St. Franciskus Xaverius menighetsblad 2016 01

St. Franciskus

MENIGHETSBLAD Nr. 1 • mars – august 2016

Nr. 1 – 2016

1

M OB tt e ny nig S! O h e te ete BS! le fo n h nn ar um re ! få St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneadministrator: p. Grzegorz Gryz OFM

Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Grzegorz Gryz OFM Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no Layout og trykk: Synkron Media AS

Kontortider fra september: Tirsdag: 14.00-16.00 Onsdag: 10.00-12.00 Torsdag: 14.00-16.00 Fredag: 10.00-12.00

14.00-16.00

2

Menighetens kontor: Telefon 37 00 22 01 Sogneadministrator p. Grzegorz Gryz OFM: Telefon (prestegården): 37 00 22 02, mobil 476 55 854 Epost: grzegorz.gryz@katolsk.no Kapellan p. Hallvard Hole OFM: Mobil 407 50 153, epost: hallvard.hole@katolsk.no Diakon Lars Jul hansen: Epost: lars.jul.hansen@kalolsk.no Menighetssekretær Beata Matych: Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no Finansutvalget: Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og Ragnar Larsen

Menighetsrådet p. Grzegorz Gryz, sogneadministrator p. Hallvard Hole, kapellan Lars Jul Hansen, diakon Michael Golding, leder Belinda B. Pedersen, medlem Bozena Lisiecka, medlem Ingrid Fløistad Kanda-Kanda, medlem Roxana Smetan Løken, medlem Helga Lid Ball, varamedlem Andrzej Domachowski, varamedlem

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Hver tirsdag i skoleåret i forbindelse med messe kl. 18.30 Korsveiandakt: Hver fredag i fastetiden i forbindelse med messe kl. 18.30 Rosenkransandakt: Alle hverdager i oktober i forbindelse med messe kl. 18.30 Skriftemål: Hver fredag fra 17.45. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene eller etter avtale

Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Fastetiden – Påske Liturgien på Askeonsdag gir oss en første pekepinn: Når presten tegner askekorset på de troendes panner, sier han: «Kom ihu menneske at du er støv og skal vende tilbake til støvet!» Ordene maner oss til å være realister, til alltid å være våkne for livets forgjengelighet. Alle ting skal forgå. Vi gleder oss over livet, men livet i sin jordiske dimensjon tar en dag slutt. Døden er en realitet; at vi en dag skal dø er det eneste sikre vi vet om vårt fremtidige liv.

«Kom ihu menneske at du er støv og skal vende tilbake til støvet.» Skal denne tanken stemme sinnet i moll? Slettes ikke! Jo mer vi er dus med døden, jo bedre har vi det mens vi lever. Dessuten er jo ikke døden et stort, svart hull, som vi faller i. Døden er bare en overgang fra den jordiske til den himmelske tilstand.

Sannheten om vår begrensede levetid på jorden skal også spore oss til å benytte våre talenter mer intenst - til Guds ære og til gagn for våre medmennesker. For vår tid til å gjøre godt er begrenset.

I fastetiden synger vi i alle kirkesamfunn hymnen: «Se vi går opp til Jerusalem i hellige fastetider.» Alle befinner vi oss på en slik vandring - sammen med Jesus. Vårt første veimål er Jerusalem og Golgata. Der skal vi - som vi synger videre i hymnen sammen med «Herren våke», for så «den smertens kalk å smake». Hvis vi ikke synger helt bevisstløst, må disse ordene virke noe besynderlig på oss. Vi skal våke sammen med Jesus, vi skal drikke smertens kalk sammen med Jesus. Noe slikt er både fysisk og historisk umulig, det må være et religiøst mysterium vi står overfor. Paulus uttrykker de samme tanker med andre ord. Han sier: «Jeg er nemlig korsfestet med Kristus, og det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus som lever i meg.» (Gal. 2, 19). I Romerbrevet utdyper Paulus dette mysterium: «Vet dere ikke at vi som er blitt viet til Kristus gjennom dåpen, vi har fått del i hans død gjennom den.

I dåpen er vi altså døde og blitt begravet sammen med ham??». Det er ikke et bilde Paulus her legger frem for oss, det er en realitet og et mysterium, som vår knøttende lille forstand aldri makter å fatte. Det som begynte i dåpen, skal realiseres gjennom hele Nr. 1 – 2016

livet. Vi skal hver dag korsfeste det gamle, syndige menneske og ikle oss det nye oppstandelsesmenneske. Dette gjelder særlig i fastetiden. Veien opp til Jerusalem, sammen med Jesus, er altså ingen lett vei å gå og skal heller ikke være det. Vi er kalt til å vise solidaritet med vår Frelser, trøste ham på veien opp til Jerusalem, til Golgata. Vel er det slik at Jesu korsoffer ville frelst oss mennesker uansett om vi i hele fastetiden satt foran Tv-skjermen og spiste potetgull. Men svarer dette til våre innerste lengsler, til vår iboende sosiale medfølelse? Kristus kaller oss sine venner. I Getsemanes forferdelige ensomhet appellerte Jesus til vårt vennskap med ham.

Han tryglet om litt trøst, litt medkjensle, litt empati, men disiplenes øyne var tunge.

De bare sov og sov. Vi er kalt til å våke sammen med ham i disse hellige fastetider.

Liturgien i fastetiden oppmuntrer oss til tre ting: Vi skal faste, vi skal gi almisser, vi skal leve i bønn under vår vandring sammen med Jesus opp til Golgata.

Ja vel, så vet vi hva vi skal gjøre i fastetiden mens vi sammen med Jesus vandrer opp til Jerusalem og Golgata. Men kan dette smertens sted være det egentlige målet for fastetiden? Kristendommen er jo en lys og optimistisk religion. Kristi siste mål var jo heller ikke Golgata, men oppstandelsen fra de døde. Så vårt endelige mål i fastetiden og resten av livet kan heller ikke være korset, men oppstandelsen. Det siste målet for vår vandring er altså ikke langfredagens mørke, men oppstandelsens lys.

For- hvis vi er villig til å lide sammen med Kristus, skal vi også oppstå til et nytt liv sammen med ham.

Vi skal få del i hans oppstandelsesliv mens vi ennå lever på jorden, og dette oppstandelseslivet vil slå ut i full blomst når vi forlater det jordiske liv. Dette er et mysterium, som vi ikke kan fatte med fornuften, bare kan gripe i troen.

Slike tanker kan gjøre oss lykkelige og glade.

Fastetiden er en lys tid, fordi vi ikke bare ser korset, men også skimter Jesu og vår oppstandelse bak korset.

God Påske! p. Gregor Gryz p. Hallvard Thomas Hole

3

Barnehagens juleavslutning Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Det ble en flott juleavslutning i kirken sammen med barnehagebarna våre og alle foreldre, besteforeldre og andre som hadde tatt turen inn i kirken.

Barna hadde øvd i hele desember på julesanger og å lære seg alle replikkene. Flotte kostymer måtte prøves og tilpasses. Det er alltid gøy å kle seg opp som engler, Maria og Josef, hyrder og de hellige tre konger.

P. Gregor og Roxana ledet gudstjenesten og Vaiva spilte på keyboard.

Etterpå var det utendørs fest i barnehagen. Her ble det enda mer flott sang og tid for å kose seg med julegrøt, pepperkaker og gløgg.

Stjernejenta ledet flokken inn i kirken.

Foreldre og familie samlet til juleavslutning.

Dessuten kom både nissefar og nissemor på besøk med noe spennende i sekken. Heldige nissemor fikk også en gave, en deilig kransekake, som sikkert ble populær.

Takk til alle som deltok!

4

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Josef og Maria var selvsagt på plass.

En søt gjetergutt.

Jens Aldo Nilsen var Kong Herodes. Her sammen med Roxana Smetan Løken.

p. Gregor ledet gudstjenesten.

Hele truppen samlet.

Tünde, Csaba og Viktor Pap.

Glade barnehageansatte: Gunhild Skeimo, Vaiva Nielsen, Marianne Michalsen og Roxana Smetan Løken.

Nr. 1 – 2016

Vaiva Nielsen er barnehagens musikkpedagog og spilte keyboard under gudstjenesten.

5

Det ble en virkelig flott opplevelse å være med på julegudstjenesten i Trefoldighetskirken Bilder fra gudstjenesten finnes her: https://www.flickr.com/photos/133843425@N08/albums/72157660149894593 Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Det var nesten en magisk stemning i kirken da åpningsalmen »I Kong Davids by« tonet gjennom det store kirkerommet. Elever fra 3 og 4.klasse tok plass på kortrappene, mens 1. og 2. klasse kom opp midtgangen med lykter i hendene. Første vers ble sunget solo av Lisa Austad Asser, så vakkert at flere fikk gåsehud.

Etterpå kom resten av elevene ved skolen med i sangen som endte opp i et kjempestort kor. Videre på programmet var det en fin fremføring av klassikeren »Det lyser i stille grender« med vakkert klokkespill av elever på småskoletrinnet.

Fremst med lykter i hånden ser vi Marthe Brasøy og Julian Rea fra første klasse og like bak Markus Loga Gjerde.

Mellomtrinnet fremførte »Jeg synger julekvad«, også denne med klokkespill, mens 5.klasse sang »Hør min bønn Maria« med triangel. Dessuten ble det et flott gjenhør med »Ubi Caritas« som også ble sunget under skolens åpen dag i november.

All korsang fra barneskolen var innøvd med trekløveret Hanne Berit Meyer, Lene Marit Solvang og organist Tom Gamble.

Elever fra 9.klasse fremførte julespill over juleevangeliet. Lærer Beata Matych har øvd godt med denne gjengen som dette året hadde fått flere nye flotte kostymer. Det må sies at det er virkelig en opplevelse å se 14-15 åringer krabbe opp kirkegulvet utkledd som sauer, mens Maria og Josef sitter med en Jesus-dukke, og engler, hellige tre konger og hyrder står rundt. Vi skal heller ikke glemme at Kong Herodes var med sammen med sine skriftlærde støttespillere.

6

Flinke sangfugler fra 1. og 2.klasse.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Mathias Gyland og Emma Leppanen fra 7.kl og Stella Bjørnson fra 6.kl spilte på klokkespill og xylofoner.

Lisa Austad Asser.

Synne Kristine Mork spilte på sin vakre saxofon i år igjen.

Det var ekstra mange ungdommer med i koret fra u-skolen i år og de sang en veldig flott versjon av den kjente Skomakergata-sangen »Vi tenner våre lykter«. Sangen var øvd inn av en gruppe fra flere klasser på ungdomstrinnet, med lærer Mathew Jones på piano, elev Synne Kristine Mork på saksofon og lærer Tommy Lindell som dirigent.

Flott tale Rektor Geir Nyborg holdt en inspirerende tale med vekt på hvor viktig det er for en katolsk skole å være til for alle, ikke bare for en privilegert elite, og ikke bare for katolske barn. Flere av punktene i talen var inspirert av pave Frans, som i Roma i november talte til katolske skoleledere fra hele Europa under en stor skolekonferanse hvor blant annet Nyborg fra vår skole deltok.

Silvia Arredondo Johansen deltok på klokkespill.

Celina Louise Georgieva Oland (4.kl) spilte klokkespill.

Han understreket også betydningen av at vår skole kan samles om en felles gudstjeneste som denne før jul, mens den offentlige skolen viker unna og flere steder har påmelding til gudstjeneste for å tilfredsstille sekulære trender, ateister og troende med annen religiøs bakgrunn. p. Hallvard loset alle greit gjennom gudstjenesten og hadde med seg flinke ministranter og tekstlesere, samt barn til å lese forbønner.

Gudstjenesten ble avsluttet på tradisjonelt vis med allsang av «Deilig er jorden».

Ved utgangsdøren stod elever med innsamlingsbøsser. Alt av kollekt ble gitt til adventsaksjonen i regi av Norges unge katolikker og Caritas, til inntekt for menneskerettigheter og demokrati i det latinamerikanske landet Honduras.

Nr. 1 – 2016

Erika Morland bar korset fremst i prosesjonen.

7

Kong Herodes søkte hjelp fra de skriftlærde.

Julespill fra ungdomsskolen.

Hanne Woie og Helene Bjørnson som to av de tre vise konger.

6.klasse i korsang.

8

Lambert Stocki og Hanne Heggtveit som hhv Josef og Maria ved krybben.

Lærer Anne Liv Skoog sammen med 1.klasse.

p. Hallvard Hole

Michaela Lynne Sandnes fra 9A leste en av forbønnene.

Fra venstre, Fredrik Smetan Løken, Leo Solberg Orre og Kasper Kornelius Rekdal

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Usedvanlig flott korsang fra ungdomsskolen denne gangen.

P. FREDRIK HANSEN FORFLYTTET TIL DEN HELLIGE STOLS MISJON I WIEN p. Fredrik har mange venner i Arendal etter hans opphold her i 2006 og 2007.

Vi videreformidler derfor denne informasjonen fra katolsk.no Den 16. desember 2015 ble p. Fredrik Hansen utnevnt til sekretær ved Den Hellige Stols permanente misjon ved de internasjonale organisasjonene i Wien, Østerrike. Misjonen representerer pavestolen ved FN-kontorene i Wien, det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE).

P. Hansen (36) ble presteviet for Oslo katolske bispedømme i 2007. Han forsvarte sin doktorgrad i kirkerett ved det pavelige universitet Gregoriana og ble uteksaminert fra det pavelige kirkeakademi i 2013. Samme år ble han sendt til det apostoliske nuntiatur i Honduras som attaché, og der utnevnt til nuntiatursekretær (2. klasse) den 1. juli 2014.

Han er den eneste nordmann som gjør tjeneste i det pavelige diplomati.

Hans nye adresse er: Theresianumgasse 33/4, A-1040 Wien, Østerrike

Nr. 1 – 2016

9

Vinter på St. Franciskus Tekst og foto: Jan-Erik Løken Arkivfoto: p. Hogenes

2007, p. Sigurd med kjeledress. Vi ser Jackie i bakgrunnen.

Vinteren så langt (pr.31.01.16) har vært ganske kald, og en del snø kom det i begynnelsen av januar, men frem til nyttår var det en lang høst med milde temperaturer. Det er ikke på langt nær som i 1954 da snøen virkelig dalte ned over både kirke, skole og hospital på St. Franciskus. Som vi kan se på bildene fra den gang så var det stort sett bare en farge å se, nemlig hvit. Snøen var hvit, og det samme med de fleste av bygningene våre.

Søstrene med sine hvite sykehusdrakter var nesten usynlige, men bildene viser at de hjalp godt til med å måke snøen de også. Vår nåværende vaktmester Rune Ellefsen har ikke nonnehjelp, men har heldigvis både snøfreser og brøytehjelp fra Ager-Wick.

Det nærmeste vi vel har kommet i nærheten av snøvinteren 1954 er vel den på nyåret i 2007 da skolen vår måtte holde stengt i to dager og p. Sigurd stort sett var å se i sin blå kjeledress med hunden Jackie løpende rundt og opp og ned i snøhaugene.

2007 -Lærerne kunne snu og dra hjem, nesten ingen elever klarte å komme til skolen. Fra venstre Jan-Erik Løken, Camilla Fredrikke Frøstrup og Kari Anna Onestad.

10

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

En hvitkledd nonne måker snø. Hun er nesten usynlig der hun står.

Bildet er tatt der hvor man går ned til barnehagen i vår tid.

Hele inngangsdøra er borte under snøen.

St. Franciskus vinteren 1953-1954.

Nr. 1 – 2016

En mann måker skoletaket fritt for snø.

Slike istapper får vi fremdeles på sveitservillaen.

Utsikten fra sveitservillaen opp mot kirken var sterkt begrenset.

Man prøvde etter beste evne å skuffe frem trappene opp til kirken.

11

Vakkert syn mot kirken og den flotte hagen vi hadde før.

2016 kaldt, men ikke like mye snø som enkelte andre ür:

12

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

VÅR SKOLE PÅ NRK Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Skjermdump fra NRK1

Det er ikke så ofte at man ser St. Franciskus skole på tv, selv om det faktisk har skjedd før.

Denne gangen var det i forbindelse med programmet «Datoen» som hver gang omhandler en kjent person og to ukjente som er født på samme dato i samme år. Så følger man livet til de tre gjennom høydepunkter og kriser. I det aktuelle programmet hvor vår skole er med, så handlet det blant annet om lærer Ruth Andersen som en tid var vikar på vår skole. Det var i forbindelse med dette vikariatet hun ble filmet sammen med daværende 4.klasse (som nå er 6.kl). Lenge har disse elevene ventet på at programmet skulle sendes, og selv om det ikke ble så mange minuttene fra St. Franciskus skole, så var «vi» i hvert fall med. Om noen ønsker å se programmet, så finnes det tilgjengelig Nrks nett-tv: https://tv.nrk.no/serie/datoen/KMTE50001513/sesong-2/episode-3 eller skriv datoen, episode 3.

Lærer Ruth Andersen.

Fra daværende 4. klasse.

Noen scener fra skolegården ble det også tid til.

Nr. 1 – 2016

13

Paven reiser til Sverige Tekst: katolsk.no

Den 31. oktober 2016 besøker pave Frans Lund i Sverige. Det historiske besøket finner sted i anledning av at katolikker og protestanter sammen minnes at det er 500 år siden reformasjonen. Dette er det første pavebesøket i Sverige siden Johannes Paul IIs reise i Norden i 1989.

- Jeg er svært glad for at paven kommer til Lund og at Den katolske kirke sammen med Det lutherske verdensforbund innbyr til dette eksepsjonelle møtet.

Det er et fremsteg i kirkens arbeid. I en tid med store globale utfordringer har vi et felles oppdrag å forkynne evangeliet i ord og handling, sier erkebiskop Antje Jackelén fra Svenska Kyrkan.

- Jeg er glad for at dette viktige økumeniske møtet finner sted nettopp i Lund. En gang var Lund et katolsk sentrum i Nord-Europa, og akkurat nå er den økumeniske situasjonen i vår del av verden unik og interessant. Jeg håper at dette møtet får oss til å se fremover, slik at vi sammen kan vitne om Jesus Kristus og hans evangelium i vårt sekulariserte miljø, sier biskop Anders Arborelius av Stockholm.

Møtet i Lund springer ut av en flere tiår lang dialogprosess. En milepæl i denne prosessen er dokumentet «Fra konflikt til fellesskap» fra 2013.

Der uttrykker lutheranere og katolikker sorg og anger over den smerte man har tilført hverandre, men også takknemlighet over de teologiske innsikter som begge parter har bidratt med. Samtidig betones det felles ansvar for å forkynne den kristne tro, ikke minst gjennom arbeidet for rettferdighet og fred.

Det er i denne ånd at ledere fra Den katolske kirke og Det lutherske verdensforbund møtes i Lund i høst for sammen å for første gang markere reformasjonen.

Under møtet skal det holdes et symposium og en gudstjeneste med liturgi særskilt laget for denne anledning.

14

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

VATIKANET:

PAVEN TILLATER OGSÅ Vatikanet: Paven tillater også fotv av kvinner AV KVINNER FOTVASK Jesus viste ved den siste nattverd, hans selvoppgivelse til døden for verdens frelse og hans grenseløse kjærlighet».

Etter omhyggelig avveininger kom paven frem til den avgjørelsen at han ville endre rubrikkene i Missale Romanum. I den norske messeboken heter det i rubrikken: «De som er utvalgt til fotvaskingen, ledsages av ministranter til et egnet sted hvor stoler er satt frem». Dette er Vatikanet, 21.1.2016 (KI/KAP) - Pave Frans har egentlig en unøyaktig gjengivelse av den latinske Vatikanet, 21.1.2016 (KI/KAP) offisielt endret rubrikkene for fotvaskingsritualet originalen, hvor det frem til nå har stått: «Viri har offisielt endret rubrikkene for fotvaskingsritualet på Skjærtorsdag med gyldig på Skjærtorsdag med gyldighet for hele selecti deducuntur a ministris…» («Utvalgte menn Universalkirken.

I fremtiden også kvinner ogministranter…»). jenter delta iEtter denne symbolhand Universalkirken. I fremtiden kan ogsåkan kvinner ledsages av endringen skjærtorsdagsmessen på lovlig vis, ikke lenger bare«Qui menn Etter og jenter delta i denne symbolhandlingen i heter det nå: selectieller sunt gutter. ex populo Dei paven skjærtorsdagsmessen på lovlig vis, ikke lenger deducuntur a ministris…» («De som er utvalgt offentliggjorde Liturgikongregasjonen torsdag et dekret som slo dette fast, undert bare menn eller gutter. Etter pavens ordre blant Guds folk, ledsages av ministranter…»). kongregasjonens prefekt, kardinal Robert Sarah. offentliggjorde Liturgikongregasjonen torsdag et dekret som slo dette fast, undertegnet av Paven sier at modifikasjonen av rubrikken, som til Mange biskoper og prester har for lengst innført endringen på egen hånd, blant de kongregasjonens prefekt, kardinal Robert Sarah. nå har sagt at de som blir utvalgt til fotvaskingen, Jorge Bergoglio av Buenos Aires, nå pave Frans. Pavene før ham fulgte tradisjone må være menn eller gutter (viri), betyr at Kirkens føttene til tolv prester som representanter for apostlene.

Mange biskoper og prester har for lengst innført hyrder frade nåtolv av kan velge ut deltakere i ritualet endringen på egen hånd, blant dem kardinal «blant alle medlemmer av Guds folk». Nå kan Sammen med offentliggjorde et utbrev fra pave Frans Jorge Bergoglio av dekretet Buenos Aires, nå pave Frans. Vatikanet prestene velge en representativ gruppetilavkardina Pavene før hamhva fulgte tradisjonen vasket troende, menn og kvinner,Han gutterhadde og jenter, eldre tid ten han forteller som bevegetogham til endring av ritualet. i lang føttene til tolv som representanter for de modaliteten mennesker, friske og syke, av klerikere, ordensfolk ritualet, ogprester hans hensikt er å forbedre i bruken ritualet, «slik at ma tolv apostlene. og legfolk. Dekretet er datert den 6. januar 2016 presentere den fulle betydningen av den gesten som Jesus viste ved den siste nattv og gjelder fra Skjærtorsdag 2016. selvoppgivelse til døden for verdens frelse og hans grenseløse kjærlighet».

Sammen med dekretet offentliggjorde Vatikanet et brev fra pave Frans til kardinal Sarah, hvor Pave Frans’ første fotvasking skjærtorsdag 2013 Etter omhyggelig avveininger frem til den avgjørelsen at han ville end han forteller hva som beveget ham til kom endringpaven skjedde i ungdomsfengselet Casal del Marmo, av ritualet. Hani hadde i langRomanum. tid tenkt over dette hvor han vasket føttene til heter tolv innsatte, menn rubrikkene Missale I den norske messeboken det i tirubrikken: « ritualet, og hans hensikt er å forbedre modaliteten og to kvinner, blant dem en kvinnelig muslim. utvalgt til fotvaskingen, ledsages av ministranter til et egnet sted hvor stoler er sat i bruken av ritualet, «slik at man kan presentere Dette er egentlig en unøyaktig gjengivelse av den latinske originalen, hvor det fre den fulle betydningen av den gesten som Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)

stått: «Viri selecti deducuntur a ministris…» («Utvalgte menn ledsages av ministr Etter endringen heter det nå: «Qui selecti sunt ex populo Dei deducuntur a ministr Nr. 1 – 2016

15

Sigrid Undset PÅ BESØK I ARENDAL OG HØEGHS

EIENDOM Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Arkiv

Vi har flere ganger mimret og skrevet om den flotte eiendommen som en gang utgjorde arealet som nå er skolegården og lekeplassen til St. Franciskus skole og barnehage.

Sveitservillaen på St. Franciskus ligger under matrikkel 236 a og da enkefru Kallevig i 1844 solgte Kallevigs palé til Arendal kommune, så ble tomten øverst på Tyholmen unndratt salget til kommunen og ble i stedet solgt til Ole Andreas Høegh som i 1825 ble født i Brevik. Samtidig solgte fru Kallevig også matrikkel 236 b, som er huset til venstre for rådhuset (Rådhusgaten 8A og 8B). I 1860 rev Høegh ned de gamle bygningene og reiste den nåværende sveitservillaen og et sidebygg.

I både Menighetsbladet og andre steder har jeg tidligere etterlyst opplysninger om et bilde med en prosesjon som er tatt på «ukjent sted».

Problemet var at huset i bakgrunnen ikke virket noe kjent.

Men forleden kom jeg over et oversiktsbilde fra Arendals havn og innseilingen. Dette dukket opp på Facebook siden «Rudebilstasjonen» og der ser man ganske tydelig sveitservillaen og et sidehus som ligger omtrent der skolegården ned mot ungdomsskolen er i dag. Samtidig ser man på et matrikkelkart fra Aust-Agder arkivet at det ligger

16

Hans Benedict Undset Svarstad. Han står i det som nå er St. Franciskus barnehage

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Pastor Hogenes.

Over og under: Bildene er fra 1950-tallet og er tatt av pastor Hogenes.

Hans Benedict Undset Svarstad. Vi ser at gamlebygget til St. Franciskus skole ikke er bygget ennå. Det kom i 1936.

Rådhusgaten ca 1870.

en slik bygning tilhørende matrikkel 236 a, men som altså ikke har et eget matrikkelnummer. Det er derfor en bygning tilhørende samme eiendom.

Muligens tjenerfløy?

Sigrid Undset i Arendal 1930 I jakten på flere bilder som kan dokumentere denne bygningen dukker det i stedet opp noen interessante bilder som er merket med Sigrid Undset og sønnen Hans Benedict Undset Svarstad.

De to var sommeren 1930 på besøk i Arendal. Det Nr. 1 – 2016

var mens fransiskaneren Ladislaus Hol OFM var sogneprest. Bildene ligger tilgjengelige i Digitalt museum tilhørende stiftelsen Bjerkebæk. De var merket med Arendal og riktig navn på personene, men ikke hvor nøyaktig de var tatt. Dette har undertegnede nå informert om.

Det er gøy å forske på gamle bilder og man lærer mye av det. Om noen har mer å tilføye, så settes det stor pris på det.

17

Over: Arendal i nutiden står det under bildet. Det er fra boken Arendal fra fortid til nutid som kom i 1923. Legg merke til den store hagen bak rådhuset som er Høeghs hage.

Til høyre: Sveitservillaen fra 1860 har matrikkel nr 236 A

Legg merke til huset med rødt tak vis a vis sveitservillaen. Dette er huset vi ser på prosesjonsbildet.

18

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Høeghs eiendom i 1884.

Kristi legemsfest1-14.juni 1936

Høeghs eiendom. Trolig i 1884. Dette bildet fant jeg på Aust-Agder arkivet. Det var feilmerkert med matrikkel 237 i stedenfor 236 A. Vi har derfor ikke sett dette før.

St. Franciskus kirke og Trefoldighetskirken.

Mye tyder på at dette er huset vi ser ovenfra på fargepostkortet.

Nr. 1 – 2016

På denne tiden var det fremdeles mye igjen av hagen. Bildet er fra ca 1940.

19

UTROLIG HISTORIE Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Faksimiler fra VG og Agderposten.

St. Franciskus hospital var en respektert og ærverdig institusjon i Arendal gjennom mange tiår.

Mange er de pasienter som har blitt behandlet og leget der. Mange er det også som nøt godt av de mange søstrene fra St. Franciskus Xaverius kongregasjonen som viet sitt liv til å stelle pasienter på Aust-Agders første moderne sykehus.

For en tid tilbake kom jeg over denne gamle artikkelen fra avisen VGs arkiv som handler om en sprek Blødekjær-dame som stort sett har vært frisk hele sitt liv og aldri har vært innlagt på et sykehus. Men i en alder av 105 år! er hun innlagt på St. Franciskus hospital.

Vi siterer videre artikkelen fra VG som er underskrevet av P-S. Artikkelen stod på trykk i VG 17.08.1965.

Arendal – En av Norges eldste i dag, frøken Kristine Fredriksen, Arendal, fyller i dag 105 år, åndsfrisk og stadig i perlehumør. Hun tilbringer dagen på St. Franciskus sykehus i Arendal – for første gang i sitt liv har hun hatt bruk for legehjelp. Da jeg for en tid siden besøkte henne – mens hun bodde helt alene i sin lune leilighet i Blødekjær, spurte jeg om hun aldri hadde vært ordentlig syk.

Så fortalte hun at hun engang for ca. en menneskealder siden, hadde hatt kink i ryggen. Av legen fikk hun et glass konjakk, men i det samme inntraff det et jordskjelv, som man iallfall kunne tydelig merke i Arendalsdistriktet. I samme øyeblikk ble Kristine bra igjen i ryggen. Og den dag i dag er hun ikke sikker på om det var konjakken eller jordskjelvet som hjalp henne.

– Du mirakels, sier Kristine. Og da jeg spør om det ikke har vært noe ensomt å bo alene, slår hun seg på lårene og ler: – Der er vel for sent å tenke på giftemål nå, guttene har sikkert glemt meg?

20

Faksimile fra VG 1965.

Kristine Teresie Fredriksen.

Foto fra Agderposten.

Kristine Fredriksen ble født på Torjusholmen på Tromøy 17.august 1860. Men mesteparten av sitt liv har hun tilbragt i Arendal. Hun var i sine yngre år en fremragende og etterspurt kokke, og tjente i flere av byens den gang mange «fine» hjem. Mangen kongelig rett har hun tryllet frem og servert i byens ærverdige rådhus.

Helt til hun var oppe i 90-årene var hun med og stelte syke og gamle som var 10-20 år yngre enn henne selv.

Hun eier en nesten usvikelig hukommelse og er full av anekdoter og beretninger om byens kjente menn og kvinner. Kristine Fredriksen eier en lykkelig evne til å forene en fast religiøs tro med lys optimisme og smittende humør.

Hun er sannelig en jente utenom det vanlige – og vi sender henne våre beste hilsener i anledning dagen!

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Et søk i Agderpostens e-avisarkiv viser at vår lokale avis også har skrevet en del om denne damen.

Her kommer det blant annet frem at hun var ansatt ved Grand Hotell på Langbryggen i flere år.

De siste årene tilbragte hun på Egra pleiehjem ved Grimstad og både hennes 105, 106 og 107 års dager ble omtalt med intervjuer med henne. Selv var mindre begeistret over avisskriverier om eldre mennesker.

Hun fortalte i anledning 105 års dagen at hun ikke hadde hatt en stor bursdagsfeiring etter 100 års dagen og sa at «det er rart, det er jo allerede 5 år siden».

Frøken Kristine Teresie Fredriksen døde 2.2. 1968 som 107 ½ år gammel. Hun ble begravet fra Færvik kirke på Tromøy. Hun ble omtalt som Norges eldste på dødstidspunktet.

Søstrene selv trengte også hjelp!

Fra søstrene kom til Arendal har de hjulpet mange mennesker med så vel sykepleie, undervisning og åndelig tilstedeværelse.

Men selv de dyktigste engler av noen søstre kunne ha behov for litt hjelp selv også. På Facebook siden «Rudebilstasjoen» blir det delt mange bilder og historier av lokalhistorisk verdi fra Arendalsdistriktet. Da det for noen uker siden ble delt en del bilder fra gamle St. Franciskus, så kom denne kommentaren på siden fra en dame som er oldebarn av en av byens tidligere tannleger: Anne-Kathrine Sættem: Min oldefar var tannlege i Arendal på tidlig på 1900-tallet. Han stelte tennene hos nonnene ved hospitalet men de hadde ikke så god råd pengemessig men de ville jo gjøre opp for seg så han fikk av og til håndarbeider i betaling. Jeg har bla. en aldeles nydelig kaffeduk i engelsk søm han fikk en gang. Hvit med bitte-bittesmå sting og blondekant :)

Dødsannonse i Agderposten.

Ikke bare eldre fikk god pleie på St. Franciskus hospital, men unge også. Her to søstre og tre barn på hospitalet.

Nr. 1 – 2016

21

Brevveksling med sr. Vinfrida Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Sr. Vinfrida var glad i både motta og å skrive brev.

Det er mange, også fra vår menighet som har brevvekslet med henne som var vår skoles rektor gjennom så mange år.

En som brevvekslet ivrig med Vinfrida, var skolens mangeårige lærer, Ruth Kristiansen. I 2003 var hun klassestyrer for 3. klasse og i forbindelse med et prosjekt de arbeidet med om skolens historie, så skrev de brev til skolens tidligere rektor.

Her følger både elevenes brev og Vinfridas svar.

St. Franciskus skole 29.august 2003.

Kjære sr. Vinfrida.

Vi går i 3.klasse på St. Franciskus skole. Vi heter Ted, Malcolm, Morten, Dennis, Anders, Maria, Genver, Adrian, Thomas, Nora og Yasminn. Vi har tema om skolen vår. Vi vet at den er 90 år i år. Vi har noen spørsmål som vi lurer på om du kan svare på.

Hvem startet St. Franciskus skole? Hvor mange elever var det da? Hvordan var det da skolen startet? Hvordan var det å være rektor før? Vi lurer på om du kan fortelle oss om hvordan det var på skolen på den tiden? Var lærerne strenge eller snille?

Var barna snille? Gikk de fra pulten sin når læreren gikk ut av klasserommet? Hadde dere skammekrok? Måtte de ha uniformer på seg? Var barna ofte i kirka?

Vennlig hilsen Elevene i 3.klasse.

Noen få dager senere setter Vinfrida seg ned bak skrivebordet sitt i Bergen for å forfatte et svarbrev til de samme elevene i 3.klasse.

22

Bergen 1.9.03 Kjære flinke 3de klassinger på St. Franciskus skole. Det var kjempefint å få et så hyggelig brev fra dere. Takk skal dere ha. Jeg vil prøve å svare på deres gode spørsmål som tyder på at dere alle sammen i felleskap med deres lærerinne Ruth vil gjøre skolen så god som mulig. Da blir dere alle flinke og gode mennesker. Jeg kan dessverre ikke skrive så fint som dere fordi øynene mine er 4 år eldre enn St. Franciskus skole, altså utslitte og meget brukte. Men prøver så godt som mulig og vil gjerne glede dere. Hvem startet skolen: Svar; biskop Falize som var biskop i Norge. 3 år etter at Arendal katolske menighet var opprettet (året 1911). Det var 2 eller 3 elever. Både kirken og skolehuset har vært enkle og små. En søster fra hospitalet som var utdannet lærer, var den som var ansvarlig for alt hva vedkom undervisningen. Senere ble det flere barn, flere familier, ny kirke, nytt hospital, ny skole og førskole for 6-åringer. Men det tok mange år. Som «skipper Worse» i Stavanger sa da han kom hjem med fullastet skip etter en stormfull hjemreise: «Vi kommer seint, men vi kommer godt»!!! Det samme gjelder St. FrancisSt. Franciskus Xaverius katolske menighet

sr. Vinfrida

Det var denne klassen som i 2003 skrev brev til sr. Vinfrida. Her er Augustus William Clark sammen med lærer Marianne Leikanger.

Lærer Ruth Kristiansen.

Fremst i bildet sitter Dennis Chan som jobber med pappmache.

kus skole. Den vokste sent, men godt. Dere spør om barna var snille? Svaret gjelder for alle lærerne og barna. Grådig streng husker jeg ikke jeg var. En lærer er god mot alle barn, og vil gjerne at alle skal vokse til gode mennesker, til glede for Gud og alle, hjelpe alle som trenger hjelp. Det samme gjelder barna – gi og ta i mot vennlighet og omsorg. Hvis alle tenker på å gjøre sitt beste er de gode lærere og snille barn (ikke strenge) – lydige og virkelige snille. Hvert barn vet hva dette betyr. Da trenges det ingen straffekrok og intet «spanskrør».

Skoleuniform har skolen aldri brukt (unntatt nasjonaldrakt til å bruke på 17.mai eller større festNr. 1 – 2016

dager). I kirken kan vi takke og lovsynge Gud, be om alt vi trenger i livet, for oss selv og våre foreldre, lærere og klassekamerater. Be for hele verden!

Nå vil jeg takke dere alle sammen for brevet og ønsker dere at oppgaven deres blir belønnet med rosende ord fra rektor fordi dere våget å bidra til en vakker og glad jubileumsfest.

Mange kjære ønsker fra Søster Vinfrida.

23

Besøk av St. Elisabethsøstrene Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Søndag 22. november hadde menigheten igjen et hyggelig besøk av St. Elisabethsøstrene fra klosteret i Oslo.

De deltok blant annet aktivt under kirkekaffen hvor det var godt oppmøte denne dagen. p. Hallvard har tett kontakt med denne kongregasjonen og de setter stor pris på besøk hos hverandre når det er anledning til det.

Søstrenes motto er dette kjente sitatet fra Jesus: ”Alt hva dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, det har dere gjort mot meg” (Matt 25, 40).

St. Elisabethsøstrene skriver følgende om seg selv: St. Elisabethsøstrenes Kongregasjon har sitt utspring i erkjennelsen av Guds vilje, å tjene ham i de syke og nødlidende, slik det ble grunnleggeren, Klara Wolff, ved kallsnåden til del.

Etter Kristi ord: ”Alt hva dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, det har dere gjort mot meg” (Matt 25, 40), ville hun i de syke ”pleie de sårede lemmer på den guddommelig Frelsers legeme”.

I denne karisma ligger utspringet til vår Kongregasjon som ble grunnlagt i året 1842 i Neisse (Nysa) i Schlesien av Klara Wolff og hennes tre medgrunnleggere, Maria og Mathilde Merkert og Franziska Werner. Den 27. september samme år hadde de innviet sitt virke til Jesu Hjerte. Fra denne tid er Jesu Hjertedyrkelse for oss en verdifull tradisjon.

To år senere fikk søstrene sine første selvforfattede statutter som ble fornyet i 1852. I forbindelse med anerkjennelse som ordenssamfunn under stiftrett i 1859 forelå igjen nye statutter. I 1871/1887 kom ordenssamfunnet inn under pavelig rett, og i 1898 stadfestet Roma Konstitusjoner,

p. Hallvard sammen med sr. Faustyna (til venstre) og sr. Karolina.

Det er hyggelig når mange finner veien til kirkekaffen etter søndagsmessen.

24

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Det er hyggelig når mange finner veien til kirkekaffen etter søndagsmessen.

Jesu Hjertedyrkelse er en verdifull tradisjon for Elisabethsøstrene.

De blide søstrene synger flott og p. Hallvard er en mester på gitar.

p. Hallvard Hole på besøk hos St. Elisabethsøstrene i Oslo.

Søstrene solgte kaker til gode formål.

Nr. 1 – 2016

Sjokoladekake med jordbær er herlig en dag i november...

Mange lot seg friste av disse fargerike kakene.

25

Norges minste – KAPELLET PÅ GJERVOLDSØY Tekst og foto: Jan-Erik Løken Foto: Alf-Georg Dannevig og Solveig Garcia de Presno.

Liv Benedicte Nielsen.

Foto fra Katolsk.no

St. Franciskus menighet har mange faste sommergjester som gjerne tilbringer litt tid på Sørlandet om sommeren eller i løpet av våren og høsten. En av disse er billedkunstneren Liv Benedicte Nielsen som er bosatt i Oslo. Etter å ha studert ved kunst og håndverksskolen i Oslo og siden ved Kunstakademiet, så ble det kunststudier i Wien og kunsthistorie og kristendom på universitet i Oslo. Da hun var 27 år holdt hun sin første separatutstilling.

Senere har det blitt en lang rekke av utstillinger i både Norge og utlandet.

Flere utstillinger har hun hatt i His galleri på Hisøy hvor hun altså «bor» om sommeren.

I vår menighet har vi blant annet fått glede av hennes innsats med å vedlikeholde altermaleriet, noe hun gjorde på begynnelsen av 2000-tallet.

Hun ledet også prosessen rundt arbeidet med å utforme en ny skolefane til St. Franciskus skole, i samarbeid med en gruppe utvalgte elever.

Til menighetsbladet «Hisøyfolk» nr 3, 2013 forteller Liv Benedicte at: «Familien vår var så heldige å få en hytte ved sjøen på Gjervoldsøy i 1949. Her tilbrakte vi så å si alle somre. Ideen til å bygge et kapell fikk jeg i Italia hvor det ikke er uvanlig å se små kapeller og veikors som gir følelsen av å vandre rundt i sakrale landskap.

Men det var min far Carsten K. Nielsen som bygde kapellet, med oss søsken som håndlangere.

Alteret er enkelt med keramikkors i relieff og Bibel. Kapellet ble reist i 1965 og er kanskje landets minste med sine 6 m². Det ble godt mottatt av naboene, en av dem kalte det til og med

26

for «Katedralen». Hun forteller videre til «Hisøy folk», ført i pennen til Solveig Garcia de Presno, at hun etter en inspirerende reise til Israel, ledet av biskop Monrad Norderval, gikk i gang med å male et nærmest topografisk kart over Det hellige land på de fire veggene. – Der plasserte jeg de viktigste hendelsene fra det gamle og det nye testamentet og evangeliene. For at rommet skulle beholde en meditativ atmosfære, holdt jeg veggmaleriene i en dempet okertone. Det er holdt messe og gudstjenester i kapellet som blir brukt av både katolikker og lutheranere. Et par har til og med giftet seg der! (p. Sigurd Markussen er blant dem som har feiret messe i dette kapellet.)

Liv Benedicte forteller videre til «Hisøyfolk»: «Selv konverterte jeg i ungdommen til katolisismen sammen med flere i familien. Å male begynte jeg med i elleve-årsalderen, da på en barnemalerskole hos en østerisk kunstnerinne. – St. Franciskus Xaverius katolske menighet

kapell

Hisøyfolk nr 3, 2013

Jeg var så heldig å få Statens garantiinntekt for kunstnere som var til stor hjelp økonomisk. Jeg fikk også anledning til å flytte til atelierleiligheten Eikely hvor Edvard Much bodde og arbeidet siste del av sitt liv. Også her har jeg innredet et kapell – i kjelleren.

Som legfransiskaner er jeg opptatt av Den hellige Frans av Assisis fargerike liv, han som hadde slik kjærlighet til Kristus og til skaperverket. Med jevne mellomrom oppsøker jeg derfor hans enemerker.

Vi retter en stor takk til «Hisøyfolk» ved Alf-Georg Dannevig og Solveig Garcia de Presno for lov til å bruke dette til vårt eget menighetsblad.

Nr. 1 – 2016

27

OFFENTLIGE ARBEIDER Utsmykninger og verk i offentlige samlinger: • Korsvei, St. Magnus kirke, Lillestrøm (1979) • Nasjonalgalleriet, Oslo • Stavanger Faste Galleri • Moss Kunstgalleri • Skiens Faste Galleri • Norsk kulturråd • Riksgalleriet • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen • Landslaget Kunst i Skolen • Oslo kommunes kunstsamlinger • Norges Bank • Namsos Kunstforening Skolefanen som Liv Benedicte Nielsen lagde i 2008.

• Moss kommune

Ledig barnehageplass i St. Franciskus barnehage

Vi har noen ledige plasser i barnehagen vår.

Denne ligger i et rolig område i sentrum av Arendal.

Vi kan tilby nyoppussede lokaler, helt nytt uteområde og egen musikkpedagog.

Våre satsningsområder er: Musikk, matematikk (har årsabonnement hos Vitensenteret), sosial kompetanse, drama, svømming i basseng. Vi er ukentlig på biblioteket og drar på kortere og lengre turer til ulike steder i kommunen.

Alle er velkomne til å søke plass hos oss!

Ta kontakt med styrer Roxana Smetan Løken, tlf.: 97 57 78 04 eller epost: barnehagen@stfx.no

28

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

KLOKE TANKER FRA FLINKE BARN Tekst: Jan-Erik Løken

I forbindelse med skolens åpne dag i november skrev flere elever ned noen tanker rundt den aktuelle flyktningkrisen.

Tekstene synes jeg var så gode at de fortjener å bli trykt og lest av langt flere enn de som tilfeldigvis fikk høre dem den flotte lørdagen i begynnelsen av november.

Utdrag fra Paulus første brev til Korinterne.

«Livet som flyktning er ikke lett, de tørster og sulter og blir aldri mette. De gråter og blør og det er like før de dør. De mister sine kjære og andre som er nære. De drar på tunge reiser til ukjente land, over fjell, hav og sand. De har så vidt penger, og det bombes over alle enger. De flykter for livet som noen vil rive.»

Hedda Afret Tufte (6.kl).

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget. Er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig.

Den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt. Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Jeg våkner midt på natta, jeg kjenner at senga dundrer.

Mamma løper mot meg og tar meg i armen.

Jeg hadde aldri sett mamma så redd før.

Pappa halter bortover gangen, jeg skjønner at dette ikke er tull. Mamma drar meg ut av rommet, pappa tar lillebror. Jeg tar et siste blikk på soverommet mitt, for jeg får følelsen av at jeg ikke kommer tilbake.

Mamma og pappa gråter.

Lillebror gråter. Men jeg… bare ser, ser på alt det vakre jeg hadde. Men som nå blir borte. Det er da jeg skjønner at livet mitt aldri kommer til å bli som før.

Stella Bjørnson (6.kl).

Nr. 1 – 2016

29

Påske i forskjellige land Tekst: Jan-Erik Løken

Vi har brukt internett og funnet frem til en rekke ulike tradisjoner i forbindelse med påsketiden. Her er noe av det som åpenbarte seg.

POLEN

– (OG FLERE ANDRE LAND I SENTRAL OG ØST-EUROPA) I Polen er den vanligste tradisjonen å pakke en kurv full av mat, ta den med til kirken og få den velsignet. I denne kurven legger man malte egg, brød, kaker, salt og hvite pølser som man vil ha velsignet i gudstjenesten. Alt som legges i kurven har en symbolsk betydning. For eksempel symboliserer de rødmalte eggene Jesu oppstandelse, brødet og saltet er et ønske om god helse og et godt liv. Pølsene er av en helt spesiell type med mye smak og symboliserer et ønske om masse mat og god fruktbarhet i våren som kommer. Ostekaker og marsipan er også populært å ha i kurven.

Dessuten har polakkene en annen sær tradisjon på 2. påskedag hvor de går ut i gatene og spruter iskaldt vann på hverandre, for å ønske hverandre god helse.

Er du bare en »uheldig« forbipasserende er du ikke fredet for denne tradisjonen. Her ønsker man ALLE god helse.

TYSKLAND I Tyskland har man selvsagt funnet en svært så funksjonell måte å feire på.

Foreldre har stor glede av å kjøpe inn masse søtsaker til barna, og deretter å gjemme påskeeggene for barna i hagen, hvorpå barna løper rundt og leter etter påskeegg stappet med godteri. Videre har tyskerne en tradisjon de kaller »påskebrannen« som er et stort bål de brenner i løpet av påsken. Da

30

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

samler tyskerne inn alle juletrærne i området, og lager et kjempebål. Dette er det siste tegnet på at vinteren er over og at man begynner å gjøre seg klare til vår. Påskebrannen må sies å være veldig tysk; den er både koselig og funksjonell.

AUSTRALIA Haren er ikke et spesielt populært dyr i Australia på grunn av den store invasjonen tidligere, hvor harene åt opp avlinger, ødela vegetasjon og ødela grobunn for annet dyreliv. Derfor har australierne erstattet påskeharen med det lokale dyret bilbyen. I Australia har de derfor ikke påskehare, men påskebilby.

FILIPPINENE På Filippinene er den store majoriteten katolikker, og enkelte sympatiserer med Jesu lidelse ved å bære kors på ryggen, pine seg selv og til slutt la seg korsfeste, som Guds sønn ble for knapt 2.000 år siden. Mange lar seg slå og piskes til blods, og de spikrer seg opp på korset for å gå inn og oppleve det Jesus opplevde.

Nr. 1 – 2016

31

NEDERLAND I hele landet er påsken feiret som en stor vårfest. De fleste har en nydelig pyntet påskekrans på ytterdøren, og fargede egg henges opp i trærne i hagen - akkurat som man henger kuler på juletreet. Inne er vinduskarmer og bord pyntet med gule vårblomster. I Nederland er det påskeharen som gjemmer fargede, harkokte egg ute. Barna bruker mye av tiden påskedag til å finne disse eggene. I tillegg er »paasbrod«, et delikat og søtt brød med rosiner svært populært. Vrolijk pasen!

SVERIGE På den svenske landsbygda er det fremdeles vanlig å henge opp »Påskkjärring« ute i hagen. Figuren er ofte i naturlig størrelse, kledd som heks og ridende på en sopelime. Over hele landet er egg (symbolet på liv og fornyelse) en viktig del i såvel matretter som i påskeleker. Egg-selskaper og egg-rullings konkurranser er svært populært blant de yngste.

En litt spesiell svensk skikk for onsdag før skjærtorsdag er bl.a. beskrevet av Astrid Lindgren i bøkene om »Bakkebygrenda«.

Man lurte seg til å feste en lapp (med en mer eller mindre tøysete tekst) bak på ryggen til et uskyldig »offer«. Målet var selvfølgelig at »offeret« skulle gå rundt med en lapp på ryggen hele dagen, uten å ane noe til stor munterhet for alle andre.

På den svenske vestkysten er det fremdeles skikk å tenne påskebål og skyte »påsken inn«.

(I dag skjer det vesentlig med fyrverkeri).

32

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

MEXICO Som i mange sør-amerikanske land, har Mexico store feiringer i påsken. Mange steder oppføres pasjonsspill hvor flere hundre av byens innbyggere deltar. Begivenhetene i påskedagene blir rekonstruert til minste detalj. Den som er utvalgt til å fremstille Jesus bærer - med tornekrone på hodet - korset gjennom byen og blir så korsfestet. Dette er et blodig, og særdeles dramatisk skuespill som nok aldri glemmes av dem som har opplevet det

FIRENZE, ITALIA I den toskanske byen Firenze i Italia har de en helt spesiell tradisjon kjent som Scoppio del Carro. På første påskedag blir en gigantisk vogn som er fylt med fyrverkeri trukket gjennom byens sentrum av hvite okser. Vognen blir fulgt av en parade med feststemte mennesker, utkledd i middelalderklær. Vognen føres frem til Piazza Duomo, domkirkeplassen, hvor den blir tent på. Her ender det i en eksplosjon av farger og ild!

Nr. 1 – 2016

i

33

192

PMS356C R:0 G:114 B:41 C:100 M:28 Y:100 K:19

PMS286C R:0 G:53 B:173 C:100 M:83 Y:6 K:2

SAMISK PÅSKE I KAUTOKEINO

129 54

PMS116C R:255 G:206 B:0 C:1 M:18 Y:100 K:0 PMS485C R:220 G:36 B:31 C:8 M:98 Y:100 K:1

16

28 28

219

80

54

Bryllup og reinsdyrkappløp! Påskefeiringen i Kautokeino er uten tvil den mest spesielle i hele Norge. Under den årlige påskefestivalen kan du få med deg den samiske musikkfestivalen Grand Prix, konserter og bli vitne til samiske, fargerike gigantbryllup. I tillegg arrangeres også VM i lassokasting og i reinkappkjøring. Både på ski etter reinen og liggende på magen på en kjelke.

Tør du, finnes det også en egen turistklasse! www. samieasterfestival.com

SPANIA Hele Spania markerer påske, eller Semana Santa, som høytiden kalles. Det er en feiring som har sitt eget særpreg i hvert hjørne av kongeriket. Disse festlighetene er tett knyttet til kunsten, i tillegg til at de har hatt en viktig plass i folks bevissthet i mange århundrer. Bevis på dette er for eksempel de religiøse avbildningene av Jesus Kristus og Jomfru Maria, realistiske og mesterlige ikoner hugget av skulptører som Juan de Juni, Pedro Berruguete og Gil de Siloé.

Disse eksepsjonelle spanske religiøse kunstverkene, som ofte er over fem hundre år gamle, bæres ut i gatene så de kan ses av tusenvis av mennesker, som beundrer dem med hengivenhet og respekt.

34

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

ROMANIA Påsken er veldig viktig for mennesker her også, og her tror nesten alle mennesker på Gud. Det er ikke som i Norge der det er veldig mange som ikke er kristne. De fleste rumenere er ortodokse kristne, men både de og de romersk katolske og gresk katolske minoritetene feirer stor sett påske på samme måte. Hovedforskjellen er at påsken ikke alltid faller til samme tidspunkt da man følger ulike kalendre.

I påsken bruker alle å gå til kirken på påskenatt. Der tenner presten et lys. Alle har et lys hver, så tenner presten et av lysene med sitt lys og den som har det lyset tenner ett til, osv. Til slutt har alle hver sitt lys som lyser. Da går alle rundt kirken i prosesjon mens prestene roper og vifter På vei til utendørs påskemesse i en ortodoks med røkelse, og trekirke i Maramures. noen spiller på en tromme. Det er stemningsfullt, men også litt skummelt for de yngste, fordi det er mørkt ute. Ellers i påsken bruker man å koke egg og fargelegge dem med sterke farger. Så tar man hvert sitt egg og smeller de mot hverandre. Når man har gjort det sier man: ”Kristus har opstått” – og den andre svarer: ”Det Noen rumenere er eksperter på å male avanserte mønstre på ekte hønseegg. er sant, han har oppstått!”

Rumensk familie i tradisjonelle klær og med påskebrød og salt for å ønske gjestene velkommen.

Nr. 1 – 2016

35

Dette er dagen som Herren har gjort Publisert i Morgenbladet onsdag 22. mars 1978.

Da Jesus red inn i Jerusalem på Palmesøndag hyldet hans disipler ham som Messias og som konge. De hugg grener av trærne og strødde dem på veien og sang: «Velsignet være han som kommer i Herrens navn!» (Mt 21.8-9). Dette hyldningsropet var faktisk et vers av en gammel og ærverdig pilegrimssang som vi finner i Bibelen. Den heter Davids salme 118.

Alan Littlewood foran Mariastatuen i 1985. Foto fra Agderposten.

36

Tekst: p. Alan Cyril Littlewood.

Det som opptok Jesu tanker på Palmesøndag, var ikke disiplenes hosianarop, men salmistens profetiske rop om hans lidelse, død og oppstandelse. Jesus visste at han var kommet til Jerusalem for å bli tatt til fange av yppersteprestene og de skriftlærde som da ville overgi ham til hedningene for å bli korsfestet. Faksimile fra Morgenbladet Disiplene som sang til hans ære på Palmesøndag, gav ham ikke noen støtte eller hjelp på Langfredag. Da måtte Jesus stole på Faderen og på ham alene. Det stod jo skrevet i salmen: «Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker. Det bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster» (Sal 118,8-9).

Jesus var fullt forvisset om at tiden nå var kommet da han, ene og alene, skulle ta våre sykdommer på seg og bære våre piner, bli såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger (Es 53, 4-5), for straks efter at han var stilnet sa han: St. Franciskus Xaverius katolske menighet

«Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time…når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg drage alle ting til mig» (Jo. 12, 27 og 32).

Jesus skjønte at han var kommet til Jerusalem for å dø, men han var også klar over at hans korsfestelse ville ende som seier over synden og over døden. «Jeg skal ikke dø» lød salmistens profeti, «men leve og fortelle Herrens gjerninger. Hårdt tuktet Herren mig, men til døden overgav han mig ikke» (Sal 118, 17-18).

Georges Dumitresco - Înălțarea

Georges Dumitresco - Coroana de spini

På Langfredag slo landets politiske og religiøse ledere Jesus i hjel idet de naglet ham til korset ved urettferdiges hender (Ag 2,23). Men det de ikke visste, var at Jesu virksomhet ikke skulle ende ved hans død, for «Gud oppreiste ham, i det han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunne holdes av den» (Ag 2, 24). Eller som St. Paulus sier: «Kristus fornedret sig selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død. Derfor har Gud høit opphøiet ham og gitt ham det navn som er over alle navn» (Fil, 2, 8-9).

Salmistens ord var sannelig gått i oppfyllelse: «Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnestenen. Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne» (Sal. 118, 22-23).

Det er denne Kristi seier over døden og over det onde som vi nå feirer ved påsken, for det er bare ved Kristi død og oppstandelse at vi kan oppnå det evige liv: «for likesom alle dør i Adam, så skal også alle levendegjøres i Kristus» (1. Kor 15,22). Er Kristus stått opp fra de døde, da er ikke vårt liv med dets gleder og sorger meningsløst, da dør vi ikke uten håp. Det er derfor vi, sammen med salmisten, kan juble ved denne høytid ved å si: «Dette er dagen som Herren har gjort: La oss fryde oss og glede oss på den!» (Sal 118,24).

Credo

Menighetens ungdomslag Credo møtes minst en gang i måneden til forskjellige aktiviteter. I løpet av vinteren har vi hatt Fifa- og singstarkveld, pepperkakebaking og filmkveld før jul.

Etter nyttår har vi vært på skøyter og feiret karneval.

Hjertelig velkommen til alle ungdommer i alderen 13-18 år. Ta kontakt med p. Hallvard hvis du vil være med.

Nr. 1 – 2016

37

Adventsaksjonen 2015 Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Det kom inn kr. 9 189,- til NUK’s adventsaksjon.

Dette ble samlet inn i kollekten under julegudstjenesten og ved elevrådets kakesalg. p. Hallvard og elevene i 5.klasse tok også i år på seg å lage en panteautomat hvor skolens lærere, elver og andre kunne kvitte seg med tomme flasker og bokser. Dette bidro også til et flott beløp til Caritas.

TEGNINGER TIL FASTEAKSJONEN TIL CARITAS Tekst: Jan-Erik Løken Tegninger: Elever i 2. og 3.klasse.

Maja Miodonska og August Schulze Krogh fra 3. Kl ble vinnere av tegnekonkurransen

Caritas Norge har en tradisjon med å invitere skolebarna ved de katolske skolene til å lage noen tegninger til heftet som sendes ut i forbindelse med fastetiden.

Fra vår skole deltok de flinke barna i 2. og 3. klasse.

Vi presenterer noen av tegningene her.

Temaet i år var klimautfordringer.

38

Maja Miodonska sin tegning.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

August Schulze Krogh sin tegning.

Nr. 1 – 2016

39

Jeg går bort og kommer til eder igjen Publisert i Morgenbladet 28.mai 1977 «Jeg går bor og kommer til eder igjen. Dersom I elsker mig, gledet I eder over at jeg går til Faderen» (Joh 14,28). Jesu disipler ble sikkert sjokkert da de hørte disse ord. I tre år hadde de vært sammen med Jesus. De hadde vært vitner til hans under og storverk. De hadde hver dag lyttet til hans forkynnelse. De hadde delt hans gleder og sorger. At de skulle glede seg over at han skulle gå fra dem, var noe de ikke kunne forstå.

Tekst: p. Alan Cyril Littlewood.

I ikke at for eders legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor I eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til?» sier St. Paulus (1.Kor 6,19). Det er Den Hellige Ånd som helliger de kristne og som gir dem samfunn med deres medkristne. De må stadig «legg vinn på å bevare Åndens enhet i fredens bånd» fordi de kristne er «ett legeme og en Ånd». (Ef 4-3-4). De er «alle døpt med en ånd til å være et legeme» og de må alltid være klare over at de er «Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del» (1.Kor.12, 13 og 27).

Hva skulle de gjøre uten Mesteren?

Hvordan skulle de greie seg alene?

Men Jesus insisterte: «Fordi jeg har talt til eder, har sorg fylt eders hjerte. Men jeg sier eder sannDet er ved Den Hellige Ånd at de heten: Det er til gang for eder at jeg kristne erkjenner Gud som sin Fap. Alan Littlewood i 1982. går bort; for går jeg ikke bort, da der og får sin frihet som Guds barn.

Foto fra Agderposten. kommer Talsmannen ikke til eder, «Ånden selv vidner med vår ånd at men går jeg bort, da skal jeg sende ham til eder.» vi er Guds barn, da er vi også arvinger og Kristi (Joh 16, 6-7). medarvinger, såfremt vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham» (Rom.8,17).

Hvem er denne Talsmann som Jesus sender til sine disipler? Han er Den Hellige Ånd. Disiplene Den Hellige Ånd gir de kristne nåde i denne vervar blitt vant med Jesu fysiske nærvær, men han den som Guds barn. De burde alltid la seg inspikunne ikke leve på denne jorden som et alminne- rere av Guds ånd. Gjør de dette, da lever de efter lig menneske for bestandig. Han hadde lovet disi- Kristi eksempel, da tenker, taler og handler de plene at han skulle være med dem helt til verdens som Kristus ville gjort det. De kristne skal ikke ende. Men, hvis Jesus skulle la seg lede av sin syndige navære det, da måtte han være tur «for kjødet begjærer mot sammen med dem på en helt Ånden, og Ånden imot kjødet; annen måte enn hittil. Det var de står hverandre imot» (Gal. derfor han lovet å sende Den 5,17).

Hellige Ånd til dem. Efter Jesu død skulle Den Hellige Ånd gi Det er derfor de kristne stadig disiplene et usynlig åndelig og bør tenke på St. Pauli ord til dypere samfunn med Kristus.

Galaterne: «Dersom vi lever i Den Hellige Ånd ville gjøre dem Ånden, da la oss vandre i Ånett med Kristus og hverandre. den». (Gal.5,25).

De kristne tilhører Kristus fordi Den Hellige Ånd bor i dem. «Vet

40

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Menighetens ukeplan

Spesielle hendelser April Mandag 4. april – Herrens bebudelse Høymesse kl. 18.30

Juli Fredag 29 juli – Høytiden for den hellige Olav Høymesse kl. 18.30

Mai Torsdag 5. mai – Kristi Himmelfart Høymesse kl. 11.00 Messe på polsk kl. 13.30

August Mandag 15. august – Høytiden for Jomfru Marias opptagelse i himmelen Høymesse kl. 18.30

Søndag

10:30 – 11:00: Skriftemål 11:00 – 12:00: Høymesse 13:00 – 13:30: Skriftemål 13:30 – 14:30: Messe på polsk 15:00 – 16:00: Messe på engelsk 2. søndag i måneden

Mandag

Prestenes fridag

Tirsdag

18:30 – 19:15: Messe og sakramentsandakt med vesper

Onsdag

18:30 – 19:00: Messe

Torsdag

18:30 – 19:00: Messe

Fredag

17:45 – 18:15: Skriftemål 18:30 – 19:00: Messe

Lørdag

11:00 – 11:45: Katekesemesse 2. lørdag i måneden 18:00 – 18:25: Maria-andakt 18:30 – 19:15: Søndagsmesse

September Søndag 4.9.2016 – Konfirmasjon Høymesse med biskop Bernt Eidsvig i Trefoldighetskirken kl. 11.00

Søndag 15. mai – Pinse Høymesse kl. 11.00 Messe på polsk kl. 13.30 Mandag 16. mai – Pinsemandag Messe kl. 11.00 Søndag 22. mai – 1. kommunion Høymesse i Trefoldighetskirken kl. 11.00 Søndag 29. mai – Corpus Christi Høymesse med sakramentsprosesjon kl. 11.00 Messe på polsk kl. 13.30 Juni Fredag 3. juni – Jesu hjertefest Messe kl. 18.30 Fredag 24. juni – Høytiden for Johannes Døperens fødsel Høymesse kl. 18.30 Onsdag 29. juni – Høytiden for de hellige apostler Peter og Paulus Høymesse kl. 18.30

Nr. 1 – 2016

41

Askeonsdag Askeonsdag marker som alltid starten på 40 dager med fastetid. Menigheten stilte opp mannsterke på onsdagsmessen og kirken var nærmest helt full som under en vanlig søndagsmesse.

Noe flott som skjer på denne dagen, er det blir en samling av den polske «menigheten» som vanligvis bare går i de polske messene og folk fra Norge og andre nasjoner som gjerne ellers deltar i de norske messene.

Mangeårig medlem og blant annet kateket og tidligere lærer ved St. Franciskus skole, Edel Kjersmeier kunne faktisk feire sin 67 års dag på Askeonsdag, men siden dette var faste og abstinensdag, så fortalte hun at det nok ikke ble feiring før til helga!

4 flotte barn stilte opp som ministranter og hjalp p. Gregor som ledet denne messen alene.

Kathe Dahlen var blant dem som fant veien til messen.

Fullsatt kirke.

42

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Ministrantene fikk først askekorset i pannen.

RESPONSORIESALME Omkved: Utslett min synd i din rike barmhjertighet.

Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn, utslett min synd i din rike barmhjertighet.

Tvett meg for all min ondskap, og rens meg for min synd.

For jeg kjenner min synd, den står alltid for meg.

Mot deg alene har jeg syndet, gjort det som er ondt i dine øyne. p. Gregor leste fra Matt 6,1–6. 16–18

Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og trofast ånd.

Støt meg ikke bort fra ditt åsyn, ta ikke fra meg Din Hellige Ånd.

La meg kjenne din frelses glede på ny, la høysinn råde i min sjel.

Herre, løs min tunge, så min munn kan forkynne din pris.

Nr. 1 – 2016

43

Hildegard von Bingen Sammendrag av tekst fra Broene 6 Skrevet av Oliwia Sobaniec

Hildegard ble født i Tyskland rundt året 1100. Hun ble satt bort til et kloster da hun var seks år. I klosteret hun ble satt på, var det både munker og nonner i samme kloster som ikke var så vanlig på den tiden. Hildegard kunne se forskjellige syner, når hun først fikk vite at ikke alle så slike bilder ble hun innesluttet og nesten folkesky. En dag døde abbedissen der Hildegard bodde, hun var redd for å stå fram blant folk men hun måtte være lydig mot klosterreglene. Så hun tok over ledelsen. Etter hvert fikk hun et syn til det var en stemme som sa at hun skulle skrive ned de viktige spørsmålene i den kristne tro. Hun skrev for eksempel om hvor fantastisk verdensrommet er, hun spådde at vondskap kunne ødelegge kloden vår.

Hun ville at menneskene skulle glede seg over alt som var i naturen. Hun lærte menneskene at de kunne bruke urter for å bli friske av sykdommer og hun ga råd om kosthold, hvordan stelle tennene sine. Hun komponerte også musikk og skrev dikt. Hun likte ikke falskhet og urett. Konger, keisere, leg, lærd og andre mektige folk reiste til klosteret for å få råd og høre på den kloke abbedissen. Hun brevvekslet med tre paver og sa meningen sin i viktige spørsmål. Etterhvert utvi-

44

det Hildegard klostret sitt. Hun passet selv på arkitekter og byggeledere. En av de som jobbet for henne måtte avslutte jobben etter at han mente at det ikke er mulig å legge vann i hver klostercelle, slik Hildegard ville. Da begynte en ny å jobbe for Hildegard. Han i motsetning sa at det er mulig å få vann i hver klostercelle, han gjorde som hun ville. Hildegard bygde et kloster til som fortsatt i dag er i drift.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

LYSET I VERDEN Det finnes ingen skapning som ikke mottar et indre lys fra Guds herlighet. Lyset er i det spirende frøet og i blomsten. Du ser lyset i sin renhet i skjønnhetens stråleglans.

Ingen skapning kan være uten det.

Hvis Gud ikke hadde makt til å skape, hvis han ikke var lys som kunne tenne lys, hvordan kunne noe da være til?

Fritt etter Hildegard av Bingen

SMÅMINNER

Tekst: Jan-Erik Løken

I småminnene denne gangen har vi en hilsen til en Karin fra Sr. Gjertrud skrevet i januar 1954.

Dessuten en gammel annonse fra Vestlandske Tidende som viser hvordan det ble annonsert for messer i St. Franciskus kapell i 1914 – kun 3 år etter menighetens stiftelse.

Dessuten et utklipp fra Agderposten 5.mai 1982 om lærer Otto Vålandsmyr. som var opptatt av nærmiljøet og tok med seg elevene fra St. Franciskus skole på ruskenaksjon på Tyholmen!

Nr. 1 – 2016

45

LEKTORLISTE Søn- og helligdager i kirkeåret år C

20. mars

Palmesøndag: Messeboken side 168

24. mars

Skjærtorsdag. Messeboken side 192

25. mars

Langfredag. Messeboken side 199

26. mars

Påskenattsvigilie (Mindattsmessen) Messeboken side 229

27. mars

Påskedagen. Messeboken side 253

Per Stabell

03. april

2. søndag i påsketiden: Miskunnssøndagen.

Messeboken side 261

Torill Raumanni

10. april

3. søndag i påsketiden. Messeboken side 268

Karin Sissener

17. april

4. søndag i påsketiden. Messeboken side 276

Helga Lid Ball

24. april

5. søndag i påsketiden. Messeboken side 282

Per Stabell

01. mai

6. søndag i påsketiden. Messeboken side 288

Vigdis Maria Salvesen

05. mai

Kristihimmelfartsdag. Messeboken side 295

Torstein Kvale jr.

08. mai

7. søndag i påsketiden. Messeboken side 302

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda

15. mai

Pinsedagen. Messeboken side 315

Jan-Erik Løken

22. mai

29. mai 05. juni

Jan-Erik Løken (Per Stabell og Pål Koren Pedersen hjelper til med evangeliet) Helga Lid Ball Karen Folgen (Jan-Erik Løken hjelper med evangelieteksten) 1.lesning: Jan-Erik Løken 3. lesning Torstein Kvale jr.

6: lesning Toril Raumanni Epistel lesning: Helga Lid Ball Om hovedcelebranten ønsker flere lesninger, så leser hver lektor 2 tekster hver. p. Hallvard OFM synger Påskelovsangen - Exsultet

Trefoldighetsøndag – festen for den Hellige Treenighet.

1.kommunion i Trefoldighetskirken.

Messeboken side 323 Corpus Christi – Festen for Kristi legeme og blod. Messeboken side 330 10. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 478

Karen Folgen

Jan-Erik Løken Per Stabell

12. juni

11. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 485

Vigdis Maria Salvesen

19. juni

12. søndag i det alminnelige kirkeår.

Me sseboken side 491.

Torstein Kvale jr.

46

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

LIVETS GANG R.I.P. 21.12.15: Julaida Pagila MALABUYOC født 21. november 2015

26. juni 03. juli 10. juli

22.12.15: Elisabete Fernanda Rocha MONTEIRO født 7. august 1976 i Portugal

13. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 498.

14. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 504 15. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 511

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Torill Raumanni Helga Lid Ball

17. juli

16. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 518

Karen Folgen

24. juli

17.søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 525

Karin Sissener

31. juli

18.søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 532

Per Stabell

07. august

19.søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 538

Vigdis Maria Salvesen

14. august

20.søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 545

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda

21. august

21.søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 551

Karin Sissener

28. august

22.søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 558

Karen Folgen

04. september

23.søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 563.

Konfirmasjonsmesse (Ferming) i Trefoldighetskirken.

24.søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 570

Jan-Erik Løken

18. september

25.søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 577

Helga Lid Ball

25. september

26.søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 584

Torstein Kvale jr.

11. september

Nr. 1 – 2016

Torill Raumanni

47

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal

Bønnens apostolat

Pavens bønneintensjoner for mars 2016 Generell intensjon: Familier i vanskeligheter At familier i nød må motta den nødvendige støtte, og at barn må vokse opp i sunne og fredelige omgivelser.

Misjonsintensjon: Forfulgte kristne At kristne som opplever diskriminering og forfølgelse på grunn av sin tro, må forbli sterke og trofaste mot evangeliet, takket være Kirkens uopphørlige bønn..

Pavens bønneintensjoner for juni 2016 Generell intensjon: Menneskelig solidaritet At aldrende, marginaliserte, og de som ikke har noen, må finne anledninger til møter og samhørighet – selv innenfor verdens enorme byer.

Misjonsintensjon: Seminarister og noviser At seminarister og alle som trer inn i vigslet liv, må ha veiledere som setter evangeliets glede ut i livet og som med visdom forbereder dem på deres oppdrag.

Pavens bønneintensjoner for april 2016 Generell intensjon: Småbønder At småbønder må motta en rettferdig lønn for sin dyrebare arbeidskraft.

Misjonsintensjon: Afrikanske kristne At kristne i Afrika må bære vitnesbyrd om kjærlighet og tro på Jesus Kristus i politisk-religiøse konflikter.

Pavens bønneintensjoner for juli 2016 Generell intensjon: Urbefolkninger At urbefolkninger, som opplever at deres identitet og selve eksistens er i fare, må bli vist tilbørlig respekt.

Misjonsintensjon: Latin-Amerika og Karibien At Kirken i Latin-Amerika og Karibien, gjennom sitt oppdrag, må forkynne evangeliet med fornyet energi og entusiasme.

Pavens bønneintensjoner for mai 2016 Generell intensjon: Respekt for kvinner At kvinner må bli respektert og æret i alle verdens land, og at deres avgjørende bidrag til samfunnet må verdsettes høyt.

Misjonsintensjon: Rosenkransen At familier, fellesskap og grupper må be rosenkransen for evangelisering og fred.

Pavens bønneintensjoner for august 2016 Generell intensjon: Idrett At idrett må være en anledning til fredelige møter mellom folkegrupper, og at den må bidra til fred i verden.

Misjonsintensjon: Sette evangeliet ut i livet At kristne må sette evangeliet ut i livet og bære vitnesbyrd om tro, ærlighet og nestekjærlighet.