Innova Vår 2008 by iris ørnhaug

Tidsskrift av studentforeningen ved Handelshøgskolen i Bodø

Nr 1 • årgang 23 • Mai 2008

Integrasjon og internasjonalisering Utveksling, forskning og samarbeid

“Av og til må jo sirkushestene kjenne lukta av sagmugg” “Det er langt fra sikkert at Rudyard - Idar Vollvik, side 10

Kipling hadde rett når han skrev “East is East, and West is West, and never the two shall meet.”

Therese Helen Myrbakk Gamst Ansvarlig Redaktør Roar Flatøy Ansvarlig Redaktør

Innova i endring

- Tor Korneliussen, side 23

Vi er forskjellige S D I Av Roar Flatøy

Per-Kjetil Skare Grafisk Ansvarlig

Av Therese Helen Myrbakk Gamst om en oppmerksom leser av Innova, har du aller-

Liv Janne Steig Siv Jorun Fossheim Redaksjonsmedarbeider Distribusjonsansvarlig

Ivar Gjerde Redaksjonsmedarbeider Magnus Bergan Maria Mikhailova Skripova Redaksjonsmedarbeider Redaksjonsmedarbeider

Heine Toftegaard Redaksjonsmedarbeider Thomas Steffensen Redaksjonsmedarbeider Helene H;rthe Redaksjonsmedarbeider Anette Marlen Knudsen Redaksjonsmedarbeider

Carina Rist Redaksjonsmedarbeider Gunn-Beate K. Solheim Redaksjonsmedarbeider Vegard Arntsen Thingvoll Redaksjonsmedarbeider Kim R. Krokstrand Fotograf

Elektron-saken har tydeliggjort at Norge står overfor store utfordringer sin nordområdepolitikk. Dette er på ede lagt merke til at vi er inne i en endringsprosess: Vi har endret format og papirtype. De største mange måter et sensitivt tema, ikke minst når det gjelder å studere ett eller flere semesterVii ønsker utlandet utnyttelse som får av nølere til å ta energiressursene steget ut. Disse programmene de enorme i området. er endringeneet ﬁnner du imidlertid i innholdet. mye Du får muligheten å lære Erasmus, Erasmus Mundus, Barentsplus, north2north, å bruke merhar plass påfor alleseg. de spennende tingene til som høst mottok HHB de første studentene på Masforegår i høgskolemiljøet. skal lage mer lokale saker, om nye kulturerViog samfunn, møte mange Nordplus, Quota Programme, og Comenius. terprogrammet i Energiledelse. Programmet er samtidig som vi fortsatt vektlegger relevante faglige forskjellige mennesker og få en unik anledning til å stifte et samarbeid med prestisjeuniversitet MGIMO artikler. Gjennom en opplagsøkning, skal vi videre nå brede nettverk av nye venner og bekjentskap. I tillegg Jeg deltok i Erasmus programmet ved en annen i Moskva, og halvparten av årskullet kommer fra ﬂere lesere blant studenter og næringsliv. Innova har i lærer du gjerne mye nytt om deg selv, oppdager sider høgskole og tok ett år i Polen – det er absolutt ikke noe henholdsvis Norge og Russland. Studentene kommer dag en redaksjon på 12 engasjerte medarbeidere, med og egenskaper som du kanskje aldri trodde eksisterte. Å jeg noen gang kommer til å angre på. Det anbefales til å knytte nær kontakt med hverandre, gjennom felles ambisjoner om å skape et spennende, allsidig og aktuelt bevege seg ut på ukjent grunn er gjerne både spennende opphold på det isterkeste dra ut, ironisk nok lærer Bodø og åMoskva på til sammen ett du år. mye Dette økonomisk tidsskrift. og litt skummelt, alle er vi ulike og reagerer forskjellig vil nytt land som og egen kultur når du står utenfor skapeom et eget nettverk i fremtiden vil komme til i slike situasjoner. Det utgave er lov åerhainnovasjon. hjemlengsel – det landegrensene og får seenergikommunikasjon. det gjennom øynene og nytte for Norsk- Russisk HHB Hovedtema i månedens Hanviktigste er gjøre dethar beste ut av situasjonen, leve i oppfatningen til med alle de er på denne måten påinternasjonale å ta ansvar for studentene framtidige du blir delshøgskolen i Bodø gjennom en årelang satsing opparbeidet kompetanse på innovasjon. At Cash, øyeblikket en og vid ta del i verden som sirkulerer rundt deg utfordringer kjent med.innen nordområdepolitikken. enuansett studentbedrift herfra, vinner Innovasjonsprisen hvor du er. Og så er det den samme gamle regla under studentbedrifter at idenne satsingen som NM endafor er aktuell; du skillerviser deg ut mengden av Internasjonalisering og integrasjon har båret frukter. Det spirer og gror ellers også. jobbsøkere, det tar seg godt ut på en CV at du SPIR gjør litt vektlegges i økende grad både i utdanning og arbeidsliv. idélab Bodø er et spennende prosjekt som skal støtte ekstra ut av utdanningen din. Nøkkelen her er utveksling og utvikling av kompetanse gründere i startfasen. Les mer om disse sakene og andre gjennom internasjonalt samarbeid. For vellykket driftige studenter i denne utgaven av Innova. samarbeid kreves en gjensidig forståelse og respekt for Høgskolen i Bodø tilbyr flere utvekslingsprogram som kan være til støtte for de som hverandres kultur, tradisjon og væremåte. Første skritt kan benytte seg av dem, og kanskje være det lille ekstra er aksept av at vi er forskjellige.

Mail: Mail: Telefon: Telefon: Utgiver: Utgiver: Trykk: Trykk: Opplag: Opplag:

innova@hhbs.no innova@hhbs.no 97 65 93 51 83 65 40 04 INNOVA ved ved Studentforeningen Studentforeningen ved ved Handelshøgskolen Handelshøgskolen ii Bodø Bodø INNOVA Adressa-Trykk AS AS Adressa-Trykk 500 55 500

Distribueres av av Posten Posten til til alle alle tidligere tidligere siviløkonomstudenter siviløkonomstudenter ved ved HHB HHB og og diverse diverse bedrifter. bedrifter. Distribueres Legges også ut mange eksemplarer på Handelshøgskolen i Bodø. Legges også ut mange eksemplarer på Handelshøgskolen i Bodø i tillegg til å distribueres til andre høgskoler og universitet med økonomiutdanning Innova følger Vær Varsom-plakaten til Norsk Presseforbund Innova følger Vær Varsom-plakaten til Norsk Presseforbund

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE: VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE: Iris Ørnhaug Silje Nyhagen GrafiskRedaksjonsmedarbeider Ansvarlig

SIDEOVERSIKT SIDEOVERSIKT Leder Dekans spalte Leder Fagdager i hovedstaden Dekans spalte Spir idelab Hemavan Nettverk økonomi og etikk Økologisk Idar Vollvik 2

2 24 44 66 87 10

Best i Bodø Internasjonale studenter Master in Energy Management Nettverksdagen Innovasjonsmartnan Nikita-gründer Nyskapningsseminaret Case competition Gründing Eric Bruce, Nordea

12 10 14 12 17 14 18 16 19 24

Hva skjer på skolen Info fra leder HHBS Debatt Grønn På skoleboks i Kina Internasjonalisering Info fra leder HHBS Doktorgrad

25 18 26 20 26 22 30 30

DEKANS SPALTE

Betydningen av internasjonale nettverk Av Frank Lindberg og Jan Oddvar Sørnes

Handelshøgskolen er opptatt av å tilhøre sterke internasjonale nettverk for å styrke fagmiljøene. I et lite land som Norge, med relativt få tunge forskningsmiljøer, er det begrenset med faglige nettverk, og vi er derfor helt avhengige av å tilhøre internasjonal arenaer som gir den enkelte forsker og forskningsgruppe driv til å prestere forskning i ypperste internasjonale divisjon.

nternasjonalisering av høyere utdanning er et nasjonalt satsningsområde, og det satses store summer gjennom Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SiU) samt ved den enkelte høgskole/universitet. I august 2007 besluttet sågar regjeringen å legge frem en stortingsmelding om internasjonalisering av utdanning, og gjennom internasjonalt kontor har Handelshøgskolen (HHB) utvekslingsavtaler med over 100 utenlandske universiteter. For med internasjonalisering så tenker vi ofte på utveksling av studenter. Vi har målsetting om å utveksle 10 % av studentmassen. Men internasjonalisering handler om så mye mer for en handelshøgskole. I denne artikkelen skal vi argumentere for at forskning og nettverk er et nødvendig utgangspunkt for fokus på internasjonalisering ved en handelshøgskole. Vi vil vise hvordan internasjonalisering kan få langt større ringvirkninger for institusjonen hvis forskningsstrategiske valg er retningsgivende for internnasjonaliseringsprosessen. Forskning sentralt i samarbeid med Sri Lanka og Nepal Bare gjennom SiU finnes det et trettitalls prosjekter med formål å stimulere samarbeid mellom norske og utenlandske høgskoler og universiteter. Brorparten av prosjektene er EU prosjekter og prosjekter som skal stimulere samarbeid mellom universiteter/høgskoler i Norge og utviklingsland i sør. Ett prosjekt (NUFU) er

eksempelvis finansiert av NORAD med 300 mill i perioden 2007-11, og i dette prosjektet støtter den norske stat ”..institusjonelt samarbeid og prosjekter mellom norske universiteter/høgskoler og deres partnerinstitusjoner i Sør som er rettet mot å bygge bærekraftig kapasitet og kompetanse innen forskningsbasert utdanning ved universiteter i Sør” (http://www.siu.no/no/ programoversikt/nufu_programmet). I dette prosjektet er HHB bevilget 3,3 mill kroner til et prosjekt sammen med Universitetet i Ruhuna, Sri Lanka, med mål å utvikle et entreprenørielt universitet med utgangspunkt i lokale muligheter og lokal kunnskap. I dette samarbeidet er fokus på forskning og forskerutdanning, og i skrivende stund er avtale inngått med tre doktorgradsstudenter som vil oppholde seg ved HHB i tiden fremover. Et tilsvarende samarbeid er på gang med Universitetet i Kathmandu, Nepal, der vi håper å initiere et prosjekt tilknyttet kvinner og entreprenørskap. Dette er en viktig strategisk satsning ved HHB og Nordlandsforskning samtidig som vi håper at Universitetet i Kathmandu også ønsker en utvikling i denne retning. Disse eksemplene viser hvordan internasjonalisering først og fremst er trigget av forskning men med utdanning som en naturlig konsekvens. Vi ønsker å fokusere på forskningstema som er interessante for oss og for internasjonale aktører. Poenget vårt er at våre strategiske satsninger, i dette tilfelle innovasjon og entreprenørskap,

eller økonomistyring. Dette nettverket møtes gjerne regelmessig med mål å utveksle forskningsresultater, ideer og prosjekter, og samarbeide om publiseringer og søknader. Nettverkene er basert på gjensidig tillit mellom deltagerne der alle bidrar ut fra felles interesser. I tillegg til individuelle insitamenter er det avgjørende at flere fra HHBs forskningsgrupper deltar slik at man samtidig styrker institusjonens forskningsgruppe som sådan. Slik internasjonalisering fører til at personlige bånd etableres mellom internasjonale aktører, og vår erfaring er at disse igjen vil være avgjørende for annet samarbeid mellom institusjonene. Konsekvenser av nettverkene Betydningen av nettverkene synes åpenbar. Internasjonalisering fører til bedre forskningskvalitet. Ved å bryne sin forskningsinnsats internasjonalt får man klar tilbakemelding på dens kvalitet, og man får samtidig en mulighet for å spisse institusjonens innsats på områder man har mulighet for å skille seg ut på. Eksempelvis har HHBs forskningsgrupper innenfor økonomistyring i moderne økonomier og økologisk økonomi og etikk utviklet sine aktuelle profiler i en internasjonal kontekst. En aktiv deltagelse i internasjonale nettverk har også direkte følger for den undervisningen fagfolk presterer ved at studentene får forskningsbasert undervisning av internasjonal kaliber. I tillegg kan studentene nyte godt av internasjonale forelesere som kommer på besøk, og man kan få tilbud om utenlandssopphold og studier ved universiteter innenfor nettverkene. Det er vår erfaring at dette også er avgjørende for doktorgradsstudentenes fremtidige nettverk. Derfor er det viktig at stipendiater deltar på internasjonale konferanser sammen med erfarne forskere. Dette er noe HHB lenge har prioritert gjennom både faglig og økonomisk tilrettelegging. Økonomisk forskningsfond, som er etablert med god støtte fra landsdelens næringsliv, samt høgskolens sentrale forskningsmidler, bidrar sterkt til dette.

utvekslingsavtaler med over 100 utenlandske universiteter alltid bør ligge til grunn for internasjonalisering. Dette er interessant for våre forskere på campus og det er jo nettopp våre forskningsmessige fortrinn som gjør at utenlandske universiteter fatter interesse for oss. Internasjonale nettverk avgjørende for HHB Handelshøgskolen er opptatt av å tilhøre sterke internasjonale nettverk for å styrke fagmiljøene. I et lite land som Norge, med relativt få tunge forskningsmiljøer, er det begrenset med faglige nettverk, og vi er derfor helt avhengige av å tilhøre internasjonal arenaer som gir den enkelte forsker og forskningsgruppe driv til å prestere forskning i ypperste internasjonale divisjon. Et internasjonalt forskernettverk er en løst koblet sammenslutning av forskere innenfor et avgrenset forskningsområde, eksempelvis entreprenørskap

Gode nettverk gir institusjonssamarbeid Internasjonale nettverk er positivt for studentutveksling, forskerutveksling og utvikling av internasjonale masterprogrammer. Utenlandske professorer som kjenner våre fagfolk vil være mer positiv til å ta imot våre studenter og de vil være tilbøyelige til å sende sine studenter til oss. Likeledes erfarer vi at utenlandske forskere ønsker seg til Handelshøgskolen fordi man kjenner HHB-forskere og deres forskning gjennom faglige nettverk. Vi ser også at våre nettverk er avgjørende når vi skal

etablere masterprogrammer i samarbeid med universiteter i andre land. HHB har snart 20 års erfaring fra samarbeid med russiske universiteter. Dette har vært avgjørende for opprettelsen av programmene Master of Science (MSc) in Energy Management og senere MSc in Sustainable Management. Innveksling av russiske studenter fra tidlig på 1990-tallet har gitt grobunn for nettverksbygging som så i neste omgang har gitt muligheter både når det gjelder forskningssamarbeid og programsamarbeid. Dette nettverket er så grunnlaget for vår tunge satsing i Nordområdene og etablering av Nordområdesenteret for Næringslivet. I kjølvannet av dette er relasjoner knyttet til kompetansemiljøer i andre nasjoner som USA og Canada i tillegg til multinasjonale selskaper. HHB er i dag en betydelig aktør innen Nordområderelatert forskning og utdanning, mye takket være nettverksbyggingen som startet tidlig på 1990-tallet. Dette illustrerer også betydningen av langsiktighet i vårt internasjonaliseringsarbeid. Strategi: Bygge nasjonale og internasjonale forskningsnettverk Vi har påvist at internasjonalisering i høyere utdanning er noe langt mer enn utveksling av studenter, og at en satsning på forskningsnettverk nok har langt større strategisk betydning for universiteter og høgskoler. Spørsmålet er nå heller hvordan man kan utvikle gode internasjonale forskernettverk. I Norge har man de siste årene sett

framveksten av såkalte forskerskoler. I St.m.nr.20 2004-2005 Vilje til forskning (Forskningsmeldingen) signaliserte regjeringen etablering av nasjonale forskerskoler. Ved universitetene eksisterer det i dag flere slike forskerskoler, der kravet er at miljøer som kan vise til høy vitenskapelig kvalitet kan konkurrere om status som nasjonal forskerskole og økonomiske midler knyttet til slik status. Forskerskoler skal også stimulere til samarbeid mellom flere institusjoner og bidra til å samle fragmenterte miljøer. De skal også gjennom høy faglig kvalitet sikre at studentene knyttes til sterke og dynamiske

antall studenter i doktorgradsutdanningen. Forskerskolen skal oppnå formålet gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid om kurs, seminarer og veiledning, slik at forskerutdanningen foregår i faglige miljøer og nettverk av høy internasjonal kvalitet. Dessuten skal forskerskolen bidra med felles rekrutterings-/markedsføringstiltak, blant annet profilering og synliggjøring av fagene på Internet. Lokalt ved HHB setter dette fokus på etablering og styrking av forskergrupper. Forskningsutvalget ved HHB vil i større grad legge til rette for etablering og drift av slike grupper – gjerne på tvers av fagdisipliner, og gjennom en styrking av insentiver både til gruppene og den enkelte forsker. I dette arbeidet blir synliggjøring av nettverkene til den enkelte forsker viktig, noe vi tror vil motivere folk til å engasjere seg i enda større grad en tidligere. En viktig effekt av en slik organisering vil være en styrking av vår Ph.D utdanning – gjennom å gi doktorgradstudenter tilgang til et større internasjonalt nettverk at ressurser og kompetanse.

HHB har snart 20 års erfaring fra samarbeid med russiske universiteter miljøer. HHB er i dag en sentral aktør i.f.m. etablering av en nasjonal forskerskole i økonomisk-administrative fag. Denne omfatter et nettverk av 14 gradsgivende og ikke-gradsgivende institusjoner som har inngått et forpliktende samarbeid om forskerutdanningen. Formålet med forskerskolen er å øke kvaliteten på forskerutdanningen i økonomisk-administrative fag, få studentene gjennom utdanningen på normert tid og å øke

Vi har i denne artikkelen satt søkelyset på viktigheten av gode nasjonale og internasjonale forskernettverk – bl.a. gjennom vår aktive deltakelse i etableringen av en nasjonal forskerskole innen vårt fagområde. Vår aktive rolle her, og de muligheter og forpliktelser dette gir internasjonalt, vil forbli en av de viktigste satsningsområdene ved Handelshøgskolen i årene som kommer.

Trip to Hemavan By Alexander Korotkosheev

ur trip to Hemavan was really well-organized. But nobody can «organize» weather. I was not surprised when we were informed in the morning, that the departure delays until noon by reason of the weather conditions because of two facts — blizzard and date. It was february, 13th. The road in mountains was closed along of heavy snowfall. A blessing in disguise — now we have had enough time to eat our breakfast. Two hours after the weather didn’t change, but we have decided to drive with hope that it will improve. I thank norwegian drivers kindly for their mastery of driving, sometimes it was difficult to see the road. Sometimes we was unable to see anything except snow, it seemed like driving through milk. May be because of this stress all norwegians bought so much alcohol at the gas station in Sweden, that I thought the capacity of our buses wouldn’t get it into. It’s a joke. But notwithstanding I am russian, I have never seen such amount of alcohol per capita before, as I’ve never seen a lot of norwegians on the

slope after. So, we arrived in Hemavan late at evening, accomodated in cabins and fell asleep. Our cabin was really good. Spacious main room, balcony with spectacular view, sauna, home-keeping kitchen with all necessary appliances, TV etc. However, for me the main advantage of it was its location — pretty close to the slope.

off skiing boots in the evening. It seemed like I forgot how to walk. My friends felt the same. But the sauna rescued us. Anyway, we’ve been skiing too much for the first time in season. Next day we started later in order to keep strengths to the night skiing. It was really interesting! More extreme and more showy in one’s way. It is a pity only, that camera can’t reproduce that fantastic feeling when you scud along the slope at night. In the morning I put on skis and immersed in alpine skiing. Shining sun, gentle frost, beautiful nature and good-level slopes — perfect conditions for me! I felt inspired, I’ve been skiing all the day. I am not a beginner, there are several skiing resorts near my home city, but the mountains are lower there, that is why it was a big pleasure for me to downhill on that relatively long slopes in Hemavan. But the bigger pleasure I felt when I took

During the third day the weather went bad, snowfall started again, so it was difficult to ski fast. I’ve been skiing for a couple of hours, but without any inspiration. It came in the evening, when we had really good party at the local nightclub! Finally, in the morning we crept into the bus. Me and my friends were exhausted. Exhausted, but happy! It was fantastic trip, I wish I could go there one more time!

Vi tar din karriere på alvor!

Den første jobben er svært viktig for din videre karriere. KPMG fokuserer på kompetanseutvikling gjennom vår “Business School” og “Leadership School”. Hos oss har du ubegrensede forutsetninger for å nå dine mål. Her er det høyt tempo, god trivsel og unike læringsmuligheter.

Søk online på www.kpmg.no

KPMG er et ledende revisjons- og rådgivningsselskap med målsetting om å skape verdi av kunnskap.

ØKOLOGISK ØKONOMI OG ETIKK

Senter for Økologisk økonomi og etikk Av Dagfinn Dybvig, Stig Ingebrigtsen, Ove Jakobsen og Øystein Nystad

enter for Økologisk Økonomi og Etikk er en samlokalisering av fagansatte og phd. studenter ved Handelshøgskolen i Bodø, som arbeider med problemstillinger som berører bedrifters miljøog samfunnsansvar. I tillegg til å prioritere publisering av forskning i anerkjente norske og internasjonale tidsskrifter og forlag, legger vi vekt på å utvikle et oppdatert og fremtidsrettet kurstilbud på alle studieprogrammene ved HHB. For å videreutvikle kontakten med universiteter og handelshøgskoler i inn- og utland deltar vi aktivt i en rekke ulike nettverk. Det nære samarbeidet med næringsliv og offentligforvaltning gir impulser til en kontinuerlig faglig utvikling ved senteret. Et viktig element i samarbeidet er de ansattes deltakelse og bidrag ved eksterne seminarer og konferanser i form av foredrag og forelesninger.

samarbeid mellom alle involverte aktører. Vi mener det er behov for et perspektivskifte i økonomifagene og at dette representerer et potensial for å oppdage fenomener og sammenhenger som tidligere ikke har vært synlige. Noen av de erkjennelsesmessige

innenfor bedriftsøkonomi til et kretsløpsperspektiv. Perspektivendringen fører til at det blir mulig å identifisere problemstillinger og å begrunne løsninger som oppstår i samspillet mellom de impliserte aktørene. Det vil si at så vel årsaken som løsningen på problemene til en bedrift kan ligge hos aktører som befinner seg i en annen del av kretsløpet.

For å stimulere til faglig utvikling er det viktig å øve opp evnen til å stille kreative og originale spørsmål.

Senter for økologisk økonomi og etikk arbeider ut fra en ide om at mange av de utfordringene vi står overfor i dag ikke kan løses uten at de tradisjonelle faggrensene brytes ned. Økologisk økonomi åpner for et flerfaglig samarbeid, blant annet ved å inkludere kunnskap om økosystemer, sosiale systemer og verdier i økonomiske analyser og beslutninger. For å håndtere mangfoldet av perspektiver og verdier er det ikke tilstrekkelig å la markedskreftene råde, derfor er det nødvendig å etablere

utfordringene vi står overfor i arbeidet med å etablere en ny økonomi, er at det ikke er mulig å løse problemene innenfor et aktørorientert perspektiv, der den enkelte bedrift står i sentrum. Begrunnelsen er at det er vanskelig å overskue sentrale utfordringer knyttet til samspillet mellom ulike økonomiske aktører uten at perspektivet fanger inn helheter. Denne perspektivutvidelsen fører også til at økonomisk virksomhet blir plassert innenfor en økologisk og samfunnsmessig kontekst preget av kompleksitet og verdimangfold. Sentrale elementer i overgangen til økologisk økonomi er: 1. Utvide det lineære perspektivet på verdikjeden

2. Det har lenge vært vanlig å bruke begrepet ”konkurranse” som betegnelse på samspillet mellom de ulike livsformene som lever innenfor den samme nisjen i et økosystem. Det er imidlertid verdt å merke seg at samarbeid er like avgjørende for evolusjonen som konkurranse.

3. En forståelse som bygger på et balansert samspill mellom verdier fra økonomi, natur og kultur (verdipluralisme), skiller seg fra modeller som bygger på at en av sektorene blir tillagt en dominerende posisjon. Det finnes mange eksempler på at dominans fra en av sektorene fører til store problemer innenfor de øvrige sektorene og dermed for helheten. 4. Gjennom organiske tilnærminger er målet å forstå problemene på en måte som gjør det mulig å utarbeide mer helhetlige og dynamiske løsninger enn det som er mulig innenfor en tradisjonell atomistisk forståelsesramme. Ved Senter for økologisk økonomi og etikk legger vi vekt på å utvikle begreper, teorier og modeller som

Bakerst: Ove Jakobsen, Stig Ingebrigtsen, Fritz Nilsen, Øystein Nystad. Fremst: Heidi Rapp Nilden og Kristin Haugland Smith

åpner for en økonomisk praksis som i størst mulig grad bidrar til å utvikle et samfunn basert på høy livskvalitet, der samspillet med naturen, lokalt, regionalt og globalt står sentralt. Fordi all erfaring tilsier at det ikke er mulig å oppnå slike målsetninger verken gjennom autoritære forordninger eller dogmatiske åpenbaringer arbeider vi med å utvikle arenaer for dialogbasert samhandling. Vi har i lengre tid eksperimentert med kafèdialog som metode for å fremme kreativitet, helhetsforståelse og miljø- og samfunnsansvarlig handling. For å møte samfunnets behov for økonomer med kompetanse i håndtering av næringslivets utfordringer i skjæringsfeltet mellom økonomi, miljø og samfunn, mener vi det er nødvendig å gi studentene et kurstilbud som både utvikler teoretisk forståelse og praktiske ferdigheter. Kursene ”Miljøledelse” på Bachelorstudiet og ”Spesialisering i økologisk økonomi”, ved Masterstudiet er basert på et aktivt samspill mellom teori og praksis. Gjennom arbeidet med egne prosjekter oppfordres studentene til å videreutvikle egne ideer i samarbeid med næringsliv eller offentlige etater. Synlige beviser på dette arbeidet er at studentene ved Miljøledelse har bidratt aktivt til å Miljøfyrtårnsertifisere flere bedrifter. Sertifiseringen av Kantinene ved Høgskolen i Bodø er konkrete eksempler på hva studentene kan oppnå gjennom arbeidet med prosjektoppgaven. To studenter ved ”Spesialisering økologisk økonomi” vant i fjor prisen for beste MOPP innenfor ”næringsliv generelt” og ”offentlig sektor”. I begrunnelsen fra vurderingskomiteene ble det fremhevet at kompetanse innenfor miljø- og samfunnsansvar er meget viktig for fremtidens økonomer. Vi kan med andre

ord vise til synlige beviser på at studentenes kompetanse innenfor miljøledelse og økologisk økonomi blir verdsatt i arbeidslivet. Ved Senter for økologisk økonomi og etikk mener vi at kunnskap om vår filosofiske og kulturelle arv er vesentlig for å forstå den verden vi lever i og for å kunne utarbeide kreative løsninger rettet mot fremtiden. Gjennom de obligatoriske kursene ”Filosofi, etikk og miljø I og II” bidrar vi til at alle studentene ved HHB får innblikk i sentrale tradisjoner innenfor europeisk filosofi og idéhistorie, med spesiell vekt på etikk. I tillegg har vi engasjert oss sterk i arbeidet med å utvikle et felles forberedende kurs for alle studenter ved Høgskolen i Bodø. For å lykkes med et slikt fakultetsoverskridende prosjekt har det vært nødvendig å samarbeide med fagpersoner som står i svært ulike fagtradisjoner. Senter for økologisk økonomi og etikk mener arbeidet for å utvikle gode relasjoner mellom alle fagmiljøer ved Høgskolen i Bodø er både nødvendig og viktig. Gjennom denne nettverksbyggingen er vi med på å bryte ned

faggrenser som ofte virker negativt inn på både fagansattes og studentenes kreativitet og evne til helhetstenkning. For å stimulere til faglig utvikling er det også viktig å øve opp evnen til å stille kreative og originale spørsmål. På doktorgradskursene ”Vitenskapsteori og forskningsetikk” og ”Etikk, natur og samfunn”, står spørsmål knyttet til paradigmeoverskridende forskning sentralt. I stedet for å lukke studentenes forskningsprosjekter inn i definerte faglige båser, skal kursene bidra til å åpne for nye perspektiver gjennom bevisstgjøring omkring egne og andres vitenskapsteoretiske forutsetninger.

INTERNASJONALE STUDENTER Vi i Innova syntes det ville være morsomt og interessant å høre litt om opplevelsene til studenter som har studert i utlandet, og om anbefalninger til andre studenter som tenker på å gjøre det samme. I den anledning ba vi om navn, alder, studium, studiested, og sendte ut følgende spørsmål:

5. Jeg vil anbefale at de forbereder seg, kjøper inn litt reiselitteratur som Lonely Planet, lærer seg litt av språket og at de ikke bekymrer seg. Det er det ingen vits i.

IN IN

TERNA

4. Jeg har lært mye, om meg selv, om Russland, om forskjeller, om byråkrati. Jeg føler at dette oppholdet i Russland gjør meg til en spennende kandidat for arbeidsgivere. Utdanningsmessig har jeg lært en del om hvordan man gjør ting der borte, om energi. Jeg angrer på at jeg ikke dro utenlands tidligere i studiene,

ONAL UDENT

3. Vi forholdt oss til en sekretær ved skolen. Hun hjalp oss så godt hun kunne, men det var ikke bra nok. Studenter fra andre nasjoner hadde egne kontorer som de kunne henvende seg til. Da det er få nordmenn som studerer ved universitetet var det ikke et slikt kontor for oss.

2. Vi fikk god informasjon fra internasjonalt kontor. De var kanskje litt skremmende, men jeg innser at det bare var for å forberede oss. Det å tvinge studenter som skal reise ut til å delta på et forberedende kurs, Ut i verden, var veldig klokt.

ONAL UDEN

1. Jeg valgte studiet fordi det hadde et semester i Moskva innbakt. Det ville være en ypperlig mulighet til å lære om energi i et av de mest dominerende landene innenfor feltet. Samtidig er det veldig få som drar til Russland og studerer, noe som jeg mente ville skille meg fra andre kandidater senere.

1. Dro til USA H2006 – V2007, Augsburg College, Minneapolis USA. For å få internasjonal erfaring, forbedre utdannelse n min, perfeksjonere engelsken, prøve noe nytt og ikke minst gjøre meg mer attraktiv på arbeidsmarkedet. 2. Helt Ok men ikke noe spesielt bra. De viste ikke mye om byen og colleget. Ikke mye hjelp og tips til bestilling av billet ter, samt at når jeg ikke betalte semesteravgiften her på HIBO (pga det var skolepenger der jeg var), ble min status som student her slettet under opph oldet i USA, enda internasjonalt kontor skulle ordne med det. Men fikk ellers helt ok hjelp 3. Behøvde ikke mye veiledning der. Men n fikk nødvendig info om oppholdet før jeg ankom så de tok vårt opphold veldi g seriøst. 4. Perfeksjonert engelsk. Forandret meg mye som person, samt at jeg fikk reise mye under oppholdet. At jeg var i utlandet 1år var veldig til hjelp for å få jobb, noe som jeg nå har fått. Min nye arbei dsgiver mente jeg viste initiativ til egenlæring og egenutvikling. 5. Det burde være et krav at alle burde dra ut. Det er ingenting å tape på å dra ut, kun fordeler. Men bli medlem i for eksem pel KLM for å få reisepoeng på internasjonale flyvninger, samt bli ANS A medlem.

TERNA

1. Hvilket land valgte du og hvorfor? 2. Hvordan vil du evaluere eventuell veiledning og informasjon du fikk fra det internasjonale kontoret ved HBO før og under ditt utenlandsopphold? 3. Hvordan vil du evaluere eventuell veiledning og informasjon du fikk fra det internasjonale kontoret i studielandet før og under ditt utlandsopphold? 4. Hvilket utbytte føler du at du får/har fått fra ditt utenlandsopphold? (Vi tenker da ut fra et personlig-/utdannings- og jobbmessig synspunkt.) 5. Hvilke anbefalinger vil du gi til studenter som planlegger å dra utenlands?

INTERNASJONALE STUDENTER ONAL

UDEN

TERNA

1. En av hovedgrunnene til at jeg valgte å gå Energiledelse i stedet for Siviløkonom var nettopp det at ikke bare fikk jeg oppleve et semester i Russland – vi fikk også være vert for den russiske delen av klassen da de kom på utveksling til oss i Bodø. At jeg valgte dette studiet har ellers flere årsaker. For det første så fant jeg kombinasjonen energi og Russland interessant nå som Russland virkelig har begynt å komme på banen igjen. For det andre så var det for meg interessant i seg selv å studere et emne som har en universell påvirkning på nesten alle mennesker som lever i dag. Det moderne mennesket trenger lett tilgjengelig og relativt billig energi for å kunne føre vår relativt behagelige livsstil. En global kamp over disse ressursene pågår, og det er svært interessant å se hvilke politiske utslag dette kan gi. For det tredje hadde jeg gått i Bodø tidligere, og likte skolen og miljøet der godt. 2. / 3. Som deltakere i en joint master med stor oppmerksomhet fra media, politisk hold og ikke minst næringslivet fikk vi skreddersydde løsninger fra det internasjonale kontoret ved Høgskolen i Bodø. De sendte oss til vaksinering og passet på at vi hadde pass og visum. De fikset russiskkurs til oss i St. Petersburg. Stort sett ordnet de det meste og vi hadde lite å klage på. Noen kommunikasjonsproblemer var det nok. Det fikk vi for eksempel merke inn mot MGIMO i Moskva som insisterte på at vi skulle betale til sammen flere hundre tusen kroner i skolepenger i kontanter. Men det er sånne ting man må regne med når man reiser til Russland. Det er ”normalno”. 4. Ut fra et personlig synspunkt har jeg fått stort utbytte av utenlandsoppholdet mitt. Jeg har fått en liten haug med russiske venner og en interesse for et fascinerende språk og kultur. Jeg driver og fusker litt med å lære meg russisk enda, men det er svært vanskelig å skvise inn tid til det nå som de glade studentdagene er over. Det vil ikke si at jeg har gitt opp. Utdanningsmessig er jeg også veldig fornøyd. Gjennom et variert utvalg av forelesere har vi fått studere den globale energipolitikken fra to motpoler; Russland og USA. Videre fikk vi innblikk i hvordan globale energiselskaper operer og i hvilke faktorer som påvirker for eksempel hvem som får den energien de vil ha og hvilket sted verden vil være om få år.

ONAL UDENT

g elskspråklig, anbefalnin e årsaker til dette; eng fler de er had t a De end lia. jeg stra ns Au me ve noe nytt 1. Jeg valgte ved høgskolen, ville prø fra internasjonalt kontor sjansen. særlig eisen, hadde i grunn ikke ernasjonalt kontor før avr var i int det d me og , re bra gjø å det st de me 2. Hadde være fordi jeg had e skj kan lp n hje Ka i . det ste me hol n besto for det kontakt under opp t. Veiledningen før avreise g, slik at studentene kunne tak kon for ov beh e ikk grunn lednin var satt opp tilbud for vei e jeg hadde til papirarbeid. Jeg vet det stralia i ett år, tror kanskj Au i var Jeg . det hol opp nds nla ute til seg e red forebe dø en gang. kontakt med kontoret i Bo med valg av fag under med HHB i forbindelse t tak kon del en rtid Hadde imidle her kunne fort vært bedre. oppholdet. Veiledningen å fylle ut og skjemaer jeg behøvde var bra. Alle dokumenter t var satt et De and e. utl i urn lbo nen Me i asjo det orm 3. Inf t mottatt da jeg lan god egg till i bli kjent å ble til Jeg . et tid ligh ble sendt i god at man hadde mu utvekslingsstudenter slik e. Under ynt beg t ere est sem e end opp et eget program for ølg skolen før kursene det påf n problemer. både med hverandre og ved et par anledninger, ute kun et tor kon av g me oppholdet benyttet jeg år i Australia. n, jeg hadde et fantastisk dersom jeg denne opplevelsen forute t me vær sam e de ikk e nde vill nlu Jeg noe t 4. nok fagene jeg tok vær aringer jeg ikke ville Rent studiemessig ville opplevd og gjort meg erf jeg har lig ”gratis son Per dø. tillegg kommet som en hadde studert i Bo engelsk som språk har i jeg av som se og kel g ers gan Beh den e. en mm sid hatt hje nge sammenhenger ma i av ri te ive nyt tt Skr n. dra ide har nger i fremt lærdom”, noe jeg e jobb og sosiale sammenhe båd i av te nyt dra vil t ker helt sik or norsk. ven min på engelsk fremf disse dager masteroppga eratene mine ble nødt var at mange av studiekam g me rde dette gjo jeg g arin rt med studiene medførte 5. Ja si det. En erf nlandsopphold. Kombine ut for ute for es tra der eks er litt und e be eid job å arb e til å kanskj rs til andre ting. En ide er at de ikke fikk tid til ove for det den er verdt. et and utl i en tid er ytt avreise, slik at man ben diestedet. e sosiale klubbene ved stu å engasjere seg i de ulik ubber var er gi ekl pis vil ses jeg pøl råd til et rt ann spo Et enhver smak, alt fra for r bbe klu det tes fan Ved Deakin representert.

TERNA

5. Jeg har én anbefaling til alle studenter: Ta utveksling! Skru av Hotell Brutus, få baken opp av sofaen og beveg på deg. Vær fleksibel og åpen, men ikke la deg overkjøre!

NETTVERKSDAGEN

Nettverksdagen 2008 Av Vegard Storvik, Leder for Nettverksutvalget

nsdag 2. April ble det arrangert årets Nettverksdag ved skolen i samarbeid med skolen og vår eksterne samarbeidspartner Nordlandsbanken. Dette ble en uforglemmelig dag, og et arrangement vi var svært fornøyde med. Klokka 0800 var studentene i grillen og inntok en god og solid frokost, før turen gikk videre til Samfunnet og standup show med Johan Golden. Golden var i strålende slag, og studentene fikk en god halvtime med mye moro og latter. Deretter bar det til gråsonen der studentene ble kjent med 9 ulike bedrifter som hadde bedriftsstand under årets Nettverksdag. Klokken 11.00 ble alle sammen ønsket velkommen av undertegnede, mens rektor Pål Pedersen hadde en god åpningstale, før ordet gikk videre til Johan Golden som var konferansier for dagen. Golden taklet denne rollen utmerket og det var en fin blanding mellom seriøsitet og humør.

Først ute blant foredragsholderne var Knut Hauge fra Manpower, det var et meget bra foredrag og standarden var satt. Deretter tok Berit Svendsen fra Telenor over, erstatter for Gerd-Liv Valla som dessverre måtte avlyse pga av sykdom. Men Svendsen var meget dyktig og kom med mange viktige poenger om hvordan det var å være kvinnelig leder. Etter disse to foredragene var det en god lunsj i kantinen og sang og piano av henholdsvis LisaDahlbak Jakobsen og Hanne-Maren Torpen Hokstad. Etter lunsjen holdt Tom Kristiansen fra REMA 1000 et meget bra foredrag, fyren var meget engasjert og han holdt et høyt faglig nivå. Stein Markussen fra NordNorsk Ledelsesutvikling holdt også et meget bra foredrag om hvordan man skal takle utfordringene man har som leder. I pausen ble det servert frukt, kaffe og hjemmebakte kaker som jentene i utvalget hadde bakt. Imponerende! Til slutt var det dagens høydepunkt, Bjørn Kjos lederen i Norwegian som holdt et forrykende foredrag, og han

viste et engasjement og en utstråling som rett og slett var imponerende. Salen var full og noen måtte til og med sitte i trappene for å få med seg foredraget. Årets Nettverksdag var utmerket på alle måter og det ble en meget vellykket dag ved skolen. Dagen gikk utmerket og det var ingen nevneverdige problemer. Som leder må jeg også få takke utvalget mitt som bestod totalt av 9 stykker, 2 gutter og 7 jenter. Alle sammen tok ansvar både under dagen og ikke minst gjorde en formidabel jobb med å få gjort alle tingene før dagen, slik at man fikk en uforglemmelig dag. Administrasjonen på skolen må jeg også få takke, de bidro med erfaring og spørsmål som vi hadde, og stilte villig opp. Oppmøtet var vi også meget godt fornøyd med, totalt 140 studenter var påmeldt og omtrent 100 fra Næringslivet. Jeg vil takke for årets Nettverksdag og alle som har bidratt til at denne dagen ble så bra som den ble, og med dette ønske neste års utvalg lykke til.

NETTVERKSDAGEN NETTVERKSUTVALGET 08

FOREDRAGSHOLDERE NETTVERKSDAGEN 2008

Knut Haug

Knut Hauge Manpower

Berit Svendsen Telenor

Tom Kristiansen REMA 1000

Stein M. Markussen

NordNorsk Ledelsesutvikling

Hauge har bred erfaring i ledelse på Næringslivsskolen og som mar Holding. Nå er han administreren sional Executive og divisjonsdirekt ansvarlig for all fast rekruttering. Hauge har bred erfaring i ledelse på Næringslivsskolen og som mar Holding. Nå er han administreren sional Executive og divisjonsdirekt ansvarlig for all fast rekruttering. Svendsen sivilingeniør Hauge harerbred erfaring ii elektron ledelse en mastergrad i teknologiledelse på Næringslivsskolen og som mar som produktdirektør i Telenor Nor Holding. Nå er han administreren 1988 Svendsen flere ulike sionalhar Executive oghatt divisjonsdirekt divisjonsdirektør for datatjenester ansvarlig for fast rekruttering. Svendsen er all sivilingeniør i elektron mobiltelefoni. en mastergrad i Hauge har bred teknologiledelse erfaring i ledelse somNæringslivsskolen produktdirektør i og Telenor på som Nor mar 1988 har Nå Svendsen flere ulike Holding. er han hatt administreren divisjonsdirektør for datatjenester Kristiansen ersivilingeniør administrerende dir sional Executive og divisjonsdirekt Svendsen er i elektron mobiltelefoni. AS.mastergrad Han har leder i REMA 10 ansvarlig for vært all ifast rekruttering. en teknologiledelse Hauge har bred erfaring i ledelse bakgrunn fra Forsvaret, og har i ti som produktdirektør i Telenor Nor på som mar HanNæringslivsskolen har fartstid iog norsk daglig 1988 har lang Svendsen hatt flere ulike Holding. er han administreren styreverv,Nå både innen REMA 1000 divisjonsdirektør for datatjenester Kristiansen er administrerende dir sional Executive og divisjonsdirekt mobiltelefoni. AS. Han har vært leder i REMA 10 Svendsen er sivilingeniør i elektron ansvarlig for all fast rekruttering. bakgrunn fra Forsvaret, og har i ti en mastergrad i teknologiledelse Hauge har bred erfaring i ledelse Han har lang fartstid i norsk daglig som produktdirektør i Telenor Nor Markussen har lang erfaring som på Næringslivsskolen og som1000 mal styreverv, både innen REMA 1988 har Svendsen flere ulike Kristiansen erier administrerende dir vært ansatt Stiftelsen Nordnorsk Holding. Nå han hatt administreren divisjonsdirektør for datatjenester AS. Han har leder i REMA 10 han hatt flerevært lederroller, og arbe sional Executive og divisjonsdirek Svendsen er sivilingeniør i elektron mobiltelefoni. bakgrunn fraall Forsvaret, har stø i ti har vært ansvarlig enog rekke ansvarlig for fastfor rekruttering. en mastergrad i teknologiledelse Han harerlang fartstid daglig og han veileder påi norsk Hovedprog Markussen har lang erfaring som som produktdirektør i Telenor Norl styreverv, både innen REMA 1000 vært ansatt i Stiftelsen 1988 har Svendsen hattNordnorsk flere ulike Kristiansen er administrerende dir han hatt flere lederroller, og arbe divisjonsdirektør for datatjenester AS. Han har vært leder i 10 har vært ansvarlig for en stø mobiltelefoni. Svendsen er sivilingeniør REMA irekke elektron bakgrunn fra Forsvaret, og har i ti og er veileder på Hovedprog en han mastergrad i teknologiledelse Markussen har lang erfaring som l Han har langjurist, fartstid i norsk daglig Kjos norsk flyger og nærin somer produktdirektør Nor vært ansatt i Stiftelseni Telenor Nordnorsk styreverv, både innen REMA 1000 flyselskapet Norwegian ble etable 1988hatt har flere Svendsen hatt flere ulike han lederroller, og arbe Kristiansen er administrerende dir trerende direktørfor i selskapet siden divisjonsdirektør datatjenester har ansvarlig for eni REMA rekke stø AS. vært Han har vært leder 10 mobiltelefoni. og han er veileder på Hovedprog bakgrunn fra Forsvaret, og har i ti Kjos er norsk jurist, flyger og nærin Han har lang fartstid i norsk daglig Markussen har lang erfaring som l flyselskapet Norwegian ble etable styreverv, både innen Nordnorsk REMA 1000 vært ansatt i Stiftelsen trerende direktør i selskapet siden Kristiansen er administrerende dir han hatt flere lederroller, og arbe AS. vært Han har vært leder 10 har ansvarlig for eni REMA rekke stø bakgrunn frajurist, Forsvaret, og nærin har i to og han er veileder på Hovedprog Norsk musiker, politiker Kjos er komiker, norsk flyger og Markussen har lang som l Han har lang fartstid i norsk dagli syn. Han jobber for erfaring tiden flyselskapet Norwegian blei Kanal2 etable vært ansatt i Stiftelsen Nordnorsk styreverv, både innen REMA 1000 nen og er programleder forsiden tv-se trerende direktør i selskapet han hatt flere lederroller, og arbe har vært ansvarlig for en rekke stø Norsk musiker, politiker o og hankomiker, er veileder på Hovedprog syn.er Han jobber for tiden Kjos norsk jurist, flyger ogi Kanal2 nærin Markussen har lang erfaring som nen og er programleder foretable tv-se flyselskapet ble vært ansattNorwegian i Stiftelsen Nordnorsk trerende direktør i selskapet siden han hatt flere lederroller, og arbe

Knut Haug

Berit Svend Knut Haug

Berit Svend Knut Haug Tom Berit Kristia Svend Knut Haug Tom Kristia Berit Svend Knut Haug Stein M. M Tom Kristia Berit Svend Stein M. M Tom Kristia Berit Svend Stein Bjørn M. KjosM Tom Kristia Bjørn M. KjosM Stein Tom Kristia Bjørn Kjos Johan Gol Stein M. M

JohanKjos Gol Bjørn Stein M. M JohanKjos Gol Bjørn

har vært ansvarlig for enpolitiker rekke stø Norsk komiker, musiker, o og erjobber veileder på Hovedprog syn.han Han tiden Kjos er norsk jurist,for flyger ogi Kanal2 nærin nen og er programleder foretable tv-se flyselskapet Norwegian ble

Bjørn Kjos Norwegian

JohanKjos Gol Bjørn Johan Gol

trerende direktør i selskapet siden

Norsk komiker, musiker, politiker o Kjos norsk jurist,for flyger og nærin syn.er Han jobber tiden i Kanal2 flyselskapet Norwegian ble nen og er programleder foretable tv-se trerende direktør i selskapet siden

Norsk komiker, musiker, politiker o syn. Han jobber for tiden i Kanal2 nen og er programleder for tv-se

Johan Go Johan Golden Konferansier

Norsk komiker, musiker, politiker o syn. Han jobber for tiden i Kanal2 nen og er programleder for tv-se

NIKITA-GRÜNDER

Fra Bodø og ut i verden Av Helene Hørthe

Frisørkjeden Nikita etablerte sin første frisørsalong på Tverlandet utenfor Bodø tidlig på 1980-tallet. Da målet om 50 salonger ble nådd for åtte år siden var dette en viktig milepæl, men ikke begynnelsen på slutten for grunder Inger Ellen Nicolaisen. Kjeden satser videre på å etablere seg i utlandet. Frisøreventyret har så vidt begynt!

NIKITA-GRÜNDER

istorien om Nikitakjeden finner sted på 1980tallet på Tverlandet utenfor Bodø hvor Inger Ellen Nicolaisen begynner som ryddehjelp hos den lokale frisøren. Den unge jenta er ambisiøs og nettopp her, på Tverlandet, etablerers den første Nikita salongen. Idag har Nikita gruppen over 60 salonger landet over og en årlig omsetning på 242 millioner kroner. Selskapet har over 450 medarbeidere som motiveres og inspireres av deres dyktige leder Inger Ellen. Foruten salonger har også Nikita etablert egne butikker, såkalte Hair Shops, hvor alt du kan tenke av stylingprodukter kan kjøpes. Dessuten har Nikita lansert sine egne hår produkter som ser ut til å slå ann i et trangt marked. - Jeg elsker å gjøre nye ting, sier Inger Ellen Nicolaisen om hva som inspirerer henne til å utvikle Nikitakonseptet videre. For selv om hun leder landets største frisør-kjede har hun ingen planer om å slå seg til ro med det.

Allerede i 1994 satt Nicolaisen seg mål om å etablere 50 frisørsalonger her i landet. Målet ble nådd seks år senere. - Da vi nådde målet om 50 salonger i år 2000 ble dette en viktig milepæl. Vi måtte se videre og sette nye mål som vi kunne strekke oss etter. Det ble besluttet at selskapet skulle se ut over landegrensene og se om det konseptet kunne slå ann også utenfor Norge. Foreløpig er utenlandssatsningen i startfasen. Nicolaisen kan fortelle at hun har som mål å etablere 500 salonger i utlandet, i første omgang England og Sverige. Med dette ambisiøse og ubeskjedende målet vil hun skape historiens største frisøreventyr, noe som i tall betyr 4000 ansatte og en omsetning på svimlende 1,8 milliarder. - Hvorfor akkuratt disse to landene? - Som nærmeste naboland er Sverige et naturlig sted for oss å forsøke å etablere oss. Landet ligner på mange måter

på vårt eget, og markedet vil være ganske likt. Samtidig er London hårmotens mekka med hensyn til trender og fashion for øvrig, og det ble raskt klart for oss at det var nettopp i England vi vil prøve oss. Nicolaisen legger ikke skjul på at det vil være vanskelig å slå igjennom i England. Hele etableringsfasen er også vanskeligere. Konkurransen er stor og kulturen er annerledes enn i Norge, selv i frisørbransjen. - Det vil være viktig for oss å holde oss til vårt konsept. Naturlig nok må man nok endre noe for å tilpasse seg lokalt, men vi vil i størt mulig grad holde oss til det Nikita er og har vært. - Dette blir for alvor en test av Nikita konseptet. Hvis vi klarer å etablere oss i England, har vi virkelig klart noe stort. Foreløpig har Nikita ni salonger i England og seks i Sverige. Hele historien om Nikita er en suksesshistorie og en stor inspirasjon som forteller at det er mulig også for andre her i Bodø-området å virkelig hevde seg.

Vil du jobbe der det skjer?

Hele historien om Nikita er en suksesshistorie og en stor inspirasjon som forteller at det er mulig også for andre her i Bodø-området å virkelig hevde seg.

www.jobbifinans.de p.no

Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt får faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap med “kort vei” til den politiske ledelse, og gode utviklingsmuligheter. Hva gjør vi? • Planlegger og iverksetter den økonomiske politikken • Samordner arbeidet med statsbudsjettet • Sørger for at statens inntekter fastsettes, innkreves og sikres på en effektiv måte • Overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene • Forvalter statens formue

Hva kan vi tilby deg? • Dagsaktuelle og utfordrende arbeidsoppgaver • Faglig utvikling • En arbeidsplass midt i sentrum • Fleksible arbeidsordninger

CASE COMPETITION

Ranveig, Tonje, Liv Janne og Anette løser case

Hva er egentlig case competition? Av Therese Gamst

v og til kommer du kanskje over invitasjoner til å delta på case konkurranser der du sammen med studievenner kan konkurrere mot studenter fra andre høgskoler og universiteter om å løse case relatert til næringslivet. Du kan blant annet teste dine kunnskaper, få praktisk erfaring i caseløsning, etablere nettverk, og bedre kjennskap til en potensiell arbeidsgiver. Hvordan gjør du egentlig det? Tidligere i år, 6.-8.mars, ble KPMG International Case Competition avholdt. Det er en årlig konkurranse som utfordrer studenter fra NHH, UiA, BI, TØH, HiO og HHB til å løse case. Casene er relatert til næringslivets utfordringer og er svært lærerike fordi du får en liten smak på hva det du lærer på skolen kan brukes til i praksis. Syv studenter skulle representere HHB i konkurransen og vi var; Liv Janne Steig, Anette Stensrød, Ranveig Strand, Tonje Fingalsen, Hans-Petter Nyvik, Runar Knudsen, og Therese Gamst. Reisen nedover til der konkurransen skulle avholdes begynte sånn ganske nøyaktig slik: Flyet gikk 6.55 på torsdagsmorgenen 6.mars fra Bodø Lufthavn – litt hektisk, men ikke minst veldig tidlig. Ankomst Gardermoen litt før klokken ni – mye venting på bagasje, og helt i takt med Murphy’s lov er en koffert glemt igjen i Bodø. Med lovnader om koffertens ankomst med neste fly gikk neste etappe ut på å komme seg med tog til Lillestrøm – det er sjokkerende nok forsinkelser og tidspunktet for når vi må være registrert på Losby Gods

nærmer seg stadig raskere, litt stress. Vi fikk grønt lys for å kapre en taxi – taxisjåføren er litt usikker på hvor han skal kjøre, litt mer stress. Til slutt kommer vi fram til godset med akkurat nok tid til å bli krysset av på registreringslisten og bli ønsket velkommen – lettelse over å være framme, litt trøtte var vi, men spente på hva som skulle skje framover. Dag 1: Ønsket velkommen, litt praktisk informasjon, og noen øvelser og leker for å bryte isen og løse opp stemningen, og selvfølgelig første runde i case konkurransen. Den foregikk slik at alle ble delt inn i lag på maks fire stykker – vi fra HHB dannet da to lag, to sjanser til å komme i finalerunden. Caset skulle løses på tre timer og ende med en presentasjon på maks 20 minutter, med følgende 10 minutter der dommerne kom med spørsmål. Etter at alle lagene hadde lagt fram sine løsninger var det tid til å slappe av og vente i spenning på dommernes avgjørelse. Mens vi ventet ble det servert en flere retters middag, og så var tiden inne for dommernes framlegging av resultatene. De forklarte først hva alle gruppene hadde gjort bra og hva som kunne vært gjort bedre, og eventuelle elementer som de savnet i en god presentasjon. De som gikk videre var to lag fra NHH og ett lag fra HHB. Det var skrekkblandet fryd – vi hadde klart og kommet til finalen, men nå skulle presentasjonen foregå på engelsk. Og ikke nok med, denne gangen var det ikke bare dommerne vi skulle presentere for, men også alle de som ikke kom med i finalen.

Dag 2: Frokost, litt foredrag og informasjon om hva som skulle foregå utover dagen. Lunsj med lett blanding av blant annet frukt, kaker, sjokolade og nerver – og lett prat og spekulasjoner om hvordan caset kom til å bli. De som ikke skulle delta i finalen dro ut på teambuilding, mens finalelagene gikk i gang med caseløsning. Vi var tre smånervøse HHB studenter, Runar, HansPetter og Therese, som nok en gang skulle bruke tre timer på å komme opp med en mulig løsning. Timene forsvant og det var showtime. Tre presentasjoner – tre forskjellige løsninger. Under festmiddagen på kvelden – rett før sjokolade fondanten ble servert – ble det mye skryt for høyt nivå på presentasjonene, alle lagene hadde imponert. Men ett lag fra NHH hadde skilt seg litt mer ut og vant 20 000 kroner på deling, og skulle representere Norge i den internasjonale finalen i Budapest i april. Dag 3: Takk og farvel, frokost etterfulgt av utsjekking og avskjeder med vertskap og nye venner. Så hva er case competition? Jo, det er noe som er lærerikt, morsomt, spennende, variert, gir mulighet til å danne kontakter hos en mulig framtidig arbeidsgiver, og er ikke minst veldig sosialt. Det kan gi eksempler på praktisk anvending av utdannelsen din. Neste gang du kommer over en invitasjon til å delta på case competition, så anbefaler jeg deg å søke. Opphold og reise dekkes av bedriftene, så hvorfor ikke benytte anledningen til å bryte opp studiehverdagen.

CASE COMPETITION

TeambuildingØvelse om prosjektløsning begynte slik

...forløpt seg mye slik

...og endte noe slik

De lagene som ikke skulle forberede et andre case fikk konkurere på firhjulinger

...skyte med rifle ...og spille labyrint

INFO FRA HHBS

Kjære medstudenter Av Ted-Åge Knudsen, leder HHBS

om nyvalgt leder for HHBS har jeg på denne korte tiden hatt en meget innholdsrik og spennende tid. Jeg så virkelig fram til å tre inn i denne lederjobben, som jeg overtok i januar 2008, og har ikke angret et sekund. Mitt mål er å gjøre en best mulig god jobb for HHBS og ikke minst studentene. For meg er dette vervet utrolig lærerikt og gir også større inspirasjon til skolearbeidet.

Nestleder er stedfortreder når lederen er borte og er studentpolitisk ansvarlig. Hun skal framlegge saker og følge opp kvalitet på studiene ved HHB. Studentpolitisk gruppe består av 5 medlemmer og deres hovedoppgave er å utgjøre HHBS sin delegasjon på studenttinget. Økonomiansvarlig har ansvaret for økonomi som helhet gjennom budsjettering og regnskap, og holder styret løpende oppdatert om den økonomiske situasjon og bistår ved økonomiske spørsmål. Markedsansvarlig er leder for markedsseksjonen og fremforhandling av hovedsamarbeidsavtalene og eksisterende avtaler. For øvrig er markedsansvarlig også sammen med andre ledere i seksjonen ansvarlig for å opprettholde den gode kontakten vi har med næringslivet. Informasjonsansvarlig er leder for informasjonsseksjonen

Dessuten er det et godt samarbeid mellom studentene som sitter i styre og utvalgene. De er veldig motiverte og dyktige. Jeg vil med dette rette dem en stor takk. Når det gjelder tillitsvervet i studentforeningen vektlegger næringslivet det mye med tanke på når du skal søke jobb, da man utvikler større faglighet, sosiale evner og ikke minst erfaring. Dessuten skaper man et nettverk som kan komme deg til gode når du skal søke jobb.

og har som oppgave å kommunisere med Handelshøgskolen, samt interesser utenfor skolen. Velferdsansvarlig er leder for velferdsseksjonen samt internasjonalt ansvarlig, og har overordnet ansvar for arrangementer i regi av HHBS. Denne personen fungerer som kontaktperson mellom HHBS og utelivsplasser som vi samarbeider med.

Jeg vil her gi en liten oversikt hva de forskjellige i styret har som arbeidsoppgaver:

Bedrifter har ofte bedriftspresentasjoner på Handelshøgskolen. De presenterer deler av arbeidet de gjør av og hvilke arbeidsoppgaver de har. Dermed får studentene større innsikt og forståelse for å søke jobb innen slike bedrifter og hvilke mål de har. Bedrifter er ikke bare ute etter mennesker med høy faglig kompetanse, men også de med rette medmenneskelige egenskapene.

Mange studenter tror kanskje det blir for krevende å ha et verv for HHBS ved siden av studiet, og i tillegg må jobbe for å klare seg økonomisk, som mange av studenter gjør. Ikke alle studenter har like stor kapasitet til å engasjere seg, og det er forståelig, men jeg vil med dette på det sterkeste anbefale nettopp deg å engasjere deg i din studiehverdag. Det finnes så utrolig mange dyktige studenter som jeg håper har tid og motivasjon og som vil engasjere seg i foreningsarbeid. Denne utgaven av Innova handler om internasjonalisering. Her på Handelshøgskolen velger mange av studentene å ta deler av utdannelsen i utlandet. Skolen har mange samarbeidspartnere og jobber tett med utenlandske institusjoner, noe vi som studenter kan nyte godt av. Som utvekslingsstudent får du oppleve andre kulturer, møte spennende mennesker og få helt andre faglige impulser som du kan nye godt av videre i studietiden og i arbeidslivet. Samtidig vil du lære et språk, og det å kunne kommunisere med mennesker i andre land er noe som stadig blir viktigere i den globale verdenen vi lever i dag.

Jeg vil med dette på det sterkeste anbefale nettopp deg å engasjere deg i din studiehverdag.

Studentforeningen er til for alle studenter. Ikke alle studentene vet hva vi arbeider med, men dette jobber vi stadig med å få forandret på ved å gi ut informasjon. Vi vil gjerne ha flere med i diverse engasjement for å gjøre vår alles studiehverdag bedre.

Leder er ansvarlig for den daglige driften av studentforeningen, og utarbeider langtidshandlingsplaner. Som leder har jeg kontinuerlig dialog med administrasjonen på vegne av alle studenter ved HHB.

De hevder stadig at engasjerte studenter er viktige.

Studentforeningen HHBS ser også nytten av å samarbeide med andre skoler. Vi har en kultur for å samarbeide med studentforeninger ved andre skoler her i landet som har økonomiutdannelse. Nylig var tre representanter for HHBS på seminar i Kristiansand hvor de utvekslet ideer og erfaringer med andre studenter over hele landet. Slikt samarbeid er viktig for oss. Vi vil gjerne lære både positive og negative erfaringer, og dersom noen har en godt ide, er det til vårt alles beste at så mange studenter som mulig skal få gleden av den. I tillegg til å samarbeide med andre studentforeninger her i Norge, har vi startet et samarbeid med studentforeningen ved Handelshøgskulan i Umeå. Denne skolen ligner på vår på mange måter. Vi ser frem til et godt samarbeid med denne skolen og andre i tiden som kommer.

Førstehjemslån – første skritt på veien til drømmeboligen Er du mellom 18 og 34 år og drømmer om egen bolig? Med Førstehjemslån i Nordea er du nærmere boligdrømmen enn du tror. Førstehjemslån får du til bankens

Førstehjemslån Vil du vite mer? Gå inn på www.nordea.no, ring Telefonbanken på 06001skritt eller kom innom et av veien – første på Førstehjemslån våre kontorer. drømmeboligen –tilførste skritt på veien beste betingelser.

til drømmeboligen Er du mellom 18 og 34 år og drømmer om egen bolig? Med Førstehjemslån i Nordea er du nærmere bolig-

Er du mellom 18 og 34 år og drømmer om egen bolig?

drømmen enn du tror. Førstehjemslån får du til bankens

Med Førstehjemslån i Nordea er du nærmere bolig-

beste betingelser.

drømmen enn du tror. Førstehjemslån får du til bankens

Vil du vite mer? Gå inn på www.nordea.no, ring

beste betingelser.

Telefonbanken påGå 06001 eller kom innom etring av Vil du vite mer? inn på www.nordea.no,

våre kontorer.på 06001 eller kom innom et av Telefonbanken våre kontorer.

Sjøgaten 21 Bodø 815 24 365 nordea.no

Gjør det mulig

A Gjør mulig Gjør detdet mulig

Sjøgaten 21 Sjøgaten 21 Bodø Bodø 815 24815 36524 365 nordea.no nordea.no

A A 19

GRØNN BOKS

Grønn Boks Av Thomas Berg Gamst og Stefan Berg Gamst

Verden står ovenfor store miljøproblemer og enkelte forskere hevder at jordkloden har feber. Mye har blitt foreslått og mange har meninger om hva vi må gjøre for å kurere sykdommen.

orskere mener utslipp av CO2 som skaper global oppvarming er det største problemet. I denne sammenheng har en nasjonal kampanje som fremhever en grønn boks blitt slått stort opp i media den siste tiden. Vi har vel alle sett reklamefilmen som først viser en verden i forandring mot noe som virker forferdelig, og deretter viser at denne utviklingen går an å snu bare vi står sammen om å nå målet, med hjelp av Bob Dylans provoserende men samlende tekster. Men spørsmålet mange sitter igjen med er nok: hva er egentlig denne grønne boksen? Grønn boks er et initiativ fra energibedriftene i Norge. Det handler først og fremst om å skape en debatt om hvordan energi skal produseres og forbrukes i fremtiden. I denne debatten er det viktig å få frem alle aspektene ved energi og nåtidens utslipp av skadelige klimagasser. Her hevder mange at fornybar energi er løsningen, men for at fornybar energi skal være med i den grønne boksen må også rammevilkårene for denne industrien være med i diskusjonen. Energibedriftene er en del av løsningen på fremtidens klimautfordringer. Ifølge adm. direktør i Energibedriftenes Landsforening, Steinar Bysveen, er kampanjen ment som en innbydelse til samfunnet rundt til en ”klimadugnad” hvor fornybar energi og energieffektivisering er de viktige tiltakene og energibedriftene er de viktige aktørene. Ikke-fornybar energi har en veldig effekt på miljøet. Forbruk av fossile energikilder og atomenergikilder skaper miljøproblemer som klimagassutslipp og atomavfall. Fornybare energi kilder er kategorisert som grønn elektrisitet, som betyr at kildene har lave eller null utslipp av klimagasser som forurenser miljøet. Dette kan være vindkraft, vannkraft, solenergi, bio energi og geotermisk energi. Elektrisitetsmarkedet i Norge er dominert av vannkraft. Produksjonen for et normalt år er 121 TWh, hvor 99 % av energiproduksjonen kommer fra vannkraft. Andre energikilder, som vindkraft og bioenergi er under utvikling, men lider av situasjonen i markedet. Selv om Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet, prisene er lavere enn i mange europeiske land og er lavere enn kostnadene for andre energikilder enn vannkraft. Dette gjør at produksjon av energi fra vindmøller eller bioenergi

fabrikker er ulønnsom. Men siden Norge er avhengig av å importere energi har subsidiering blitt et viktig virkemiddel for å utvikle energiproduksjonen. I nasjonalbudsjettet for 2008 er det nevnt en subsidieringsordning. En fast sum blir tildelt per kWh produsert energi. Nye vannkraftverk får 4 øre per kWh(for de første 3MW), vindkraft får 8 øre per kWh og bioenergi/annen ny teknologi får 1 øre per kWh gjennom stats eide Enova. Begrunnelsene for å subsidiere fornybar energi er mange. Men rene økonomiske faktorer veier tyngst. Som nevnt tidligere vil markedssituasjonen rettferdiggjøre subsidiering, da det er et stort behov for ny elektrisitet. Men hvilke produsenter skal subsidieres og hvor mye skal de subsidieres? Da Norge har store naturressurser utenom fossilbasert energi, som vind og vannkraft, har vi et enormt potensial for å produsere elektrisitet. Derfor er det åpenbart at disse to områdene burde bli prioritert. Produsentene trenger støtte fra myndighetene hvis man ønsker at den teknologiske utviklingen skal gå raskere. En annen måte å oppmuntre til grønn energi er grønne sertifikater. Dette er også produksjonsbasert støtte, da bedriften mottar sertifikater per produsert kWh. Sertifikatet kan bli videresolgt og produsenten får en ekstrainntekt på produksjonen. Men myndighetene har andre muligheter enn subsidiering, slik som miljøskatter. Her handler det om å skattelegge produksjoner som har en spesifikk negativ effekt på miljøet. Dette vil bidra til at produsenter vil se på seg selv og deres miljøutslipp. Konsumentene kan også bruke sin markedskraft ved å velge de bedriftene som er best på miljøbevissthet og boikotte de verste. Alle disse virkemidlene vil bidra til et større fokus på grønn energi. Verden i dag bruker fossilbasert energi fordi ressursene har vært relativt enkelt å høste og er spredt over store deler av verden. Men bruken av ikke fornybar energi har skapt et enormt miljø problem, nemlig effektene ved klimagassutslipp. Den største delen av klimagassutslippene kommer fra bruk og konsum av kull, olje og gass. For å redusere forbruket av disse ressursene gjennom å øke effektiviteten eller endre til fornybare er svært vanskelig. Avhengigheten til olje er stor og hele verden må omstruktureres for å kunne skape en merkbar forandring.

DEBATTPANELET: fra venstre; Arne Juell, Jørgen Gunnestad, Heidi Rapp Nilsen, Petter Nore, Odd Eriksen, Jan Terje Henriksen, Marius Holm, Tor Høgseth

I Norge er vi veldig stolt av å ha investert i vannkraft. Men sannheten er at vi importerer elektrisk kraft fra andre land uten å ta hensyn til hvilke ressurser som er brukt. Forurensningen fra fossilbasert energi øker mengden av CO2 i atmosfæren. Dette fører til at temperaturene stiger, altså global oppvarming, og klimaendringene kan ha en katastrofal effekt på jordkloden slik som at havene vil stige og stormene blir verre. I et lite land som Norge kan en føle at det lille vi kan gjøre ikke vil ha noen nytte i den store sammenhengen. Men sannheten er at alle må gjøre noe hvis vi vil at forandringen skal ha en påvirkning på miljøet. Og her kommer initiativ som Grønn boks inn, hvor målet er å endre på måten vi bør tenke og agere i forhold til utslipp av drivhusgasser og klimaproblemer. Den grønne boksen bør fylles med løsninger på de menneskelagde problemene verden står ovenfor. Men hvis løsningene skal være effektive må fremtidige utslipp komme inn i betraktningen. Konsumet av elektrisk kraft vil vokse i fremtiden. Dette betyr at vi må skaffe elektrisk kraft fra andre type ressurser som ikke har klimagassutslipp. Også et mer effektivt bruk av elektrisk kraft, som for eksempel grønne hus som ikke trenger like mye oppvarming som tradisjonelle hus og hybrid biler, vil redusere konsumet. Politikerne har et ansvar for implementeringen av de nye ideene og hjelpe fornybar energi industri ut av startblokken. Utnytting av fornybar energi er fortsatt ulønnsomt. Myndighetene må støtte slike løsninger, gjennom for eksempel subsidiering. Dette gir incentiver for mer miljøvennlige handlinger. Andre ideer er å fokusere mer på forskning, gi sikkerhet til investorer som vurderer å investere i fornybar energi industri og øke kunnskapen om klimaproblemene. Myndighetene har en nøkkelrolle hvis Norge skal bli en ledende nasjon i klimadebatten, og fokuset bør være på fornybar energi. Fornybar energi har null utslipp av CO2. Den består av ressurser som er ubegrenset i den forstand at ressursene alltid vil være her. Fornybar energi kommer fra sola. Solskinn produserer varme, lager regn og får vinden til å blåse. En bedre utnyttelse av disse ressursene bør være løsningen som diskusjonen grønn boks prøver å sette i gang, og løsningen på våre klimaproblemer. Kategorien fornybar energi inkluderer blant annet vannkraft, vindkraft, sol energi, bølgekraft, geotermal og delvis bio energi. Som nevnt tidligere er det nok vindkraft og vannkraft Norge bør fokusere mest på. Norge har en unik mulighet til å produsere elektrisitet gjennom en utnyttelse av vindkraften langs kystlinjen vår. Vinden blåser mer her enn i Tyskland, som er det landet med den største

GRØNN BOKS Den grønne boksen bør fylles med løsninger på de menneskelagde problemene verden står ovenfor.

vindmølleparken i verden. Vindkraften gjør at turbiner spinner rundt og dette produserer elektrisk energi. En moderne vindmølleturbin kan produsere mer energi enn et lite vannkraftanlegg. Men vindmøller til havs er også en mulighet som må fokuseres på. Det er nå foreslått å bygge store vindmølleparker i Nordsjøen, koble dem sammen og sende den elektriske energien til fastlandet gjennom nye super nett. Da løser man to problemer på en gang, elektrifiseringen av plattformene i Nordsjøen og det å sikre strøm til fastlandsnettet. Vindressursen i Nordsjøen er en av de største potensielle energikilder for å produsere elektrisk energi, mer enn hundre ganger mer enn den norske vannkraftindustrien til sammen. Det er derfor vindkraft skal være med i den grønne boksen. Norge er velsignet med en perfekt natur for elver og fosser, og i mange år har Norge satset på vannkraft. Vann fra elver og fosser driver turbiner rundt og dette produserer elektrisk kraft. Norge har potensialet til å bli en eneleverandør av elektrisk energi til seg selv ved å bruke vannkraft, i hvert fall i de beste sesongene i året. For å få dette til må vi utvikle mer effektive og moderne vannkraftstasjoner, og flere av dem. Vannkraft har mange fordeler, en av dem er at produsenten kan regulere vannet selv. Hvis en samkjører dette med vindkraft trenger ikke Norge å importere elektrisk energi fra utlandet. Dette er grunnen til at vannkraft skal være med i den grønne boksen. Det fins flere andre fornybare kilder til energi som kan

være verdt å nevne i sammenheng med den grønne boksen. En fellesnevner for de fleste av dem er at de har null utslipp av klimagasser, og at de alle er i startfasen når det gjelder produksjon. Dette er hovedproblemet til fornybare energikilder. Mye gjenstår for å utvikle bedre produksjonsmetoder, og mye gjenstår for å få godkjenning av myndighetene. Godkjenningene lar vente på seg, man beregner en ventetid på tre år på å få svar på en søknad om utbygging av vindmøller. Norge er også en ledende nasjon når det kommer til CO2 fanging og lagring. Det finnes metoder som gjør at en kan lagre CO2 i gamle oljefelt, men også her møter man problemer med godkjenning. Fornybare energikilder er løsningen på miljøproblemene. Når energi fra disse ressursene er blir fokusert på i elektrisitetsmarkedet, vil de ikke fornybare energikildene blir foreldet. Men det gjenstår fortsatt et stort problem. Det norske strømnettet er gammelt og komplisert, noe som vil stoppe flyten av elektrisk energi. Derfor bør en forbedring av strømnettet også være med i Grønn boks, i den sammenheng at dette er et problem for utviklingen og utnyttelsen av fornybare energikilder. Hva kan vi gjøre i Salten distriktet i forhold til klimakrisen, stadig økende forbruk og for lite utbygging av elektrisk kraft? Dette var temaet under Grønn Boks konferansen 20. februar ved Høgskolen i Bodø. Hensikten var å få i gang debatten om hva man kan gjøre for å få en

fremtidsrettet og miljøvennlig energisituasjon i Salten og derved bidra til det globale miljøet. Konferansen er med på å fylle den grønne boksen med informasjon som skal være behjelpelig til å løse klimagåten. Her skulle topper fra lokalt og regionalt næringsliv møte lokale og regionale myndigheter samt andre grupper av samfunnet. Dagen var lagt opp til at en skulle få foredrag fra forskjellige type institusjoner med forskjellig syn på diskusjonen, og deretter skulle det debatteres om løsninger som kunne være med i Grønn boks. Konferansier var Petter Nore, som har bakgrunn fra Norad, Hydro og Olje og energidepartementet. Foredragsholdere var Marius Holm, nestleder i Bellona, Heidi Rapp Nilsen, fra senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø, Jan Terje Henriksen fra Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen i Bodø samt Tore Høgseth fra miljøavdelingen for Fylkesmannen i Nordland. Debattpanelet bestod av foredragsholdere samt Odd Eriksen, Fylkesrådsleder i Nordland Fylkeskommune, Jørgen Gunnestad, administrerende direktør ved SKS Kraftsalg AS og Arne Juell, administrerende direktør ved Bodø Energi AS. Flere forskjellige syn kom frem under debatten, men en felles forståelse for at noe må gjøres var nok tilstede. Dette er nok formålet til energibedriftene bak Grønn Boks, nemlig at noe må gjøres med den verden vi lever i. Vi må bytte ut fossil energi med grønn ren energi hvis vi skal kunne gjøre noe med miljøproblemene i verden, og fornybare energi kilder er den eneste medisinen vi har å gi kloden vi lever på.

INTERNASJONALISERING

Når øst møter vest blir internasjonalisering ofte best Av Tor Korneliussen

nternasjonalisering er her for å bli. Ikke en gang Harry Potter kan få den bort. Internasjonalisering bør derfor ses som en mulighet i stedet for som en trussel. Når man forstår fremmede kulturelle og økonomisk omgivelser så vil gjerne ting utvikle seg bra. Lønnsomhet og suksess vil da komme som biprodukt av at medarbeiderne driver med interessante og kreative aktiviteter. I det følgende vil jeg diskutere fem faktorer som er viktig for vellykket internasjonalisering: Forpliktelse fra toppledelsen, tilgang til utenlandsk brohode, utvikling av nettverk, kreativ bruk av tilfeldigheter og tiltak for å minske den psykiske distansen mellom samarbeidende organisasjoner i forskjellige land. For å få litt mer ”kjøtt på beinet” vil jeg benytte eksempler fra en relativt krevende internasjonaliseringsoppgave Handelshøgskolen i Bodø (HHB) står ovenfor. Oppgaven består i å få til internasjonalisering i forhold til Kina, det vil si få til utveksling av kunnskap, studenter og lærere. Nedenfor

skal jeg foreslå hvordan dette kan gjøres, men først skal vi se litt på noen årsaker til at bedrifter internasjonaliserer seg. Du, kjære leser, kan gjerne prøve å finne eksempler i den organisasjonen du arbeider i.

arbeidet. Det vil også være positivt om høyskolens ledelse synes dette arbeidet er viktig. Hvis toppledelsen ikke føler seg forpliktet vil det ikke bli noen vellykket internasjonalisering.

Hvorfor internasjonalisere? Internasjonalisering kan ses på som en prosess med gradvise tilpasninger over tid. Internasjonalisering er en toveis prosess. Utgående internasjonalisering kan bestå av eksport av produkter og kunnskap eller etablering i utlandet, mens inngående internasjonalisering er et speilbilde av dette. En høyskoles hovedjobb er kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning. Behov for læring og å få til internasjonal studentutveksling er dermed viktige årsaker til høyskolers internasjonalisering. Høyskoler bør derfor tilstrebe både utgående og inngående internasjonalisering.

Tilgang på brohode For å få til internasjonalisering trenges et utenlandsk brohode. Man trenger en eller flere samarbeidspartnere. Identifisering og valg av samarbeidspartner er derfor svært viktig. Det er ofte en fordel om samarbeidspartnerne er komplementære, at begge har noe den andre har interesse og nytte av. I 2002 inngikk HBB en samarbeidsavtale med Changchun University of Science and Technology i Kina. Teknologi koblet med markedsføringskunnskap er en kraftfull kombinasjon. Reiser til og fra Changchun krever imidlertid forholdsvis mye tid og penger. Siden HHB har lite ressurser kan det bli svært kostbart å drive utstrakt internasjonalisering kun basert på direkte kontakt med samarbeidslandet. For å få flere bein å stå på kan det være fruktbart å samarbeide med aktører i eget land. I HBB’s tilfelle kan det være gunstig å inngå et samarbeid med Kungfutse instituttet i Bergen. Dette instituttet er en offentlig institusjon satt opp for å fremme kinesisk språk og kultur og for å støtte lokale kinesere der de bor. Et samarbeid mellom HHB og Kungfutse instituttet ville kombinere interesser for utgående og inngående internasjonalisering og ville støtte begge organisasjoners arbeid for økt internasjonalisering mellom Norge og Kina.

Toppledelsens forpliktelse Forskning viser at den viktigste årsaken til at bedrifter lykkes med sin internasjonalisering er at toppledelsen er involvert. Uten en slik oppmerksomhet og støtte er det vanskelig å få til vellykket internasjonalisering. Toppledelsens støtte er nødvendig for å kunne hanskes med de mange kreftene som hemmer internasjonalisering både innenfor og utenfor organisasjonen. Hvis HHB skal lykkes med sin internasjonaliserings arbeid i forhold til Kina er det dermed en forutsetning at HHB’s dekanus, avdelingsdirektør og kontorsjef støtter dette

INTERNASJONALISERING

Nettverk For å få til et fruktbart samarbeid er det nyttig å bygge opp en kompleks pakke av relasjoner mellom samarbeidspartnere. Det er minst to grunner til å gjøre dette. Det blir mange bånd som binder organisasjonene sammen. Man kan tenke på flere lag spagetti som klistrer seg (og organisasjoner) sammen på tvers av land. Jo mer kliss, jo bedre. Samtidig fører den økte kompleksiteten til at det blir vanskelig å vurdere hva som er den totale nytten av samarbeidet og hvilke tap som vil oppstå om samarbeidet oppløses. En måte å bygge opp et sett komplekse relasjoner på er å få flere av avdelingene ved Høgskolen i Bodø involvert i samarbeidet. For eksempel kan studentene på studiet for dans ha stor nytte av kurs i Tajiquan (skyggeboksing), avdeling for idrett kan styrkes gjennom kurs i kinesisk kampkunst, mens studentene ved sykepleierstudiet kan finne det interessant og nyttig å lære om kinesiske syn på hva helse er og hvordan denne kan styrkes. HHB kan ha kurs i kinesisk språk, forretningskultur og ledelse. Kungfutse instituttet kan skaffe lærere for undervisning i slike kunnskapsområder. Utfordringen er å motivere de forskjellige avdelingene ved høgskolen til å delta i dette internasjonaliseringsarbeidet. Det er alltid konkurranse om ressurser og mange interesser som skal ivaretas. Tilfeldighetene er våre venner Internasjonalisering er ikke en rasjonell lineær prosess. Tilfeldigheter og evnen til å utnytte dem har stor

betydning. Man må benytte de kortene skjebnen deler ut. Nede i en mørk kjeller på høgskolen holder en Tajiquan gruppe til. Hver dag kl. 13.30 møtes gruppen for å drive med det som populært kalles skyggeboksing. På grunn av denne felles interessen hadde gruppen et godt utgangspunkt for opprettelse av kontakt med Kungfutse instituttet. Løse avtaler om samarbeid var faktisk inngått en god stund før Kungfutse instituttet formelt ble opprettet. En av gruppens medlemmer snakker kinesisk og flytter til Shanghai til høsten. Dette kommer til å åpne opp for ytterligere internasjonaliseringsaktivitet. I hvilken retning? Det vet ennå ingen. Det økende antall kinesiske studenter ved HHB kommer til å gi viktige bidrag til internasjonaliseringsarbeidet. Hvilken form disse bidragene vil ta vet vi ikke, men vi kan være ganske sikre på at det vil skje hvis det legges til rette for det. Flere uforutsette ting kommer til å oppstå. Det vil vise seg at flere ansatte på høyskolen er interessert i Kina eller snakker kinesisk. Kinesere kommer til å gifte seg med nordmenn og flytte til Bodø. Kunsten blir å sette disse tilfeldighetene sammen for å oppnå en form for synergi. Psykisk distanse Psykisk distanse er et viktig begrep innen internasjonaliseringslitteraturen. Den psykiske distansen mellom en person og et fremmed land sier noe om følt fremmedhet. Denne distansen kan endres over tid. Dette kan gjøres gjennom at personen får erfaring med det

fremmede landet (slik at det blir mindre fremmed) og dets virkemåte. Språklig og kulturell forståelse er viktig for å minske psykisk distanse, for å unngå åpenbare blundere, men også for å signalisere respekt og godvilje ovenfor utenlandske samarbeidspartnere. Bygging av gode relasjoner, over tid, vil føre til økt respekt og forståelse blant annet i en forretningssammenheng. For å minske den psykiske distansen mellom studenter i Bodø og Kina er det svært viktig at HHB raskt starter et innføringskurs i kinesisk språk og kultur. Dette bør følges opp med utvidet studentutveksling og også utveksling av lærekrefter. Ying og Yang Internasjonalisering er viktig. Det kan imidlertid bli for mye av en god ting. For liten grad av internasjonalisering kan føre til at organisasjonen og menneskene der ikke får utviklet sitt potensial. For stor grad av internasjonalisering kan føre til brukket nakke. Det er bedre å ikke utnytte sitt potensial enn å brekke nakken. Av og til kan det å ikke iverksette noen form for internasjonalisering være klokt, selv om dette kan oppfattes som noe defensivt. I Vesten snakkes det om å dyrke den gylne middelvei. I Østen gjelder det å balansere ying og yang. Kanskje disse to måtene å se verden på har mer felles enn mange av oss tror. Det er langt fra sikkert at Rudyard Kipling hadde rett når han skrev ”East is East, and West is West, and never the two shall meet.”

Returadresse: Innova v/ HHBS, 8049 Bodø

En fleksibel lederutdanning for “ikke-økonomer” med fokus på strategi og ledelse. Dette er et tilbud til deg som har en bachelorutdannelse innenfor andre fagområder enn økonomi og ledelse og som ønsker en karrierefremmende utdanning på masternivå innenfor ledelse, strategi og økonomi. MBA fra en handelshøgskole gir tyngde og trygghet. HHB har uteksaminert 3000 siviløkonomer siden 1987.

– Jeg er advokat, og jobber mot Nordlandsbankens bedriftsmarked som teamleder for avdeling Depot BM. En MBA-utdanning vil utvilsomt utfylle mitt totale kompetansebehov som teamleder i et finanskonsern. – Det er viktig å videreutvikle seg, og å oppdatere seg for ikke å gå inn i faste mønstre. Det er viktig å hele tiden være underveis.

Liv Bente Kristoffersen, teamleder Depot BM, Nordlandsbanken ASA

Studiet er samlingsbasert Søknadsfrist: 1. juni 2008 · Mer informasjon: Se www.hhb.no HANDELSHØGSKOLEN I BODØ 8049 Bodø - Tlf. 75 51 72 00 - hhb@hibo.no - www.hhb.no

Foto: Kolbjørn H. Larssen

Ta en MBA i Bodø, Tromsø ,, eller Harstad/Narvik