkje ha lest alt det ein skal, fortel Gøril.

- Hovudpersonen i boka var så søt. - Trur du mora ikkje brydde seg om kor han var? - Nei eg trur ho visste det frå før av. - Men var han homo? - Nei, hehe, det var han ikkje. - Eg likte boka veldig godt, og så utruleg fin tittel på ho. - Nå fekk eg veldig lyst til å lese ho. - Ja, det bør du absolutt! Når og kor : Siste torsdag kvar månad i etasjen over kaffebaren i Hognestadveien 3 på Bryne. Pris : 35 kroner for kvar gang. www.inspirasjonbryne.no

Kanon pr iser!!! Førjulstilbud! Ellers gode tilbud på alle modeller

DBS Freeride 24 gir med aluramme og justerbar dempegaffel. Nå kun:

2795,-

DBS Classic 7 gir, Dame 51 cm Hjul: Dobbelbunnet felg - 559, lys med dynamonav fra Shimano Ramme: Aluramme

DBS EDGE 550 2006 modell. 24 gir shimano deore,med aluramme, justerbar dempegaffel og styrefremspring. Dobbelbunner felger, str. 17, 19, 21 Veil. pris: 4495,- -1500,Nå kun

Kanon dager på Nærbø! kun kr.

Nå kun:

3495,-

Jernbaneveien 30 - 4306 Sandnes Tlf. 51 66 07 70 - Fax. 51 62 77 80 Åpent: Tors. - Fre. 09.00 - 19.00 Lørdag 09.00 - 15.00

2995,-

Fredag 25. nov.

Tilbudet gjelder så langt beholdningen rekker.

Tirs. 29. nov. Varmedress for barn

Veil. pris: 4.495,- 1000,-

Viking støvler kr.

450,-

350,-

Lørdag 26. nov. Janus ullundertøy kun kr.

Onsdag 30. nov. Wenaas Pilotjakke fra kr.

300,-

Kan leveres med navn

Mandag 28. nov. Canada skjorte kun kr.

21 0,-

1 8 0,-

pr. del

PS! Alltid åpent!

Telefon: 934 21 670

KULTUR

De frivillige er gr unnfjellet

Fritidssjef Stian Langeland i Time kommune skulle gjerne hatt mer penger å dele ut til frivillige lag og organisasjoner.Arbeid som gjøres her, er nøkkelen til det gode tilbudet i Time.

Uten all dugnad hadde den norske TEKST/FOTO: Sjur O. Anda og jærske kulturen stått nesten stille.Til tross for storsatsinger fra både kommune og fylke, er det i organisasjonene og lagene det største arbeidet skjer.

- Bare i Time har vi rundt 300 ulike lag og organisasjoner. Idrettslagene i kommunen har over 5000 medlemmer. Dette er en tredjedel av befolkningen. Det er stort, sier fritidssjef Stian Langeland i Time kommune.Til tross for at kommunen ser verdien av arbeidet som gjøres, følges dette ikke opp med særlig mye penger. For 2005 ble det satt av 440 000 kroner til tilskudd til barne- og ungdomsarbeid i de frivillige organisasjonene. Dette var en reduksjon fra året før på 140 000 kroner. - Det er klart at dette ikke er et godt signal, sier Langeland, men legger til at dette ikke er hele summen. Kommunen bidrar også med mye mer, blant annet gratis lån av lokaler og treningsmuligheter. - Jeg skulle gjerne hatt mer penger å fordele. Det vi gir, blir peanøtter i forhold til driftsutgiftene foreningene sitter med, sier

Langeland. Støtten til lag og foreninger er ikke en lovpålagt tjeneste, men noe kommunen gjør frivillig. Da er det lett å bruke dette som en salderingspost i trange tider. Finkulturen får? Time kommune har fått til mye på det kulturelle området, og har satset mye på blant annet Fritz Røeds kulturpark. Er det vettig å bruke så mye penger på dette, istedenfor å satse på grunnfjellet innen kulturen? - Det er positivt at kommunen har fått til så mye, men det er viktig at dette ikke blir en sovepute i forhold til arbeidet med lag og foreninger.Vi får ikke glemme grasrotkulturen. Det er der folk bruker mest tid og energi, sier Langeland. Penger Foreninger og lag kan søke om driftstilskudd for barne- og ung-

domsarbeid. I Time er de ungdom til de er 25 år. Organisasjonen må være demokratisk oppbygd, og ha et eget styre. Prinsippet er at tilskuddet blir fordelt til alle foreningene.Antall medlemmer, hvor stor aktivitet en har og skjønn avgjør hvor mye hver organisasjon får. Det går også å søke om tilskudd til enkeltarrangement. I tillegg til disse tilskuddene har kommunen fått til mye i samarbeid med lagene. - Det som skjer i skjæringspunktet mellom det offentlige og frivillige er spennende. Når organisasjonene selv engasjerer seg sterkt, er det lettere for kommunen å gå inn med midler. Da får vi mer for pengene, forklarer Langeland. Eksempel på dette er den nye skateparken i Bryne, som ble laget i samarbeid mellom ungdommene og kommunen. Også flere idrettsanlegg er oppført med stor dugnadsinnsats.

- Vi skal legge til rette for positive aktiviteter. Uten grasrotkulturen hadde vi ikke hatt mye tilbud. Den innsatsen mange voksne legger ned i form av dugnad er helt fantastisk, sier Langeland.

KULTUR

Sosiale kaninkonkurranser Arild Gundersen har 35 kaniner i en bod bak garasjen. Det er takknemlige dyr å ha som hobby.

I den jærske foreningsjungelen finner vi Jæren og Sjur O. Anda Sandnes Kaninalslag. Formann Arild Gundersen synes kaninavl er en sosial og hyggelig hobby for både stor og liten. Han skulle gjerne fått litt mer støtte fra kommunen. TEKST/FOTO:

Vi er på Lyefjell. Minusgradene har nettopp tatt tak i distriktet, men kaninen hos Arild Gundersen ser ikke ut til å fryse. Den tykke glinsende pelsen isolerer godt.Totalt har formannen i Jæren og Sandnes kaninalslag 35 kaniner i boden ved garasjen. Hva er det da som får en voksen mann til å holde på med kaniner? - Det begynte med at den eldste ungen min ville ha kanin, og har vel utviklet seg derfra, sier Gundersen. Han setter pris på det gode sosiale miljøet i klubben, og det å konkurrere. Også er det gode dyr å ha i byggefeltene. - De er jo stille og rolige, og lette å ha med å gjøre. Det er enkelt å få noen til å passe på dem når vi drar på ferie, sier Gundersen, som alltid har hatt dyr. Rasen vi finner i boden på Lyefjell heter ”Svart Tan”.

Ka é kultur?

TEKST/FOTO:

Ein biologisk kultur é någe så vokse. Dé blir ikkje nødvendivis stort, snarere ekkelt. Smag på navnet, ”biologisk kultur”, smage ikkje særlig godt. Kultur é så møje i disse dager.

Sjur O. Anda

Eg sko kanskje kalla meg kunstnar eller kulturarbeider, så bler det mesta eg gjørr te kultur. Så kan eg sei te kånå når eg drar på

Det finnes en rekke raser og fargekombinasjoner i kaninbransjen. Bare i den lokale klubben er det representert nærmere 40 varianter. De 35 kaninene på Lye har ikke egne navn, kun nummer. Nå er det å få kaniner til å avle av seg ikke noe stort problem. Det er stort sett bare å sette en hann og hunn i samme bur. Da gjelder det å velge rett par, for å få så fine unger som mulig. Sesong Kaninene går i ettårssykluser.Avlen skjer i april til juni. Da er dyrene klare for konkurranse i oktober til november, før det settes i gang med nye neste vår. - Hva gjør du med de ”gamle” kaninene? Arild Gundersen ser litt ned i golvet, ser litt bort på sin yngste

byn med guttane ”me ska ud å værr kulturelle”. Sjøl om me gjørr det sama så me alltid gjørr. Går på byen å drikke øl, snakke drid og tar en kebab før me sjangle hjem. I definisjonane står det at kultur é folk sin åndelige dyrking. De kan vær alt fra språg te maling te religion te, så det hette på fint ”estetisk skaping”. De é jo ein fine definisjon så eg fant på Wikipedia si svenske sia. På internett altså. De é greit

sønn, som er med i kaninhuset. - Jeg har en som tar dem bort for meg, også selger vi noen, sier Gundersen. Svart Tan er ikke egnet til kjøttproduksjon. Gundersen har holdt på med kaniner siden 1990. Han har vunnet noen lokale utstillinger, men ingen større. Det er en annen kar fra Lye som har gjort det skarpt på nasjonalt nivå. Klubben har 70 aktive medlemmer, og de treffes en gang i måneden. Da diskuteres det alt fra foring til negleklipp og konkurranser. Lokaler Møtene har foreningen i 1900huset på Bryne, og Gundersen er glad over å få låne dette. Han vill også gjerne lokaler til utstillinger. - Der har kommunen ikke stilt opp.Vi har måttet leie av andre, og

med oppslagsverk på internett. Dersom definisjonen ikkje stemme heilt med det du syns sjøl, finne du bare ett nytt oppslagsverk, så meine det sama så deg. I følge den svenske siå så é altså det meste kultur, så då må vel ég værr kulturelle. Tror du eg kan få någe tilskudd då?

det koster fort en del penger for en helg, sier Gundersen. Utstillingene er ellers det kaninoppdretterne jobber mot. Det er på mange måter høydepunktet. Da får en se om en har lykkes.

KULTUR

Ku eller kaff e la tte? TEKST/ FOTO:

Nina Kalvatn Opsahl

Sau, ku o g køntri, traktor til skolen, råning i styla biler o g mekking på mopeden – Eller Kaféliv med kul kaffidrikk, teaterbesøk, abstrakte kunstutstillingar o g kvasikultur elle diskusjonar ov er eit par flasker raudvin. Finst der kulturf orskjellar mellom by o g bygd?

- Førestillingane vi har om kvarandre ligg i etterkant av den faktiske utviklinga.Vi overser mangfaldet når vi ser på kvarandre utanifrå, fortel Erik Fossåskaret, sosiolog ved universitetet i Stavanger. Han meiner at måten by og bygdefolk ser på kvarandre sin livstil eller kultur er dominert av karikaturar frå tidligare tider.Vi er likare enn vi trur - Dei siste tiåra har byverdiane nådd utover på bygdene. Det å

møtast på byvis, på kafear og pubar, har blitt vanlig og på bygda. På bygda finn du i dag det som i alle år har kjenneteikna byen; kafear, spesialbutikkar, galleri og eit yrande kulturliv. For eksempel er Hå gamle prestegard noko av det mest såkalla urbane som finst, og det finst like mange sortar kaffi på ein kafé på Bryne som i Stavanger. Byen ligg ikkje lenger foran i nyskjerrighet for nye impulsar lengre.Vi blir likare kvarandre.

Du kan ikkje plukke ut kven som kjem frå Jæren ein kveld i lysløypa i Stavanger. Bedehuskulturen slepp taket Men slik har det ikkje alltid vore. Medan Stavanger på syttitalet vaks og fekk nye innbyggarar og impulsar frå andre stadar, tok det lenger tid før ein slakka på spenna i bibelbeltet lenger sør. - Bedehuskulturen var mer seigliva her. Den dominerte lenge alle

sider av livet på bygda. Medan det i byen var kort avstand mellom kafé og katedral, var kafébesøk regna som dekadent i bedehusmiljøet på bygda. Ein var redd for alt som var nytt, og følte seg trygg i den gamle og kjente livsstilen, fortel Fossåskaret. - Men slik er det ikkje lenger. Bedehuskulturen har mista sitt normative hegemoni på bygda. Kulturtilbodet er blitt større, og ein tillet at det blir brukt. Å drikke

eit glas vin på kafé betyr ikkje lenger at ein er dekadent og syndig. Bygdene har blitt romsligare og opna for eit større mangfald. Bygdefolket har lært å leve på byvis, og dei er mykje flinkare til å opptre på byen sine arenaer enn byfolk er på bygda sine. Om du plasserar ein bybebuar i eit fjøs, ser han som oftast heil hjelpelaus ut, ler sosiologen.

Hvis du trenger: Krankjøring Containerutleie Bosscontainere Råvaregjenvinning Kjøp av metaller

Ta kontakt 51 49 10 83 / 902 03 917 Faks: 51 49 27 10

KULTUR

Bilde til venstre: Det er framleis ein større andel av ungdommane i Hå som kler seg i kjeledress enn det er blant ungdommane på Våland. Bilde over til venstre: - Dei siste tiåra har byverdiane nådd utover på bygdene. Det å møtast på byvis, på kafear og pubar, har blitt vanlig og på bygda. Bildet over til høyre: Sosiolog Erik Fossåskaret snakkar om kulturforskjellar mellom by og bygd, medan han drikk kaffe au lait på kafeen ved Universitetet i Stavanger.

…..Nesten Likevel kan Fossåskaret bevise at sjølv om bedehuskulturen ikkje lenger har den same posisjonen i folk sine liv, så har den enno noko av si påvirkningskraft. I Rogaland gifter unge par seg istadan for å bu i lag. - Rogaland er ein av dei regionane med lavast sambuarprosent hos unge par mellom 20 og 29 år i landet, fortel Fossåskaret. - Og overraskande nok ligg og storbyen

Stavanger godt underlandsgjennomsnittet. Her er det ikkje stor kulturskilnad mellom by og bygd, men heller mellom regionane. I tillegg blir vi i dag ikkje i like stor grad forma av om vi kjem frå byen eller bygda, men heller på kva utdanning vi tar og kva vi velgjer å bli, seier sosiologen.

Hipp eller harry? By og bygdeungdommen blir åltså meir og meir like. Men nokre kulturforskjellar finst der vel ennå? - Jo, dei er der, medgir Fossåskaret - Det virkar som om ungdom i byene er meir opptekne av korleis dei framtrer enn bygdeungdommen. Medan ein i byen er opptatt av å vere hipp og trendy, synest ungdommen på bygda at det er greitt å vere harry. Ein er ikkje like

Arkitekttegnet enebolig. Ta kontakt for mer info og uforpliktende pristilbud.

ivrig etter å vere à jour med siste utgiving til det rette bandet, men lever bokstavelig talt eit meir jordnært liv. Å gå i felleskjøpsdress, og køyre traktor til skolen er greitt. - Minuset med å vere ung på bygda kan derimot vere at det finst få alternative miljø. Det er færre og meir dominerande ungdomsmiljø på bygda enn i byen. Faktisk kan det vere lettare å vere kristen i byen i dag enn på bygda, meiner Fossåskaret. Mange bygdeungdommar har og følt det som befriande å komme til byen der det fanst folk på deira eigen alder som var intereressert i andre ting enn å mekka på moped, fortel han. - I byen finn

ein framleis fleire alternative ungdomskulturar enn på bygda. - Så det er eit snev av sanning i at i byen er befolka av hippe mediefolk og bygda av harry bønder? - Eit snev av sanning er det i alle karikaturar og stereotypiar, seier sosiologen. - For å sei det slik; det er framleis ein større andel av ungdommane i Hå som kler seg i kjeledress enn det er blant ungdommane på Våland. Men den andelen er ikkje så stor som vi trur.

Trening gir trivsel og velvære, vi holder jærbuen i form!

Vi har og egen avdeling innen regulering/tekniske planer, samt søkerfunksjoner m.m. + avdeling for utførelse av arbeidstegninger.

ARKITEKT- OG INGENIØRTJENESTER Øksnevad Næringspark 4353 Klepp st. Telefon: 51 78 79 80 Telefaks 51 78 79 50

www.byggplan.no

Avd: Nærbø Trelastveien 2 4365 Nærbø Mob: 911 36745

Avd: Varhaug Stasjonsveien 28 4360 Varhaug Tlf: 51 11 61 55/ Mob: 911 36 745

Nybegynner og vidergående kurs i kickboxing starter i januar. Vi tar påmelding nå. Vær tidlig ute og reserver din plass

Det viktige bindeled det har slått rot Ho skal vere det viktige bindeleddet TEKST/FOTO: mellom Heidi E. Nupen folk på grunnplanet og den nasjonale politikken. Utfordringa er å sjå enkeltmennesket – samstundes som ho må vere profesjonell og sjå ting i større samanhengar. Tora Aasland har funne seg godt til rette på Jæren, og har slått seg til ro på Oma. Ho er blitt glad i jærbuane, og meiner dei har mange gode eigenskapar.Tora står ikkje fast når ho vert spurd om ho har funne noko karakteristisk for jærbuane. - Jærbuane er arbeidsame, samstundes som dei veit å setje pris på naturen. Dei er glade i naturen og røttene sine og har ein god og underfundig humor. Eg trur også utfordrande vêr og vind har gjort dei praktiske og løysingsorienterte. Noko anna er at dei i tillegg har ein dimensjon ”over det jordnære” – dei maktar å setje ord på kjenslene. - Sterk tilknyting til røtene og naturen… du prøvde aldri å overtale mannen din til å flytte til austlandet? Tora smiler, før svaret kjem: - Du flyttar ikkje på ein bonde. Viktige familieband Tora Aasland har vore fylkesmann i Rogaland i 12 år, og har etterkvart fått eit stort nettverk både profesjonelt og privat. Dei tre vaksne sønene med familiar er rett som det er på vitjing hos Tora og Tarald, og det er stor stas for barnebarna å kome til garden. Det vert også ein del turar frå Jæren til austlandet. - Eg synest avstanden til austlandet er overkomeleg. Eg har flytta hit for godt, slår ho fast.

- Du har på eit vis slått røter to stader i landet? - Ja, men det ser eg berre positivt på. I høve til jobb har det tydd svært mykje. Eg søkte meg jo hit og til stillinga som fylkesmann. Eg ønskte også ein større distanse til det politiske livet. - Var du lei politikken? - Nei, eigentleg ikkje. Men det var på tide å gjere noko anna. Etter meir enn eit tiår i fylkesmann-stolen, har Tora Aasland ingen planar om å gi seg før ho har fylt 70, som er den høgste alderen ein fylkesmann kan ha. Ho føler ho enno har mykje ugjort. - Kor gammal føler du deg? - Eg føler meg i alle fall ikkje så gammal som eg er. - Korleis opplever du det å verte eldre? - Litt begge deler. På den eine sida er det litt vemodig, sidan det å verte eldre vert sett på som ein reduksjon, noko eg er usamd i. Men det er litt vemodig at det går den vegen. Men på den andre sida er det berre flott, synest eg. Erfaringar gir ein tryggleik – og ikkje minst er det flott å oppleve at borna veks til. Eg ser likevel på livet som epokar, epokar som er over og som det ikkje nyttar å lengte seg tilbake til. - Du har eit nært forhold til borna dine? - Ja. Og for meg kjennest det godt at avstanden i alder ikkje er så lang. Eg valde å få born under utdanning, og hadde fått alle tre før eg fylte 30. For meg har det vore eit rett val – eg trur ein får eit tettare forhold når det ikkje er så stor alderskilnad. Partipolitisk nøytral Før Tora Aasland tok til som fylkesmann i 1993, hadde ho mange år bak seg som SV-politikar på Stortinget. I dag kan ho ikkje vere ”farga” når ho går inn i sakene, og må halde seg partipolitisk nøytral. Men er det verkeleg muleg? - Ja, det er muleg, og eg ser berre fordeler med å ha denne bakgrunnen. No er eg ikkje bunden av eit partiprogram, slik eg var det før. Dessutan går verdiane eg har med meg frå politikken, på tvers av partigrensene og er lite kontroversielle. Eg trur alle former for leiing må vere tufta på eit verdigrunnlag, og

har ikkje opplevd at nokon har mislikt dette. - Kva med livssynet? - Eg er ikkje ein truande person, men eg føler at eg har ei brei tilnærming til livssyn. Sjølv om eg ikkje har eit religiøst livssyn sjølv, kjenner eg at eg godt kan la meg inkludere i religiøse samanhengar. Eg har eit humanistisk livssyn, men eg har med tida vorte meir varsam med å trekkje opp klare grenser mellom dei ulike livssyna. Fordi om eg ikkje er ein truande, tyder ikkje det at eg ikkje ser verdien i trua til andre. I arbeidet kjem difor livssynet mitt mest til syne i forsøket på å alltid utøve toleranse. Inspirerande person Vener skildrar henne som ein alle tiders person og som ei kvinne som er klar i tanken.At ho er god til å inspirere andre vert også trekt fram.Tora smiler. Synes kanskje det er vanskeleg å ”svare” på slikt. - Eg er berre meg sjølv. Prøver aldri å spele ei anna rolle. Eg vert også raskt engasjert, og det verkar forhåpentleg inspirerande på andre. - Kva gjer du for å få nytt påfyll? - Forutan å gå ute i naturen, er lesing den store interessa mi. Særleg er eg glad i Arne Garborg sine tekstar. Eg ser på han som den største kulturformidlaren i Rogaland – han kunne jamvel ha vore ein god representant for Rogaland også i dag. Mykje er faktisk høgaktuelt, mykje av det han har skrive, står seg godt i dag. Akkurat som Ibsen har Garborg evigvarande problemstillingar. Tora får spørsmål om kva bøker ein ”bør” ha vore igjennom i løpet av livet. Det synest ho er vanskeleg å svare på. Ho trur likevel at dei gamle, gode lesebøkene til Nordahl Rolfsen og Torbjørn Egner kan danne eit godt fundament for vidare lesing.At ein med desse bøkene kan verte sett på sporet til mange andre forfattarar. Eit anna råd er å lese litteratur frå mange ulike land. Til slutt i resonneringa kjem det likevel eit svært konkret boktips; ho meiner alle bør ha kjennskap til Snorre. Den siste boka ho las som gjorde sterkt inntrykk på henne, var Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafòn. Den klarte ho ikkje legge vekk.

Dagens kulturformidlarar - Viss vi forlèt bøkene ei stund, og eg ber deg velje ut to kunstnarar som skal representere Rogaland i USA. Kven vel du? Tora stråler opp. Førstevalet hennar er enkelt. - Bjerkheimringen! Dei er flinke dansarar med gode formasjonar og bind alt så flott saman. Dessutan har dei eit smittande humør , noko eg ser som ein viktig eigenskap i kulturformidlinga. - Og nummer to? - Det er heller ikkje så vanskeleg. Vamp! Kombinasjonen av gode tekster og musikk saman med den flotte energien deira – det er berre fantastisk! Og av og til får ho nettopp høve til å ”løfte fram” folk. Nyleg var ho med i prosessen då fem par frå fylket skulle veljast ut til å kome på slottsball hos Kongen og Dronninga. Men jobben som fylkesmann er som regel meir utfordrande. Ho skal vere det viktige bindeleddet mellom folk på grunnplanet og den nasjonale politikken. Ho kan likevel ikkje peike på særskilde område som er vanskelege. - Eg kan ikkje definere noko som er vanskeleg i den forstand, men det er til ei kvar tid utfordrande å vere eit slikt godt bindeledd. Men eg likar å jobbe med utfordrande saker sjølv om dei kan vere veldig krevjande, som til dømes ein del saker om vern og bruk. Då er det ikkje alltid så lett å ta ei avgjerd, og det må jobbast ein del med grunngjevingane. Meiningsfylt jobb - Kva saker er dei mest meiningsfylte for deg? - Det er faktisk dei same! Når vi er ein nasjon på berre 4,5 millionar menneske, synest eg vi må kunne samarbeide godt. Å få vere dette bindeleddet mellom folk og nasjonalpolitikk er for meg svært meiningsfylt. Eg opplever det også som meiningsfylt å vere ”klageinstans” – det er naudsynt at det finst ein garantist for rettstryggleiken.. - Tek folk direkte kontakt med deg i saker? - Ja, både per telefon og e-post , og nokre er svært krevjande. Då er det viktig å opptre ryddig, og handtere det sakleg og profesjonelt. Eg ønskjer ikkje å vere avvisande og

FA K TA

NAVN: Tora Aasland

SIVIL STATUS: Gift med Tarald Oma.

ALDER: 62 år

YRKE: Fylkesmann i Rogaland

arrogant, difor oppmodar eg folk til å ta kontakt med meg på kontoret. Der har eg gode medarbeidarar som òg kan hjelpe til. Tora fortel at som menneske er det faren hennar som har påverka henne mest. Han viste henne at å bry seg om enkeltmennesket i det daglege godt kan kombinerast med å tenke i større samanhengar. - Og det er viktig for meg i jobben som fylkesmann også. Å sjå kva påverknad noko har på eit enkeltmenneske, må også sjåast i ein større samanheng. Det er ein viktig del av jobben min.

Velkommen til årets julehandel! Nye varer hver uke! Store mengder møbler/ småvarer er på vei inn 24..11.05 Diverse modeller av biler/ Traktor/ Fly laget i blikk pris frå

250,- 298,-

Engelske blomsterurner pris frå 95,-

Tora Aasland ønskjer å møte alle som enkeltmenneske – utan å misse den store samanhengen. – Arbeidet mitt er utfordrande og meiningsfylt på same tid.

Oval mahogni Bar kun kr. 1195,NJÆRHEIM ENGROS - Tlf. 51 43 53 68 7 km sør for Bryne mot Nærbø V RV 44 Åpent man - fre 11.00 - 18.00. Lør. 11.00 - 15.00

”Ewa Morenos sak” Håkan Nesser (Gyldendal, 2002) Håkan Nesser beviser nok en gang at svenskene får til dette med krim.Vanligvis har Nessers bøker vært med den grinete og sure førstebetjent Van Veeteren i hovedrollen.

I ”Ewa Morens sak” er det en av hans underordnede som er i hovedpersonen. Moreno er på ferie, men den blir ikke helt slik hun hadde tenkt. Istedenfor å nye sol og strandliv, samt sin nye kjærestes fortrinn, vikles hun inn i en pedofilisak. Det verste er at en av

hennes kollegaer er involvert i denne. I tillegg forsvinner en 18 år gammel jente etter at hun for første gang får treffe sin biologiske far. Plottet er lagt, og Nesser behersker sjangeren til fulle. Det er vanskelig å legge fra seg boken, og faktisk savner vi ikke

Van Veeteren noe særlig. Han kan godt få være i bokhandelen sin, og komme inn som en biperson.

Omtalt av Sjur O.Anda

MITT BOKTIPS

Tore trør videre Syv ganger har han blitt foreslått som kandidat FOTO: til Nobels TEKST/ Thorbjörg Ísafold Kristjánsdóttir fredspris. Tore Nærland ser ikke så godt, men har allikevel visjoner. Utenfor blåser høststormen, regnet høljer ned. - Kom vi setter oss her på kjøkkenet, du skal få verdens beste te, eller vil du kanskje heller ha kaffe? - Verdens beste te skal du få... Tore Nærland står ved kjøkkenbenken i leiligheten på Bryne og ordner te for to. Sikker håndføring, ingen ting som viser at her er det en mann med kun 5 prosent syn. - Selv foretrekker jeg te, sier han, og trør varsomt over gulvet med to varme tekopper i hånden. I neste uke skal han trø på sykkel langs veiene i solfylte Brasil, men den turen vil han ikke snakke så mye om. - Nei, la oss heller snakke om turen til Afrika neste år, eller turen til USA i 2007, og ikke minst turen til Kina i 2008. Jeg har vært mye i Kina, kanskje et år til sammen hvis jeg teller alle dagene, sier Tore tankefull. - Yulia! Kan ikke du skrive ut programmet for de turene.Tore går inn på kontoret. Han driver et hjemmekontor for "Bike for peace", og Yulia Chernykh, en lærer fra Russland, jobber der på timebasis. - Når jeg kommer til Washington, håper jeg å treffe president Bush.Tore ler, men understreker at han mener alvor.

Tore Nærland lager god te, og bruker sykkelen for å misjonere sitt budskap om fred i verden.

Utvalde arrangement: 3. desember Laurdag 3. desember opnar Hå gamle prestegard den siste kunstutstillinga for i år. Heile 10 kunstnarar stiller ut saltglassert keramikk, medan Anne Kampmann står for måleri, grafikk og objekt. Utstillinga held fram over nyåret og kan opplevast fram til 15. januar neste år. Denne laurdagen vert det også høve til å sjå dokketeaterforestillinga ”Prinsesse Kathinka

feirer jul” på biblioteket på Nærbø. Forestillinga er ved Vibecke Nordbø, og høver for born mellom 3 og 7 år. ”Prinsesse Kathinka feirer jul” byrjar klokka 12.

øyene. ”To + to = sant” startar klokka 19.00, varer i halvannan time, og kostar 350 kroner per billett. Bilettar kan tingast på telefon; 51481410.

9. desember Det er duka for liv og latter i Storstova på Bryne denne fredagskvelden – Løgnaslaget er nemleg på plass med ein heilt ny revy. Saman med to av Løgnaslagets faste medlemmer, Per Inge Torkelsen og Dag Schreiner, er Sally Nilsson og Grethe Kausland med på ableg-

10. desember Det vert juleverkstad på Klepp bibliotek, laurdag 10. desember, klokka 12.00-14.00.

Fjellgulasj Hentet fra boken ”Turmat på alle fat”, av Bjørn Arve Larsen 1 porsjon Koketid: 25 minutt 150 gr kokt oksekjøtt 1 ss tomat pure

Alvor er nok ikke det som preger hans vesen i det daglige. Selv liker han å kalle seg en "glad gutt" med visjon om en bedre verden for alle. - Jeg har truffet mange som har blitt skada som følge av en krig. Både folk her hjemme i Norge, og barn og voksne andre steder i verden. For meg som er sterkt synshemmet, har dette ført til et engasjement mot krig, og for fred. Ja, en verden uten atomvåpen i år 2020. Det lyser kraftig fra de blå øynene til Tore, dette er viktige saker som verden må forstå at det haster med å få orden på. - Du kan si jeg er en utradisjonell nordmann som bruker sykkelen i stedet for ski. Sykkelen er min talerstol, og så har jeg så lett for å bli begeistret for både saker og folk. Jeg føler meg privilegert som får oppleve så mye, og treffe så mange forskjellige mennesker i alle samfunnslag. Han viser fram bilder av seg selv i møte med Paven, i møte med fredsprisvinner Rigoberta Menchú Tum, i møte med atomfysikeren Andreij Sakharov. - Her gir jeg en bit av Berlinmuren i gave til Kjell Magne Bondevik. Jeg var med og rev ned muren i 1989. Det var før jernteppet smuldret opp, sier Tore, og påpeker videre at kampen for fred er like viktig i dag som den var da. Med alle de konfliktene som pågår i verden, er det alltid mennesker som har det vondt, og faren for at noen grupperinger kan bruke atomvåpen, er absolutt til stede. Hele syv ganger har han blitt foreslått til Nobels fredspris. - Jeg fortjener den like godt som mange andre kandidater, men regner ikke med å få den, gliser Tore, og forklarer at første gangen kom forslaget fra noen politikere fra Hviterussland. Trå til På borde ligger bøkene Tore Nærland har gitt ut i årenes løp på sitt eget forlag "Trå til". - Jeg driver med folkeopplysning, humrer han. Bøkene handler om engasjement for fred og nedrustning. Hvordan enkeltmenneskets innsats kan bidra til å forandre verden.At det nytter å engasjere seg. Denne uken kommer bok nummer 9. Den handler om Skilsmisser. - Jeg ønsker å formidle litt av min egen erfaring, sier Tore og innrømmer at det er vanskelig å avfinne seg med at han ikke greide å få til fred og forsoning i privatlivet. - Men det er viktig å tenke nytt og komme videre i livet, fortsetter han og forteller villig om andre spennende prosjekter han har i tankene.

½ ts paprikapulver 1 terning suppekraft vann 1 gulrot ½ potet ¼ purre 1/3 paprika salt og pepper etter smak

Brun kjøttet i pannen, tilsett tomatpuré, purre og paprikapulver. Kok opp suppekraften og hell det over kjøttet. Tilsett poteter og gulrøtter i terninger 10 minutter før servering. Dryss over paprikabitene før servering. Smaker utrolig godt med

rundstykker til! Kokkens ekstratips er å tilsette 1 teskje sukker og 2 fedd hvitløk. Dette er en hemmelighet jeg har, så du må ikke si det til noen!

Dei håpefulle Han ville skape større forståing mellom menneske, og dermed gjere verda til ein fredeligare plass. I 1887 hadde polakken L.L Zamenhof verkemiddelet klart. Eit nytt verdsspråk skulle bli bindeleddet mellom alle jordas folkeslag. Riktig slik gjekk det ikkje. I dag finst det om lag 50000 esperantistar i verda, og åtte av dei bur på Bryne. Kie estas la plej proksima necesejo? - Kvar er næraste toalett? Oen uttalast som ein å. Ellers kan du uttale det slik som det står skrive. Det er eit veldig lettlært språk med enkel grammatikk. 16 reglar og ingen unntak, pleier vi å seie. Sekretæren i La Vanelo – Bryne esperantoklubb, Kari Hopland, blar i eit tynt hefte med esperantoreglar. La Vanelo betyr for øvrig ”vipe” på norsk, og i over tjue år har Hopland vore trufast medlem i klubben som såg dagens lys i 1979. Kvar fjortande dag treff ho sju andre til høgtlesing og oversetting av deira felles lidenskap, det internasjonale språket esperanto. Kva er vitsen? - Er det ikkje bortkasta tid å lære eit språk så å seie ingen kan? - Nei, det kan ha mange fordeler. For eksempel så er verdas esperantomiljø så tett samanknytta at om du er ute og reiser så får du omvisning og gratis overnatting av esperantistar på staden du kjem til. Dessutan får du sjanse til å treffe og snakke same språk saman med mange interessante menneske frå heile verda. Her på Bryne har vi fått besøk av esperantistar frå til dømes India, Frankrike og Argentina. Kari Hopland blar i Emil i Lønneberget av Astrid Lindgren, på esperanto. - Det finst masse litteratur som er omsett til esperanto. Og ikkje berre internasjonal. Både

Sekretær i Bryne Esperantoklubb, Kari Hopland les tegneseria Asterix på esperanto. dei norske klassikarane Peer Gynt av Henrik Ibsen og Victoria av Knut Hamsun er å finne på esperanto, kan ho fortelje. Eit farleg språk Etter at esperantoens far, Zamenhof, sa takk for seg, har esperanto med tida blitt utvikla vidare til å bli eit språk som dekker alle samfunnsområde. Bortsett frå litt mobbing frå dei eldre og større språka, har det vore greitt å kunna esperanto. Med nokre få unntak. Korkje diktatorane Hitler eller Stalin var særskilt glade i språket dei ikkje forsto. Hitler forbaud språket som eit jødisk og kommunistisk konspirasjonsspråk, og

sende esperantotalande folk i konsentrasjonsleir. Stalin forbaud esperanto som eit kapitalistisk språk, og drap folk som kunne det. - Esperanto blei sett på som noko suspekt. Diktatorane var redde for at det ikkje ville vere like lett å få kontroll over folk som kunne eit anna og ukjent språk. Dei så på esperantistane som spionar, fortel Hopland. Enno håp Esperanto blei aldri heilt det brubyggande og fredsskapande verdsspråket som det var meint å bli.

- Ein hadde trengt eit internasjonal språk i til dømes FN og EU. Det hadde forenkla kommunikasjonen ein heil del. Men nasjonalspråka har vore, og er sterke. Både fransk- engelsk- og spansktalande folk vil at deira språk skal snakkast av heile verda, så då blir kåra tronge for det nasjonalt nøytrale esperanto, seier Kari Hopland. - Men likevel er det mange ting som starta i det små, så det går an å håpe. Ordet esperanto betyr jo faktisk ein som håpar.

Tre kalendere fra Rogaland BØKER FRA COMMENTUM FORLAG Tre vakre kalendere foreligger nå med motiver fra henholdsvis

Ikke bare bare bakebok

Jæren, Sandnes og Stavanger. Hver kalender inneholder tolv kalenderoppslag med et lokalt motiv.

Eddi Eidsvåg er på farten igjen! Denne gangen harsellerer han med doktorer og politikere, for ikke å snakke om gourmeter og forståsegpåere. Og det hele er krydret med 50 lekre bakeoppskrifter. Smak på “Cheese doodles”-brødet og nøttebrødet mens du humrer deg gjennom ei bok som ikke bare skal være en nytelse for sinnet, men også for ganen.

KALENDERDATA Antall sider: 13 Papir: 150 gr. gloss Format: 22 x 28 cm Alle foto: John Sirevåg

Utsalgspris i butikk:

Antall sider: 140 Format: 21 x 22 cm Utsalgspris: 249,-

99,-

Muntre historier fra Statfjordfeltet

Kryssedulla Ei ekte sandnesisk bok skrevet av en sandnesisk forfatter og illustrert av en sandnesisk akvarellmaler. Historier som både er til å le og grine av. Helst le.

Livet i Nordsjøen - slik du aldri har hørt om det før! Forfatter Einar Torwig har lang fartstid i “oljå”, og har mange gode historier på lager. Antall sider: 84 Format: 15 x 19 cm Utsalgspris: 149,-

Antall sider: 100 Format: 15 x 19 cm Utsalgspris: 149,-

Den sjette mannen Journalist Nils Ek oppklarer et 70 år gammelt drap. Saken viser seg å være mer innviklet enn han på noen måte kunne forestille seg.

Gamleveien 87 - 4315 SANDNES Tlf. 51961250 Fax 51961251 www.commentum.no

Antall sider: 220 Format: 15 x 21 Utsalgspris: 298,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNES Tlf. 51961250 Fax 51961251 www.commentum.no

Bøkene finner du i bokhandelen!

KONTORLOKALER Kontorlokaler sentralt på Forus (Sandnes/Stavanger) til leie. Ulike størrelser, passer for alle firma. Leie fra kr 450 pr. kvm. inkludert strøm og vakthold. Tilgang til konferanserom og kantine. Gamleveien 87. Ring tlf. 952 14 337 for mer informasjon.

Vi utfører åpning av tette rør, rørinspeksjon, lekkasjesøking, rehabilitering av rør, supersuger (vått og tørt) og trasé-søking. Septiktanktømming. Døgnvakt.

Tlf. 51 79 17 80 - Vaktnr. 51 79 17 85

Matkjelleren

Åpningstider: Man - Fre. 07.00 - 17.00 Lørd. 07.00 - 15.00 Sønd. Stengt

Ring: 952 49 490

Julestjerner - direkte fra gartneri Koldtbord Smørbrød Kaker

Vi har nå godt utvalg i julestjerner.

kr 155,- pr pers. kr 18 pr stk. fra kr 250,-

Vår spesialitet er store busker!

KURS NOV/ DES. På rett vei med

i Sandnes

Skolen med nettbaserte arbeidsoppgaver Førerkort CE Mandag 28/11 - 05, kl 17.00 Grunnkurs tunge kjøretøy Torsdag 8/12 - 05, kl 17.00

T å ree d u , s å t å r e m e ! Hårex Frisør v/ Prix Klepp st.

Tlf. 51 42 43 46 Me ønske Hege velkommen som nye frisør!

ADR Grunnkurs - Helgekurs den 25.-27/11 Vi kan også tilby opplæring på førerkort klasse B og BE

Man, tors og fred. 9 - 16 Tirs, Ons. 9 - 19 Lørd. 9 - 13

Haakon VII`s gate, 4306 Sandnes. Tlf. 51 62 45 42

http://www.team.no

NLF - ATL - KOMPETANSESENTER - ROGALAND

Bente

Hege

Gretha

119,Den perfekte julegave til venner og kjente i utlandet. Den finnes på 12 språk. Norsk(bokmål og sidemål), svensk, dansk, tysk, fransk, nederlansk, italiensk, spansk, russisk, japansk og engelsk. Finnes i utvalgte bokhandlere og suvenirbutikker eller: bestilling@trollsofnorway.no

En spor t med tyngde i Du trenger ikke bare å være sterk. Smidighet, TEKST: Sjur O. Anda eksplosivitet og teknikk er vel så viktig dersom du skal løfte

150 kilo over hodet. På Vigrestad er det guttene som har tatt over vektløfterrommet. Det bråker. Jern slås mot jern, vekter slår i gulvet. Dersom snittalderen på dem som er i lokalet hadde vært fem år høyere, ville testosteronnivået vært langt over takbjelkene. Denne torsdagskvelden et

det gutter mellom 10 og 12 år som trener for å bli sterkere, og å kunne løfte litt mer.Vigrestad har tradisjoner for å fø frem sterke folk. På veggene i vektløfterrommet i Vigrestadhallen henger det avisoppslag som vitner om at idrettslaget har tradisjoner innen vektløfting. Den oppvoksende generasjonen har noe å strekke seg etter. Ungene samles rundt Jærbuens utsendte. Kameraets tiltrekningskraft er stor. - Hvorfor driver dere med vektløfting?

Denne edle kunst skaper en lun atmosfære i ditt hjem

Hva ekte med e t tepp persis e un k ju d Man letreet er ? ge n yhe ank t omm er et!

Gode juletilbud på tepper og klimer Jærveien 561,

Kleppe v/ Braut Planteskule Tlf. 51 48 40 04/ 90 680 686

- Det er kjekt, blir ungene fort enige om. - Hvorfor er det kjekt? Det blir stille en stund, guttene ser på hverandre.Vet ikke helt hva de skal svare. - Det er gøy å få det til, også blir du sterk, sier en. De andre nikker bilfallende. - Er det viktig å være sterk? Jo da, de sterke småtassene fra Vigrestad er enige om at det er viktig å være sterk. - Hvorfor er det viktig å være sterk?

Igjen blir det stille. - Da kan du løfte mye stein, sier en av de større guttene, som har trent en stund. - Han bor på gård, kommenterer trener Kim Helge B. Moe tørt. Teknikk I all hovedsak er det to konkurransegrener innen vektløfting: Støt og rykk. I rykk skal stangen og vektene rett opp, over hodet i en bevegelse, mens det i støt gjøres en stopp i skulderhøyde. Et par av guttene demonstrerer villig for-

Bildet nede til høyre: Det gjelder å ikke være svett og våt i hånden når mange kilo skal løftes. Bilde nede til venstre: Ole André Husveg støter 17,5 kilo. Bilde over til høyre: Kim Helge Moe har ingen problem med 90 kilo i støt, men så er persen på 150 kilo. Bilde over til venstre: Joar Holen lykkes godt i rykk. skjellen. Det er tydelig at teknikk er vel så viktig som rå styrke, for å få opp stanga. Guttene fra Vigrestad er for små og spede til å legge på noe særlig vekt ennå. - Det er teknikk, med spenst, balanse og eksplosivitet som er viktig, sier Moe. Ungene må dessuten trene rygg og mage, noe som gir grunnlag for stabilitet når de blir større. - Enkelte av dem har fått små sixpacker allerede, smiler Moe, som er veldig imponert over innsatsen de unge legger for dagen.

- De er veldig flinke, og lærer fort, sier Moe, som selv også har gjort det godt.To juniornorgesrekorder har han, med 116 kilo i rykk, og 150 i støt.Til sammenligning er verdensrekorden i støt over 200 kilo. De er tre eldre gutter som trener aktivt, og er ute og reiser for å representere klubben på stevner. - Det er kjekt å reise, klarer ikke å slutte, sier Moe, som gjerne stiller opp på et støt til ære for kameraet. Det er 90 kilo på stanga. Først opp til skulderhøyde, så raskt

opp over hodet. Uten synlig anstrengelse. Jærbuens utsendte kjenner på tyngden. Klarer å løfte stanga til knehøyde, men der er det stopp. Det får være nok å bære kameravesken. Jærens sterkeste Det er ikke mange voksne på treningen i dag, men i kulissene smyger en mann i rød t-shirt. Magnar Helleren er liten nå, sammenlignet med da han kunne titulere seg Jærens sterkeste mann.Til tross for at både treningsmengde og vekt

har gått ned, klarer han ikke helt å la være. - Det blir vedlikehold, også har guttungen begynt å løfte, det er gøy, sier Helleren. I Norge er vektløfting en liten sport. Utenlands er det mer populært. Forbildene finnes da også utenfor landegrensene. Milen Dobrev er Moes store forbilde. Han konkurrerer i 94-kilosklassen, og løfter over 230 kilo i støt. - Det er helt rått, sier Moe.

“

- Det er gøy å få det til, også blir du sterk,

Jæren Vaskelag Tlf. 909 63 219

Vi gir Lokaler ønskes leid i området Klepp/ Time STORT BILDE: Ønsker å leie et lite Fra ryggen til Goleen kommer kongefølelsen frem. Hevet over hverdagens lager og kontor. stress. Må kunne ha tilkobling til 3 - fasa vaskemaskin.

20% rabatt

på jakker, ytterjakker, tøffe bukser og alle skjerf. Åpningstider: Man. - fre.: 9 - 18 Lør. 9 - 15

KjĂ¸kken for den kresne

Vi lager drĂ¸mmebadet til avtalt tid og pris

Langgata 15 - 4362 VIGRESTAD Telefon 51 43 73 01 - Telefax 51 43 78 89