St.Franciskus menighetsblad nr 2 2022

•

Menighetsblad

Nr. 2 • juni – november 2022

Riktig god sommer!

Dåpen er livets første sakrament. 24.juni feires festen til minne om døperen Johannes.

Nr. 2 – 2022

1

St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneprest: p. Sigurd Markussen

Messetider i St. Franciskus Xaverius kirke

Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Sigurd Markussen Joris Neyens Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no

Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt menighetskontoret for mer informasjon.

Menighetens kontor: Telefon 37 00 22 01 Sogneprest – p. Sigurd Markussen: Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2) Epost: sigurd.markussen@katolsk.no

Tiltrer fra 1.august: Kapellan for polsk sjelesorg, p. Piotr Gąsior: (bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) Mobil 925 44 572 epost: piotr.gasior@katolsk.no

Søndager: 09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk

Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger.

Risør: 3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds kirke Mandag: Ingen messe

Torsdag: 18.30 Messe

Tirsdag: 18.00 Sakramentsandakt 18.30 Messe

Fredag: 18.30 Messe

Onsdag: 18.30 Messe

Lørdag: 11.00 Katekesemesse (2. lørdag i måneden) 18.30 Messe

Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no har til enhver tid oppdatert informasjon.

Menighetssekretær Beata Matych: Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1) epost: beata.matych@katolsk.no

Finansutvalget: Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og Janet Fernandez Skaalvik Kontortider: Tirsdag: ............................................... 10.00–14.00 Fredag: .............................................. 10.00–14.00 Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom dette også.

Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425 Du kan også bruke VIPPSnr: 121379 (NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl. 18.30 Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk på fredager.

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl.

18.00 og på lørdager hele året.

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene og etter avtale.

NO - 3042

2 2

LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS

St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet!

Med fare for å gjenta meg selv, det har vært en utfordrende tid vi har lagt bak oss, men desto større var gleden over å kunne feire påskehøytiden med fullsatte messer. Det var en glede, ikke bare for meg, men for oss alle. Så får vi bare inderlig håpe at vi endelig kan legge Covid 19 bak oss etter to år med restriksjoner og digitale løsninger.

En annen glede er at vi igjen kan ha kurs (for tiden er det åtter som deltar på troskurset vårt) og foredrag (denne våren har vi hatt tre godt besøkte og vellykkede foredrag i Katolsk Forum) og ikke minst kirkekaffe.

I mai feiet vi 30 barn som mottok sin første hellige kommunion. Søndag 4. september gleder vi oss over at 33 konfirmanter skal motta konfirmasjonens sakrament.

I St. Franciskus barnehage og på St. Franciskus skole, nyter vi normaltilstander nå, men det har vært tøft med mange sykemeldte blant personalet og mange syke elever.

Jeg er mektig imponert og takknemlig over barnehagepersonalet vårt som virkelig står på for å gjøre hverdagen for våre 21 barnehagebarn spennende og innholdsrik. Tusen takk til styrer Roxana Smetan Løken og resten av personalet. Alle de ansatte på St. Franciskus skole (rektor, stab, lærere, assistenter, vaktmester og rengjøringspersonale) fortjener også en stor takk deres innsats med være fleksible og hjelpe hverandre. Det skal bli deilig med sommerferie.

I Caritas Arendal er det fortsatt fullt tempo på Infosenteret. Vår rådgiver har hatt besøk av og hjulpet nærmere 200 personer de første fem månedene i år. Det er en stor glede at vi har kunnet arrangere et 60+ treff på Kuben museum i Arendal. Joris Neyens, vår Caritaskoordinator og barne- og

ungdomsarbeider står på og nye 60+ arrangementer er på trappene.

Tweensgruppen vår starter opp igjen etter sommerferien, det er bare å glede seg til mange spennende og morsomme ting for alle barn i menigheten som er i aldersgruppen 5.

– 7. klasse. Blant annet planlegges en overnattingshelg på Gautefall for dere i november og for konfirmantene i januar. Årsregnskapet for 2021 er ferdig og på tross av koronasituasjonen klarte vi å gå med et overskudd, noe som skylde vesentlig mindre med aktiviteter det siste året. Vi står overfor en stor investering i nye møbler i sakristiet (skap og skuffer vi har nå er helt nedslitte etter å vært i bruk siden kirken var ny i 1953). Derfor kommer det en liten henstilling til dere alle, om å hjelpe oss med økonomien, enten ved kollekten og/eller ved å gi en månedlig gave gjennom avtalegiro-ordningen. Eget skjema finner dere i bladet. På forhånd tusen hjertelig takk! Og ikke minst tusen hjertelig takk til alle dere som allerede trofast er avtalegirogivere og som bidrar gjennom kollekt og på andre måter. Vi hadde overhode ikke klart oss uten dere.

Nå står sommeren for døren og jeg tror mange av oss er veldig klare for både ferie og fritid.

Tusen takk også til alle dere som trofast hjelper til med frivillig arbeid i menigheten, og ikke minst en ekstra takk til Helga Lid Ball, som ble tildelt Caritas Arendals Frivillighetspris 2022, den 8. mai. Uten alle dere frivillige ville vi ikke ha klart å fungere så godt som vi gjør. Måtte Gud belønne dere rikelig med sin velsignelse.

God sommer til dere alle. p. Sigurd Markussen Sogneprest

Nr. 2 – 2022

3

Endelig tid for velsignelse av påskematen Tekst og foto: Jan-Erik Løken

På påskeaften var det igjen tid for å velsigne kurvene med påskemat i kirken. Det var hele tre år siden sist. De siste årene var det kun tilbud om digital velsignelse.

Erfaringsmessig er det mange som finner veien til kirken for denne liturgien. Derfor var det satt opp hele tre tidspunkt i år. Kl 11.00 – kl 12.00 og kl. 13.00.

Svært mange var innom kirken med påskekurver fylt av kjøtt, påskebrød, egg, vin, påskegodt, salt og annet som hører til et godt påskemåltid.

Denne tradisjonen er særlig viktig for vår polske medlemmer, men også enkelte andre finner veien til kirken med påskekurver. Tradisjonen er så flott at alle katolikker burde benytte seg av denne liturgien. Det blir en egen høytid rundt påskemat og påskemåltidet når man tar med seg påskematen til kirken for å få den velsignet.

I følge opptelling fra p. Sigurd var det omtrent 150 personer tilstede på de to første liturgiene og rundt 100 personer på den siste. Så i alt rundt regnet 400 mennesker i kirken i forbindelse med påskekurvene.

Tusen takk til alle som deltok.

Kurvene som er fylt med påskemat er et flott syn

Fra liturgien kl 11.00 på Påskeaften

4

Søsknene Bulas var på plass i kirken, fra venstre ser vi Stasiu, Julia og Kasia

St. Franciskus menighetsblad

Fra katolsk.no:

Velsignelse av påskemat

Påskekurv laget av Roxana Smetan Løken

Korstegn: I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen. Innledning: «Enten dere da spiser eller drikker, eller hva dere gjør, så la det alltid være til Guds ære» (1. Kor 10,13). Disse ordene skrev apostelen Paulus til menigheten i Korint, og får en særlig betydning når vi velsigner påskematen som vi har forberedt. Å spise sammen er en hellig gjerning. Derfor ber vi før og etter maten. Derfor velsigner vi også i dag, når vi forbereder oss til å feire Kirkens største fest – Herrens oppstandelse, også velsigner maten som vi skal spise. Etter påskevigilien setter vi oss til bords påskemorgen for å feire denne høytiden i være hjem og familier. Påskeeggene har en spesiell betydning, for de symboliserer det nye liv. La oss nå be den oppstandne Kristus, at han velsigner denne påskematen: Herre Jesus Kristus, dagen før din lidelse og død lot du dine disipler forberede et påskemåltid; på oppstandelsens dag tok du imot de to disiplenes invitasjon og satt med dem til bords, og samme dag om kvelden kom du til apostlene for å spise sammen med dem. Vi ber deg, gi oss med tro å minnes ditt nærvær blant oss når vi spiser vårt påskemåltid, så vi en gang også kan glede oss i din herlighet.

Velsignelse av brød og bakst: Du livets brød som steg ned fra himmelen, og som i den hellige kommunion gir verden livet; velsign † dette brødet og all slags bakst, til minne om det brød du ga dine troende i ødemarken, og som du etter din oppstandelse forberedte ved innsjøen for dine apostler.

Velsignelse av kjøtt og salt: Guds Lam, som har seiret over det onde og renset verden fra synd; velsign † alt av kjøtt og andre matvarer som vi vil spise til minne om påskelammet, og andre festeretter som du spiste sammen med apostlene ved den siste nattverd. Velsign også vårt salt, for at det skal bevare oss fra fordervelse.

Velsignelse av egg: Kristus, vårt liv og vår oppstandelse, velsign † disse egg, som symboliserer det nye liv, for at vi, når vi deler dem i våre familier, også kan dele gleden av ditt nærvær med hverandre. Gi oss alle å komme til ditt evige måltid, der hvor du lever og råder, Gud fra evighet til evighet. Amen. Presten stenker vievann over maten.

En hyggelig prat etter kirken hører til

Nr. 2 – 2022

5

Frivillighetsprisen 2022 Tekst: Jan-Erik Løken/p. Sigurd Markussen Foto: Jan-Erik Løken

På selveste frigjøringsdagen 8. mai 2022 ble årets frivillighetspris delt ut til vår kjære Helga Lid Ball.

Prisen ble delt ut mot slutten av messen på den gode hyrdes dag. Senere ble det anledning til ytterligere feiring under kirkekaffen hvor også Helga takket så mye for prisen.

Vi gratulerer vår kjære Helga Lid Ball så mye med frivillighetsprisen for 2022. Helga har i mange år gjort en viktig og god jobb som både lektor, kirkevert, medlem av menighetsrådet, viktig bidragsyter til katolsk forum og mye annet. Ikke minst har hun vært en av menighetens faste bidragsytere innen sektoren dikt og poesi.

Helga er også kjent for sitt sterke engasjement for natur og miljø eller Laudato si som vi også kaller det hos oss.

Tusen takk Helga for alt du har gjort og fremdeles gjør for kirken. p. Sigurd skriver: Du er en person som man kan beskrive som et «ja-menneske». Alltid et ja til menigheten og et stort ja til menneskene. Messens felleskap og det sosiale fellesskapet er noe som ikke kan skilles og du er et forbilde på hvordan det kan se ut.

En person som har et brennende engasjement for natur og miljø, og har skrevet sin egen «Laudato si» bok, inspirert av pave Frans.

Joris Neyens fra Caritas Arendal overrakte årets frivliighetspris til Helga Lid Ball

6

Kjære Helga du minner oss sterkt på at alle har en oppgave, på hver vår måte med hver våre evner.

Og du gjør som du sier. Men opplever ditt «ja» ikke bare i praktiske handlinger. Du er på mange måter menighetens skald og deler dine gaver gjennom taler, dikt og sanger og hyllest til det som skal feires og den som skal feires.

Du er et medmenneske som treffer mange på sjelens plan. Du ser oss alle i menigheten og viser oss at den katolske troen, vår katolske kirke og menighet betyr mye for deg.

Du har en gang skrevet, men gjentatt det ofte at «Troen er en liten fugl som kjenner daggry mens det ennå er mørkt».

Med denne prisen vil vi gi uttrykk for at du, og det du gjør, betyr meget for oss. Tusen takk for din innsats gjennom årene, og ikke minst tusen takk for at du er den du er som person og måten du møter oss på.

Helga Lid Ball med en flott bukett

St. Franciskus menighetsblad

Bibelteksten

– Kvinnen ved brønnen Jesus måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som hette Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob gav sin sønn Josef. Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og han satte seg ned ved brønnen. Det var omkring den sjette time.

Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Hans disipler var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» Jødene omgås nemlig ikke samaritanerne. Jesus svarte: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre,» sa hun, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du så det levende vann fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som gav oss brønnen og selv drakk av den, og like ens sønnene hans og buskapen?» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og dra opp vann.»

Da sa Jesus til henne: «Gå og hent din mann, og kom så hit.» «Jeg har ingen mann,» svarte kvinnen. «Med rette sier du at du ikke har noen mann,» sa Jesus, «for du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann.

Der snakket du sant.»

Ikon fra klosteret Bârsana i Maramures, Romania. Foto: Jan-Erik Løken

«Herre, jeg ser at du er en profet,» sa kvinnen. «Våre forfedre har tilbedt Gud på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er det stedet hvor en skal tilbe.» Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den tid kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Nr. 2 – 2022

«Jeg vet at Messias kommer,» sa kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han si oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som taler med deg.»

I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville, eller hvorfor han snakket med henne. Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: ”Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?” Joh 4:4–29 7

Palmesøndag i sol og vind Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Tradisjonen tro var det stort oppmøte under messen på Palmesøndag i St. Franciskus Xaverius kirke i Arendal.

Det var første gang siden pandemien startet at det var mulig med vanlig feiring av denne dagen som innleder den stille uke. De siste årene har det kun vært digital overføring av messen.

Første post på programmet var som alltid å velsigne palmegrener. Dette foregår utenfor kirken. Heldigvis var det godt med sol denne søndagen selv om temperaturen var lav. Derimot var det ganske mye vind så man måtte holde godt på grenene. Etter denne første delen gikk menigheten i prosesjon inn i kirken. Her var det lesing av Jesu Kristi lidelseshistorie som leses av sognepresten og to hjelpere. I år var dette Karin Sissener og Ingrid Fløistad. Jan-Erik Løken var lektor og leste de øvrige lesningene og forbønnene.

Høyttalerannlegget som kirken kjøpte for noen år siden er godt å ha på slike dager

Det er tydelig at mange har sett frem til å delta «live» i år. Kirken var helt full til høymessen klokken 11.00.

Foruten dette var det også svært mange som deltok på filippinsk palmemesse på «Palmelørdag» og på søndagens polske messe. På den norske høymessen var det

Oppmøtet var som alltid godt på Palmesøndag

8

St. Franciskus menighetsblad

Ingrid Fløistad var med å lese Jesu Krisiti lidelseshistorie

rundt 200 deltakere opplyser p. Sigurd Markussen. Sognepresten renger med at rundt 500 mennesker har vært innom kirken på en av de totalt 5 Palmesøndagsmessene i løpet av helgen.

Været var heldigvis med oss på Palmesøndag

Nr. 2 – 2022

Påsken er den den viktigste høytiden i den katolske kirken og det var også godt med besøk i kirken Skjærtorsdag, Langfredag og ikke minst under påskenattsvigilien og påskedagsmessen.

Det var om å gjøre å sikre seg noen dråper vievann

9

Tekst og foto: Jan Erik Løken

Friminuttene i mai måned ble blant annet benyttet til å finne frem hoppetauene.

Klassene på barneskolen er med på arrangementet Hopp for hjertet som arrangeres av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Dette er et positivt tiltak som både setter søkelys på

bedre folkehelse og som er sosial aktivitet som spleiser sammen elevene i noen av pausene. Samtidig er det også en konkurranse i hoppe flest mulig minutter.

Nasjonalforeningen skriver selv: Hopp for hjertet er vårens morsomste hoppetaukonkurranse for 4. til 7. trinn. Nærmere 93 000 elever deltar i årets konkurranse, som pågår mellom 3.–13. mai.

Vi ønsker å inspirere til økt fysisk aktivitet og fellesskap i skolen.

Hver klasse registrerer hvor mange minutter klassen er aktiv i hoppetaukonkurransen hver dag.

Klassen får ett poeng per minutt klassen har vært aktiv. Det er maksimalt mulig å hoppe seg til 60 poeng per klasse per dag. Når konkurransen er ferdig, summerer dere poengene til klassen, og finner den totale poengsummen.

Elever fra 5. klasse i gang med å hoppe

Hos oss på st. Franciskus skole er det både en lokal konkurranse hos oss hvor vi kårer den beste klassen og samtidig som skolen deltar i den nasjonale konkurransen.

Her er det Mina Prangthida Sanbo som hopper i midten mens Smilte Jurksaityte svinger tauet, begge fra 5. klasse

10

St. Franciskus menighetsblad

Varm mottakelse av flyktninger fra Ukraina

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Sorin Onisor.

Fra den rumenske fotografen Sorin Onisor har vi fått lov å trykke noen av hans mange flotte bilder.

Sorin er en profesjonell fotograf som elsker å fotografere hverdagsmotiver fra landsbygden i Maramures og andre deler av Romania. Han var også tilstede i grensebyen Siret som var en av de travleste grenseovergangene mellom Ukraina og Romania når krigen brøt ut i februar i år.

Hjelpeorganisasjoner som Caritas og Røde Kors var raskt til stede, men et stort og viktig arbeid ble også utført av lokalbefolkningen og lokale myndigheter i Siret og andre steder.

Polen er det landet som har mottatt flest ukrainske flyktninger, men målt i antall personer i forhold til folketall så er det Moldova som har tatt imot flest, men de fleste av flyktningene som har kommet til Moldova har reist videre til Romania og derfra videre til de fleste land i Europa.

Mange har nok allerede bidratt på forskjellig vis med å hjelpe ukrainerne. Men fortsatt vil det i lang tid fremover være et behov for økonomisk bistand. En av de sikreste organisasjonene du kan gi støtte til er Caritas. Da er du trygg på at ditt bidrag kommer frem og vil bli brukt på den aller beste måte.

I kø for å sikre seg noe å spise

Nr. 2 – 2022

11

Caritas-nettverket i Ukraina og i nabolandene er i gang med en stor humanitær innsats for å sikre at flyktninger fra krigen får nødvendig støtte. Behovene er enorme, og arbeidsforholdene krevende i Ukraina og langs grensene til Polen, Romania, Moldova, Ungarn og Slovakia. De trenger vår støtte. Ved å gi en donasjon, kan Caritas i Ukraina og i

nabolandene øke innsatsen. I løpet av våren har antallet flyktninger heldigvis minket noe, men det vil i lang tid være behov for hjelp til ukrainere både internt i Ukraina og i andre land. Caritas trenger derfor fortsatt din støtte og hjelp.

En mann som er døv viser dette ved å holde frem en plakat

Gode brød som disse ble delt ut gratis

Vipps: 91337 (merk: Ukraina) SMS: Krise til 2160 (250 kr) Gavekonto: 8200.01.93433 (merk: Ukraina) Tusen takk!

Dette gripende bildet av mannen med korset har blitt delt mye på Facebook

12

St. Franciskus menighetsblad

Endelig i trygghet og noe godt å kose seg med

Tusenvis av kjæledyr som denne katten har også lagt ut på flykt fra Ukraina

Blandt de mange som måtte flykte var også en mengde studenter fra blant annet India

Takk for flott barnefilmfestival Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Roxana Smetan Løken

Alle små og store i St. Franciskus barnehage vil gjerne få rette en stor takk til alle som hadde ansvaret for barnefilm festivalen i Arendal. Det er alltid en stor opplevelse for barna våre å komme til kinoen i Arendal. De ansatte er kjempeflinke til å ta i mot barna våre på en hyggelig måte.

Takk også til dem som fant frem til de gode filmene vi fikk se.

I løpet av uken var barna våre på tre ulike filmer, det var: Monsterfamilien, Muldvarpen, og Elleville Elfrid.

Vi gleder oss allerede til barnefilmfestivalen 2023 – forteller styrer Roxana Smetan Løken i St. Franciskus barnehage.

Nr. 2 – 2022

Barna i St. Franciskus barnehage jubler og takker for fine filmer i barnefilmfestivalen 2022.

13

Skuespillet Tonje Glimmerdal Tekst og foto: Jan-Erik Løken

I ukene før påske, så var det ivrig engasjement i 6. klasses norsktimer. På programmet stod både litt nynorsk og boka «Tonje Glimmerdal» av Maria Parr. Elevene øvde seg på rolletolkning og fremførte et lite utdrag fra denne morsomme boken som også har vært satt opp som skuespill på Det norske teatret i Oslo.

For elevene var det gøy å kunne være både kreative og få muligheten til å være med å forme sin egen rolle, lære

mest mulig tekst utenat og kunne fremføre stykker for noen av medelevene på barneskolen. Noe av det morsomme var at elevene på kreativt vis skapte sine egne dialektimitasjoner og på den måten selv bestemte hvordan menneskene i den oppdiktede Glimmerdalen snakker.

Kontaktlærer Stine Bergsaker hadde initiativet til prosjektet og det virket som hun koste seg like mye som elevene.

Noen av de flinke skuespillerne fra 6.klasse

Fra øvelsen til stykket

14

Gøy med teater

St. Franciskus menighetsblad

Fakta om Tonje Glimmerdal: Tonje Glimmerdal er en barnebok av den norske forfatteren Maria Parr, utgitt på Samlaget i 2009, og illustrert av Åshild Irgens. Boka vant Brageprisen, Nynorsk barnelitteraturpris, Teskjekjerringprisen og Kritikerprisen da den utkom, og ble av avisen Die Zeit kåret til 2010s beste barnebok i Tyskland. Det er Parrs andre bok, etter Vaffelhjarte (2005).

Hovedpersonen Tonje lever et fritt liv som eneste barn i den vesle bygda Glimmerdalen, et uspesifisert sted på Vestlandet som har fjell, ferje og campingplass. Hun har blitt beskrevet som «en legering av Emil i Lönneberget, Pippi Langstrømpe og Ronja Røverdatter», og fyller 10 år i løpet av boka. Hennes beste venn er den 74 gamle naboen Gunnvald, som også er fadderen hennes.

I løpet av boka blir Tonje kjent med byguttene Bror og Ole, som er på ferie på campingplassen. Et hovedmotiv i boka er barns frie lek og utforskning av natur og vennskap. Tonjes livsmotto er «fart og sjølvtillit!»

Intertekstualitet med Johanna Spyris første bok om Heidi rundt hjemlengsel spiller en viktig rolle i bokas andre motiv: Gunnvalds datter Heidi, som han lenge har avvist å ha kontakt med på grunn av uenighet med Heidis mor, kommer tilbake til hjembygda; her gjenoppretter hun forholdet til faren, og gjennom forviklinger utvikler hun også et vennskap med Tonje.

Flere anmeldere har også pekt på forfatterens språkskapende evner, og «bruken av Donald Duck-måten å konstruere kraftuttrykk på».

Kirkekaffe August 07/08/2022 14/08/2022 21/08/2022 28/08/2022

Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang

September 04/09/2022 Konfirmasjonsdagen 11/09/2022 Polsk Gruppe v/ Beata Matych og Maria Rødssæteren 25/09/2022 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth Oktober 02/10/2022 09/10/2022 16/10/2022 23/10/2022

Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang Polsk Gruppe v/ Beata Matych og Maria Rødssæteren 30/10/2022 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth November 06/11/2022 13/11/2022 20/11/2022 27/11/2022

Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang Polsk Gruppe v/ Beata Matych og Maria Rødssæteren

En dramatisering av boka hadde premiere på Det norske teatret i oktober 2013. Boka ble også sendt som julekalender i Sveriges Radio i desember 2018.

Boka er oversatt til flere språk, herunder tysk, fransk og engelsk..

Nr. 2 – 2022

15

Noen glimt fra åpen dag Fra åpningen av dagen hvor 1–3. klasse sang Søppelrock

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Lørdag 23. april var det igjen tid for åpen dag / laudato si-dagen.

Nå for første gang på flere år på grunn av blant annet korona-pandemien. Temaet var bærekraft og utvikling. Skolen arbeider med å implementere laudato-si brevet til pave Frans til praktisk bruk både for elever og ansatte.

På mange forskjellige måter har derfor gjenbruk, resirkulering og miljøvern stått på elevenes program i forrige uke som ble kalt for «prosjektuken».

Det var godt oppmøte av familier og venner av St. Franciskus skole på åpen dag og mange elever fikk vist frem litt av det de har jobbet med og lært om i løpet av prosjektuken og mer til.

Været var heldigvis med skolen denne dagen, så alt lå til rette for en fin ramme rundt fellessangen som innledet dagen. Åpen dag ble nemlig åpnet med sangen ”Søppelrock” fremført av alle elevene i 1.–3. klasse. Ivrige dirigenter var Lene Marit Solvang og Hanne Berit Meyer.

Rektor Lars Pedersen holdt åpningstale og elevrådsleder Julian Nordheim Svendsen hilste på vegne av alle elevene. På barneskolen var det blant annet bruktmarked med anledning til å bytte eller kjøpe billig klær og leker. Det Anna Maria Ayad Ishak og Ella Louise Helsing (begge 6. kl) solgte solsikker til intekt for Ukraina og Caritas

16

St. Franciskus menighetsblad

var salg av solsikker, ramsløk og for eksempel kunstverk laget av elevene.

I 3. klasse fremførte flere av elevene leseteaterstykket «Bakvendtbyen» til stor glede for foreldrene og andre som var til stede. Det viste seg også at Rebecca Kaya er klasens store poet. Hun har skrevet diktet «Ta det med ro nå» som ble lest opp av flere av elevene på hver sin individuelle måte. Diktet var også trykt opp til salg. Dette flottet diktet kan du også lese her i bladet.

Alt til inntekt for Caritas og FAU. Det var også enkelte elevfremføringer og muligheter til å delta i Kahoot-konkurranse. På ungdomsskolen var det også salg og aktiviteter til inntekt for Caritas. Tradisjonen tro var det også cafe med loddsalg – som alltid er populært. Takk til alle foreldre og familier som stilte opp på dette.

Rektor Lars Pedersen opplyser at det ble et overskudd på over 30 000 kroner. Tusen takk for all økonomisk støtte.

Denne gjengen fra 3. klasse fremførte leseteaterstykket Bakvendtbyen

Rektor Lars Pedersen holdt åpningstale

Bruktmarked med klær og bøker i 3.klasse.

Salg eller bytte av brukte leker i 1. klasse

Ivrige luftgitarspillere

Nr. 2 – 2022

Litt av de mange klærne man kunne bytte til seg eller kjøpe for en billig pris

17

Diktet som er skrevet av Rebecca er slik:

Ta det med ro nå og pust dypt inn.

Og hvis det ikke holder, så trekk pusten en gang til.

Det er helt greit å være deg, min venn.

Vi må ta vare på hverandre i dette livet.

Vi kommer aldri igjen.

Rebecca Kaya

Glade jenter fra 3. kl, fra venstre Isabel Friis Bille, Malin Marie Fiane-Andersen og Selma Bjelkemyr

18

Rebecca Kaya fra 3. kl fremførte sitt eget dikt

Mathilde Efjestad Asser, Eline Jørgensen Engene og Savannah Klemmetsen Matillano fra 6.kl gledet seg alle til åpen dag

St. Franciskus menighetsblad

Trivsel på timeplanen Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Jan-Erik Løken og Liv Anna Folgerø

Tirsdag 15. mars kom vi i gang med trivselsledere i friminuttene. Det er utvalgte elever fra 5–6–7 klasse som har fått et kurs i hvordan arrangere aktiviteter for de andre elevene i friminuttene. Dette har vi stor tro på og kunne allerede første dagen se at dette slo godt an.

Det er kontaktlærer Lena Jakobsen i 2. klasse som tok initiativet til dette prosjektet etter selv å hatt gode erfaringer med TL på en skole i Trondheim.

Mobbefrie trivselsledere (TL) er elever som bidrar til et bedre samhold og et tryggere skolemiljø, gjennom organisert aktivitet i friminuttene. Konseptet Aktiv TL-undervisning kombinerer i tillegg fysisk aktivitet og læring i undervisningen. 1400 grunnskoler i Norge, Sverige og på Island deltar i programmet.

Trivelses-programmets mål er å: Gi økt trivsel Gi økt og mer variert aktivitet i friminuttene Gi økt og mer variert aktivitet i undervisningen Bygge vennskap Forebygge konflikter og mobbing Gi inkluderende, vennlige og respektfulle elever

Her er det en gjeng fra 5 og 4.klasse som leker

Nr. 2 – 2022

6.klassinger i lek med noen yngre elever

Diego Guiseppe Viaccia fra 1. klasse

19

Våre tidligere prester Tekst: Jan-Erik Løken. Bilder: St. Olav/Vestlandske Tidende/Arkiv

Pastor dr. Gustav Ried Gorissen

Vi har blant annet i tidligere utgaver av menighetsbladet brukt feil bilde av pastor dr. Gustav Gorissen. Dette skjedde blant annet i nr. 3 2019 hvor vi hadde en presentasjon av pastor Gorissen i serien våre tidligere sogneprester. Dette skyldes at bildet til høyre er blitt benyttet i boken «Nonnene og deres menn» av Egil Børre Johnsen (Friluftsforlaget 2003), og her står det at p. Gorissen står til høyre på bildet. Dette viser seg å være feil. Det er nemlig til venstre at vi ser Gorissen og mannen til høyre er mgr Hendrik Snoyes. Dette er derfor dessverre et eksempel på hvordan en feil lett lar seg kopiere videre fra den ene teksten til den andre, særlig i vår tid når alt er digital tilgjengelig og finnes av Google på internett. På den annen side kan vi også takke internettet for at feilen også endelig ble funnet ut av og nå rettet opp i.

Sogneprest i Arendal Gustav Gorissen ble født 3. mai 1904 i Breda i Nederland og døde 8. mars 1973 i Hooglad-Amersfort, Nederland Han kom til Arendal som sogneprest 22. aug. 1937. Da kom han til vår kjære sørlandsby fra stillingen som 1.kapellan i St.Olav domkirke i Oslo. I Arendal ble han frem til 15. aug. 1939 hvor han så ble stasjonert som sogneprest i St. Paul menighet i Bergen. Der ble han helt frem til 1964.

Senere var han både generalvikar i bispedømmet og rektor ved Lunden kloster.

Det er ikke all verden av informasjon jeg har klart å finne ut om Gorissens tid i Arendal (han var jo her tross alt bare i to år), men i Vestlandske Tidende 9. juli 1940 kan vi finne en tekst som Gorissen skrev om kirkeklokkene og der er det også med et bilde av ham tatt på Merdø utenfor Arendal. Samme tekst stod også på trykk i Øvre Smaalenene 26. juni 1940. Opprinnelig stod teksten trykt i Bergens Tidende.

20

Pastor Gorissen under en seremoni på Merdø, bildet er fra Vestlandske Tidende 9. juli 1940.

St. Franciskus menighetsblad

Her følger Gorissens tekst: Han startet med å fortelle litt eventyr om troll og deres syn på kirkeklokkene.

For øvrig er det nesten litt vanskelig å tenke seg at man allerede på hans tid var opptatt av kirkeklokkers «unødige» «støy», det virker som en mer moderne diskusjon, men det viser det seg altså at det ikke er.

«Kirkeklokkene, litt om deres historie og betydning» I den første kristne tid var trollene særs vrede på kirkeklokkene.

Da Vågås kirkeklokker for første gang skulle ringe julen inn, grep et jutulpar som bodde der i nærheten en klubbe og kastet den mot kirken. Men deres raseri var så voldsomt at klubben for forbi kirken og falt ned en halv mil østenfor, hvor den ennå sees med sine mange dype hugg.

Så noenlunde det samme hendte ved Ulnes i Valdres. Her tok sinnet trollet i den grad at hun slet lårbenet av seg og kastet det efter kirketårnet. Trollet i Selbu satt og bakte da klokkene kimet for første gang. Ved de hellige toner ble hun så vill at hun bent frem gikk berserkergang for å ødelegge kirken. Alle sine redskaper, kjevle og bakstefjøla, kastet hun efter den, men forgjeves, heldigvis. Av lutter fortvilelse styret hun seg utfor.

Tidene forandrer seg. Nå er det menneskene som ikke lenger tåler klokkeklangen. Grunnen er dog forskjellig fra tidligere tider. Trollene, personifiseringen av de onde makter, hørte i kirkeklokken budskapet om en makt som var sterkere enn dem selv. Derfor flyktet de inn i fjellet eller «sprakk». Det moderne mennesket hører derimot intet i dem. En kan derfor ikke ta det ille opp at man blir arg på denne idiotiske klemtingen tidlig og sent, og helst vil ha så lite som mulig av den slags. Men også for ham (det moderne mennesket) gjelder den gamle inskripsjonen på Nr. 2 – 2022

klokken i en av søsterkirkene på Gran i Hadeland: «Lytt til klangen, Jeg kaller eder, kom !» At klokkene har et budskap, kan klage og synge, synes helt fremmed for mange nå til dags. «Jeg priser den sanne Gud» – ropte folket – kaller klerkene, kaller de hensovende, jager uvær, ringer helg og høytid inn» står det skrevet på en annen klokke.

Sammen med katolisismen kom kirkeklokkene til Norge.

Småbjeller var allerede kjent i den gråeste oldtid hos assyrerne og romerne. De første forsøk på å støpe større klokker ble gjort i de irske munkeklostre, de eneste kulturbærerne i folkevandringens kaos. (Klokke = gammel engelsk clog). Det gikk frasegn (rykter) om flere hellige menns dyktighet i klokkestøping. Munken MacCayrill (død 586) skal ha laget over 300 klokker. De angelsaksiske misjonsprester bragte klokkene til de germanske land. I St. Bonifacius sin (Tysklands apostel, død 755) vita fremheves særskilt hvordan han ved hjelp av en klokke pleide å kalle folk sammen. Hans klokke, den prektige messehagelen og boken skrevet med sølvbokstaver måtte enhver ha sett. Klokkene må også hos oss gjort et mektig inntrykk.

De mange sagn som er knyttet til dem vitner om det.

Klokker som blir røvet og som ikke lar seg rikke av 15 hester (Ringsaker, Selbu), klokker som ringer over slagmarken (Glad), klokker på havsens bunn osv.

Så lenge hverdagslivet var preget av den kristne tro var klokketonen en uadskillelig del av det. De bragte budskap om fødsel og død utover bygdene, gjorde den enkeltes 21

sorg og lykke til felles smerte og felles glede. Til dette ansvarsfulle verv fikk klokkene tidlig i deres historie en særskilt vigsel før de ble hengt opp i ståpel eller tårn. «De må bli vigslet» sier en forordning fra 1536, «som den stridene kirkes basuner, som roper på folket for å høre Guds ord og for prestene til å forkynne Guds barmhjertighet.»

Fordi klokkene var salvet som Guds røst ble det ikke ringt når en forbryter ble henrettet, men man klemtet med en liten bjelle i stedet. (Armesündersglöckhen). Skikken med å ringe tre ganger daglig kan påvises allerede i det 14.århundre. Eldst er aftenringningen «Gurefewbell». Da ble ilden slukket og man ba Gud om hans varetekt om natten. Snart føyet kirken morgenringningen til og fredagen ringte man også middagstid til minne om Herrens bitre lidelse og død. På korstogenes tid ble denne ringingen knyttet til en bønn om seier for de kristne hærer. I det 16. og 17.århundre utbredte denne vakre skikken seg til hele kirken: å be en og den samme bønn ved den tredobbelte og daglige ringing. Den såkalte «Angelusbønn», en kort sammenfatning av bibelens ord om den sentrale sannhet i kristendommen, engelens budskap om tidenes fylde, Marias innvilgning «Se, jeg er Herrens tjenerinne, skje med meg etter ditt ord» – Kristi menneskeliggjøring «Ordet er blitt kjød og har bodd iblant oss». I reformasjonstiden ble mange katolske skikker holdt i ære, men deres opprinnelige mening gikk etter hvert tapt. Vår tid følger dette svelg. Hva skal vi nå gjøre? Sløyfe dem eller atter gi dem mer innhold?

Klokketårnet var en gang det eneste som rådet i luftens rike, og tok det i eie for Gud. Den må nå dele sin makt med mange andre skyskrapere og fly, neppe til velsignelse.

Kirkeklokkene som en gang kastet helg over hverdagen, er blitt bedøvet av radioen. Nå skal de (klokkene) helst tie. Om livet blir rikere ved det? Og menneskene bedre?

Da Mc Scrooge i Dickens udødelige julefortelling hørte juleklokkene ringe var den eneste gjenklang i hans hjerte «bah, humbug». Forhåpentligvis har han få åndsfrender.

La klokkene ikke forstumme.

G.Gorissen Nøkkelen til tabernaklet I St. Olav nr. 5–6 1954 kan man lese om innvielsen av den nye St. Franciskus kirke i Arendal. Her er Gorissen nevnt med følgende tekst: Sogneprest G. Gorissen hadde med glede tatt imot innbydelsen. Også han så tilbake på den tid han hadde her i den gode menighet som nå har fått en så vakker kirke. Han ville gi kirken en liten gave i form av en forgylt nøkkel til tabernakelet.

Så når vi åpner vårt tabernakel kan vi rette en takk til p.

Gorissen for den flotte nøkkelen som låser døren til de konsekrerte hostiene.

22

En liten beskrivelse av Gorissen fra Bergen Fra avisen Morgenavisen 03.09.1964 kan vi lese følgene lille sak. Teksten er skrevet av Sverre Riisøen.

En notis i det katolske tidsskriftet «St. Olav» forteller at sognepresten i St. Pauls kirke fra og med 6.september 1964 utnevnes til annen generalvikar for Oslo katolske bispedømme med virkning fra samme dato.

De fleste her på berget har sikkert sett dr. Gustav Gorissen i hans sivile embetsdrakt, til forveksling lik en metodistprest.

Han har dannet, om ikke et markant, men i alle fall et fast trekk i bybildet i Bergen.

Ingen prester har det mer travelt enn de som skal være hyrder for minortetsmenigheter. De har jo en mulighet til å nå alle sine sognebarn. Sogneprest Gorissen har i 25 år pleier denne kalsgjerning med usvikelig troskap.

Mitt første møte med dr. Gorissen fant sted høsten 1940.

I hine hårde dager holdt han et foredrag i Bergen presteforening. Tittelen husker jeg ikke, desto bedre innholdet.

Dr. Gorissen talte om nazismen som politisk religion, med en makt og myndighet i sine stillferdige ord som grep oss alle. Han taklet det vanskeligste og farligste tema med en filosofisk pregnans som i sin mønstergyldige objektivitet fikk uvurderlig gjennomslagskraft. Det var mange prester som den kvelden fikk sine øyne oppslåtte for å benytte en oppbyggelig vending.

Det er sagt at moderkirken bare sender sine aller beste menn til vårt land. La oss ta denne utfordring som den honnør den er til vår kristne samfunns-standard. Dr. Gorissen er et nærliggende bevis på dette.

Et større intervju med Gorissen kan leses i St.Olav nr 22 1964. Det er digitalt tilgjengelig på denne adressen: https://services.katolsk.no/historie/Tidsskriftet%20 St.%20Olav/%c3%85rganger/1964/1964_22.pdf

St. Franciskus menighetsblad

Kjære Pater Dawid!

Drogi Księże Dawidzie!

St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal vil ikke si farvel til deg, for det er ingen avskjeder eller farvel i åndelige rom.

Tårer og blomster er ikke et farvel, men et tegn på kjærlighet og takknemlighet.

Vi takker Gud for den tiden han har gitt oss med deg.

Takk for: – hver hellige messe og Gudsord rett fra hjertet; – velsignelsene vi har mottatt; – vakre retretter i vår menighet og i Mandal; – hellig messe holdt i skogen da det var forbudt å samles i kirken på grunn av korona (Pater, du ga ikke opp og du var ikke redd); – for andakt i mai hos fru Józefa, og for juni-andakt organisert også i skogen med påfølgende samtaler med kaffe og kake; – for kirkekaffer organisert i menigheten.

Takk for din vennlighet og glede, og fremfor alt for din gode sans for humor.

Til slutt, takk for din menneskelighet og respekt for oss og for at du pleide å kalle oss Andrzejku, Beatko, Aniu, etc. på samme måte som en far kaller barna sine.

I den vanskelige koronatiden har du ikke latt oss være alene og har prøvd å ha kontakt med oss for eksempel via Skype, for å samle oss i bønn og felles samtaler.

Takk for at du alltid var åpen for våre ideer og villig til å komme på hjemmebesøk.

Pater Dawid du er en fantastisk prest med et stort godt hjerte!

Husk at vi er her når du trenger oss.

Du kommer alltid til å være i våre bønner.

My parafianie z Parafii Św. Franciszka Ksawerego w Arendal nie będziemy Cię żegnać, bo w przestrzeniach duchowych nie ma rozstań ani pożegnań. Łzy i kwiaty są nie na pożegnanie, lecz w dowód miłości i wdzięczności.

Z serca dziękujemy Bogu za wspólny czas, który nam dał.

Dziękujemy za: – każdą Mszę św i Słowo Boże które płynęło prosto z serca; – błogosławieństwa, które otrzymywaliśmy; – piękne rekolekcje w naszej parafii oraz Mandal; – Mszę św. odprawiane w lesie w czasach gdy nas pozamykano i zabroniono je odprawiać (Ty się Księże nie poddawałeś i nie bałeś); – za majowe u Pani Józefy oraz czerwcowe również w lesie, a potem wspólne rozmowy przy kawie i cieście; – za agapy organizowane w parafii.

Dziękujemy za życzliwość i radość, a przede wszystkim za Twoje wspaniałe poczucie humoru.

Wreszcie dziękujemy za Twoją normalność i szacunek dla nas, a przede wszystkim dziękujemy za to, że tak pięknie wymawiałes nasze imiona Andrzejku, Beatko, Aniu itd. jak rodzic do swoich dzieci.

W ciężkich ostatnio czasach nie zostawiłeś nas samych i próbowałeś mieć z nami kontakt chociażby przez Skype łącząc nas w modlitwie i wspólnych rozmowach.

Dziękuję za to również, że zawsze byłeś otwarty na nasze pomysły i chętnie przyjmowałeś zaproszenia do naszych domów.

Wspaniały ksiądz o wielkim dobrym sercu jest z Ciebie Księże Dawidzie.

Pamiętaj, że jesteśmy, gdy tylko będziesz nas potrzebował.

Zapewniamy o modlitwie,

Hilsen fra dine menighetsbarn i St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal

Twoi parafianie z Parafii Św. Franciszka Ksawerego w Arendal

Nr. 2 – 2022

23

Tilbakeblikket!

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: p. Alan Cyril Littlewood

Minner fra 17. mai 1980 Denne gangen har tilbakeblikket tatt oss til 17. mai 1980. Vi ser rektor Bodil Raudsandmoen i gang med å klargjøre skolebarna til å gå i 17. mai toget. Det virker som om været ikke var det aller beste på 17. mai 1980, flere har tatt med seg paraplyer og de som hadde funnet frem bunadene sine var nok glade for litt varme klær. På bildet ser vi også den gamle grønne skolefanen til St. Franciskus skole.

I finstasen – Anette Thygesen stilte opp i bunad på kirketrappen.

Vi ser baksiden av den gamle skolefanen som var grønn.

Flere hadde tatt med seg paraply for det kom litt regn på nasjonaldagen i 1980.

24

St. Franciskus menighetsblad

Vi ser at rektor Bodil Rausandmoen er i gang med å organisere barna som skal gå i toget. Flere foreldre stilte også opp som hjelpere i toget.

Søster Rosa og barna i Agderposten Denne lille notisen oppdaget jeg i Agderposten fra 14.06.1937. Her ser vi at sr. Rosa Stfx sammen med 15 barn (trolig hele skolen) har besøkt trykkeriet til Agderposten. Hvorfor de var der står det ikke noe om, men sikkert er det at det må ha vært en spennende dag og et morsomt avbrekk fra de vanlige skoledagene for elevene.

Nr. 2 – 2022

25

Statistikk menighetsbladet på nett Alle våre menighetsblad publiseres på tjenesten Yumpu.com. Her kan du lese vårt menighetsblad digitalt ved å bla deg gjennom sidene – nesten som du leser det på papir.

Gjennom årene har mange gjort det. Riktig nok var det mange flere i begynnelsen – men bruk gjerne muligheten til å dele bladet digitalt med andre via Facebook og andre sosiale medier. Tallene for antall leste fortsetter dessuten hele tiden å stige selv om bladene er gamle. Statistikken går tilbake til nr. 1 – 2015 som var det første nummeret av bladet som kom ut i farger.

Tallene for bladet er tatt den 11.05.22.

Nr 1 2022 – 226 visninger

Nr 3 2021 – 274 visninger

Nr 2 2021 – 415 visninger

Nr 1 2021 – 475 visninger

Nr 3 2020 – 584 visninger

Nr 2 2020 – 656 visninger

Nr 1 2020 – 870 visninger

Nr 3 2019 – 70 visninger

26

St. Franciskus menighetsblad

Nr 2 2019 – 182 visninger

Nr 1 2019 – 299 visninger

Nr 3 2018 – 459 visninger

Nr 2 2018 – 1049 visninger

Nr 1 2018 – 2237 visninger Nr 3 2017 – 2750 visninger Nr 2 2017 – 4070 visninger Nr 1 2017 – 7461 visninger

Nr 3 2016 – 3461 visninger Nr 2 2016 – 2560 visninger

Nr 1 2016 – 1 visninger * ble ikke offentliggjort før 26.04.2022.

Nr 3 2015 – 1371 visninger

Nr 2 2015 – 3305 visninger Nr 1 2015 – 1041 visninger Nr. 2 – 2022

27

Tre fantastiske foredrag i katolsk forum Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Det var tre meget gode foredrag denne våren i katolsk forum. Oppmøtet var bra og maten som ble servert av våre superlojale filippinske damer var både fargerik, smakfull og i rikt utvalg.

Takk også til Tor Livar Grude og de andre som står bak invitasjonene til foredragene.

Det blir spennende å se hva høstens program har å tilby. Det er ved trykking av bladet ikke klart, men følg med på våre digitale flater.

Nytt av året er også at foredragene blir streamet live – slik at alle som vil kan se og høre foredragene enten direkte eller senere i form av opptak. Det er bare å klikke seg inn på menighetens Facebook-side for å få tilgang til dette.

Nr. 3 – 2021

Vårens første foredrag (23. mars) var med Sigurd Hareide som fortalte om Norges første trykte bøker – som selvsagt var katolske.

Fargerik og smakfull mat på menyen i katolsk forum

Deretter var det sogneprest i Mariakirken på Lillehammer, p. Reidar Ibsen Voith som gjestet Arendal med foredraget «Liturgien – kirkens hjerte og lunger». p. Reidar begeistret stort med sin rike kunnskap om kirkens liturgi.

Det ble også anledning til å ta opp konkrete spørsmål angående liturgien etter foredraget.

Sigurd Hareide kåserte om Norges første trykte bøker både i aulaen på skolen og direkte på stream.

Før foredraget om liturgien, var selvsagt p. Reidar også liturg i kveldsmessen, sammen med p. Sigurd.

28

Tor Livar Grude ønsket p. Reidar velkommen til Arendal

St. Franciskus menighetsblad

Vårens siste foredrag var med sr. Karolina Bogoczova som er St. Elisabethsøster i søstrenes kloster i Tønsberg. Hennes tema var Elisabethsøstrene og ordenssøstrenes kall til å drive sykehus.

Vi fikk her en flott gjennomgang av søstrenes viktige innsats for sykehusvesenet i Norge.

Sammen med St. Franciskus Xaveriussøstrene har Elisabethsøstrene gjort en formidabel innsats for å pleie syke og trengende ved våre katolske private sykehus.

Sr. Karolina imponerte alle med sitt spennende foredrag om ordenssøstrenes sykehushistorie

På underfundig vis hadde alle tre foredragsholdere tilknytning til Tønsberg denne våren. p.

Sigurd nevnte at dette bare var tilfeldig, men det er uansett tydelig at vi har mange dyktige katolske foredragsholdere fra Norges eldste by i vakre Vestfold.

Noen av vårens mer eller mindre faste deltakere i katolsk forum

Nr. 1 2 – 2022

29

Endelig skikkelig 17.mai igjen Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Så var det tid for barnetog på 17.mai igjen. I år ble det togdebut for både 1, 2 og 3.klasse.

Det hører til sjeldenhetene at man ikke får gå i toget allerede fra 1.klasse. Vi må nok tilbake til 2.verdenskrig siste gang det skjedde. I år var det også debut for den ny togruten gjennom Arendal. Vi startet opp ute ved Eurekabygget på Langbryggen og gikk runder inne i nedre del av sentrum. Langbryggen har blitt kjempefin etter oppussingen som har foregått der i vinter. Nå kunne den ikke blitt bedre tatt i bruk enn med barnetoget.

Etter toget var det stort oppmøte på 17.mai kafeen som 5.klasse etter tradisjonen arrangerte. Rektor Lars Pedersen holdt en fin 17.mai hilsen i kirketrappen og en liten miks av elever fra småskoletrinnet avsluttet talen med å synge vår flotte nasjonalsang ”Ja vi elsker”.

Tusen takk til alle som deltok i 17.mai feiringen på St.Franciskus og som hjalp til på alle mulige måter.

Dermed var det slutt på den litt vanskelige delen av løypa som tidligere gikk gjennom Hylleveien og Kastellveien.

Tredje klasse kunne endelige debutere i barnetoget. Fra venstre ser vi Trygve Andreas Olsen Vareberg, Iben Hjelte Elmenhorst, Lena Sobaniec og Jan Furlepa

30

St. Franciskus menighetsblad

Siste gang i toget som barneskoleelever, fra venstre Julian Cornelis Syvertsen, Adrian Ayad Ishak og Severin Evensen, alle 7.klasse.

Flotte gutter – fra venstre Alexander Ayad Ishak og Ottar Frigstad Stuve

Over: Klar, ferdig, gå, årets tog startet fra den gamle Tollbodkaia og gikk utover Langbryggen. I blått ser vi lærer Birthe Moseid som gikk sammen med 2.klasse.

Til venstre: Mange var innom kafeen på St.Franciskus skole

Været var perfekt for 17.mai-feiring

Nr. 2 – 2022

31

17. mai i barnehagen Selvsagt deltok også barna i St. Franciskus barnehage i toget på 17.mai.

De minste barna har en litt mindre runde å gå enn skolebarna og de går sammen med sine foreldre eller andre voksne.

Takk til alle som deltok i toget under fanen til St. Franciskus.

Felles tekst for begge bildene: Foreldre og barn fra St. Franciskus barnehage på vei gjennom Strandgaten. Takk for innsatsen til dere alle.

32

St. Franciskus menighetsblad

Tekst: Jan-Erik Løken

Skidag på Vegårshei En skikkelig deilig vinterdag var det 2.februar. Solen skinte fra en klar og blå himmel. Nede ved kysten var det nærmest vår allerede, men oppe på Vegårshei var det vinter med masse snø i løypene og i slalåmanlegget. Bussene med skolebarna ble raskt fylt opp og fremme på Vegårshei fordelte elevene seg på aktivitetene langrenn, aking og slalåm.

Skisenteret på Vegårshei har blitt veldig bra de siste årene med flere flotte rasteplasser hvor man kan tenne bål for å grille pølser eller annen mat man måtte ha lyst på.

Flotte forhold på Vegårshei denne dagen

Det hele fremstår som et naturlig valg for skolen å dra til når det er snakk om skidag.

Det er ikke hvert år vi får det til, men i år kunne hverken mangel på snø eller pandemi spenne krok for skidagen.

Skiene solte seg også i solen

Antonina Furlepa koste seg ved bålet

Håkon Aule Lundvall (7.kl) koste seg på slalomskiene sine

Nr. 2 – 2022

Alle koste seg i vintersolen

33

Vårens vakreste

– 1. kommunion Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Noen vil mene at 1. kommunion er vårens vakreste begivenhet – ihvertfall er det et vakkert skue å se alle de flotte jentene og guttene som hvert år deltar i 1. kommunion.

I år var det tre grupper med barn fordelt på like mange messer. Henholdsvis to messer lørdag 21. mai og så den siste gruppen som var lørdag 28. mai.

nødvendig å fordele barna på flere messer. I fjor måtte det hele 5 messer til, men da var det ekstra korona-hensyn å ta. Det slapp vi heldigvis i år.

Noen få av menighetens barn har også gått til eller skal gå til 1. kommunion i Polen. Endres Noen få av menighetens barn har også gått til eller skal gå til 1. kommunion i Polen og Mexico.

Bilder av alle barna finnes tilgjengelig fra menighetens Facebookside eller hjemmesiden.

p. Sigurd ledet alle de tre messene og barna fikk blant annet høre om den gang sognepresten selv gikk til 1.kommunion for 48 år siden. Det var helt fullsatt med familiemedlemmer i kirken ved alle messene og det er derfor

Om ønskelig kan bildene også mottas på minnepinne. Ta bare kontakt med menighetssekretær Beata Matych for å avtale dette.

Kirken var nydelig pyntet med blomster og dekorasjoner.

Tusen takk til alle som hjalp til med dette.

Victoria Mikosz til venstre og Michalina Julia Marglarczyk til høyre

Lena Sobaniec på vei inn i kirken med dåpslyset sitt tent

34

Michalina Julia Marglarczyk klar for sin første kommunion

Nadia Bralkowska og Vanessa Matulewicz fra gruppe 2

St. Franciskus menighetsblad

Mathea Røyset viser frem diplomet hun fikk fra p. Sigurd

Stor dag for Christiana Seljåsen Stabell

Stilig kar, Atle Raumanni Aanonsen

Oliwia Laura Sliwka fra gruppe 3 bærer frem kalken med hostiene

Guillermo Beferull-Cervera i fin dress og slips, klar for 1.kommunion.

Jan Furlepa og Amelia Matulewicz fra gruppe 3 bærer frem offergavene

Are Fjeldsø fra gruppe 3 mottar sin 1.kommunion

Nr. 2 – 2022

Det ble flotte blomstergaver til p. Sigurd, Beata Matych og Torill Raumanni fra taknemelige foreldre

35

Gruppe 1 samlet ved amfiet ute

Gruppe 2 samlet inne i kirken

1.kommunion gruppe 3 lørdag 28.mai

36

St. Franciskus menighetsblad

Nytt stativ til dåpslys til 1. kommunionsmesser!

Tusen hjertelig takk til Andrzej Domachowski og Lunde Smie for et fint og praktisk stativ til dåpslys som skal brukes i forbindelse med 1. kommunionsmesser.

Nr. 2 – 2022

37

Kuben tur

Tekst og foto: Joris Neyens

På slutten av april ble alle i menigheten over 60 år og følge invitert til en tur til Kuben den 19. mai. Påmeldingene strømmet på og vi var veldig positivt overasket over hvor mange som ville være med. Mange flere en Kuben hadde regnet med, ettersom det var et begrenset antall som kunne være med på omvisning. Heldigvis var Kuben veldig imøtekommende og ordnet med en tilpasset omvisning.

Marianne Eldorhagen, prosjektleder for Kubens nye utstilling ”Livstegn” tok oss imot og viste oss rundt. ”Livstegn” er en utstilling som tar deg med fra da de første menneskene kom til Agder frem til vikingtidens slutt. Utstillingen har mange gjenstander funnet i Agder fra steinalder, bronsealder, jernalder og vikingtid. Redskapene, mynter og våpen viser hvordan folk levde, reiste og handlet. Et veldig spennende blikk inn i Norges, og spesielt Agders, fortid.

Etter omvisningen var det tid for lunsj og sosialt samvær.

Dette var en hyggelig avslutning på en vellykket tur til Kuben.

Vi har allerede fått inn mange nye ideer og forslag til nye turer. Alle som var med, og alle som ikke kunne vare med denne gange, kan se frem til en invitasjon til en ny tur etter sommeren. Og denne gangen skal vi være forberedt på en stor gruppe.

38

St. Franciskus menighetsblad

Gøy med

skoleball Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Tradisjonen tro var det skoleball på Strand Hotell på Fevik. I år var datoen for dette søndag 3.april. Blant lærerne var det Gina Weydahl og p. Sigurd som stilte opp for å se til at alt gikk greit for seg. De fleste av elevene fra 8–10 klasse deltok på arrangementet. Det var et imponerende syn av flotte jenter i like flotte kjoler og stilige gutter i fine dresser. Det var stor stemning og ble en fin opplevelse for dem som var med. Det ble tid til både god mat, dans og mange sosiale aktiviteter samt ulike kåringer.

Mange elever stilte opp til gruppebilder og alle får tilbud om å få disse bildene. Vi viser bare noen få eksempler her.

Gruppebilder med elever fra ulike klasser på ungdomsskolen.

Nr. 2 – 2022

39

Katekesehjørnet Tekst og foto: Beata Matych

På katekesen i april hadde p. Sigurd et lite foredrag med omvisning om liturgiske klær det vil si de klærne prester har på seg når de feirer messer eller i forbindelse med andre liturgiske seremonier som dåp, bryllup, andakter og begravelse.

Her kommer, steg for steg, Paters klær for feiring av katekesemesse.

STEG 2 – ALBA Hvit, lang kjortel som symboliserer dåpen.

STEG 1 – AMIKT Firkantet tørkle som legges over skuldrene.

Dette er en slags beskyttelse mot svette.

STEG 3 – CINGULUM Langt tau/belte med dusker i endene som knyttes om livet utenpå albaen.

STEG 4 – STOLA Lang, smal stripe av tøy som henges rundt nakken.

Dette er et symbol på at Pater ble ordinert til å være prest.

STEG 5 – MESSEHAGEL Ermeløs kappe, som kan være i forskjellige farger avhengig i hvilke deler av kirkeåret befinner vi oss.

Brukes ved feiring av den hellige messe.

Pater kysser den hver gang før han tar den på.

Nå er Pater klar til å feire katekesemesse

40

St. Franciskus menighetsblad

Innskriving til katekeseundervisning 2022– 2023 er allerede i gang!

LENKER TIL ELEKTRONISK INNSKRIVING finnes i folder KATEKESE på vår hjemmeside www.menigheten.stfx.no

Nr. 2 – 2022

41

Bønnens apostolat Pavens bønneintensjoner for juli 2022 For de eldre Vi ber for de eldre som representerer tilhørigheten og minnene til et folk; deres erfaringer og visdom må være til hjelp for unge mennesker i møte med fremtidens håp og ansvar.

Pavens bønneintensjoner for august 2022 For små bedrifter Vi ber for små og mellomstore bedrifter; at de – midt i en økonomisk og sosial krise – vil finne måter å holde virksomheten gående på og slik fortsette å tjene sine lokalmiljø.

Pavens bønneintensjoner for september 2022 For avskaffelsen av dødsstraff Vi ber om at dødsstraff, som er et angrep på et menneskes verdighet, må avskaffes ved lov verden over.

Pavens bønneintensjoner for oktober 2022 For en Kirke som er åpen for alle Vi ber for Kirken, som alltid trofast og modig sprer Guds ord, at den må være et samfunn med solidaritet, brorskap og åpne dører, gjennomsyret av samarbeid og samhandling.

Pavens bønneintensjoner for november 2022 For barn som lider Vi ber for barn som lider, spesielt de som er hjemløse, foreldreløse og krigsofre; at de må sikres tilgang til utdannelse og oppleve å bli elsket av en familie.

E-post: post@arendalbil.no Mobil: 954 43 531 / 902 54 677 www.arendalbil.no

42

St. Franciskus menighetsblad

Onsdag 7. september 2022 Sr. Katarina Pajchel OP Født i 1974 i Warszawa. Flyttet til Bergen som niåring. Trådte inne på Katarinahjemmet hos dominikanersøstrene høsten 1999. I 2010 tok hun doktorgraden i partikkelfysikk ved universitetet i Oslo. Hun er i dag underpriorinne ved Katarinahjemmet og arbeider i tillegg ved grunnskolelærerutdannelsen ved Høyskolen i Oslo og Akershus (naturfagseksjonen).

Kveldens foredrag har tittelen: «Hvor vitenskapen slutter og troen begynner» Naturvitenskap vokste gjennom århundrene frem til en selvstendig kunnskapsgren, med en egen metodisk tilnærming som har vist seg å være uhyre effektiv til å avdekke naturens dype sammenhenger. Men betyr det at den er selvtilstrekkelig? Som kunnskapssøken og som en menneskelige aktivitet har den bånd til filosofi, estetikk og teologi. Å belyse mulige berøringspunkter kan bidra til å vise at tro og naturvitenskap ikke nødvendigvis er i konflikt. Tvert imot, kan det være en invitasjon til å diskutere om den kan finnes muligheter for en fruktbar dialog.

Protokoll fra årsmøte i Caritas Arendal Dato og tid: Søndag 8. mai 2022 kl. 12.00 Sted: St. Franciskus skole – personalrommet, 30 personer tilstede 1. Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og sakslisten ble godkjent.

7. Budsjett 2022 Budsjettet ble godkjent og tatt til etterretning.

2. Valg av møteleder Hans Petter Asser ble valgt til å lede møtet.

8. Utdeling av frivillighetsprisen 2021 Frivillighetsprisen 2022 ble i år tildelt Helga Lid Ball.

Helga har i mange år gjort en viktig og god jobb som både lektor, kirkevert, medlem av menighetsrådet, viktig bidragsyter til katolsk forum og mye annet.

Ikke minst har hun vært en av menighetens faste bidragsytere innen sektoren dikt og poesi. Helga er også kjent for sitt sterke engasjement for natur og miljø og har til å med skrevet en bok inspirert av og oppkalt etter Laudato Si’.

3. Valg av referent Joris Neyens ble valgt til å være referent.

4. Valg av 2 personer til å undertegne protokollen Jan-Erik Løken og Pål Koren Pedersen ble valgt til å undertegne protokollen.

5. Årsberetning for 2021 Årsberetningen ble godkjent og tatt til etterretning.

6. Årsregnskap for 2021 Årsregnskapet ble godkjent og tatt til etterretning.

Nr. 2 – 2022

43

Informasjon om kirkens forskjellige grupper samt kontaktdetaljer til lederne Staben (ansatte) (arendal@katolsk.no) Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2) Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1) Caritas Koordinator og Barne- og ungdomsarbeider – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) Vaktmester – Claus Westphal Rasmussen Renholder – Raquel Olandria Caritas Arendal Infosenter Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5) Menighetsråd Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) Nestleder – Jakob Michael Voigt (473 99 030) Finansrådet Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik

Polsk Kor Leder – Marta Tryzna (998 76 756) Blomster i kirken Leder – Karin Sissener (971 50 090) Kirkerydding og vask Ansvarlig – Raquel Olandria Konfirmasjonsundervisning Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) Katekese Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) Kirkekaffe grupper Caritas Styre – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)

Caritas Arendal Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617)

Kirkeverter Caritas Styre – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)

Ministranter p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)

Katolsk Forum Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424)

Lektorer Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) Kor Leder – Tor Livar Grude (404 16 424)

Birgitta Forening Leder – Karin Sissener (971 50 090) St. Jude Chaplaincy Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472)

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01).

44

St. Franciskus menighetsblad

Lektorliste år C Lektorliste ÅR C. Fra 1.søndag i advent er det år A. 3. juli

14. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 546

Helga Lid Ball

10. juli

15. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 555

Dineke Heck Tingstveit

17. juli

16. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 564

Per Stabell

24. juli

17. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 573

Torill Raumanni

31. juli

18. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 582

Pawel Matych

7. august

19. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 590

Hans Christian Lunder

14. august

20.s øndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 599

Tadeusz Lisiecki

21. august

21. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 607

Karen Folgen

28. august

22. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 615

Karin Sissener

4. september

23. søndag i det alminnelige kirkeår.

Konfirmasjonsmesse i Trefoldighetskirken.

Messeboken side 623

Ingrid Fløistad

11. september

24. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 631

Jan-Erik Løken

18. september

25.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 641

Helga Lid Ball

25. september

26.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 650

Dineke Heck Tingstveit

2. oktober

27.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 659

Per Stabell

9. oktober

28. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 668

Torill Raumanni

16. oktober

29. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 676

Pawel Matych

23. oktober

30. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 684

Hans Christian Lunder

30. oktober

31. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 693

Tadeusz Lisiecki

6. november

32. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 701

Karen Folgen

13. november

33. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 710

Kurt Moritz Homme

20. november

Kristi Kongefest Messeboken side 749

Ingrid Fløistad

27. november

1. søndag i advent Messeboken side 82

Jan-Erik Løken

4. desember

2. søndag i advent Messeboken side 91

Helga Lid Ball

11. desember

3. søndag i advent Messeboken side 100

Dineke Heck Tingstveit

18. desember

4. søndag i advent Messeboken side 108

Jan-Erik Løken

Nr. 2 – 2022

45

Livets gang 1. kommunion 21. mai 2022 Atle Raumanni AANONSEN Guillermo BEFERULL-CERVERA Julia BLASZCZYK Nadia Kari BRALKOWSKA Emilia Elena GORALSKA Erik GORALSKI Hubert JABLONSKI Jagoda JASIACZEK Francheska Joleigh Lawas JOHANSEN David KUBAI Antonina MACHOWSKA Michalina Julia MARGLARCZYK Vanessa MATULEWICZ Victoria MIKOSZ Mathea RØYSET Lena SOBANIEC Nadia SOSIN Christiane Seljåsen STABELL

Dåp 24. april 2022

05. juni 2022

Nathan Hany YEMANE Døpt i St. Ansgar kirke i Kristiansand.

Kaia KRUPA

R.I.P. 04. mai 2022

Tore BOYE født 06. juli 1939

28. mai 2022 Alicja BORKOWSKA Helena Ida CEYNOWA-WERNER Are FJELDSØ Eira FJELDSØ Jan FURLEPA Sara KLAKULAK Amelia LAKOMA Amelia MATULEWICZ Marcel MIODUSZEWSKI Oliver OLISZEWSKI Gabriel RACZKOWSKI Oliwia Laura SLIWKA I utlandet Nikola AKACKA Andreas Serna GRØNLUND Natalia MAJCZAK

46

St. Franciskus menighetsblad

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal

Kristen heraldikk og vexiologi fra Hviterussland og Litauen Tekst: Jan-Erik Løken Illustrasjoner: Wikipedia.org og crwflags.com Minsk eller Mensk (Менск) – er Hviterusslands (Belarus) sin hovedstad. Byvåpenet viser Jomfru Maria omkranset av 4 engler. Motivet skal være til minne om Marias himmelfart.

Våpenskjold

Flagg

Mogilev fylke Våpenskjoldet til fylket Mogilev i Hviterussland er et gullskjold med et broderi-ikon som viser Guds mor Maria på en oval asurblå bakgrunn. I den nederste delen av skjoldet er det tre grønne åser. På de tre åsene er det en plante som kalles røde ører med gullstilker. Skjoldet er omgitt av en krans av gull eikeblader og gylne laurbærblader. Disse er bundet sammen av et asurblått St. Andreas ordensbånd.

Våpenskjold

.

Marijampole er hovedbyen i det litauiske fylket med samme navn.

Fylket grenser til Polen og den russiske enklaven Kaliningrad.

Motivet er St. Georg som dreper dragen. Et mye brukt heraldisk motiv.

Flere litauiske byer har lignende våpen med St. Georg. I forrige utgave av menighetsbladet så vi at dette også var i bruk i Kyiv-fylke i Ukraina.

Byen er for øvrig oppkalt etter den hellige Jomfru Maria og navnet betyr Mariasby.

Våpenskjold

Flagg

Vilnius er Litauens hovedstad.

Motivet er St. Kristoffer. Hans mest kjente legende forteller at han bar et barn, som var ukjent for ham, over en elv før barnet åpenbarte seg som Kristus. Derfor er han skytshelgen for reisende, og små bilder av ham bæres ofte rundt halsen, på et armbånd, bæres i lommen eller plasseres i kjøretøy av kristne.

Våpenskjold

Hrodna eller Grodno er en hviterussisk by ganske nærme grensen til Polen. Byen har en stor polsk befolkningsgruppe og er den byen i Hviterussland med flest romerske katolikker.

Byvåpenet viser et bilde av en hjort som hopper over en sølvfarget port mot blå bakgrunn. Dyrets hode mellom hornet er dekorert med et gyllent kors. Hjortedyret er assosiert til St. Hubert. Hubert er en katolsk helgen, var biskop av Liège i Belgia og er skytshelgen for alle jegere.

Våpenskjold

Flagg

Flagg

Flagg

.

Plunge distriktskommune er en kommune i det litauiske fylket Telšiai. Våpenskjoldet viser Guds altseende øye ovenfor gylne hvetekorn. Symbolet er at Gud passer på markens grøde.

Våpenskjold

Flagg