Vrengenmannen Salve Martinius Nilsen Xtra 7 januar 2015

POST CARD

f

Postl<ortet fra Perth, 1924.

Mange ars arbeid i USA gav ham ameril<ansl<s statsborgersl<ap.

Pa slilce lystyachter var Salve Nilsen styrmann for amerikanske millionaerer.

Styrmann Salve Nilsen i fin uniform.

Styrmann Salve Nilsen til rors.

Vrenqenmanne

Til venstre: Salve med sin forste l<one Amalie Cliarlotte og datteren Margrethe. Til hoyre: Salves andre l<one, Amanda Olsen, f. IHaraldsen.

Familien Nilsen fra Kuviga. Salve til venstre, Nils, Harald, Marta Teresie, Kirsten og Marie. Sittende foran sees foreldrene Niels Nilsen og Marte Torine Salvesdatter.

Salves gamle sl<ipsl<iste befinner seg i dag i tryggforvaring hps en slektning pa Hisey.

Agderposten fra 1952 skriver om Salve Nilsen.

Sorlandet har fostret mange dyktige sj0menn, og langt de fleste familier pa Agder kan vise til stolte sj0helter i sin egen familie.

En av disse mange er Salve Martinius Nilsen fra Vrengen i 0yestad. Da han rundet 80 ar i 1952 kunne man lese en spennende artikkel om deler av hans karriere i Agderposten. Xtra gir deg i dag en mer utfyllende artikkel om denne, en av Arendals sj0helter.

til Skottland, lot han seg dope i en kirke i Aberdeen i 1886, for han sokte byre ombord i et skip. Man matte jo den gang vsere konfirmert for a regnes som voksen og kunne ta seg skikkelig arbeid. Pa denne tiden var det for de fleste unge gutter i Arendal en drom a kunne komme seg ut pa de store skutene som byen jo er sa ber0mt for.

Hans forste reis som dekksgutt gikk med Arendalsbarken «Hakon Jarl» hvor hans onkel, Jens Kastrup var skipper og Karl Bjornsen var styrmann.

Det skuUe ga over to ar for foreldrene fikk se sin konfirmerte sjomann tilbake pa Sorlandet.

TEKST: JAN-ERIK L0KEN FOTO: PRIVAT ARKIV Famile og bakgrunn

«Vrengenmannen Salve Nilsen har seilt pa alle hav og var i flere ar styrmann pa amerikanske lystyachter». Slik lyder ingressen til Agderposten fra 1952.

Seilskutetiden. Selve ordet forer med seg et friskt pust fra svunne dager: Var aere og var makt har hvite sail oss brakt.

En sveert verdig representant for nettopp denne tiden er Salve Martinius Nilsen.

Han ble fodt i 1872 og vokste opp i Kuviga i Barbu, og ble dopt i Tromoy kirke. Dapsferden over fjorden foregikkmed slede pa isen og videre med best til Tromoy kirke, som jo var sognekirke ogsa for Barbu inntil strandstedet fikk sin egen kirke i 1880.

Der ble for ovrig Salves bror, Harald, dopt som det forste barn den 19.september 1880, kun to dager etter at kirken ble vigslet av biskop Jorgen Moe. Salve valgte selv a bli konfirmert langt borte fra slekt og venner. Etter a ha dratt U

0NSDAG7. JANUAR2015

Foreldrene til Salve var Niels Nilsen (Lundasen) og Marte Torine Salvesdatter.

Faren var opprinnelig fra Nedre Naevisdal i 0yestad, men bodde senere i Kuviga i Barbu og Lundasen pa Hisoy. Mor til Salve var fra Austre-Moland, men ble boende i Kuviga etter at ektefnannen dode.

Salves far var ogsa sjomann, men drev senere kjopmannshandel pa Tyholmen.

Man kan si at han kom fra en ganske sa typisk Arendals-familie fra denne tidsperioden. Salve hadde i alt 6 sosken (og 1 som dode nyfodt). Salve var eldst og den som levde lengst. Flere av sosknene, Harald (Harold), Kirsten, og Martha emigrerte til Brooklyn, NY, og kom aldri tilbake til Norge. Sosteren Marie ble mor til flere barn og har flere etterkommere som lever i Arendal i dag, det samme har Salve, mens broren Nils dode som enslig etter a ha kommet tilbake til Arendal, etter mange ar i USA.

Sostrene Kirsten og Marta ble begge gift og senere bosatt i USA. Der har begge den dag i dag etterkommere, hvor noen har vaert i Norge og flere holder kontakt med «gamlelandet».

Pa sj0en igjen

Turen som dekksgutt med «Hakon Jarl» gav virkelig mersmak for Salve, og snart var han igjen til sjos, men denne gang hadde han steget i gradene og var blitt matros. Pa tross at den nye tilveerelsen som matros, sa likte ikke Salve seg saerlig godt pa denne skuten, og monstret snart av i USA, hvor han i en periode sa seilte langs den amerikanske ostkysten med passasjer og lastebater.

Noyaktig hvor og med hvilke hater Salve seilte med vet vi ikke, men vi vet at han i 1896, som 23 aring ble gift med Amalie Charlotte Olsen fra Haugerod ved Vrengen. Aret etter blir Salve far til et utenomekteskapelig barn - skal vi si i typisk sjomannstradisjon? Sonnen far navnet Salve etter sin far, og blir som voksen mann i likhet med sin far en stolt sjomann. Men sa i 1898 skal lykken igjen smile til Salve, denne gang er det nemlig kona Charlotte som er med barn, men dessverre dor dette barnet kun tre dager etter fodselen, men lever lenge nok til a bli dopt og far samme navn som sin far. Salve Martinius.

Dette viser oss at livet er sarbart og selv om enkelte barn ogsa i var tid dor tidlig, sa var barnedodeligheten pa 1800-tallet langt hoyere enn na.

og hustruen Charlotte og velsigner dem med flere barn.

11899 far de Kristine Margrethe og videre i 1901 Olaf Meidell, i 1903 Nils Kristian og endelig i 1908 Charlotte Alborga.

I ar 1900 var det folketelling, og fra denne tellingen kan vi se at den lille familien Nilsen dette aret bestod av 3 personer og at de bodde i Strommen og at Salve var fort opp stevidor /stuert. Han var altsa ikke lengre matros. Neste folketelling er i 1910 og da er alle barna fort opp, men Salve er ikke lengre pa sjoen. Plutselig er han gruvearbeider og familien har flyttet til Biesto. I hvilken gruve han arbeidet er ikke klart, men det var mye gruvevirksomhet i Arendalsomradet pa denne tiden.

Klinker og brobygger

Senere tok han ogsa arbeid som klinker ved Fevik skipsbyggeri. Mens barna var sma, sa var Salve en familiemann som sorget for kone og barn med a tilbringe livet som landkrabbe. Men en havets mann kan ikke vasre pa land for alltid. I 1921 er Salve nok en gang tilbake i Brooklyn. Det er pa denne tiden at han livnaerer seg som dokkarbeider og brobygger i Staten Island, og han melder seg inn i fagorganisasjonen «United brotherhood for carpenters and joiners of America*. I 1922 dor plutselig kona Charlotte, som 49 ar gammel. Den eldste datteren gifter seg aret etter, og sonnene Meidell og Nils Kristian tilbringer tiden i Brooklyn. I September 1923 tar Salve med seg yngstedatteren Alborga ombord i «DS StaLivet som landkrabbe vangerflord» og setter kursen mot New York.

Pa et tidspunkt kan det se ut som Men sa smiler lykken virkelig til Salve

nesten hele familien Nilsen er som tapt for Norge.

Men yngstedatteren har en ung frier som stadig sender bilder og varme ord i brevs form over Atlanteren, ja han far seg til og med et pass med innreisetillatelse til Amerika. Men passet blir aldri brukt, for hans kjsere Alborga kommer i stedet tilbake til Norge i lopet av hosten 1924.1 1925 blir hun gift med Fridolf Knarvik i en alder av kun 17 ar.

Tilbake i Brooklyn

I februar 1923 er Salve som nevnt tilbake i Brooklyn, og da melder Salve seg igjen inn i samme fagorganisasjon, men ban blir riktignok ikke lenge i New York.

Medlemskapet i fagbevegelsen kan tyde pa at han ville prove seg som dokkarbeider nok en gang. Men det er tydelig at han har fatt byre ombord i et skip. Fra SO.mai 1924 har vi nemlig et postkort som han har sendt fra Perth i Austraha, men vi vet ikke hvilket skip han var ombord i.

Etter hvert drar ogsa sonnen Olaf Meidell tilbake til Norge, hvor han senere tilbringer livet som batbygger ved Tangen gard pa Hisoy. Sonnen Nils Kristian blir gift i USA og far der en stor familie.

Americans Cup

Etter hvert gar Salve over til a bli styrmann pa sakalte lystyachter som eies av amerikanske millionaerer. Her er han deres betrodde mann nar de driver a konkurrerer i kappseilaser i Americas Cup. America>s Cup er den mest beromte og prestisjefylte regattaen i seilsporten, og det eldste aktive trofe i internasjonal sport. Konkurransen tiltrekker seg toppseilere og batkonstruktorer pa grunn av

dens lange tradisjoner og hoye prestisje.

Selv om det mest spennende ved regattaen er selve seilingen, sa er det ogsa en test av batdesign, seilmakere, sponsorer og ledelse.

Regattaen har navn etter den forste baten som vant konkurransen, skonnerten «America». Trofeet var pa amerikanske hender fra 1851 da den forste konkurransen ble vunnet, til 1983, da den ble vunnet av utfordreren «Australia II» fra Austraha. Med den seieren endte den lengste sammenhengende seiersrekken i sportens historic.

America>s Cup inkluderer «match racing* (duell mellom to hater) og nylig innfort, ren regattaseiling mellom en rekke utfordrere og forsvarer av cupen. Siden 1992 har regattaen blitt seilt med slupp av klassen International America's Cup Class (ACC), en enskrogsbat med en gjennomsnittlig lengde pa 75 fot. Enhver utfordrer som tilfredsstiller kravene har rett til a utfordre yachtklubben som innehar cupen. Hvis det er mer enn en utfordrer konkurrerer utfordrerne seg i mellom for retten til a utfordre innehaveren av cupen. Siden 1995 har de endelige matchrace bestatt av en serie pa ni seilaser, under navnet Louis Vuitton Cup KiUe: wiMpedia.

Salve Nilsen ble en godt kjent og anerkjent sjomann pa den amerikanske ostkysten. Gjennom de mange arene som na fulgte levde han et todelt liv. Et som sjomann i USA om sommeren, mens vintrene ble tilbragt hjemme i Arendal og 0yestad. Salve forteller selv til Agderposten i forbindelse med 80-arsdagen i 1952 at han har reist minst mellom 25 og 30 ganger over Atlanteren, noe han selv mente a vgere en liten rekord.

Ombord i lystyachtene kunne det vaere en besetning pa opptil 50 mann. Han samarbeidet tett med skipper Kirsten Thorsplass fra Austre-Moland. En av de beromte lystseilerne som var en ivrig konkurrent i Americas cup var sir Thomas Johnstone Lipton, den kjente britiske forretningsmannen og grunnleggeren av firmaet Lipton LTD, kjent for sine gode te-produkter fra de store plantasjene pa Sri Lanka (Ceylon).

Mistet nesten livet i Brasil

Men Salve Nilsen opplevde langt mer enn fartsfylte dager ombord i lystyachtene. Pa en av langturene hans var han med Arendalsskuta «Johan Hansen* - Skuta seilte pa et korallrev og sank. Siden ble skipet slept i land og solgt pa auksjon. Skipperen og styrmannen ombord var to brodre fra Austre-Moland, forteller Salve til Agderposten. -Det kunne vaere bade farefullt og et stort slit ombord i skutene sier han.

Det var dessuten mange ganger darlig med mat og annet stell. Selv holdt Salve Nilsen en gang pa a miste livet mens han var i Para i Brasil. Fra en 85 fot hoy mast fait han ned og la bevistlos i 36 timer mens gulfeberen raste i land. Legene i Brasil sa det som haplost a lappe ham sammen igjen, og han ble derfor sendt hjem til Norge. Men allerede et ar etter var han sa godt som i gammel form igjen, kun med en stiv finger som et minne fra det dramatiske fallet i Brasil.

Salve forteller til Agderposten at han har seilt pa mange norske og utenlandske skip og at han har fatt med seg overgangen fra seil til damp pa norske stimbater, og han er svaert fornoyd med denne overgangen kan han fortelle Agderpostens

journalist i 1952.

Restauranteier i Brooklyn

Noen fa ar etter kona Charlottes dod, sa gifter Salve seg pa nytt med Amanda Gustava Olsen (f Haraldsen) fra Hoyveien i Arendal. Amanda var ogsa enke og var tidligere gift med bror til Salves tidligere kone. Sammen driver de i fire-fem ar en restaurant i SO.gate i Brooklyn 8 ave. som ble et «innsted» blant de mange norske sjomenn, sasrlig folk fra Arendalsomradet. Selv bodde Salve og Amanda ogsa i 4922 8 ave, midt i det norske Brooklyn. Men i 1931 drar de begge tilbake til det gamle kjaere Norge. Kanskje savner de Norge, og kanskje er den amerikanske depresjonen som herjet pa 30-tallet en arsak. Men Salve er blitt belonnet med amerikansk statsborgerskap og kan nyte pensjonisttilvaerelsen i sitt vakre og fredfylte hjem i Vrengen i naerheten av sine dotre Margrethe og Alborga og sonnen Meidell som gjor det godt som batbygger.

Tilbake i Brooklyn har han fortsatt sonnen Nils Kristian som har blitt gift med norske Anna Birkeland og deres to dotre Ethel og Irene samt etterkommerne av sostrene Kirsten og Marta Teresie.

Agderposten anno 1952 avslutter reportasjen om Salve med ordene: «Disse korte glimt fra et beveget liv far v^re nok for denne gang» «Vi slutter av med a gratulere den ungdomsfriske hederskaren med Guds signing og fred over livskvelden».

Salvefikkleve enda noen ar til, til 1955 hvor han dode som 82 ar gammel. Hans kone Amanda levde frem til I960, ogsa hun dode som 82 ar gammel.

0NSDAG7. JANUAR2015

15