Page 1

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2008 NR. 3 94. ÅRGANG 12. februar - 25. februar

Merket for livet Side 36


Adresse: Elgsetergt. 1 7030 Trondheim Tlf: 73 53 18 13 Fax: 73 89 96 71 E-post: ud@underdusken.no Annonse: annonse@underdusken.no Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet

NYHET 7 ARBEIDSLIVSDAGEN 12 Spår fiasko

REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Marte Borhaug, tlf: 99 79 10 79 GJENGSJEF Marit Kristine Vea, tlf: 97 72 34 31 NYHETSREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: 41 46 48 75 REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, tlf: 93 45 80 23

Dragvoll nedprioriteres

Mener Stjernø vil mislykkes

8 LÆRER-REFORM

15 hist ut av lUCAS

11 Økonomirot

18 transit

Skepsis møtes med ny ­stortingsmelding

Sviktende rutiner i Norsk Studentunion

Levde aldri opp til ­ambisjonene

Splittet Belgia skal samles om utdanning

KULTURREDAKTØR Morten Fiskvik, tlf: 45 21 31 78

7

NETTREDAKTØR Sivert Frøseth Rossing, tlf: 91 10 79 14 FOTOREDAKTØR Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: 90 88 94 39 ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: 45 05 96 45

REPORTASJE

GRAFISK ANSVARLIG Iris Ørnhaug, tlf: 90 97 78 12 KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Knut Steinfeld, tlf: 47 08 96 76 ØKONOMIANSVARLIG Magnus Willumsen DATAANSVARLIG Marvin Bredal Lillehaug JOURNALISTER Anders Berg-Hansen, Anne Marit H. Grimsbo, Bjørn Grimsmo, Christian Eriksen, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne Strypet, Hege Lind, Irene Stendal, Karoline Salhus, Kristin M. Gabrielsen, Marit Eline Christensen, Pia Farstad Eriksen, Rasmus S. Weschke, Sindre Leganger, Siri Lillevoll, Stian Mathisen og Tonje Espeland

GRAFISKE MEDARBEIDERE Ingrid Elise Kirknes (nyhet), Silje Christine Sandness (Reportasje), Kristine Ugstad (kultur), Heine Jensvold, Karin Myren, Ståle Lind Storvik og Ørjan Steffensen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Andrea Salomonsen, Ina Nathalia Henneli, Simen Paulsen, Trygve Langeland Haugen, DATA Håvard Aambø Fosstveit, Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan, Tommy Torgersen og Vidar Tonaas Fauske. KORREKTUR Bjørn Romestrand, Christian Stendal, Elin Grotnes, Ellen Synnøve Viseth, Eva-Therese Grøttum, Magnus B. Drabløs og Morten Smedsrud. OMSLAGSFOTO Merete Skogrand TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

38 sjarmbutikkene

Trening på topp, selvfølelse på bånn

Smått går trått

32 portrettet

28 folk flest

Lykkeliten har blitt stor

FOTOGRAFER Eline K. Fladseth, Hans Erik Olsen, Kari Sørnes, Marius Nyheim Kristoffersen, Merete Skogrand, Pål Sandnes, Sarah Afeef og Simen Maske ILLUSTRATØRER Asbjørn Flø, Helene Mørk, Janne Hellenes, Niclas Damerell og Vegard Stolpnessæter

28 kroppskluss

Det innbilte fellesskap

36 Tatovering

38

Går det aldri av moten?

KULTUR 44 KOMMENTAR

Kringkastingsavgiften er ikke studentvennlig

51 MILJØMOTE

Resirkulerte t-skjorter skal redde verden

46 TOPPSAK

52 LEDERMANGEL

49 KOSMORAMA

58 ANMELDELSER

Usikker framtid for Gratisbutikken

Filmfestivalens program er klart

Studentersamfundet savner lederkandidater

KiT-studentene kan tegne

Følg oss på nett: www.underdusken.no

46


www.underdusken.no

Likhet for loven

LEDER Konkrete løsninger til lærerne For tredje gang på ti år skal det norske utdanningssystemet under lupen. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen ved årsskiftet 2008-09. Begrunnelsen for stortingsmeldingen er entydig. I en evaluering fra 2006 kritiserte Nasjonalt organ for utdanning i utdanningen (NOKUT) lærerutdanningen for manglende kvalitet og innhold, og like før jul ble vondt verre. Norge havnet på jumboplass i PISA-undersøkelsen. «Det påpekes fra flere hold at lærerutdanninga har klare svakheter. Dette tar vi alvorlig» skrev forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i en pressemelding. Spørsmålet er om en stortingsmelding er det riktige middelet for en forbedring av lærerutdanningen. I Trondheim utdannes lærere blant annet ved HiST på Rotvoll. På fire år blir du allmennlærer, og kan undervise opp til 10.trinn. «Det er mange som ikke føler seg klare for læreryrket etter endt utdanning» forteller en lærerstudent i denne utgaven av Under Dusken, og etterlyser mer praksis og bedre undervisning. Norge trenger dyktige lærere, og lærerstudentene fortjener et godt undervisningstilbud som gjør dem skikket til hverdagen som møter dem etter endt utdanning. Foruten å annonsere nok en stortingsmelding kan Aasland spørre seg hvor motiverende det er å studere til lærer når man stadig kastes inn i nye omfattende reformer. Studentene risikerer å møte nye rammeplaner før lærerne som utdannes etter forrige plan er ute i jobb. Det kan i hvert fall ikke kalles langsiktig planlegging. Læreryrket trenger høyere status. I dag er det dessverre reserveløsningen for mange studenter: «Jeg kan alltids bli lærer». NTNU går derimot i riktig retning. Poenggrensen for å komme inn på lærerutdanning med mastergrad i rådgivning lå i høst på skyhøye 58 poeng. Utdanningen er ettertraktet, og studentene går rett ut i et sultent jobbmarked. Medisinen for lærerutdanningen kan være høyere lønninger, strengere karakterkrav ved opptak eller økte bevilgninger til utdanningsinstitusjonene. Vi håper stortingsmeldingen

presenterer konkrete og fornuftige løsninger for å bedre dagens lærerutdanning, uten å kaste lærerne inn i nye, omfattende reformer. *** Read this editorial www.underdusken.no.­­

in

English

at

Illustrasjon: Janne Hellenes

Den avsporede Sokolova-debatten mangler edruelighet og overblikk. Det er viktig å bruke sunn fornuft. forskeren selv, og sier at hun ved to anledninger ga myndighetene beskjed om situasjonen. Regelen UNE viser til, er en sikkerhetsmekanisme som skal forhindre ANDERS PARK FRAMSTAD Nyhetsredaktør såkalte proformaekteskap. UNE-prinsippet er en regel som gjelder alle, fra KOMMENTAR forskere i verdensklasse til renholdsarbeidere. Avvik fra denne regelen vil være et vesentlig brudd på en av Torsdag 5. februar 2008 satte den forhenværende rettsstatens prinsipper: Likhet for loven. Hva skiller NTNU-forskeren Nadejda Sokolova seg på flyet og Sokolovas sak fra tusener av andre hjerteskjærende forlot landet hvor hun har bodd, arbeidet og studert utvisningssaker, annet enn muligheten for kortsiktig de siste ti årene. Hun tvinges til å forlate Norge fordi vinning gjennom populistisk politikk? myndighetene mener hun har brutt reglene for På grunn av det menneskelige aspektet i Sokolovaoppholdstillatelse. saken har den fanget manges oppmerksomhet. Sokolovas sak er spesiell med tanke på antall Den er en gavepakke til pr-kåte politikere. Derfor ressurssterke støttespillere hun har samlet, og antall sporer debatten av. Fra å være en prinsipiell debatt presseoppslag saken har ført til. Blant de mest aktive om innvandringsreglement utviklet den seg til å deltakerne i debatten er forskerkollegene ved NTNU, bli et hylekor i en hule, der overblikk og helthetlig som argumenterer med at utvisningen stemmer dårlig mediedekning nærmest er fraværende. overens med regjeringens mål om å tiltrekke Norge Borte ble de gode argumentene, som på den ene siden høyt utdannet arbeidskraft. sier at Sokolova har gjort alt Dette argumentet støttes rett, og at hun på bakgrunn Debatten må dreie seg om av blant andre hennes av dette, ikke fordi hun er oppdragsgiver Telenor, en fremragende forsker, må man ønsker en lovendring, Tekna og Næringslivets bli. Eller på den andre uavhengig av Sokolovas sak. få Hovedorganisasjon. siden at hun må dra, fordi Ordfører Rita Ottervik har myndighetene mener at bedt statsråd Bjarne Håkon Hanssen om å revurdere hun har brutt loven. I så fall må de behandle hennes utvisningen. Det samme har Lars Peder Brekk (Sp), Ola sak som alle andres. Og debatten må dreie seg om man Borten Moe (Sp) og Yngve Brox (H). Noe overraskende ønsker en lovendring, uavhengig av Sokolovas sak. gikk Arbeids- og inkluderingsdepartementet ut og mer Kort tid etter at den sterkeste medievinden enn antydet at saken kunne få et – for hovedpersonen hadde stilnet, måtte likevel Arbeids- og selv – heldig utfall. inkluderingsdepartementet vise, ja, sunn fornuft. – Det er viktig å bruke sunn fornuft, sa statssekretær – Vi konkluderte med at det er mulig, men at Libe Rieber-Mohn til Adresseavisen, og fortalte at det ikke er ønskelig å endre de strenge reglene for departementet ville vurdere en lovendring. pendling i saker som gjelder opphold på grunnlag av Utlendingsnemnda (UNE) begrunner utvisningen familiegjenforening, sier statssekretær Libe Riebermed et prinsipp om at innvandrere som har fått opphold Mohn, omtrent en uke etter den forrige uttalelsen. ved familiegjenforening ikke har lov til å ukependle. I et øyeblikks edruelighet har departementet vært UNE mener Sokolova brøt dette prinsippet da hun det konservative elementet det er ønskelig at det skal bodde hos sin mann i Kristiansand samtidig som hun være. Uansett hvor høyt NTNU-venner, mektige pendlet til arbeid i Oslo, og at hun i mai 2005 ga uriktige oppdragsgivere eller emosjonelt berørte politikere opplysninger om dette. Dette tilbakeviser den russiske måtte rope.

ʻʻ


SIDEN SIST

12. februar - 25. februar 2008

DETTE HAR HENDT og havbasert forskning, og SFFE anbefaler at forskningen på disse områdene styrkes.

Kartlegger høyere utdanning

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) vil innføre en omfattende undersøkelse av læringsutbyttet ved institusjoner for høyere utdanning. Det var OECD som i 2000 initierte PISA-undersøkelsene i grunnskolen. Nå ønsker de også å kartlegge kunnskapen ved norske og høyskoler. – Prosjektet skal gjøre det mulig å sammenligne kvaliteten på undervisningen studentene blir tilbudt ved de ulike lærestedene. Til forskjell fra PISA er det lærestedene, og ikke land, som skal undersøkes. Man vil sammenligne institusjoner, og eventuelt fakultet og institutt, sier avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin i Kunnskapsdepartementet til Forskning.no.

BI anbefales som vitenskapelig høyskole

Komiteen som Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har nedsatt for å vurdere Handelshøyskolen BIs søknad om å bli vitenskapelig høyskole, er positiv til kvaliteten ved skolen. Komiteen skriver at «måten BIs nettverksmodell praktiseres og kvalitetssikres på synes å borge for at studiene, enten de gis i Nydalen eller ved en av de andre studiestedene, er forskningsbasert og av lik kvalitet.» Dette gleder rektor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI, som håper å få godkjenne egne studieprogrammer, et av godene ved å bli godkjent. – Dette er et viktig skritt på veien mot BIs visjon om å bli en av de ledende handelshøyskolene i Europa, sier han til skolens egen hjemmeside.

4

Stortingsmelding om lærerutdanningen

VALG: Tore Vånge og Torunn Hegre (nummer en og to fra høyre) ble valgt til nye studentrepresentanter i konsernstyret til Studentsamskipnaden i Trondheim.

Høyesterett avviser Sintef-anke

Høyesterett vil ikke behandle Sintefs anke av skattedommen fra tingretten og lagmannsretten, om hvorvidt stiftelsen skal betale inntekts- og formueskatt. – Vi er skuffet og hadde ventet at Høyesterett ville behandlet anken på grunn av den prinsippielle betydningen den har. Vi tar avgjørelsen til etterretning og vil jobbe for en nødvendig lovendring, sa visekonsernsjef Reidar Bye til Adresseavisen. Uenigheten mellom Sintef og myndighetene går på om oppdragsforskningen som utføres har profitt som formål eller om det er ideell virksomhet.

Nye konsernstyrerepresentanter

Torsdag ble de to studentene Torunn Hegre og Tore Vånge valgt inn i konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Konsernstyret er

SiTs øverste organ, og studentene har flertall i styret. – Dette er en spennende utfordring. Vi må gi dagens studenter et godt tilbud, samtidig som vi må sikre driften for fremtidige studenter, sier Tore Vånge. Han er tidligere leder i SiT Service, og tidligere nestleder i Studentenes Landsforbund, mens Torunn Hegre er tidligere fag- og forskningspolitisk nestleder i Studenttinget.

Strategi for fornybar energi

Senter for Fornybar Energi (SFFE) ved NTNU, Sintef og IFE lanserte 7. februar en strategi for forskning og utvikling innen fornybar energi. Strategien har som mål å bidra til en mer helhetlig og offensiv norsk satsning på området. Blant annet ønsker SFFE mer midler til hele sektoren. Det påpekes også at Norge har flere konkurransefortrinn, blant annet innen solcelleproduksjon

Regjeringen har besluttet av den vil legge fram en stortingsmelding om læreren og lærerutdanningen rundt årsskiftet 2008 - 2009. – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen evaluerte allmennlærerutdanningen i Norge i 2006. Da ble det pekt på at allmennlærerutdanningen har mangler både i forhold til kvalitet og innhold. Dette har aktualisert behovet for en ny gjennomgang av utdanningen for grunnskolelærere, sier statsrådene Bård Solhjell og Tora Aasland i en pressemelding. Stortingsmeldingen vil, ifølge Kunnskapsdepartementet, drøfte lærerutdanningens lengde, dens organisering og innhold. (Se også side 2 (leder) og side 8-9).

Sexglade legestudenter

En ny undersøkelse gjort av det britiske studentbladet Varsity viser at en medisinstudent i gjennomsnitt har hatt åtte sexpartnere, mens halvparten av matematikkstudentene er jomfruer. Dette er NTNU-studenter enige i, ifølge Nrk.no. Både matematikkstudenter og legestudenter nrk.no har snakket med, tror den britiske undersøkelsen også stemmer for nordmenn. Legestudent Alexander Vestnes tror kunnskap om og nysgjerrighet på kroppen kan være utslagsgivende.

Lavest strykprosent ved UiB

Higer etter handelshøyskole

Universitetet i Bergen (UiB) har lavest strykprosent av alle landets universitet. Best ut kommer Det medisinske fakultet. Statistikk fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) viser at 2,3 prosent strøk til eksamen ved Det medisinske fakultetet ved UiB i 2007. Til sammenligning strøk 14 prosent på samme fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT). – Det er et veldig godt sosialt miljø her på fakultetet, og dette tror jeg har en positiv effekt, sier Per Omvik, dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet ved UiB til Studvest. Tillitsvalgt Eivind Rath mener karaktersystemet i Bergen kan bidra til et ekstra press på studentene. Bergen bruker bokstavkarakterer, mens de andre medisinske fakultetene i landet bruker bestått/ikke bestått som vurderingsmetode.

Alt fra næringslivsledere til universitets- og høyskoleledere i Tromsø ønsker seg en handelshøyskole. Arbeidsnavnet på institusjonen er Barents Business School, skriver Utropia. – Alt ligger til rette for handelshøyskole i Tromsø. Vi har alle delene og bitene som trengs for å sette sammen noe som likner på en handelshøyskole med ingen ekstra tilskudd, mener professor Kjell Arne Røvik ved UiT. Ifølge han vil en eventuell handelshøyskole i Tromsø tilby noe så unikt som en tradisjonell MBA-grad innenfor økonomi, ledelse og administrasjon, men med et fokus på de stadig viktigere Nord-områdene. Røvik ønsker å slå sammen bachelorutdanninga i økonomi på Høgskolen i Tromsø og mastergradsprogrammet i økonomi og administrasjon på Norges Fiskerihøgskole.


SIDEN SIST

www.underdusken.no

Lånekassen på svindlerjakt

UD FOR 75 år siden Hvad sier de om byen? Jeg er aldri blitt så skuffet før som da jeg kom til Trondheim og fikk se og føle hvilke forhold idretten blandt studentene arbeidet under. Men da de første strabaser som jakt efter hybel, immatrikulering o.s.v. var gjennomtumlet, var spørsmålet: hvor er banen, hvor driver «gutta»? Jomen sa jeg smør ja. Hvor driver gutta? Her driver ingen! Man har ikke tid til slikt her; man arbeider!

25 år siden

BORTEBOERE: Studenter med foreldre i Trondheim må dokumentere at de bor for seg selv.

Har du løyet om borteboerstatusen din for å få stipend, kan du vente deg et hissig besøk fra Lånekassen i uke syv. lånekassen TEKST: Eva-Therese Grøttum evatheg@underdusken.no FOTO: Sveinung Sundfør Sivertsen

Lånekassen sender nemlig denne uken ut brev til 1000 studenter som må dokumentere at de bor på egen hybel, borte fra foreldrene. Tips om studenter som bor hjemme, men oppgir en annen bostedsadresse for å motta utdanningsstipend, er årsaken til bokontrollen. – Det er første gang på mange år vi gjennomfører en bokontroll. Bakgrunnen er at vi har fått en del anonyme tips fra ærlige studenter som irriterer seg over studenter som jukser. Vi er opptatt av

å gi rettigheter til de rette studentene, sier informasjonssjef Astrid Mjærum i Lånekassen.

Kan miste studiestøtten

Lånekassen vet lite om omfanget av svindelen, men i teorien kan 39 091 «borteboende» studenter rundt om i landet bo hjemme. Multiplisert med studiestipendet på 33 160 kroner, betyr det et potensielt tap på 1 296 257 560 kroner per år for Lånekassen. Mjærum understreker at det mest sannsynlig dreier seg om langt færre, og at de tar utgangspunkt i at de fleste studenter er ærlige. En student som blir tatt for svindel, kan risikere å miste støttetilbudet fra Lånekassen i all framtid. – Konsekvensene av svindel kommer an på hvor alvorlig svindelen er, det er ikke én straff til alle. Men vi har mulighet til å nekte studenten støtte for et tidsrom eller i all framtid, og det

er ganske alvorlig for en student. Vi kan også kreve tilbakebetaling, og hvis det er dokumentforfalskning involvert, vil vi politianmelde forholdet, forteller Mjærum.

Håper på preventiv effekt

Den forestående bokontrollen skal ikke ta for seg de studentene Lånekassen allerede har fått tips om. Disse blir sjekket uansett, men utvalget som nå skal kontrolleres, er helt tilfeldig. Fellesnevneren for studentene som kan vente seg kontroll er at de har oppgitt å bo borte og samtidig har foreldrehjem nær lærestedet. – De fleste opplysninger om studentene får vi ikke fra studentene selv, men fra andre institusjoner som for eksempel Skatteetaten. Akkurat bostedsadresse er vanskelig for oss å sjekke fordi studentene oppgir denne selv, så da må vi gjøre det på denne måten. Uansett hvor mange vi tar, håper vi jevnlige bokontroller vil ha en preventiv effekt, sier Mjærum.UD

Dyrere studentboliger Kommunal- og regionaldepartementet krever at alle huseiere må opprette separate depositumskontoer til sine leietakere. I verste fall kan det medføre en betydelig husleieøkning på studentboligene, skriver Universitas. – Endringen vil føre til at Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) kan bli påført betydelige utgifter. I verste fall vil kostnadene føre til at leieprisene i studentboligene vil stige opp mot markedspris, og da vil noe av hensikten med studentboliger være svekket, sier Fredrik Refsnes, leder for Velferdstinget

i Oslo, til studentavisa. SiO forvalter i dag rundt 6000 studentboliger, som alle benytter seg av felles depositumskonto. Lovforslaget legger opp til at alle som ønsker å leie bolig gjennom SiO må opprette separate depositumskontoer. Dette vil koste studentsamskipnaden mellom 300 og 500 kroner per stykk, i tillegg til at man må ha minst ett årsverk til å administrere kontoene. Den årlige utgiftsøkningen er beregnet til å ligge på 2,5 millioner kroner.

Sjokkert over forskjellsbehandling – Dette er forskjellsbehandling på sitt groveste, og en direkte hån mot homofile. Det sier informasjonssekratær Sigmund Raanes i DNF48, og sikter med dette til Studentsamskibnadens boligregler. Homofile kommer nemlig ikke i betraktning ved tildeling av dubletter på Tettlav og Nye Moholt. – Jeg besøkte Samskibnadens direktør like før årsskiftet 76-77. Da forklarte jeg ham blant annet at homofili eksisterer, og at de kan ha de samme følelsene for hverandre som heterofile, sier Raanes.

10 År siden Pyntar seg med ord Universitetet har anmeldt student Jan Benestad til politiet for brudd på paragraf 140 i straffeloven. Årsaken er at Benestad på sin hjemmeside hadde en link til «Growing GuideHemp!». Dette mener universitetet er en offentlig oppfordring til å dyrke eksotiske buskvekster, og altså et brudd på straffelovens paragraf 140. I læreboka som brukes i grunnkurset i organisk kjemi ved NTNU, står det oppskrift for syntese av f.eks. nitroglyserin, amfetamin, heroin og en rekke andre ulovlige forbindelser. Dette kan i like stor grad som Benestads guide karakteriseres som brudd på paragraf 140. Flere innlegg på news har derfor tatt til orde for en motanmeldelse mot universitetsdirektør Peter Lykke.

5


pĂĽ NY LEILIGHET!

Okstad Hageby

SISTE SJANSE TIL Ă… FĂ… NYE LEILIGHETER TIL ÂŤBRUKTPRISERÂť! s ROMSSELVEIERLEILIGHETKR n s ROMSSELVEIERLEILIGHETKR n s ROMSSELVEIERLEILIGHETKR n Okstad Hageby er vĂĽr siste utbygging pĂĽ Okstad Ă˜stre, i et omrĂĽde med store grøntarealer som innbyr til lek og moro. Det er meget sentralt beliggende mellom Midtbyen og Tillerbyen. Husene blir oppført som trehus i 2 etasjer, og alle leilighetene har store terrasser. Hver bolig fĂĽr egen parkeringsplass og bod i parkeringsgarasjen under tunet. Okstad Hageby har en sentral beliggenhet i forhold til skoler og barnehager, og det er buss-stopp ved innkjøringen til feltet.

Dette er en kjempemulighet til ĂĽ skaffe deg en ny selveierleilighet til en meget god pris. For nĂŚrmere opplysninger kontakt vĂĽr salgskonsulent Ingrid Blokkum pĂĽ telefon: 91 70 42 96 eller e-post: ingrid.blokkum@blockwatne.no.

www.blockwatne.no Block Watne AS, Vestre Rosten, 81, 7075 Tiller. Telefon 72 89 29 00. Fax 72 89 29 39.

WWWMODULNO

Gjør et kjempekupp

Stor su ksess – 8 solg t!


NYHETER

www.underdusken.no

Nedprioriterer Arbeidslivsdagen – Tilbakemeldingene fra bedriftene som var på Dragvoll har vært positive, og alle parter har vært fornøyde, forteller Solbakken. Sammenlignet med lignende arrangementer ved Gløshaugen, var oppmøtet blant studentene dårlig. Arrangørene var likevel fornøyde. – I og med at vi synes denne dagen ble en suksess, ønsker vi å utvide den i bredden og gjøre den større næringsliv til neste år. Vi hadde veldig liten tekst: Siri Lillevoll sirili@underdusken.no planleggingstid, bare fra begynnelsen FOTO: KARI SØRNES av desember. Dette medførte at alle bedriftene vi kontaktet, fikk veldig – Grunnen til at Posten prioriterer kort svartid, sier pr-sjefen. – Dette betyr ikke nødvendigvis at Gløshaugen framfor Dragvoll, er bedriftene var motvillige til å komme,. at vi på Gløshaugen i større grad treffer den målgruppen som berører Alle var positivt innstilt til en slik dag, men på grunn av den stramme vår kjernevirksomhet best, sier tidsfristen informasjonssjef måtte flere Robert Morberg i Vi hadde veldig liten planm e l d e Posten. avbud. Han forteller leggingstid, bare fra Hun innat de har vært begynnelsen av desember. rømmer at tilstede ved Iaestes Dette medførte at alle man kunne Næringslivsdager på Gløshaugen bedriftene vi kontaktet, fikk ha reklamert siden 2002. bedre. veldig kort svartid Morberg sier at – Vi de ønsker å være kunne for tilstede ved flere arrangementer eksempel hatt plakater på engelsk, av denne typen, men at det lar seg sier hun. dessverre ikke gjøre. Solbakken forteller at ideen – Når det er sagt, ønsker vi også om en slik dag ble lansert av jobbkandidater fra Dragvoll. Kanskje karrieretjenesten på Dragvoll, fordi vi gjør en annen vurdering en annen flere tidligere prosjekter har vært gang, og besøker Dragvoll i stedet, mislykket, deriblant den mye omtalte sier hun. Dragvollportalen. Det er planlagt en evaluering etter hvert.

Private bedrifter prioriterer Iaestes Næringslivsdager på Gløshaugen framfor den nyoppstartede Arbeidslivsdagen på Dragvoll.

ʻʻ

– Kunne ha reklamert bedre

Arbeidslivsdagen inviterte rundt 200 bedrifter. Målet var å skape et nettverk mellom næringslivet og studentene som ikke studerer ved Gløshaugen. Arrangementet samlet totalt 14 bedrifter og organisasjoner på Dragvoll. Til sammenligning samlet det seg 110 bedrifter på Gløshaugen, fordelt over 3 dager i forbindelse med Iaestes Næringslivsdager. – Næringslivsdagene er så etablert at vi vil prøve å skape noe eget. Vi ønsker at dette kan bli en bro mellom næringslivet og Dragvoll, og at man blir klar over kompetansen som finnes her, sier pr-sjef Linn-Therese Solbakken i Arbeidslivsdagen ved Dragvoll.

Gjensidig reklamasjon

Leder ved Iaestes Næringslivsdager, Carina Flaam Moen, sier de gjerne vil samarbeide med Arbeidslivsdagen, men at de ikke visste at dagen ble avholdt før de så en notis på Innsida. – Vi kan tenke oss et samarbeid i form av å reklamere for hverandres arrangementer, og et bedre samarbeid med linjeforeningene slik at man markedsfører hverandres arrangementer. Iaeste har ikke nok kunnskap om alle slike arrangementer til å kunne anbefale enkeltarrangement til våre deltakende bedrifter.UD

dominerende: Næringslivsdagene på Gløshaugen er større enn Arbeidslivsdagen på Dragvoll.

Men bare Schibsted kom til Dragvoll Som eneste ikke-statlige bedrift var Schibsted representert på Arbeidslivsdagen ved Dragvoll. Leder for Schibsteds «management traineeprogram», Hulda Haugen, sier at de ikke er opptatt av hvilken faglig bakgunn deres traineer har, så lenge de innehar en høyere akademisk utdanning. Schibsted ønsker traineer som representerer et mangfold. – Vi synes at en stand på Dragvoll

under Arbeidslivsdagen egner seg til å markedsføre vårt selskap. Det vi søker er medarbeidere som har hodet på rett plass, er våkne, har pågangsmot og evne til innsats. Vi ser ingen grunn til at vi ikke kan finne den kompetansen på Dragvoll, sier Haugen.UD

7


NYHETER

12. februar - 25. februar 2008

Krever endringer i lærerut

Etterlyser handling: Dekan Lasse Isaksen mener at dagens rekrutteringsmodell må endres med den nye stortingsmeldingen.

Lærerstudenter etterlyser mer praksis i studiet. – Regjeringen må komme med kraftige tiltak, sier dekan Lasse Isaksen om den kommende stortingsmeldingen om lærerutdanningen.

UTDANNING tekst: Rasmus Sandvoll Weschke og Knut Steinfeld ud@underdusken.no FOTO: Eline Karlsdatter Fladseth

– Jeg tror det er mange som ikke føler seg klare for læreryrket etter endt utdanning. Det er etter min mening altfor lite praksis i forhold til teori, og mye av teorien har liten relevans med tanke på måter den senere skal brukes i klasserommet, sier Anette Fossen

8

Nilsen, som er nyutdannet lærer fra HiST. – Lærerskolene bør fokusere mer på den virkeligheten studentene møter i skolen etter endt utdanning. Fagteori er selvsagt viktig, men det er det didaktiske perspektivet som bør være hovedfokus. For mye av undervisningen var rent oppgulp, sier hun.

Regjeringen tar grep

Behovet for mer praksis i undervisningen etterlyses av flere andre lærerstudenter

Under Dusken har vært i kontakt med. Nå varsler regjeringen at hele utdanningen kan revideres. – Som statsråder i Kunnskaps­ departementet opplever vi at disse temaene hele tiden dukker opp i diskusjonene om skolen og høyere utdanning, sier Tora Aasland og Bård Vegar Solhjell i en pressemelding. Regjeringen har besluttet at den vil legge fram en stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen rundt årsskiftet 2008-09. – Det påpekes fra flere hold at lærerutdanningen har klare svakheter. Dette tar vi alvorlig, og det er nødvendig med en egen stortingsmelding om temaet, selv om dette vil være den tredje gjennomgangen av utdanningen på ti

år, sier minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland.

Ingen tro på karakterkrav

– Jeg hadde forventet at det hadde kommet nok stortingsmeldinger fra forrige statsråd, og at det nå var tid for handling, sier dekan Lasse Isaksen ved lærerutdanningen ved HiST. Han ønsker likevel stortingsmeldingen velkommen. Han forteller at han har store forventninger til meldingen, som han mener må komme med kraftige tiltak. Spesielt etterlyser han klarere retningslinjer for rekruttering til lærerutdanningen. – Rekrutteringen må skje på en annen måte enn før. Meldingen må ta for seg dette.


NYHETER

www.underdusken.no

danningen - Et idiotsystem Leder Jan B. Ommundsen ved Institutt for lærerudanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo mener at man bør innføre en mastergrad i lærerutdanningen. – For å sikre kvalitet i utdanningen er det ekstremt viktig med en mer differensiert utdanning og en spesialisering i form av mastergrad. Et system med spesialiserte faglærere og lektorer fra nivået over fjerde klasse i grunnskolen ville gitt utdanningen den faglige tyngden den trenger, sier han. Han mener at lærere med dagens allmennlærerkompetanse kun bør undervise fra første til fjerde trinn. – At allmennlærere kan undervise i stort sett alle fag helt opp til tiendeklasse er et idiotsystem, sier Ommundsen.

– Vil høyere karakterkrav øke yrkets status og sikre dyktigere studenter? – Et viktig dilemma ved å øke karakterkravet er at søkertallene vil synke drastisk. Det så vi allerede da dagens minstekrav kom på plass. Høyskolenes oppgave er å utdanne et visst antall lærere, og hvis rekrutteringen synker, har høyskolene et problem, sier han. Han påpeker at det er store regionale forskjeller i rekrutteringen til lærerutdanningen. Minstekravet for å komme inn på allmennlærerutdanningen ved HiST i 2007 var 45,4 poeng på primærvitnemålet. – På mindre høyskoler med lavere rekruttering og mindre kamp om

Høyere status -mer praksis Lærerstudent ved HiST, Per Christian Rasmussen, mener at en femårig master kan være interessant. – Dilemmaet er at kommunene ikke vil ha råd til å betale for så høyt utdannede lærere. Lærerutdanningen er ekstremt viktig i samfunnet, men har mange utfordringer, og en av dem er for lav status. Han ønsker stortingsmeldingen velkommen. Økte karakterkrav, høyere lønn og en mer positiv fokusering fra medias side mener han kan heve statusen til yrket. Leder Olav Øye i Studentenes Landsforbund, støtter forslaget om en mastergrad. Han argumenterer for at lærerstudenter med mastergrad har et fortrinn når det kommer til omstillingsevne og videreutvikling. – Forskningsarbeid er relevant for å kunne omstille seg i et yrke som er i stadig forandring, sier han.UD

plassene, vil det være relativt enkelt å komme inn på utdanningen.

Tar saken på alvor

Rektor ved HiST, Trond Michael Andersen, mener det er beklagelig at HiST-studenter er misfornøyde etter endt utdanning. – Dette tar vi på alvor. Vi vil gjerne finne ut mer om saken for å kunne forbedre oss. Vi er åpne for å bidra i debatten om lærerutdanningen, sier han. – I denne debatten må det i tillegg nevnes at stort sett alle har en mening om lærerutdanningen. Lærerrollen er under press fra svært mange hold. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg, avslutter han.UD

Kø: Alexander Hammersgård er redd lang ventetid på helsestasjonen kan få studenter med problemer til å holde seg hjemme.

Sprengt kapasitet på helsestasjonen Helsestasjonen til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) får kritikk for milelange køer. Nå skal tilbudet utvides.

studenthelse tekst: Bjørn Grimsmo bjorngri@underdusken.no FOTO: Eline Karlsdatter Fladseth

– Det er veldig dårlig kapasitet på Gløshaugen legesenter, sier energi- og miljøstudent Alexander Hammersgård. Helsestasjonen er åpen tre timer hver uke, og er bestandig full. – Gidder vi dette her, da, sier en nyankommet student til en kamerat etter å ha trukket kølapp. Det sitter studenter på gulvet og overalt hvor det er ledig plass. – Det er lett å få en dårlig innstilling til dette. Hvis det er lang kø, kan det bli til at man ikke drar, selv om man føler seg dårlig, forklarer Hammersgård.

Øker kapasiteten

Velferdsdirektør Suzette Paasche i SiT kan fortelle at samskipnaden nå jobber for å utvide tilbudet. – Vi prøver å få til en liten utvidelse så fort som mulig. Fra neste

semester kommer helsestasjonen til å ha en ekstra åpningsdag i uken. Det har vært økende pågang i høst, men vi har fått økte budsjettmidler, så nå holder vi på å få det til. Hun påpeker at SiT ikke er lovpålagt å gi studentene gratis helsestasjon. – Vi hjelper veldig mange, selv om det bare er fire ansatte som jobber der i åpningstiden. Det er fantastisk at studentene setter såpass pris på tilbudet, sier hun. – Det er bare et fåtall av de oppmøtte som ikke får veiledning, fortsetter Paasche. Det betyr at de som må gå hjem med uforrettet sak kanskje kommer tidligere neste uke.

– Lett å løse

Leder Sebastian Eidem i Velferdstinget mener den store pågangen hos legesenteret er både positiv og negativ. – Det er en god nyhet at studentene bruker tjenesten. Det er synd om ikke alle får tilbud om helseundersøkelse, men det er lettere å gjøre noe med dette, enn det hadde vært å gjøre noe med at studentene ikke hadde benyttet seg av tilbudet, sier han.UD

9


Foto: GettyImages

HVORDAN SKAPE FREMTIDENS RENE ENERGI? HAR DU EN IDÉ? E-CO skal for fjerde gang dele ut Stipend Ren Energi. Stipendet tildeles enkeltpersoner eller miljøer i etableringsfasen som ønsker å kommersialisere en idé eller et prosjekt som fremmer utviklingen av fornybar, miljøriktig og lønnsom energi. Stipendet er på kr 100 000. I tillegg til stipendet kan du få hjelp av E-CO og vår samarbeidspartner Bellona til å videreutvikle og realisere idéen. Du søker stipendet på www.e-co.no/stipend, hvor du beskriver prosjektet med maks 500 ord. I tillegg kan presentasjoner, forretningsplaner, CV og lignende vedlegges. Bellona bistår E-CO i utvelgelsen. Send søknad innen 11. april 2008.

STIPEND REN ENERGI

E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Tlf: 24 11 69 00

100000 E-CO OG BELLONA

Vi vet at fornybar energi er en del av løsningen på fremtidens klimautfordringer. E-CO og andre energiselskaper har gått sammen om å lage Grønn boks. Vi vil fylle den grønne boksen med klimaløsninger – og vi trenger flere som vil gjøre en forskjell. Bli med oss å fylle den grønne boksen!


NYHETER

www.underdusken.no

Omfattende økonomirot i NSU

KRITIKKVERDIG: Gjennomgang av Norsk Studentunions regnskap har vist flere lovbrudd. (Illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen)

Utilfredsstillende økonomistyring har ført til lovbrudd og flere kritkkverdige forhold hos Norsk Studentunion. – Ikke uproblematisk, medgir leder Per Anders Langerød.

Studentpolitikk tekst: Anders Park Framstad framstad@underdusken.no

– Det er aldri uproblematisk når man tar opp regnskaps- og økonomispørsmål. NSU får støtte fra studentsamskipnadene og staten, og disse midlene skal forvaltes på en skikkelig måte, sier leder Per Anders Langerød i Norsk Studentunion (NSU).

Kritikkverdige forhold

Ifølge organisasjonens egen økonomirapport datert 14.01.2008, kommer følgende kritikkverdige forhold fram: • Refusjon av permisjon og sykepenger for ansatte i 2007 ble ikke søkt om til NAV innen tidsfristen i august.

NSU prøvde å komme med en søknad i etterkant, men NAV hadde ingen plikt til å refundere pengene da. Dette medførte et tap for NSU på omlag tre og en halv månedslønner. • Skattetrekkskonto er ikke blitt brukt, noe alle med arbeidsgiveransvar er pålagt ved lov. • Første halvdel av 2007 ble det gjort feilberegninger i skatt og arbeidsgiveravgift. Det ble betalt for lite arbeidsgiveravgift og for lite skatt. • Utestående fordringer har ikke blitt fulgt opp. • Norsk Studentunion er feilregistrert i Brønnøysundregisteret. Nøkkelposisjonene daglig leder, økonomiansvarlig og tillitsvalgt er uoppdaterte grunnet hyppige utskiftninger. • Brønnøysundregisteret har ikke mottatt årsoppgjør fra NSU på flere år. • En gjennomgang av NSUs regnskap for 2007 utført av et nytt regnskapsfirma, viser manglende eller ufullstendige bilag og uklare poster. • Det har vært inngått avtaler som ikke har eksistert skriftlig eller vært tilstrekkelig oppdatert og fulgt opp, blant annet mellom NSU og International Students Union.

Mistillit til revisor

Den manglende økonomistyringen som førte til de ovennevnte forholdene, gjorde at NSUs arbeidsutvalg (AU) så seg nødt til å be Landsstyret om å reise mistillit mot organisasjonens revisor i over ti år. AU skriver følgende til Landsstyret den 31.01.08: «Det viser seg at NSU gjennom de siste årene har hatt uforholdsmessig høye utgifter til revisjon, at regnskapet er blitt godkjent med feil og mangler – det er blant annet vesentlige feil i regnskapet for 2006 – og verken AU eller kontrollkomiteen føler seg trygge på å legge fram et regnskap for LS og LT som er godkjent av henne.» Langerød bekrefter at NSUs Landsstyre har bestemt at organisasjonen skal forbedre sine økonomiske rutiner. – Dette er en kontinuerlig prosess, og det er et viktig spørsmål. Vi ønsker oss bedre økonomirutiner. Derfor har vi blant annet valgt å bytte revisor, og å sette bort regnskapsføringen vår til en ekstern part, Vekstra OS. Saken er vanskelig å kommentere ut over dette, sier han.

– Kunne blitt sett tidligere

Langerød forteller at de fleste kritikkverdige forholdene nå er rettet opp i.

Blant annet er problemene med skatt og arbeidsgiveravgift ordnet. – Kunne problemene blitt oppdaget på et tidligere tidspunkt? – Man kan alltid stille slike spørsmål. Ting kunne selvfølgelig blitt sett tidligere. På det punktet har vi potensial til å bli bedre. – Du sier altså at NSUs rutiner har vært for dårlige tidligere? – Ja, rutinene kunne vært bedre. – Det kommer blant annet fram i økonomirapporten at refusjonstabben overfor NAV kostet organisasjonen tre og en halv månedslønn, hvor mye penger tilsvarer dette? – Det kan jeg ikke kommentere, for det angår organisasjonens lønnsavtaler. – Hvor mye koster det å få regnskapet ført av Vekstra OS? – Det koster noe, men ikke spesielt mye. Det er en generell trend at profesjonelle selskap fører organisasjoners regnskap. – Krever det mye arbeid fra deres side for å få ryddet opp i de kritikkverdige forholdene? – Det vil kreve en del arbeid, men jeg kan love at det aldri vil gå ut over vårt politiske arbeid.UD

11


NYHETER MIN STUDIETID

12. februar - 25. februar 2008

Organisasjonsforsker om Stjernø-rapporten:

- Reformen vil mislykkes Per egil hegge Cand. mag. fra Universitetet i Oslo med fagene russisk og engelsk mellomfag og statsvitenskap grunnfag. Hvorfor valgte du disse studiene? Jeg hadde hatt russisk i militæret og vært journalist i London fem år da jeg begynte å studere. Dermed kunne jeg pensum. Det passet meg i grunnen greit å flyte på det jeg hadde lært fra før. Da slapp jeg å studere så hardt. Hvordan var studietiden din? Jeg var ikke aktiv i studentlivet. Jeg var i fast jobb som journalist. Dessuten var vi småbarnsforeldre, og vi hadde ikke så mye tid. Jeg trivdes heller ikke særlig godt på universitetet. Mye av undervisningen fremsto som reproduserende, og det var ingen premiering for selvstendige tanker. Dersom jeg ikke hadde hatt fast jobb ville jeg blitt studentopprører. Så du var ingen flittig student? Nei, det kan man ikke si. Hva er ditt beste minne fra studietiden? Det må være at jeg kunne gå på «luksusforelesninger», altså forelesninger i helt andre fag enn jeg studerte selv. Jon Sanness sine forelesninger om Sovjets historie husker jeg som høydepunktet. Han var en lystelig foreleser. Det fikk jeg også nytte av noen år senere da Sanness ble syk. Jeg ble nemlig innleid for å holde forelsningene hans. Jeg er nok den eneste i Universitet i Oslo sin historie som har forelest i et fag jeg ikke har studert. Hva er ditt verste minne fra studietiden? En dobbeltforelesning hvor foreleseren brukte to hele timer på å tegne en tabell på tavlen. Det var helt bortkastet, for tabellen sto i boken. Han kunne bare sagt: «Dette står i boken», og heller brukt tiden på å utdype innholdet i pensum. Har du noen råd til dagens studenter? Det er førti år siden jeg fikk min cand mag. Både universitet og tidene har forandret seg, så jeg tror det er dumt av meg å si noe. Dere finner ut av det selv. Jeg har imidlertid en oppfordring: Vær skeptiske og still spørsmål. Jeg husker jeg en gang ble invitert til en forelesning i medisin. Der sa professoren: Du må ikke stille spørsmål. De som gjorde det fikk dårlig karakter. Det måtte jo ende i katastrofe. Men sånt håper jeg har endret seg.

12

SKEPTISK: Sosiologiprofessor Per Morten Schiefloe ved NTNU mener det er små sjanser for at den foreslåtte utdanningsreformen lykkes.

– Sannsynligvis fortsetter alt som før, samtidig som en får nye og dyrere administrasjonsledd på toppen. Dette er sosiologiprofessor Per Morten Schiefloes spådom hvis politikerne vedtar å følge Stjernø-rapporten.

utdanningsreform TEKST: Gina Maria G. Østmoe ginamao@underdusken.no FOTO: SIMEN MASKE

Stjernø-utvalget la 22. januar fram sitt forslag om å samordne alle høyskoler og universiteter i Norge i åtte til ti enheter. – Hvis Stjernø-utvalgets forslag skal ha noen effekt, må vi akseptere mange nedleggelser og stor konsentrasjon i utdanningstilbudet. Det er omtrent null sjanse for at dette går gjennom politisk, sier Schiefloe.

Stjernø-utvalget foreslår sammenslåing til større administrasjonsenheter, men sier lite om hvordan dette skal organiseres, fordi utvalget legger vekt på frivillighet i gjennomføringen. Hvis reformen blir vedtatt, er Schiefloes spådom at utdanningsnorge vil forsette å fungere som før, bare med ekstra administrasjonsenheter og økte kostnader.

– Trenger tydelige mål

Schiefloe mener Stjernø-utvalget har gjennomført en grundig analyse av utfordringene utdanningssektoren står


NYHETER

www.underdusken.no

– En må ha konkrete mål. Dessuten må en operasjonalisere målene, og ikke bare snakke om at en ønsker større og mer robuste fagmiljøer i Norge.

robuste, og at negative effekter vil ramme administrasjonen i større grad enn den faglige virksomheten.

Omfattende rasjonalisering

Intensjonen i Stjernø-rapporten er at sammenslåingene til større enheter skal skje frivillig. Schiefloe har liten tro på at dette er mulig. – Det er veldig sjelden at små institusjoner frivillig fusjonerer med større. Studier av fusjoner i næringslivet viser at det fort oppstår flere problemer, og små institusjoner kan for eksempel mangle tillit og frykte at de vil forsvinne i en større enhet. – Utdanningsinstitusjonene er heller ikke så lette å instruere. Det er mange som kan sette seg på bakbena, og da er det vanskelig å få gjennomført endringer, sier Per Morten Schiefloe.UD

Stjernø-utvalget har foreslått at noen få, mindre utdanningsinstitusjoner, som blant annet høyskoleavdelingene på Rena og i Førde, legges ned. Ifølge Schiefloe må de geografiske sammenslåingene bli mer omfattende hvis reformen skal ha noen effekt. – Hvis det skal bli åtte til ti store enheter, må det også være slik at virksomhet konsentreres hvis det skal være noe poeng med omstruktureringen. Ifølge Schiefloe må en da for eksempel gå inn for å samle all undervisning i et emne på ett sted innenfor de åtte til ti nye institusjonene. Han hevder at det er slike målsettinger som må tydeliggjøres, og at dette er en avgjørende forutsetning hvis en fusjon skal nå målene om større arbeidsdeling og mer robuste fagmiljø. NTNU-professoren er imidlertid i tvil om det er politisk handlingsrom for dette.

– Blir spetakkel

Schiefloe ser for seg at Stjernø-utvalgets forslag kan bli vedtatt uten mer konkretiserte mål om rasjonalisering. Han stiller spørsmål ved hva som vil skje når det da i etterkant kommer forslag om sammenslåing av fag som undervises flere steder innenfor de nye enhetene. – Se for deg at det blir forslag om å kutte kristendomskunnskap i Volda. Da blir det voldsom mobilisering av ordfører, fylkesting, biskop og kirke- og lokalsamfunn. Det er lite trolig at kunnskapsministeren vil stå imot et slikt press, hevder Schiefloe. Derfor spår Schiefloe at virksomheten vil fortsette som før, bare med noen nye administrasjonsledd på toppen av de nye enhetene.

Negative konsekvenser overfor. – Det finnes mange gode grunner for konsentrasjon og arbeidsdeling innen høyere utdanning i Norge, sier han. Han framhever at målsettninger må være tydelige, realistiske og målbare hvis en skal lykkes med en slik fusjon. – Hovedfunn innen forskningen viser at fusjoner stort sett ikke lykkes som middel for å nå målene. Det finnes en overdreven tro på hva omorganisering kan føre til, forteller NTNU-professoren.

Hvis Stjernø-rapportens anbefalinger blir vedtatt uten omfattende rasjonalisering vil dette kunne få flere negative konsekvenser ifølge Schiefloe. – Den nye toppadministrasjonen i de foreslåtte åtte til ti enhetene kan føre til uklarhet om ansvar, samtidig som reformen åpner for at politikerne kan gripe inn og overstyre detaljer. Og det vil bli større koordineringskostnader. Det er dessuten diskutabelt om dette vil føre til bedre samarbeid og synergieffekter. Vi vil antagelig fortsette med samme svakheter som tidligere, sier han. Professoren hevder imidlertid at utdanningsinstitusjoner er relativt

Frivillig sammenslåing

!

per morten schiefloe

Professor i sosiologi ved NTNU. Schiefloe har bred erfaring fra organisasjonsstudier, inkludert endringer i organisasjoner. I tillegg til forskning, har Schiefloe også samarbeidet tett med for eksempel Statoils konsernstab for organisasjons- og lederutvikling. Under Dusken ba Schiefloe vurdere omorganiseringen i høyere utdanning som er foreslått av Stjernø-utvalget.

– Schiefloe tar feil Stjernø-utvalget er uenig i Per Morten Schiefloes konklusjoner. utdanningsreform TEKST: Marte borhaug martebo@underdusken.no

– Schiefloe tar feil når han sier at fusjoner ikke er veien å gå. Høyskolereformen av 1994 har nettopp ført til en styrking av posisjonen og kompetansen i høyskolene, og har fungert best der sammenslåingen var radikal. Uten fusjon, intet universitet i Stavanger og Agder, og heller ikke noe NTNU, sier Steinar Stjernø. Han mener Schiefloe har misforstått: – Det er en misforståelse når han sier at vi bygger på et frivillighetsprinsipp. Utvalget har sagt at det er regjeringen og Stortinget som skal fastsette strukturen etter å ha hørt universitetenes og høyskolenes synspunkter.

Kritiserer kritikerne

Stjernø er enig i Schiefloes pessimisme om manglende politisk vilje til å gjennomføre en konsentrasjon i utdanningsnorge. – Erfaringene fra norsk debatt om høyere utdanning gjør en slik tvil naturlig. Utvalget har likevel ikke kunnet la være å fremme et forslag, som på lengre sikt kan føre til konsentrasjon, sier Stjernø, og mener kritikerne av Stjernø-utvalget er

passive. – Vi har konkludert med å åpne for en prosess som bør føre til færre og større institusjoner. Styrene for nye institusjoner vil ha en egeninteresse i bedre arbeidsdeling, mer samarbeid og en intern rasjonalisering i sin institusjon. Kritikerne derimot, greier ikke å fremme et eneste alternativt forslag, sier Stjernø.

– Studentene er dagens tapere

Student Karine Elida Aaland i Stjernøutvalget vil ikke spå om framtiden: – Men det er én ting jeg er helt enig med Schiefloe i, og det er at akademia har bakben og vil sette seg på dem, sier Aaland. Hun mener likevel at en endring må til: – Vi bør heller ha en plan for omlegging av studietilbudet, enn at manglende etterspørsel sakte tar livet av tilbud og fagmiljø. Større institusjoner kan ta slik planlegging og ansvar. Det er også behov for å få slutt på den lite hensiktsmessige konkurransen som foregår mellom fagmiljø når det gjelder utvikling av mastergrader og doktorgrader, mener Aaland. Hun mener studentene er tapere i dagens utdanningssystem: – Jeg ser ikke at vi som studenter vinner i denne konkurransen som i dag foregår. Studenter fortjener et godt tilbud med et høyt faglig nivå, god undervisning og klare muligheter for videre studier.UD

13


NYHETER

www.underdusken.no

Trekker seg ut av Lucas-senteret !

Lucas-senteret

Lucas-senteret ble etablert på bakgrunn av et ønske om en felles veiledningsarena for funksjonshemmede studenter i Trondheim. Det ble inngått en femårig avtale om prosjektorganisering i 2002 mellom NTNU, HiST, SiT og Gjensidige Forsikring. NTNUs rådgivningstjeneste for funksjonshemmede ble etter studentenes eget ønske flyttet tilbake til campus etter ett år. HiST sin rådgiver ble værende på Lucas-senteret. Nå har HiST besluttet å flytte ut av bygget, både på grunn av økte kostnader fordi Gjensidige har trukket seg ut, men også fordi de ønsker veiledningstjenesten nærmere studentene.

LYKTES IKKE HELT: Studiedirektør Kari Berget ved HiST tror Lucas-senteret var en litt godt bevart hemmelighet.

Studiedirektør Kari Berget ved HiST mener Lucas-senteret aldri levde opp til tanken om en felles arena mellom utdanningsinstitusjonene. – Bakvendt, sier velferdstingsleder Sebastian Eidem.

studentvelferd TEKST: Kristin Møller Gabrielsen krimga@underdusken.no FOTO: SIMEN MASKE

– Visjonen var et rådgivningssenter for funksjonshemmede, hvor vi skulle få dem inn i utdanning og ut i arbeid. Denne visjonen ble det aldri noe av, sier Berget. Hun mener Lucas-senteret aldri riktig lyktes.

– Kun et møterom

Lucas-senteret i Nedre Singsakerbakke var et samarbeid mellom NTNU, HiST,

Studentsamskipnaden i Trondheim – Småpenger (SiT) og Gjensidige Forsikring. Gjen– Dette er bakvendt, mener leder i Velferdssidige trakk seg ut av avtalen etter den tinget (VT), Sebastian Eidem. opprinnelige femårsperioden. Da heller – Spesielt siden HiST og NTNU nå ikke HiST ville prioritere midler til videre diskuterer hvordan de skal jobbe tettere drift og trakk seg ut, ble det for dyrt for sammen i framtiden, blant annet med NTNU og SiT å opprettholde leiekontanke på campusutviklingen. trakten. Eidem sier videre at HiST betalte lite – Det var mye positivt med Lucasfor Lucas-senteret sammenlignet med SiT senteret. Men det er egentlig bare snakk og NTNU. At Gjensidige trakk seg ut, om et møterom med plass til rundt 15 medførte økte leiekostnader for de restepersoner. Det rende partene, men ligger ikke Eidem mener dette er Studentene sliter, og ønsker småpenger. «i midten» seg mer rådgivning mellom insti– I hvert fall når tusjonene, Sebastian Eidem, Helse- og trivselsslik ønsket Leder i Velferdstinget undersøkelsen fra 2007 var. Lucas viste at studentene var nok en litt sliter, og at de ønsker godt bevart hemmelighet, tror Berget. seg mer rådgivning. Lucas-senteret hadde Hun sier HiST har en anstrengt vært et egnet sted å samle karriere- og økonomi. Men presiserer imidlertid at de rådgivningstjenesten, men det er tydekun trekker seg ut av en bygning, og ikke ligvis ikke et satsningsområde fra HiST fra samarbeidet med NTNU og SiT. sin side, sier han. – Når HiST kun hadde én person Eidem føyer til at det var flest HiSTansatt på Lucas, syntes vi det var studenter blant brukerne av Lucas, viktigere å knytte denne nærmere vår og er redd en mulig plassering av egen virksomhet. tjenestene på Gamle Kjemi vil gjøre det

ʻʻ

I dag huser senteret et prosjekt rettet mot studenter med behov for ekstra oppfølgning i overgangen fra studier til arbeidsliv, råd- og veiledning for studenter med funksjonshemming ved HiST, samt jobbsøker- og eksamensmestringskurs for HiSTstudenter. I tillegg holder SiT Råd og NTNU en rekke kurs på senteret. Bygget eies av SiT Bolig, og samarbeidspartnerne har delt på husleien. Leieavtalen er nå sagt opp, og driften vil vare ut sommeren. Kilder: Lucas-senteret, SiT og HiST

vanskeligere for dem å finne fram.

Synd å miste Lucas-senteret

Velferdsdirektør i SiT, Suzette Paasche, legger ikke skjul på at hun synes det er synd at de nå mister Lucas-senteret. – Det er en bygning som er knallgodt egnet for denne type virksomhet. Situasjonen fører også til at planlagte prosjekter må utsettes. Hun ser likevel optimistisk på framtiden. – Det viktigste for oss er at vi får tilbudet ut til studentene, og da kan kontoret i realiteten være hvor som helst. Litt krise skaper kreative tanker. Paasche forteller at mulige alternativer er kurstilbud på campus eller oppussing av egne kurslokaler på Gamle Kjemi.UD

15


NYHETER

12. februar - 25. februar

Måtte til NTNU for å lære norsk NTNU-student raser mot slett undervisning ved Senter for Voksenopplæring (SEVO). – SEVO utdanner nærmest folk til å bli avhengige av sosialhjelp, hevder hun.

norskopplæring tekst: Anne Marit Haugland Grimsbo ahmgrim@underdusken.no FOTO: Eline Karlsdatter Fladseth

– Jeg kunne lært så utrolig mye mer norsk på fem måneder enn jeg gjorde ved SEVO i Trondheim, forteller Leiry Cornejo Chavez oppgitt. Hun er opprinnelig fra Peru. I august kom hun til Norge og startet umiddelbart med norskopplæring ved SEVO. Hun var imidlertid misfornøyd med deres tilbud, og byttet derfor nylig til et kurs ved NTNU. Bare etter et par uker på dette kurset føler hun at hun har lært betraktelig mer enn hun gjorde på SEVO i Trondheim. – Med opp mot 15 timers undervisning i uka, hadde jeg forventet en mye større framgang, sier Cornejo Chavez. Hun mener manglende resultat skyldes for dårlig og lite systematisk undervisning. Lærerne legger, ifølge henne, lite vekt på grammatikk, bruker tavla lite, forklarer ikke feilene elevene gjør, og virker generelt lite målrettet i undervisninga.

Vil ut i jobb

Cornejo Chavez er i ferd med å avslutte en master i jus i Argentina, og har allerede praktisert som advokat i hjemlandet Peru. Med den faglige bakgrunnen er hun ivrig etter å lære seg norsk raskt, slik at hun kommer seg ut i arbeidslivet. Hun må kunne mer enn grunnleggende norsk for å kunne bruke utdanningen sin og komme seg ut i det norske arbeidslivet. Dette problemet kan også Jeanne Børretzen fra USA bekrefte. Hun har også tatt norskkurs på SEVO, men fant deres høyeste nivå for enkelt for henne. Følgelig ble hun fortalt at hun var ferdigkurset. – Likevel følte jeg ikke at jeg fungerte ordentlig i dagliglivet med norskkunnskapen min, langt mindre i arbeidslivet, forteller Børretzen. Fra USA har hun en master i sang, og arbeidserfaring innenfor finans, bank, forsikring og apotek. Hun søkte seg til NTNU for å lære bedre norsk. Som Cornejo Chavez er hun kjempefornøyd med kurset de holder.

– Følger læreplanen

– Vi følger læreplanen til punkt og prikke, sier rektor Astrid Mathilde Petterson ved Senter for Voksenopplæring i Trondheim. Hun forteller at de har en offisiell målsetting om at elevene deres skal

16

avlegge en muntlig og en skriftlig prøve ved endt kursing. – Eleven kunne gjerne ha kommet til oss før hun gikk til NTNU, men hvis hun føler hun lærer bedre hos dem er det bra for henne, sier rektor Petterson. Hun er for øvrig ikke av den oppfatning at elevene deres er misfornøyde med tilbudet deres. Likevel er det for øyeblikket fem

tidligere elever fra Senter for Voksenopplæring som følger kurset i norsk på Dragvoll. – Ja, vi har ofte en del tidligere elever fra Senter for Voksenopplæring her. Dette gjelder spesielt innvandrere med høyere utdanning, forteller universitetslektor Peder Tømmerås ved NTNU. Tømmerås vil ikke kommentere saken ytterligere.UD

Ansvarlig redaktør

Gikk over til NTNU

Cornejo Chavez følger nå norskundervisningen ved NTNU på Dragvoll. – Jeg er kjempefornøyd med dette tilbudet, forteller hun. Kurset holdes to ganger i uka. Til sammen undervises det ukentlig i seks timer, hvorav halvparten av undervisningen foregår i språklab. Ifølge Cornejo Chavez blir det gitt mye hjemmelekser som læreren deretter retter og gir grundig respons på. – At de faktisk forklarer deg hvilke feil du gjør, og hvordan du skal rette dem opp, er veldig viktig for effektiv læring, understreker studenten. Hun kan også fortelle at sånn type undervisning ble det gjort svært lite av på SEVO. – På Dragvoll føler jeg at læreren virkelig er interessert i at jeg blir bedre i norsk, sier Cornejo Chavez.

Oppgitt: Leiry Cornejo Chavez mener at lærerne på SEVO legger for lite vekt på gramatikk, bruker tavla for lite, ikke forklarer elvenes feil og er lite målrettede.

Ventus, Studentmediehuset i Bodø er Norges første studentmediehus. Ventus skal underholde, informere og skape engasjement, og publiserer tv, radio, nettnyheter og et månedlig magasin. Vi skal være en nyttig og oppdatert informasjonskanal for studenter i Bodø. Besøk Ventus på www.ventusmedia.no

Studentmediehuset i Bodø ‫ ׀‬www.ventusmedia.no

Nærmere opplysninger om stillingen rettes til ansvarlig redaktør Fredrik Dyrnes Svendsen, tlf. 916 25 080 eller fds@ventusmedia.no.

Ventus, Studentmediehuset i Bodø, ønsker å ansette en ansvarlig redaktør i ett års prosjektstilling fra 1. august. Ventus ble opprettet 1. mars 2007 og produserer studentstoff i fire kanaler. Vi ønsker en ansvarlig redaktør som kan utvikle mediehuset videre redaksjonelt, og skape et godt økonomisk fundament for videre drift. Den ansvarlige redaktøren har ansvar for den daglige driften av mediehuset. Stillingen innebærer personal- og budsjettansvar. Siden studentmediehuset er bygd på frivillighet, må den ansvarlige redaktøren også forvente å foreta noe journalistisk arbeid. Stillingen er lønnet. Søkeren bør: • Ha redaksjonell erfaring, gjerne fra studentmedia • Ha ledererfaring • Være ung • Være initiativrik • Være kreativ

Søknad sendes til fds@ventusmedia.no innen 15. mars.


NYHETER

www.underdusken.no

Forelesning er best på film

FANGES PÅ FILM: Selv om Arve Hjelseths forelesning filmes og legges ut på nett møter studentene opp i forelesningssalen.

NTNU filmer forelesninger og legger dem ut på nett. – Vi gjør oss klare for en større satsning, sier rådgiver Ole Kristen Solbjørg.

forelesningsvideo TEKST: Stian Mathisen stianmat@underdusken.no FOTO: KARI SØRNES

– Det forventes at vi ved NTNU er langt framme når det gjelder teknologi, derfor er dette en viktig satsning, sier rådgiver Ole Kristen Solbjørg ved rektors stab om hvorfor NTNU nå satser på å filme forelesninger og legge dem ut på internett. – Kvalitetsreformen tilsier at vi skal legge til rette for studenter med funksjonshemminger, og dette kan være med på å gjøre nettopp det. Samtidig kan det være til hjelp for studenter i kollokviegrupper, og det kan være nyttig før eksamen, forklarer rådgiveren.

– Det skal være lav terskel for faglærere å ta i bruk dette. Auditorium skal tilrettelegges, men det skal ikke være kostbart. Vi gjør oss klare for en større satsning, og har valgt sosiologi som et emne vi kan teste dette på, sier Solbjørg.

Frykter studentfravær

mister man jo samspillet som oppstår i forelesningssalen, hvor man kan stille spørsmål til foreleser, mener han. Ellers har han ingen motforestillinger mot å gjøre tilbudet tilgjengelig for studenter. – Dette er jo et hjelpemiddel i tidens ånd, og om man som student lærer mer av det så er jo det kun en fordel, sier Schiefloe.

Emnet det er snakk om er Innføring i sosiologi, som ledes av professor Per Morten Schiefloe. Dette er foreløpig det eneste emnet som filmes og legges på Best for puggefag internett. Schiefloe forteller at han velger Universitetslektor Marte Bratseth å legge ut forelesningene noen dager etter Johansen ved SVT-fakultetets Seksjon de har funnet for universitetssted. pedagogikk sier – Har dette filming av forelesOm studentene ikke møter prosjektet ført ninger kan ha flere opp, mister man jo det til at færre nytteffekter, men samspillet som oppstår i studenter påpeker at det er forelesningssalen møter opp til nyttigere i noen fag forelesning? enn andre. – Jeg har ikke merket at det er færre studenter på forelesningene, men om – Om det er et puggefag er det absoman har mulighet til å se forelesningen lutt en fordel å legge ut video. I en serie på nettet med en gang den har funnet biologiforelesninger hvor vi prøvde sted vil man kanskje velge å ikke møte dette satte studentene stor pris på at de opp. Men om studentene ikke møter opp, kunne konsentrere seg om forelesningen

ʻʻ

og ikke behøvde å notere for harde livet i to timer. Hun har også noen anbefalinger med hensyn til hvordan videoene bør presenteres på nettet. – Det har stor betydning for læringseffekten om klippene er to timer med sammenhengende forelesning, eller om de er delt opp i mindre kapitler. Det siste er absolutt å foretrekke. Student Tina Tollan er en av de som tar Innføring i sosiologi dette semesteret. – Jeg har foreløpig ikke sett på noen av videoene, men synes tilbudet er kjempebra. Jeg har vært borte fra tre forelesninger, og planlegger å se videoene fra de forelesningene for å få med meg det jeg har gått glipp av, forteller hun. En annen student som ennå ikke har benyttet seg av tilbudet, er Alexander Berg. – Grunnen til at jeg ikke har benyttet meg av tilbudet er at det har blitt for dårlig opplyst om dette. Jeg har vært på de fleste forelesningene, men har likevel ikke blitt informert, forklarer han.UD

17


18


www.underdusken.no www.underdusken.no

Fokus på utdanning utenfor Norge

TRANSIT

Belgia taler samarbeidets språk Den belgiske regjeringen vil forene landets språkregioner gjennom tettere samarbeid mellom landets utdanningsinstitusjoner. Men selv er de ikke i stand til å komme til enighet om en regjeringsdannelse. Internasjonal utdanning TEKST: STIAN MATHISEN stianmat@underdusken.no

Retten til fri utdanning har helt siden løsrivelsen fra Nederland i 1830 vært viktig i Belgia, og ble fremhevet i landets første grunnlov. Denne loven har ført til mange konflikter, i Belgia kjent som «skolekriger», både på atten- og nittenhundretallet. Disse konfliktene er baserte på at Belgia i dag er delt i tre språkregioner: den nederlandsktalende, den fransktalende og den tysktalende. Hver av disse regionene utøver en viss grad av selvstyre, blant annet hva gjelder utdanningspolitikk. Denne delingen har, i tillegg til «skolekrigene», også påvirket det øvrige samfunnet. Avisa The Economist beskriver de fransktalende og de nederlandsktalende politikerne i Belgia som «partnere i et langvarig og dårlig ekteskap». Det dårlige forholdet kom tydelig fram da en ny regjering skulle dannes sommeren 2007. Diskusjonen mellom de tre partiene fra det nederlandsktalende Flandern, og de tre partiene fra det fransktalende Vallonia, var preget av sterke uoverensstemmelser. Forhandlingene startet 10. juni og endte med å vare hele sommeren og langt utover høsten. For å hindre at forhandlingene skulle bli den lengste

regjeringsformasjonsperioden i europeisk historie, bestemte parlamentet at en midlertidig regjering måtte utnevnes. Da den midlertidige regjeringen ble innsatt 23. desember 2007 hadde formasjonsperioden vart i 196 dager, og var dermed den nest lengste i europeisk historie. Student Bastien Mercenier tar et utvekslingsår ved NTNU etter å ha studert fire år ved Liège i den fransktalende delen av Belgia: – Flandern og Vallonia har ikke så mye kontakt med hverandre. De to delstatene har forskjellige tv-kanaler og forskjellige interesser, mener han. Uoverensstemmelsene mellom de forskjellige språksamfunnene i landet går langt tilbake. Da Belgia ble løsrevet fra Nederland i 1830 var kun fransk ansett som offisielt språk. Utover nittenhundretallet ble sterke krefter satt i sving for å anerkjenne nederlandsk som offisielt språk, og i 1930 ble universitetet i Ghent det første nederlandske universitetet i Belgia. I 1959 ble nederlandsk også ansett som et offisielt språk i landet.

Kulturell segresjon

For å bedre samhold og forståelse mellom de forskjellige språksamfunnene i landet, har regjeringen lansert et program som kalles Erasmus Belgica. Programmet er modellert etter EUs Erasmus-program, hvis formål er å promotere og støtte mobilitet innen høyere utdanning. Erasmus Belgica støtter studenter som vil ta et eller flere semester av utdanningen sin ved en utdanningsinstitusjon i en annen språkregion, hvor undervisningen foregår på et annet språk. Frédéric Gaillard er en av studentene som har benyttet seg av Erasmus Belgica. Etter å ha studert tre

samholdsmarsj: Mens regjeringsdannelsen i 2007 stadig ble utsatt grunnet uenigheter mellom fransktalende og nederlandsktalende partier samlet tusenvis av belgiere seg i Brussels gater for å vise sin støtte for et samlet Belgia. (Foto: Scanpix/EPA)

år ved Université Libre de Bruxelles, hvor det undervises på fransk, studerer han nå ved et universitet hvor det undervises på nederlandsk. – Erasmus Belgica er et svært vellykket program. Det lærer studenter viktigheten av å ha god forståelse for begge språkene som snakkes i Belgia, mener den belgiske studenten. Han er selv en ivrig forkjemper for større forståelse mellom de forskjellige regionene i landet. – Spesielt vil jeg gjerne se flerspråklige universitet, for eksempel i Brüssel, hvor det i dag snakkes både nederlandsk og fransk, forteller Gaillard entusiastisk. Men han innser samtidig at dette er ønsketenkning. – Vi er langt fra å se noe slikt her i landet, og ingen trender tyder på at vi beveger oss i denne retningen, sier Gaillard.

enn her i Norge. Studentene ved mitt universitet står selv for trykkingen av mange bøker, og de selges derfor til selvkostpris. Ett år betalte jeg 60 euro for alle de 12 bøkene jeg trengte. I Norge må jeg betale den samme summen for én enkelt bok, sier belgieren med et oppgitt smil. Studentvelferd er et felt hvor Norge har imponert ham. – I Belgia har vi ikke noe som tilsvarer Velferdstinget eller Studentsamskipnaden. Derfor går ikke pengene fra studieavgiften tilbake til studentene, som her i Trondheim, men rett til universitetene.UD

nederland

Bøker til selvkostpris

Selv om landet deles av kulturelle forskjeller, preges ikke landets universiteter av dette, mener Frédéric Gaillard. Språkregionenes utdanningssystem er ikke så ulike at han har merket noen stor forskjell mellom de franske og de nederlandske universitetene. – Den eneste forskjellen jeg har lagt merke til, eksisterer på grunn av universitetenes forskjellige spesialfelt, og har lite å gjøre med hvilken språkregion de tilhører, sier Gaillard. Bastien Mercenier sier at han ikke vet om det er noen forskjeller mellom Flandern og Vallonia hva utdanning gjelder, men han har lagt merke til flere forskjeller mellom Norge og hjemlandet i den tiden han har tilbrakt her oppe i nord. – Det er tydelig at det benyttes mer penger på høyere utdanning i Norge enn i Belgia. Universitetsbygningene her i landet er mye finere, mener han. – Vi har ikke noe tilsvarende Lånekassen i Belgia, så det kan være vanskelig for mange å få råd til å studere. Men skolebøker er til gjengjeld mye billigere

Flandern belgia Vallonia

Tyskland

luxembourg frankrike

!

Belgia

Belgia ble grunnlagt i 1830 da landet ble løsrevet fra Nederland. Det finnes to offisielle språk i Belgia: fransk, som tales av 3,3 millioner, og nederlandsk som snakkes av 6,2 millioner. I tillegg har 73 000 belgiere tysk som førstespråk. De to språkene benyttes først og fremst i hver sin region. Nederlandsk tales i det nordlige Flandern, mens fransk og tysk snakkes i det sørlige Vallonia. I tillegg regnes Brussel som en egen region, her snakkes både fransk og nederlandsk. Kilder: Eurydice, Store Norske Leksikon, Wikipedia.

19


DAGSORDEN

Fakta og meninger om et aktuelt tema

12. februar - 25. februar 2008

Intervju med

Lisa Vivoll Straume

Doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved NTNU. Forsker på positiv psykologi.

Optimisme for livet Vil du lykkes, bør du lære deg å tenke positivt.

Psykologi tekst: Marit Kristine Vea maritkv@underdusken.no ILLUSTRASJON: Asbjørn H. Flø

– Hva kjennetegner en optimist? – Optimister ser lyst på framtiden og har en positiv holdning til de fleste situasjoner. De ser de positive tingene i livet, og finner forklaringene på negative hendelser utenfor seg selv. Når andre begynner å tvile på seg selv og sine evner, finner optimisten årsakene til den negative opplevelsen i situasjonen. – Forbedres livet dersom man tenker positivt? – Mennesker som har gått gjennom mange positive opplevelser bygger opp en buffer mot både mental og fysisk sykdom. De sover bedre og produserer mindre stresshormoner. Eksperimenter viser også at de som scorer høyt på såkalt positiv affekt – altså opplever mange positive følelser, har et bedre immunforsvar. De blir sjeldnere smittet av for eksempel forkjølelse. Og dersom de blir det, rapporterer de færre symptomer og mindre smerter. Forskningen viser også at mennesker som tenker positivt gjør det bedre, både i studiene og arbeidslivet. Det handler altså ikke om IQ-score. – Man må altså være optimist for å «lykkes»? – Nei, det må man ikke, men positive mennesker ser muligheter og tør å ta flere sjanser. Nøkkelen ligger i hvordan man opplever motgang. Noen opplever motgang som så ubehagelig at de unngår å møte tilsvarende utfordringer igjen, av frykt for å mislykkes. Dersom du har lett for å se det positive i ting, vil du heller

20

se etter hva du kan lære for å gjøre det bedre neste gang. På denne måten blir motgang en kilde til inspirasjon heller enn frustrasjon. Dersom man drives av nysgjerrighet og prøver å fokusere på prosessen heller enn resultatet, er det enklere å tåle et nederlag. – Stemmer det at positive mennesker lever lengre enn andre? – Ja, forskningen antyder det. En studie av en gruppe nonners personlige notater fra tredvetallet viser faktisk at de som brukte positive ord for å beskrive seg selv og sine forventninger til livet, i gjennomsnitt levde hele elleve år lengre enn de andre. Det fascinerende med denne studien er at alle disse kvinnene hadde akkurat de samme forutsetningene. De bodde samme sted, spiste samme mat og ba de samme bønnene. Dermed er det mye som tilsier at måten de tenkte på, påvirket levealderen. Det er gjort tilsvarende studier de siste par årene som har funnet de samme effektene. – Hvordan kan positive tanker bidra til en så dramatisk forlenging av livet? – Det er selvsagt en kombinasjon av mange ting. En viktig faktor er at positive mennesker tar aktiv kontroll over eget liv i større grad enn andre. Det gir seg utslag i både utdanning, helseatferd, trening, og sosiale relasjoner. Pessimisten har lettere for å akseptere tingenes tilstand fordi han eller hun ikke har tro på at man kan endre noe uansett. Tenk deg at du er disponert for en arvelig sykdom. Dersom du tenker; «sykdommen er i familien. Jeg blir sikkert syk uansett», vil det ikke motivere deg til å gjøre alt du kan for å forebygge at det skjer. Hvis du derimot tror at du kan påvirke din skjebne, vil du ta flere forholdsregler som for eksempel å spise sunnere og trene mer. – Er man født optimist? – Vi antar at omtrent 25 prosent ligger

i genene. Resten påvirkes av erfaringer og det miljøet du lever i. Derfor er det fullt mulig å endre sin egen innstilling til seg selv og livet. – Hvordan kan man bli mer positiv? – Det handler om å ta bevisste valg. Det er først og fremst viktig å fokusere på de tingene man faktisk kan endre. Dersom noe går dårlig, sitter du faktisk på ny læring som kan gjøre deg bedre rustet til å lykkes neste gang. Tenk deg at du er på fotballtrening, og har en skikkelig dårlig dag. Da kan du velge å tenke: «Jeg er ikke noe flink. Fotball ligger ikke for meg. Jeg burde slutte». Alternativt kan du bestemme deg for å ikke fokusere på det negative, men heller konsentrere deg om det du kan endre til neste gang. Du kan tenke: «Neste gang skal jeg forberede meg, trene hjemme og sørge for å være uthvilt». Dessuten kan du finne bevis på at det som skjedde ikke var så ille i det lange løp: «Det var tross alt bare en trening. Jeg kan stadig forbedre meg». – Er ikke det enklere sagt enn gjort? – Det kan du si, men det fantastiske med mennesker er at vi har makt over våre egne tanker. Vi har frihet til å tenke og handle slik vi vil. Optimisme er ikke forbeholdt en liten gruppe heldige. Det er noe vi kan jobbe fram i oss selv. Det kreves imidlertid vilje og motivasjon for å unngå å fokusere på negative opplevelser og hendelser. – Bør man ikke i enkelte tilfeller være realistisk med tanke på sine begrensninger? – Ingen vet hvor langt man kan nå uten å ha prøvd. Det ligger et stort uforløst potensial hos de fleste mennesker. Vi utnytter ikke kapasiteten vi har i kroppen og hjernen. Det er ikke nødvendigvis slik at de som lykkes med noe har bedre forutsetninger enn andre. Forskjellen er

oftere at de har satset, våget å ta sjansen og investert mange år med hardt arbeid. Hvis du har et ønske om å oppnå noe, skal du ikke slå deg til ro med at «dette ligger ikke for meg» selv om du møter motgang. Jo flere sjanser du våger å ta, jo større er sannsynligheten for at du lykkes. Optimismen spiller en rolle i dette fordi det er lite sannsynlig at du vil prøve å nå et mål, hvis du på forhånd vet med deg selv at du ikke klarer det. – Kan ikke en tanke om at «alt ordner seg uansett» gjøre optimister mindre skjerpet? – Det kan det nok, men risikoen og konsekvensene er som oftest ikke store nok til at det forsvarer en negativ holdning. Forskningen tyder på at det er


et skille mellom optimister og realister, og at optimister er mer urealistiske i sine vurderinger enn andre. De tror de har mer kontroll over utfallet i situasjoner enn de egentlig har. Dette kan være et problem i situasjoner som krever kritisk sans, som for eksempel vurdering av store økonomiske investeringer. Men de aller fleste situasjonene handler ikke om store, tunge avgjørelser som gjør det farlig å være optimist, tvert imot. Det er heller ikke slik at optimister er positive til enhver tid. Negative tanker og følelser har en viktig funksjon hos alle mennesker, og skal ha en plass i hverdagen. Og husk, det viktigste er ikke å alltid tenke positivt, men å ikke tenke negativt.UD

21


Meninger

KNUT STEINFELD Kronikk- og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: meninger@underdusken.no. Frist: Torsdag 21. februar

Skjenketider er forebyggende SKJENKETIDER Martin Strand Forbundsstyremedlem i Juvente

Morten Fiskvik skrev i forrige nummer av Under Dusken en interessant kommentar om skjenketider. Bakgrunnen var at Det kriminalitets­forebyggende råd (KRÅD) i et brev til landets kommunepolitikere og justisministeren, har bedt om at skjenketidene strammes inn. Det er også noe politiet i mange byer har bedt om. Det er en klar sammenheng mellom tilgjengelighet på alkohol, konsum og hvor store problemer som følger. Målet med en innstramming av skjenketidene er altså å redusere drikkingen, og som følge av dette, problemene. Fiskvik spør i sin kommentar: «Men er det virkelig så enkelt?» Nei, det er det ikke. Alkoholpolitikken består av en rekke enkelttiltak

tiltak for å redusere nattefylla. I boken spielene. Når salget slutter tidlig, betyr som alle må følges opp. De mest effektive det at drikkingen etterpå må være planvirkemidlene er aldersgrenser, monopol, Alcohol: No ordinary commodity av lagt. Thomas Babor (et al.) blir det dokumentidsbegrensninger, avgifter og promilletert at stengetider er et tiltak som virker. Mange mener voldsproblemet skal grenser i trafikken. Hver for seg gjør de løses med mer politi i gatene. Synlig Erfaringer fra England viser videre at lite, men til sammen utgjør de verdens problemene øker om man fjerner slike politi har helt klart en viss virkning, men mest effektive alkoholpolitikk. Det er det kan umulig være et mål i seg selv. en myte at land i Sør-Europa ikke har tidsbegrensninger fullstendig. Politiet og KRÅD sier alkoholproblemer. Nå selv at politiets tilstedesnur de seg til Norge I tillegg er det sløsing med politiets ressurser værelse alene ikke er nok og Sverige for å lære til å hindre utelivsvold. I om hvordan man kan å bruke dem som barnevakt for fulle voksne tillegg er det sløsing med begrense dem. nattestid. politiets ressurser å bruke Videre fungerer ikke dem som barnevakt for tiltakene uten skikkelig fulle voksne nattestid. oppfølging. SkjenkekonSå, «det er ikke så enkelt», men Fiskvik Ved å innføre kortere skjenketider trollen må bli mer effektiv, og det må forenkler selv ved å mene at innstrammå man forlate vorspielene tidligere. Det være enklere å stoppe useriøse aktører. ming neppe vil ha noen innvirkning. er ikke det samme som at problemet Utestedene skal ikke kunne bedrive Ansvarlig alkoholpolitikk er en totalforskyves. Dersom folk går ut klokka overskjenking uten reaksjoner. Butikpakke der også skjenketider inngår. åtte og hjem klokka tolv, er det i seg kene som selger øl til mindreårige må Fiskvik nevner selv det sikreste tegnet selv også bedre enn at man går ut klokka miste bevillingen sin. på at dette vil fungere: Det er upopuelleve, med høyere promille enn man Fiskvik skriver mye fornuftig, men lært, og er det noe vi vet sikkert, er det ville hatt klokka åtte, og kommer hjem han sporer av i konklusjonen. En at de upopulære tiltakene er de mest klokka tre. innskrenking av skjenketidene kan ikke effektive. Utsalgstidene for øl tar seg av nachløse alle problemer, men kan være et

ʻʻ

Hva kan jeg gjøre? MILJØ Marte Grønvold Student

Lørdag 26. januar handlet Samfundsmøtet om miljø. Miljødirektør Eli Aamot i StatoilHydro kommenterte at mange av spørsmålene fra salen handlet om hva andre skulle eller burde gjøre. Hun lurte på hvorfor talerne ikke spurte: Hva kan jeg gjøre? Hun ga ikke selv noe svar på spørsmålet. Det er et interessant spørsmål. Det finnes mange steg man kan ta mot en mer miljøvennlig livsførsel. Likevel vil jeg påstå at dette er galt spørsmål, som i verste fall skygger for det virkelig viktige spørsmålet: Hva må vi som samfunn gjøre? Den situasjonen vi nå er i krever mer enn frivillig melkekartongbretting og sparedusj. Vi som enkeltpersoner må gjøre vår del, men det viktigste er at systemet foran-

22

dres fra statens side. Vi studenter lever relativt miljøvennlig. Få av oss har bil, og grunnet lav kjøpekraft forbruker vi lite sett i forhold til norsk standard. Det er likevel mye vi kan gjøre bedre, men den dagen du for alvor prøver å leve miljøvennlig vil du oppleve dette: Det er dyrt, upraktisk og vanskelig. Her kommer staten inn. Vi må ha et system der miljø­vennlige valg belønnes, og hvor det svir å gjøre miljø­skadelige valg. På mange områder er dette fraværende eller rett og slett motsatt i dag. Vi må ha grønn beskatning, flere avgifter og restriksjoner, og subsidier de riktige stedene. På denne måten vil også de som ikke bryr seg om miljøet oftere ta miljøvennlige valg. Først da kan vi oppnå de store utslippsreduksjonene. Det hjelper ikke bare med gulrot, vi må også ha litt real pisking. Ved årsskiftet ble bussprisene i

Trondheim satt opp, og det vil neppe gi noe positivt utslag på antall kollektivbrukere. På lenger innenlandsreiser, for eksempel fra Trondheim til Oslo, er det ofte billigst å fly. I tillegg har flyene mange avganger, og er det raskeste alternativet. Hva med å tenke litt stort? Når kommer høyhastighetstoget? Heller ikke NTNU er noe miljøforbilde. Det er et evig kaos av engangsglass, -kopper og -kniver i kantinene. Verst er

staten må tilrettelegge for dette. Jeg vil understreke at jeg er for de små, private miljøvalgene, de er også viktige, men jeg mener debatten bør ligge på et høyere nivå. Vil man iverksette tiltak selv, er det mange lett tilgjengelige nettsider som gir råd (gronnhverdag.no, klimaloftet.no, krafttaket.no). Debatten bør dreie seg om hvilke store tiltak vi skal sette igang i samfunnet, ikke som enslige kildesorterere, men som en ansvarlig nasjon med en handleDet hjeler ikke bare med gulrot, vi må også kraftig stat. Derfor vil jeg svare på det ha litt real pisking. spørsmålet Eli Aamot ikke selv besvarte: Det aller viktigste vi kan gjøre det der du ikke kan velge noe annet. I er å få politikerne til å sette i gang de tillegg er det totalt mangel på plastsornødvendige tiltakene, enten ved hjelp teringssystem. Her har NTNU og SiT en jobb å gjøre. Alle samfunnsinstitusjoner av pennen, stemmen eller stemmesedog bedrifter må også ta sitt ansvar, og delen.

ʻʻ


Krig på anbud Husker du Blackwater? De drepte 17 sivile irakere i Bagdad i fjor høst. Kanskje fikk du med deg at de er et privat sikkerhetsselskap og at ingen egentlig ble stilt til ansvar for drapene. Har du hørt om militær outsourcing, om privatisering av krig, spør forfatteren.

Illustratør: Vegard Stolpnessæter

KRIGFØRING Jo-Kristian Stræte Røttereng Trondheim Røde Kors Ungdom

Blackwater er ikke det eneste private sikkerhetsselskapet i Irak. De er del av en større privat militær sektor på omtrent 180 000 personer, som i hovedsak er engasjert av amerikanske eller irakiske myndigheter. Selskapenes ansatte kalles gjerne private militære kontraktører, PMK-er. Bransjen tar alt av oppdrag, fra tøyvask og logistikk, verksted og vedlikehold, livvaktoppdrag, kursing, og helt til offensive væpna operasjoner – altså regulære krigshandlinger. Dette er nemlig storindustri. Nøyaktige tall er vanskelig å finne, men det anslås at disse bedriftene omsetter for mer enn 100 milliarder amerikanske dollar årlig. Hvor mange selskaper som finnes er heller ikke lett å ha oversikt over. Eksmilitære og andre fra alle land har startet flere enn 600 selskaper. Jeg

kan inkludere tre norske blant disse. Det ene selskapet skal ut og løse oppdrag i Kenya nå. Et annet, som har drevet kursing av norske Afghanistan-soldater, er det samme selskapet som stiller ordensvakter på Studentersamfundet. Irak er ikke det eneste landet hvor PMK-er er sysselsatte. Vi finner dem på Balkan, i Colombia, i borgerkrigene i Afrika, og i Afghanistan, for å nevne de største markedene for den selvdøpte «freds- og stabiliseringsindustrien». Noen av selskapene har til og med gått sammen i interesseorganisasjoner som International Peace Operations Association (IPOA) og British Association of Private Security Companies. Hvilke internasjonale lover gjelder for «freds- og stabiliseringsindustrien» når staters myndigheter hyrer PMK-ene til oppdrag i krigs- og konfliktområder? Genèvekonvensjonene skiller mellom stridende og

ikke-stridende. En stridende dostruktur. En vekter er ikke en har våpen i hånd, bærer tydelig politimann selv om arbeidsoppuniform, og hører innunder en gavene kan likne. De private militær kommandostruktur, for sikkerhetsselskapene regnes å nevne noen krav. Den stridende som ikke-stridende. Kritikerne skal forholde seg til de internasjohevder likevel at de får operere i nale reglene i krig, som innebærer et lovvakuum hvor få blir møtt rett til å drepe med (draps-) fiendens strianklager i sivile dende, og domstoler når Er det for å hjelpe samtidig de bryter loven, lokalbefolkningen, slik jamfør de 17 døde gir rett på norske soldater sier beskyttende teksten innledet krigsfangede gjør i Afghanistan, med. Den Interstatus hvis nasjonale Røde eller er det for å tjene Kors-­komiteen han eller hun

ʻʻ

penger der det framstår jobber for å få blir tatt til fange. Ikke­som mest lønnsomt? bukt med denne problematikken, stridende men den er fortregnes som satt høyaktuell. sivile. Sivile IPOA representerer ei skal forholde seg til den lokale næring i vekst. Hva skal vi lovgivinga, som Norges lover i synes om den? En kan hevde Norge. at privatisering av krig er bra, Hvor skal vi plassere for hva skal vel vi i Vesten med PMK-ene? De løser militære alle disse statlige hærene når det oppdrag for staters myndigså sjelden er krig likevel – det er heter, men tilhører selskaper og vel bedre å bare leie tjenester hos ikke statenes militære komman-

profesjonelle når det skulle være nødvendig? Det er kostnads­ effektivt, og samtidig drar bare de som vil i krigen. På den andre sida kan en lett problematisere denne praksisen. Gjør det noe med opinionen hjemme at en bare kan leie noen til å dra i strid for seg? Ville amerikanerne fortsatt akseptert krigen i Irak hvis de over tusen døde PMK-ene var statlige soldater som kom hjem i kiste med drapert flagg over, og dermed ble lagt til statistikken over amerikanske tap? Og hvorfor er de der egentlig? Er det for å hjelpe lokalbefolkninga, slik norske soldater sier de gjør i Afghanistan, eller er det for å tjene penger der det framstår som mest lønnsomt? Klarer lokalbefolkninga å skille mellom PMK-er, statlige militære og andre med våpen? Er det farlig å sette statens voldsmonopol ut på anbud? Er det egentlig snakk om tradisjonelle leiesoldater nyvasket av økonomisk teori? Hva synes du?

23


KRONIKK

12. februar - 25. februar 2008

Samspill og samarbeid for sterke fagmiljøer Det at universitetene og høgskolene har hver sin egenart, er en kvalitet ved det norske utdanningssystemet som er verdt å ta vare på, mener kronikkforfatteren.

TORBJØRN DIGERNES Rektor ved NTNU

KRONIKK Stjernø-utvalgets rapport er et viktig dokument om framtiden for norsk høyere utdanning og vår rolle i et stadig mer globalisert kunnskapssamfunn. Rapporten inneholder mange interessante analyser og trekker fram problemstillinger som i høy grad fortjener gransking og debatt. Rapporten inneholder imidlertid konklusjoner som det er vanskelig å forstå bakgrunnen for, eller rettere – sammenhengen mellom analyser og konklusjon. Men først og fremst er innstillingen fra Steinar Stjernø og hans utvalg et verdifullt oppspill til en viktig og nødvendig debatt; om status, rammebetingelser og mulige løsninger på de mange utfordringene i utdannings- og forskningsnorge. De overordnede målene er lette å slutte seg til: Gode og relevante utdanningstilbud som tilfredsstiller nasjonale og regionale behov for kompetanse; høy internasjonal kvalitet på forskningen i U&H-sektoren; å sørge for at vi er i internasjonal spiss med fremragende forskningsmiljøer på en del utvalgte områder; og godt samspill med arbeids- og samfunnsliv, nasjonalt, regionalt og lokalt.

Stimulere til samarbeid

Problemer med dagens struktur er knyttet til fragmentering i mange smale faggrupper innenfor master- og doktor-utdanninger. Resultatet blir sårbarhet, lav produktivitet, potensielt kvalitets­problemer og in­effektiv ressursbruk. Videre har vi i dag en finansieringsmodell som bare inneholder konkurranseinsentiver, og ingen samarbeidsinsentiver. Den internasjonale konkurransen på utdannings- og forskningsmarkedet gjør at vi må ha noen store utdanningsinstitusjoner i Norge, med forskning og undervisning på internasjonalt høyt nivå. Skal vi ta opp konkurransen med de beste i utlandet, er det viktig at vi framstår som jevnbyrdige alternativer. En sammenslåing av universiteter og høyskoler slik flertallet i Stjernø-utvalget foreslår, vil imidlertid ikke bidra til en slik utvikling, men snarere ha motsatt effekt. Ved at forskningsprofilen til universitetene svekkes, vil de bli mindre interessante, både som attraktive studiesteder for utenlandske studenter og

24

som samarbeidspartnere for næringsliv og i internasjonale forskningsprosjekter. Hvordan møte disse utfordringene? Etter min vurdering trenger vi først og fremst mekanismer som stimulerer til samarbeid, for å bygge sterke fagmiljøer og få samarbeid mellom geografisk adskilte studiesteder til å fungere. Dette er særlig viktig for å styrke kvaliteten på forskningen. Videre trengs styringsstrukturer som forhindrer etablering av små, sårbare faggrupper, og som bidrar til en rasjonell arbeidsdeling mellom institusjoner og i fordeling av tilbud i regioner. Vi behøver en finansieringsmodell som stimulerer til robuste fagmiljøer, og at institusjonene utvikler og styrker sin egenart. Det at universitetene og høgskolene har hver sin egenart er en kvalitet ved det norske utdanningssystemet som er verdt å ta vare på.

Bedre forskerutdanning

Stadig flere avlegger doktorgrad i Norge. Gjennomføringsgrad og gjennomsnittsalder ved disputas er imidlertid lite endret de ti siste årene. Utvalget foreslår derfor at det opprettes forskerskoler. Dette forslaget er i tråd med NTNUs ønske om en styrking av forskerutdanningen. Forskerskoler kan ha ulik form: Flaggskipmodellen som har basis i enkeltinstitusjoners sterke fagmiljø med mange studenter; nettverksmodellen som binder sammen aktivitet ved flere institusjoner; og tematiske forskerskoler opprettet innenfor et avgrenset fagfelt.

Universitetsinflasjon

Dagens krav til å bli universitet er fem mastergrader og fire doktorgrader. Utvalgets flertall foreslår at én doktorgrad skal være tilstrekkelig, men at institusjonen skal ha minimum 5000 studenter. Begrunnelsen er at dette svarer til internasjonal praksis. Videre brukes det som begrunnelse at skillet mellom universiteter og høgskoler uansett viskes ut, og at denne prosessen ikke kan reverseres. En enklere akkreditering skal også redusere presset på etablering av smale doktorgradsprogrammer, med den fragmentering det medfører. Dette spørsmålet går rett inn i hjertet av diskusjonen om hva et universitet skal være, og krever grundig vurdering. Det er logikk i begrunnelsen, men finnes det ikke andre veier og løsninger? Det er lett å se faren for «universitetsinflasjon» i et lite land som Norge. Den europeiske universitetsforeningen (EUA) vil i mars vedta

(Illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen)

medlemskapskriterier som ikke bare stiller krav til gradsstruktur, men også til omfang av og kvalitet på forskningen.

NTNUs mål, rolle og strategier

NTNU har satt seg ambisiøse mål om å bli internasjonalt ledende på utvalgte fagområder. NTNU har en nasjonal rolle innenfor teknologi og naturvitenskap, og et særlig oppdrag i å forske og undervise på de komplekse samspillrelasjonene mellom teknologi, natur, samfunn og kultur. En hovedstrategi for å nå målene er å styrke kvaliteten på hele virksomheten, men særlig på forskningen, som er avgjørende for det internasjonale omdømmet. Hva trengs for å fylle den nasjonale rollen? NTNU trenger samspill med alle regioner i Norge for å oppfylle sin nasjonale rolle innenfor teknologi. Da må vi gjøre vår kunnskap tilgjengelig gjennom nettverk med regionale kunnskapsnoder, og høgskolene er det naturlige valget. Dette samarbeidet må imidlertid

utvikles på andre måter enn ved institusjonell sammenslåing. Et godt eksempel på et funksjonelt og egeninitiert samarbeid, er Energicampus Nord i Hammerfest, hvor regionens institusjoner, inkludert Universitetet i Tromsø, deltar. NTNU kan med fordel utvikle flere slike relasjoner, basert på en finansieringsmodell der vi får dekket ekstrakostnadene ved å være tilstede i flere regioner.

Debatten viktig

Rørosmøtet, der Steinar Stjernø innledet, ble starten på høringsprosessen ved NTNU. Det blir en viktig diskusjon, og den skal føres åpent og offensivt. Ledere, medarbeidere og ikke minst studentene, skal gis rikelig med tid og arenaer for å si sin mening, før NTNU leverer sin høringsuttalelse om tre måneder.

Send inn kronikkforslag til meninger@underdusken.no


Vil du være med å skape morgendagens medier? Bli trainee i Schibsted!

SALESPROGRAMMET Er et spesialisert program med et klart kommersielt fokus og en ambisjon om å utvikle fremtidige kommersielle ledere og nøkkelpersoner i Schibsted.

MANAGEMENTPROGRAMMET Er et generelt program med en ambisjon om å utvikle fremtidige ledere og nøkkelpersoner i Schibsted.

Søknadsfrist 24. februar For mer info, se www.schibsted.no/trainee Schibsted er et skandinavisk mediekonsern med ambisjoner om å bli ledende i Europa. Vi har over 8 500 ansatte og virksomheter i 21 land. Våre hjemmemarkeder er Norge og Sverige, men konsernet har også selskaper i Danmark, Finland, Frankrike, Spania, Estland, Latvia, Litauen, Østerrike, Italia, Sveits, Russland, Slovenia, Singapore, Malaysia og Latin-Amerika. I dag er vi til stede i mediekanalene avis, tv, film, online, mobil, bøker og magasiner. Omsetningen i 2006 var 11,6 milliarder kroner. Traineeprogrammene skal rekruttere unge talenter til Schibsted, som i løpet av 3 - 5 år er kvalifisert til å innta en nøkkelposisjon i et Schibstedselskap.


NATIONAL BILUTLEIE

Forskerkarriere? Siden 1936 har NHH vært Norges fremste senter for forskning og utdanning innenfor økonomi og administrasjon. Som det norske medlem av de internasjonale nettverkene CEMS og PIM har NHH samarbeid med verdensledende utdanningsinstitusjoner.

PhD-stipendiater NHH ønsker kandidater med sterk faglig bakgrunn til sitt PhD-program innenfor følgende fagområder: Finans Management Science Regnskap, revisjon og økonomisk styring Samfunnsøkonomi Strategi og ledelse

• • • • •

Frist 1. mars 2008 for søknad om opptak og stilling.

25 ledige stipendiatstillinger Søk her:

����������� �� ������������������������ ������������� ����������

www.nhh.no/phd

Har utleie av Personbiler,varebiler og minibusser. Egne studentpriser og weekendpriser med fri km. Ta kontakt på tlf. 73 50 94 40 Ladeveien 24

Si din mening på underdusken.no


r

REPORTASJE INNHOLD 28

Proteinprogresjon

Vektnåla skal ned, vektstørrelsen opp.

32

Bunnpriskongen

Kjøper statuer og synes synd på sine ansatte.

36

KROPPSKUNST

De ligger en millimeter under huden, men har langt dypere røtter enn som så.

38

EN DEL AV SJARMEN

Småbutikkene i Trondheim.

28


REPORTASJE

Lille speil på veggen der – Kom igjen! Én gang til! Oooogså setter vi den ned, godt jobbet! Hver fjerde trondheimsstudent er misfornøyde med egen kropp, og studentene trener som aldri før. TEKST: TONJE ESPELAND OG SIVERT FRØSETH ROSSING FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN

M

an ser det allerede på vei inn i garderoben. Skohyllene er fulle, og nesten alle garderobeskapene har sin egen hengelås som vitner om at man slettes ikke er alene. Hvis man ønsker å trene i mer folketomme omgivelser, må man komme før frokost eller etter kveldsmat. Resten av dagen er det stinn brakke på de to idrettssentrene til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). I høst ble Helse- og trivselsundersøkelsen 2007 gjennomført av SiT, i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Trondheim. Den viser at mange trondheimsstudenter oppfatter sin egen helse som dårlig. Graden av misnøye varierer, men 13 prosent oppgir at de alltid er misfornøyde. Christian Bjelland befinner seg på treningsstudioet på Dragvoll, og har tatt plass på benken – klar til en omgang benkpress. Han forteller at han trener styrke og kondisjon tre til fire ganger i uken. – Jeg trener for å kompensere for helgene, ler han, før han blir alvorlig: – Nei, det er jo for å se bra ut, føle meg bra og få mer overskudd. Han forteller videre at han legger vekt på å spise riktig for å få utbytte av treningen, og at han bruker kosttilskudd for å øke effekten. Det går mest i kreatin, proteinpulver eller fettsyrer. – Er bruk av kosttilskudd vanlig blant studenter? –Blant de som trener aktivt tror jeg nok dét. I min omgangskrets er det veldig vanlig. – Opplever du treningspress i hverdagen? – Bare det presset jeg legger på meg selv, spesielt etter fuktige byturer eller juleferien. Da er det skikkelig godt å komme i gang med treningen igjen, forteller han.

PULVER I OPPDRIFT. På Leangen i Trondheim har firmaet Tech Nutrition hovedkontor. De forteller at firmaet driver forretning innen kategorien sportsernæring,­ og selger «mat i pulverform». Tech Nutrition selger produktene sine via firmaets nettside eller på de mange utsalgsstedene for sportsernæring. Siden oppstarten i

28


REPORTASJE

ʻʻ

Det som tar livet av den norske befolkningen er at de sitter på rumpa og blir feite

Bjørn Inge Furuhaug i firmaet Tech Nutrition

PROTEINRIK: Christian Bjelland sverger til proteinpulver.

1996 har firmaets omsetning økt gradvis, og i løpet av de siste årene har virksomheten virkelig tatt av. I 2007 nådde omsetningen omtrent 25 millioner kroner. – Det er generelt et stort fokus på sunnhet og form i samfunnet, og stadig flere velger å benytte seg av våre produkter i stedet for mat, sier fag- og produktsjef­ Lena Mathisen Østhus. Firmaet tilbyr blant annet proteintilskudd, måltidserstattere, fettsyrer, vitaminer og mineraler. Ifølge Mathisen Østhus har produktene akkurat det samme næringsinnholdet som vanlig mat. – Våre produkter er lettvinte på samme måte som pizza i stedet for kjøttkaker. Flere og flere innser at vanlig brød sammen med proteinshake er bedre enn pølse på bensinstasjonen, sier Mathisen Østhus. Bjørn Inge Furuhaug er daglig leder i samme firma. Han forteller at Tech Nutrition ønsker å legge til rette for en sunn livsstil. – Det som tar livet av den norske befolkningen er at de sitter på rumpa og blir feite, sier han. – Er du enig i at produktene dere fører kan føre til kroppshysteri? – Det kan det nok gjøre, men sånn er det i de fleste bransjer. Dessuten er det mer positivt å være for opptatt av kropp, enn å ikke være opptatt av det, sier Furuhaug.­ Han understreker at firmaets strategi er å tilby sunne alternativer, og vil unngå å assosieres med ekstremtilfeller­som anoreksi eller megareksi. – Dere tilrettelegger for å være sunn i en travel livsstil.­ Er ikke en slik livsstil usunn uansett? – Jo, men det er samfunnets feil, ikke vår. Vi

HARDKJØR: En pumptime på Dragvoll en helt vanlig onsdag. Pump, spinning og andre organiserte treningsformer er såpass populære at det snakkes om å bygge et tredje idrettssenter.

tilrettelegger­så folk takler en slik livsstil. PENGER RETT I DO. Bruk av kosttilskudd er et velkjent og omdiskutert fenomen. Eksperter og forskere har ennå ikke kommet til en enighet om hva slags virkning­ det egentlig har på kroppen. Noen mener det er veldig bra, mens andre tviler på om det i det hele tatt har noen effekt. Solfrid Bratland-Sanda er stipendiat ved avdelingen for Idrettsmedisinskefag ved Norges Idrettshøgskole­ (NIH) og spesialiserer seg innenfor blant annet treningsavhengighet og spiseforstyrrelser. – Kroppen trenger 1,5 til 1,8 gram protein per kilo kroppsvekt. For en person med godt kosthold vil dette mest sannsynlig bli dekket gjennom maten. Tilskudd utover dette vil ikke bli tatt opp i kroppen, og det vil derfor heller ikke øke muskelmassen, forteller Bratland-Sanda,­­­og legger til; – Man vil rett og slett pisse pengene ut igjen. Om for store doser kan være skadelig er lite forsket på. Enkelte forskere har pekt på at nyreskader kan være en bivirkning, men dette er ikke dokumentert. EKSTREMTILFELLENE. De fleste studentene som er misfornøyd med egen kropp utvikler ikke alvorlige psykiske plager. Sykdommer som bulimi og anoreksi er velkjente psykiske lidelser som kommer til uttrykk gjennom et selvødeleggende forhold til mat, og eventuelt­trening. Den mer ukjente, men alvorlige psykiske lidelsen Dysmorfofobi (BDD) rammer også mange. Sykdommen preges av vrangforestillinger om feil eller mangler ved eget utseende. En person med BDD utvikler symptomer­ ­som kjennetegnes ved at vedkommende enten blir besatt av å se seg selv i speilet, eller er fullstendig ute av stand til å se på seg selv. Vedkommende vil også hyppig søke positive tilbakemeldinger fra venner og familie. Forskning viser at sykdommen antakelig er langt vanligere enn tidligere antatt, og er blitt en

29


REPORTASJE akseptert­diagnose blant leger.­­­ I Helse- og trivselsundersøkelsen 2007 avdekkes det at halvparten av de som er «normalvektige» ut fra beregninger av Body mass index (BMI), ofte eller tidvis er misfornøyde med egen kropp. Disse tallene er betydelig høyere blant kvinner enn menn. Blant studentene som klassifiseres som overvektige oppgir 86 prosent at de er misfornøyde med egen kropp. ­­­I

disse tingene. Likevel er det viktig at de som utvikler­ problemer blir tatt på alvor, forteller stipendiat Solfrid Bratland-Sanda ved NIH, og Jeg vil gjerne komme i bedre fortsetter:­ – Det er store form, og få litt muskler. Det er forskjeller i jo i grunn ganske digg å trene treningsmønster­ blant gutter når man først er kommet i og jenter som ønsker å forbedre gang kroppen sin. Merete Thomte, student Jenter trener oftere for å gå ned i vekt, mens gutter vil bli muskuløse og «bøffe». Mange tyr til kosttilskudd for å øke effekten av treningen og øke muskelmassen. Megareksi, eller muskeldysmorfi som det egentlig heter, er en undergruppe av Dysmorfofobi, og kjennetegnes­ av at den som lider av det utvikler en overopptatthet av å bli muskuløs. De rammede kan utvikle vrangforestillinger på samme måte som anorektikere, hvor de i speilet ser en liten og spinkel gutt mens virkeligheten­ er at personen er over gjennomsnittlig­ muskuløs. En undersøkelse utført ved Idrettsvitenskapelig­ institutt ved NTNU viste at allerede i 1996 hadde 6 prosent av norske menn som trener på helsestudio tegn på megareksi. Bratland-Sanda­­forteller at det stort sett er voksne menn som kommer inn i behandlingssystemet med denne sykdommen, men at den ennå ikke er akseptert som en diagnose blant leger og forskere.

tillegg er det mange som oppgir å være i dårlig form, uavhengig av vekt. STORE KJØNNSFORSKJELLER.

– Trenden med mye fokus på kropp, vekt, mat og trening i samfunnet rammer ikke studenter verre enn andre, og det er jevnt over positivt at folk er opptatt av

ʻʻ

OPPMERKSOMME PÅ KROPPSFIKSERING. Thomas

Simonsen, idrettskonsulent ved treningsstudioene på Dragvoll og Gløshaugen, sier at trening er på moten. Hans mening støttes av det faktum at idrettssenterene er fulle av studenter som trener. Sentrene er faktisk så populære at planer om et tredje idrettssenter er på vei. – Studenter blir påvirket av fokuset på kropp og helse i samfunnet på lik linje med andre. Stort sett er det positivt at flere blir fysisk aktive, men kroppshysteriet gir konsekvenser både på godt og vondt, fortsetter han. Simonsen har kontor ved idrettsbygget på Dragvoll,­ og kommer derfor tett på studentene. – Hos oss er vi oppmerksomme på at kroppsfiksering­ kan være et problem og prøver å forebygge for at ikke den type miljøer skal vokse fram. Det er ikke lov å trene i singlet eller bar overkropp på treningssentrene, noe som er ment som en hygienisk regel men som også fungerer med tanke på kroppsfiksering, forteller han. – Er dere som jobber her oppmerksomme på tegn til usunne treningsvaner? – Det er noe vi har i bakhodet, ja. Men det skal mye til før vi blander oss borti folks trening. Vi jobber heller aktivt med å gi råd og tips til best mulig trening for den enkelte dersom de ønsker veiledning,­forteller han.

ALLE VIL BLI FASTERE I FISKEN. Det er tidlig onsdag ettermiddag, og det er klart for en time «pump» på

30

FERDIG TRENT: Merete Thomte er blant studentene som velger å trene på SiTs idrettssenter. Hun gjør det for å komme i form og få større muskler.


REPORTASJE treningsbygget på Dragvoll. Rundt tredve jenter i alle

størrelser har samlet seg for å trene styrke sammen med instruktør Tina Tahtchieva. Hun forteller at pumptimene er veldig populære, og at det ofte er fulle timer. Her er det ingen krav til form: Alle kan selv velge tyngde på vektene til oppvarming, men 5 kilo er minstekravet til hoveddelen. Drivende musikk strømmer ut av høyttaleranlegget, og Merete Thomte er en av dem som gjør seg klar, og finner fram kasser, vekter og stenger. Hun forteller at hun prøver å trene én dag i uken og at det stort sett går i pumptimer. – Hvorfor trener du pump? – Jeg vil gjerne komme i bedre form, og få litt muskler. Det er jo i grunn ganske digg å trene når man først er kommet i gang, sier hun. – Blir du påvirket til å trene av fokuset på kropp og helse i samfunnet? – Nei, jeg tenker lite på sånne ting. Det jeg heller tenker på er at dette liksom skal være den tiden i mitt liv hvor jeg skal være i best mulig form, og det er jeg ikke, sier hun bestemt. – Hvorfor tror du så mange jenter trener pump? – Det er nok mange som trener pump for å få finere kropp, men for min del ser man ikke de helt store resultatene av å trene én dag i uken. Mitt motiv er mest at jeg vil lette litt på den dårlige treningssamvittigheten min. Men alle vil jo selvsagt bli litt fastere i fisken. Thomte forteller at hun tror det er fokuset på helse og kosthold som påvirker studenter mest. Kroppshysteriet slik det blir presentert i magasiner og medier med radmagre og perfekte kvinner og store muskuløse menn, tror hun appellerer mer til yngre ungdommer. Likevel mener hun forholdet mellom påvirkning og trening er sterk: – Man ser at det ofte er de samme menneskene som er veldig opptatt av kropp og utseende som trener veldig mye, sier hun.

sunnhet. Elle-redaksjonen har bevisst valgt å unngå vinklinger av typen «Bli kvitt tre kilo på to uker». Det skiller dem fra flere norske ukeblader. Fardal mener dessuten hennes kollegaer i Akersgata bør ta sin del av skylden. – Når man leser ukeblader og magasiner, så vet man hva man får. Hvis man åpner VG, og finner en

artikkel med tittelen «Se; Britney har blitt feit», har nok det en stor effekt, og dagspressen slipper generelt­ lett unna i diskusjoner om kroppsfiksering. Tilbake på treningsstudioet på Dragvoll skal Christian Bjelland til å avslutte dagens økt. - Jeg bruker vel en fire-fem hundre kroner i måneden på kosttilskudd og proteinrik mat, forteller han. Det utgjør rundt 8 prosent av studielånet hver måned. Men kanskje må det til for at man skal se resultater.UD

!

STUDENTER OG KROPP

13 prosent av trondheimsstudentene er stort sett alltid misfornøyd med egen vekt. 13 prosent føler dette store deler av tiden, og 35 prosent «til en viss grad». Blant de normalvektige studentene oppgir 17 prosent at de ofte er misfornøyde med egen vekt. I tillegg er tre av ti normalvektige misfornøyd en gang iblant. Kvinner er mer misfornøyde enn menn. I tillegg til at studenter ikke er fornøyd med egen vekt og kropp, er mange i dårlig form. 75 prosent opplever ofte å være slapp og uten energi. Mange oppgir dessuten å være rastløse, blant annet på grunn av lite fysisk aktivitet.

Kilde: SiTs helse- og trivselsundersøkelse 2007.

SPRER SKJØNNHETSPROPAGANDA. Redaktør for

den norske utgaven av motemagasinet Elle, Signy Fardal, vet hva hun snakker om når det kommer til mediepåvirkning og kroppsfiksering. Magasinet­ kommer i et opplag på 150 000 hver måned, og har fokus på klær, kropp, hår og annen mote som forteller nordmenn hva som er populært. Ukebladet har flere ganger fått kjeft fra leserne når de har brukt modeller som er veldig tynne, og har nå en policy på at modellene skal være normalvektige. Redaktør Fardal innser at på tross av dette bidrar de fremdeles til et sterkere fokus på «Det perfekte», men tror ikke motemagasiner­og ukeblader skal ha all skylden. – Vi i magasinbransjen er vant til kritikk. Motebransjen, og magasinene spesielt, blir beskyldt for å skape komplekser, og vi er derfor bevisste på de valgene vi gjør, forteller redaktør Fardal. – Dette er en problemstilling vi ser helt ned i barnehagen, og små unger leser ikke magasiner. Vår kultur har skapt en allmenn aksept for «Det vakre», og musikkvideoer og tv bidrar nok sterkere enn vi gjør, sier Fardal. Elle har flere faste spalter som fokuserer på

POPULÆRT: Proteinpulver og andre typer kosttilskudd har blitt en kjempeindustri.

31


32


PORTRETTET

Lykkeliten Trond Lykke startet som gateselger. I dag råder han over nesten 200 butikker, og du har garantert vært i en av dem. TEKST: HANNE STRYPET FOTO: HARALD SIGURDSON

M

ellom hyller og stativer, blant pasta, ris og melk, manøvrerer en mann handlevogna. Han lener seg over frysedisken og leter etter den velkjente pakka med scampi. Butikken hans er muligens utsolgt for nettopp denne sorten, for han finner ikke pakken med de store rekene. Dermed settes plan b ut i live: kongekrabber. Vogna rommer nå en grønn basilikumplante og en pakke krabber. Her trengs det mer hvis man skal lage et ordentlig gourmetmåltid for to.

VI ER PÅ BUNNPRIS GOURMET på Tyholt. Trond Lykke, styreleder, deleier og mannen som har fått Bunnpris til å blomstre opp over hele landet, styrer handlevogna gjennom en av sine mange butikker. Når han skal forberede helgemiddagen, gjør han innkjøpene på Bunnpris. Mens kona står for middagene på hverdager, er det nemlig Trond som er kjøkkensjef i helgene. Sommerstid, når de oppholder seg mye på hytta på Tjøme, blir middagene ofte tilberedt av selvfanget ål, fiskeskjell og krabber. Men i dag er det biff som står på menyen, med kongekrabber til forrett. Handlevogna setter kursen mot ferskvaredisken. – En slik biff som det der klarer jeg ikke å gå forbi, sier han med et drømmende blikk festet på to fettspekkede biffstykker innenfor glassdisken. – To av de ytrefiletene, takk!

ʻʻ

er raus, impulsiv og som har stor omsorg for familie og venner. – Også er han den fødte kremmer, mener hun. Hun forteller om guttungen Trond som prøvde seg som gateselger. Da var det morens refuserte aktbilder han prøvde å omsette på gata. Siden han kommer fra en kremmerfamilie, var nok salgstalentet såpass at han tjente noen øre til godteri. Trond oppholdt seg også mye i familiebedriften fra han var liten. – Jeg pakket kaffe på kaffebrenneriet da jeg var fem år. Eller, det vil si: De som jobbet på kaffebrenneriet passet på meg. Jeg forstyrret dem sikkert. Dette var lekeplass nummer én. Etter hvert som Trond ble eldre, begynte han å hjelpe til i selskapet. – Jeg har sittet mye i kassa, men på den tida måtte vi slå inn prisene selv, forteller han. Mye annet har også forandret­seg siden Trond tok over som administrerende direktør etter sin far i 1975. Da telte Bunnpris-kjeden 14 butikker til sammen, alle i Trondheim. I dag har selskapet 181 butikker landet over. Kjøpmannsegenskapene må være noe som ligger i blodet, for Trond er femte generasjon i I. K. Lykke, selskapet som eier Bunnpris-­kjeden. I tillegg er han sjuende generasjons kjøpmann. Men familiearven inneholder­ingen hemmelig oppskrift på hvordan man lykkes i dette gamet. – Det er bare å stå på og jobbe, sier han.

Jeg er glad i penger. Ikke selve pengene, men mulighetene og friheten de gir.

DEN MATGLADE STYRELEDEREN fikk interessen for matlaging da han var kokk i sivilforsvaret. Etter tjenestetida­ drev Trond ferskvaredisk, og han har derfor god erfaring i å partere griser. – For å forstå meg på jobben i ferskvaredisken, måtte jeg lese veldig mye. Etter hvert fikk jeg gode kunnskaper om mat, og ble til slutt sjefssensor for butikkslakterne i Trøndelag. Interessen for mat får han nå utløp for hjemme. Kona hans gjennom 33 år, Guri Johanne, roser ham for hans kokkeegenskaper. Hun forteller også om en mann som

FORBEDRINGER til MILJØETS BESTE er noe Trond har jobbet mye med, spesielt når det kommer til ting butikk­ næringa kan bidra med. Han var blant annet mannen bak Resirk, panteordningen på aluminiumsbokser. Trond innførte også av gjenbrukskasser på grønnsaksemballasje i Bunnprisbutikkene. – Dette fikk ned forbruket av emballasje enormt. Og når det gjelder øl på boks, smaker det etter min mening mye bedre, konstaterer den engasjerte Bunnpris-eieren. I tillegg fikk Trond redusert vekta på hvert kolli

33


PORTRETTET personalet­skulle løfte fra 25/30 kg til 15. Dermed er en god del belastningsskader forebygget gjennom årenes løp. For disse tre tingene, samt en rekke donasjoner til ulike lokale tiltak og organisasjoner, fikk han Kongens fortjeneste­medalje i gull i 2005. OM BUNNPRIS STÅR TIL GULL blant studentene, er mer uvisst. Sikkert er det i hvert fall at de fleste studenter har satt sin fot i en Bunnpris-butikk en eller annen gang. Kanskje ikke så rart når det alltid finnes en butikk prydet med de gule og svarte bokstavene i nærheten. Trondheim har 29 av dem, hvorav åtte er søndagsåpne. På steder der det bor mange studenter, finnes det nesten alltid en Bunnpris. Butikkene ved Samfundet, Vestlia, Lerkendal og Moholt ligger i rene studentmiljøer. – Alt i alt er omtrent hver femte Bunnpriskunde student. Det finnes jo tross alt 30 000 av dem i denne byen, sier Trond. For å holde tritt med de andre butikkjedene, er Bunnpris­nødt til å holde åpent til klokken elleve. Det er for lenge, mener Trond. Han synes synd på de som jobber i butikken. – Det er greit å ha litt kveld etter at man kommer hjem fra jobb. Dessuten er det vanskelig å få tak i folk som vil jobbe så sent, spesielt på fredagskvelder. Da jeg startet i 1968 holdt butikkene åpent til fem på hverdager og to på lørdager. På den tida var to av tre kvinner hjemmeværende,­ og alle handlet før fem. Men til ti bør vi i alle fall ha åpent. Da kan vi konkurrere med kiosker og fast food-steder, sier han.

ʻʻ

enda mer, sier han. Privat har han ikke så høyt forbruk. Han liker ikke å gå på shopping, og i motsetning til mange andre millionærer­ kjøper han sjelden i ny bil. – Jeg er glad i penger. Ikke selve pengene, men mulighetene­og friheten de gir. Ved siden av å investere pengene sine, er Bunnpriseieren også glad i å gi dem bort til veldedige formål. Forskning, kulturliv, museer og Trondheim skiklubb har mottatt donasjoner fra den spandable herren. For ti år siden ga han Trondheims innbyggere en statue av Hjallis, og til høsten dukker en statue av Arve Tellefsen opp på sokkel et eller annet sted i sentrum. Også den er sponset

Selv om jeg er på høyresida, vil jeg jo ha de på venstresida som kunder også.

TROND LYKKE ER EN MANN MED MYE PENGER og en klar plan for hvordan han vil bruke dem. – Jeg liker å bruke penger på å investere i ting som gir avkastning, slik at jeg kan investere og sette i gang

av Trond. – I stedet for å henge opp dyr kunst på veggene, kan man jo heller bruke penger på noe Trondheims-­befolkninga skal få glede av, mener han. POLITISKE PARTIER har også nytt godt av butikkeierens giverglede. Selv satt Trond i bystyret for Høyre en periode, men mange av de andre partiene på motsatt side har også mottatt penger. I tillegg har den nystartede Arbeider­ avisa fått støtte. – Selv om jeg er på høyresida, vil jeg jo ha de på på venstresida som kunder også. Derfor støtter jeg opp om deres tiltak også. Det politiske engasjementet har han muligens arvet fra farfaren sin, Ivar Lykke. Han satt på Stortinget en lengre periode og var statsminister fra 1926 til 1928. Barnebarnet vet hva han ville gjort dersom han var ordfører for en dag. – Jeg ville ha konkurranseutsatt mye av det kommunen holder på med. Det hadde vært bra for de som jobber i

disse næringene, og for oss som skal betale for dem. Det hadde jo bare vært å sette opp retningslinjer og normer for hvordan det skal være, lyder fasiten fra butikksjefen. NÅR DET TIDLIGERE BYSTYREMEDLEMMET ikke grubler over privatisering av kommunale sysler, eller bruker tid i familieselskapet, tar han seg helt fri. – Jeg har alltid med meg jobben i hodet, men er blitt flink til å koble av. Da løser jeg sudoku, leser aviser, er sammen med barnebarna eller går på ski i marka. Utenfor huset på Byåsen, der fire av barnebarna er nærmeste nabo, er veien til marka kort. Men det er ikke bare bortoverski Trond liker. I mars skal han nemlig til Alpene på skiferie, et sted han har vært flere ganger tidligere. – Men det blir skumlere og skumlere å stå på ski jo eldre man blir, sier 62-åringen. TILBAKE PÅ TYHOLT går handleturen videre fra biffene til disken med oster. Ved siden av å være en biffelsker, setter Trond også pris på en god, vellagret ost. Mens vi venter på å bli betjent, skryter han av Bunnpris Tyholts ostedisk. Dette var nemlig den første butikken som ble norgesmester i ost. – Butikken har eget ostemodneri i kjelleren som er ganske fantastisk. Luftfuktigheten må passes på, og ostene blir snudd annenhver måned. Etter tolv måneders lagring, får den en helt annen smak. Trond bestiller en norsk sveitserost, lagret fra 2006. – Slik ost er det bare et sted i landet man får, og det er her. Osten skal han gi til Herman Friele, en av sine bekjente. På tur mot kassa plukker han med seg sukkererter, asparges og ei pakke roquefort-ost. – Et ordentlig gourmetmåltid for to, til rundt 250 kroner. Under tredjeparten av hva det samme ville ha kostet på restaurant, smiler Trond fornøyd, mens han pakker varene i en pose han har hatt liggende i lomma gjennom hele handleturen. Han setter seg inn i sin sølvgrå BMW. Trykker på gasspedalen og kruser hjem til grytene som venter.UD

!

TROND LYKKE

Født i 1946 og oppvokst i Trondheim. Er femte generasjon Lykke i familieselskapet, og sjuende generasjons kjøpmann. Tok over som administrerende direktør i 1975, og er i dag styreleder og deleier i I. K. Lykke, eierselskapet bak Bunnpris. Ble dansk konsul i 1996. Mottok Kongens fortjenestemedalje i gull i 2005, for blant annet å ha innført resirkulering av aluminiumsbokser.

34


Klar for en kanonstart på karrieren? Microsoft University gir deg betalt opplæring, sertifisering og jobb

REZER AS

Microsoft University Har du lyst på jobb i IT-bransjen? Er du interessert i utvikling, rådgivning, eller salg? Med Microsoft University får du betalt opplæring, sertifisering innen for et produktområde – og du er garantert jobb! Programmet består av et 4-6 ukers kurs der du får opplæring og sertifiseringer med full lønn. Deretter går du rett ut i jobb hos en ledende norsk Microsoft-partner. Du kan velge om du vil jobbe med Microsofts CRM og ERP-løsninger, SharePoint, sikkerhet eller .NET-utvikling. Vi søker både mennesker til å jobbe som utviklere, konsulenter og selgere. Microsoft University søker deg med minimum 3 års høyere utdannelse og interesse for ett eller flere av følgende områder: • Økonomi • Salg • Markedsføring • CRM

• Logistikk • Produksjon • Programmering/ utvikling

Les mer og send søknad på:

• IT-administrasjon • eBusiness • Infrastruktur • Elektronikk

www.microsoft.no/university

• Kommunikasjonsteknologi • Matte/fysikk


Pinefull pryd

veggene. Her og der henger en øks eller en kniv, sirlig dekorert. – Er det dere som er fra Under Dusken, ja? Kom inn, kom inn, roper tatovøren. OVER Dørstokken KOMMER VI INN I det som kunne vært et tannlegekontor. Rommet er stort, lyst og flislagt, hvite vegger, hvit innredning. Riktignok er den store stolen skjøvet bort i hjørnet til fordel for en mindre. Man trenger visst ikke ligge for å bli tatovert. Veggene prydes av et titalls ulike tatoveringspenner, hyller med blekk, speil og kniver. – Er det greit om jeg jobber mens vi prater, spør han. – Har det så steike travelt, sjø. Kunder er ikke noe problem for Odd Gunnar Høstad og tatoveringsstudioet Purple Pain. – Det blir ganske lange dager. Pågangen er stor, det hender jeg er på jobb til ett på natta. Likevel er vi nesten fullbooket ut juli. Jeg får presset inn et par ferieuker i juni, men det er alt. Jeg kunne sikkert jobbet døgnet rundt om jeg ville, ler han. Han er en voksen kar med blank skalle, trimmet skjegg og medlemskort på Sats. Han er velbeslått på tatoveringsfronten­– tydelig noe som følger med jobben. Nå jobber han med Roy, som er godt på vei med sin sjuende tatovering. Stilarten er japansk, irezumi, og tegnet av Odd Gunnar. – Jeg tegner mange av tatoveringene selv. Dette er kunsten min. tatoveringen fikk sin renessanse med punkerne på seksti- og syttitallet. Det tok for alvor av for et drøyt tiår siden, da flere og flere ønsket seg piggtråden til Pamela Anderson rundt armen eller det japanske tegnet for «happy» på skuldra. Men den første tatoveringen kom lenge før både popstjerner og sjøulker. Man finner tegn på tatoveringer helt tilbake til bronsealderen.­Europas eldste mumie, Ötzi, som dukket opp i en isbre mellom Østerrike og Italia i 1991, hadde tatoveringer flere steder på kroppen. Urbefolkningen på New Zealand, maoriene, er spesielt kjente for sine ansiktstatoveringer. De velkjente tribal-tatoveringene har sitt opphav på Borneo, hvor stammetatovering fortsatt­praktiseres.

NERVØS: Han brukte tre måneder på å bestemme seg. – Jævlig ubehagelig akkurat nå, mumler Richard Aase.

Tatoveringsbølgen fra nittitallet er over. Likevel har tatovørene hendene fulle. TEKST: Christian Eriksen FOTO: MERETE SKOGRAND

36

L

ike ved Heimdalsveien ligger Sjokoladehuset, en butikk som er perfekt for fråtsing. Men huset rommer mer enn bare sjokkis og godteri. Bakdøra leder opp til loftet som byr på fysiske utskeielser av en annen sort. Advarselen ser du utenfor: Er du ikke over 18, kan du snu her. Summelyden høres allerede nederst i trappa. Den øker i styrke etter hvert som trappa forseres og går over i et dyplilla venterom. Tatoveringsmotiver pryder

Ute på venterommet sitter nestemann. Richard Aase skal ta sin første tatovering, og er en smule nervøs. Han er tydelig anspent, litt svett og rødlett i ansiktet. Han har tatt med seg laptopen sin med motivet han ønsker. – Jeg fant et bilde på nett av en tatovering jeg likte. Det er en tyr, og under skal det stå en dato. Det er til minne om broren min, forklarer Richard. Tre måneder tok det Richard å bestemme seg. Etter at Roy har svidd av 3500 kroner, er det hans tur. Odd Gunnar og Richard bruker ikke lang tid på å enes om utførelsen. Nå følger han med mens tatovøren kvesser nåla, blander blekk og tar de nødvendige hygieniske forholdsreglene. Omrisset av tatoveringen er tegnet på armen. Odd Gunnar dypper pennen i blekk og fører den inntil huden. – Si fra hvis du blir svimmel. I dag som før er tatovering tett knyttet til ens identitet,­ mener religionsviter Berit Thorbjørnsrud ved Universitetet­ i Oslo. Gjennom sine studier av det koptiske folket i Egypt har hun fått et spesielt innblikk i tidligere tiders tatoveringstradisjoner. – Tatoveringene sier noe om hvem man er. Det er noe man gjerne gjør på egen hånd, selvstendig, for å uttrykke seg selv, forklarer hun.


REPORTASJE

STIKKER DYPT: Nålen stikker blekket omtrent en millimeter ned i underhuden. Der blir det værende.

Mens tatoveringer tidligere var forbeholdt sjømenn og kriminelle, er de i dag blitt allemannseie. – Unge kvinner i dag velger ofte små tatoveringer av en blomst eller sommerfugl på ankelen, leggen eller skulderen.­ Også mønstre på korsryggen er svært populært.­ For menn er det også vanlig med dyr, men da større, gjerne på overarmen, nedover hele armen eller brystet. Det er mye som går igjen, fortsetter Thorbjørnsrud. – Hva tror du er grunnen til at man ønsker å tatovere seg? – Tiden vi lever i er en hektisk tid. Alt er så foranderlig,­ tiden går så fort. Tatoveringen binder noe, den er noe fast som ikke forandrer seg. Det er også noe med det å vise mot, ta en risiko, for man vet ikke nødvendigvis om man vil like den resten av livet, poengterer hun. Tatovør Odd Gunnar Høstad forteller at det gjerne er minner som ligger bak valg av tatoveringer. – Det er mange som ønsker en tatovering som minner dem om noe, som betyr noe for dem. Selv har jeg mistet tellingen på hvor mange jeg har, men hver tatovering betyr noe for meg, forteller han.

ʻʻ

Europa med besetningen til kaptein Cook. Den fant sin vei inn i den britiske marinen, og ble etter hvert tradisjon. I 1862 fikk prinsen av Wales, senere kong Edward VII, sin første. Blekkunsten rykket opp til å bli et overklassesymbol, og Edwards sønner fikk sine tatoveringer i 1882. Oppfinnelsen av den elektriske tatoveringsmaskinen­ knappe ti år senere bidro til at statusen sank, etter hvert som tatoveringer ble tilgjengelige for hvermannsen. – Det samme finner vi igjen i dag, når så mange tatoverer seg. Nå er man ikke lenger en grensebryter, siden «alle» har det, mener religionsviter Thorbjørnsrud. Derfor ser man også en forandring i trendene, mener Høstad. – Det er selvsagt fremdeles mange jenter som ønsker en typisk tribal-tatovering på korsryggen. Å lage disse er for meg like spennende som å male en husvegg. Det jeg ser nå er at det blir vanligere å ta store tatoveringer, man planlegger for eksempel å ta hele armen istedenfor å begynne med én og så bygge på. Det gir også mye større utfordringer for meg som artist, forteller tatovøren.

Tiden vi lever i er en hektisk tid. Tatoveringen binder noe, er noe fast som ikke forandrer seg.

Det personlige var også viktig for de amerikanske innfødte. Da Hernán Cortés og conquistadorene kom til Mexico i 1519, oppdaget de at de innfødte ikke bare tilba avguder i form av idoler og statuer, men hadde klart å innprente de diabolske bildene på sin egen hud. Spanjolene,­som aldri hadde hørt om tatovering, mente det måtte være Satans verk. Et par hundre år senere kom tatoveringskunsten til

Richard sitter fortsatt i stolen og svetter. En alvorlig mine ligger over ansiktet, avbrutt kun av korte stønn og utrop. Helt komfortabel er han ikke. – Det føles som å bli skåret i. Som mange små sprøyte­ stikk, egentlig. Jævlig ubehagelig, sier han. En drøy halvtime senere er han godt fornøyd. – Den ble kjempebra, sier han og rusler ut til minibanken.­ Nestemann sitter i sofaen og venter. Odd Gunnar blir neppe arbeidsledig med det første.UD

GAMMELT REDSKAP: Den elektriske tatoveringsmaskinen ble funnet opp i 1891. Disse er av litt nyere kaliber.

37


REPORTASJE

Små butikker, store utfordringer

OVERFLOD: Bruktbutikken Tante Isabel er fylt til randen av ting fra alle verdenshjørner av innehaver Anne Isabel Udbye. HOLDER HARDT: Oddvar Uddu er glad han har stamkunder som hjelper

Noen av Trondheims små nisjebutikker lever fremdeles, dog ikke uten motgang. Vi tok turen innom fire av dem. TEKST: DAVID BACH FOTO: SIMEN MASKE

–J

eg kom hjem fra Amerika og skulle bare tjene penger på ett eller annet i ett år, så jeg startet med dette. Det er 16 år

siden. Anne Isabel Udbye står bak disken og smiler. Mange kjenner henne bedre som Tante Isabel, navnet på bruktbutikken hun driver. Tante Isabel er sprudlende fra øyeblikket vi kommer inn, og ler muntert. Butikken er overfylt av brukte klær. Og hatter, sko, belter, slør, skjørt, parykker, smykker, kart, pyntegjenstander, dukker og alt annet innenfor og utenfor interesse. Varene ligger i stabler på benker og bord, henger fra snorer i taket og på veggene. Men det er ikke rotete. Det er sjarmerende, i likhet med tante Isabel selv. – Jeg skulle egentlig bli skuespiller i USA. Men det passer seg som kjent ikke for alle, sier hun, fremdeles­smilende.

38

Én gang i året drar hun tilbake til New York for å finne varer hun kan selge i butikken. Hun forteller at bruktbutikkene i USA har begynt å bli uholdbart dyre, mye fordi second hand-shopping har blitt stadig mer populært. – Bruktbutikker som før var billige, ukjente og lå i utkanten, har nå flyttet til 31. Street og 5. Avenue, og selger plagg for mange hundre dollar, forteller hun. På den siste turen kom hun hjem med fire kofferter fulle av klær. – Blant annet disse cowboyhattene, sier hun og løfter opp en liten bunke hatter som ligger stablet rett bak henne, oppå andre varer. Hattene har lik form, men forskjellige mønstere og farger, deriblant en med kuskinnmønster. Betydningen­ av det engelske uttrykket «wouldn’t be caught dead in that» synker inn. Men her finner du alt, for alle, og mye er interessant.

En ung mann kommer innom og spør etter vester

fra trevdetallet. – Nederst der inne, svarer tante Isabel etter en kort tenkepause, og peker innover i lokalet. Det er et lite under at hun har oversikt. Det er neppe plass til en eneste gjenstand til her inne. Tante Isabel ville likevel funnet en. Den ensomme kunden tusler inn i lokalet og begynner å lete. – Hvor var jeg? Jo, fire kofferter fulle av klær. Men nå har jo reglene blitt så strenge, vet du. Jeg fikk faktisk femti dollar i gebyr fordi det til sammen ble tre kilo for tungt. Kunden, i studentalder, fant ikke noe som falt i smak, men fortstter letingen. Tante Isabel kan fortelle at kunden er en av mange studenter som titter innom. – Ja, det er klart! Studenter er jo den største kundegruppen, svarer hun. – Det har blitt mer trendy med second hand-kjøp. Det


REPORTASJE

ham i kampen om å holde omsetningen høy nok.

er studentene veldig klar over, og samtidig er det billigere. Men noen butikker tar faktisk mer for brukte klær enn hva for eksempel H&M tar for nye, forklarer hun. Likevel går ikke forretningen bedre enn at hun akkurat får det til å gå rundt. – Jeg greier ikke å øke omsetningen, men det går da rundt på et vis, sier tante Isabel. Det samme kan Oddvar Uddu fortelle om sin geskjeft. Han driver Trønderfrim i St. Olavs gate, av mange kjent som «stedet der trikken stopper». – Man må kjempe litt for å holde omsetningen på et levelig nivå, ja, forteller han. – Heldigvis finnes det fremdeles noen stamkunder som kommer innom. På Trønderfrim får du kjøpt alt av hobbyartikler, fra byggesett og lim via modellbiler til fjernstyrte helikoptere.­ Varene står oppstilt på rekke og rad på hyller og i glass-

FAMILIEBEDRIFT: Etter nesten hundre år i familien legges leketøysbutikken Industrimagasinet nå ned. Bjarne Scheide ser fram til sydentur.

montre. Noen har utvilsomt samlerverdi, andre moderne, fjernstyrte saker er bare hentet inn for omsetningens skyld. Uddu startet butikken i 1987. Da solgte han bare frimerker, derav det nå litt misvisende navnet. For inntil noen måneder siden solgte han også månedskort til buss, men kommunen bestemte at Narvesen skulle få salget i stedet, og salgsbevillingen ble inndratt. – «Reitansyndromet», sier Uddu om den saken. – Byen blir jo kjønnsløs, med Narvesen og 7-Eleven overalt. De tar lokalene som ligger best til, der sånne butikker som denne skulle vært. Da hadde byen hatt mer særpreg, sier han.

feber så går du på jobb, fordi det er det du lever for. Jeg kunne for eksempel ikke tenke meg å bytte denne jobben mot en kontorjobb, forteller Uddu. Da er det ikke like viktig at omsetningen er vidt forskjellig fra dag til dag. Uddu forteller om svært varierende besøkstall. – Den ene dagen kan det komme én ensom kunde, den neste kan det være hundre. Men samtidig kan det hende at den ene kjøper for like mye som de hundre dagen etter, og halvparten av de hundre kan være folk som kommer for å beklage seg fordi de har krasjlandet helikopteret sitt.

Men Uddu lar seg ikke demotivere.

drevet butikken sin i tredve år. Han er ekte vare fra den gamle skolen, med forkle av skinn og håret gredd bakover. Navnet på butikken er dekkende. Her får du kjøpt jernvarer, men også «skinn fra stor bukk», eller bivoks til voksing av tau. Og mye, mye mer. Dessuten

– Jeg er evig optimist, foretrekker å se fordelene framfor ulempene, forteller han. – Det fine med egen arbeidsplass er at hvis du trives med det du gjør så er du aldri syk. Selv om du har førti i

Sverre Dahl på MaskinkompanieT i Fjordgata har

39


reparerer Dahl det det skal være. Verkstedets areal er flere ganger så stort som butikkens. Men Dahl får ikke solgt nok, og nå er den gamle butikken til salgs, på andre året. – Sånn går det når bedriftene vi leverer til legger ned, eller flytter ut av Norge. Da er det bare de tilfeldige kundene igjen, og det går jo ikke an å leve utelukkende på dem, forteller Dahl. Folk kjøper heller nye sko enn å gå til skomakeren, som derfor må legge ned. Dermed får ikke Dahl solgt skinn og lisser, og omsetningen stagnerer. – Det er ikke en tid for å drive sånne butikker som dette, sier han, mens han ser ned i disken. En liten pause i praten, nesten et slags øyeblikks stillhet for å minnes tredve år i drift, setter stemningen. – I sommer var det noen turister fra USA innom, sier han plutselig og ser opp. – De var veldig begeistret for butikken, og kunne fortelle at der borte er småbutikkene på vei tilbake for fullt. Der er de populære igjen, forteller han, men sier han tviler på at det vil skje her i byen med det første. I likhet med Sverre Dahl og hans Maskinkompaniet,­

må også Industrimagasinet i Kongens gate nå stenge dørene. – Ja, her er det jo opphørssalg, som du ser, opplyser Bjarne Scheide. Lekebutikken har holdt til i disse lokalene siden 1989, men er opprinnelig en nesten hundre år gammel familiebedrift, som startet i 1910. Salget har ikke gått veldig bra i det siste. Denne butikken har hatt akkurat det samme vareutvalget i mange titalls år. De karakteristiske morosakene­ med den særegne logoen – en liten gutt med blondt hår – er i alle fall fremdeles godt representert her.

– Vi kveles jo sakte, av bomring og altfor dyr

parkering,­ og nå også trusselen om rushtidsavgift, forteller Scheide. To gutter kommer innom og ser seg om. De fatter interesse for noe i hjørnet, og Scheide følger med fra kassen. – Halv pris, sier han kort til dem. – Jeg har jo ikke råd til å la det henge, sukker han henvendt til oss igjen. Å selge bedriften i håp om at noen andre vil fortsette­ er utelukket. Scheide selger hele gården. – Da blir det glede i stuen, ja, og en tur til sydlige «enger», bort fra sorg og det som tynger, forteller han og sender et slitent blikk ut gjennom vinduet. Bjarne har nok holdt på med dette lenge nok.

Tilbake på Tante Isabel forteller Anne Isabel Udbye om sine egne salgsferdigheter. – Jeg er ikke så veldig flink som selger, jeg liker ikke å prakke varer på folk. Om de bare vil titte og gå, så er det helt greit. Dessuten er det sånn med bruktbutikker­ at forskjellige størrelser er mangelvare. Om vi bare har størrelse 42, og det ikke passer, er det jo ikke bare å finne fram en annen størrelse. Vi har det vi har. Mannen min, Jan, er flinkere til å få folk til å ta til takke med den størrelsen de finner, forteller hun. Noen nisjebutikker, som Tante Isabel, ser tilsynelatende­ut til å klare seg, mens andre igjen må gi opp. Slike butikker tilbyr ofte ting du aldri vil finne noe annet sted, både på godt og vondt. – Du finner for eksempel sjelden en hawaiiskjorte i ordinære butikker i februar, forklarer tante Isabel, evig smilende.UD ØVERST: Tante Isabel poserer med et av favorittplaggene i butikken. − Brukt og trendy, forteller hun. NEDERST: På Tante Isabel kan du finne et par brukte skøyter til en billig penge.

40


LEDERVALG Samfundet er rundt, men i midten sitter likevel én ung student med et fast grep om den nære fremtiden til Norges beste studentersamfund. Studentersamfundets leder er ansvarlig for medlemsorganisasjonen, samarbeider med finansstyret, kommunen og Samfundets gjenger, og er Samfundets ansikt mot omverdenen. I kveld skal Samfundets neste leder velges, og alle medlemmer kan stille til valg. Dersom du ikke vil bli leder kan du likevel være med å påvirke fremtiden i det røde, runde ved å møte opp, stille spørsmål og fremfor alt bruke stemmeretten din. Vurderer du å stille, og vil vite mer om hvordan det er? Ta kontakt med Øyvind Aass på leder@samfundet.no eller 93442880

Dato: 20. februar Tid: 19.00 Sted: Storsalen Pris: 0/40


Folkeeventyret Vi fant dem opp. Som takk gjør de oss dumme.

serien «Tvilsomme uttrykk som brukes i hytt og (som ge)vær» har vi i dag kommet til «folk flest». Å, kjenner du ikke just angsten dirre i hjerterøttene, ved lyden av dette begrep? Som en klam hånd legger den seg over bevisstheten, frykten for ikke å være som folk flest. Du spoler gjennom dagen som gikk, fra ditt skjulested under dyna. De sa, du skal være unik, for det kreves. Og nå har du blitt det, forgjeves, forgjeves. Ditt folk har fortrengt deg, du er bedratt. Du får ikke sove mye i natt.

fellesskap, men like sterk er frykten for å være nestemann ut. På den endelige dag rekker ingen av oss opp. Vi er for fin-, for fremmed-, for subkulturelle. Og moralen på halvveien? Det eksisterer ingen folk flest. De er bare ord i vinden, som skummet som driver fra brottsjøens topp: Griper vi, renner det ut mellom fingrene våre som vasstrukken metafor. Men hva så? Er det ikke bare sunt med litt mytologi, litt mobbing, litt spenning i hverdagen? Har ikke alle samfunn slike mekanismer? Akk, var det blott så enkelt. For husk: Dette er Norge. Her er de av gammel, stolt ætt. I hine, røde dager snakket man om «Folket». Gjennom det sosialdemokratiske treskeverket­gikk det, og en dag hadde det blitt til «folk flest». Der står vi og stamper i dag. Demokratiet lever og puster for disse «folk flest», hvem enn de er denne uken.

NEI, DU ER NOK ikke som folk flest, min venn. Du er for sær og rar, for lærd, for nerd. Eller kanskje dum? Kriteriene er åpne, for stundom er det du som setter dem for andre. En evig krets, for du kommer aldri fram. I det fjerne svever de, folk flest, løftet om inklusjon og aksept. Men du blir aldri helt med. Velkommen i klubben. Det er ingen som er med. Folk flest er oss alle, men aldri mer enn noen flyktige sekvenser av gangen. Når vi samler oss mot den enkelte, kan vi føle det innbilte

NÅR DU LESER DETTE, er sjansen stor for at du utdanner deg til noen som hevder å vite litt av hvordan mennesket fungerer. Er du kjent med Janteloven? «Du skal ikke tro at du er noe» og «Du skal ikke tro vi bryr oss om deg», og så videre. Herved annonseres det seneste avsnitt: «Du skal ikke komme her og fortelle meg...». Hvem trenger vel fakta, så lenge «alle vet at...»? Kan all verdens laboratorieforsøk og surveys egentlig erstatte sunn

TEKST: Bjørn Grimsmo ILLUSTRASJON: ASBJØRN HAMMERVIK FLØ

I

42

fornuft? Behøvde han vel høyere utdanning, han, som gikk livets skole? Stasjonert rundt debattbordet, foran kameraene, er folk flestheten underforstått. Man trenger ikke nevne dens navn; det holder med et blikk, et tonefall, og ethvert empirisk reisverk kan styrtes i grus. Der sitter du, med doktorgrad og studiepoeng, og kan ingenting gjøre. Alene står du på perrongen, mens tog til vikingland forlater spor to. SISTE AKt: Aktør. For det må vel være noen som står bak, spør du, som har lest leksene dine. Så mye makt kommer i spill, så mange menneskers meninger betvinges. Og, ja, visse partier, hvis navn skal gå unevnt hen, gjør nok god gallup på å eksklusivt tjene folk flest. Men vi er små, vi mennesker, og store konsepter traver ikke lenge lydig i våre tømmer. Da er det mer fruktbart å lytte til historiens vingesus. Drøm tilbake til det romantiske Norge, med Isak Sellanrå ved plogen. Den ærlige, enkle, teite bonde som står i ro, mens naboene haster og havarerer. Når den moderne tid stiger frem, med nye bilder og innsikter, reiser gamle idealer bust. Det gjør de alltid. Men i Norge kan de klamre seg til fortidens vene visjon. Hvilket parti, hvilken byråkrat, hvilken reklame, jobber vel så mykt og nådeløst? Folkeeventyret er faktum. Så, når denne dag er over, hvem er vel folk flest, andre enn folk flests felles drøm på tomgang?


k

KULTUR INNHOLD 45

GRATISMEDIER

Trondheims Natt og dag-redaksjon er glemt av sine eiere i Oslo

46

ØstbyUTVIKLING

Svartlamoen skal renoveres, men Gratisbutikkens framtid er usikker

50

TERRORTEATER

Omstridt dansk drama settes opp i Trondheim

55

KULTURREPORTASJE

Vi har vært på Fotogjengens ryddesalg

58

ANMELDELSER

Bergensk bursdagsfest på Blæst

53


KULTUR

Illustrasjon: Janne Hellenes

Hva hadde Trond Giske syntes om å betale 19 000 kroner i kringkastingsavgift?

Usosial lisens MARIT ELINE CHRISTENSEN Kulturjournalist

KOMMENTAR Det måtte han nemlig gjort, dersom han skulle brukt en like stor inntektsandel som oss studenter, til å betale kringkastingsavgift. Mange av oss har nettopp gjort dette store innhugget i et magert studentbudsjett. Ved inngangen til 2008 ble kringkastingsavgifta satt opp til 2201 kroner i året. For studenter utgjør det nesten 3 prosent av fullt stipend og lån. Avgifta som ofte går under navnet «tv-lisensen» er fastsatt av Stortinget, og skal betales av alle husholdninger som eier, leier eller låner en fjernsynsmottaker. Pengene tilfaller i sin helhet NRK. Det er i seg selv positivt at vi har en statlig finansiert kringkastingskanal, som kan våge å satse smalere enn de kommersielle kanalene. Men problemet oppstår når

44

avgifta er like høy for alle, uansett inntekt. Man trenger ikke være Mensa-medlem for å se at 2201 kroner utgjør mer for en student enn for lønnsmottakere flest. For studenter og andre med inntekt under fattigdomsgrensa, er det rett og rimelig med en lavere avgift. Det er studentpris på teater og tog, så hvorfor kan det ikke være det på tv og radio? NRK taper årlig 400 millioner kroner, fordi 11 prosent av norske husstander ikke betaler lisens. Med et større samsvar i forholdet mellom inntekt og avgift, er det trolig at flere studenter vil bidra til drifta av statskanalen. Mange studenter ønsker nok å bidra fordi de setter pris på NRK som en viktig og nasjonalt samlende kulturinstitusjon. Mange ønsker nok også å bevare NRK som en ikke-kommersiell aktør. Derfor må det bli mer overkommelig for oss studenter å bidra. I 2005 foreslo Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund å innføre studentrabatt på lisensen. Daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland avfeide forslaget, fordi hun mente det ville være altfor dyrt å gjennomføre. En kartlegging av hvem som bør inngå i en slik moderasjonsordning, vil selvsagt medføre byråkratiske omkostninger. Men det vil kunne øke antallet lisensbetalere og dermed på sikt kompen-

sere for slike byråkratiske utgifter. Rent verdimessig er også avgiftstilpasning nødvendig, for dagens ordning er fundamentalt usosial. Det manglende hensynet til økonomi, virker merkelig når man ser på hva statskanalen tradisjonelt har representert. Et viktig formål har vært å gi et godt tilbud til alle husstander i hele landet. Dette er uten tvil et formål av sosial og inkluderende karakter. Men hvis en student ikke har råd til å betale lisensen, må han eller hun i prinsippet kvitte seg med TV-en, og mister dermed tilbudet. Storbritannia har innført strenge sanksjoner for tv-sniking, og med dét fått opp antall lisensbetalere. I Norge bør en moderert avgift komme før en eventuell strengere sanksjonering. Island innførte i 2006 en øremerket skatt i stedet for lisensavgift. Dette innebærer at alle arbeidsføre mellom 16 og 70 år må betale lik avgift. Dette er et dårlig alternativ sett fra studentperspektiv, og også for de to prosentene i Norge som ikke har tv. En bedre løsning er å beholde ordninga der de som har tv betaler, men å innføre moderasjon for studenter og andre med lav inntekt. Dagens ordning er i strid med de grunnleggende verdiene bak statskanalen.


KULTUR

Skribenter oppgitt over Natt og dag I høst fikk gratisavisen Natt og dag ny redaksjon. Siden har ikke avisens skribenter i Trondheim hørt noe.

BOK: Jeg leser egentlig sjelden bøker. Men jeg har boka til Dagfinn Enerly. Det er en veldig fin bok, man lærer å være positiv, og skjønner at man egentlig ikke har det så ille selv om man har litt vondt i fingeren.

GRATISAVIS

– Ekstraordinær situasjon

Kjersti Hole er såkalt country manager i Natt og dag, og mener store omrokkeringer og stress må ta sin del av skylden for den dårlige kommunikasjonen. – Da vi fikk ny redaktør i fjor var det kun én igjen av de tidligere bidragsyterne i Natt og dag. Med god innsatsvilje og mobi-

GOD NATT TRONDHEIM: Gratisavisen har glemt sin redaksjon i Trondheim.

lisering klarte vi omsider å lage et nytt nummer. Dette medførte naturligvis at vi ikke hadde så mye tid til Trondheim som vi ønsket, sier hun, før hun legger til: – Dette er selvsagt beklagelig, men situasjonen var ekstraordinær. Hole kan fortelle at Natt og dag ser på Trondheim som en viktig kulturby, og lover at den trønderske seksjonen snart vil komme sterkere tilbake – uten de gamle skribentene. – Per dags dato har vi ingen selvstendig redaksjon i Trondheim – kun et par dyktige frilansere. Målet er å ha en egen redaksjon på beina innen utgangen av februar. Grunnen til at vi ikke bruker noen av de gamle er at de ikke har vist noen interesse, sier hun.

Forståelsesfull eks-redaktør

Akkurat det er ikke tidligere skribent Soufi Pour enig i: – Jeg stiller meg uforstående til Holes uttalelser. Vi har forsøkt å ta kontakt

Fotball er dødsspennende Risikoen for hjerteproblemer øker betraktelig under spennende fotballkamper. Det viser en ny forskningsrapport, melder Vårt Land. Under Tysklands VM-kamper i 2006 fikk tre ganger flere menn hjerteproblemer enn ellers. Spesielt utløste den nervepirrende straffesparkkonkurransen mot Argentina et uvanlig høyt antall lidelser. Hjerteprofessor Mårten Rosenquist ved Sö-

RUNE ALMENNING JARSTEIN Nyinnkjøpt keepertalent i RBK

TEKST: Per Magnus Nordrum Riseng permagr@underdusken.no FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN

– I begynnelsen fungerte jeg som en slags kontakt mellom Oslo- og Trondheimsredaksjonen. Oslo snakket om at de skulle komme opp og snakke om framtida, men vi har ikke sett noe til dem, sier Ali Reza Soufi Pour. Han er en av trondheimsskribentene som opplevde en rungende stillhet fra Oslo etter redaksjonsskiftet. – Jeg vil ikke svartmale Natt og dag. Alle de gamle skribentene har jobb nå, så det er ingen bitterhet. Men mange har jobbet her såpass lenge nå, og da er det trist at sånt skjer, sier han. En konflikt med de nye eierne av avisa førte i fjor til at den faste redaksjonen, med redaktør Audun Vinger i spissen, tok sine penner og gikk. En ny redaksjon ble stablet på beina, men overgangen har ikke vært problemfri for de trønderske frilanserne som inntil nå har vært faste innslag i avisa.

MIN ANBEFALING

ekstremt mange ganger, og har ringt hele tiden. De ringte meg én gang, og da var det masse lovord om ting som skulle skje, men så har jeg ikke hørt noe. Han får støtte av tidligere trondheimsredaktør, Ida Kristiansen. – Realiteten er at vi har forsøkt å ta kontakt mange ganger. Skylden ligger ikke hos oss, en gjeng på seks frilansere som ikke får beskjed om hva som skjer, sier hun. Kristiansen har forståelse for utfordringene Oslo-redaksjonen sto overfor. Likevel er hun klar på hvem hun mener har skyld i problemene: – Det er ikke tvil om at det vanskelig å holde frilanserne samlet fra en annen by. Vi hadde én kontaktperson i Oslo, men han sluttet, og etter det har vi nok blitt litt nedprioritert. Det er likevel ingen tvil om at vi har gjort vårt ytterste for å ta kontakt med Oslo, men det går ikke an å drive en redaksjon så lenge uten kontakt, mener hun.UD

Tekst-tv 25 år dersjukhuset i Stockholm er ikke overrasket. – Da Sverige spilte mot Sovjet tidligere, var det helt tomt i venterommet. Etter kampen rant folk inn, forteller han til Vårt Land. Også kvinner fikk mer hjerteproblemer under kampene, men ikke like mye som menn. Det er uvisst om dette skyldes mindre interesse eller medisinske forskjeller.

2. februar kunne Tekst-tv feire storslått 25-års jubileum, og det som Norges mest leste medium, ifølge Nrk.no. I Tekst-tvs spede barneår var omtrent 100 sider tilgjengelige. I dag er det rundt 800, der innenriksnyheter er mest populære foran utenriks og programinformasjon. 2,4 millioner leser Tekst-tv hver uke, og fra 2006 til 2007 økte lesertallet med 7,6 prosent.

MUSIKK: Jeg liker det meste, jeg. Kan trekke fram Michael Jackson og kanskje Eminem. Trance er jeg også glad i, men jeg hører stort sett på det meste, altså. FILM: Stomp the Yard, den synes jeg er veldig bra. TEATER: Teater? Nei det ... hehe, jeg tror ikke jeg har vært på teater siden jeg var liten. AVIS: Det må være Telemarksavisa og Varden. TEGNESERIE: Donald Duck. Punktum. TV-SERIE: Ser ikke så mye på tv da, men Prison Break er fantastisk spennende. Den har kanskje gått litt langt nå, med tanke på at det er tredje sesongen, men det er jo bra. Jeg laster ned nye episoder med en gang de kommer. KOMIKER: Neeei, komiker? Jeg har vel vært på no standup-greier, men. Jo, Thomas Giertsen. FOTBALLSPILLER: Det må jo blir Cristiano Ronaldo. Han har alt! Fantastisk spiller, det er sterkt å være midtbanespiller og score så mange mål.

Av David Bach

45


KULTUR KOMMENTAR

Slåss for Gratisbutikken David Bach Kulturjounalist

Handlekraft i horisonten Debatten om Svartlamoens framtid har pågått altfor lenge. Vi har fått høre om planlegging og skrinlegging, gjennomføring og utsettelser til det kjedsommelige. I mellomtiden har bydelens rykte både vært på bunnivå, på god vei opp, og på vei ned igjen. For ti år siden var det uklart hva som skulle skje med de gamle arbeiderboligene i Strandveien. Det ble stor debatt på Rådhuset da daværende rådmann Knut Sæther, for å forhindre riving, inngikk en avtale som sa at kommunen skulle kjøpe ut Strandveien Auto for 24 millioner kroner. Daværende ordfører Anne Katrine Slungård kalte det uansvarlig å inngå en slik avtale før de hadde satt seg ned og utformet en klar formening om hva som skulle skje med området. Jeg gjentar: for ti år siden. Først i november 2001 vedtok Trondheim bystyre at bilforretningens lokaler skulle brukes til kunst- og kulturaktiviteter. Bærekraft og økologiske prinsipper skulle ligge til grunn for utviklingen i området, fant de ut da. Vinteren 2007 startet byggearbeidene til ett av prosjektene, Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage. Da var det allerede ti år siden Gratisbutikken satte igang. Styreleder Harald Nissen i Svarlamoen kultur- og næringsstiftelse snakker i mistenkelig kjente toner idet han sier at «det er dette vi nå må sette oss ned og diskutere» og «vi i kulturog næringsstiftelsen må se hva vi kan gjøre», når de samme lokalene nå er i søkelyset. Likevel er det positivt at noe skjer. Gratisbutikk eller ikke, 29 millioner kroner er satt av til utvikling av en bydel vi vet har skyhøyt potensiale. «Alle» er positive til Svartlamoen som en fremragende bydel i kultursammenheng , men likevel skal det diskuteres. Det er på høy tid at politikere og ildsjeler setter seg på samme side av bordet, eller rettere sagt, reiser seg fra bordet og går til handling. Svartlamoen burde ikke trenge å vente lenger.

46

Nå blir det kulturhus på Svartlamoen. Men planene truer Gratisbutikkens videre ­eksistens.

BYUTVIKLING TEKST: Christian Eriksen chreriks@underdusken.no FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN

– Gratisbutikken har fått beskjed om å være ute av lokalene i tre måneder fra 1. mai. Men jeg skjønner det ikke helt, de kan da ikke bruke tre måneder på å bygge én vegg, utbryter Veslemøy Lilleengen, som arbeider frivillig i Gratisbutikken. Veggen, som Gratisbutikken deler med Nidaros bok og vinyl, skal brannsikres, og byggherre Heimdal Eiendom ønsker lokalene tømt til byggestart. Derfor må Gratisbutikken ut. Men det er ikke sikkert at de har noen lokaler å komme tilbake til.

– Over mitt lik

– I dag holder vi til i et provisorisk lokale som egentlig er beregnet som lager. Det er kaldt og lekker litt fra taket, men det er greit, forteller Lilleengen. Hun er klar over utsiktene. Det er ikke sikkert butikken hennes får de nødvendige bevilgningene til å utbedre lokalene. Dermed står de uten tak over hodet. – Forhåpentligvis kan vi ha tingene der fram til mai. Hvis vi da ikke finner noe lokale å være i, må vi ut på gata. Jeg må innrømme at det blir vanskelig å drive butikk uten tak. Men Gratisbutikken blir ikke lagt ned, det blir i så fall over mitt lik, poengterer hun.

Ønsker fortsatt gratisbutikk

Hvis Gratisbutikken fortsatt skal kunne holde til i lokalene, trengs renovering for millionbeløp, mener styreleder Harald Nissen i Kultur- og næringsstiftelsen på Svartlamoen. Det er stiftelsen som har overtatt ansvaret for lokalene. Dermed er det også nytt regelverk som spiller inn, ifølge Nissen. Han leder utviklingsprosjektet, som har en prislapp på 29 millioner kroner. Prosjektet omfatter totalrenovering av

det gamle bygget til Strandveien Auto og Verkstedhallen, som skal bygges om for å huse blant annet dansesal, atelier og øvingslokaler. Det omfatter også tre andre bygg på Svartlamoen, deriblant Gratisbutikken. Det kan bli butikken som ender opp med svarteper. – Vi skal ikke bygge noe grendehus. Dette er et prosjekt for hele byen, ikke bare for Svartlamoen. En ombygging av provisoriet som gratisbutikken holder til i, vil koste prosjektet én million kroner. Det er her ønskene må samsvare med økonomien. Vi kan ikke få til alt, forklarer Nissen. Men han mener Gratisbutikken har en framtid i området. – Stiftelsen ønsker å ha butikken her. Om det blir i de samme lokalene eller andre steder, vet vi ikke ennå. Det er dette vi nå må sette oss ned og diskutere, sier han.

Idealisme og realisme

Stiftelsen driver prosjektet gjennom firmaet Svartlamon&Co. Nettsidene deres sier blant annet at «Svartlamon&Co er definert som et kulturelt og økonomisk frirom, der det må være høyde og bredde nok til å arbeide annerledes og finne gode løsninger på nye måter.» Nissen mener man ikke kan drive helt fritt. – Svartlamoen er et stort sosialt eksperiment. Men den er også en del av en markedsstyrt økonomi, og vi kan ikke koble helt fra. Det går ikke. Det er viktig med idealisme, men man må balansere det med realisme. Over tid er det nødt til å gå rundt økonomisk, poengterer han. – Mener du at Gratisbutikkens tid er forbi? – Nei, på ingen måte. Butikken er veldig tidsriktig med sin miljøprofil. Den står i kontrast til det forbrukersamfunnet vi lever i. Den er derimot avhengig av gratis lokaler. Som politiker vil jeg bidra, og vi i Kultur- og næringsstiftelsen må se hva vi kan gjøre, sier Nissen, som også sitter i

Trondheim bystyre for partiet De Grønne. Han påpeker også at tomta Gratisbutikken holder til på kan utnyttes bedre ved en senere anledning. – Det er den tomta det er kanskje mest aktuelt å bygge et nytt hus på. Flere ideer har vært diskutert, blant annet et lavenergihus og et kombinert kultur- og bolighus. Det er dette Svartlamoen skal være, et sted hvor det er vilje til å prøve ut nye ting, sier han. For Gratisbutikkens del ser han på sikt for seg et eget hus laget av resirkulerte materialer. – Et gjenbrukshus med gratisbutikk. Ingenting er umulig på Svartlamoen, ler Nissen.UD


ENDELIKT: Gratisbutikken må ut av lokalene sine. Det er usikkert om de får komme tilbake.

For lite tæl Gratisbutikkens søknad til Sparebank1s TÆL-stipend fikk avslag. – Vi søkte om stipendet i høst. Men vi var visst ikke gode nok, for vi fikk ikke et rødt øre, sier frivillig i Gratisbutikken, Veslemøy Lilleengen. Ettersom Gratisbutikken ikke tjener penger selv, er stipender og andre støtteordninger viktig for Lilleengen. Men utvalget i Sparebank1 fant ikke butikken verdig. – Marvin Wiseth har aldri vært glad i Svartlamoen, vet du, sier Veslemøy Lilleengen.

Marvin Wiseth, konserndirektør for informasjon og samfunnskontakt i Sparebank1, reagerer sterkt på Lilleengens uttalelser. – Det er det mest meningsløse jeg har hørt. Det er ikke slik vi bedømmer en søknad, sier Wiseth. – Har ikke Gratisbutikken nok tæl? – Vi deler ut stipend innen kategoriene humanitært arbeid, idrett og kultur, ikke til forretninger, forklarer Wiseth. Gratisbutikkens arbeid havner i dag ikke innenfor noen av kategoriene. – Per i dag har vi ingen kategori for miljøarbeid. Men vi har fanget opp signalene rundt miljøproblematikk. Derfor har vi startet et prosjekt i tilknytning til Tælstipendet i Romsdal, sier Wiseth.UD

!

FAKTA

Gratisbutikken drives på frivillig basis. Alt i butikken er gratis, og hovedprinsippet bak butikken er gjenbruk. De har åpent på mandager fra 14:00 til 17:00.

Ombyggingsprosjektet tar utgangspunkt i reguleringsplanen for Svartlamoen fra 2001. Denne planen karakteriserer Svartlamoen som et byøkologisk forsøksprosjekt.

Svartlamon kultur- og næringsstiftelse består av et styre på fem personer. Tre er valgt fra formannskapet i Trondheim, en representer Svartlamon&Co og en representerer beboerne. Stiftelsen ble opprettet i 2006.

Svartlamon&Co leier ut de fraflyttede lokalene etter Strandveien Auto. Firmaet er eid av Kultur- og næringsstiftelsen.

Kilder: www.svartlamon.org, www.svartlamonco.no.

47


Studentenes handletur til Storlien! Egne handleturer til Konsum Storlien fra Gløshaugen (kl.1615), Berg studentby og Moholt Studentby (kl.1630) hver torsdag.

Utlevering fra Systembolaget (på bestillig: tlf: 0046 64 77 00 48)

For informasjon og booking ring:

Se: www.glabussen.no for mer info.

Meninger

ʻʻ

Det hadde blitt mål om skuddet ikke hadde blitt reddet

Kevin Keegan

God innsikt? Del di ne kunnskaper med o ss. Send meningene dine til: meninger@underdusken.no


KULTUR

Klart for filmfest 28. februar til 5. mars arrangeres filmfestivalen Kosmorama for fjerde gang. Programmet inneholder blant annet en egen studentløype.

Hafsmo og trondhjemmeren Eric Vogel som produserte Sønner.

Leker ikke gjemsel

Festivalen får besøk av filmregissørene John Sales og Peter Greenaway som skal vise henholdsvis Honeydripper og Nightwatching. Begge to anses som representanter for den uavhengige filmen. I forkant av filmvisningene, som begge er norgespremierer, vil regissørene holde hvert sitt foredrag der det KOSMORAMA også åpnes for spørsmål fra salen. TEKST: Marit Eline Christensen – Sales er visstnok en mann med maritec@underdusken.no FOTO: SIMEN MASKE mye på hjertet. Jeg tror det blir spennende å høre hva en så samfunnsbevisst Siste dag i februar er det duket for og selvstendig filmskaper har å fortelle, Kosmorama Trondheim Internasjosier Bente Maalen. nale Filmfestival. Festivalsjef Nina Hun kan fortelle at også Greenaway Steen, programkoordinator Bente er en mann med mange spennende Maalen og presideer. seansvarlig Ma– Han tar sterk ria Nordström Jeg synes særlig avstand fra Hollykan nesten ikke wood-oppskriften folk som har vente med å på film, og har til slippe programog med eklært at fordommer mot met. «cinema is dead», Bollywood-film – Vi er svært legger hun til. fornøyde. Både Kosmorama vil skal komme med utvalget av også la de celebre Bente Maalen filmer og at vi får gjestene få smake Programkoordinator så mange filmpå festivalstemfolk som gjester, ningen. sier Nina Steen. – Vi skal ikke ta med oss gjestene våre og gjemme Tilbyr studentløype oss bort. Vi ønsker å være en åpen og I hovedsak har tre filmkuratorer valgt ut inkluderende festival, der folk flest kan filmer til programmet: Leder for Midtomgås gjestene, presiserer Maalen. norsk Filmsenter Ola Lund Renolen, film- og markedssjef Eli Gjerde ved – Kast fordommene Trondheim kino, samt filmentusiast Kosmorama-ledelsen mener at de har et program som spenner fra det helkomSindre Kartvedt som har et stort nettmersielle til det smale. Blant filmene er verk i Los Angeles. både Harald Zwarts Lange flate ballær 2, – Disse tre har hver sin serie med filmer på festivalen. I år har vi en rekke den Oscar-nominerte Lars and the Real andre veiledninger i programmet. Det Girl der manus er skrevet av manusforfatteren bak serien Six Feet Under, kan være vanskelig å orientere seg i et stort program, så vi jobber med å lage klassikeren Jeanne d’Arc som skal vises i Nidarosdomen; og en rykende fersk og ulike løyper, forteller Steen. Blant annet utarbeider de en tre timer lang Bollywood-film. studentløype med studentvennlige – Jeg synes særlig folk som har fordommer mot Bollywood-film skal priser, og en feinschmecker-løype komme og se. Det handler om å se for de som vil ha utfordringer. Sannfilmen innenfor dens egen ramme, sier synligvis vil det tilbys én løype hver dag. Maalen. Også i år er det duket for talentkonPå den norske siden presenterer kurransen «Filmstuntet», en 48-timers festivalen ti norske filmer. Blant dem er trønderske dokumentarer som har fått kortfilmkonkurranse. Veiledere blir blant andre Switch-regissør Ole Martin støtte fra Midtnorsk filmsenter.UD

ʻʻ

STOLTE OG SPENTE: Kosmorama-kvinnene gleder seg til å slippe programmet for årets festival. Fra venstre programkoordinator Bente Maalen, presseansvarlig Maria Nordström og festivalsjef Nina Steen.

!

SMAKEBITER FRA KOSMORAMAS PROGRAM

Torsdag 28/2: Ulvenatten av Kjell Sundvall åpner festivalen. Forfatter og manusforfatter Tom Egeland vil være tilstede. Fredag 1/3: Honey Dripper av John Sales med foredrag av regissøren. Klassikeren La passion de Jeanne d’Arc regissert av Carl Theodor Dreyer vises i Nidarosdomen, akkompagnert av Trondheimssolistene og Nidaros Domkor. Lørdag 2/3: Oscar-nominerte Lars and the Real Girl av Craig Gillespie vises.

La passion de Jeanne d’Arc vises i Nidarosdomen. Søndag 3/3: En Bollywood-film med hittill ukjent tittel settes opp. Peter Greenaway holder foredrag, og hans Nightwatching vises. Mandag 4/3: Be Kind Rewind av Michel Gondry. Tirsdag 5/3: Lange flate ballær 2 av Harald Zwart. Kanonprisutdeling på Samfundet.

49


KULTUR

Provoserende terror-teater I slutten av februar setter Teatertruppen opp Underverket på Avant Garden. Regissør Erik Schøyen er spent på hva publikum vil synes om det ­kontroversielle stykket.

sterk kost. – Stykket sammenligner katastrofer som World Trade Center, folkemordet i Rwanda og hungersnøden i Afrika. Han forklarer at karakterene blant annet kommer fram til at folkemordet i Rwanda ikke engasjerer, mens Titanic-forliset derimot rører oss, blant annet grunnet en romantisk filmatisering med vakker musikk. – Stykket blander det politisk korrekte og ukorrekte sammen til en suppe man må forholde seg til, slår han fast.

Etterlyser sterkt norsk drama

TEATER TEKST: Sindre Leganger sindrele@underdusken.no FOTO: SARAH AFEEF

– Det handler om kunst, tro og terror, forteller Schøyen. Han er lektor i drama og teater ved NTNU, og sammen med leder Lisa Tollefsen styrer han amatørteatergruppa Teatertruppen. I gruppas sjette oppsetning har de valgt å sette opp Underverket av den danske dramatikeren Christian Lollike. – Stykket tar utgangspunkt i sitatet «flyene som krasjet inn i World Trade Center 11. september 2001 er det største og mest ultimate kunstverk noensinne» av den tyske komponisten Karlheinz Stockhausen. Det utforsker grensen mellom kunst og terror, forteller han.

Forbudt i Danmark

Dramatikeren Christian Lollikes første stykke var svært omstridt i hans hjemland, og ble forbudt, ifølge Schøyen. Underverket er i samme kategori, og regissøren er klar over at han serverer

Selv om det er følsomme tema som tas opp, er Schøyen bevisst på at de ikke må sjokkere så mye at de støter publikum fra seg. – Vi inviterer strengt tatt mer til en kunstutstilling enn til et teaterstykke. Vi vil servere snacks og drikke underveis, og skal prøve å inkludere publikum i tankerekken. Målet vårt er at de på den måten skal møte seg selv i døra. Schøyen etterlyser lignende stykker av norske dramatikere. – Norsk drama blir ofte at to personer sitter i en sofa og snakker om manglende kommunikasjon. Underverket engasjerer publikum, for eksempel ved å spørre «hvorfor kjeder hungersnøden i Afrika oss?».

– Ikke A4 i det hele tatt

NTNU-studentene Silje Aurora Løkken og Marit Lund Stensvåg er blant skuespillerne, og gleder seg til å provosere publikum. – Dette er veldig annerledes enn ting vi har gjort før. Vi spiller oss selv, og istedenfor handling legger stykket mer opp til en samtale med publikum. Ikke A4 i det hele tatt, forteller de.UD

Ny nominasjon til Tiller

Slutt på Frokost-TV NRK har gitt opp kampen mot «God morgen Norge», og legger ned «Frokost-TV» fra sommeren. NRK har ikke klart å vinne tilbake TV-seere fra TV2 på morgensendingene, men vil ikke gå med på at de nå gir opp morgentilbudet.

50

KONTROVERSIELT: Skuespilller Silje Aurora Løkken gleder seg til å provosere publikum.

– Morgenen er radioens primetime, og vi er store og sterke på radio om morgenen, sier kringkastingsdirektør Annika Bjørnstad til nrk.no. Pengene som frigjøres fra «Frokost-TV» skal gå til å styrke andre satsingsområder, som NRKs nettsider.

Forfatteren Carl Frode Tiller fra Namsos er nominert til Litteraturkritikerprisen som blir delt ut 6. mars på Litteraturhuset i Oslo. Fra før av har han den prestisjetunge Brageprisen som han fikk i fjor høst. Han er også nominert

til Nordisk Råds litteraturpris. Alle hedersbetegnelsene skyldes hans siste roman, Innsirkling. I klassen for beste voksenbok er Jon Fosse, Merethe Lindstrøm og Christian Refsum nominert, i tillegg til nevnte Tiller.


KULTUR

T-skjorter for en bedre verden En gjeng studenter fra Fosnavåg tror de kan gjøre en forskjell. Med resirkulerte t-skjorter vil de endre verden. STUDENTENGASJEMENT TEKST: Hege Lind hegeli@underdusken.no FOTO: MERETE SKOGRAND

Det hele startet som et kjellerstue­prosjekt i Fosnavåg på Sunnmøre for noen år siden.­ En vennegjeng på ni bestemte­ seg for å begynne å samle inn brukte t-skjorter,­ trykke på et resirkulerings­ merke, og selge skjortene på nytt til folk i omgangskretsen. – Ideen var todelt. For det første ville vi demonstrere mot forbrukskulturen som har gjort at klær i dag er blitt en «bruk og kast»-vare. For det andre ønsket vi at pengene vi samlet inn skulle gå til et veldedig formål, forteller Ingrid Myklebust som i dag studerer spansk ved NTNU.

Hundrevis av t-skjorter i salg

En engasjert Myklebust snakker om forbruk, u-landsproblematikk og hvordan t-skjorteprosjektet startet. Nå ser det ut til at logoen til Fredensborger – Resirkulering for rettferd kan bli å finne på både tre- og firesifrede antall t-skjortebryst i Norge i året som kommer. – I fjor solgte vi 400 t-skjorter over hele landet. Med dét samlet vi inn over 80 000 kroner, forteller hun. Gjengen har fått med seg venner, kjærester og søsken. De har utvidet virksomheten til rundt tredve personer og selger i dag t-skjorter i fire norske byer. I Trondheim står sju studenter bak innsamling, trykk og salg. – Det er utrolig fine t-skjorter med god

MILJØMOTE: Ingrid Myklebust vil redde verden med slike t-skjorter.

kvalitet vi får tak i. Folk har mye liggende som de ikke bruker, mener Myklebust. Hun forteller at mange kjøper de rettferdige t-skjortene uten å ha hørt om resirkuleringsprosjektet på forhånd – både fordi klærne og trykket er stilig, og fordi de støtter saken.

Alt til veldedighet

– Pengene går uavkortet til veldedige formål. Alt vi samlet inn i 2007 har gått til en lokal organisasjon i Kongo som heter Crisem. De støtter vanskeligstilte grupper gjennom drift av barnehjem, mikrokredittlån og medisinsk hjelp, forteller Øyvind Monsen. Han er også student ved NTNU, og kommer selvfølgelig også fra Fosnavåg.

Verre presse Pressens Faglige Utvalg (PFU) hadde sitt travleste år noensinne i fjor. Norske medier klages stadig oftere inn for brudd på god presseskikk. Hele 294 klager ble behandlet i fjor, en markant økning fra tidligere år.

– Det er viktig for oss at vi kan forholde oss til små organisasjoner som vi kjenner godt. Slik kan vi være sikre på at pengene går til det de skal. I en større organisasjon kunne penger fra en liten gjeng som oss fort forsvinne i det store sluket, sier Monsen. Pengene som samles inn i 2008 skal gå til demokratifremmende arbeid i Burma, og Fredensborger er nå i dialog med flere veldedige organisasjoner i området. Monsen forteller at drivkraften og målet er å utgjøre en forskjell. Først og fremst i sitt eget miljø i Norge og det landet de gir bistand til, men også som meningsbærende instans for folk som kjøper t-skjortene og registrerer hva gjengen driver med.

Egne lokaler og spontane stands

I Oslo har Fredensborger, eller Freddy som de ofte kaller seg, nylig fått et eget utsalgssted. I Trondheim leter de nå etter lokaler i sentrum. De drømmer om egen nettbutikk, men foreløpig annonseres utsalgssteder og stands gjennom facebookgruppa Resirkulering for rettferd. – Vi hadde en skikkelig knallstart da vi hadde vår første stand under ISFIT i fjor. Videre var vi på en del festivaler i sommer, og på UKA nå i høst. Hittil i år har vi hatt stand med utsalg etter to av lørdagsmøtene i Studentersamfundet, og det har vi lyst til å fortsette med, smiler Ingrid Myklebust som tror og håper at Freddy kan inspirere andre studenter til å starte lignende prosjekter.UD

Arkitekter til topps I alt avsa PFU 165 uttalelser, hvorav 75 av dem endte med fellelse, viser statistikk fra Norsk Presseforbund. Den vanligste grunnen til at mediene felles, er at de ikke følger kravet om samtidig imøtegåelse.

Sivilarkitektene Eli Grønn, Ivar Lyngner og Eli Brynhildsvoll har vunnet førsteplassen i arkitektkonkurransen Europan 9 i Sveits, melder Arkitekturnytt. Grønn og Lyngner er utdannet fra

NTNU våren 2007, og prosjektet de vant med, var en byplanlegging for den sveitsiske byen Sion. Europan er en internasjonal konkurranse for unge arkitekter, som gjennomføres annenhvert år i 70 byer i Europa.

51


KULTUR

Lederkandidater søkes Hittil har ingen meldt sitt kandidatur til Studentersamfundets ledervalg. Dagens leder, Øyvind Aass, skulle ønske noen stilte på forhånd.

STUDENTERSAMFUNDET TEKST: MOrteN FISKVIK mortenfi@underdusken.no FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN

– Samfundet er såpass komplekst at det er ganske mye som bør være gjennomtenkt på forhånd for den som skal bli leder. Derfor er det best at eventuelle kandidater er så godt forberedt som mulig, sier Aass. Han vet hvor skummelt det kan føles å sitte på utspørring i Storsalen, og ønsker derfor også å hjelpe eventuelle forhåndsmeldte kandidater med

52

å forberede seg til valget 20. februar. Hittil har han dog ingen å hjelpe. – Det er uansett ikke for sent, man kan jo stille helt fram til, og i løpet av valget.

Tidlig valg

Det er nemlig langt fra noen tradisjon at folk stiller til i god tid før ledervalget, tvert imot har trenden som oftest vært å nominere kandidater under selve valget gjennom såkalte benkeforslag. – Valgordningen har vel vært noe variert tidligere, så det har ofte skjedd ja, sier Aass, som selv stilte på forhånd. Denne gang arrangeres for øvrig ledervalget omtrent en måned tidligere enn foregående år. At valget holdes så tidlig, er bevisst fra det nåværende styrets side. – Det er mye å sette seg inn i for en vordende leder, og vi vil at den som blir valgt skal oppleve en optimal erfaringsoverføring, forteller Aass. Derfor skal den som velges få jobbe mye sammen med det sittende styret

LEDIG SETE: Hvem skal fylle Samfundets lederstol fra og med 17. mai?

denne våren, for å lære mest mulig om sitt nye verv.

Gjerne ekstern

Aass håper å få til visjonen om at det til en hver tid sittende styret skulle være det nest beste, slik at det kommende styret ble det beste. Nesten samtlige ledere de siste årene har jobbet på Studentersamfundet fra før, men Aass oppfordrer også utenforstående

til å søke. – Det finnes like mange gode og dårlige kandidater utenfor huset, som innenfor. Samfundetlederen påpeker at eventuelle kandidater uten fartstid fra Samfundet kanskje trenger ekstra god tid til å bli kjent med huset. – Uansett er det bare én som er riktig person for Samfundet og det er den som blir valgt 20. februar, ekstern eller intern. UD


KULTUR

Ridderskap gjenoppstår For første gang på ni år skal det holdes ordenspromosjon for De Sorte Faars Ridderskab. Storsalen fylles av gamle kostymer og svensk tulleopera.

STUDENTERSAMFUNDET TEKST: Marte Borhaug martebo@underdusken.no FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN

– Det er et veldig tullete skuespill med en anelse seriøs undertone, sier Øyvind Aass om promosjonen. Aass mener alle med god sans for humor og ekstravagante kostymer bør ikle seg studentgalla og ta turen til Storsalen lørdag 16. februar. – Det er ni år siden sist og det blir sikkert lenge til neste gang. Dette er et unikt arrangement for trondheimsstudentene, sier han.

Gris, pinnsvin og hestehov

De Sorte Faars Ridderskab ble stiftet i 1916 og hadde opprinnelig som formål å knytte til seg byens formuende borgere og personer som viste stor interesse for Studentersamfundet i Trondhjem. I dag brukes ridderskapet som belønning når man skal hedre personer som har gjort en eksepsjonell innsats for huset. – De som vil vite hvem som blir såkalt «lambslaatt» denne gang, bør absolutt møte opp i Storsalen. Ordenen har også som mål å knytte Studentersamfundet i Trondhjem nærmere de andre studentersamfunnene i landet. – Derfor kommer det representanter fra H.M. Grisen i Oslo, H.M. Pinnsvinet fra Bergen og Hans Hovenhet Hestehoven fra Studentersamfunnet i Ås til promosjonen, forteller samfundetlederen.

Operaparodi

Etter selve promosjonen blir det også annen underholdning. Salongorkesteret og solister fra Samfundets to kor

FAARFENGELIG: Det skorter ikke på rekvisitter hos De Sorte Faars Ridderskab.

skal framføre den svenske operaparodien Mohrens sista suck, som ble skrevet på midten av 1800-tallet. Operaens handling utspilles i den spanske byen Granada, hvor den skjønne Rotunda har forelsket seg i en maurisk prins og trosser sin far som i stedet vil at hun skal gifte seg med spansk adel. – Dramaet ender naturlig nok med at alle dør i løpet av hele seks og tyve

takter musikk, forteller Aass. Det har også blitt børstet støv av filmruller fra Fotogjengens arkiv, og de skal vise flere gamle 16 mm-filmer som viser studenttilværelse fra tyvetallet, med blant annet titler som Ranheimturneen og Bilfilmen. – Jeg er ikke helt sikker på hvilke av dem som har lyd enda, men det skal vi finne ut av, forteller Aass. UD

53


Your future is cool ‌ Create a future with healthy food, nature and environment Four new MSc degrees at the University of Aarhus offer you the opportunity to work with foods, agriculture, environment, climate, technology, animals and people.

Read more about the degrees in Agrobiology, Agroenvironmental Management, Biosystems Engineering, Molecular Nutrition and Food Technology – at www.agrsci.au.dk


KULTUR

Foto til en billig penge

KJELLERSALG: Strossa på Samfundet ble utsalgssted da Fotogjengen holdt ryddesalg. Fotografene er fornøyde.

Fotogjengen på Samfundet ryddet i arkivet sitt, og gamle bilder ble lagt ut for salg. KULTURREPORTASJE TEKST: David Bach og Pia Farstad Eriksen ud@underdusken.no FOTO: PÅL SANDNES

– Vi solgte for syv tusen kroner første dagen, og jeg er dritfornøyd, sier leder for Fotogjengen, Marte Grytan. Fotogjengen har ryddesalg i Strossa på Studentersamfundet. På veggene henger utallige svarthvitt-fotografier tatt av gjengens medlemmer de siste titalls årene. Dessuten ligger store mengder bilder rundt omkring på

bardisker og bord. Gjengsjef Grytan aner ikke hvor mange. Alt skal i alle fall vekk.

Merkelige bilder

I Strossa er potensielle kjøpere i full gang med å inspisere bildene, for å finne ut hvilke som skal få æren av å pryde tomme hybelvegger. En knapp time har gått på første utsalgsdag, og det er tett rundt bordene. Etter en rask kikk i fotografibunkene kan det konstateres at det er utrolig mye rart å finne. Fotogjengen har ryddet i arkivet, og har lagt en mengde fotografier som tar for mye plass, ut for salg. Motivene er alt fra konsertbilder av kjente artister som Turboneger, Timbuktu og Postgirobygget, til bilder av føtter og fisk på pinne. På vår let finner vi også et foto som er datert helt tilbake til 1996, og vi forstår raskt at dette er det første ryddesalget på veldig lenge. – Det er mange merkelige bilder her, medgir Grytan, som kan fortelle at det er bildene av Jokke og Valenti-

nerne som selger best. For de som ville, var det store muligheter til å ta med seg et foreviget øyeblikk fra noen av de andre konsertene, teaterforestillingene eller noe fra det brede utvalget Samfundet har å by på. Fotogjengen har i oppgave å dokumentere alt som skjer på huset, og dette har de gjort helt siden oppstarten av gjengen i 1958. De sitter på et komplett arkiv som strekker seg 50 år tilbake i tid.

Etterlengtet anerkjennelse

– Vi har jo negativene i arkivet vårt, så det er bare kopiene vi kvitter oss med. Det som selges, er for det meste gamle anslags- og utstillingsbilder. Mange av disse har hengt rundt på universitetet og høgskolene, samt diverse utstillinger, forteller fotograf Tor Iver Grotheim Steig. Fotogjengen har som regel ni aktive fotografer, og noen av dem har opplevd å få solgt noen av sine egne bilder, i løpet av ryddesalget. – Det er ekstra morsomt å jobbe her,

når du ser at dine egne fotografier blir solgt. Spesielt når folk gir tilbakemelding på at de liker bildene dine, forteller leder for Fotogjengen, Marte Grytan. – Vi i Fotogjengen krediterer aldri bildene våre, vi skriver bare Fotogjengen. En slik anerkjennelse av det vi har gjort, er derfor veldig viktig for oss.

Nytt salg ikke usannsynlig

Prisen på bildene ligger på mellom 100 og 150 kroner, alt etter kvalitet og størrelse. Muligheten for å prute er også til stede, som på ethvert ryddesalg med respekt for seg selv. – Vi regner med at det kommer inn omtrent ti tusen kroner totalt, forteller Grytan, men de er ikke sikre på hva pengene skal gå til ennå. Ryddesalget foregikk over to dager, men til tross for dette lå fremdeles store mengder fotografier igjen. Grytan kan dermed fortelle at det ikke er usannsynlig at de setter opp enda en salgsdag i løpet av semesteret.UD

55


KULTURTEGN

Kreativ tvang Mange med musikalske og litterære ambisjoner mangler den avgjørende kreative kickstart. Over internett kan man tvinge seg selv til å fullføre et åndsverk i løpet av én måned. tekst: Morten Fiskvik ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL

Et av flere kreative prosjekter som finnes på nettet er Record Production Month Challenge (RPMC), som har eksistert siden 2006. Hvert år i februar utfordrer prosjektet musikere verden over til å skrive, spille inn og produsere et komplett album i løpet av årets korteste måned. Konkurransens litterære motstykke heter National Novel Writing Month (NaNoWriMo), hvor samtlige deltagere må skrive en roman på femti tusen ord i løpet av november måned. NaNoWriMo ble opprettet allerede i 1999, den gang med 21 deltagere fra San Fransisco-området. I fjor deltok over hundre tusen skribenter fra hele verden.

skrive sytten hundre ord hver dag uten å bli bedre til å skrive. De ferdiginnspilte albumene gjøres deretter tilgjengelig for avspilling og deles via en jukebox på RPMCs nettsider.

Sprettball

Reglene for RPMC er enkle: Det er bare mulig å spille inn musikk i februar måned.Ingenting av materialet kan

ʻʻ

56

Sopranos-inspirert

En annen av de norske deltagerne er musiker Ronny Wærnes fra Bodø. Han har stor sans for prosjektet. – Det er en spesiell type konkurranse, hvor man må konkurrere med seg selv, men jeg synes det er et bra konsept. Wærnes karakteriserer seg som solostøyartist og driver med eksperimentell elektronika. Han deltok også i RPMC i fjor, da lagde han et åttespors album inspirert av tv-serien The Sopranos. – Jeg lager musikk hele tiden, men det er artig å bli utfordret på forskjellige områder - og først og fremst tid.

– Folk drev og sendte kassetter rundt omkring til hverandre, noe som fungerte helt greit, men ikke akkurat like godt som internett.

Minst 35 minutter

Skaperne bak RPMC mener man ikke skal vente på inspirasjon, men i stedet handle, nettopp for å bli inspirert. Da vil man kunne komme over ideer man ellers aldri ville tenkt på, kanskje nettopp på grunn av at man prøver å produsere sin daglige dose ny musikk. Prosjektet inviterer musikerne til å lage et album med minst trettifem minutter i løpet av februar. Det kåres ingen vinner, konkurransen skal kun fungere som et nødvendig pressmiddel for å tvinge musikerne til å skrive og fullføre original musikk. Slik skal man bli bedre til å både lage og produsere musikk, akkurat som poenget med NaNoWriMo skal være at man ikke kan

verden, og over 2400 band meldte seg på og over 850 album ble fullført. I år er 2226 brukere registrert på konkurransens nettside, og blant disse finner vi fem band og artister fra Norge, for eksempel ikke akkurat veldig kjente navn som Velvet Helvete og Sprettball.

være utgitt tidligere, og det oppfordres til å skrive musikken i februar også. Deltagende band får sin egen side på prosjektets nettsider, hvor de kan blogge i tillegg til et forum for utveksling av ideer. Første gang konkurransen ble arrangert, begrenset den seg til å omfatte band fra kysten av den amerikanske delstaten New Hampshire, noe som resulterte i til sammen 165 album. Året etter ble prosjektet åpnet for hele

Ronny Wærnes, Musiker

Støymusikeren forteller at slike prosjekter er ekstremt viktige for han som artist. Selv om Wærnes påpeker at dette langt fra handler om økonomi, påpeker han at det ville kostet en del å betale for den promoen han får gjennom internett. Etter han sendte inn albumet sitt i fjor fikk han flere positive tilbakemeldinger.

Kassettnettverk

Wærnes tror ikke alle deltagerne til

RPMC vil fullføre et album, men selv regner han med å komme i mål. Han er ferdig med den kreative prosessen i hodet og har så å si bestemt seg for hvordan musikken skal bli. – I fjor laget jeg åtte låter, men i år blir det enten ett eller to spor på tilsammen omtrent førti minutter. Wærnes liker å bli utfordret, og mener prosjekter og konkurranser som RPMC er strålende for musikere, da de, i tillegg til å bli utfordret på det kreative i å lage musikk, må gjøre alt det tekniske; innspilling, redigering, miksing og produsering. Denne typen moderne samarbeid fungerer også langt bedre enn det tradisjonelle samarbeidet musikere imellom. – Det fører utvilsomt til flere og bedre tilbakemeldinger, og gir meg rask tilgang til inspirasjon, kilder og kontakter fra andre kulturer, noe jeg ikke kunne fått til uten nett. Ronny Wærnes er såpass gammel at han husker alternativet fra åttitallet, da det var vanlig med kassettnettverk. – Folk drev og sendte kassetter rundt omkring til hverandre, noe som fungerte helt greit, men ikke akkurat like godt som internett, forteller han.

Over åtte tusen låter

På RPMCs hjemmesider kan man allerede lytte til Wærnes’ The Soprano Challenge samt de andre over åtte tusen sangene som er lagt ut fra tidligere år. Når konkurransen er over vil det bli arrangert interaktiv slippfest. Fredag 28. mars vil flere kanaler på nettsiden streame én låt fra hvert enkelt av de ferdige albumene, slik at alle kan lytte til hva som har blitt laget. Eksakt antall kanaler og låter kommer naturligvis an på hvor mange plater som fullføres. Uansett vil alle sangene være tilgjengelige i over et døgn slik at folk i hver eneste tidssone skal kunne nyte det ferdige resultatet. Godbiter fra Wærnes, Sprettball og alle de andre deltagerne finner du på www.rpmchallenge.comUD


ANMELDELSER

Bursdag og fest KONSERT Matias Tellez + Kakkmaddafakka Blæst, 8.februar tekst: KAROLINE SALHUS ksalhus@underdusken.no FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN

Begge artistene på Blæst albumdebuterte i fjor høst, men der Tellez ble jevnt over godt mottatt, har guttegjengen i Kakkmaddafakka fått hard medfart. Bandet blir derimot hyllet for sine liveprestasjoner, mens Tellez på sin side lager pop-perler så bra at dommerpanelet på Urørt-finalen ble kvalme. Det er duket for en interessant aften på Solsidens rockeklubb. Tellez starter ballet. Med seg på laget har han trommis og bassist, begge fra bergensguru HP Gundersens talentfulle musikergjeng. Sekstitallsreferansene er uunngåelige og stemmingen er god på Blæst. Det er vanskelig å si noe om musikken til Tellez uten å komme innom referanser til Beach Boys, Arctic Monkeys og Beatles, samt latinske rytmer som bare en riktig kjenner kan sette ord på. Unggutten kombinerer dem alle på utsøkt vis og viser gjentatte ganger hvordan man skal traktere gitaren. Tellez’ fremste kvalitet er uten tvil det melodiske, der han gjennom elleve låter beviser at han har mer på repertoaret enn låten som sikret ham Urørtprisen. Matias Tellez er en mann å regne med; herlig ydmyk, samtidig som han får det stappfulle lokalet til å klappe i takt. Han er ikke like spennende gjennom hele konserten, men viser en egenart mange andre bare kan drømme om. «Jeg er endelig tolv! Eller var det tretten?» sier han midtveis. Han fyller nitten år i dag, men leverer en konsert som er en traver verdig. Når Urørt-hiten «Brand New Kicks» avslutter feiringen, har den unge låtskriveren vist at hans uvanlige talent evner å ta publikum med på en musikalsk reise flere tiår tilbake i tid. Etterpå entrer Kakkmaddafakka scenen med en enorm selvtillit, og samme trommis som hos Tellez teller opp. En kan fort få en følelsen av å være på cabaret, eller kanskje et forsinket julebord. Den musikalske opplevelsen Tellez gav tidligere på kvelden uteblir til gjengjeld for allsang og publikumsfrieri. Bandet viser dog allsidighet i det bassist og pianist også opererer som ledende vokal. «Joker» er en kjenning i Kakkmaddafakkas repertoar, og til tross for en uunngåelig Kaizers-referanse viser bandet egenart og sjel. Det hele fungerer ganske godt sent fredag kveld. I det den publikumsvennlige «Crazy On The Dancefloor» runger i lokalet og korguttene digger til rytmene får man en demonstrasjon i hvorfor en ikke skal kimse av de som virkelig kan underholde. Det blir dog langdrygt med full fres i over en time,

58

og deres to nye låter er heller ikke mye å skryte av. Bursdagsallsang til Tellez og en jam der fans får scatte med bandet avslutter en kveld der kvaliteten har vært variabel. På vei ut treffer journalisten på Jan Eggum som gir en god oppsummering av kvelden: «I en tid der ingen lenger selger plater, gjelder det å levere på scenen, og det gjør de begge to». Han

har helt rett. Forskjellen er at første artist ut hadde så mye mer å melde enn den siste. Dobbeltkonserten på Blæst var en variabel, men intens opplevelse. Rent musikalsk gikk Tellez av med seieren mens Kakkmaddafakka måtte spille på sine sceniske talenter.


ANMELDELSER MAT/RESTAURANT Mr. Chuong - Nonnegata 24 tekst: Muskat FOTO: MErsmak

muskatogmersmak@underdusken.no

Rikelig og rimelig Muskat så seg rundt i lokalet mens hun ventet på Mersmak. Lyse vegger og asiatisk veggpryd rammet inn den godt besøkte restauranten. Med et dryss av februarregn på nesa dukket Mersmak opp. De to åpnet menyene, og et femtitalls hovedretter gav dem noe å velge i. Tradisjonell kinesisk mat utgjør mesteparten av menyen hos Mr. Chuong. Her er svin, lam, kylling og biff i mange varianter. I tillegg tilbys en bred meny med havets råvarer. Kongereker, blekksprut og breiflabb er noen. Man kan også innta froskelår i fire varianter. Muskat kjente at froskene fra den grumsete skogsdammen sist sommer lå for friskt i minnet, og lot blikket gli tilbake til den mer «pysete» delen av menyen. Mersmak hadde allerede bestemt seg for «Lammefilet chop suey» (115,-). Dessuten ville hun ha vårrull (30,-) til forrett. De var da på kinarestaurant, må vite. Muskat lot valget falle på «Pepperbiff på kinesisk vis» (105,-) som retten så hemmelighetsfullt er kalt. Prisene er hyggelige, de fleste hovedrettene koster rundt hundrelappen. Muskat og Mersmak bestilte også hver sin 0,4-liters øl (45,-). Noen av de andre besøkende benyttet seg av Mr. Chuongs torsdagstilbud, en buffét med dessert til 119 kroner.

Forretten fant veien til bordet, og Mersmak konstaterte at dette var store og gode vårruller. Muskat stemte i, men syntes den tilhørende Thousand Island-dressingen var malplassert. Etterhvert ble hovedrettene servert. Både lamme- og biffkjøttet var mørt, og badet i hver sin saus. Mersmaks chop suey var overraskende lys i fargen, men smakte godt, om enn noe svakt krydret. Pepperbiffen var godt krydret og passe sterk, og det «kinesiske viset» besto i bambusskudd, løk og paprika. Tallerkenene var fylt til

randen, så Muskat og Mersmak var gode og mette da de forlot restauranten.

aspekt. Mens det i enkelte av arbeidene blir i overkant tydelig at provokasjon i seg selv er et mål, er andre mer originale, egne og gjennomarbeidet. Greger S. Nilsen viser flere gode ideer enn tegneteknisk talent i sine enkle blyanttegninger. Det destruktive og samtidig humoristiske i dem er et artig tilskudd til utstillingen. Det barnlige går som sagt igjen i mange av bildene.

De er enkle og kompliserte til samme tid. Lune smil og myk blyant går godt sammen med skarpere tenner og mer aggressive budskap. Alt i alt er variasjonen stor og nivået ulikt, men enkelte gullkorn er mulig å finne.

Under Duskens søken etter beste ukesluttmiddag fortsetter. Beste hovedrett og billigste halvliter er målet. Mr. Chuong er et godt kantinealternativ, særlig når det gjelder pris og matmengde.

KUNST Tegneutstilling - Galleri KiT - 7.-10. februar tekst: HEGE LIND hegeli@underdusken.no FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN

Skarpe tenner og barnlige smil Kan kunststudenter tegne? Dette var problemstillinger som skulle under lupen da atten studenter fra Kunstakademiet i Trondheim stilte ut sine tegninger på akademiets årlige tegneutstilling. Førsteinntrykket er at de i høyeste grad kan dét. Når akademiets studenter får utfolde seg,blir resultatet både bredt og variert, som forventet. En stemning i streken i flere av bildene sender anmelderen ti-femten år tilbake i tid til oppvekst, barneskole og formgivingstimer. Silje Hammer stiller ut ti blyanttegninger av trivielle ting som tannbørster, vekkeklokker, skiftenøkler og soveputer. Papiret de er tegnet på, ser ut til å være revet ut av en kladdeblokk man fikk utdelt på førskolen. Streken er enkel og barnlig. Ørjan Aas fyller en hel kortvegg med tusjpenntegninger i A4-format. Helheten fører nok en gang anmelderen tilbake til skolebenken og kladdebøker fylt med svart tusj, destruktivitet, ulver, krigere og granater. Ved nærmere ettersyn er tegningene likevel meningsbærende, originale og teknisk gjennomført. Samtidskritikken og ønsket om å formidle er tydelig til stede i mange av bildene, og flere har inkludert et religiøst

Kunststudentens tegneutstilling er verken overveldende, revolusjonerende eller genial. Styrken ligger i ide og budskap fremfor tegnetekniske ferdigheter.

59


ANMELDELSER STUDENTRADIOALBUMET

FILM

Ayreon – 01011001 – Inside Out Music

Mannen som elsket Yngve - Regi: Stian Kristiansen - Motlys AS

tekst: Sindre Leganger sindrele@underdusken.no

tekst: Merete Skogrand meretsk@underdusken.no

Eventyrlig rockopera Den nederlandske multiinstrumentalisten Arjen Anthony Lucassen er tilbake med sitt tolvte Ayreon-album. Det som startet som en enslig rockopera, er nå blitt en lang sammenhengende historie. For de som har et over gjennomsnittlig innblikk i Ayreons univers, tar 01011001 opp tråden fra The Universal Migrator. Planeten Y og dens innbyggere skal utforskes videre, mer skal jeg ikke røpe. Albumtittelen er binærverdien for tallet 89, som igjen er ASCII-koden for bokstaven Y. Selv om dette er kryptisk informasjon for spesielt interesserte, er selve albumet det stikk motsatte. Man trenger verken å ha peiling på data eller opera for å like denne platen – den er lettlikt, storslått og harmonisk. Arjen Anthony har som vanlig med seg Ed Warby på trommer. Resten av instrumentene trakterer han selv. På vokal har han hanket inn 17 (!) kjente stemmer fra ymse band, og det fungerer utmerket til

tross for at rockopera krever mer av gjestene enn de er vant til. Musikken er episk og variert, tekstene diffuse, men spennende, og det hele er sveiset sammen til et eventyrlig metallalbum – attpåtil over to plater. Om man skal sammenligne albumet med noe, går tankene hen til Pink Floyds The Wall. Musikken er vevd sammen til ett sammenhengende stykke, tydelig preget av en rød tråd. Det er vanskelig å velge ut et høydepunkt, for platen er jevnt over god, men spesielt den jazzete «River of Time» maner til hodenikk. Ellers er «New Born Race», med norske Jørn Lande på vokal, fabelaktig lys og leken. Riktignok er hele albumet sett under ett mye mørkere enn sine forgjengere, men det balanseres bra med lysere partier. Uansett om man er rockoperafrelst eller ei, kommer man ikke bort fra at platen holder høy kvalitet.

Selv om 01011001 er fortsettelsen på en lengre saga, står den sterkt alene. Om du likevel ønsker å utforske Ayreons univers videre, anbefales kritikerroste The Human Equation. Begge er dobbeltalbum, og gir deg drøye tre timer hardtslående rockopera.

TIDSSKRIFT Tidskriftet Kontekst nr. 1 2008 tekst: BJØRN ROMESTRAND romestra@underdusken.no

Sprikende Tidsskriftet Kontekst har gjenoppstått. I forrige nummer av Under Dusken proklamerte Konteksts redaktør, Petter Aspdal Hansen, at avisen ville være uavhengig av Høyres studenterforening i Trondheim (HSFT), som er den viktigste økonomiske bidragsyteren til tidsskriftet. I første nummer er det vanskelig å få øye på denne uavhengigheten. Artikler som hyller EU, EUs tjenestedirektiv og åpner for skolepenger i høyere utdanning – dog ofte med titler formulert som spørsmål – plasserer avisen godt til høyre i det norske politiske landskapet. Det er selvsagt ikke galt å ligge til høyre politisk, og å gi uttrykk for det. Men mye av høyresidens problem i Norge er at den, til tross for manglende gjennomslagskraft, er skråsikker på egne standpunkt og vurderinger. Dette fører til at flere av meningsytringene framstår som unyanserte. Dersom Kontekst skal utvikle seg til å være et organ for kompromissløs høyrepolitikk, vil avisen neppe appellere utover

den allerede etablerte menigheten. Konteksts redaktør sier avisen vil satse på dybde der andre fokuserer på underholdning. Det er prisverdig. Mange studenter synes nok grundige og dyptpløyende artikler er mer interessante enn lettbente og tabloide saker. Men skal man dømme ut fra første utgave, makter ikke avisens skribenter å gjøre sine meningsladde artikler grundige. Selv om man tilhører ja-siden i EU-spørsmålet, er det vanskelig å se at nei-siden er «noe desperat», da den norske EU-debatten er så å si ikke-eksisterende. Kontekst har et sprikende sakstilfang. Alt fra høstens valg i Russland, internettilgang på NSBs togruter, det høye antallet norske uføretrygdede og den nye versjonen av HTML omtales. Det er derfor vanskelig å se hvem Kontekst henvender seg til. Om flere enn Høyres studenterforening skal ha glede av avisen, bør den – i tillegg til å forfekte sine politiske verdier – også anerkjenne og omtale motstandernes synspunkt i mer enn korte, foraktfulle fraser.

Ikke underholdende, men heller ikke grundig. I kommende utgaver må Kontekst ta større hensyn til sine meningsmotstandere, dersom de vil framstå som noe annet enn et medlemsblad.

60

Nydelig følelseskaos Året er 1989, det heter ikke EU, men EF, og iPod er science fiction. Jarle Klepp går på videregående skole, og over en røyk og sang til en av Raga Rockers’ tekster, møter han sin kommende bestevenn, Helge Ombo. I håp om å dra damer bestemmer de to seg for å starte band, og Mattias Rust Band er et faktum. Jarle, nydelig tolket av Rolf Kristian Larsen, blir sammen med Kathrine, og livet fortoner seg ganske bra. Helt til Yngve begynner i klassen. Han er den rake motsetningen til de punkspillende guttene med politiske buttons på jakka, men ikke desto mindre interessant for Jarle. Dilemmaet plantes, og illustreres tydelig med pultplasseringen i klasserommet; Jarle med Kathrine ved sin venstre side, og Yngve ved sin høyre. Parallelt med Berlinmurens fall og at ny verdenshistorie skrives, rives også Jarles følelsesliv opp. Han er forelsket i to personer på en og samme tid, har et anstrengt forhold til sin far, samt at hans mor mister jobben. Det følelsesmessige kaoset som herjer inne i ham, kommer godt til uttrykk gjennom 25 år gamle Larsens gestalting av rollefiguren. Rødtoppen fra Stavanger formidler nyanser av følelser alle har

kjent på, men som vanskelig lar seg beskrive. Helge Ombo, spilt av Arthur Berning, viser også godt spill og står for det humoristiske gjennom sine mange og lange skjellsord-regler, bygget på religiøse skikkelser og kjønnsorgan. Året er altså 1989, og dette kommer tydelig fram gjennom pastellfarger, kreppet hår og saccosekk. Det er et morsomt og nostalgisk tilbakeblikk som kunne endt i parodifella, men som i stedet bare er med på å sette et søtt preg på filmen. Mattias Rust Band er nær oppløsning, men en spillejobb bringer besetningen sammen igjen. På Folken i Stavanger ljomer «Fittesatan anarkikommando» til stor jubel, helt til Helge mister den ene trommestikka og faller av krakken. Konserten er med ett over, og Jarle har opplevd det flaueste i sitt liv. For å bøte på skaden drikker han seg stupfull, og vondt blir verre. Bildene og fargene i Mannen som elsket Yngve er sterke og flotte. De går i gultoner, og står sterkt sammen med musikken. Stian Kristiansen har regissert et helhetlig og virkelig univers, som jeg ikke ville ut av da en time og trettini minutter var gått.

Jeg har grått og ledd. Det er vondt og vakkert, og inne i meg herjer et kaos av følelser. Mannen som elsket Yngve er fantastisk.

(Foto: Filmweb.no)


Kulturkalenderen 12. februar - 26. februar NTNU ruller, de. Kake?

Torsdag 21. februar

Tirsdag 12. februar

Samfundet: Omkamper i UEFA-cupen. Se ikke bort fra at Tottenham er klar for neste runde, etter å ha knust Slavia Praha 4-0 på hjemmebane. Dokkhuset: Kjellerbandet med Tore Johansen spiller tributekonsert til trompetisten og storbandlegenden Thad Jones 21.00.

Samfundet: Siv Jensen-festivalen åpner i dag med følgende arrangement: På Selskapssiden vises kortfilmer av seks norske kunstnere kontinuerlig fra 18.00. En time senere er det Excenteraften med kunstneren Tommy Olsson. På Knaus 20.30 framfører SIT assorterte godbiter signert Samuel Beckett. Kvelden avsluttes med to konserter på Klubben - The House of Brown Noise 21.00 og Sabrura 22.00. Blæst: Pøkk! og Henning Carlsen Robotband spiller i Smia.

Fredag 22. februar

Onsdag 13. februar

Samfundet: Landsfaderen er innleder på kveldens samfundsmøte som tar for seg konflikten mellom Israel og Palestina. Andre dag av Siv Jensen-festivalen starter samtidig (18.00) med visning av stumfilmen Metropolis på Knaus. To timer senere er det Excenteraften samme sted med kunstner Kurt Johannessen, som gjør rede for smalkunst. Smalkunst blir det også i Daglighallen til samme tid, når Everton snubler på Brann Stadion. Elektronikaprosjektet Simmel holder konsert på Edgar 22.00, samtidig som SIT gjentar sine Beckettstykker på Knaus. Blæst: Årets Zoom Urørt-turné presenterer Gerilja, Sigh & Explode og Ella Guru 21.00. Dokkhuset: Trine Knutsen (fløyte), Marianne Thorsen (fiolin), Bjørn Sjögren (viola) og Øyvind Gimse (cello) spiller Mozarts fløytekvartetter i C-dur og A-dur 20.00. Brukbar: Mary Me Young slipper The Mary EP og feirer med slippkonsert 21.30.

Torsdag 14. februar

Samfundet: Siste dag med Siv Jensenfestival byr på nok en Excenteraften, denne gang i Klubben 19.00 med Kate Pendry. Samtidig samles køntrifans i Lyche for konsert med Big Mama’s Cowboys. Samtidsdansen revitaliseres i Storsalen 20.30, mens RBK lager risotto av Fiorentina i Daglighallen. That Special Monkey Hug avslutter festivalen med konsert i Klubben 21.00. Teaterhuset Avant Garden: Det bys på impulser fra det eksotiske Argentina i heftig samspill med lokale dansekunstnere når forestillingen Den andre bredden har premiere 19.00 i kveld. Storås: Den kanadiske singer/songwri-

RIDDERPROMOSJON: Lørdag 16. februar blir det pomp og prakt i Storsalen.

(Foto: Fotogjengen ved Studentersamfundet) teren Geoff Berner tar med seg gitaren og trekkspillet sitt 22.00.

Fredag 15. februar

Samfundet: Mange vil nok overvære Bertine Zetlitz og hennes svært spesielle øyne i Storsalen 22.00, men det er jo fint om noen holder DJ William med selskap på Selskapssiden også. Blæst: Konsert med The School. Visstnok er kun «farrang» gyldig fravær. Dokkhuset: Tyve år etter utgivelsen av Blåmann! Blåmann! samles Jan Erik Vold, Egil Kapstad og Terje Venaas igjen, mens Jan Allan skal blåse etter Chet Baker 21.00. Olavshallen: Luftforsvarets Musik�korps holder Valentinskonsert 19.30. Neste år bør de kanskje sjekke kalenderen bedre?

Lørdag 16. februar

Samfundet: 18.00 forvandles Storsalen til Værdalen. For første gang på ni år avholdes ridderpromosjonen til De Sorte Faars Ridderskab. Er Faartalen like morsom som det høres ut at den er? Hvem er faareslaatt og blir de lambslaatt? Hvor lang tid tar det for Rotunda, hennes far og Mustapha ben Abel Guzan å dø i Mohrens sista suck? Svar på dette og mye, mye mer finner du bare ut av i Storsalen i kveld. Fra 22.00 er DJ Juri Gagarin og Odin Selekta på Selskapssiden, og DJ Washing Machine i Strossa. Samtidig er det også konsert i

Klubben med både Maribel og Pirate Love. Ved midnatt spiller Tvang på Knaus. Blæst: SODD (feat. Skybaronen & Kim W!) snurrer plater. Dokkhuset: Lørdagsuniversitetet: «Om improvisasjon: Mellom panikk og kjedsomhet». John Pål Inderberg og Bjørn Alterhaug foreleser om og gir eksempler på improvisasjon 14.00.

Samfundet: Nittitallsheltene Ace of Base spiller i Storsalen 22.00, samtidig som DJ Han spiller chill- og clubhouse på Selskapssiden. Ved midnatt går Mindy Misty på scenen på Knaus. Blæst: Pagan’s Mind spiller innovativ metal 22.00. Dokkhuset: Konsert med Helge Lien Trio 22.00. Kafé Filter: Peter Stokstad Trio spiller 21.00. 3B: Konsert med All Trouble. Bandnavnet får ekstraterrestrielle betydninger når Nina og Stine dukker opp med whiskyfylte vannballonger midtveis i settet.

Lørdag 23. februar

Teaterhuset Avant Garden: Premiere på UNDERVERKET eller Re-Mohammed-ty show 21.00.

Samfundet: Samfundsmøtet «Språkets makt» skal utforske språkets rolle i samfunnet 19.00 i Storsalen. Tre timer senere spiller WE samme sted, support er Valkyrien Allstars. 23.00 blir Klubben invadert av Sagh med sine tunge riff og doble basstrommer. Blæst: Katja og Helena i DJ Combustion fra Sverige snurrer plater. Dokkhuset: Balkanensemblet er nødvendigvis inspirert av østeuropeisk folkemusikk, og har med seg landets ukronede sigøynerdronning, Raya, som gjesteartist 21.00.

Tirsdag 19. februar

Søndag 24. februar

Søndag 17. februar

Samfundet: Kino i Storsalen 20.00: The Fountain

Mandag 18. februar

Samfundet: Bokstavelig talt i Klubben 19.00, førsteamanuensis i litteraturvitenskap, Britt Andersen, snakker om Virginia Woolf. Samtidig er det quiz på Edgar og åttendelsfinaler i Champions League i Daglighallen.

Onsdag 20. februar

Samfundet: Den neste lederen av Studentersamfundet skal velges i kveld i Storsalen fra 19.00 Still til valg eller still opp likevel. Uengasjerte kan se Arsenal smadre AC Milan i Daglighallen 20.30. Storås: Dagen før de drar til Oslo for å representere trønderhovedstaden på Bylarm, spiller 22 passende nok 22.00.

Samfundet: Kino i Storsalen 20.00: Mitt hjertes tapte slag

Mandag 25. februar

Dokkhuset: Tradisjonen tro avsluttes første prøvespillsdag på jazzlinja med jam. Trioen Lord Kelvin drar i gang ballet 21.00 og trer etter hvert over i rollen som jamkomp.

Tirsdag 26. februar

Den første skuddårsutgaven av Under Dusken på fire år dukker opp på et campus i nærheten av deg. Perfekt for ihjelslåing av den ellers svært så irriterende 29.februar.

61


Spitposten registrerer... ... at Samfundet skal få ny leder ... at studentenes røde favoritt-bule risikerer å bli stående lederløs ...at om ingen andre stiller, kan sikkert en blondine blant eks-studentpolitikere stille opp ... at apropos blondiner i lederverv, UKA er ikke før i 2009 ... at gratulerer nyvalgte samfundetleder ... at det likevel blir festival, med friluftsbanden ISFiT og vennene hans ... at det blir nok (fn)IS(e)Fi(n)T ... at mens (kl)IS(s)FiT redder verden, gjør Spitpostens dustebilag Under Dusken hva som helst for å fylle annonsesidene sine ... at hva i helvete? Halliburton lager da mye bra også! ... at neste gang prydes forsiden av et amerikansk flagg, bare for å irritere ... at vi plukker opp brostein og gleder oss til gateslag ... at tryne-faktoren var høy under studentmesterskapet i telemark ... at vi i Spitposten savner norsk partipolitikks tryne-veteran Djupis ... at Djupis nå har tatovert inn Under Duskens logo på overarmen ... at han har jammen greid å lage riksrett for første gang på en halv evighet ... at dette fordi han har vært for lite i media etter at Spitposten la ned spalten ... at apropos desperate forsøk: Lyche overgår seg selv og serverer gryte hver eneste dag ... at BREAKING NEWS: Den kommer med ris! ... at den og kommer presist som alltid ... at det må tas med en klype salt ... at rettene på Lyche trenger noen gravemaskiner salt ... at uansett hva Lyche gjør, blir de ikke verre enn elendighetsavisen Under Dusken ... at det er blitt rottas år ... at vi ser fram til mange små gnagere, men helst ikke like mange som i Pirums andretenorrekke ... at nevnte rekke ønsker at de ikke var gnagere, men heller tannløse. Det har visstnok opplagte fordeler ... at tannløse pirumitter da ikke trenger proteinshake hvis de pumper jern ... at hvis vi vil bli tannløse bør vi kanskje legge oss på sofaen og spise glasur, som redaktøren i en gjenoppstartet studentavis i Trondheim påstår han gjør ... at den samme redaktøren bekymrer seg for at barna i Afrika ikke spiller nok HaloSP

9 ¾.årgang

spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott

Stiller spørsmål ved det meste Den samfunnsengasjerte studentavisa Kontekst har fått sin renessanse. Spitposten lykkes i å huke tak i en skøyteløpende Kontekst-fotograf Bamhalo Skup på full fart ned Høgskoleveien. Før vi rekker å tvinge intervjuet i gang, påpeker imidlertid fotografen at han ikke er fotograf: – Er jeg fotograf? Jeg er da photographer? Det er blitt vanlig å holde en internasjonal stil i the photo department, er det ikke sånn? – Hvorfor har dere bilde av en bjørn i en sak om russisk innenrikspolitikk? – Hvorfor har vi bilde av en bjørn? Hvilket annet dyr skulle vi hatt bilde av? En struts? I neste utgave skal vi ha saken «Globalisering? En snorkende koalabjørn?» – Kan du avsløre noe mer av den kommende utgaven? – Vi vil først og fremst utvide spalten «Den hvite flekken» på side to, skjønner du? Må lederen vike for denne spalten? Ja det må den, ikke sant? Og er det ikke i spalten «Jeg aner ikke» redaktør Petter Aspdal Hansen vil se nærmere på hvorfor

SPØRRENDE: Bamhalo Skup er en afrikansk mester i fotografering og Halo, eller begge deler?

ingen spiller The Sims blant aboriginerne i Australia? – Dere er glad i å formulere setninger som spørsmål, Skup? – Finnes det noen annen måte å gjøre

det på? Skup kneiser sardonisk med nakken, tar springfart, og skøyter videre mot nye utfordringer. Han har ikke blitt sett siden. SP

Seriøst, ikke gråt! Vår anmelder mener årets album kom prematurt i år. Stig Simonsen er et hittil ukjent navn i bransjen, men med sin platedebut Ikke Gråt spås han en glitrende framtid. Sammen med kona, hvis navn forblir forholdsvis det samme, men likevel ukjent, har han snekret sammen en virkelig godbit av et album. Ikke Gråt består av så mange som 17 spor, som hver og ett ikke er mindre enn musikalske sensasjoner. Det begynner lekkert med Helikopter, som tar lytteren med inn i en verden av roterende lykke. Lyden av rotorbladet varer i fattige 03:58, og man sitter igjen med en følelse av savn idet siste rotering er gjennomført. Da er det greit at Simonsen har valgt å la perlen Storm følge som andrespor. Denne skal visstnok være dedisert til 11 måneder gamle Kyson.

De påfølgende låtene Manuell Gressklipper og vidt forskjellige Motorgressklipper sender oss stadig dypere inn i komponistens velgrodde livmor, idet albumets kanskje mest politiske melodi, Drill, fyller øregangen. Deretter har Simonsen valgt å la et par roligere låter, blant annet Foodprosessor, Regn og Føner, massere lytterens chi til en døs ekstase. Det er nesten så man føler seg ufødt. Albumets klimaks bygges opp av den herlige Motorsag og lett gjenkjennelige Radiostøy, før det akkumulerer i skivas desidert største hit, Didgeridoo. Den samfunnskritiske låten har allerede bragt Steinar Stjernø ned på knær i barnegråt, og Barack Obama har etter sigende trukket seg som presidentkandidat nettopp som følge av Didgeridoo. Låten er for øvrig allerede å finne på USAs Billboard-liste, rett over Stargate-guttas to bidrag. Orgasmen er over, svangerskapet fullført og barnet nyfødt, men jaggu faen sover

ikke ungen ennå. Hvorfor? Jo, fordi du har satt på platas sistelåt, noe kommersielle Bølgeskvulp. Radioheads In Rainbows fikk strålende kritikk sett bort fra ett punkt, de manglet et spor som skilte seg ut. Ikke Gråt har alt det In Rainbows hadde, men også dette etterlengtede vidunderbarnet av en hit, og det er derfor ikke uten grunn at Thom Yorke og Co nå ønsker å samarbeide med Simonsen og kone. Spitposten anbefaler, på det søvnigste. SP

(sånn som i Blabladet men uten poeng):

Nr.3, 2008

Spitdvergen kommenterer

Spitposten

We be the legatees to the rappers mysee, senerities of the industry.


– Mat er viktig En fullstendig ukjent kulturdespot går hardt ut mot proteinshake-produsenter. ­– Maten skal smake, og se bra ut. Faen! Tyrannen reagerte da han hørte at ukebladet Under Dusken skrev at pulverprodusenter tjener 25 millioner kroner i året på at studenter og andre mennesker drikker maten i stedet for å lage den. – Jeg er spesielt glad i fisk, sier han tregt, og på forpenet trøndersk. Da Spitposten forsøker å få ham til å forklare hatet mot kosttilskudd-bransjen skifter han plutselig spor, og raser mot diverse andre fenomener, som regjeringen, KiSS og internettsider. – Heeeerreguuud, sier han på samme trege og påtatte vis. Så løper han mot nærmeste vannkoker, for å tilberede en pakke nudler. Han avviser imidlertid alle forsøk på kritikk av måltidet, da «nudler kan være en delikatesse hvis de er riktig tilberedt». – Dessuten har jeg en stor og fin skål jeg spiser av. Den blir stilfullt holdt av en inder i hvit dress, sier 27(!)-åringen. SP

IKKE TIL Å BRÅKE MED: Denne åndsnobben holder seg godt, til tross for sin høye alder. Eller?

Brøl fra savannen

Sixpack-praten

Kjøkkenglass med konjakk imponerer ikke drevne rockere.

– Det pleier å gå ad dundas, sier Morten. – Utstyret gikk til helvete, men det er bare kult når sånne ting skjer. Må liksom bare gjøre det beste ut av det. Morten Øby og Frantz Andreassen er begge gitarister i Lionheart Brothers og var et av bandene som inntok scenen under UT-awards på Samfundet. Lionheart Brothers har med siste plata DizzyKiss blitt rockestjerner både i innog utland. Bandet startet i det såkalte «Lionheart Brothers-huset» på Tyholt, med øvingslokalet i kjelleren, mens Frantz «studerte» på Dragvoll. To av løvehjertebrødrene er fra Trondheim, en fra Sunndalsøra og disse to fra Hurum. Spitposten ønsker innsyn i livet «On the road» Hva skal vi spørre dere om? – Noe nerdete, type hva slags kabel eller effektboks vi bruker. Det er det aldri noen som spør om. Det gidder ikke jeg heller å spørre om. Hvordan er det å være rockestjerner? – Vi har egentlig hatt liten tid til å «være» rockestjerner på den måten. Etter Dizzy Kiss og sanger på P3s A-liste har det blitt vanvittig mye reising og spilling, svarer Franz. – Det er typisk Lionheart Brothers at det skjer noe dagen etter, så i morgen spiller vi på spellemann igjen skyter Morten inn. Men hva med sex, drugs and rock ’n roll? – Det er musikken, ikke penga, damer eller fylla som er grunnen til at vi driver med dette. Det stikker mye dypere enn det, sier Morten. – Og alle har dame, så det er greit sånn sett, sier Frantz. Yeah, Right. Gutta uttrykker bekymring for at damene leser spalten, men alle som har sett amerikanske krim-serier vet at når man ser opp til høyre, lyver man. For å åpne snakketøy-låsen, byr vi på XO i kjøkkenglass. – Jeg drikker helst whiskey, men sier aldri nei takk til en XO sier, Morten med et smil. – Dette er det feteste intervjuet vi har vært med på, legger kollegaen til. Plutselig blir rommet invadert av sangfugler fra et av Studentersamfundets kor. Idioter. De blir likevel introdusert til gutta i bandet. – Lionheart Brothers? Kor-tufsene er ikke imponert, og

BRØDRENE DØVESMERTE: Lionheart svarte Spitposten på tegnspråk? «Mordi» er tre dask oppover og tre fingre i nasen, eller?

snur i døra. Får dere mye respekt fordi dere er Lionheart Brothers? – Nei, ikke noe mer enn dere. Jeg var på den lokale puben for noen uker siden, og der var det like mye fordommer som fryktet. Mange som kommenterte sminken, klestilen og lurte på om jeg var gay, forteller Morten. – Jeg tror ikke folk vet om oss. Likevel er det mange som sier at Lionhart Brothers er kult, uten å ha hørt musikken, sier Frantz. De har sikkert lest boka om Brødrene Løvehjerte. – Vi kan ta bilde med ordbok for å avkrefte myten om rockestjerner. Vi kan nemlig være intellektuelle vi også. Flaska går rundt, og gutta drikker tett. Etter noen kjøkkenglass supplert med drøye historier, må gutta hente utstyret backstage. Ting har nemlig en tendens

til å forsvinne. Alt unntatt Mortens koffert kommer til rette. – Dette skjer alltid, vi spiller, så drikker vi litt for mye, og med mye utstyr fra alle band er det like håpløst å finne tinga etterpå. Vi lærer aldri, sier Frantz. Plutselig befinner vi oss backstage. Gutta er små-hovne nå. – Vi trenger egentlig ikke penger. Vi reiser rundt i verden og driver med det vi liker best, og alt er stort sett gratis. Etter at Morten har klaget på at Spitpost-teamet drikker sakte, finner de plutselig en kollega fra et annet band, og Spitposten har ikke sjans til å henge på. Selv om vi drikker sakte, blir vi likevel snydens. Av: Astrid Lindgrens plagiat-hevnere


Returadresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim

ØYEBLIKK Bilder fra medarbeidere i Under Dusken

ingen tittel En omstridt forestilling til tross, mange spanske gutter drømmer om et liv som modig og ærverdig matador på tyrefekterarenean. Mens denne lærlingen fører kappen fram og tilbake over sanden i myke bevegelser, forbereder han seg både mentalt og fysisk på det som skal komme. Bildet er tatt i El Puerto de Santa Maria i Sørvest-Spania. Fotograf: Simen Maske

Baktanker

Jeg er jente Det står klart og tydelig på den lille, søte posen jeg holder i hånda. «Jentepose» står det. Med røde bokstaver. Guttene har sitt kjønn skrevet på i svart. Det var akkurat det samme forrige semester. Litt godteri og litt reklame. Men de lurer ikke meg. Jeg er en utnytter av «studentenes startpakke». Tar det jeg vil ha, og glemmer resten. Som en uavhengig, upåvirkelig student. Jeg føler meg lur. Det er vel ikke min skyld at noen har lyst til å gi bort gratis godteri og intimservietter. Jeg smugtitter i posen. Gratisprøver fra Libresse. Kommer antageligvis til å bli lagt innerst i skapet. Uåpnet. Kyllingsuppe. Tja, kan vel kanskje smakes på en gang

matboksen er glemt igjen hjemme. En brosjyre forteller at en hovedstadsavis mener man som våken og samfunnsengasjert student bør abonnere på den. Bare tull. De får ikke meg til å bruke av mitt dyrebare stipend på en avis jeg ikke kommer til å ha tid til å lese i likevel. Så fisker jeg opp en pose kaffe med sjokoladesmak fra posen. En rund pappskive med klippekort på pizza følger med. Skuffelsen er stor da jeg finner ut at det egentlig ikke er et klippekort i ordets rette forstand. Man må jo betale for de tre første pizzabuffeene før man får den fjerde gratis. Juks! Nede i posen kommer hånda mi borti noe. Det lager godtepose-lyder. Dette var nytt og spennende. Mindre sukker. Mmm, de smakte ikke så verst. En ny og fancy tyggis med appelsinsmak og en eske pastiller kan også

komme godt med en gang. Sjokoladen har jeg bevisst spart til sist. Den må jeg bare smake på med en gang. Oops, der var den borte. Jeg tror jeg må ha litt til jeg. Turen til kiosken tar ikke lang tid. Køen er passe lang, og jeg står og tripper utålmodig. Det blir min tur. Jeg betaler, og skynder meg tilbake til leseplassen min. I hånda har jeg sjokoladen pluss et par andre ting jeg rasket med meg. Aftenposten, en annen variant av det sunne godteriet og en pastilleske. Jeg tar fram mobilen fra lomma og skriver en melding til venninna mi: «Blir du med og spiser på Peppe’s i kveld?»

Independent woman

3-2008  

Side 36 STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2008 NR. 3 94. ÅRGANG 12. fEbRUAR - 25. fEbRUAR

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you