St. Franciskus menighetsblad nr 1 2019

•

Menighetsblad

Nr. 1 • mars – juni 2019

God påske og pinse!

Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet.

Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede.

Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!

Nr. 1 – 2019 Markus 16,5–6

1

St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneprest: p. Sigurd Markussen Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Sigurd Markussen Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no

Menighetens kontor: Telefon 37 00 22 01 Sogneprest – p. Sigurd Markussen: Telefon: 37 00 22 01 Epost: sigurd.markussen@katolsk.no

Kapellan for polsk sjelesorg, Dawid Banaś: (bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) Mobil 479 78 577, epost: dawid.banas@ katolsk.no Menighetssekretær Beata Matych: Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no Finansutvalget: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych Janet Fernandez Skaalvik

Messetider i St. Franciskus Xaverius kirke Søndager: 09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk (Gjelder messetider: Kl. 15.00 Messe på tagalog. 2. søndag i måneden / 3 PM Mass in Tagalog 2. Sunday every month until new year 2019) (15.00 Messe på engelsk 4. søndag i måneden / 3 PM Mass in English 4. Sunday every month) Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger.

Risør: 3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds kirke 16. desember 2018 Mandag: Ingen messe

Torsdag: 18.30 Messe

Tirsdag: 18.00 Sakramentsandakt 18.30 Messe

Fredag: 18.30 Messe

Onsdag: 18.30 Messe

Lørdag: 11.00 Katekesemesse (2. lørdag i måneden) 18.30 Messe

Messe i Risør (Den hellige ånds kirke) vinter/vår 2019 kl. 17.00 på følgende søndager: 20. januar, 17. februar, 17. mars, 21.april (1. påskedag), 19.mai og 16. juni Messe på Tagalog og engelsk kl. 15.00 følgende søndager vinter/vår 2019: Mass in Tagalog and English winter/spring 2019 at 3:00 pm this Sundays: English 13. Jan.

10. Febr.

10. march 14. April

12. May

9. June

24. Febr.

24. March 28. April

26. May

23. June

Tagalog

Kontortider fra september: Tirsdag: ................................................ 14.00–16.00 Onsdag: ............................................... 10.00–12.00 Torsdag:................................................ 14.00–16.00 Fredag: ........................10.00–12.00 / 14.00–16.00

Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425 Du kan også bruke VIPPSnr: 121379 (NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)

Layout og trykk: Synkron Media AS 2

27. Jan.

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl. 18.30 Korsveiandakt: På norsk onsdag 13. og 20. mars.

På polsk på fredager.

Rosenkransandakt: Alle hverdager i oktober i forbindelse med messe kl. 18.30 Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene og etter avtale.

St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet!

Endelig er vinteren over, våren har allerede en stund vært i anmarsj. Dagene blir lysere og lengre og ikke minst, livet vender tilbake. Det spirer og gror overalt.

At livet vender tilbake er også hovedfokuset for Kirkens påskefeiring, når vi påskenatt feirer Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.

Gjennom hele fastetiden har vi forberedt oss på påskemysteriet. Mange i menigheten har, ikke bare deltatt i søndagsmessene, men også i hverdagsmesser, rosenkrans- og korsveiandakter.

Det er en helt egen følelse å leve seg gjennom fastetidens liturgier.

Kirkens tre fastebud om ekstra oppmerksomhet gjennom bønn, faste og gaver til de fattige, er viktige i vår Katolske tradisjon.

ker hver eneste dag. Det er ikke bare i kristendomstimene vi snakker om kristen nestekjærlighet, men i alle fag har vi kristen nestekjærlighet i praksis. Vi hjelper og støtter hverandre, vi respekterer hverandres ulikheter og vi tilgir hverandre når noe har gått galt.

Som sogneprest, skoleprest og ikke minst som lærer er det hver dag et privilegium å få være en del av STFXs varme og gode miljø.

Snart er påsken her – vi feirer Jesu Kristi oppstandelse fra de døde – og vi feirer at livet vender tilbake. Jeg ønsker dere alle en riktig god og velsignet påsketid. p. Sigurd Markussen Sogneprest

Jesus trakk seg ofte vekk for å be og gav oss dermed et eksempel til etterfølgelse. Hans 40 dager i ørkenen i faste og bønn, er derfor et eksempel for oss gjennom vår 40 dagers fastetid. At vi kanskje ofrer litt ekstra tid i bønn, gjerne hver dag, for vår familie, venner, bekjente, menigheten og andre behov. Alt fra et enkelt «Fader vår» til kanskje en rosenkransbønn, og en tur til kirken for å delta på en eller flere hverdagsmesser, gjør godt for vårt åndelige liv.

Gjennom fasten reduserer vi vårt forbruk, både av mat og andre forbruksartikler. Kanskje er Kirken gamle tradisjon om å ikke spise kjøtt på fredager, noe en skal begynne med i år? Kanskje spise litt enklere og rimelige mat er noe vi kan gjøre i solidaritet med de over 815 millioner av mennesker i verden som hver dag sulter.

I stedet for å bruke mange timer i uken på dataspill, Facebook, Instagram, Snapchat og lignende, kan vi kanskje heller bruke tid til å snakke sammen, besøke noen og være virkelig tilstede – ikke bare digitalt.

Gjennom almisser og gaver til de fattige, kan vi støtte opp om Caritas Norges Fasteaksjon som i år har som tema #nullsult. En gave, stor eller liten, til Caritas kommer alltid de fattige og trengende til gode.

Gaven kan enten gis direkte til Caritas Norge eller via vår menighet.

På barne- og ungdomsskolen og i barnehagen lærer barna om nødvendigheten av å bry seg om sine medmennesNr. 1 – 2019

3

Julekonsertgudstjeneste Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Juletreet i Trefoldighetskirken er alltid pyntet med internasjonale flagg fra Kirkens Nødhjelp – selv vår egen Vatikanstat er representert!

Julegudstjenesten i Trefoldighetskirken er like mye en konsert som en egentlig gudstjeneste.

Like mye som den er en tradisjon er den et av skoleårets absolutt kulturelle høydepunkt.

Forberedelsene til julegudstjenesten begynner gjerne rundt starten på advent, men før den tid har allerede julegudstjenestekomiteen hatt noen samlinger for å bli enige om sanger og annet praktisk til årets gudstjeneste.

Med lykter i hendene kom årets yngste elever inn i prosesjon sammen med p. Sigurd Markussen og lærere tilknyttet småskoletrinnet. Dette er med på å skape den flotte rammen rundt hele gudstjenesten som har våre egne barn i sentrum hele tiden.

En av de flotteste sangene under årets gudstjeneste var den polske julesangen «Sov lille Jesus» som ble fremført på både norsk og polsk av en liten gruppe med vår polske elever.

Andre sanger på programmet var «Maria var en møy så ren» sunget av hele barneskolen og «En stjerne skinner i natt» – i år fremført av blandet kor fra ungdomsskolen.

Skolekoret «Schola Xaveri» under ledelse av dirigent Hans van der Mejden fremførte med engleklare stemmer en vakker gammel versjon av «Et barn er født i Betlehem» samt en vakker salme på latin.

Hovedorganist var Tom Gamble, og musikalske ansvarlige for øvrig var Hanne Berit Meyer, Lene Marit Solvang, Tommy Lindell, Mathew Jones og Vibeke Thrane, alt i nært samarbeid med p. Sigurd.

Tusen takk til alle som bidro med smått og stort. Dessuten en stor takk til alle for gaver til Caritas. Se for øvrig egen sak om dette.

4

1. og 2. klasse kom inn i prosjesjon med lykter i hendene.

St. Franciskus menighetsblad

Fredsfyrsten

1. klasse sang flott sammen med barn fra 2., 3. og 4. klasse.

De Hellige tre konger her gestaltet av Anna Elisabeth Lindland, Leo Solberg Orre og Rasmus Nikolai Sørstrømmen Trovatn.

Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys.

Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.

Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor.

De gledet seg for ditt ansikt som en gleder seg over kornhøsten, som en jubler når krigsbytte deles.

For åket som tynget, stokken over skuldrene og staven til slavedriveren har du brutt i stykker som på Midjans dag.

Ja, hver støvel som trampet, og hver kappe tilsølt med blod skal brennes og bli til føde for ilden.

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.

Herreveldet er lagt på hans skulder.

Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.

Jesaja 9, 2–6.

Våre flinke 4.klassinger gjør seg klare til å opptre. Fra venstre ser vi Helena Zachariassen, Sarah Sofi Johansen Mota, Marthe Brasøy med ryggen til, Norah Sofie Pedersen.

Lena Somdalen Witzøe spilte som alltid vakkert på piano.

Nr. 1 – 2019

Gjeterne skuet opp mot Betlehemsstjernen – fra venstre Sebastian Fosse Haug og Thea Dahl Sørensen.

5

Fungerende kontatlærer Vibeke Thrane i 1.klasse er også en dyktig pianist.

Rektor Geir Nyborg leste som vanlig teksten fra Jesaia 9 om fredsfyrsten på Davids trone.

Tre av englestemmene i Schola Xaveri. Fra venstre Ida Emilie Larsen, Regine Morland og Stella Tomine van der Zant, alle fra 5.klasse.

Kor fra ungdomsskolen med Selma Roppen og Rikke Jørgensen Engene på saxofoner.

6

St. Franciskus menighetsblad

Oppussing av kirkens interiør Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Rune Ellefsen

I løpet av årets første uker har våre «faste» malere Ciprian Smetan og Samuil (Sam) Deak malt både tak og vegger inne i kirken. Det samme radarparet malte kirken og prestegården utvendig i sommer, og nå var det endelig tid for å få ny farge i taket som har blitt ganske grått de seneste årene. Dette skyldes blant annet at stearinlys og røkelse misfarger tak og vegger.

Alt av stoler og tepper i kirken er også blitt renset, dette av firmaet Dan`s Grønnvask fra Grimstad.

Maler og vaktmester Ciprian Smetan.

Lunde Smie har spandert et helt nytt rekkverk til orgelgalleriet. Det er nå blitt langt tryggere for både små og store å befinne seg der oppe. Tusen takk til Lunde smie for denne svært generøse gaven.

I forbindelse med at taket i kirken skulle males, har vi også benyttet anledningen til å oppgradere nødlys/panikklys i kirkerommet. Dette sammen med maling og vask av hele kirkerommet har kostet oss en god del penger, men alt innenfor budsjett. Til sommeren skal vi slipe ned og lakke hele kirkegulvet og kirkedørene. Alt dette koster også en god del penger, som vi gjerne ønsker hjelp til å finansiere. Ønsker du å gi et ekstra bidrag for å støtte dette er menigheten glad for gaver til konto: 3000 15 18425 eller Vipps #121379. Om du ønsker skattefradrag for gavene, anbefaler vi å inngå en avtalegiroavtale (se annet sted i bladet). Da vil du automatisk få skattefradrag på selvangivelsen. Kontakt menighetskontoret om du har noe spørsmål rundt dette.

Nytt rekkverk levert av Lunde Smie til orgelgalleriet

Samuil Deak i gang med å male.

Nr. 1 – 2019

7

Barn hjelper barn Tekst og foto: Jan-Erik Løken

4.klasse på vei til Tyholmen hotell med gaver til barna som må feire jul på krisesenteret

Krisesenteret Elevene i 4. og 3.klasse, samt 1 og 2.kl har tradisjonen tro de siste årene arrangert såkalt omvendt julekalender.

Kontaktlærer Anne Liv Skoog i 4.klasse forteller at dette betyr at barna har med seg gaver til skolen i stedet for å få en liten ting selv i adventsukene. Hver dag har et barn med seg en gave som så blir presentert i klassen. Alle gavene blir så samlet overlevert nede på Clarion Tyholmen hotel på nedre Tyholmen. Hotellet har et flott samarbeid med krisesenteret i Arendal og videreformidler gavene til barna som må feire julen i regi av Krisesenteret. Tusen takk til alle som har gitt gaver.

Moldova / Ukraina I 6.klasse har kontaktlærer Stine Lin Bergsaker i flere år hatt god kontakt med Agder-Telemarkaksjonen som 8

støtter humanitære prosjekter i republikken Moldova og Ukraina. Klassen har samarbeidet om dette sammen med resten av mellomtrinnet.

Elevene har samlet inn julegaver som de gir videre til trengende i disse to landene i det østlige Europa. Mange barn som er svært fattige får kanskje sin aller første julegave på denne måten forteller Brit Svenningsen. Det er klart at dette betyr mye for mange. Det er også viktig for barna på St. Franciskus skole å lære seg å dele med andre på denne måten.

Bussjåfør Øyvind Hansen som er en av nøkkelpersonene i Agder-Telemarkaksjonen var i desember oppe på St. Franciskus skole for å hente gavene.

St. Franciskus menighetsblad

Glade ukrainske pensjonister har fått kull til jul.

Lastebil med pakker fra Norge

Personalet på helsestasjonen i Corestăuți i Moldova hilser og takker for hjelpen

Øyvind Hansen med gavene fra 6.klasse. Kontaktlærer Stine Lin Bergsaker i bakgrunnen

Gaver til helsestasjon – skoler og trengende familier I Moldova støtter aksjonen blant annet en viktig helsestasjon i byen Corestăuți – helt nord i Moldova – like ved grensen til Ukraina og heller ikke så langt fra Romania. – Vi har støttet stasjonen her i flere år økonomisk slik at de har litt ekstra til innkjøp av medisiner og annet medisinsk utstyr. Som engangshansker, sprøyter osv. skriver Øyvind Hansen på aksjonens egen Facebook-side.

Alba Austad Asser og Henriette Falkenberg Pedersen fra 6.klasse hjalp med å bære ned gavene i bilen til Øyvind Hansen

For øvrig støtter Telemark-Agder aksjonen fattige mennesker med kull til oppvarming i de kalde vintermånedene. Mennesker i Ukraina og Moldova hilser og takker venner i Norge! Спасибо большое за вугілля, за тепло, спасибі братам з Норвегії. (Ukrainsk) Mulțumesc mult pentru cărbune, pentru căldură, datorită fraților din Norvegia. (Rumensk/Moldovsk) Nr. 1 – 2019

Som en liten takk for gavene fikk alle barna en pepperkake i hånden.

9

Vinterstemning Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Jan-Erik Løken og p. Sigurd Markussen

Da snøen endelig kom i januar var det mange som ble glade og sikkert litt stresset også.

For barna på skolen betydde det i hvert fall tid til å leke og more seg.

Foran kirken bygde 4.klassingne våre en kjempestor snøborg som de ikke kunne komme seg fort nok ut til når klokken ringte til friminutt.

I helgen var det nok av arbeid for p.

Sigurd og vaktmesterassistent Ciprian Smetan å ta seg av med å måke trapper, strø grus og i det hele tatt gjøre det mulig å komme seg ut og inn av kirken.

Snøen sørget også for gode forhold for barneskolens skidag på Vegårshei 7. februar og ungdomsskolens tur til Gautefall 11.februar. Her ble også p.

Sigurd og sognepresthunden Bass med for å blant annet kose seg på langrennsski sammen med ungdommene våre og hundrevis av dansker på vinterferie ifølge sognepresten.

Det kom en god del snø i midten av januar. Da ble det bygd en stor snøborg foran kirken.

10

St. Franciskus menighetsblad

p. Sigurd og sognepresthunden Bass på skitur på Gautefall i Telemark

Skidag på Vegårshei er en årlig tradisjon som alltd er like populær blant barna i barneskolen.

Nr. 1 – 2019

11

Fargerikt og gøyalt KARNEVAL Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Torsdag 28.februar inviterte p. Sigurd og flere ungdommer fra valgfaget innsats for andre til et flott karneval i turnhallen. Rundt 70 barn fra hele barneskolen deltok med flotte fargerike kostymer. Til høy og fengende musikk ble det danset og arrangert ulike leker. Pølser og drikke var det også å få.

Barna storkoste seg og det må være lov å skryte litt ekstra av p. Sigurd som tok på seg å være alene som voksen på dette store arrangementet. Det er mange barn som allerede gleder seg til en reprise neste år for å markere inngangen til fastetiden.

På fanget til p. Sigurd ser vi Håkon Aule Lundvald (3.kl) og så bakerst fra venstre Eowyn Benedicte Zaar Henriksen (8B), Smilte Jurksaityte (2.kl), Aurora Bartholsdsen (8A), videre foran til venstre for p. Sigurd, Nicklas Stendal (3.kl), Alexander Glazik (3.kl) og bak dem ser vi Anna Maria Ayad Ishak (3.kl) og Emilie Louise Strand Hammond (3.kl).

12

St. Franciskus menighetsblad

Hanna Patro Dokka fra 4.klasse

Anna LoviseTønnesen og Kornelia Marie Rekdal fra 6.klasse

Adrian Ayad Ishak fra 4.klasse

Anna Maria Ayad Ishak fra 3.klasse

Emilie Louise Strand Hammond, Sofia Margrethe Sporaland og Mathilde Efjestad Austad fra 3.klasse

Susanna Fedje Vimme (bakerst) og Marthe Brasøy fra 4.klasse

Håkon Aule Lundvall, Julian Cornelis Syverstsen og Teo Ommundsen fra 4.klasse

Nr. 1 – 2019

13

Prestevielse i benediktinerkloster i Luxembourg Tekst og foto: Tor Livar Grude

Rett før jul var vi fire menn fra St Franciskus menighet som var de eneste norske gjester ved en prestevielse i benediktinerklosteret St Maurice i Luxembourg. Hans Christian Lunder, Jan Petter Stavelin, Norgård Thon og jeg har alle sammen hatt stor glede av retretter i klosteret tidligere.

Den danske munken Michael Jensen har vært vår gode kontakt inn i denne fransktalende kommuniteten. Noen av oss fikk personlig invitasjon til bror Michaels presteordinasjon den 16. desember, og vi fire fant ut at dette var en flott måte vi sammen kunne avslutte adventtiden på.

Bror Michael gikk inn som novise i Abbaye St Maurice i Clervaux i 1986. Han ble ordinert som diakon i 1996, har blant annet studert liturgihistorie, og har fra 2001 vært klosterets økonomisjef. Nå skulle vi fire fra Norge få være gjester på denne store dagen i bror Michaels og i brødrekommunitetens liv.

Ombygging av klosteret Grunnet påbegynt, omfattende ombygging av klosterets gjesteføy, levde vi under dette klosterbesøket ganske luksuriøst med frokoster og overnatting på Hotel Koener midt i sentrum av lille Clervaux. Dette ga forfriskende muligheter til korte vandringer opp til og ned fra klosteret på stemningsfull skogsvei med snødryss på greiner og mark.

Bror Michael har for meg personlig vært en særdeles inspirerende kontakt ved mine tre tidligere besøk, med sin glødende pasjon for liturgi og gregoriansk sang, sin varme gjestfrihet, sitt lyttende, kloke vesen og sin smittende humor. I sitt møte med oss før ordinasjonen uttrykte han på typisk vis både stor glede og stor ydmykhet overfor prestekallet. Denne befriende kombinasjonen av en sam-

Etter ordinasjonen ble mange velsinget av p. Michael. Her Jan Petter Stavelin.

14

Fra kirkekaffen etter ordinasjonen. Fra venstre Norgård Thon, Hans Christian Lunder, Jan Petter Staveling og Tor Livar Grude

St. Franciskus menighetsblad

tidig livsbejaende og kontemplativ grunnholdning gjør inntrykk på oss som har våre ektefeller, familier og venner som vi får dele livet med i et pulserende og ganske hektisk samfunn.

Etter ankomst fikk jeg sms fra min kjære stesønn, Rolf Magne Schmidt Asser, som synger i sekstetten Nordic Voices, at gruppa for første gang skulle ha førjulskonsert i Luxembourg lørdag kveld. Konsertsalen viste seg å være 6 km fra Clervaux, og sangerne skulle bo på samme hotell som oss! Rolf Magne skaffet fribilletter til «O magnum mysterium», og vi fikk oppleve en vakker konsert med hovedfokus på inkarnasjonens mysterium. Og søndag morgen ble det en svært hyggelig felles frokost på hotellet.

Ordinasjonsmessen ble en sterk opplevelse for alle oss fire. Over 40 geistlige deltok i inngangsprosesjonen i den vakre klosterkirken, til nydelig framført musikk av Bach fra hovedorgelet, som var helt nystemt for anledningen.

Rituale og liturgi gikk sin gang, med bror Michaels løfteavleggelse, og med veksling av kraftfull sang fra en helt fullsatt kirke og bølgende gregoriansk sang fra munkene.

Slik ritualet foreskriver lå bror Michael utstrakt på gulvet under Allehelgenslitaniet mens den store forsamlingen påkalte de helliges forbønn. Og hver enkelt av de mange geistlige ba for han med håndspåleggelse. Bakenfor all betagende estetikk i et rom innviet til bønn, lovsang og forkynnelse, fornemmet vi en sterk tilstedeværelse av det hellige og mysteriøse.

Etter messens praktfulle orgelpostludium kunne de besøkende få den ferske pater Michaels velsignelse, og køen var meget lang. Deretter var det mottakelse og kirkekaffe i klosterets dagligværelse. Midt i munter prat og vennlige møter over kaffekoppen, lå en sterk grunnopplevelse av å være dypt berørt av noe sentralt i kirkens tro.

Ved mandagens messe var pater Michael hovedcelebrant for første gang. Og etter at han velsignet hver av oss rett før avreise, dro vi fire nordmenn hjem til julefeiring i kirke og hjem i stor takknemlighet over å ha avsluttet adventtiden sammen i anledning bror Michaels prestevielse. Og berøringen vedvarte.

Hotel Koener og et julepyntet Clervaux sentrum

Lett snødryss over Abbaye St. Maurice

Nr. 1 – 2019

15

Glimt fra

internasjonalt julebord Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Janet Fernandez Skaalvik

Det nye året var ikke mange dager gammelt før årets første store arrangement gikk av stabelen i kirken vår. 4. januar var det tid for internasjonalt julebord i regi av menighetsrådet.

Det var svært godt oppmøte fra de ulike nasjonale gruppene og som alltid ved slike anledninger var det ikke mangel på mat – heller det motsatte. Her var alt fra reker til vårruller, gryteretter og ørret. Kaker av de fleste slag, kaffe og sjokolade til dessert samt en hyggelig runde med lotteri trygt arrangert av Ingrid Fløistad Kanda-Kanda og Kate Dahlen. Vår kjære organist Tor Livar Grude stilte opp bak tangentene i flygelet og filippinerne underholdt med flott sang.

p. Sigurd ønsket alle velkommen til julebordet.

16

Rikelig med ulike typer mat

St. Franciskus menighetsblad

Det var mange som kom på julebord så alle plasser ble brukt.

Fremst ser vi Edel Kjersmeier og Wilma Skarli

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda og Kate Dahlen arrangerte lotteriet

Tor Livar Grude spilte til sangene.

Nr. 1 – 2019

Gode kaker var det mange av.

17

Studiereise til

Roma Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Høsten 2018 dro de fleste ansatte ved St. Franciskus skole og St. Franciskus barnehage på en felles studiereise til Roma. Dette var første fellesreise for barnehagen og skolen siden forrige Romatur som var høsten 2007. Reiseleder på turen var p. Sigurd som jo er svært kjent både i den italienske hovedstaden så vel som i Vatikanstaten.

For å planlegge turen har skolen hatt en reisekomite under ledelse av rektor Geir Nyborg som sammen med komiteen har planlagt aktiviteter for fritiden og det som har vært obligatorisk å være med på.

Det var en stor opplevelse for de fleste å være til stede her. Tusenvis av tilreisende fra mange ulike land var til stede. Her var tilreisende fra Litauen, India, USA, afrikanske land, Tyskland, og altså fra St. Franciskus i Arendal. Skolelever fra St. Sunniva var tilfeldigvis også der samtidig.

Sentralt i byen I Roma bodde reisefølget på klosterhotellet Domus Carmelitana like ved Castello San Angelo. Stort mer sentralt i forhold til Vatikanet er det vanskelig å tenke seg i Roma.

Fra San Angelo er det kort gangavstand til både Vatikanet og flere av Romas kjente severdigheter.

Lærerne kom ned til Roma tirsdagskvelden med fly fra Kristiansand via Amsterdam og tidlig neste morgen måtte alle av sted for å gå i generalaudiensen med pave Frans. Så tidlig måtte man opp at det var før frokosttid på hotellet.

I stedet ble det levert ut nistebagger som man kunne ta med seg til audiensen.

Takket være p. Sigurds gode kontaktnett i Vatikanet fikk vi passere grensen og kontrollpostene på et greit vis og kom inn «bakveien». Det sparte oss for mye tid og vi fikk gode sitteplasser svært nærme alteret hvor paven holdt audiensen.

18

Pave Frans

St. Franciskus menighetsblad

Lærere på audiens, fra venstre Gun Wroldsen, Inger Margrehe Nordby, Hanne Berit Meyer og skolesekretær Helene Wisløff på første rad.

Barnehagen på tur, fra venstre Vaiva Nielsen, Marianne Michalsen, Roxana Smetan Løken og Claudia Arredondo Johansen.

Laterankirken Senere samme dag dro gruppen videre for å besøke Laterankirken (Basilica di San Giovanni in Laterano). Dette er Romas domkirke og derfor pavens domkirke i rollen som biskop av Roma.

Etter messe i den tyske kirken var det foredrag om Kirkens liturgi og det liturgiske år ved p. Sigurd og foredrag om pavens hyrdebrev – «Laudato si» ved lærerne Beata Matych og Kathe Dahlen. Dette hyrdebrevet brukes aktivt i skolens undervisning og hvordan vi som elever og ansatte tenker miljø og forholder oss til jordens miljø på, dette skoleåret.

Det var især dåpskapellet som stod på programmet denne gangen, men flere av reisefølget tok selvsagt også domkirken for øvrig i nærmere øyesyn. Det var den svenske arkeologen Olle Brandt som tok imot følge fra Arendal og det var imponerende å høre hvor mye han hadde forsket på dette dåpskapellet gjennom sitt virke som arkeolog i Roma. Kirken er uten tvil en av Romas vakreste, og mange vil nok mene at den egentlig er vakrere en Peterskirken i Vatikanet – som egentlig er litt for stor til å føle seg «hjemme» i.

Dagen etter var det blant annet en tur til Campo Santo Teutonico – den tyske kirken og institusjonen i Vatikanstaten hvor p. Sigurd tidligere var viserektor.

Verden møtes i Roma Ingen tur til Roma er mulig uten å få med seg et minimum av de historiske rikdommene som befinner seg her i byen som var sentrum for det store og mektige Romerriket.

Store deler av programmet var frivillig for noen har vært mange ganger i Roma, mens andre var her for aller første gang. Men mange ble med til både rundtur i Colosseum, og videre til Forum Romanum, Spansketrappen, Campo de Fiori, Fontana de Trevi, Piazza Navona, og tempelkirken Pantheon for å nevne noe.

God mat og hyggelige opplevelser på restauranter til lunsj og kvelds ble det naturligvis også god tid til. Å vandre

Om kvelden er Vatikanstaten stengt for publikum og Petersplassen kan nytes uten mennesker fra italiensk teritiorium.

Nr. 1 – 2019

19

rundt i Roma er i seg selv lærdom. Selve byen er historietime for hvert skritt du tar – og det er en by det vil ta et helt liv og bli helt ferdig med – om man er såpass interessert. Når man vandrer rundt i den evige by så møter man egentlig hele verden der. Hvor enn du går hører du ulike

språk og ser mennesker av alle hudfarger, etnisiteter og sosiale lag. Plutselig hører du fransk, så italiensk, spansk, rumensk, gresk, engelsk, japansk, svensk, latvisk, finsk og absolutt alt. Kanskje legger man egentlig minst merke til italiensk for her er så mange tilreisende fra hele verden.

Fontana de Trevi er svært populær.

Palazzo del Governatorato dello Stato della Città del Vaticano – regjeringsbygget i Vatikanstaten.

20

St. Franciskus menighetsblad

Å være i Roma med vår sogneprest p. Sigurd anbefales alle – og de som i våres skal ut på pilegrimsreise til Roma med p. Sigurd har mye å se frem til. Vi regner med at den opplevelsen vil bli fortalt i neste utgave av menighetsbladet vårt.

Castel Sant’Angelo er ekstra vakker om kvelden.

Alle drar til Roma – selvsagt også isspisende Fransiskanere.

Den vakre og majestetiske kuppelen i Pantheon.

Turister i byenes by, Anne Liv Skoog og Line Aanonsen.

Jan-Erik Løken foran Colosseum.

Nr. 1 – 2019

Ingen gladiatoroppvisning lenger i Colosseum, men fra venstre ser vi Lene Marit Solberg, Vaiva Nielsen, Roxana Smetan Løken og Marianne Michalsen.

21

Resultater fra

Adventsaksjonen 2018 Det er en god årlig tradisjon av vi har en innsamlingsaksjon i forbindelse med adventstiden. Dette er et samarbeid mellom samtlige katolske menigheter, skoler og Norges unge katolikker i samarbeid med Caritas Norge.

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Temat for årets aksjon var jenters rettigheter i Kongo og Uganda.

På St. Franciskus skole arrangerte elevrådet kake og vaffelsalg, det var lekesefriedager hvor mange gjorde små arbeidsoppgaver hjemme mot litt betaling og valgfaget innsats for andre som ledes av p. Sigurd hadde igjen en kjempestor innsamling av tomflasker og bokser. Siden panten har gått opp siden i fjor ble det enda mer penger pr flaske og boks. Så både økt pant, men ikke minst også økt volum gav nye rekordbeløp til Caritas gode arbeid i Uganda og Den demkoratiske republikken Kongo.

I forbindelse med skolens julegudstjeneste ble det også samlet inn penger til aksjonen via kollekten.

For øvrig er det også kommet inn gode og viktige bidrag fra alle dere i menigheten. Noen via kollekt i kirken og trolig også mange som har betalt diretke inn til Caritas/ NUK.

Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet.

1 Joh 3,18

22

Aleksander de Lange Nilsen klar med vaffeljern.

Julie Lødrup Stabell fra 7.klasse sammen med Tobias Dahl Sørensen og Celin Doan fra 5.klasse. Ivrige 1.klassinger venter på tur for å kjøpe vafler.

St. Franciskus menighetsblad

Adventsaksjonen 2018

Beløp

St. Franciskus Xaverius menighet kr

9 642,00

St. Franciskus skole

kr 23 813,00

Samlet inn totalt i Arendal

kr 33 455,00

Spesifisert for skolen 2018

Beløp

IFA aksjonsdag

kr

4 759,00

IFA pant gjennom høsten

kr

4 460,00

Julegudstjeneste inkl. Vipps

kr 12 227,00

Kakesalg b-skole

kr

1 427,00

Kakesalg u-skole

kr

940,00

Annet

kr

–

Sum

kr 23 813,00

Teodor Nilsen og p. Sigurd med søppelsekker fulle av flaskepant.

Fra venstre: Susanne Aaser, Anna Kristin Baasland, Loke Reiersen Stahl og Kristoffer Lynghaug.

Nr. 1 – 2019

23

Våre tidligere prester Avskjed med pastor Van der Burg Tekst: Jan-Erik Løken

I 1973 var det tid for mangeårig sogneprest i Arendal, pastor Johannes van der Burg å overlate stafettpinnen til den da unge pastor Littlewood. Van der Burg hadde da tjenestegjort i Arendal siden desember 1957 og hele 60-tallet satt han sitt solide preg på alt det som skjedde av katolsk aktivitet i Arendal.

Fra tidligere vet vi at han var en mann med mange initiativ og som ikke var redd for å tale klart. Han skrev svært mange hefter og bøker om ulike teologiske temaer.

Det er tydelig i dette avskjedsbrevet vi har fått i hende av Karin Sissener at han også er at han også er bekymret over menighetens utvikling. Han ser at flere ikke møter til messe lengre og legger ikke skjul på at han mener ungdommen svikter. Han er også svært bekymret for St. Franciskus skole. Nå vet vi at det har gått ganske bra med både menighet og skole, så vel som barnehage. Dette vil nok glede van der Burg – men fremdeles er vi langt fra der at alle i menigheten føler seg forpliktet til å sende sine barn til katolsk skole og barnehage. Vi ville nok likevel ordlegge oss litt annerledes nå. Uansett – lest med historiske briller på er det mye å lære og å tenke igjennom.

Arendal august 1973.

Kjære Arendal menighet Når jeg nå snart skal forlate dere, føler jeg behov for å sende noen ord til avskjed, et personlig brev til hver og enkelt av dere. Jeg takker for den velvilje, overbærenhet og hjelp dere i alle årene har vist meg. Med Sankt Paulus tør jeg si at «jeg bærer dere i mitt hjerte» (Filip 1,7)., og min inderlige bønn er at «all nådes Gud må dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste dere» (1.Petr 5,10)., så vi en gang kan møtes hos ham etter å «ha stridd den gode strid» (2.Tim 4,7).

Mine tanker går særlig til ungdommen i menigheten. Gid jeg liksom Johannes kunne si om dere alle «Jeg skriver til dere, unge, fordi dere er sterke og Guds ord blir i dere og dere har seiret over den onde. Sett ikke deres kjærlighet til verden, heller ikke til de ting som er i verden. Den som elsker verden, i ham bor ikke Faderens kjærlighet. For alt det som verden byr – alt det som legemet kan begjære og øynene finne behag i, all den tomme glans i dette liv – det er ikke av Faderen, men av verden. Men verden forgår og dens lyst. Han derimot som gjør Guds vilje, blir stående til evig tid» (1 Joh, 2, 14.17). En stor smerte er det for meg at noen av dere sjeldent eller aldri mer tar del i våre gudstjenester. Å svikte den hl. Messe er å svikte Jesus som kommer på alteret for å ofre seg for oss og med oss. Selvfølgelig er det ikke nok å gå i kirken. Likevel må enhver kunne forstå at det ville føre til kirkens undergang derom det ikke var en alvorlig plikt å ta del i søndagsmessen. Uten denne plikt ville forsømmelsene bli hyppigere og hyppigere. Guds ord ville ikke mer bli hørt, sakramentene ville ikke bli mottatt, det kirkelige bånd mellom de troende ville mer og mer bli oppløst, prestemangelen bli større og større (fordi ingen ønsker å bli prest for tomme benker), og etter hvert ville hele kristendommen gå til grunne. Kirken og gudstjenester kan ikke skilles. Kjære ungdom, vær sterke, la Guds ord bli i dere. Dere er menighetens fremtid. Når ungdommen svikter, er kirkens arbeid for en stor del forgjeves. La dere ikke bedra av verden. Livet er kort, kortere enn dere forestiller dere, og verden forgår med dens lyst. En god ungdom vil gjerne kjempe for det gode. Men hva er skjønnere enn å kjempe for Guds rike? Vi håper at biskopen også i fremtiden har prester nok for sine menigheter. Men meget avhenger av ungdommens hjelp og trofasthet om en prest kan arbeide med begeistring.

24

St. Franciskus menighetsblad

Faksimile fra Sørlandske Tidende 28.august 1973.

Ikke fra Agderposten om det er skrevet med håndskrift.

Noe av det som ligger meg meget på hjertet, er vår skole. Med Vatikankonsilet må vi holde fast ved at «den katolske skole også i den moderne verden har bevart sin avgjørende betydning» (Om den kristne oppdragelse nr.8). Dette gjelder også – og ikke minst i våre diasporamenigheter. Om behovet for øyeblikket ikke er så stor, må vi tenke på fremtiden. Vår skole er god, lokalene og det kostbare undervisningsmaterialet er godt. Skal vi la alt bare ligge ubrukt? Jeg er sikker på at pastor Littlewood helhjertet vil gå inn for skolen. Han er selv utdannet skolelærer og vil foruten engelsk kunne undervise noen andre fag, hvis det trengs. Vatikankonsilet minner de katolske foreldre om «deres plikt til å betro dere barn til de katolske skoler, når og hvor de kan, og til å støtte dem etter evne». Noen ekstra ofre vil det nok alltid være forbundet med å ha sine barn på en katolsk skole (f.eks. en lengre vei). Men «det hellige konsil formaner inntrengende prestene og de troende til ikke å vike for noe offer, når det gjelder hjelp til katolske skoler. Heldigvis gir staten nå bidrag til private skoler. Men denne støtte blir vi berøvet for hvert barn som foreldrene holder borte fra vår skole.

Men hensyn til de ikke-katolske barn på vår skole, er jeg overbevist om at vi derved gjør et nyttig økumenisk arbeid. Våre katolske barn tar ingen skade av det. Vatikankonsilet sier om dette» Kirken anser likeledes de skoler for meget verdifulle, som blir opprettet i de unge kirker, og som også frekventeres av ikke-katolske elever».

En ting må man være klar over dersom vår skole blir nedlagt og menigheten vokser, vil det bli vanskeligere og vanskeligere å gi våre barn tilstrekkelig religionsundervisning. Inntil nå har skolepersonalet hjulpet med til religionsundervisningen også av de barn som ikke går på vår skole. Også i andre menigheter hjelper noen søstre med i religionsundervisningen. Men vi har ikke medhjelpere utenom våre skolesøstre, og disse kommer sikkert til å reise om vår skole blir nedlagt.

For en prest alene blir det vanskeligere og vanskeligere, også fordi det oftere vil bli nødvendig å undervise barna hjemme på grunn av lange avstander. Noen foreldre tror at presten ganske enkelt kan samle barna til noen fastsatte timer. Men så enkelt er det ikke. De forskjellige busstider og forholdene i hjemmene gjør at fremmøtet blir meget uregelmessig.

Stadig på nytt må man gjenta det behandlede for dem som var fraværende forrige gang. Hvis undervisningen skal være effektiv, må den den gis i ganske små grupper.

Kjære Arendal menighet, vær stolt av deres skole og kjemp for den. Gi meg denne forsikring som deres avskjedsgave.

Hjertelig hilsen Deres hengivne i Kristus, p. Johannes van der Burg.

Nr. 1 – 2019

25

Van der Burg i mediene Pastor Johannes van der Burg var en prest som satt tydelige spor etter seg også i norske medier. Selvsagt gjelder det især lokalt der han hadde virke.

Men først litt fakta: Han ble presteviet av kardinal van Rossum i Roma i 1923 og året etter tok han teologisk doktorgrad.

Han kom fra Roma til Norge i 1924 og var først sogneprest i St. Hallvards kirke i Oslo, senere også i Tromsø før han kom til Stavanger i 1932.

Søk på hans navn i Nasjonalbiblioteket gir overraskende mange treff i f. eks også Grimstad Adressetidene. Noe som kanskje kan ha noe å gjøre med at Bjarne Berg som var medlem av vår kirke på denne tiden var ansvarlig redaktør for samme avis.

En gjenganger i avisene På 1960-tallet var van der Burg nesten som en lokal «kjendis» i Arendal. Selv om menigheten var liten, var han en mann som mange kjente til og han opparbeidet seg en stor vennskapskrets både blant katolikker så vel som ikke-katolikker. Avisene i Arendal var ofte på intervju hos ham. Det gjelder både Agderposten og f.eks. Sørlandske Tidende (Vestlandske Tidene).

Fra her kan vi f. eks lese om van der Burgs 40 års jubileum som prest.

«Den dyktige og avholdte sognepresten i Arendal katolske menighet, som også omfatter Grimstad, har vært prest i 40 år, og søndag ble jubileet feiret med aftensmesse i St. Franciskus kirke og etterfølgende middag i Arendal rådhus. Blant gjestene var biskop Gran og to av J. van der Burgs brødre (Louis og Frank) som også er prester. Frank i Rotterdam og Louis på de Frisiske øyer.

En tredje bror (Arnold) er prest i Indonesia. Pastor van der Burg ble hjertelig hyldet for sin lange og resultatrike prestegjerning i Norge, ikke minst for sin litterære virksomhet som også har gjort ham kjent utenfor katolske kretser.

Grimstad Adressetidene tirsdag 14.januar 1964.

Pastor van der Burg 1961 i Agderposten

Van der Burg 75 år

Hvorfor Norge?

Van der Burg forteller til Agderposten 10.01.1964 at han kom til Norge fordi han hadde lest meget om landet og at han visste at landet hadde en skjønn og egenartet natur og at folket har mange fellestrekk med hollenderne.

26

St. Franciskus menighetsblad

Kurs, foredrag og undervisning I samme avis kan man også komme over informasjon om at van der Burg holdt kurs i italiensk ved friundervisningen og f. eks holdt foredrag om forskjellen mellom protestantisme og katolisisme i ulike lag og foreninger, her i blant Unge Høyre. Dette skjedde i 1963.

Det er i det hele oppsiktsvekkende å se hvor detaljert avisen skriver fra foredraget. Man får nesten hele foredrag servert på nytt i avisen, og van der Burgs klare meninger kommer tydelig frem. Dette kan f.eks. sies om hans syn på fremstillingen av den katolske kirke i norske lærebøker og nordmenns generelle mangel på normal dannelse når det gjelder allmenn kunnskap om den katolske kirke.

Man kan også lære litt om de politiske forhold i landet ved å søke i gamle aviser. I Arbeiderbladet fra lørdag 19. november 1932 kan vi lese at hollandsk borger Johannes Adrianus von der Burg er meddelt oppholdstillatelse i Stavanger som prest ved den katolske kirke der. Det opplyses også at hollandsk borger Hugo Martinus van der Flugt er meddelt oppholdstillatelse i forbindelse som virke som katolsk prest i Haugesund. I samme sak kan vi lese om andre utledninger som også har fått arbeidstillatelse blant annet en tysk spesialist i knappeproduksjon, mens skredderforbundet protesterer og sier at Norge har nok av norske skreddersvenner. Trolig var vel en del av disse utlendinger også katolikker.

I Agderposten 24.08.1973 står det på trykk et avskjedsintervju med van der Burg. Her kommer det blant annet frem at det er vanlig for pastoren å ferdes rundt i Arendal på en knall rød scooter og at han etter over 40 år i Norge ikke har noe som helst ønske om å vende tilbake til fødelandet Nederland. Om sin oppvekst i Nederland sier han at han vokste opp i en familie med seks brødre hvorav fire Nr. 1 – 2019

ble prester, og så hadde han en søster. Han sier selv at det var et godt katolsk hjem han kom fra.

Han føler seg grodd fast i det norske og trives her, forteller han til Agderpostens journalist. Han forklarer at han ser frem til å tilbringe pensjonisttiden i Bergen hvor han skal tjenestegjøre som prest for St. Franciskus Xaverius-søstrene og fortsette å holde på med sitt informasjonsarbeid i form av å skrive bøker og hefter.

Han mener også at klimaet har blitt mildere mellom lutheranere og katolikker, men fremhever også at årsaken kan også være den at langt færre er interessert i religionen og derfor heller ikke er så på «barrikadene» som man var tidligere. – 27

Faksimile fra Agderposten 24.mai 1964.

Dukketeater I Stavanger Aftenblad kan man lese at van der Burg var opptatt av dukketeater og det skal etter sigende også ha benyttet seg av i katekesen i Arendal. Han tilbød ifølge Agderposten å låne bort sitt dyrebare dukketaterutstyr til Forum-ungdom som møttes på Sløyden i Arendal – nå kjent som Kjell Jensens tidligere arkitektkontor.

Av en eller annen årsak benytter ofte Agderposten navnet Janos eller Jan istedenfor Johannes når de skriver om pastor van der Burg. Jeg trodde først det var en skrivefeil, men ser at det er ganske gjennomgående i løpet av flere år.

Til slutt tar vi med en liten andakt som van der Burg hadde på trykk i Agderposten 21.12.1968 med overskriften «Glem ikke Moderen! ».

28

St. Franciskus menighetsblad

Nyrenset Tekst og foto: Jan-Erik Løken

I januar ble alle møblene på skolens lærerværelse, samt stoler og tepper i kirken renset av Tania Pusia Visinescu i firmaet Dan`s Grønnvask i Grimstad.

Borte ble kaffeflekker, rester av gode kaker, stearinlys og mye annet rart som hadde satt seg fast i møblene.

Vi håper nå at alle er flinke og prøver å ikke skitne til møblene med en gang – det er hyggelig at det ser pent og rent ut der vi skal oppholde oss til hverdag og fest.

Tania Pusia Visinescu i gang med å rense.

Møblene ble rene som nye igjen

Nr. 1 – 2019

29

Tilbakeblikket!

Tekst : Jan-Erik Løken Foto: Brian Gundersen

Denne gangen kan vi presentere noen flotte bilder vi har fått fra Brian Gundersen i Asker som er en ivrig sommergjest i vår kirke. Sammen med ham og Karin Sissener har vi fått navn på en del av dem som er avbildet.

Takk til dere begge for dette.

På bilde 1 som nærmest er et slektsbilde ser vi en glad gjeng med damer som mange som har lang fartstid i kirken vår nok vil kjenne igjen.

Fra venstre sees Wenche Nielsen, Liv Wroldsen, Karin Sissener, Lillemor Kommedal og Marianne Haugen.

Karin forteller videre – Wenche var gift med min fetter Akki som nå er død. Liv Wroldsen var Akkis søster og likeledes min kusine. Lillemor Kommedal var søster

til både Liv og Akki – og er også død. Gått bort er også Marianne Haugen som i mange år var et aktivt medlem av Birgittaforeningen.

Bilde 2 og 3 viser feiring av 17 mai i Arendal på tidlig 1970-tall. På bilde 2 ser vi blant annet sr. Vinfrida på vei oppover Østregate med elever fra St. Franciskus skole. På bilde 3 sees også skolebarn fra skolen vår og ifølge Brian Gundersen er det Bjørn Vigeland som er fanebærer – eller rettersagt som bærer det norske flagget.

Bilde 4 viser sr. Vinfrida på eldre dager og på bilde 5 er hun sammen med to andre søstre fra St. Franciskus Xaveriuskongregasjonen. Trolig er disse bildene tatt i Bergen.

1

30

St. Franciskus menighetsblad

2

3

4

Nr. 1 – 2019

5

31

Kirkekaffe St. Franciskus Menighet

St. Franciskus Menighet

Kirkekae oversikt Kirkekaffe

Kirkevert oversikt Kirkevert

Søndager kl.11 søndager kl. 11.00

Søndager kl.11 søndager kl. 11.00

Dato

Ansvarlig

Dato

Vert

17/03/2019

Rwandisk Gruppe m/Brigi;e

17/03/2019

Grete Koren Pedersen

24/03/2019

Caritas Styre

24/03/2019

Kate Dahlen

31/03/2019

Burmesisk gruppe v/Victoria Nan

31/03/2019

Karen Folgen

07/04/2019

Grete Koren Pedersen & Turid Risdal

07/04/2019

Helga Lid Ball

14/04/2019

Filipinsk Gruppe v/Elisabeth (Palmesøndag)

14/04/2019

Wilma Skarli

21/04/2019

Maung Mang og Anna Maung Hing (Første Püskedag)

21/04/2019

Janet Fernandez

28/04/2019

Grete Koren Pedersen & Turid Risdal

28/04/2019

Ingrid Fløistad Kanda Kanda

05/05/2019

Burmesisk Gruppe m/Esther & Awi

05/05/2019

Helga Lid Ball

12/05/2019

Caritas Styre

12/05/2019

Kate Dahlen

19/05/2019

Filipinsk Gruppe v/Elisabeth

19/05/2019

Grete Koren Pedersen

26/05/2019

Burmesisk gruppe v/Victoria Nan

26/05/2019

Karen Folgen

02/06/2019

Grete Koren Pedersen & Turid Risdal

02/06/2019

Hans Pe;er Asser

09/06/2019

Maung Mang og Anna Maung Hing

09/06/2019

Wilma Skarli

16/06/2019

Rwandisk Gruppe m/Brigi;e

16/06/2019

Janet Fernandez

23/06/2019

Caritas Styre

23/06/2019

Kate Dahlen

Vennligst by; innbyrdes hvis datoen ikke passer. Send gjerne en melding ?l

Vennligst bytt innbyrdes hvis datoen ikke passer.

Kate (95232187), i ?llegg.

Send gjerne en melding til Kate (95232187), i tillegg.

Husk ü se;e kae pü før messen begynne.

Husk ü sette kaffe pü før messen begynner.

Takk for at dere bidrar â˜ş !

Takk for at dere bidrar !

đ&#x;˜Š

Vennligst by; innbyrdes hvis datoen ikke passer. Send gjerne en melding ?l

Vennligst bytt innbyrdes hvis datoen ikke passer.

Send gjerne en melding til Kate (95232187), i tillegg.

Kate (95232187), i ?llegg.

Greit ü vÌre pü plass senest kl.10:45, og vÌre Al eBer alle har siBet seg – ca. 11:15.

Greit ü vÌre pü plass senest kl.10:45, og vÌre til etter alle har sittet seg – ca. 11:15.

Takk for at dere bidrar â˜ş !

Takk for at dere bidrar

đ&#x;˜Š!

Gammeldagse hündsmidde sørlandsrekkverk Lunde 16, 4885 Grimstad Tlf. 91 87 79 04 www.lundesmie.net 32

St. Franciskus menighetsblad

Fastebestemmelser for

Oslo Katolske Bispedømme For at alle skal bli forenet med Kristus og med hverandre i en felles botspraksis, fastsetter Kirken visse dager for bot. På disse dagene ska vi hengi oss til bønn, selvfornektelse og gode gjerninger.

Slike dager skal ikke begrenses til bare bot, men de skal tjene til fordypelse av det kristne liv året igjennom.

Fasten er den tradisjonelle tid for fornyelse, anger og omvendelse i Kirken. Kirkeretten foreskriver at ASKEONSDAG og LANGFREDAG skal overholdes som faste- og abstinensdager. Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse. De som er over 18 år er forpliktet av fastebudet inntil de begynner sitt 60. år, mens alle over 14 år skal overholde abstinensbudet. Prester og foreldre bør lære barn som ennå ikke er bundet av faste- og abstinensbudet, betydningen av å praktisere botens ånd.

Siden hver fredag minner oss om Jesu korsfestelse og død, så er den også en spesiell botsdag. Kirken foreskriver at vi på fredager skal gi avkall enten på kjøtt eller en annen form for mat eller at vi holder os til en eller annen form for bot fastsatt av den lokale bispekonferansen.

I overensstemmelse med kirkerettens ånd minner Den nordiske bispekonferansen oss om forpliktelsen til fredagsbot og gjør oppmerksom på at den kan oppfylles på én eller flere av følgende måter: Ved å avstå fra kjøtt eller annen form for mat Ved å avholde seg fra alkohol, tobakk eller andre former for fornøyelser.

Ved en særlig innsats med hensyn til bønn i familien, deltakelse i Kirkens liturgi, bønn foran alterets sakrament eller ved å gå korsveien.

Ved å faste mer enn vanlig, og kanskje gi hva man sparer til noen som trenger det – enten hjemme eller ute.

Ved direkte å hjelpe noen trengende, syke, gamle eller ensomme.

Den form for bot som vi velger for fredagen er et personlig valg som ikke behøver være det samme hver fredag. Hvis man ikke gjør noen fredagsbot, så medfører det ikke en synd. Imidlertid hører bot med til enhver kristens liv, og det gode forsett å gjøre bot på fredag er en plikt

Nr. 1 – 2019

33

Messetider for påsken 2019 Palmesøndag 09.00 Messe 11.00 Høymesse m/palmeprosesjon 13.30 Messe på polsk 15.00 Messe på engelsk

Palm Sunday 09.00 am Mass 11.00 am High mass with

palm procession 1.30 pm Mass in Polish 3.00 pm Mass in English

Niedziela Palmowa 09.00 Msza św.

11.00 Suma -procesja palmowa 13.30 Msza św. w j. polskim 15.00 Msza św. w j. angielskim

Onsdag 17. april 18.30 Messe

Wednesday 17th April 6.30 pm Mass

Środa 17 kwiecien 18.30 Msza św.

Skjærtorsdag 18.30 Messe

Holy Thursday 6.30 pm Mass

Wielki Czwartek 18.30 Msza św. Wieczerzy Pańskiej

Langfredag 14.15 Korsveiandakt 15.00 Langfredagsliturgi

Skriftemål etter gudstjenesten

Good Friday 2.15 pm Station of the cross 3.00 pm Communion service

Confession after

the service

Wielki Piątek 14.15 Droga krzyżowa 15.00 Liturgia Męki Pańskiej

Spowiedź św. po

Nabożeństwie

Påskeaften 11.00 Velsignelse av påskemat 12.00 Velsignelse av påskemat 13.00 Velsignelse av påskemat 23.00 Påskevigiliemesse (Midnattsmesse)

Holy Saturday 11.00 am Blessing of Easterfood 12.00 am Blessing of Easterfood 1:00 pm Blessing of Easterfood 11:00 pm Easter vigil

Wielka Sobota 11.00 Poświecenie pokarmów wielkanocnych 12.00 Poświecenie pokarmów wielkanocnych 13.00 Poświecenie pokarmów wielkanocnych 23:00 Wigilia Paschalna

(Msza Rezurekcyjna)

1. påskedag 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk 17.00 Messe i Risør 2. påskedag 11.00 Messe

Easter Sunday 11.00 am High mass 1.30 pm Mass in Polish 5.00 pm Mass in Risør Easter Monday 11.00 am Mass

Niedziela Wielkanocna 11.00 Suma 13.30 Msza w j. polskim 17.00 Msza św. w Risør Poniedziałek Wielkanocny 11.00 Msza św.

Velkommen til Påskelunsj i St. Franciskus Menighet

Lørdag 27. april kl. 12–14

Suppelunsj m/brød, brus, kaffe

Inngang: 100 kr voksen, 50 kr barn Lyst til å være med eller bidra med suppe? Ring/meld Kate (952 32 187)

Bønnens apostolat Pavens bønneintensjoner for april 2019

Pavens bønneintensjoner for juli 2019

Universelt: For leger og deres humanitĂŚre samarbeidspartnere som i krigssoner risikerer livet for ĂĽ redde andres liv.

Universelt: At de som utøver lov og rett utfører arbeidet med integritet, og at urettferdigheten som rüder i verden ikke für det siste ord.

Pavens bønneintensjoner for mai 2019

Pavens bønneintensjoner for aug. 2019

Evangelisering: At Kirken i Afrika gjennom de troendes engasjement kan vÌre enhetens frø iblant folkeslagene og et hüpets tegn for dette kontinentet.

Evangelisering: At familier gjennom sine liv i bønn og kjÌrlighet stadig klarere mü bli skoler for sann menneskelig vekst.

Pavens bønneintensjoner for juni 2019 Evangelisering: At prester, gjennom et beskjedent og enkelt liv, aktivt forplikter seg til solidaritet med de fattigste.

Integrering av kvinner i Arendal Sentrum:

Ny Sprük cafe – üpner i august 2019! Å slite med det norske sprüket kan gjøre at man føler seg utestengt fra det lokale samfunnet. Å vÌre en kvinne, med mann pü jobb hele dagen, og evt. barna pü skolen eller barnehagen kan føre til en enda mer ensom tilvÌrelse.

Dette har vi i Caritas Arendal lyst ü gjøre noe med. Vi ønsker ü starte en ukentlig møteplass for kvinner som sliter med det norske sprüket eller som føler at de gjerne kan forbedre sprüket sitt. Møteplassen vil vÌre üpen for büde nyankomne, og for de som har bodd i Norge lenge, men som fortsatt sliter med det norske sprüket.

og har derfor lyst ĂĽ drive med re-design av gamle klĂŚr og gjenstander.

Dette ønsker vi ü tilby en gang i uken, gjerne pü formiddagene, for eksempel kl.11–14, slik at det skal passe for flest mulig, mht. skole, reisen og trafikk.

đ&#x;˜Š

Si fra til Kate (95232187) om dere har lyst ĂĽ vĂŚre med som kunde eller frivillig.

Vi har tenkt ĂĽ ha noen aktiviteter i tillegg til cafe, som for eksempel strikking eller sying, slik at formĂĽlet kan vĂŚre ĂĽ lage ‘ting’ til loddtrekninger osv. Vi er ogsĂĽ veldig opptatt av miljøet,

Nr. 1 – 2019

35

Informasjon om kirkens forskjellige grupper samt kontaktdetaljer til lederne Staben (ansatte) (arendal@katolsk.no) Sogneprest – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Menighetssekretær – Beata Matych (37 00 22 01) Caritas Koordinator – Kate Dahlen (952 32 187) Menighetsråd Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) Nestleder – Sylwia Glazik (991 05 669) Finansrådet Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik Caritas Arendal Styreleder – Pål Koren Pedersen (408 41 320) Ministranter p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)

Katolsk Forum Kontaktperson – Tor Livar Grude (404 16 424) Mat- og Vinklubb Ledere – Grete Koren Pedersen (993 24 173) og Turid Risdal (924 80 136) Birgitta Forening Leder – Karin Sissener (971 50 090) Tweens klubb Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Torill Raumanni (901 88 986) St. Jude Chaplaincy Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472) Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01).

Lektorer Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) Kor Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) Polsk Kor Leder – Marta Tryzna (998 76 756) Blomster i kirken Leder – Karin Sissener (971 50 090) Kirkerydding og vask Ansvarlig – Sheila Flemmen (452 99 613) Konfirmasjonsundervisning Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) Katekese Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) Kirkekaffe grupper Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) Kirkeverter Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187)

36

Kunne du tenke deg å bidra av og til med baking, kirkekaffe, kirkevert, kjøring/ henting/besøk, ta gjerne kontakt med:

Arendal Caritas Koordinator (Kate 952 32 187) Kontonr. 2895 44 07111

St. Franciskus menighetsblad

Lektorliste år C Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011).

3. mars

8. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 496

Dineke Heck Tingstveit

6. mars

Askeonsdag. Faste og abstinensdag. Messeboken side 161

Jan-Erik Løken

10. mars

1. søndag i fasten. Messeboken side 172

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda

17. mars

2. søndag i fasten. Messeboken side 181

Pawel Matych

24. mars

3. søndag i fasten. Messeboken side 192

Jan-Erik Løken

31. mars

4. søndag i fasten. Messeboken side 205

Geir Nyborg

7. april

5. søndag i fasten. Messeboken side 217

Karin Sissener.

14. april

Palmesøndag. Messeboken side 225

Jan-Erik Løken (Ingrid Fløistad Kanda-Kanda og Pål Koren Pedersen hjelper til med evangeliet)

18. april

Skjærtorsdag. Messeboken side 260

Toril Raumanni

19. april

Langfredag. Faste og abstinensdag. Messeboken side 286

Karen Folgen Jan-Erik Løken (hjelper med evangelieteksten)

21. april

Påskenattsvigilien (Midnattsmessen). Messeboken side 321

1.lesning: Jan-Erik Løken 3. lesning Tadeusz Lisiecki 6: lesning Toril Raumanni Epistel lesning: Ingrid Fløistad Kanda-Kanda.

Om hovedcelebranten ønsker flere lesninger, så leser hver lektor 2 tekster hver.

Andrea Maini synger Påskelovsangen - Exsultet

21. april

Påskedagsmessen – Påskemorgen. Messeboken side 351

Per Stabell

22. april

2. påskedag. Messeboken side 357

Tadeusz Lisiecki

28. april

2. søndag i påsketiden. (Miskunnssøndag).

Messeboken side 364

Karen Folgen

5. mai

3. søndag i påsketiden. Messeboken side 373

Vigdis Maria Salvesen

12. mai

4. søndag i påsketiden. Messeboken side 383

Dineke Heck Tingstveit

19. mai

5.søndag i påsketiden. Messeboken side 391

Pawel Matych

26. mai

6. søndag i påsketiden. Messeboken side 399

Geir Nyborg

30. mai

Kristihimmelfartsdag. Messeboken side 408

Karin Sissener

2. juni

7. søndag i påsketiden. Messeboken side 414

Per Stabell

9. juni

Pinsedag. Messeboken side 423

Jan-Erik Løken

16. juni

Festen for Den Hellige Treenighet. Messeboken side 719

Tadeusz Lisiecki

23. juni

Kristi legemsfest. Corpus Christi. Messeboken side 726

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda

Nr. 1 – 2019

37

Hvorfor søke plass

i vår barnehage? ü

Vi har 24 plasser til sammen i en stor avdeling fra 1-6 år, slik at søsken kan være sammen.

ü ü

Barns medvirkning er i fokus

ü ü

Vi har mye gruppebasert lek og egen førskolegruppe Masse humor og glede i hverdagen Vi jobber aktivt med realfag og har årskort til Vitensenteret.

ü

Tilbud om svømmeopplæring i basseng for barn som har fylt 4 år.

ü

Barnehagen disponerer turnhallen til bruk for fysisk utfoldelse.

ü ü

Uteområdet er helt nyoppusset og variert.

Vi drar på tur i naturen rundt oss og har faste turer til bondegården på Nedenes, togturer til Nelaug, høsttur til maisåkeren på Tromøy og mange andre steder.

ü

Vi har et fast samarbeid med St. Franciskus skole.

ü

Stabilt personale med lang erfaring og godt miljø sikrer en trygg hverdag for barna.

ü

Hos oss er hverdagen oversiktlig og trygg – et godt valg for dem som ikke ønsker en altfor stor barnehage.

ü

Hvem som helst kan søke plass hos oss – men barn fra katolske familier og barn som har søsken på

St. Franciskus skole prioriteres.

På tur til gapahuken.

Ønsker du å søke? eller lurer på noe om vår gode barnehage, ta kontakt med styrer Roxana Løken.

Telefon: 97 57 78 04 eller e-post: barnehagen@stfx.no Du er også hjertelig velkommen til å besøke barnehagen for å bli bedre kjent med oss.

38

St. Franciskus menighetsblad

Barna utforsker hva som skjer når man blander snø og maling.

Året rundt drar barnehagen på tur i skog og mark. Her er ser vi bålplassen ved Heitjenn på Birkenlund.

Å bake er alltid populært og lærerikt.

Rytmeinstrumenter er en av favorittene til barna.

Nr. 1 – 2019

Barnehagen drar til bassenget på Bjorbekk annenhver uke.

39

Våre gode økologiske egg kan brukes til så mang, også til realfagseksperimenter. Emil Glazik forsøker å gå på egg for å kjenne hvordan det føles.

Karneval hører alltid med i dagene før fastetiden starter.

40

Gøy med stjernekikkert – Vi oppmuntrer barna til å utforske egen nysgjerrighet.

St. Franciskus menighetsblad

Foreløpig regnskapstall for 2018

I skrivende stund er årsregnskapet for 2018 nesten ferdig. Vi mangler fortsatt en overføring fra bispedømmet på nærmere kr. 400 000,- i kommunale tilskudd. Derfor viser det foreløpige regnskapet et driftsunderskudd på kr. 244 147,- og et årsunderskudd på kr. 282 019,- Det er fortsatt usikkert hvor mye vi får, på grunn av rettssaken som bispedømmet har mot staten. Vi håper og tror at vi i hvert fall går i balanse. Skulle vi ikke gjøre det, har vi oppsparte midler i banken.

På inntektssiden er det ellers gode tall, takket være mange sjenerøse menighetsmedlemmer og noen som ikke direkte tilhører vår menighet, men som ofte ferierer her på Sørlandet og ønsker å bidra til vår drift.

Når det gjelder kollekter fordeler disse seg slik Regnskap 2018 Kollekter høymesse kr 127 087 Kollekter polsk messe kr 59 667 Kollekter lørdagsmesse kr 34 456 Kollekter andre messer kr 39 756 Sum kollekter kr 260 966

Budsjett 2018 kr 120 000 kr 70 000 kr 40 000 kr 20 000 kr 250 000

Regnskap 2017 kr 116 458 kr 64 025 kr 37 972 kr 12 779 kr 231 234

Når det gjelder kirkebidrag og andre gaver til menigheten, fordeler disse inntektene seg slik: Regnskap 2018 Budsjett 2018 Regnskap 2017 Kirkebidrag/gaver kr 192 781 kr 150 000 kr 66 154 Kirkebidrag via OKB kr 178 230 kr 150 000 kr 128 359 Gave v/kirkelige handlinger kr 40 648 kr 10 000 kr 14 400 Formålsbestemte gaver kr 186 005 kr 150 000 kr 108 335 Sum gaver og bidrag kr 597 664 kr 460 000 kr 317 248 Av større kostnader kan vi nevne: Regnskap 2018 Lønn kr 426 134 Strøm, renhold, heis o.l. kr 68 183 Vedlikehold av kirken kr 543 375

Realfagstrening med timeglass – bobler som går opp og ned.

Budsjett 2018 kr 407 000 kr 103 000 kr 165 000

Regnskap 2017 kr 311 471 kr 94 190 kr 92 143

Menigheten lønner menighetssekretær, Caritas-koordinator, vaktmester og rengjøringshjelp, alle i deltidsstillinger.

I 2017 fikk vi et godt overskudd der vi satte av noen del penger til oppussing av kirken og prestegården. Da vi også fikk et par større gaver i fjor vinter, kunne planene realiseres. Vi har i fjor derfor pusset, reparert og malt alle yttervegger på prestegården og kirken, reparert lekkasje og vannskade i prestegården, reparert lekkasje i klokketårnet, skrapet, pusset og lakket/malt alle vinduer.

Administrasjon og aktiviteter viser følgende kostnader: Regnskap 2018 Sum kostnader for lokaler kr 68 183 Sum kostnadsførte anskaffelser kr 67 527 Sum kontorkostnader kr 80 141 Sum bilkostnader kr 3 564 Sum menighetsaktiviteter kr 264 746

Budsjett 2018 kr 103 000 kr 20 000 kr 98 500 kr 13 000 kr 270 000

Regnskap 2017 kr 94 190 kr 73 692 kr 90 434 kr 48 738 kr 259 133

Sammen med andre kostnader hadde vi i 2018 følgende driftskostnader: Sum andre driftskostnader kr 1 598 547 kr 1 146 200

kr 1 046 810

DRIFTSRESULTAT 2018

-kr 394 089

kr 244 147

-kr

368 300

Vi fikk en del renteinntekter i 2018 og betalte vanlige renter for vårt byggelån (som vi tok opp i forbindelse med utvidelsen av kirken. Vi har pr. 1. januar 2019 kr. 1 860 000,- i lån hos Sparebanken Sør).

Regnskap 2018 Budsjett 2018 Regnskap 2017 Renteinntekter -kr 11 193 -kr 7 000 -kr 7 587 Rentekostnader kr 49 066 kr 55 000 kr 54 344 Sum finanskostnader kr 37 873 kr 48 000 kr 46 757 Årsresultat

kr

282 019

-kr

320 300

-kr

339 745

For 2018 håper vi våre menighetsmedlemmer fortsatt vil hjelpe til med bidrag etter evne. Gjerne gjennom avtalegiroordningen (se egen side i bladet) der du får skattefradrag for alle gaver som trekkes direkte fra din bankkonto.

Driften av menigheten vil fortsatt være som tidligere og når det gjelder vedlikehold og oppussing, er vi snart i mål med våre planer. Allerede nå i vinter (2019) har vi gjennomført vask og maling av alle vegger og tak i kirken. Til sommeren skal hele kirkegulvet slipes og lakkes, det samme skal kirkedørene. Det er også planlagt å bygge et lite tak over kontorinngangen.

Finansrådet i menigheten oppfordrer alle til å bidra til vårt felles beste, både gjennom frivillig arbeide på ulike måter og gjennom kollekter, gaver og lignende.

Tusen takk igjen til dere alle som har bidratt sjenerøst gjennom det siste året.

Fullstendig regnskap blir publisert i menighetsbladet når det er endelig revidert av vår revisor og godkjent av bispedømmet.

Finansrådet i St. Franciskus Xaverius menighet Jan-Erik Løken, Beata Matych og Janet Fernandez Skaalvik.

Årskortet til Vitensenteret blir flittig brukt – her studeres ulike kroppsdeler. Kanskje har vi noen fremtidige leger her?

Nr. 1 – 2019

41

42

42 St. Franciskus menighetsblad

Livets gang Dåp 11. november 2018 18. november 2018 26. desember 2018

16. februar 2019

Louise Efjestad AUSTAD Betania Yohannes YOSIEF Agia-Nora TEGANYA Aldo-Noreen TEGANYA Maya CHRISTY

Innkalling til årsmøte i

Arendal

Tekst : Jan-Erik Løken Foto: Harald Albert Bell

Håndball triumf Det ble en skikkelig gledelig dag da våre flinke elever på mellomtrinnet klarte å spille seg frem til en flott 2.plass i skolemesterskapet i region sørvest for 2018–19.

Den store finalen foregikk i Sør Amfi på Myra mot Hisøy skole. Hisøy vant til slutt, men St. Franciskus skole er kjempefornøyd med den gode innsatsen med elever fra 5. og 7.klasse. Harald Albert Bell var ansvarlig gymlærer.

Dato og tid: Søndag 7. april 2019 kl. 12.15 (etter høymessen) Sted: St. Franciskus skole

Saker til behandling: 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av møteleder Valg av referent Valg av 2 personer til å undertegne referatet Årsberetningen 2018 Årsregnskap 2018 Budsjett 2019 Valg av styre Innkomne saker

Arendal, 26. februar 2019

p. Sigurd Markussen Daglig leder

Nr. 1 – 2019

Fra venstre ser vi Norbert Piotr Zaborowski (5.kl), Owen Arild Uldal (7.kl), Julian Nordheim Svendsen (7.kl), Daniel Loga Gjerde (7.kl), Aleksander Ekholt Larsen (7.kl), Andreas Georgiev Oland (5.kl), Aleksander de Lange Nilsen (7.kl), Harald Johannes Havold (7.kl) og Linus Lunde Brekka (7.kl).

43

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal

Helgener og kjente personer fra bibelen – deres kjennetegn Tekst: Jan-Erik Løken / Wikipedia. Illustrasjoner: Zuzana Čechová-Kadlecová Apostelen Judas Tadeus: Apostelen Judas Taddeus eller Judas Jakobs sønn, var en av Jesu tolv apostler, men hans identitet er usikker.

Den katolske kirke holder ham som en helgen med festdag 28. oktober og skytshelgen for de fortvilte og fortapte.

Den armenske apostoliske kirke ærer Judas Taddeus sammen med apostelen Bartolomeus som sine skytshelgene. Judas regnes opp som en av de tolv apostlene i Evangeliet etter Lukas 6:16, Evangeliet etter Johannes 14:22 og Apostlenes gjerninger 1:3, og det er tradisjon for å regne ham som den samme Taddeus som nevnes i Evangeliet etter Matteus 10:3 og Evangeliet etter Markus 3:18, samt som Lebbeus i noen håndskrifter av Matteusevangeliet 10:3. Navnet på gresk, Ioúdas Iakobou, kan bety så vel «Judas Jakobs sønn» som «Judas Jakobs bror» St. Hubertus: Den hellige Hubertus (født cirka 656 i Toulouse, død 30. mai 727 i Tervueren nær Brussel) var katolsk biskop og misjonær. Han ble først biskop i Maastricht (omkring 709), deretter første biskop av Liège 722 og Ardennerområdets apostel.

Han ble helligkåret og snart ansett som jegernes vernehelgen. Hubertus ble også anropt som beskyttelse mot rabiessmittede hunders bitt. Hans festdag ble mange steder markeringen av begynnelsen av storjakten. Den ble ofte markert med et parforceritt, den såkalte Hubertusjakten.

Hubertus nedstammet fra en akvitansk hertug; han var eldste sønn av hertug Bertrand av Aquitaine. Det har tidigere vært antatt at Hubertus’ farfar var en fransk konge og merovinger, men dette har ikke senere forskning kunnet slå fast. Han var pfalzgreve ved Theuderich IIIs hoff i Paris, og senere i Metz ved Pipin av Herstals hoff – det er ham som det er blitt ment han var i slekt med. Han giftet seg ung, men hans hustru døde da hun skulle føde parets første barn; også barnet døde. Hubertus trakk seg da bort fra verden til Ardennernes skoger, der han levde et eneboerliv som jeger. Under 1400-tallet ble den legende som lenge var blitt fortalt om den hellige Eustachius over på Hubertus, nemlig at han en dag han var ute på jakt – det var selveste langfredagen – så et lysende krusifiks i geviret mellom hornene på en hjort, og da bestemte seg for å vie sitt liv til Gud

St. Kristoffer St. Kristoffer er en helgen fra Lilleasia. Han skal ha lidd martyrdøden på 200-tallet etter å ha forkynt evangeliet. Få historiske opplysninger fins om ham, men flere kjente legender eksisterer.

Kristoffer skal ha vært en meget stor og sterk mann. Ifølge en legende hjalp han folk over en elv. En dag bar han et lite barn. Etterhvert som han bar, føltes barnet tyngre og tyngre. Da han kom over til den andre siden av elven, viste det seg at barnet i virkeligheten var Jesus.

Kristoffer ble bedt om å plante sin stav i jorden, og den ble til et frukttre. Kristoffer lot seg da døpe som kristen.

Navnet Kristoffer betyr «den som bærer Kristus». Mange tenker seg at det nok opprinnelig hadde en symbolsk betydning om å bære Jesus i sitt hjerte, men at det altså i legendene har fått en bokstavelig betydning.

Han blir regnet som en av De fjorten nødhjelpere. Hans minnedag er både 25. juli og 18. desember St. Agnes av Böhmen Svatá Anežka Česká, Agnes ble født 20 juni 1211 og døde 2 mars 1282. Hun kalles også Agnes av Praha. Hun var en middelaldersk prinsesse som heller valgte å leve et liv med veldedighet, og mindre fokus på god mat og luksuriøse vaner. Hun var datter av kong Ottokar 1 av Böhmen og hennes mor var Constanse av Ungarn.

Når hun var 8 år ble hun forlovet til Henrik, sønnen til keiser Fredrik II av det Hellige Tyske romerske riket. Henrik var på denne tiden 10 år og nettopp kronet til konge over Tyskland. Agnes ble sendt til hoffet til Leopold som var hertug av Steiermark og senere Østerrike. Han ville at Agnes giftet seg med hans egen datter i stedet. Dette bruddet førte til krig mellom kong Ottokar og hertug Leopold.

Etter dette var det mye frem og tilbake og det hele endte med at Agnes nektet å være en politisk brikke for å skape allianser gjennom giftemål. Hun viet sitt liv til kirken og bygde både kloster og sykehus i Praha. Hun ble kanonisert i 2011 over 700 år siden hun ble æret av de første kristne i Böhmen.