4-2008

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2008 NR. 4 94. ÅRGANG 26. FEBRUAR - 11. MARS

På sidelinjen

Side 38

Adresse: Elgsetergt. 1 7030 Trondheim Tlf: 73 53 18 13 Fax: 73 89 96 71 E-post: ud@underdusken.no Annonse: annonse@underdusken.no Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet

REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Marte Borhaug, tlf: 99 79 10 79 DAGLIG LEDER Marit Kristine Vea, tlf: 97 72 34 31 NYHETSREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: 41 46 48 75 REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, tlf: 93 45 80 23 KULTURREDAKTØR Morten Fiskvik, tlf: 45 21 31 78 NETTREDAKTØR Sivert Frøseth Rossing, tlf: 91 10 79 14

NYHET 7 LÆRERTRØBBEL

12 VOLDTEKT

8 Økonomirot

14 LESEPLASSER

10 STJERNØRAPPORT

18 TRANSIT

Rotvollstudenter vurderer å skifte skole Problemene i Norsk Studentunion har eksistert i mange år Professort mener at NTNU-fusjonen var en fiasko

Fornærmede kastet ut fra Samfundet uten ytterklær Savnes på fem av seks ­HiST-campuser

Skolepenger hindring for europeisk ungdom

07

FOTOREDAKTØR Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: 90 88 94 39 ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: 45 05 96 45 GRAFISK ANSVARLIG Iris Ørnhaug, tlf: 90 97 78 12 KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Knut Steinfeld, tlf: 47 08 96 76

ew

REPORTASJE

ØKONOMIANSVARLIG Magnus Willumsen DATAANSVARLIG Marvin Bredal Lillehaug

ANNONSE OG MARKEDSFØRING Andrea Salomonsen, Ina Nathalia Henneli, Simen Paulsen, Trygve Langeland Haugen, DATA Håvard Aambø Fosstveit, Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan, Tommy Torgersen og Vidar Tonaas Fauske.

KORREKTUR Bjørn Romestrand, Christian Stendal, Elin Grotnes, Ellen Synnøve Viseth, Eva-Therese Grøttum, Magnus B. Drabløs og Morten Smedsrud.

OMSLAGSFOTO Harald Foss Sigurdson TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på.

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

32 portrettet

42 fjong habitt

Der skoen trykker

FOTOGRAFER Eline K. Fladseth, Hans Erik Olsen, Kari Sørnes, Marius Nyheim Kristoffersen, Merete Skogrand, Pål Sandnes, Sarah Afeef , Simen Maske og Harald Foss Sigurdson

GRAFISKE MEDARBEIDERE Kristine Brun Ugstad (nyhet), Ståle Lind Storvik (Reportasje), Karin Myren (kultur), Heine Jensvold, Ørjan Steffensen,Ingrid Elise Kirknes, og Silje Christine Sandness

38 UEFA-cup

Hva skjer?

JOURNALISTER Anders Berg-Hansen, Anne Marit H. Grimsbo, Bjørn Grimsmo, Christian Eriksen, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne Strypet, Hege Lind, Irene Stendal, Karoline Salhus, Kristin M. Gabrielsen, Marit Eline Christensen, Pia Farstad Eriksen, Rasmus S. Weschke, Sindre Leganger, Siri Lillevoll, Stian Mathisen og Tonje Espeland

ILLUSTRATØRER Asbjørn Flø, Helene Mørk, Janne Hellenes, Niclas Damerell og Vegard Stolpnessæter

28 BRYSOMME BUSSER

En kveld på Lerkendal

Ordene som forsvant

36 Dataparty

Sukkersjokk og søvnløshet

36 KULTUR 45 STUDENTER­ SAMFUNDET

Samfundet skal få en profil

50 FILM

Kosmorama-premiere på dugnadsfilm

56 kulturtegn

Trond Giske anbefaler filmer for deg

58 ANMELDELSER

Jan Erik Vold ga alt på Dokkhuset

54 FESTIVAL

Svenske artister kommer til klubbfestivalen TEIP

60

www.underdusken.no

LEDER

Demokratiet trenger debatt

Uakseptabel økonomistyring Det er avslørt vesentlige og bekymringsfulle mangler i økonomihåndteringen i Norsk Studentunion (NSU).

Organisasjonen arbeider for omlag 93 000 studenter ved universiteter og høyskoler, i Trondheim representert ved Studenttinget ved NTNU. På grunn av de økonomiske manglene har NSU kastet organisasjonens revisor gjennom ti år. Denne revisoren arbeider også for Studentenes Landsforbund, som nå planlegger å gå over sine rutiner for å garantere at økonomihåndteringen er feilfri.

I fjor hadde NSU en inntekt på 8,7 millioner. En organisasjon i en slik størrelsesorden er nødt til å ha styring på økonomien. Men problemet ligger ikke bare hos revisor. I denne utgaven av Under Dusken innrømmer leder for NSU i 2006, Jens Maseng, at økonomirotet har pågått over flere år. Maseng sier også at «alle ledd har sviktet».

NSU er nødt til å ta ansvar for det som har skjedd.

Nåværende leder Per Anders Langerød ønsker derimot ikke å kommentere de faktiske feilene i regnskapet for 2006. Han ønsker heller ikke å kommentere det faktum at de økonomiske problemene har strukket seg over lengre tid.

Det er vanskelig å forstå hvorfor Langerød forsøker å legge lokk på saken. Hele syv millioner av NSUs inntekt i 2007 kom fra samskipnadene, og Velferdstinget i Trondheim betalte 1,6 millioner av semesteravgiften til NSU i fjor. Det er altså studentenes kroner som i stor grad drifter NSU. Det er urovekkende at Langerød ikke føler et ansvar overfor alle de studentene som finansierer store deler av NSUs arbeid. Å dekke over kritikkverdige forhold som kan avsløres, gjør bare vondt verre. Spør Manuela Ramin Osmundsen. Årsaken til at feilene endelig er kommet til overflaten er at dagens ledelse i NSU ønsker å rydde opp.

Det er en viktig og nødvendig oppgave NSU bør gjøre grundig og åpent. Langerød skylder studentene oppklarende svar.

***

Ledervalg på Samfundet Samfundet har valgt sin nye leder, den 22 år gamle studenten Marie Sigmundsdatter Stølen, som tar over stillingen den 17.mai. Under valgmøtet onsdag 20. februar fikk Stølen 80% av stemmene, og det var dermed ingen tvil om resultatet. Vi gratulerer, og ønsker henne lykke til i arbeidet når hun tiltrer stillingen.

Dessverre for Stølen var det bare 325 stemmer totalt, og hele 35 blanke. Samfundet har nå rundt 9500 medlemmer. Stølen er dermed valgt av så lite som tre prosent av husets medlemmer og en vesentlig del synliggjorde sin mening ved å stemme blankt.

Under valget sa Stølen at Samfundet må bli mer synlig, særlig blant den jevne student. Det bør bli en viktig oppgave når Stølen tar over for Øyvind Aass.

Det er viktig at Studentersamfundet har demokratisk legitimitet i studentmassen.

Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter

til å lede overfor sin brukergruppe. Velferdstinget skal blant annet forvalte semesteravgiften til alle trondheim­ studentene. Organet som skal forvalte slike fellesverdier Anders Park Framstad bør ha studentenes fulle tillit. Når det da sår tvil om sin Nyhetsredaktør egen troverdighet er det mildest talt kritikkverdig.

KOMMENTAR Eidem unngår dog den vanligste feilen, nemlig å ikke si noe i det hele tatt. Mangel på kommunikasjon er verre Studentledernes medieopptredener enn dårlig kommunikasjon. På Studenttingets hjemme­ preges av unnvikenhet og retorikk på sider står det at «I alle saker som angår studentene, skal barnehagenivå de uttale seg». Det gjør de sjelden på eget initiativ.

Siden det sittende studenttingsstyret tiltrådde for I fjor høst satt Under Dusken søkelyset på student­ omtrent tre måneder siden, har de sendt Under Dusken null demokratiets manglende evne eller vilje til å prioritere pressemeldinger og kun et leserinnlegg. Et kjapt arkivsøk medieprofilering. Det er i aller høyeste grad fremdeles viser at studenttingsleder Anne Karine Nymoen har hatt et aktuelt problem. null oppslag i nasjonale aviser og kun to i Adresseavisen.

– Det er uholdbart Og Student­ at studenter må pule Eidem velger å spille på et billig poeng i tinget er ikke etter klokka for ikke å alene. Verken en ellers både viktig og seriøs sak. bli rævkjørt av staten, sa Studentpar­ velferdstingsleder Sebas­ lamentet ved tian Eidem i en pressemelding datert 19. februar 2008, i HiST eller Studentrådet ved Dronning Mauds Minnes forbindelse med et stortingsvedtak om studentforeldre. høgskole er aktive mediedebattanter.

Dette er bare et av flere eksempler på et lite gjennom­ Mindre åpenhet overfor media er en generell trend tenkt sitat fra velferdstingslederen, som gjerne tyr til ufin i samfunnet. Fotballspillere og kjendiser verner stadig slang og banneord. I sitatet over velger Eidem å spille på et tettere om seg og sitt, og svarer så åpent og diffust som billig poeng i en ellers både viktig og seriøs sak, og skyter mulig dersom de må uttale seg. Men demokratisk valgte tidenes skivebom. Alle kan slenge om seg med uttrykk organ har ikke denne muligheten, fordi åpenhet er en som «pule» og «rævkjøre» helt fra man er på barneha­ forutsetning for et velfungerende demokrati. Derfor gestadiet. Politisk beviser det ingenting. må Studenttinget og deres søsterorganisasjoner uttale Ordbruk som dette undergraver hele den studentde­ seg klart og konsist, og vise politiske muskler som gjør mokratiske organisasjonen og deres arbeid. For hvordan dem attraktive overfor media. Det er umulig for studen­ kan Trondheims studentdemokrati, som blant annet tene holde de tillitsvalgte ansvarlige for oppfølging av jobber opp mot nasjonale og kommunale offentlige sine valgløfter dersom styrene ikke kommuniserer hvilke organ, vente å bli oppfattet som en seriøs politisk aktør saker de jobber med, og hvilke standpunkt de tar i sakene når de samtidig framviser retoriske evner som bedre som angår studentene. hører hjemme i en barnehage enn i et universitets- og Engasjementet er på et stabilt lavt nivå rundt et demo­ høyskolemiljø? krati som fra utsiden virker sløvt og hjelpesløst. Skal Samtidig undergraver også Eidem sin egen posisjon studentene ut av sofakroken må Eidem sparke av seg og omdømmet til det demokratiske organet han er valgt sparkebuksen og Nymoen renske strupen.

ʻʻ

SIDEN SIST

26. februar - 11.mars 2008

DETTE HAR HENDT Han representerte NTNU sammen med medstudentene Bertel Ånestad, Ole Ronny Thorsnes og Jens Arne Steinsbø.

Overskuddsproblemer

En av Studentsamskipnaden i Trond­ heim (SiT) sine underselskap, SiT Velferd, gikk i år med 1,2 millioner kroner i over­ skudd. Luksusproblem? Det mener verken velferdstingsleder Sebastian Eidem eller konsernstyreleder Maria Serafia Fjell­ stad i SiT. I sakspapirene foran velferdstingsmøtet 21. februar: «VT er kritiske til at overskotet i SiT er så mykje større enn budsjettert, og i særskilt grad hos SiT Velferd».

– Det er et problem at SiT går i over­ skudd, fordi pengene som betales i semesteravgift skal gå tilbake til de studen­ tene som har betalt i inneværende år, sa Serafia under debatten, og fikk støtte av Eidem: – Vi fikk forespeilet et underskudd på 800 000, og i stedet går de 1,5 millioner i overskudd. Det tilsvarer halvannen helse­ stasjon, og det forundrer meg, sa Eidem.

(Les om mer om velferdstingsmøtet på side. 13)

Todal Jenssen femte mest sitert

I Morgenbladet og Retrievers liste over de mest siterte professorene i Norge i 2007 haver Anders Todal Jenssen som beste NTNU-ansatt på en femteplass. Listen toppes av valgforskerne Frank Aarebrot (UiB) og Bernt Aardal (UiO) Av de hundre rangerte er Universi­ tetet i Oslo overrepresentert med nesten halvparten av professorene. NTNU har ti representanter, hvorav ingen tekno­ loger.

Færre studenter jukser

VELFERDSFORKJEMPERE: Velferdstinget mener at SiTs store overskudd er kritikkverdig.

i en pressemelding at dette er en økning på nesten 200 enheter i forhold til 2007.

Samtidig er det klart at Bergen priori­ teres.

– Bergen er prioritert, og vil også prio­ riteres i 2009, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

De nasjonale studentorganisasjonene er positive.

– Studentenes boligsituasjon er historisk vanskelig. Bevilgningene fra regjeringen er svært viktige for boligløse studenter, sier leder Per Anders Langerød i Norsk Studentunion (NSU).

Verdensmester fra NTNU

Byggstudent Andreas Hoftun (25) vant VM-tittel i fullkontakt kickboxing 16. februar i Budapest. Motstanderen var ungarske Petar Kicis, og kampen ble stoppet i andre omgang etter at Hoftun fått inn flere gode slag, og påført Bevilger penger til student- hadde Kicis et dypt kutt under øyet.

– Taktikken var å begynne hardt, og boliger Kunnskapsdepartementet (KD) bevilger få en avslutning før de ni rundene hadde midler til 600 boenheter i 2008. KD skriver gått, og det ville blitt avgjort på poeng.

Dommerne har en tendens til å favori­ sere kickbokseren som har hjemmebane, sier Hoftun, som representerer Oslo Kick­ boxingklubb, men trener i Trondheim Fightgym til vanlig.

– Det var stort å få tittelbeltet, jeg ga treneren en klem og så tok vi en feiring med en vennegjeng, sier Hoftun. Halvannen måned før tittelkampen, brakk han tåa, og fikk dermed ikke en optimal opplad­ ning. Nå skal han ha ferie, la tåa gro, og gjøre seg klar til kampen om supertung­ vekttittelen i mai.

Vant casekonkurranse

NTNU-studenter gikk seirende ut av konkurransen «Oppdraget», og vant 20 000 kroner i fondsandeler og 20 000 kroner til et veldedig formål. I konkurranse med lag fra Norges Handelshøyskole og BI laget de de beste strategiske rådene for en fonds­ forvaltningsbedrift.

– Casen vår handlet om salg og markedsføring. Vi kom med tiltak som skulle øke salget av tomter til privatmar­ kedet, sier student Andreas Ulvær.

Vil melde Universitetet ut av NSU Bergen Lederen av NSU Bergen og medlem av Studentlisten, Ben Holan, fremmer et forslag om å trekke Universitetet ut av NSU Bergen. Han truer med å gå hvis han ikke får gjennomslag, skriver Studvest.

– Dette vil gjøre studentdemokratiet mye mer oversiktlig for universitetsstudentene, sier Holan til studentavisa.

I dag er det Unionsmøtet som danner grunnlaget for NSU Bergen. Unionsmøtet består av Studentrådet ved UiB, samt representanter fra Kunsthøgskolen i Bergen og Bergen Arkitekt Skole. Holan ønsker å melde ut Studentrådet, altså Universitetet, for så å danne NSU UiB.

4

I 2007 ble det registrert ni juksesaker, og man må tilbake til 2003 for å finne et lavere antall, skriver Adressa.no.

– Fagmiljøene har jobbet mye for å forhindre juks på eksamen og semes­ teroppgaver, forteller juridisk rådgiver ved studieavdelingen på NTNU, Anne Marie Snekvik.

Juksemetodene er ofte manglende kildehenvisning og studenter som kopierer andres oppgaver. NTNU har foreløpig ikke installert spionprogram som skal gjøre det lettere å oppdage juks, men Snekvik forteller at det er noe de vurderer.

Dersom man blir tatt i å jukse, venter strenge reaksjoner.

– Reaksjonen ved fusk på NTNU er vanligvis at eksamen annulleres og at studenten utestenges i ett semester. Men i flere saker har det også vært bare annul­ lering av eksamen. I noen få tilfeller har studentene blitt utestengt ett år, forteller Snekvik til Adressa.no.

Gratis programmer

Bill Gates og Microsoft ønsker å oppmunte de unge til å bruke sine kreative evner, og derfor gir han bort programvare til 35 millioner studenter verden rundt. Land som Belgias, Kina, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og USA fikk tilbudet 20. februar, og norske studenter vil også få programvare i løpet av mars. Programpakken har fått navnet Microsoft Dream Spark og består av design- og utviklerverktøy. Tilretteleg­ gingen i Norge gjøres av Uninett som er eid av Kunnskapsdepartementet.

Rekordunderskudd på Det medisinske fakultet Da fakultetsstyret på Det medisinske fakultet ved Universi­ tetet i Tromsø møttes før jul kom det fram at fakultetet hadde opparbeidet seg et underskudd på 18 millioner kroner i løpet av 2007. Da de ansatte møtte på jobb igjen 2. januar var under­ skuddet steget med nye ti millioner til 28 millioner kroner, melder Utropia.

Det voldsomme underskuddet har ført til at styret har sett seg nødt til å kutte på en rekke budsjettposter. Blant annet rammes det populære sommerstipendet, et stipend som muligjør 4-6 ukers forskningsarbeid for studenter på forskningslinja.

SIDEN SIST

www.underdusken.no

Unngå tap ved samlivsbrudd – Skriv samboeravtale mens dere er forelsket, råder leder Tale Refsnæs i Jushjelpa.

SAMLIV TEKST: Marit Kristine Vea maritkv@underdusken.no FOTO: Marius Nyheim Kristoffersen

Jushjelpa i Midt-Norge mottok etter nyttår en rekke henvendelser fra fortvilte studenter, som ble tatt på senga av kon­ sekvensene av samlivsbrudd. Refsnæs råder derfor nyetablerte samboere til å utforme en samboeravtale.

– Hvis man lager en samboeravtale når man er forelsket og gode venner, blir det mye enklere å løse opp i floker når kjærligheten tar slutt. Dessuten beskyttes man mot å tape penger og verdier, sier Refsnæs.

Mange brenner seg

Jushjelpa får ofte henvendelser fra studenter som ender opp som store tapere i striden som kan oppstå ved samlivsbrudd.

Dersom det ikke eksisterer noen kontrakt, er det imidlertid liten hjelp å hente i lover og regler.

– Dersom én av partene eier leilig­ heten, er det ingenting som hindrer denne personen i å kaste ut den andre parten. Det kan også by på store problemer dersom eieren for eksempel har betalt boutgifter, mens den andre har betalt mat. Da ender eieren opp med mindre gjeld og dermed gevinst, mens den andre står igjen uten noen fortjeneste, sier Refsnæs.

Hun forstår at en samboeravtale kan oppleves som unødvendig i etablerings­ fasen, når kjærlighetsforholdet går på skinner.

– Alle par håper selvfølgelig at de aldri

Ingen samboeravtale: Gard Spreemann og Siri-Malén Høynes satser på at forholdet vil vare.

vil trenge en samboeravtale, men dessverre er det svært mange som ender opp med skjegget i postkassen fordi de ikke har en slik avtale.

Ingen arv uten testament

Ifølge Refsnæs er det enkelt å lage en samboeravtale.

– I Norge har vi full avtalefrihet. En samboeravtale kan lages så enkelt som at de to partene i samboerforholdet lister opp alt de tar med seg inn i forholdet, og alt de kjøper underveis. Så er det bare å beregne hva det er rettferdig at man skal ta med seg ved brudd, og skrive under. Dessuten kan det være lurt å spare på kvitteringer, råder Refsnæs.

Hun oppfordrer kjærestepar til å utforme et testamente dersom de ønsker at samboeren skal arve noe ved dødsfall.

– I motsetning til gifte par arver samboere ingenting automatisk dersom en av partene dør. Unntakene er dersom paret har barn, eller har vært samboere i mer enn to år, informerer Refsnes.

Økonomikaos for scenekunstnere Dårlig planlegging kan føre til store undervisningskutt ved Fakultet for scenekunst (FS) ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Studentene føler seg sviktet av ledelsen, melder Universitas.

– Dette er et signal om fullstendig vanskjøtsel av langsiktig økonomisk plan­ legging, sier Marius Lien, representant for studentutvalget ved FS ved KHiO til Universitas.

Lien frykter at studentene og undervis­ ningen nå må ta støyten for en merutgift

– Ikke bekymret

Gløshaugenstudentene Gard Spreemann og Siri-Malén Høynes har vært samboere siden august. De har ikke inngått noen samboeravtale, men er ikke bekymret av den grunn.

– Foreløpig eier vi bare noen møbler sammen, forteller Høynes.

– Har dere tenkt på hva som vil skje dersom samboerforholdet oppløses?

– Da blir det kanskje krangel om møblene, men vi er optimistiske og håper vi slipper å gjøre det slutt, sier Spreemann.

Paret utelukker imidlertid ikke at en samboeravtale kan være aktuelt på sikt.

– Det kan sikkert være lurt å skrive under på en avtale dersom vi kjøper flere dyre ting, sier Høynes.

Jushjelpa kan bistå med utformingen av både testament og samboeravtale.

Jushjelpa er drevet av jusstudenter, og bistår med gratis juridisk rådgivning til innbyggerne i Midt-Norge.UD ved FS på 1,7 millioner kroner. Årsaken til budsjettkrisen er tre store sykliske utgiftsposter som alle sammenfaller i år.. De kostbare avgangseksamenene til både koreografi- og scenografistu­ diet avvikles samtidig med oppstart av masterprogrammet i regi, som settes opp for første gang nå i høst.

Suzanne Bjørneboe, dekan ved FS, mener at planleggingen ikke har vært god nok, og sier at budsjettkuttene vil ramme alle studiene ved fakultetet.

– Vi har ikke greid å avsette ressurser til de økte utgiftene i 2008. Dette gjør at året krever mer enn det vi har, sier hun til Universitas.

UD FOR 75 år siden Idretten og høiskolen - Statistikken viser at fra 1910 til og med 1924 er 19,6 pst. av de optatte studenter blitt borte før endelig eksamen.

(De senere år er ikke gunstigere, bruker kun kilden som den foreligger). Der vil altså si at hver femte student stryker (eller dør)!!!

Det er klart at det er noe ekstraordinært som bevirket dette. Vel er det så at noen stryker på grunn av et utsvevende liv, men herav faller en stor skyld på forholdene ved skolen. Dårlige individer finnes over alt, så selv med ideelle forhold går det galt imellem, men jeg påstår at skolens negligering av idretten har hovedskylden, også for de som tuller seg bort.

25 år siden Mykomani­ til nymaskul­ inisme Man begynte å granske mannsrollen. Var ikke den et stengsel for både mannlig og kvinnelig frigjøring? Som sagt, så gjort. I februar 1978 reiste mannebevegelsen seg. Den var supermyk, antiautoritær og hadde flat struktur, selvfølgelig. Men problemene dukket snart opp. Hvem var motstanderen, gutta sjøl eller strukturene? Ingen hadde ansvaret for noe som helst og de konstruktive

10 År siden Billig og bra på bøljan blå Erling Bakken (32), medisinstudent og sjømann, tar i mot oss utafor boligen sin. Unektelig skremmer det litt. Vannet er kaldt og grumsete. Vi stiger om bord, slettes ikke uten forviklinger; båten er urolig og tauet vi må holde oss i er meget tynt. Inne i boligen er det varmt og trangt. Den trauste seiler trakterer oss med brus, kake, kjeks og kaffe kokt på ei av de to platene på «kjøkkenet».

Jepp, det er trangt men pent. Teak og plastikk fyller rommet på maritim måte.

Erling skjenker i og forteller.

5

Design: Tapir Uttrykk

NYHETER

www.underdusken.no

Vurderer å skifte skole To dager før fristen for å søke neste års fag fikk lærerstudentene beskjed om at fagvalgsystemet var endret.

LÆRERUTDANNING TEKST: Knut Steinfeld steinfel@underdusken.no FOTO: ELINE KARLSDATTER FLADSETH

– Jeg ønsker å ta engelsk og norsk. Det er ikke lengre mulig, forteller student Ida Stene.

Ettersom hun har ett år fra Drag­ voll, har hun bare ett år igjen av utdanningen. Konsekvensen av det nye systemet er at Stene risikerer å måtte flytte til Oslo for å ta de fagene hun ønsker. Flere studenter tenker i samme retning.

Etter å ha hatt felles fag de to første årene, må nemlig studentene velge hvilken retning de skal spesialisere seg innenfor. Den nye organiseringen betyr at fagene deles i to grupper: kjernefag som matte og norsk, og prak­ tiskestetiske fag som gym og musikk.

Man velger et fag fra hver av grup­ pene hvert år.

– Jeg overhodet ikke interessert i å ta praktiskestetiske fag som musikk eller tegning, forteller Stene oppgitt.

– Endringene er et problem for de fleste studentene, sier Aasne Sørum­ shaugen, leder i lærerstudentenes interesseorganisasjon Pedagogstu­ dentene. Også hun ble tvunget til å endre planene sine.

Panikkaktige dager

Onsdag 13. februar ble det innkalt til et informasjonsmøte på Rotvoll, hvor det ble informert om søkingen til retningsfag, som avgjør studentenes undervisningskompetanse. Studen­ tene fikk vite at fagkombinasjoner som tidligere hadde vært mulige, nå var utelukket.

– Det var ingen tvil om at en beslut­ ning var tatt og at studentene ikke hadde noe å si, forteller Stene om møtet.

Frustrerende: Aasne Sørumshaugen (til venstre) og Stine Holtet i interesseorganisasjonen Pedagogstudentene er oppgitt over plutselige endringer i utdanningen.

Dette var to dager før den opprin­ nelige fristen for å velge retningsfag.

Nå er fristen utsatt til 15. mars.

Leder i Pedagogstudentene Sørums­ haugen beskriver stemningen i dagene etter møtet som panikkaktige.

– Dårlig gjennomføring

Inntil begynnelsen av februar var det fremdeles planer om at fagvalgene skulle gjennomføres som normalt. Den plutselige omleggingen skyldes at lærer­ utdanningen ved HiST nå har skiftet lederskap, da Lasse Isaksen 1. februar ble ansatt som ny dekan. Den forrige dekanen sluttet i sommer.

– Det er klart dette kommer brått på, men vi hadde ikke tid til å vente halvannet år på å endre systemet, som

ville blitt resultatet dersom vi innførte dette neste høst. Det stiles krav til fordypning i kjernefag for å få under­ visningskompetanse til ungdomskolen.

Vi kan ikke utdanne lærere som ikke møter kravene, forteller høyskolelektor Margret Hovland ved HiST ALT. – Vårt håp var at Isaksen ikke hadde juridisk myndighet til å gjøre endrin­ gene så raskt. Men det har han, sier Stine Holtet, som er medlem i arbeidsutvalget til Pedagogstudentene.

Pedagogstudentene har jobbet for å få til en femårig lærerutdanning. Endrin­ gene gjør at dette blir mulig på sikt, og at det trolig vil bli flere masterstudenter.

– Modellen i seg selv er god. Det er måten det blir gjort på som er proble­ matisk. Vårt ønske var at dette skal

utsettes til høsten, mener Sørums­ haugen og Holtet.

Hovland oppfatter situasjonen annerledes.

– Det er alltid noen som ikke får det slik de vil. Dette er uavhengig av hvilken modell som følges, sier hun, og poengterer at de likevel tar fåtal­ lets bekymringer alvorlig.

Hun oppfatter ikke endringene som ikke så store som studentene gjør.

– Vi går har hatt flere møter med studentene, og opplever dette samspillet som svært positivt, også fra deres side.UD Høyskolelektor Margret Hovland svarte på vegne av dekan Lasse Isaksen i denne saken.

7

NYHETER

26. februar - 11.mars 2008

Innrømmer flere års økonomirot Norsk Studentunion har hatt dårlige økonomiske rutiner i flere år, og har blant annet oppdaget flere regnskapsfeil. – Alle ledd har sviktet, sier leder for NSU i 2006, Jens Maseng.

NORSK STUDENTUNION TEKST: Irene Stendal irenest@underdusken.no

I Under Dusken nummer 3, 2008 kunne man lese om flere økonomiske problemer i Norsk Studentunion (NSU). Etter en gjennomgang av organisasjonens økonomiske rutiner, ble det blant annet oppdaget feil i regnskapet for 2006 og 2007.

– Dette er et resultat av at alle ledd har sviktet, og vi ser i etterkant at vi

hadde for dårlige økonomirutiner i 2006. Likevel er ikke dette noe som er unikt for arbeidsutvalget 06. Jeg vet at dette er noe som har pågått i flere år, sier tidligere NSU-leder Jens Maseng.

Ønsker ikke kommentere

Nåværende leder Per Anders Langerød i NSU legger lokk på saken.

– Jeg ønsker ikke å kommentere de faktiske feil som er funnet i regnskapet fra 2006. Vi har gått gjennom en prosess for å forbedre rutinene slik at dette ikke skjer igjen, sier Langerød.

– Har de økonomiske problemene strukket seg over lengre tid?

– Det har jeg ingen kommentar til, sier Langerød.

– Hvorfor ble landsstyremøtet i desember lukket under saken «rapport økonomi»?

– Det vil jeg ikke kommentere, sier Langerød.

Regnskapsfeilene som ble funnet førte til at Landsstyret (LS) tidligere i år valgte å vedta mistillit til sin revisor.

LS er det høyeste organet i NSU mellom to Landsting. «... det er blant annet store feil i regn­ skapet for 2006 og verken AU eller kontrollkomiteen føler seg trygge på å legge frem regnskap godkjent av henne»

heter det i et brev fra NSUs arbeidsut­ valg (AU) til Landsstyret, datert 31 januar 2008.

Revisor blir valgt av Landstinget og har et særskilt ansvar for å følge opp at organisasjonen følger lover og regler for sluttførelse av årsregnskapet.

– Revisor er en tillitsvalgt i organisa­ sjonen. Når Landsstyret ikke lenger har tillit til denne personen er det naturlig at man vedtar mistillit, sier kontrollkomi­ témedlem Inge Carlén i NSU. NSU ønsker ikke å kommentere revi­ sorbyttet ytterligere.

tilsynet.

– Det er AU eller LS som må bestemme om de ønsker å gå videre i denne saken, og eventuelt koble inn Kredittilsynet, sier Carlén.

Revisor har fått kjennskap saken og har ikke mulighet til å kommentere ytterligere grunnet taushetsplikt. UD

Må følge loven

– Åpenbare feil i regnskapet indikerer at revisor har forsømt seg, sier regnskaps­ professor Hans Robert Schwencke ved BI. Han forteller at en autorisert revisor må følge de lover og regler som gjelder for revisjon og at det er Kredittilsynet som er kontrollorganet for dette.

– Hvis Kredittilsynet oppdager noe det er mulig å kritisere revisor for, kan de gå inn å sjekke rutinene til revisor. I verste fall kan dette føre til at vedkom­ mende mister sin autorisasjon, sier Schwencke.

NSU har ikke bestemt seg for om de ønsker å rapportere revisor til Kredit­

OMFATTENDE ØKONOMIROT: Norsk Studentunions eget økonominotat avslørte flere kritikkverdige forhold. (Faksimile: Under Dusken nr 3, 2008)

Finansieres av studenter – Det er uheldig at det er økonomiske problemer i organisasjoner vi sender semesteravgiften til, sier leder Sebastian Eidem i Velferdstinget (VT).

Av de 8,7 millionene Norsk Student­ union hadde i inntekter i 2007 stammet rundt 6,9 millioner fra samskipnadene.

Studenttinget NTNU har en avtale med VT som sier at de skal betale medlems­ kontingent til Norsk Studentunion (NSU) hvert år. Den er på 40 kroner per student, og den betales av studentene gjennom semesteravgiften. I 2007 var dette rundt 1,6 millioner kroner.

8

– I slike situasjoner er det aldri uproblematisk å motta støtte gjennom semesteravgiften, sier leder Per Anders Langerød i NSU. NSU mottar også 1,3 millioner i statsstøtte fra Kunnskapsdepartementet (KD).

«Vi ber om at regnskap for disponering av midlene for 2007 sendes departementet innen 31. mars 2008. Årsregnskap skal være revidert av statsautorisert eller regis­ trert revisor» heter det i tilsagnsbrevet fra KD datert 26 juni 2007.

– Vi ser ikke et behov for å rapportere om eventuelle mangler i tidligere regn­ skap, fordi de feilene som har blitt gjort er interne feil. Det har ikke gått ut over grunnlaget for tildeling av midler fra KD, sier kontrollkomitémedlem Inge Carlén i NSU.

FOR DÅRLIG: Jens Maseng innrømmer dårlige rutiner i 2006. (Arkivfoto: Magnus B. Willumsen)

KD hadde ikke mulighet til å svare på Under Duskens henvendelser før avisen

gikk i trykken, men de skal følge opp saken til uken.UD

NYHETER

www.underdusken.no

Kommentar til regnskapsfeilene Regnskapsprofessor Hans Robert Schwencke ved BI har følgende kommentarer til økonomirotet: Refusjon av permisjon og sykepenger for ansatte i 2007 ble ikke søkt om til NAV innen tidsfristen i august. Dette medførte et tap for NSU på omlag tre og en halv månedslønner.

– Spørsmålet her er hvor mye penger det er snakk om, i verste fall kan de som står ansvarlig for dette holdes erstatningspliktig, sier Schwencke.

Skattetrekkskonto er ikke blitt brukt, noe alle med arbeidsgiveransvar er pålagt ved lov.

– At det ikke er brukt skatte­ trekkskonto er uheldig. Det er ikke nødvendigvis noe stort problem, men revisor burde sagt fra. Spørs­ målet er om de har betalt inn skattetrekket, sier Schwencke.

NSU bekrefter at de har betalt skatten.

Utestående fordringer har ikke blitt fulgt opp.

Utestående fordringer er penger andre skylder NSU, tall fra balansen viser at dette er 1 336 502 kroner for regnskapsåret 2006.

En gjennomgang av NSUs regnskap for 2007 utført av et nytt regnskapsfirma, viser manglende eller ufullstendige bilag og uklare poster. Det er også funnet feil i regnskapet for 2006.

– Gitt at det offisielle regnskapet er feil er det bekymringsfullt, sier Schwencke.

NSU sier at de har ordnet opp i disse forholdene. UD LITE SNAKKESALIG: Leder Per Anders Langerød i Norsk Studentunion ønsker ikke å kommentere feilene i 2006-regnskapet.

(Foto: Anne Ogundipe/Universitas)

Gjennomgang hos Studentenes Landsforbund Revisoren som Norsk Studentunion (NSU) valgte å kvitte seg med, er også revisor for Studentenes Landsfor­ bund (StL). Det bekrefter StL-leder Olav Øye.

– Vi har samme revisor som det NSU har hatt de siste årene, sier han.

– NSU har oppdaget flere feil i sine

regnskap for 2006 og 2007, selv etter at regnskapet for 2006 ble godkjent av revisoren. Har StL planer om å gjennomgå sine regnskapsrutiner?

– Vi har ikke sett noen grunn til å gjennomgå disse tingene. StL har flere ledd for sikring av regnskapet, og ingen­ ting tyder på at alle disse leddene har

feilet, sier Øye.

– NSU har akkurat de samme sikringsinstansene som dere i forbindelse med godkjenning av regnskap. Her har det vist seg at disse instansene har sviktet.

Er ikke dere bekymret for at dette også kan ha skjedd hos dere?

– Jeg må undersøke litt og finne ut

hva de andre på kontoret mener om dette, sier Øye.

Etter at Under Dusken var i kontakt med Studentenes Landsforbund har organisasjonen bestemt seg for å gjennomgå sine økonomirutiner i samarbeid med revisor i begynnelsen av denne uken. UD

9

NYHETER

26. februar - 11.mars 2008

MIN STUDIETID PER OLE HAGEN

Musikksjef i P1

Hva og hvor har du studert?

Jeg sluttet med farmasi på Blindern etter to år og startet med musikkvitenskap grunnfag og senere mellomfag. Deretter engelsk grunnfag og et mislykket forsøk på mellomfag. Så ble det musikkvitenskap hovedfag. For å bli cand. mag. og cand. phil. tok jeg sosiologi grunnfag under siviltjenesten etter hovedfaget.

Hvorfor valgte du akkurat dette studiet?

Farmasi fordi jeg hadde søkt, men sto på venteliste. Etter to uker kom jeg inn. Det var lett å hoppe på siden realfagsinnføringskursene jeg hadde begynt på lå over fatteevnen. Men utsiktene til fast jobb og høy lønn var ikke nok, viste det seg.

Musikk startet jeg med ut fra interesse, og jeg har aldri angret på det.

Hvordan var du som student?

Jeg var ganske ivrig på alt i studentlivet som ikke inneholdt ordet «lesesal» og «pensum», bortsett fra på en del av musikkfagene. Men de fleste forelesningene fikk jeg med meg, bortsett fra når det bød seg en mulighet til diskusjon på pauserommet.

Hva er ditt beste studieminne?

Det beste var da jeg hadde stått på eksamen i sosiologi, og visste at det var håp for å kunne betale både det nyinngåtte hus- og billånet, og bidra med å forsørge barna.

Kan du fortelle en morsom historie fra studietiden?

Heldigvis har tida lagt et formildende slør over denne tida, og jeg jobbet så mye ved siden av og spilte og dirigerte kor om kveldene, så jeg var lite typisk Blindern-student.

Hva er ditt verste studieminne?

Eksamen, og å stryke til eksamen. Har relativt bred erfaring der.

Hva er ditt råd til dagens studenter?

Velg fag ut fra interesse og ikke ut fra hva du tror vil lønne seg. Hvis du liker det du holder på med, vil studietida bli mer ålreit, også de delene av den som uansett er et mareritt å komme igjennom. Du får helt sikkert en jobb uansett, kanskje bare ikke drømmejobben med én gang.

Av Sindre Midttun

10

Støtter kritikk av Stjernø-rapporten Professor Børje Forssell mener sosiologiprofessor Per Morten Schiefloe har helt rett i at sammenslåingen av utdanningsinstitusjoner ofte er mislykkede.

STJERNØRAPPORTEN TEKST: Kristin Møller Gabrielsen krimga@underdusken.no FOTO: HANS ERIK OLSEN

– Enten vet ikke Stjernø hva han snakker om, eller så snakker han mot bedre vitende, sier Forssell.

Schiefloe hevdet i Under Dusken nummer 3, 2008 at forslagene i Stjer­ nø-rapporten ikke vil styrke høgskolene og universitetene. Nå får han støtte fra professor Børje Forssell ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, som mener at Schiefloe har helt rett når han påpeker at fusjoner stort sett ikke fungerer som middel for å nå målene man setter seg.

Forssell mener Stjernø tar feil når han trekker fram fusjonen mellom det som tidligere var NTH og AVH til dagens NTNU som et vellykket eksempel. Ifølge Forssell var NTNU-fusjonen en katastrofe.

Han mener at man ikke har sett mye til det samarbeidet fusjonen skulle føre til.

– Det samarbeidet vi har i dag ville eksistert uavhengig av fusjonen, hevder han.

Feil pengebruk

Forssell mener at fusjonen førte med seg ekstra administrasjon og økte kost­ nader.

– Her hadde man en glimrende anled­ ning til å redusere administrasjonen, men i stedet økte de den.

Pengeprioriteringen hos universitets­ ledelsen er helt feil, hevder han.

– Det gis mindre og mindre penger til fakultetene, samtidig som de får flere oppgaver.

Forssell forteller videre at instituttets lønnsutgifter overstiger bevilgningene fra NTNU. – Fordi vi ikke får nok penger til lønn må vi finansiere det selv, via eksterne prosjekter. Det koster både tid og energi å skrive søknader for å få slike prosjekter, sier han.

Han mener ett av de største proble­ mene er at administrasjonen delegerer for mange oppgaver til de vitenskapelig

ENIG OG UENIG: Professor Børje Forssell mener at forslagene til Stjernø-rapporten ikke vil styrke høgskolene og universitetene.

ansatte.

– Vi bruker 25 prosent av tida vår på oppgaver som vi ikke er ansatt eller utdannet for. Det går med mer tid til administrative oppgaver enn til å forbe­ rede undervisningen.

Bortkastede reformer

Ifølge Forssell er omorganisering en gene­ rell tendens i samfunnet.

– Folk tror det gjør alt så mye bedre.

Men erfaringene er ikke alltid like gode. Jeg vil for eksempel ikke si at studieresultatene har blitt så mye bedre av Kvalitetsre­ formen.

– Tror du Stjernø-rapportens forslag kommer til å gjennomføres?

– Nei, det kommer ikke til å skje mye.

Det er en menneskelig motstand mot forandring. mener Forssell.

Han synes dagens samfunn lider av en form for historieløshet.

– Vi har en tendens til å vedta nye

omorganiseringer og nye evalueringer uten å se på resultatetene av de gamle, sier han.

Mister vitenskapelige stillinger

Forssell forteller at instituttet også har hatt problemer med å erstatte ansatte i viten­ skapelige stillinger når de har gått av. Da en førsteamanuensis gikk av, måtte fakultetet kjempe hardt for å få beholde stillingen.

– Det var en veldig viktig stilling, den eneste på universitetsnivå i Norge, sier han.

Forssell innrømmer at de vitenska­ pelig ansatte ikke nødvendigvis kjenner alle detaljer på administrasjonsnivå. Men han mener for eksempel at pengene som har blitt brukt på utforming av forslag til campusutviklingen var bortkastet.

– 48 millioner brukte de på det, og det er ikke slutt ennå. Det kunne blitt mye forskning for disse pengene. Man blir frus­ trert, sier Forssell. UD

- Forssell deltar i feil debatt Steinar Stjernø synes Forssell vender tilbake til fortida med sitt utspill om Stjernø-rapporten.

– Forssell vil tydeligvis ta en omkamp om NTNU, og synes dermed at det ville vært bedre med to universiteter i Trondheim. Utvalgets mandat var å se 10-20 år framover og se etter svar på utfordringene. Den debatten er

også Forssell velkommen til å ta del i, sier Stjernø i en kommentar til Under Dusken.

Han nevner nedbryting av arbeids­ delingen mellom institusjonene, fragmentering av det nasjonale forskerutdanningssystemet og økende omstillingspress i mange institusjoner som følge av sviktende studentrekrut­ tering som viktige utfordringer.

– Verken Schiefloe eller Forssell har noe forslag i den sammenheng, påpeker Stjernø.UD

=fkf1 >\`i Df^\e

Førstehjemslån uten krav om BSU

Det komplette Førstehjemslånet

- god rådgiving og klare svar

Mer enn 100 % finansiering | Ikke krav om BSU | Ingen øvre aldersgrense | Kan overføres fra annen bank

› Snakk med en rådgiver, ring 07300. Få informasjon til din mobil send ‹første› til 07300.

VINTERSALG PÅ BÆRBAR PC! 14,1”

Esprimo Mobile M9400

12,1”

• Intel Core 2 Duo T5250 • 120GB harddisk • 2048MB minne • Windows Vista Business

6 995,Eller 302,- i 36 mnd.*

15,4”

HP SmartBox G7015 !

Med multifunksjonskriver Oppgrader til 2GB minne - kun kr. 395,-

• Intel Celeron® M 540 • 120GB harddisk • 1024MB minne • Ekstra blekk og fotopapir

5 495,Eller 247,- i 36 mnd.*

*Lyst på noe nytt?

Betal etterhvert!

Mamoz Nardo

Nardoveien 16b 09-20 (10-16)

Vekt kun 1,8kg!

Esprimo Mobile U9200

12,1”

• Intel Core 2 Duo T5250 • 120GB harddisk • 2048MB minne • Windows Vista Business

Ultraportabel!

6 995,-

• Intel Core Duo T2310 • 160GB harddisk • 2048MB minne • Vekt: 1,95kg!

6 995,-

Eller 302,- i 36 mnd.*

Acer Aspire M5100

Acer Aspire 2920Z

Eller 302,- i 36 mnd.*

14,1”

• AMD Athlon64 6000+ • 500GB harddisk • 2048MB minne • nVidia GeForce 8600GT

6 995,Eller 302,- i 36 mnd.*

Mamoz Mercur Mercursenteret 10-20 (10-18)

HP Pavilion DV2625 • Intel Core 2 Duo T5250 • 160GB harddisk • 2048MB minne • nVidia GeForce 8400M

7 995,Eller 339,- i 36 mnd.*

Tlf.: 73 60 60 77• www.mamoz.no

Tilbudene gjelder t.o.m 24.02.2008 eller så langt lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil.

NYHETER

26. februar - 11.mars 2008

Kastet ut og voldtatt Fredag ble en 25 år gammel kvinne voldtatt etter å ha blitt kastet ut fra Samfundet. – Det er utestedenes ansvar å ikke skjenke sine gjester overstadige, sier politiet.

VOLDTEKT TEKST: Anders Park Framstad framstad@underdusken.no

– Saken er anmeldt som voldtekt. Det er svært alvorlig. Man blir preget av

seksuelle overgrep, sier kriminal­ vaktleder Geir Olav Granbo ved Sør-Trøndelag politidistrikt.

Han bekrefter et hendelsesforløp der kvinnen, som kun var på besøk i Trondheim, ble kastet ut fredag 22. februar fordi hun var for beruset. Hun fikk ikke mulighet til å ta med seg eien­ delene hun oppbevarte i garderoben, selv om det regnet ute. For å søke ly for regnet satte hun seg inn i en fremmed bil. Mannen bak rattet kjørte så rundt en stund, før han begikk seksuelle over­ grep mot henne.

– Hun tok seg etter hvert tilbake til Samfundet, og fant igjen de hun var på fest sammen med. Etter legesjekk

på lørdag ble forholdet meldt til oss, sier kriminalvakt Berit Hilmarsen ved Sør-Trøndelag politidistrikt.

Utestedene har ansvar

– Utesteder har ansvar for å ikke skjenke sine gjester overstadige. Og når de forlater utestedet skal de kunne ta vare på seg selv. Det er ikke bare å hive dem ut i synden, sier Granbo.

Daglig leder Nora Røkaas Hermansen ved Samfundet forteller at hun ikke kjenner til om Samfundet har noen retningslinjer på hvilket ansvar man har for gjestene når de går hjem eller blir kastet ut.

– Godt spørsmål. Vaktene forholder

seg til de reglene som gjelder for vakter på utesteder. Om vi har egne retnings­ linjer utover dette kjenner jeg ikke til, sier hun når Under Dusken ringer søndag kveld.

Hun er imidlertid enig med Granbo.

– Det er vårt ansvar at vi ikke over­ skjenker våre gjester. Folk skal være i en grei tilstand når de går. Men vi kan ikke ha ansvar for hva folk gjør når de forlater oss, fortsetter hun.

Nekter å kommentere saken

Røkaas Hermansen ønsker ikke å kommentere saken direkte, fordi hun ikke kjenner situasjonen i detalj. Etter

Flere voldshandlinger i Trondheim Politi og natteravner har merket en markant økning i antall voldshandlinger i Midtbyen. Nå vil de skjenketidene til livs.

VOLDSØKNING TEKST: Stian Mathisen stianmat@underdusken.no FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN

– Vi la merke til en urovekkende økning i antall voldshandlinger fra november til desember 2007. Dette tar vi på alvor, og prioriterer å bekjempe vold i Midt­ byen i 2008, forklarer han.

Fungerende sjef for sentrum politista­ sjon Jostein Moen i Trondheim trekker fram slutten av fjoråret som spesielt bekymringsverdig for voldsøkningen i Trondheim.

Vil redusere skjenketidene

– Det er en generell tendens i storbyer at det er en økning i antall voldshand­ linger, og det gjelder også i Trondheim, sier Moen.

Han tror innskrenkede skjenketider kan være med på å forebygge voldshand­ lingene i byen.

12

– Om man kutter skjenketidene kommer kanskje folk tidligere til byen.

Da blir det ikke like mye skjenking av folk som allerede er beruset, mener han.

Leder Karl Sellgren for Natteravnene Midtbyen er enig med Jostein Moen.

Sellgren og hans kolleger har også regis­ trert mer uro nattestid i Trondheim de siste årene.

– Siden 2004 har vi registrert mer fyll og forsøpling i helgene, og siden høsten 2006 har vi også registrert mer uro. Det har blitt mindre trivelig i Midtbyen på kveldstid i helgene, sier han.

– Midtbyen er et attraktivt nachspielområde. Innskrenkning av åpningstidene fører forhåpentligvis til at folk tar nach­ spielet hjemme, og ikke i byens gater og på spisestedene som holder åpent, slik tilfellet er nå.

– Gjør fyll ukult

Sellgren mener at man også må regu­ lere åpningstidene til spisestedene som har åpent nattestid.

– Man bør kunne få kjøpt en pølse i en luke, men man trenger ikke ha et sted der man setter seg ned innendørs for å spise, mener natteravnslederen, og legger til at det er hans erfaring at slike spisesteder avler voldshandlinger og bråk.

Han mener også at en holdningsend­ ring må til blant de som ferdes i byen nattestid for å redusere den økende voldsproblematikken.

– «Han var jo bare full» er en unnskyld­ ning som bare fungerer i Norge. Man må gjøre med åpenlys fyll som man gjorde med røyking, nemlig gjøre det ukult, konkluderer Sellgren.UD

!

DETTE ER SAKEN:

Antall skjenkesteder i Trondheim har økt med 60 prosent siden 1995. Ifølge politiet gir den store tettheten av utesteder en økning i antall voldsepisoder.

62 prosent av legemsskadene i Trondheim skjer i helgene.

De tre stedene i Trondheim hvor voldsutøvelse forekommer hyppigst er: krysset Nordregate Fjordgata, rundt Nordregate 18 og krysset Munkegata - Dronningens gate.

Kilde: Adressa.no

UROLIG STRØK: Krysset Nordregate - Fjordgata er

NYHETER

www.underdusken.no

Milliondryss til idrettsbygg oppfordring fra Under Dusken ringer hun først til vaktene for å få deres side av saken, og ringer siden tilbake til oss.

– I og med at politiet driver etter­ forskning, vil jeg ikke uttale meg om saken overhodet, sier Røkaas da.

– Samfundet tar altså ikke selvkritikk på noen punkter i denne saken?

– Nei, det kan vi ikke, for vi vet ikke sikkert hva som har skjedd. Men vi vet at våre vakter har god opplæring og gjør så godt de kan.

– Du er altså fornøyd med vaktene?

– På bakgrunn av det jeg har opplevd de tre månedene jeg har jobbet her, er jeg fornøyd med vaktene. Men i dette

tilfellet vet jeg ennå ikke hva som har skjedd.

– Kan vi ringe til vaktene for å få deres side av saken?

– Nei, ingen fra Samfundet kan uttale seg nå. Det er til enhver tid daglig leder som svarer for vaktene. Saken vil ikke bli kommentert så lenge den er under etterforskning.

Røkaas Hermansen forteller at hun vil ta tak i saken på mandag. Hun fikk først vite om den på søndag 24. februar, av politiet.

– Er det kritikkverdig at dere ikke har satt dere inn i problemet tidligere?

– Det er det kanskje. Nå hjelper jeg politiet så godt jeg kan.UD

Velferdstinget vil bruke 23 millioner av Samskipnadens overskudd på nytt idrettssenter, og håper byggingen kan starte i 2009. – Vi kan ikke forplikte oss til noe årstall, svarer Samskipnaden.

VELFERDSTINGET TEKST: Marte Borhaug martebo@underdusken.no

– Vi har lenge visst at kapasiteten på idrettssentrene er sprengt, og vi håper Samskipnaden godkjenner vår innstilling. Deretter skal vi mase, og holde presset oppe. Det er ingen som tjener på at man prosessen trekker ut, sier leder Sebastian Eidem i Velferds­ tinget (VT).

Torsdag vedtok VT sin innstilling til konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) om fordeling av SiTs overskudd. Det ble enstemmig vedtatt å bruke millionene på et nytt idrettsbygg.

Eidem håper nå på byggestart allerede neste år.

– Blir du skuffet hvis det ikke blir byggestart i 2009?

– Ja, det blir jeg nok. Skuffet, men ikke overrasket. Ting tar alltid lengre ting enn man tror, sier Eidem.

– Tør ikke si noe

ifølge politiet et av stedene i Trondheim hvor voldsutøvelse forekommer hyppigst.

Konsernstyret i Samskipnaden skal behandle saken 7. mars, men admi­ nistrerende direktør Knut Solberg i Samskipnaden kan ikke angi en tids­ frist på det nye idrettsbygget: – Vi kan ikke forplikte oss til noe årstall, sier Solberg.

Han peker på at mye gjenstår før et tredje idrettsbygg er klart til bygging.

– Først må vi ha tomt, så må vi utvikle konseptet, og deretter må utdanningsin­ stitusjonene bli enige om finansiering, sier han.

– Er det realistisk med byggestart allerede i 2009?

– Vi er opptatt av å starte prosjektet.

Nå har vi nok egenkapital, slik at vi kan sette ned en gruppe som skal se på idrett­ stilbudet. Men det tar tid å realisere det,

sier Solberg.

Heller ikke viseadministrerende direktør Else Naustdal i Samskipnaden vil si noe om når studentene kan vente seg et nytt idrettsbygg: Det vil jo være avhengig av mange ting. Først må konsernstyret vedta dette.

Deretter må vi ha tomt, og så er det finan­ siering. NTNU og HiST må komme til enighet om en driftsmodell, og vi vil også at studentidrettslag får uttalt seg.

Til slutt trenger vi regulering av tomta, og da kommer kommunen inn i bildet.

Det er altså mange som må dra i samme retning, sier Naustdal.

– Det er mye som skal på plass. Er det da realistisk med byggestart i 2009?

– Ting tar tid. Jeg tør ikke si noe om når vi kan ha noe klart, sier Naustdal.

Jobber med kortsiktige tiltak

Planene om et nytt idrettsbygg har tidligere vært knyttet opp mot campus­ utviklingen i Trondheim. Knut Solberg mener man ikke lenger kan vente på dette.

– Det er usikkert når dette kommer på plass, men vi må gjøre noe nå. Kapa­ siteten på de eksisterende idrettsbyggene er sprengt, og vi kan ikke sette oss ned og vente. Vi vil tenke på parallelle løsninger.

Uansett skal vi gjøre alt vi kan for å bedre tilbudet, sier Solberg.

Viseandministerende direktør Naustdal legger til at Samskipnaden vil fokusere på både kortsiktige og langsik­ tige tiltak for å avlaste idrettsbyggene på Gløshaugen og Dragvoll.

– Vi arbeider også med midlertidige løsninger. Kapasiteten er sprengt, vi er nødt til å se på tiltak på kort sikt, sier Naustdal.UD

!

FAKTA

Samskipnaden i Trondheim (SiT) betaler ikke utbytte. Dermed går overskuddet til å øke egenkapitalen.

Overskuddet for 2007 var på rundt 16,5 millioner kroner, og Velferdstinget omdisponerte 8 millioner kroner fra Barnehagefondet. Dermed kunne de til sammen sette av omtrent 23 millioner kroner til nytt idrettsbygg.

13

NYHETER

26. februar - 11.mars 2008

HiST-studenter får ikke leseplass Uverdige og utilstrekkelige forhold på fem av seks HiST-campuser. Studentene ved én avdeling leser på gangen. På en annen er det kun ni leseplasser til 900 studenter.

LESESALPLASSER TEKST: Anne Marit H. Grimsbo ahmgrim@underdusken.no FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN

14

n

er

I

ta ga

d

San

h nn

eie sv

Inn

herr eds

d re

veie

Rosenborg

Ranheim AHS Leangen ASP Gam

le E-

Tunga Deler av AMMT

Tyholt Singsaker Øya Deler av AMMT

Tunga ve g

en

Granåslia rin

gs

Norges tekniskenaturvitenskapelige universitet

Om kjø

Elgeseter St. Olavs Hospital

n

Persaunet

Kalvskinnet AFT AITeL

te ter ga

– Vi har per dags dato 46 leseplasser på over 2200 studenter, hvorav halvparten er i en gjennomfartsgang preget av mye støy, kan Kjetil Aamelfot fortelle.

Rotvoll ALT

Bratterø

Elgese

Manglende tilrettelegging

Lade

Grupperom framfor leseplasser

Teknisk avdeling ved HiST har per dags dato ingen full oversikt over antall lese­ salplasser på de ulike campuser.

– Vi jobber for tiden med å ta i bruk et program for å få full oversikt over leseplasser, forteller teknisk sjef Tormod Bekken ved HiST. Teknisk avdeling prioriterer grup­ perom fordi de ser en økende tendens til at studenter ønsker å jobbe sammen.

satset mer på grupperom, noe vi er veldig fornøyd med, forteller Benedicte Hvidsten, leder for studentforeningen ved TØH. – Jeg tror de fleste studentene her setter pris på skolen og er klar over at forholdene er bedre her enn på andre avdelinger, sier hun.UD

– Leseplasser er ikke like mye i vinden som grupperom for tiden, sier Bekken.

Ved avdelingen Trondheim Økono­ miske høyskole (TØH) kan Bekkens teori delvis bekreftes.

– Vi har en grei lesesal. Den kunne gjerne vært større, men hos oss er det

Strinda

Moholt TØH

anns ve g

Leder Laila Solheim i SU ved Avde­ ling for teknologi på Kalvskinnet, en annen campus ved HiST, forteller om den samme tendensen.

– Tilbudet er ikke tilstrekkelig hos oss, sier hun.

– I praksis har vi kun to grupperom og ingen leseplasser, forteller leder Kenth Hårsaker i studentutvalget (SU) ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi.

Deler av denne avdelingen holder til på Øya, hvor de disponerer en lesesal sammen med medisin ved NTNU. Men medisinstudentene trenger plassen selv.

Neste semester frykter han situasjonen blir enda verre. Da flytter sykepleier­ utdanninga fra Ranheim til Øya, for å samles med medisin.

– Lesesaler i nybygget til sykepleiere er ikke prioritert, sier Hårsaker.

Han sitter som nestleder i SU ved Avdeling for Helse- og sosialfag.

Han kan også fortelle at rullestolbru­ kere ikke har tilgang til den ene lesesalen fordi den er dårlig tilrettelagt.

– Det er ikke akseptabelt at skolen ikke klarer å tilrettelegge for rullestolbru­ kere. Spesielt ikke her hvor vi utdannes til blant annet ergoterapeuter, sier nest­ leder Aamelfot.

Etter planen skal en ny lesesal være på plass i god tid før eksamensperioden.

Rullestolbrukere vil også ha mulighet til å bruke den.

– Eneste problemet er at de kanskje ikke vil ha tilgang til den datasalen som blir igjen. Dette skal straks tas opp med ledelsen, lover Aamelfot.

Holterm

Utilstrekkelig tilbud

STILLEOMRÅDE: Lesepulter plassert midt i en gang preget av mye støy og gjennomfartstrafikk.

n veie Oslo

– Dette er et uverdig tilbud for studen­ tene. Lesesalen minner meg om min egen hybel hva størrelse angår, sier leder Audun Schjønsby i studentutvalget (SU) ved Avdeling for lærer - og tolkeutdan­ ning (ALT).

Han forteller at det på ALTs campus på Rotvoll per dags dato kun er ni skjer­ mede lesepulter på et lite rom. Disse ni plassene skal drøyt 900 studenter dele på.

Schjønsby sier at SU nå har fremmet et forslag til ledelsen om at et rom på skolen bør gjøres om til lesesal.

en

g ve

gs

rin

kjø

Dragvoll

Othilienborg

Om

Steinan

6

NYHETER

www.underdusken.no

– NTNU skal være miljøbevisst Universitetet har satt igang en miljøkampanje som skal vare til mai.

– Vi har et stort sparepotensial, sier Ella Sandvik ved Teknisk avdeling.

MILJØ TEKST: Siri Lillevoll sirili@underdusken.no

– Det er to år siden NTNU inngikk av­ talen, og det kan være en utfordring til tider. Spesielt med tanke på at det er så mange pc-er som står på hele døgnet, sier Geir Skaaren i Teknisk avdeling ved NTNU. Utgangspunktet for kampanjen er en avtale NTNU har med Enova, et statlig miljøforetak som eier et miljøfond. Herfra får NTNU om lag to millioner kroner som skal gå til diverse miljøtiltak. NTNU må til gjengjeld få ned strømforbruket sitt med

fire millioner kilowatt-timer i løpet av en fireårsperiode.

Kan spare mye

Kampanjen går ut på at ansatte ved Seksjon for bygningstjenester legger ut små gule lapper på skrivebordet på kontorer der lyset ikke har blitt slått av for natten.

– Ved enkle sparetiltak kan man spare utrolig mye, sier Ella Sandvik.

Hun mener at dette ikke er en peke­ finger-aksjon.

– Vi gjør dette med et smil, og det vi ønsker er å minne folk på at det er utrolig lite som skal til for å kunne spare millioner på årsbasis. Det er bare en tanke som skal til for å utgjøre en forskjell.

Ingen pappretur på Gløs

Strømsparing er ikke det eneste tiltaket NTNU har satt igang for å bedre sin miljøprofil. Daglig leder Karin Melhus ved samskipnadens spisested «Hangaren» på Gløshaugen sier at de kildesorterer både papp, matavfall og

SPARETILTAK: Slike lapper skal få folk til å spare strøm. (Illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen)

glass/metall.

– Hvorfor finnes det ikke egne pappresirkuleringskasser i «Hangaren» på Gløshaugen?

– Grunnen til at vi lar alt det som studentene har brukt, gå i samme søppel­

kasse, er at det veldig ofte er tilgriset av mat, sier Melhus, og tilføyer: – Studentene burde investere i miljø­ koppen i stedet for å bruke pappkoppene.

Det er noe som absolutt vil spare miljøet, sier hun.UD

STRIPPING I STROSSA OG ROSEMALING AV RUNDHALLEN?

Hvordan ville du utformet Samfundet?

Nå har du sjansen til å påvirke byens største utested gjennom å bli med i den nyopprettede Profilgruppa!

Som medlem av Profilgruppa kan DU være med å utforme Samfundets tilbud til Trondheims studenter og festglade befolkning. Vi søker nå engasjerte folk med og uten erfaring fra Samfundet.

Arbeidsoppgavene vil være varierte og det vil i stor grad være opp til Profilgruppa selv å definere sine oppgaver. Det er enten ett eller to års bindingstid.

For mer informasjon og søknad se www.samfundet.no/opptak/.

Søknadsfristen er 19. mars.

15

D

'造 &造

造

S

NYHETER

www.underdusken.no

NTNU risikerer millionkrav NTNU har mottatt flere millioner kroner som EFTAs kontrollorgan, ESA, mener strider mot EØS-reglene. Nå kan disse pengene, som for lengst er brukt opp, bli krevd tilbake.

NTNU TEKST: Rasmus Sandvoll Weschke rasmusw@underdusken.no

– Dette er en merkelig sak, sier Frank Arntsen, direktør for økonomi og eien­ dom ved NTNU. Midlene NTNU fikk bevilget, kom fra det såkalte Treprogrammet, og professor Per Jostein Hovde ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU forteller at pengene har kommet godt med.

– De har blant annet gått til nye emner, nye laboratorier og mange flere master­ oppgaver om tre i bygg, forteller han.

– Urettferdig

Ole H. Krogstrand i Bygg uten grenser, en interesseorganisasjon for mur- og betong­ bransjen, forteller at Treprogrammet ifølge ESA helt klart er konkurransevridende og dermed lovstridig.

– Vi klaget først inn Treprogrammet for konkurransetilsynet, og de var helt enige med oss. Stortinget hadde imid­ lertid allerede stilt seg bak programmet, og derfor måtte vi klage saken inn for ESA, EFTAs kontrollorgan, hvor vi nå har fått medhold.

– Ikke NTNU sin feil

– Vi mottok disse pengene i god tro, akkurat som alle andre institusjoner som fikk bevilgninger, sier professor Hovde.

Han understreker at det er en forskjell mellom NTNU på den ene siden, og bedrifter som kan profitere økonomisk på denne støtten, når det gjelder et even­ tuelt tilbakebetalingskrav.

– Dette er ikke NTNUs feil, og jeg mener vi ikke kan klandres for dette.

Vi søkte om utlyste midler, og fikk dem innvilget. Først helt i slutten av prosjekt­ perioden kom det fram at dette hadde blitt klaget inn av betongbransjen, sier Hovde.

Krogstrand i Bygg uten grenser klandrer ikke NTNU for å ha tatt imot

FIKK MIDLER: NTNU mottok mellom 12 og 14 millioner kroner de risikerer å måtte betale tilbake. (Illustrasjonsfoto: Sarah Afeef )

pengene.

– Hadde betongbransjen fått samme mulighet til å søke om midler, hadde det helt sikkert blitt gjort.

Han mener at ansvaret ligger hos Innovasjon Norge som ikke har kunnet reglene.

– Innovasjon Norge og Landbruks­ departementet har ikke har fulgt med i timen. De har ikke vært klare over EØSreglene før de startet dette programmet, sier han.

Departementet avventer

Landbruks-og matdepartementet (LMD) har fått i oppgave å se på saken, og finne ut hvem og eventuelt hvor mye penger som må tilbakebetales.

– Dette gjøres i samarbeid med Inno­ vasjon Norge og vi er nødt til å se på hver enkelt sak før vi kan si noe om hvilke saker som er lovstridige og eventuelt hvem som må betale tilbake, sier stats­ sekretær Per Heggem i LMD. – Saken behandles en stund til. Inntil videre er det ikke mulig å si noe om detal­ jene rundt dette, men vi tolker det slik at ikke alt må tilbakebetales.

Kan få store konsekvenser

Hvis konklusjonen blir at NTNU må betale tilbake penger, vil det gå hardt ut over andre prosjekter.

– NTNU har begrensede ressurser

!

som alle er satt av til konkrete prosjekter.

Et eventuelt tilbakebetalingskrav vil gå hardt ut over andre budsjettposter, noe jeg mener ville vært svært urettferdig. Jeg vil bli svært overrasket hvis NTNU mottar et krav om dette, sier Hovde.UD

FAKTA

Fra 2000 til 2005 mottok NTNU til sammen mellom 12 og 14 millioner kroner gjennom Treprogrammet.

Treprogrammet har til hensikt å fremme norsk treindustri. Mange institusjoner, blant andre NTNU og private bedrifter har mottatt støtte.

Treprogrammet ligger under Landbruks- og matdepartementet og forvaltes av Innovasjon Norge, et statseid selskap som forvalter midler fra ulike departement.

European Free Trade Association (EFTA) består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. ESA står for EFTA Surveillance Authority og skal kontrollere om EØS-regler i EFTA-avtalen blir overholdt.

ESA har konkludert med at Treprogrammet er ulovlig statsstøtte og derfor lovstridig.

ESA mener at pengene i prinsippet må tilbakebetales, men at i noen av sakene kan bevilgningene likevel være i tråd med EØS-reglene.

Kilder: Innovasjon Norge, Eftasurv.int, Regjeringen.no

17

TRANSIT

Fokus på utdanning utenfor Norge

26. februar - 11.mars 2008

Ulike muligheter i rike Vest-Europa Skolepenger og tilgang på offentlige lån og stipend, gjør at tilgangen på høyere utdanning er svært varierende i et ellers velstående VestEuropa.

Internasjonal utdanning TEKST: Gina Maria G. Østmoe ginamao@underdusken.no

Britiske studenter som kommer fra fattige kår skremmes fra å studere, meldte BBC denne måneden. Den britiske regje­

!

OECD

OECD står for Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling. Organisasjonen har 30 medlemsland.

skattenivået i landet. Her har Skandinavia en felles profil og ligger godt over gjennomsnittet i OECD-land.

OECD gjennomfører jevnlige undersøkelser som er viktige indikatorer innen høyere utdanninng, og rapporten det refereres til er fra 2007.

Tall på skolepenger og offentlig støtte i Tyskland var ikke tilgjengelig for OECD da de utarbeidet sin rapport for 2007.

OECDs tall for høyere utdanning refererer til utdanning etter videregående nivå som i hovedsak er teoribasert og utgjør minst tre år.

Mengden offentlige midler som brukes på høyere utdanning henger nøye sammen med det generelle

18

ringen planlegger ifølge Liverpool Daily Post, å øke taket på skolepenger fra 3000 til 9000 britiske pund årlig, som tilsvarer omkring 94 000 norske kroner.

– Hvis det økes over dagens nivå på 3000 pund, og blir markedsstyrt vil det lede til elitisme i høyere utdanning, uttalte professor Gerard Pillay i forbin­ delse med forslaget.

Storbritannia og Nederland er de landene med det høyeste nivået på skole­ penger i Vest-Europa. Gjennomsnittet i disse landene ligger like over 1500 amerikanske dollar for institusjoner som mottar støtte fra det offentlige. I disse to landene studerer over to tredjedeler av studentene ved private institusjoner, og

USA ligger over Vest-Europa når det gjelder skolepenger, med et gjennomsnitt på over 5000 amerikanske dollar ved offentlige institusjoner og omkring 18 000 dollar ved private.

Kilde: OECDs rapport «Education at a Glance 2007»

i Storbritannia eksisterer ikke offentlige institusjoner på dette utdanningsni­ vået.

Skandinavisk sosialdemokrati

De skandinaviske landene er, sammen med Irland, de landene i ­Vest-Europa som ikke krever skolepenger ved offent­ lige utdanningsinstitusjoner. Finland og Sverige er de eneste som heller ikke har skolepenger knyttet til private institu­ sjoner.

Norden har også et høyt nivå på direkte støtte til studenter. Norge, Sverige, Finland og Island utmerker seg dessuten ved at en veldig høy andel av befolkningen tar høyere utdanning.

Andelen i alle disse landene ligger på rundt 75 prosent, mens gjennomsnittet for OECD-land er 54 prosent.

Student Peter Friderichsen fra Danmark, som nå er utvekslingsstudent ved NTNU, forteller om gode økono­ miske vilkår.

– For de som ikke bor hjemme er stipendet på omkring 4500 danske kroner i måneden. Man kan i tillegg få lån ut over dette, på samme beløp. Det er imidlertid ikke så vanlig å ta opp lån.

I stedet har mange en jobb ved siden av studiene, sier Friderichsen.

Han forteller at hybler i studentbyene i København vanligvis koster mellom 1800 og 2500 danske kroner.

Høy skoleavgift

Anglosaksiske land og Nederland skiller seg ut med en høy skoleavgift, samtidig som de i stor grad gir studentene støtte.

Utvekslingsstudent Nuno Ferreira

ved NTNU kan fortelle om en lignende utviklingstrend i Portugal.

– For bare et halvt år siden etablerte regjeringen en form for lån med veldig lav rente.

Samtidig forteller Ferreira at skole­ pengene nesten ble fordoblet fra skoleåret 2002-2003 til 2003-2004.

En litt lavere andel av befolkningen tar høyere utdanning i Storbritannia og Nederland enn i de nordiske landene, men også i disse landene er utdannings­ nivået ganske høyt, med henholdsvis 59 og 52 prosent.

Samtidig rapporterte BBC i forrige uke at britiske Staffordshire University hadde gjennomført en undersøkelse i Storbritannia, hvor nesten to tredjedeler oppga at de ikke hadde valgt å søke høyere utdanning på grunn av frykten for gjeld.

Universitetet hevder en av grunnene må være at studenter ikke får opplysninger om muligheten for stipend tidlig nok.

Denne antagelsen støttes av det britiske Office of Fair Access to Higher Educa­ tion, som viser at mange studenter med fattig bakgrunn ikke søker om stipend de har krav på.

Sosioøkonomi avgjør

En tredje gruppe av europeiske land har et relativt lavt nivå på skolepen­ gene, og gir også lite støtte direkte til studenter. Dette gjelder Belgia, Frank­ rike, Irland, Italia, Spania og Østerrike.

Gjennomsnittet for hvor mange som tar høyere utdanning i OECD-land i denne gruppen er forholdsvis lavt, kun 48 prosent av befolkningen. Offentlige studielån og stipend er her enten ikke tilgjengelige eller bare tilgjengelige for

TRANSIT

www.underdusken.no

en liten andel av befolkningen.

OECD har også undersøkt om sosi­ oøkonomisk bakgrunn er avgjørende for om man tar høyere utdanning og har tatt for seg ti utvalgte land i VestEuropa.

– Det er store forskjeller mellom land når det gjelder hvor godt de lykkes med å få studenter med arbeider­­­bak­grunn til å ta høyere utdanning, skriver OECD i sin rapport.

Mens Irland og Spania er av de landene som har størst likhet blant de ti utvalgte OECD-landene, skiller Øster­ rike, Frankrike, Tyskland og Portugal seg ut med en del forskjeller. Her er sjansen for at ungdom med arbeider­bakgrunn begynner å studere omtrent halvparten så stor som hva som kunne forventes ut fra hvor stor andel de utgjør av befolk­ ningen. Storbritannia er også et land med relativ stor ulikhet.

Ifølge OECD bygger forskjellene i disse landene på store forskjeller i grunnskolen.

– Land som tilbyr mer lik tilgang på høyere utdanning – som Finland, Irland og Spania – var også landene med størst likhet mellom skoler i hvordan grunn­ skolene presterte i Pisa-undersøkelsen for 2000, skriver OECD.

Hardt å forene øst og vest

Tyskland er av landene hvor færre med arbeiderbakgrunn tar høyere utdan­ ning.

– Å studere i Tyskland var gratis fra omkring sekstitallet inntil for bare noen år siden, forteller utvekslings­student Katharina Haubeck ved NTNU. – Da ble det bestemt i retten at

HEMMENDE: I Tyskland krever de fleste universiteter skolepenger. (Foto: Scanpix/AFP PHOTO DDP)

universiteter hadde lov til å kreve skole­ penger, og flesteparten gjør det i dag.

På noen universiteter trenger du fort­ satt ikke å betale. Dette gjelder spesielt i spredt befolkede strøk i østlige Tysk­ land, hvor de frykter at enda flere unge folk vil flytte hvis de introduserer skole­ penger, forteller hun videre.

Ole Snyder, student ved Universitetet i Muenster, forteller at tilgang på offentlig lån og stipend i Tyskland er avhengig av familiesituasjonen.

– Søsknene mine tjener penger, og faren min har en ganske godt betalt jobb, så jeg får ikke studielån, sier Snyder.

– Jeg kjenner ingen som mottar slik

støtte, sier student Martin Hoffmann.

Hoffmann er fra tidligere Øst-Berlin.

Han forteller at det er ulik mentalitet i øst og vest, og at de som tilhører tidligere Øst-Tyskland har vært vant med lavere utgifter knyttet til studier. Dette skaper et skille fordi foreldre i vest er mer innefor­ stått med å måtte bidra økonomisk.UD

19

DAGSORDEN

Fakta og meninger om et aktuelt tema

26. februar - 11.mars 2008

INTERVJU MED

Tore Tingvold Petersen Professor ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU.

Kampen om sentrum Det amerikanske nominasjonsvalget for presidentkandidater er i en avgjørende fase.

– Ikke avskriv Hillary før 4. mars, sier historieprofessor Tore Tingvold Petersen.

PRESIDENTVALG TEKST: Bjørn Grimsmo bjorngri@underdusken.no ILLUSTRASJON: ASBJØRN HAMMERVIK FLØ

– Demokratene Hillary Clinton og Barack Obama, og republikaneren John McCain er favorittene i opptakten til presidentvalget i USA. Hvordan vil du karakterisere dem?

– Både Hillary og Obama tilhører den liberale fløyen i det demokratiske partiet. Hillary er gift med en av de tidligere presidentene, Bill Clinton, og blir assosiert med ham, og den økono­ miske oppsvingen som fant sted under hans periode. Hvis problemene i den amerikanske økonomien utvikler seg til en krise, kommer Hillary til å

20

framstå som veldig troverdig.

– Mitt inntrykk av Obama er at han befinner seg langt til venstre i partiet.

Han er god på retorikk, men kort på innhold. Men mannen har åpenbare organisasjonsferdigheter. Han kan selge sitt budskap, og han gir håp til folk.

– McCain er ikke noen ortodoks republikaner, han har for eksempel tatt sterkt avstand fra tortur. Da Mitt Romney trakk seg og oppfordret til å støtte McCain, lå det nok en vise­ presidentstilling i den potten. Men McCain har problemer med høyre­ sida i det republikanske partiet. Det har gått så langt som at republikanere har truet med å stemme demokratisk ved presidentvalget.

– Obama har vunnet mange delstater på rad, og har mange oppglødde tilhengere. Er det sannsynlig at han vil slå Hillary og til og med bli president?

– Her i Norge forveksler vi lett entusiasmen hos kandidatens kjerne­ tropper med den generelle. De siste to valgene har vinneren hatt omtrent 50 prosent av stemmene. Om Obama får halvparten av demokratene, så er det fortsatt 75 prosent av velgerne som ikke har stemt på ham. Ohio og Texas gjenstår, og disse er blant de

rikeste og største statene. Hillary må ikke avskrives før nominasjonsvalgene den 4. mars.

– Hva mener amerikanerne med «change»?

– Ja, det kan du spørre om. Det Obama sier at han ønsker er en annen politikk enn i dag. Det handler blant annet om å trekke USA ut av Irak, og å sørge for gratis helseforsikring til alle. Men han snakker også om å få en slutt på at politikerne sitter og krangler i Washington i stedet for å tenke på folket. Men Obama er jo senator selv, så han er absolutt en del av etablisse­ mentet. Det er komisk hvordan han fører valgkamp mot Washington, men det er også veldig effektivt.

– Kommer det til å bli noe «change» om Obama blir valgt?

– Nei. Det kan være han tar nasjonen litt til venstre. Men et problem med for eksempel Irak, er hvordan han skal få til å trekke seg ut. Demo­ kraten Lyndon B. Johnson endte jo opp med å bli værende i Vietnam fordi han følte han måtte; det handlet om prestisje. Hvis Irak, etter en ameri­ kansk tilbaketrekning, blir full av islamske fundamentalister som truer USA, vil det fort framtvinge ameri­ kanske mottiltak. Og om USA trekker seg ut, kan resultatet bli et massemord i Irak. Det er ikke sikkert at den ameri­ kanske opinionen blir særlig glad for at dét skjer heller.

DAGSORDEN

www.underdusken.no

– Hvilken velgergruppe er den viktigste å vinne?

– Det er de uavhengige velgerne. De er sentrumsvelgerne, som står mellom de to partiene. Ved valget kommer de til å stemme enten demokratisk eller republikansk, men fram til da sitter de på gjerdet.

– Er det vanskelig å vinne sentrumsvelgerne?

– Ja. En demokrat må gå til høyre, mens en republikaner må gå til venstre.

Hvis McCain skulle prøve å blidgjøre høyresida i partiet, vil Obama vinne mange i sentrum. Til gjengjeld må også Obama bevege seg mot høyre hvis han skal ta opp kampen mot McCain, og da blir det ikke mye «change».

– Obama har blitt kritisert for at han mangler erfaring. Kreves det mye å overleve som president fra dag til dag?

– Ja, det gjør det. Det hjelper Obama mye at han har jobbet i store organi­ sasjoner. Han er 46, og relativt ung til presidentkandidat å være. Han sitter sin første periode som senator, og har tynn erfaring. Men i nomina­ sjonskampen har han kommet sterkt tilbake flere ganger etter å ha blitt slått.

Det å overleve to års valgkamp er et kvalitetstegn i seg selv, og nå har han jo snart kommet seg gjennom den.

– Hvorfor er det så mange som hater Hillary Clinton?

– Det er fordi hun har stått sterkt

på for sosial rettferd for utgrupper i samfunnet, som kvinner, etniske mino­ riteter og homofile. Men det er også fordi hun ses på som langt til venstre i sosiale spørsmål. Dessuten er hun kvinne, og forholdet mellom kjønnene i USA ligger 30 år etter oss. Men det er jo mange demokrater som hater George W. Bush også. Så min teori er at presidentkandidatene i virkelig­ heten ligger veldig nær hverandre, slik at de må skru opp retorikken. Og det er jo mange velgere som ikke ser forskjell på politikk og retorikk.

– Hvilken rolle spiller utenrikspolitikken i valgkampen?

– Vel, du så jo selv at Bush ble gjenvalgt i 2004, selv om Irak-krigen

var veldig upopulær. Den viktigste saken er tross alt økonomien. Utover de store, brennbare spørsmålene har utenrikspolitikken relativt marginal betydning. Men det er noen saker som får oppmerksomhet. Det er for eksempel sterke isolasjonistiske trekk i den amerikanske velgermassen. Flere kongressmenn går rundt og skryter av at de ikke har pass, og aldri har vært utenfor USAs grenser.

– Hvilke konsekvenser vil det få for Norge om amerikanerne velger en demokrat?

– Det vil ikke få noen praktiske konsekvenser. Kanskje Jens Stoltenberg blir invitert til Det hvite hus, vi ble jo frosset ut etter at vi trakk oss fra Irak.UD

21

Meninger

KNUT STEINFELD Kronikk- og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev.

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.

Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider.

Innlegg og kronikk kan sendes til: meninger@underdusken.no.

Frist: Torsdag 6. mars

Dragvollstudenter er null verdt! å reklamere for den kompetansen som finnes der.

2. NTNU-ledelsen må også tilretteFrode Bostadløkken legge for at studenter som ikke studerer Salestrainee i Schibsted og tidl. dragvollstudent til å bli sivilingeniører bør ha kontakt Som tidligere dragvollstudent og nå med fremtidige arbeidsgivere før endte salestrainee i Schibsted, syns jeg at det studier. Regelverket er håpløst når vi er utrolig trist at ikke flere bedrifter får får beskjed om at bare studentorganiopp øynene for studensasjoner kan ter med humanistisk Studentene må vise mer initiativ for å heve stå på stand og samfunnsvitenskappå Dragvoll, sin egen markedsverdi. Kopier den innsatsen mens jeg med lig utdanning. Den 6. februar var Schibsted sikkerhet vet og profesjonaliteten som eksempelvis den eneste ikke-statlige at studenbedriften til stede på tene på studentorganisasjonen står for. arbeidslivsdagen på Gløshaugen Dragvoll, og i fjor høst har daglige en av to bedrifter som avholdt en benæringslivet. I samtaler med flere rekrutbesøk av bedrifter med påfølgende driftspresentasjon for campusen i sin pizzakvelder. Det er kanskje en grunn teringsansvarlige er det mange som ikke helhet. Selvsagt er dragvollstudentene til at vi var en av ytterst få bedrifter i fjor kjenner til at det finnes en campus på mye verdt, og derfor er det frustrerenhøst som orket å ta opp kampen for å Dragvoll. Bruk derfor mer ressurser på

ARBEIDSLIV

ʻʻ

de at ikke selskapene står i kø ut døra slik de gjør på Gløshaugen.

Hvorfor er det sånn, og hva kan gjøres for å bedre situasjonen?

1. NTNU-ledelsen må ta noe av skylden for at det gamle NTH fortsatt er den mest kjente merkevaren i

få et unntak fra regelverket, slik at vi kunne treffe de mange dyktige studentene på Dragvoll.

3. Studentene må vise mer initiativ for å heve sin egen markedsverdi. Kopier den innsatsen og profesjonaliteten som eksempelvis studentorganisasjonen Bindeleddet står for. Da blir det betraktelig lettere å besøke dere. Flere bedrifter vil også få opp øynene for den kompetansen vi dragvollstudenter besitter. Vi er mye verdt, og det er det på tide at vi forteller oss selv og omverden. Jeg vil herved utfordre NTNU til et åpent møte hvor framtidige arbeidsgivere blir invitert for å diskutere hva som kan gjøres for å bedre situasjonen. Jeg tror personlig mange studenter på Dragvoll er frustrert fordi de ikke vet hva de kan bruke sin utdanning til; de fleste skal tross alt ikke bli forskere.

Kritiser kvalitet, ikke politisk standpunkt MEDIA Lars Erik Brekne Nielsen Sympatisør med Arbeiderpartiet

Under Duskens anmelder har misforstått hele poenget når han kritiserer Kontekst for å være høyrevennlig i sin anmeldelse av tidsskriftet. På forsiden av bladet står det «konservativ tekst». Derfor burde det ikke komme som noen overraskelse på anmelderen at tidsskriftet er høyrevennlig. Dessuten er det hårreisende hvordan en anmelder kan spekulere i forholdet mellom en studentforening og en redaksjon på en slik negativ måte.

At det er et konservativt tidsskrift har ingenting med avhengighet å gjøre.

22

Videre synes jeg uttalelser som «Men bart for leseren, uavhengig om personen og jobbet for å skape noe, synes jeg er mye av høyresidens problem i Norge er på høyre- eller venstresiden i norsk besynderlig. Jeg er ikke nødvendigvis er at den, til tross for manglende gjenpolitikk. enig i hva som står der, men det er deilig nomslagskraft, er skråsikker på egne Skal man skrive en anmeldelse, skal å se at noen ytrer politiske meninger. standpunkt og vurdeJeg håper Kontekst ringer» vitner om mangel Skal man skrive en anmeldelse, skal inspirer andre politisk på journalistiske evne og engasjerte studenter til å den være nøytral. kompetanse fra anmeldelage et tilsvarende polirens side. For det første tisk tidsskrift. Vi trenger hører ikke denne uttapolitiske meninger, så lelsen hjemme i en anmeldelse, og for den være nøytral. Kritiser Kontekst for ikke kritiser standpunkt når anmeldet andre er venstresiden akkurat like skribenter som skriver dårlig, kritiser delsen bør vurdere innholdet. skråsikker på sine argumenter. Jeg synes Kontekst for dårlig layout, kritiser det er et friskt pust i en politisk nøytral Kontekst for sprikende innhold, men hverdag å lese en avis med standpunkt. ikke for å ta et politisk standpunkt! At Den engasjerer studenter til å tenke selv, anmelderen ikke kan se det positive i at studenter har engasjert seg for en sak, og til å ta standpunkt. Dette er frukt-

ʻʻ

Studentengasjement er positivt ARBEIDSLIVSDAGEN Annette Ysland Ludvigsen Leder av Arbeidslivsdagen -08

Arbeidslivsdagen på Dragvoll ble arrangert 31. januar.

Grunnen til at dette tiltaket ble gjennomført, var for å knytte sterkere bånd mellom arbeidsmarkedet og dragvollstudentene. Arbeidslivsdagen er en interesseorganisasjon uavhengig av IAESTE, og er sammensatt av flere linjeforeninger fra Dragvoll.

Artikkelen som Under Dusken skrev i utgave nummer 3 i år er delvis riktig. For eksempel kunne vi ha reklamert bedre for arrangementet, og markedsføringsmidler kunne ha blitt trykket på engelsk.

Denne erfaringen kommer vi til å ta med oss videre. Men deler av artikkelen er for oss helt fremmed. Vi stiller oss uforstående til at artikkelen har en negativ vinkling med hensyn på studentengasjement. Under Dusken prøver å legge opp til

en konflikt som ikke eksisterer, og er på denne måten med på å bekrefte forholdet mellom Gløshaugen og Dragvoll.

Næringslivsdagene på Gløshaugen, arrangert av IAESTE, er svært ulike fra Arbeidslivsdagen. Vi er forskjellige både med hensyn til erfaring, kapasitet, struktur, interesse og fokus. Vårt mål har aldri vært å bli lik, eventuelt en konkurrent til, IAESTE. Det er viktig å poengtere at vi er et nystartet prosjekt, og ikke er en organisasjon med 60 års erfaring. Vi har et svært ulikt utgangspunkt, og det er derfor urimelig å sammenligne oss med IAESTE. Arbeidslivsdagen ble til for å tilfredsstille en etterspørsel på Dragvoll. IAESTE har et fokus på teknologi– og realfagsstudenter, og er av den grunn ikke av interesse for dragvollstudentene. Det er viktig for oss å skape en kultur på Dragvoll med hensyn til bedriftskontakter. Vi har verken kapasitet til eller mål om å ha 110 bedrifter som deltar på et arrangement

over tre dager.

Arbeidslivsdagen hadde en sterk overvekt av statlige bedrifter. Dette ser vi positivt på, i og med at en sterk overvekt av dragvollstudentene arbeider i det offentlige.

De deltakende bedriftene gjenspeiler derfor jobbmulighetene og jobbinteressen for Dragvolls studenter.

Alt i alt ser Arbeidslivsdagen og Karrieretjenesten på dagen som en suksess. Det har vært svært positivt for både studentene og bedriftene å knytte kontakter. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger både fra studenter, Karrieretjenesten og bedriftene. Spesielt antall oppmøtte studenter har bedriftene vært fornøyde med.

Vi ser fram til neste år!

Vi ønsker Under Dusken alt godt, men er uforstående til den negative vinklingen artikkelen deres har. Vi ser på studentengasjement og tettere kontakt med arbeidsmarkedet som noe positivt, noe Under Dusken tydeligvis ikke gjør.

NYHETER

www.underdusken.no

Nedprioriterer Arbeidslivsdagen – Tilbakemeldingene fra bedriftene som var på Dragvoll har vært positive, og alle parter har vært fornøyde, forteller Solbakken.

Sammenlignet med lignende arrangementer ved Gløshaugen, var oppmøtet blant studentene dårlig.

Arrangørene var likevel fornøyde.

– I og med at vi synes denne dagen ble en suksess, ønsker vi å utvide den i bredden og gjøre den større NÆRINGSLIV til neste år. Vi hadde veldig liten TEKST: SIRI LILLEVOLL sirili@underdusken.no planleggingstid, bare fra begynnelsen FOTO: KARI SØRNES av desember. Dette medførte at alle bedriftene vi kontaktet, fikk veldig – Grunnen til at Posten prioriterer kort svartid, sier pr-sjefen.

Gløshaugen framfor Dragvoll, er – Dette betyr ikke nødvendigvis at at vi på Gløshaugen i større grad bedriftene var motvillige til å komme,. treffer den målgruppen som berører Alle var positivt innstilt til en slik vår kjernevirksomhet best, sier dag, men på grunn av den stramme informasjonssjef tidsfristen Robert Morberg i måtte flere Vi hadde veldig liten planPosten. m e l d e Han forteller avbud. leggingstid, bare fra at de har vært Hun innbegynnelsen av desember. tilstede ved Iaestes rømmer at Dette medførte at alle Næringslivsdager man kunne på Gløshaugen bedriftene vi kontaktet, fikk ha reklamert siden 2002. bedre. veldig kort svartid Morberg sier at – Vi de ønsker å være kunne for tilstede ved flere arrangementer eksempel hatt plakater på engelsk, av denne typen, men at det lar seg sier hun. dessverre ikke gjøre.

Solbakken forteller at ideen – Når det er sagt, ønsker vi også om en slik dag ble lansert av jobbkandidater fra Dragvoll. Kanskje karrieretjenesten på Dragvoll, fordi vi gjør en annen vurdering en annen flere tidligere prosjekter har vært gang, og besøker Dragvoll i stedet, mislykket, deriblant den mye omtalte sier hun.

Dragvollportalen. Det er planlagt en evaluering etter hvert.

Private bedrifter prioriterer Iaestes Næringslivsdager på Gløshaugen framfor den nyoppstartede Arbeidslivsdagen på Dragvoll.

ʻʻ

– Kunne ha reklamert bedre

Arbeidslivsdagen inviterte rundt 200 bedrifter. Målet var å skape et nettverk mellom næringslivet og studentene som ikke studerer ved Gløshaugen. Arrangementet samlet totalt 14 bedrifter og organisasjoner på Dragvoll. Til sammenligning samlet det seg 110 bedrifter på Gløshaugen, fordelt over 3 dager i forbindelse med Iaestes Næringslivsdager.

– Næringslivsdagene er så etablert at vi vil prøve å skape noe eget. Vi ønsker at dette kan bli en bro mellom næringslivet og Dragvoll, og at man blir klar over kompetansen som finnes her, sier pr-sjef Linn-Therese Solbakken i Arbeidslivsdagen ved Dragvoll.

Gjensidig reklamasjon

Leder ved Iaestes Næringslivsdager, Carina Flaam Moen, sier de gjerne vil samarbeide med Arbeidslivsdagen, men at de ikke visste at dagen ble avholdt før de så en notis på Innsida.

– Vi kan tenke oss et samarbeid i form av å reklamere for hverandres arrangementer, og et bedre samarbeid med linjeforeningene slik at man markedsfører hverandres arrangementer. Iaeste har ikke nok kunnskap om alle slike arrangementer til å kunne anbefale enkeltarrangement til våre deltakende bedrifter.UD

DOMINERENDE: Næringslivsdagene på Gløshaugen er større enn Arbeidslivsdagen på Dragvoll.

Men bare Schibsted kom til Dragvoll Som eneste ikke-statlige bedrift var Schibsted representert på Arbeidslivsdagen ved Dragvoll.

Leder for Schibsteds «management traineeprogram», Hulda Haugen, sier at de ikke er opptatt av hvilken faglig bakgunn deres traineer har, så lenge de innehar en høyere akademisk utdanning. Schibsted ønsker traineer som representerer et mangfold.

– Vi synes at en stand på Dragvoll

under Arbeidslivsdagen egner seg til å markedsføre vårt selskap. Det vi søker er medarbeidere som har hodet på rett plass, er våkne, har pågangsmot og evne til innsats. Vi ser ingen grunn til at vi ikke kan finne den kompetansen på Dragvoll, sier Haugen.UD

7

Faksimile fra Under Dusken nummer 3, 2008.

Splid om Kosovo NTNUs forskere må kjempe for studentene KOSOVO-KONFLIKTEN Lars Thomas Sønningdal NTNU Europeisk Ungdom

«Vi trenger den norske selvstendige stemmen i internasjonal politikk», uttalte Kristelig folkepartis leder Dagfinn Høybråten da han gjestet Nei til EUs landsmøte i 2006. «Norge skal ha en helt selvstendig stemme uavhengig av de store maktblokkene», skriver Nei til EU på sine nettsider. «Norge skal ha en selvstendig stemme i verden», skriver SV på sine nettsider.

«La oss vente på EU», oppfordrer Venstre-leder Lars

Sponheim til Aftenposten, på spørsmål om Norge bør anerkjenne Kosovo som selvstendig stat. Til samme avis sier Norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre, at Norge må vente på NATO. Både EU og NATO er imidlertid splittet. Noen medlemsland er raskt ute og anerkjenner Kosovo, mens andre er like raskt ute og sier at en slik anerkjennelse aldri vil komme på tale. Dette til tross for at de, slik nei-siden ser det, har gitt avkall på sin selvstendige stemme. Samtidig holder Norge kjeft. Vi må vente og se hva flertallet av landene i de nevnte organisasjoner bestemmer seg for, før vi tør å ta stilling til om vi er for eller mot Europas nyeste stat.

Flaks vi har en slik selvstendig stemme!

NTNU Frode Bostadløkken Salestrainee i Schibsted og tidligere dragvollstudent

Det er et sørgelig faktum at NTNU sliter med å rekruttere gode nasjonale stipendiater innenfor realfag og teknologi.

Studenttinget NTNU mener at NTNU må fange opp forskertalentene tidligere, og første steg på veien er å synliggjøre forskning som en mulig karrierevei. NTNU må starte rekrutteringen av nye forskertalenter allerede fra studentenes første semester.

Studentene møter forskerne daglig, men likevel er forskningen altfor lite synlig i undervisningen. Vi ønsker

oss forelesere som skryter av hvor fint det er å være forsker, og som formidler hvilke fordeler som ligger i en forskerkarriere. Mange studenter er ikke klar over alle mulighetene NTNU som arbeidsplass kan tilby. De vitenskapelig ansatte må være mer synlige for studentene, ikke bare som forelesere, men som aktive forskere.

Videre mener Studenttinget at NTNU må legge opp til en aktiv og god stipendiatpolitikk for å sikre stipendiatene bedre arbeidsvilkår. Stipendiatene må få tilgang til nødvendige utenlandsopphold og til gode laboratorier. De må dessuten ha tilgang på gode velferdsordninger, for eksempel garantert barnehageplass. Studenttinget NTNU mener også at opprettelse av flere forskerskoler er et

viktig tiltak for å gjøre forskerutdanningen mer attraktiv. I tillegg må NTNU jobbe for en nasjonal politikk som sikrer at gode internasjonale stipendiater slipper å frykte for å miste arbeids- og oppholdstillatelse.

Hvis NTNU skal klare å bli internasjonalt fremragende, så må vi lykkes med å rekruttere de beste forskerne. Studenttinget vil kjempe aktivt for at NTNU skal nå dette målet. Vi utfordrer herved NTNUs forskere til å stå på stand på Stripa og kjempe for at de beste studentene velger NTNU som sin fremtidige arbeidsplass.

23

KRONIKK

26. februar - 11. mars 2008

Hvorfor studerer vi?

Tenk litt på det. Kanskje er det første skritt på vei mot å gjenreise den intellektuelle studenten, mener kronikkforfatteren.

EIVIND RINDAL Student

KRONIKK Etter at jeg begynte på NTNU i høst, og for øvrig før det også, har jeg jeg spurt meg selv: Hvorfor studerer jeg?

Hvorfor engasjerer jeg meg i fagene?

Er det for å få en god karakter, en grad som gjør at jeg kan skaffe meg en ok jobb med ok lønn, skaffe meg ok familie, bil og hytte? Er det egentlig slik? Når jeg tenker meg, er det stadig flere håndverkere og andre uten lang utdannelse som får de samme godene som en studerende vil få. Så hvorfor studerer jeg, og hva søker jeg egentlig?

Det er vel ikke bare en fremtidig jobb?

Hvorfor studerer jeg for eksempel frie emner og fag, og ikke ganske enkelt en profesjonsutdanning med et klart yrke som mål? Hvorfor er egentlig fokuset på yrker og fremtidig karriere såpass stort?

Når jeg tenker meg grundig om, har egentlig ikke karriere vært det viktigste. Å jage etter best mulige faglige resultater har alltid vært viktig, men det er fordi kunnskapen og innsikten fagene gir i seg selv er viktig. Selv i et fag som ex.phil var det viktig å følge med, til tross for at det var et fag som hadde lite å si for mine fremtidige studier. Men det ga meg perspektiver, ideer og innsikt. Ikke minst ga det meg refleksjon.

Det er ikke gitt hva som vil tjene deg på lang sikt. Dine interesser over tid er ikke nødvendigvis de mest åpenbare. Vi lever fortsatt som om vi levde i det mange ville karakterisert som spesialiseringens tidsalder, til tross for at den er erklært død. Nå er den nye globale tiden her, og med den kommer utfordringene. Globaliseringen fører oss tettere inn på andre kulturer og politiske ideer. I grenselandet mellom marked, tradisjonell forvalting og politikk skapes nye og meget interessante problemer. Og midt oppi det hele står vi, i det som antagelig er en akselererende teknologisk utvikling i en stadige mer uoversiktlig og mindre verden. Kort sagt befinner vi oss i en dynamisk tid, og

24

STUDENTER: Kronikkforfatteren oppfordrer studenter til å engasjere seg. Da er kansksje ikke den intellektuelle student død likevel.

(Illustrasjonsfoto: Christian Nørstebø)

veien til å møte de nye problemene er en bred kompetanse. Dette er noe vi ikke får hvis vi tror det beste er å studere minst mulig for å oppnå mest mulig innenfor et snevert fagfelt. Vi må tørre å engasjere oss innenfor andre felter enn våre egne. Bare slik kan vi få perspektivene som gir oss den nødvendige innsikten og fleksibiliteten.

Det er stor forskjell på videregående skoler og universitet. Ved universitetet studerer du for å skaffe deg kunnskap, du forsker, du er nysgjerrig, du trenes i akademisk diskusjon og kritikk av fag, – og ideelt sett burde det vel være slik.

På videregående er lærerne i større grad autonome, og det forventes lite annet av deg enn din evne til å gjengi en pensumbok. Så hvordan skal vi vekke den brede faglige interessene, den som motiverer elevene til å studere? Dette spesielt når nye reformer trekker i retning av mer autoritære og firkantede

systemer og modeller, hvor den reelle valgfriheten og ansvaret for egen progresjon er ofret. Min frykt, og jeg tror den er velbegrunnet, er at utviklingen bringer oss i gal retning. Firkantede systemer kan godt stille konkrete faglige mål, og legge et stort press på studenten. Samtidig gjør den studenten ukritisk og mindre villig til å akseptere faglig temaer som noe annet enn nødvendig og pålagt arbeid.

Dette kan sees på som en bevegelse bort fra friheten, nysgjerrigheten og den ekte innsikten vi kan få gjennom å se sammenhengene i den verdenen vi lever i. Jeg frykter at den utviklingen vi har i dag, med stadig flere profesjonsutdanninger, krav til innlevering av oppgaver og stadig flere næringslivsdager, bringer oss bort fra filosofien om studier basert på motivasjon og faglig interesse. Med andre ord, vi går bort fra muligheten til å takle de nye utfordringene vi står overfor.

Jeg spør: Hvordan vil du skaffe deg en bedre innsikt? Hvordan vil du studere?

Hvordan skal vi hindre at vi mister den brede interessen for og lysten til å reflektere?

Jeg har ikke noe fasitsvar, men jeg vil at du skal tenke litt over denne problemstillingen. Og kanskje er det første skritt på vei mot å gjenreise den intellektuelle studenten. Helt på tampen vil jeg oppfordre deg til å møte opp på samfundsmøtene, lese aviser, gå på gjesteforelesninger og benytte alle anledninger til å diskutere politikk og fag med dine venner. Kanskje er ikke den intellektuelle student helt død likevel. Kort sagt: Engasjer deg, reflekter, tenk kritisk, og glem ikke at du studerer bare en gang i livet.

Send inn kronikkforslag til meninger@underdusken.no

UKEsjefvalg

SAMFUNDSMØTE:

I kveld skal sjefen for Norges største kulturfestival velges. Kanskje er det nettopp deg?

UKA har vært arrangert siden 1917, og det ligger store forventninger til UKA-09. Som UKEsjef må du være klar for å ta i et tak. Du skal være øverste ansvarlige for 1300 frivillige arbeidere, millioner av kroner og et omdømme blant toppene innenfor næringslivet og kulturbransjen.

Det er du som skal oppfylle drømmen om evig studentliv.

Er det deg vi snakker om? Still til valg for å bli sjef for UKA-09. Bryr du deg om hvem vi snakker om?

Bruk stemmeretten din som medlem av Samfundet i kveld.

Vurderer du å stille til valg som UKE-sjef?

Kontakt Lise på 41147173.

S T O R S A L E N ONSDAG PRIS

0/40

5.MARS

KL

19.00

(MEDLEM/IKKE-MEDLEM)

r

REPORTASJE INNHOLD 28

PISken eller pisken

Miljøavgift for bilistene og økte billettpriser for busspasasjerene. Hvor er gulrota?

32

skomaker aalberg

En utdøende rase.

36

vinterferie på kyrksæterøra

Så langt fra skiheiser og smøring du kommer.

38

bakmennene

En rake, elleve baller og tolv kameraer.

28

REPORTASJE

Kollektivt kaos Trondheim våkner etter nyttårsfeiringen og befinner seg i buss-bakrus.

TEKST: KRISTIN MØLLER GABRIELSEN, ANNE MARIT HAUGLAND GRIMSBO OG SIRI LILLEVOLL FOTO: ELINE KARLSDATTER FLADSETH, SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN

D

et er tidlig morgen, og du småspringer mot bussholdeplassen. Ifølge rutetidene skal buss nummer 9 gå hvert kvarter på morgenen. Det er to minutter til den går neste gang. Trondheim har tre årstider på én gang, som vanlig. Du ankommer holdeplassen. Flybussen raser forbi.

Deretter Timekspressen. Du venter. Nier’n har en gjenkjennelig vane med å ikke dukke opp før ti minutter etter forventet ankomst. Når den endelig kommer, har den med seg en til på slep. Bussjåføren ser rart på deg idet du prøver å kjøpe

billett for 22 kroner. – Nei, nei, lille venn. Nå har prisen økt til 30 kroner, sier han. Du får såvidt plass til å stå på den ene bussen etter at sjåføren har robbet deg for alle småpengene du hadde. Ikke rekker du forelesninga heller.

1. januar 2008 gikk prisen på enkeltbilletten hos Team Trafikk opp fra 22 til 30 kroner. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Samtidig kom Arbeiderpartiet i Trondheim med forslag om miljøpakken, og tilhørende visjoner om Trond-

VENTETID: Flybussen raser forbi i kjent stil, lenge før din egen buss innfinner seg.

28

heim som ledende innenfor miljø. Buss, miljø og avgifter har blitt det store temaet i media og blant folk. Men hva er det egentlig som foregår?

FAKTA PÅ BORDET. I 2004 startet et fireårig prosjekt i Trondheim i regi av Samferdselsdepartementet. Ansvaret for kollektivtilbudet ble overført fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune til Trondheim kommune. Forsøket tok slutt samtidig som nyttårsrakettene markerte overgangen til 2008.

REPORTASJE

ʻʻ

Jeg kaller det frivillig tvang, og tviler ikke på at det virker.

Arne Nymo, Direktør i Team Trafikk

– Det er det som har vært det store temaet nå, forteller Odd Moldestad.

Han er leder i Faggruppe samferdsel i Enhet for regional utvikling hos Fylkeskommunen. Ifølge Moldestad hadde Trondheim kommune egne midler å spytte inn i driften.

Dermed kunne de senke billettprisen fra 25 til 22 kroner da de tok over ansvaret i 2004. Fylkeskommunen, derimot, har ikke råd til å beholde det samme prisnivået, resultatet ble prisstigning.

BUSSENES KONGE: På Tempe regjerer direktør i Team Trafikk, Arne Nymo.

Torbjørn Finstad er rådgiver i Faggruppe samferdsel hos Fylkeskommunen. Han sier at mange tror passasjertakstene dekker kostnadene.

– Men det gjør de ikke. I Trondheim får vi 30 prosent i tilskudd, og må dekke 70 prosent av kostnadene med inntekter. Andre steder i Europa er det vanlig at de får 50 prosent i tilskudd, forteller han.

SAMMEN ER VI STERKERE. Erlend Solem er daglig leder ved Gråkallbanen, trikken i Trondheim. Han forteller at studentene utgjør 30 prosent av kundegrunnlaget til kollektivtrafikken i Trondheim.

– Jeg skjønner at mange studenter ofte befinner seg i Trondheim i kortere perioder, og at det vil være en utfordring å sette seg inn i lokalpolitikken, sier han.

Solem oppfordrer likevel studentene til å engasjere seg.

– Forbrukerne må stille krav til tjenestene de betaler for. Om studentene klarer å samle seg, vil det være en fin mulighet til å kunne påvirke kollektivtilbudstudenteneet, fastslår han.

Leder av Velferdstinget, Sebastian Eidem, er glad for at studentprisene på månedskort og semesterkort ble beholdt.

Han forteller at studentene likevel har synspunkter på kollektivtilbudet. Derfor er Velferdstinget i gang med å utarbeide en politisk plattform for hva som er studentenes mål og ønsker for miljø og transport. Prosjektet har foreløpig fått navnet Studentenes transportplan, og den skal bli klar i løpet av april.

– Der skal det stå hva vi mener om tilbudet i dag, og hvordan vi ønsker at det skal være i framtiden, sier han.

Eidem synes ambisjonsnivået i dag er altfor lavt.

– De kunne revolusjonert kollektivtilbudet. Trondheim er Norges teknologiske hovedstad. Hvor blir det av alle de nyskapende løsningene, spør han.

Han forteller at Team Trafikk har en referansegruppe bestående av studenter. Ekspressbusser på rute nummer 5 og 9 til Dragvoll er et resultat av dette. Velferdstinglederen er også selv med i en referansegruppe som består av sentrale aktører innenfor kollektivtrafikken i Trondheim.

– Vi får si hva vi mener, men når det gjelder alle de poli-

tiske beslutningene, så spurte de aldri, sier Eidem.

FRIVILLIG TVANG. Nede på Tempe finner vi Arne Nymo, midt blant alle bussene. Han er direktør i Team Trafikk, og kan stolt fortelle at trafikkselskapet hadde den største trafikkveksten i alle de store byene i landet med 8,3 prosent i 2007. Det tilsvarer 1,6 millioner flere passasjerer i 2007 enn det var i 2006.

– Fylkeskommunens enorme prisøkning på enkeltbilletten er bevisst. Vi vil at kundene skal bruke klippekort eller månedskort. Betaling på selve bussen forsinker kollektivtrafikken. Dette er et av flere forsiktige grep for å bedre kollektivtrafikken, sier Nymo.

Han sier de hele tida har visst akkurat hva som er nødvendig for å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv enn privat bilkjøring. Nemlig sammenhengende kollektivfelt gjennom sentrum og et tilfredsstillende rutetilbud.

– Hvis bussene suser forbi i åpne kollektivfelt mens bilistene sitter i meterlange køer ved siden av, vil det automatisk føre til at flere velger buss. Jeg kaller det frivillig tvang, og jeg tviler ikke på at det virker, sier Nymo.

TRONDHEIM ANNO 2020. I verste fall: Sentrum er fylt opp av busser og biler i en evigpint kø. Snøen som spektakulært faller til tross for den globale oppvarmingen blir grå før den treffer bakken. Menneskene som vandrer rundt har på seg munnbind. Innholdet av svevestøv i lufta er nemlig helsefarlig høyt.

Er vi derimot heldige, er sentrum tomt for biler. Bussene går i egne felt. Syklistene har fått brede og sammenhengende sykkelstier, og sammen med gående dominerer de bybildet.

Luften føles frisk og ren, og man har utsikt fra Nidarosdomen og langt ut forbi Munkholmen.

Omtrent slik kan konsekvensene av de valgene vi tar i dag bli. Trondheim Arbeiderparti lanserte i år miljøpakken, et forslag som skal føre fram til det siste alternativet.

– Vi i Arbeiderpartiet vil gjennom miljøpakken gjøre et løft for trafikken i Trondheim, ved at bussene skal bli renere og forurense mindre. Vi vil gjøre kollektivtrafikken enklere, mer tilgjengelig og billigere, også for studentene,

29

REPORTASJE

KLASSIKEREN: Har du noen gang ventet på denne?

forteller Rune Olsø i Trondheim Arbeiderparti.

Partiet mener at alvoret i klimasituasjonen gjør det nødvendig å innføre tiltak for å styrke kollektivtrafikken og senke privatbilismen. Dette krever imidlertid betydelige inntekter. Det skal de få ved å innføre miljøavgift på drivstoff fra årsskiftet 2008/2009.

– Vi vil belønne de som velger kollektivt, sier Olsø.

Han er fullt klar over at drivstoffavgiften på 60 øre per liter ikke vil få folk til å sette igjen bilen hjemme. Derfor skal alle inntektene fra miljøavgiften brukes på kollektivtiltak, og er sånn sett kun tenkt som en inntektskilde.

Per dags dato er det imidlertid ikke lov til å bruke inntekter fra drivstoffavgift på annet enn å bygge nye veier.

– Det er bakvendt, sier Olsø, og legger til at Arbeiderpartiet har søkt om å endre den nåværende loven.

Han forteller videre at midtbyen skal defineres som lavutslippssone.

– Vi vil gjøre Olav Tryggvasonsgate og Sandgata til miljøgater og steng torget i Trondheim for all trafikk, inkludert busser.

NOK EN TUR MED FEMMEREN. Dronningens Gate vrimler av mennesker, busser og biler. Ettermiddagen er alltid en travel tid for bussjåfør Arne Olsen. Han sitter bak rattet på buss nummer 5 i Dronningens Gate, og gjør seg klar til nok en tur opp til Dragvoll.

– Passasjerne er jevnt over blide. De forstår at sjåførene ikke har ansvar for prisøkningen etter jul, sier han.

Olsen har lite til overs for Arbeiderpartiets planer.

– Personlig synes jeg miljøpakken er pyton, men som bussjåfør merker jeg lite til den. Jeg trives bra i jobben, sier Olsen.

Den allminnelige oppfatningen blant passasjerene denne dagen er at busstilbudet i byen generelt er bra, men at det ikke er uvanlig at man blir frakjørt om morgenen.

Miljøpakken er det ikke mange som har hørt om.

Esben Stenwig bruker buss daglig, mest til og fra Dragvoll.

– 5-ern er ok, men mer perifere ruter burde gå oftere,

30

mener han.

Stenwig synes vi burde bry oss mer om miljøet generelt, og som en av få på bussen har han hørt om miljøpakken.

– Det er en god tanke som kanskje vil virke på sikt. Men det bør også satses mer på miljøvennlige biler for alle de som ikke kan kjøre buss, for eksempel uføre, sier han.

– LITE IMPONERENDE MIJLJØPAKKE. Seniorforsker Tore Knudsen på Sintefs avdeling for teknologi og samfunn synes initiativet til Arbeiderpartiet er prisverdig. Men det er også det mest positive han kan si om den nylig lanserte miljøpakken.

Knudsen savner en bredere og mer gjennomtenkt

målsetning som dekker både transport og miljø.

– Gjemt inne i dokumentet finner man en målsetning om å redusere biltrafikken med 10 prosent innen 2012, og ytterligere 10 prosent innen 2018. Noen andre målsetninger enn denne finner jeg ikke. Det blir for enkelt, sier han.

Ifølge beregninger som Knudsen har gjort, vil en så stor reduksjon av biltrafikken kunne føre til en 50 prosent økning i dagens kollektivtrafikk. Dette mener han vil kreve en kraftig utbedring av dagens kollektivtilbud. Dessuten påpeker han at bruken av de økonomiske virkemidlene som miljøpakken forutsetter, er problematiske ifølge dagens lovverk.

– Det er litt skremmende at alt dette skal settes i stand allerede fra første januar 2009. Da har de litt av en jobb framfor seg, med blant annet flere lovendringer. Men det er lov å ha visjoner, sier Knudsen.

I det store og hele er han ikke imponert over innholdet i miljøpakken, og mener befolkningen i Trondheim ikke kommer til å merke noe av tiltakene i særlig stor grad.

– De skaper ingen revolusjon, slår Knudsen fast.

Han mener likevel at Arbeiderpartiet har valgt riktig strategi.

– Litt pisk og litt gulrot er bra.

Erlend Solem fra Gråkallbanen mener miljøpakken er et viktig skritt i riktig retning, men at saken har fått feil fokus.

– Hvorfor starter man med å diskutere regningen før man i det hele tatt har gitt forbrukerne en forklaring på hva som skal skje og hvorfor? Det er ingen som vil forsvare en avgift på bensin, hvis man ikke aner hva den går til eller skjønner de langsiktige målene som har blitt satt, sier han.

Solem synes miljøpakken er bra politisk sett, men at det er nødvendig at en slik miljøpakke blir forstått og godtatt på de riktige premissene. I tillegg er det viktig at kommunen tenker langsiktig.

– Det er mulig å gjøre byen grønnere over en periode på flere tiår, men dette må selges til forbrukerne på en riktig måte, påpeker han.

NESTE HOLDEPLASS. Odd Moldestad og Torbjørn Finstad i Fylkeskommunen sier problemet er at hele samfunnet er tilrettelagt for bil. Derfor må det en langsiktig strategi til

STOLT: Rune Olsø er strålende fornøyd med Trondheim Arbeiderpartis nye hjertebarn.

REPORTASJE

STILL KRAV: Daglig leder ved Gråkallbanen oppfordrer studentene til å rope høyere.

for å snu et bilbasert samfunn til et kollektivbasert samfunn. til dette lar det seg også kombinere med sanntidsinfo, altså Moldestad mener dette er mulig. at holdeplassen får beskjed akkurat når bussen kommer.

– På kort sikt vil det nok være en minimal overflytting, Gjennomføringen av dette systemet skal ut på anbud i løpet men alle monner drar. Vi må ikke gi opp, sier Moldestad. av 2009, fortsetter han.

Begge krysser fingrene for at Trondheims befolkning For Finstad er klar på én ting: endelig får det elektroniske billetteringssystemet, T-kortet, – Det vil bli behov for styrking av kollektivtilbudet. Bilen som har vært planlagt i nesten ti år. må bort. Bussen må øke kapasiteten.

– Det blir mer fleksibelt. Man kan selv legge inn verdier – Kan det skje at ansvaret overlates til Trondheim kommune på kronebeløp og periode. Det skal kunne fylles på blant igjen? annet via nettet, sier Moldestad.

– Ikke på kort sikt, nei. Men Fylkeskommunen og Trondheim De forteller at semesterkortet for studentene da kommune skal gå sammen om for eksempel ruteplanlegforsvinner. Jo ging. I hvilken form lengre peridet skal være får oder du kjøper, framtida vise, sier jo billigere skal Moldestad. det være. DessHan sier at selv uten vurderer om miljøavgiften Erlend Solem, Daglig leder for Gråkallbanen fylkesordføvil gå til Trondheim reren å oppheve kommune, så er det 30-årsgrensen likevel fylkeskomfor studentrabatt. munen som har ansvaret for kollektivtrafikken.

Hvor langt de kommer med videre tiltak er imidlertid – Vi og kommuen må finne ut hvordan det skal organisom alltid litt avhengig av økonomien. seres, avslutter Moldestad.

– Vi ønsker å finansiere med statlige belønningsmidler.

Team trafikk har hatt en veldig godt år, noe vi håper vi får Det er tidlig morgen, og du småspringer mot bussholdebelønning for slik at vi kan satse videre, sier Finstad. plassen for å ta nier’n opp til Dragvoll. Du puster inn frisk og Målet er blant annet innføring av signalprioritering, som ren luft. I midtbyen er det ingen biltrafikk lenger, kun busser er et samarbeid med Vegvesenet og Trondheim kommune. som ikke forurenser. Det er 15 minutter til morgenforelesDet gjør at buss som kommer mot lyskryss blir prioritert ninga begynner. Bussen kommer selvfølgelig presis. Du drar foran biler, ved at de raskere får grønt lys. Ved å legge om det ferdigpåfylte T-kortet hos sjåføren. Han smiler og setter rutestrukturen skal det dessuten bli mer effektive bussbekursen mot Dragvoll. Du får sitteplass, og bussturen går akkurat vegelser i midtbyen. som den skal. Du rekker forelesninga.

– Det vil øke framkommeligheten. Siden det benyttes GPS Kan ønskesituasjonen bli virkelighet?UD

ʻʻ

Hvorfor starter man med å diskutere regningen før man i det hele tatt har gitt forbrukerne en forklaring på hva som skal skje og hvorfor?

!

DETTE HAR SKJEDD:

I 2004 fikk Trondheim kommune ansvaret for kollektivtilbudet i Trondheim. Dette var et prøveprosjekt i regi av Samferdselsdepartementet som skulle vare i fire år.

Kommunen kunne senke prisen fra 25 til 22 kroner fordi de hadde egne midler de kunne bruke i driften.

Fra januar 2008 gikk driftsansvaret tilbake til Sør-Trøndelag Fylkeskommune.

På grunn av dårligere økonomi kunne ikke fylkeskommunen videreføre den samme lave billettprisen. Dette medførte blant annet at prisen på enkeltbilletter økte fra 22 til 30 kroner. Pris på månedskort og semesterkort ble imidlertid beholdt som før.

På ekstraordinert styremøte lanserte Arbeiderpartiet i Trondheim miljøpakken. Den skal bidra til å redusere privatbilismen og øke kollektivtrafikken. De mener forslaget vil gjøre Trondheim til en foregangsby innen miljø og kollektivtilbud.

For å gjennomføre dette skal de innføre avgift på drivstoff, foreslått til 60 øre per liter. Pengene skal etter planen brukes til å styrke kollektivtilbudet og prisen på klippekort ble endret fra tolv til åtte klipp for 200 kroner.

31

32

Blir ved sin lest

PORTRETTET

Trondheims siste skomaker klorer seg fast i et sviktende fagmiljø, men drømmer om fjerne land og bedre tider.

TEKST: BJØRN GRIMSMO FOTO: MERETE SKOGRAND

–D

et var ikke mulig å være i nærheten av farsan da han jobbet. Det siste han gjorde var å bygge eget fly, en todekker for å fly akrobatikk med.

Det gjorde det jo ganske vanskelig å følge i de fotsporene, for lista lå så høyt uansett.

Ketil Aalberg tar en pause fra hæl-flikkingen, og tenker tilbake på ungdommen. Som en av de siste i landet sitter han i sitt tradisjonelle skomakerverksted, omgitt av redskaper, lærstykker og støvletter. Her har han sittet siden 1987, da han begynte å jobbe ved siden av å gå på skole, for å tjene lommepenger.

– Foreldrene mine hadde vel egentlig et ønske om at jeg skulle havne på høyskolen. Det var aldri noe hæla i taket for at jeg ble værende her.

ʻʻ

klarer ikke å beskrive hva jeg synes om en slik sko, det er forunderlig.

Han fører fingeren langs sømmene mens han forklarer hvilken fasong en sko bør ha. Men det går ikke bare i pensko her på verkstedet.

– Jeg hadde et tilfelle her med en guttunge, han hadde sju-åtte centimeter beinlengdeforskjell, og han ville gå på rulleskøyter. Men det fikk de ikke til å lage oppå ortopedisk verksted på sykehuset, så da laget jeg like godt rulleskøytene. Jeg sendte en regning til Rikstrygdeverket, men fikk avslag.

Som jeg sa til dem: «Samme for meg hva dere gjør med disse greiene her, gutten har det artig og går på skøyter hver dag.» Jeg fikk dekket regningen til slutt, men det er så slitsomt å måtte krangle. Det er da man føler seg liten, og behovet for en ordentlig fagforening melder seg.

Man trenger ikke lage skoen slik at det ser ut som om du er invalid

STEDET ER BURAN, og det er en rolig mandag formiddag.

Ketil rusler rundt blant maskiner og mokasiner i det rotete kjellerverkstedet i Fjæregata.

– Hva slags arbeid er det egentlig du gjør?

– Alle typer skoarbeid. Jeg kan både lage og reparere sko. Det er få som holder på med slikt rundt om i landet.

Det er en viss forskjell på å holde på sånn, kontra å drive en «flikkbar», som bare utfører reparasjoner, på City Syd. Opprinnelig var butikken et ortopedisk verksted, altså et sted der mennesker med et handicap kunne gå og få spesiallaget sko.

– De som har behov for spesialsko kan få utgiftene dekket av Rikstrygdeverket, men jeg har ikke godkjenning til å la kundene mine gjøre det. De må betale av egen lomme.

Da Ketil tok fagbrevet, var halvparten basert på ortopedisk arbeid.

– Men det er ortopedingeniørene som har fått gjennom at det er bare de som har lov til å gjøre arbeid som dekkes av trygden. Jeg tviler på at de kan utelukke en gruppe som har tatt fagbrev. Dette har jeg tatt opp med NHO, og vært litt lenger nede i dalene til EU med også. Men når du får tilsendt en stor bunke med papirer, og du driver alene, så orker du ikke å ta det opp til en domstol. Hadde jeg hatt lite arbeid så skulle jeg kjempet for å få jobbe med det.

SKOMAKEREN VISER FRAM en bred pensko han har fått inn.

– Denne skoen er framstilt ved ortopedisk verksted på sykehuset. Hvis du har en skavank på foten, og du jobber i forretningslivet, så er ikke dette en stilig sko. Man trenger ikke lage skoen slik at det ser ut som du er invalid, når man tar seg betalt opp mot 20 000 kroner for den. Jeg

EN BLANK, RØD MOTORSYKKEL av merket Ducati står i hjørnet i butikken.

– Den pusser jeg bare. På en måte blir jeg aldri ferdig

med den. Jeg er fascinert av dette med design. Jeg har en filosofi om at man må omgi seg med design for å få kreativitet.

Skomakeren er perfeksjonist. Det er ikke alltid en fordel.

– Hvis jeg ikke er fornøyd med en glidelås jeg har sydd inn, så tar jeg den ut igjen og syr den på nytt. Det medfører at det går ut over lønnsomheten. Hvis du skal tjene penger, har du ikke anledning til å sitte i ti timer når du har fem timer på deg.

STUNDOM ER KUNDER INNOM. Det blir en kikk, en vurdering, en pris, og kanskje en kort prat.

– Hva tror du folk tenker om deg, der du står bak disken?

– Jeg tenker lite på det. Da jeg begynte her, så var ikke yrket det første du la ut om når du var på byen, for å si det sånn. Vi hadde noen ganske uheldige omstendigheter her i byen på begynnelsen av 90-tallet. Hos noen av skoverkstedene ble det avslørt utro tjenere som drev med narkotika. Det førte til ganske negativ omtale. Folk spøkte med, «Ja, hva slags stoff har du på tilbud i dag?» Det var ikke spesielt morsomt.

PORTRETTET

Han lener seg mot skapet ved disken, tankefull. Ting har forandret seg. Det kunne vært annerledes.

– Sånn som det har utviklet seg, så er det ikke akkurat noe høystatusyrke, men folk respekterer vel mer det jeg holder på med i dag. I England er det sosial rang blant de som lager sko. Den gjengen borti der sitter og spiser middag med dronningen flere ganger i året. Du kødder ikke med den gjengen, altså. Her i Norge fungerer ikke fagforeningene eller Skomakerforbundet. Og det gjør det ikke enkelt å holde på.

DET ER IKKE mange igjen av Ketils slag her i landet. Han mener yrket er i ferd med å dø ut i Norge.

– Går det an å snakke om noe skomakermiljø?

– Kanskje i andre land, men ikke her. Jeg snakker ikke noe med de som driver flikkbarene heller, jeg har ikke noe interesse av det.

Ketil har ikke bestandig så høye tanker om de forskjellige skoreparatørene i byen.

– Jeg blir frustrert når jeg ser hvordan mange jobber.

Når de skal skifte en glidelås, klipper de den bare rett ut.

Men det skal jo se bra ut når du er ferdig også. De har jo ikke fagbrev, jeg er ikke så opptatt av at man har dét, men i tillegg tar de seg bedre betalt enn når jeg gjør det slik det skal gjøres. De ødelegger bransjen på den måten.

Han forteller at han pleide å reparere for byens skobutikker, deriblant Falkanger.

– Jeg fikk tilsendt reklamasjonsvarer fra dem noen ganger i uka. Men jeg hadde lyst til å bli en ordentlig del av arbeidsmiljøet deres. Derfor satte jeg som krav at jeg skulle bli en del av dem. Det der var gambling fra min side, for de ønsket ikke å ha meg med. Det innebar jo en del kronasjer. Hadde jeg vært i systemet deres, hadde de kunnet gi en service til kunden fra han kjøper til han kaster skoen.

De kunne blitt mer som en faghandel. Det er en forskjell dét, fra å kjøpe med deg sko på Obs. – Skulle du ønske du hadde flere kolleger?

– Ja. Jeg har internett, da, men i et fag som dette er det begrenset hva som skjer på nettet også.

– Føler du deg noen gang ensom her?

– Ja, av og til. Samtidig gir det grobunn for å spekulere litt, og være i min egen verden.

Da blir gjerne Ketil sittende og tenke på design og utforming av idrettssko.

– Fotballskoen har stått stille i alle år. Jeg har hatt noen ideer, og spurt Rosenborg om det, men de er lite villige til å være med.

– Ville du ha gjort det bra som designer for en av de store skofabrikantene?

– Ja, det tror jeg. Men det handler om det å komme seg inn til dem, å få foten innenfor. Jeg er for fastgrodd her i byen, jeg har det godt og trygt her.

SÅ FASTGRODD ER HAN dog ikke at han ikke har vært litt rundt. I fjor høst reiste han til Milano, på motorsykkelstevne.

– Det var veldig velregissert opplegg. Det er mye som rører på seg der ute. I Milano ser du så mye moter i klær og sko. Italienerne lever mer offentlig. Du kan dra på en sånn tur, og tenke: «Dæven, det hadde vært artig å holde på med», men det er ikke noe du kan dra med deg hjem til Trondheim. Det går for tregt her. Det du bruker ett år på å etablere i Oslo, bruker du fire år på å etablere her. Det har å gjøre med lynnet her oppe.

– Hvor ville du dratt hvis du skulle finne et bedre sted?

– Det måtte ha blitt en storby, som New York, hvor det

34

er mer liv. Det er ikke det at jeg tror det er kjappere, men det er så mye større kundegrunnlag. Det er noen av de der som er litt mer med i svingene. Forskjellen på Trondheim og Oslo er at for hve­r riking her, er det 30 der nede.

MEN NOEN EMIGRASJON blir det neppe. Ketil har for lengst stiftet familie.

– Jeg har kjerring og to unger på Flatåsen. De er lei av at jeg blir sittende her, men det gir såpass bra avkastning at hun ikke trenger å jobbe full stilling. Skomaker har aldri vært et åtte til fire-arbeid, det har vært en livsstil. Det jeg savner i hverdagen, det er at det ikke skal være akkordjobbing, det jeg driver med. At jeg skal kunne sitte og kose meg med å sy om en støvlett, men arbeidsmengden er så stor at det blir pang-pang hele tida.

Ketil Aalberg flikker tankefullt på en høy hæl. Det ser lett ut. Ut med stiften, på med en plate, stiften inn igjen.

– Har du noen skoråd til en fattig student?

– Ha to par heller enn ett, sånn at du ikke går i det samme paret hele tida. Skoene må få hvile seg mellom

bruk. Føttene har også godt av variasjon. Man må passe på at man kjøper store nok sko. Er ikke en sko god på foten i butikken, blir det sjelden noen toppsko. I butikken sier de ofte: «Den går seg jo til», men da er det bedre å bruke pengene sine på noe annet.UD

!

KJETIL AALBERG

Født i Trondheim 28. april 1969, og oppvokst på Tyholt.

Driver Aalberg Skoservice i Fjæregata 3.

Begynte i skomakervekstedet i 1989, og tok over virksomheten i 1992.

Hadde farfar og grandonkler i skobransjen.

Join Accenture for a Management Consulting or Systems Integration and Technology career where you can make a real difference. Work with the brightest people in the business to identify new opportunities and solve the toughest challenges for our leading global clients. Apply our ground-breaking research and unmatched experience to help our clients become high-performance businesses. Expand your skills and progress your career fast.

For more on Management Consulting and Systems Integration and Technology careers at Accenture, visit our website today.

Visit us at accenture.no/jobb

Š2008 Accenture. All rights reserved.

Tackling complicated situations with creativity.

Just another day at the office for a Tiger.

REPORTASJE

Virtuelt vinnerinstinkt 55 000 i potten og 150 ivrige ungdommer. Det var duket for dataparty på Kyrksæterøra i vinterferien.

TEKST: TONJE ESPELAND FOTO: SARAH AFEEF

V

i lister oss gjennom salen hvor spredte soveposer vitner om at det er få som prioriterer søvn. Vel gjennom sovesalen kommer vi inn i den delen av Hemnehallen hvor LAN-et er i full gang. Det er mørkt, rommet er bare opplyst av et femtitalls pc-skjermer med pubertale gutter foran.

Her går det hovedsaklig i spillene World of Warcraft (WoW) og Counter-Strike (CS). Kanskje ikke så rart, ettersom det bare er 24 timer til det braker løs med CS-konkurranse med en førstepremie på 20 000 blanke kroner.

NEMEAN PREMIUM 08 heter vinterens LAN (Local Area Network). Arrangementet begynte onsdag 20. februar og varte i drøye tre døgn. Under Duskens to kvinnelige utsendte, hvis forhold til dataspill begrenser seg til Tetris og en intensiv uke med Commander Keen en gang på nittitallet, ankommer LAN fulle av forventninger og fordommer.

Turen til Kyrksæterøra tar to timer gjennom ødemarken, og vi er imponerte over engasjementet til LANere som reiser lange veier for å spille data. I Hemnehallen får vi beskjed om at en av lederne for arrangementet, Håvard Axelsen, ligger og sover etter en lang våkenatt. Slikt har vi ingen sympati for, og sender fyren i kiosken avgårde for å vekke ham. Fem minutter senere kommer Axelsen luntende med smale øyne.

– Et LAN er en slags festival for ungdommer, hvor de kan ta med seg pc-en sin og koble seg opp på et felles nettverk, forklarer han.

LAN-et på Kyrksæterøra har vært arrangert flere ganger før, og har opparbeidet et godt rykte blant annet ved hjelp av promotering på spillnettstedet Catch-gamer.

– I år har vi den høyeste pengepremiepotten noensinne, og på den måten tiltrekker vi oss flere deltakere og dyktige spillere, forteller Axelsen.

36

DEN SAMLEDE SUMMEN som skal deles ut i premier i løpet av disse tre dagene er på 55 000 kroner.

Axelsen har hørt rykter om at førstepremien i CS på tyve tusen kroner har greid å lokke spillere fra landslaget i CS til Kyrksæterøra. Deltakerne i CS-konkurransen danner lag på fem, og et lag kalles i denne verdenen en «klan». Det er forøvrig ikke det vi henger oss opp i.

– Finnes det virkelig et landslag i CS?!

– Det gjør det, bekrefter Axelsen og smiler av vår uvitenhet.

Han forteller også at det er prat om å gjøre spillet til en OL-gren. Vi er sjokkerte, men lar det passere i stillhet. Dette er ikke stedet for diskusjoner om den sportslige verdien av dataspill. Et temaskifte er på sin plass.

– Hvordan fikk du ideen om å begynne å arrangere LAN? – Jeg og en kompis fant på det da vi gikk på videregående. Første gangen var det i hovedsak for å samle inn penger til en skoletur. Det hadde vært LAN her tidligere, men de folkene som drev det sluttet. Derfor startet vi med et veldig lokalt arrangement, men det var så gøy at vi måtte fortsette. Derfra ballet det på seg, forteller han. Årets LAN har påmeldte fra et stort område utenfor Kyrksæterøra, til og med noen svensker er forventet. Det er heller ikke bare CS og WoW det skal konkurreres i. Guitar Hero, Wii Tennis og Fifa 08 er andre spill hvor deltakerne skal få bryne seg på hverandre.

DEN MEST FRAMTREDENDE FORDOMMEN vi har til datapartyer, er et bilde som popper opp i hodet med det samme ordet LAN blir nevnt. Bildet er av tenåringsgutter som ikke vasker seg på fire dager, drikker uante mengder cola og til enhver tid har blikket limt til skjermen.

Jonas Skinderhaug (16), Torgeir Steinveg (16), Gøran Rustli (16) og Stian Sjetne (17), sitter i en klynge foran fire pc-er. Stian søler brus i fanget på Jonas.

– Åååh! Nå ser det ut som jeg har pisset på meg, utbryter Jonas sint, før han ler.

– Nå er vi så overtrøtte at vi bare sitter og flirer av hverandre, forteller han, og roper til kompisen: – Du kan bare gå å legge deg, Stian!

Guttene skal ikke være med på morgendagens CS-konkurranse.

– Nei, det blir bare for useriøst, og useriøse spillere i den konkurransen er det nok av, sier Torgeir.

De er imidlertidig ikke fremmed for å være med i konkurranser. Jonas har vunnet cola-konkurransen to år på rad, og gadd derfor ikke stille i år. Konkurransen går ut på å bælme halvannen liter cola på kortest mulig tid. En bragd årets vinner brukte omtrent ett minutt på, kan LAN-sjef Axelsen fortelle.

– Da gjelder det å ha bøttene klare. Cola kommer fort i retur, smiler han.

KLOKKEN ER KVART OVER ELLEVE på formiddagen. Et par i 16-årsalderen – han med rosa hår, hun blond og nystriglet – svinser hånd i hånd mot utgangen. Mest sannsynlig for å kjøpe seg mat, trekke frisk luft, eller bare ut i lyset litt.

Salen er mørk, trancemusikken dundrer løs og vi må i naturens ærend. I garderoben snubler vi over et telt som er satt opp i en smal gang. Usikker på om det er bebodd lister vi oss forbi. Formiddagen er dødtid på LAN. – Det er fra fire på ettermiddagen til fire på natten det er skikkelig liv her, forteller Axelsen.

– Da vi åpnet i går kveld stod folk i kø utenfor, og det var full trøkk fra første stund. De ivrigste hadde stått ute i

REPORTASJE

OVERTRØTTE: Jonas Skinderhaug, Torgeir Steinveg, Gøran Rustli og Stian Sjetne (bildet til høyre) er overtrøtte og fjasete etter en våkenatt, men er enige om å prøve å holde seg våkne to døgn til. Andre er mer fokuserte, og holder blodsukkeret oppe med boller og cola.

kulden i flere timer før vi åpnet.

Han slår ut med armene: – Ikke skjønner jeg hvorfor, for de bestiller plasser på forhånd.

TO JENTER VANDRER MELLOM BORDENE. Kikker over skuldrene til guttene som sitter og spiller, og prøver å få kompisene med en tur på Kiwi. Forbauset over at det faktisk er en del jenter her, må vi undersøke dette fenomenet nærmere.

Gjertrud Løseth (14), og Kristin Kvernstad (15), forteller at de ikke er deltakere, bare besøkende.

– Hvor lenge kan dere være på besøk da?

– Så lenge det varer. Eneste forskjell på deltakere og besøkende er at vi ikke har med oss egen pc.

Aha. – Hva gjør dere her, da? Spiller dere selv?

Jentene drar på det. Ser på hverandre, – Neeei, vi spiller litt CS, da. Vi er her mest fordi det er sosialt liksom. Det er ikke noen annet som skjer her i ferien heller.

Gjertrud er sliten og vurderer å dra hjem en tur. Begge jentene er lokale, men Gjertrud bor likevel for langt unna til gå. Vi lurer på om det går noe særlig med busser her på dagtid.

– Nei, det går ikke buss. Men det er alltids en eller annen jeg kjenner som er ute og kjører, sier hun, og vi får umiddelbart flashback til ungdomsskolen og eldre gutter med rånebiler.

For vårt vedkommende er den tiden et tilbakelagt kapittel, så vi takker for oss og rusler mot bussholdeplassen. Idet døren går igjen bak oss kommenterer fotografen: – På en og en halv time der inne ble alle mine fordommer mot LAN bekreftet!UD

POPULÆRE: En hel del timer går med på å spille World of Warcraft og Counter-Strike på LAN.

37

REPORTASJE

I kampens kulisser Når Rosenborg tar i mot Fiorentina i Uefa-cupen er det flere enn 22 mann som skal i aksjon.

TEKST: CHRISTIAN ERIKSEN FOTO: HARALD FOSS SIGURDSON

O

ld Trafford, Camp Nou og San Siro er alle hjemmearenaer til lag som mange frykter å møte. Men når det kommer til europacupkamper midtvinters, kan skandinaviske lag være like tøffe motstandere. Flere ganger har europeiske storlag måttet dra slukøret hjem uten de forventede poengene. Og da er det lett å skylde på forholdene.

– Men den er lite velpleid i dag altså, innrømmer Anders Øien.

Banemesteren refererer til lerkendalmattas forfatning med en litt ubestemmelig mine. Det er uventet lite bekymring å spore, heller lett resignasjon. Anders er inneforstått med at det ikke er mye han har å stille opp med mot årstidene.

– På denne tiden av året er gresset i dvale, derfor er det ikke noe hold i det. Du kan ta tak i et gresstrå og trekke det rett opp, sier han og viser med en håndbevegelse hva han mener.

Det er en vanskelig tid å være banemester i.

– I denne perioden er det ikke mye vi kan gjøre. Det er minimalt med gress, så vi kan hvert fall ikke klippe det, ler Anders.

Han ler på samme måte som han snakker, lavt og skurrende, som en trøndersk tvillingbror av Jarle i Åpen Post.

Men ulikt Jarle er han uklanderlig antrukket, til banemester å være. Den neongule kjeledressen han traver rundt i ser splitter ny ut, håret er kortklipt og vannkjemmet bakover

og to gullringer er på plass i venstre øre.

Som den ekte trønderen han er, har han et fotballhjerte som banker spesielt for Rosenborg. Derfor trives han ekstra godt på Lerkendal.

– Jeg kunne ikke fått det bedre. Når jeg er fotballinteressert attpåtil, er det midt i smørøyet for meg altså.

Han er tidlig på jobb på kampdagen. Mens andre snekrer opp reklameskilt for italienske tilreisende eller går sikkerhetsrunder med UEFA-delegater, tar han seg av det praktiske banearbeidet. Og det er alltid noe som må beregnes, tas spesielt hensyn til. I dag er det været som holder Anders i spenn.

– Jeg følger værmeldingene til Meteorologisk institutt jevnlig utover dagen, for å vurdere situasjonen fortløpende.

Det er himmel og hav i forskjell for oss om det blir snø eller ikke, og i morges fikk vi inn et bilde fra Ørlandet som varslet byger utover dagen. Nå har jeg besluttet å legge et plastdekke over banen, forklarer han.

Det er ingen avgjørelse man tar forhastet. Ni tusen kvadratmeter plast tar normalt flere timer for kollegene og ham å rulle ut. Men i dag er det ekstrahjelpere på plass; det hele er gjort på en times tid.

Med gresset er det ikke mer han kan gjøre. Til vanlig ville han brukt nærmere seks timer på å klippe gresset, valse striper i det og merke. I dag blir plastdekket liggende lengst mulig fram mot kampstart. Når det er fjernet er det

MANN FOR SIN RAKE: Banemesteren er vant til å håndtere atskillig tyngre utstyr, men raka er ofte den beste.

Legger grunnlaget for seier

38

bare å merke opp banen og håpe på det beste.

– Lerkendal er en sandbane isydd kunstgress. Kunstgresset binder sammen massen, slik at den blir fast og fin.

Dermed unngår vi i alle fall at den blir veldig humpete, forklarer Anders.

Gjestene fra Italia ville likevel ikke trene på Lerkendal dagen før kamp.

– De var ikke så gira på det da de landet klokka ni i snøføyka. Vi er i alle fall kjempeglade for at de sløyfet det.

Treninger sliter mye mer på banen enn kamper, og spesielt nå, poengterer han.

Anders tar oss med inn på kontoret, hvorfra de overvåker og regulerer alt fra varmen i banen til overvåkningskameraer på stadion. Han skal vise oss hvordan systemet følger tilstanden til banen til enhver tid. Men han får det ikke helt til.

– Må itj spørr mæ om data asså, sier han på bredt trøndersk og ler.

Vi rusler ut igjen hvor han straks blir huket tak i av en kollega som trenger hjelp. Banemesteren er visst altmuligmannen på huset.

Tilbake igjen, et kvarter senere, runder han opp bølingen med ekstrahjelpere som leker med lærkula inne i utstyrsområdet.

– Gutta og jenta, no byinne vi å salt aill trappan. Dåkker kainn ta Adidas-sia, husk litt ekstra forran inngangspartie.

Ta me nå grus å, roper han.

Alt skal være klart til kveldens kamp.UD TAR SEG AV SKADENE: I pausen er Anders på banen for å plastre sårene fra første omgang.

REPORTASJE

Løpegutten

RUTINERT: Fredrik Aagaard og resten av juniorspillerene på Byåsen IL har hentet fotballer for europeiske gjester i 3 år.

BEREDT: Fredrik Aagaard er klar idet Fiorentina slår hjørnespark

TEKST: DAVID BACH FOTO: HARALD FOSS SIGURDSON

–H

usk, gutta, vent te dåkk har øyekontakt. Så slæpp vi å ha to bailla på banen.

Ballguttansvarlig Brynjar Aune holder briefing blant ballguttene utenfor brakka på Lerkendal.

Juniorspiller Fredrik Aagaard og resten av Byåsen IL hører bare delvis etter, disse gutta har gjort det før.

På vanlige seriekamper trekkes et yngre fotballag fra kretsen til å være ballgutter. Da brukes det ofte mer tid på briefing og forberedelser, men nå er det en europeisk storhet som kommer på besøk. Da ringer man disse gutta. De har vært ballgutter i tre Champions Leaguesesonger, og vet hva de går til, til tross for at dette «kun» er UEFA-cup.

– Okey, vi kjører fire på Adidas-tribunen, tre på Byggern, og to bak hvert av målene. Er det noen frivillige, spør sjefen, og gutta melder seg til tjeneste. Å stå bak målene er tilsynelatende mest populært.

Speakeren har allerede begynt å rope inne på stadion. Flomlyset gjør Lerkendal til et naturlig midtpunkt i Trondheim på slike kvelder, så det er lett å se hvor trøndere og italienere skal samles i kveld.

– Javel, da går vi inn på stadion, roper ballguttansvarlig og klapper i hendene – litt formelt, litt for å holde varmen.

«Bildet tå’n Ivers» runger på lydanlegget inne på stadion. Ved jernporten på hjørnet på sørsida står en vakt med samband og nøkler, som åpner for gjengen idet de kommer gående. Som i en religiøs prosesjon

slippes ballguttene inn på banen. Innsiden av stadion åpenbares som en gigantisk katedral, det er enormt.

Klokka er 20.30 og det nærmer seg avspark. Seteradene begynner så smått å fylles, men det er fremdeles tynt i rekkene.

– Dere får en matchball hver, så slipper dere å springe og hente før spillet settes igang igjen, forteller Aune til gutta, som nå står i ring rett ved hjørneflagget.

Gutta plukker hver sin ball fra ballnettet, og går til sine respektive plasser. De virker rutinerte, dette har de gjort mange ganger før. Fredrik har med seg en godtepose og en cola, stresser ikke akkurat med å komme seg på plass.

Kampen blåses igang, og Fredrik står og prater med noen venner på tribunen. Ikke at det har stort å si, her skjer det lite. Fredrik har skjønt at få fotballer vil komme susende denne omgangen. Vi står nemlig bak målet til Fiorentinas keeper Sebastien Frey. Målvakten har en rolig kveld på jobb, om man da ikke regner med de utallige skjellsordene han får fra RBKs supporterklubb. Gloser på både tynn italiensk, brukbar engelsk og meget god trøndersk slenges ned for å forstyrre ham.

Det har nok ingen innvirkning på kampen. Adrian Mutu putter for gjestene seksten minutter ut i omgangen.

Fredrik rister rolig på hodet og tar en ny slurk cola.

Det blåses til pause, og gjengen samles ved cornerflagget ved jernporten. Her trengs ingen peptalk fra sjefen. Rosenborg ligger kanskje under, men ballgut-

tene fra Byåsen har holdt seg på rett side av ballen og gjort jobben så langt.

– Vi har fått noen sinte keepere etter hvert, forteller Fredrik på spørsmål om gode historier fra ballguttkarrieren.

– Om vi leder bruker vi alltids et ekstra sekund med å gi tilbake ballen. Ikke så mye at det er veldig merkbart, men det har blitt noen irriterte keepere ja.

I denne kampen har Fredrik imidlertid ikke sett mye til ballen.

Det skal derimot Giampaolo Pazzini forandre på.

I det femtiniende minutt er Fiorentina i angrep atter en gang. Franco Semioli fosser nedover høyrekanten og legger inn. Der står Pazzini relativt umarkert og får prøve seg. Han setter inn et hodestøt, men ballen går for høyt. Rosenborgs keeper Rune Jarstein gjør et lite, kontrollert hopp mot hjørnet, som for å vise at han vet den går utenfor.

Da er Jarsteins jobb over, og Fredrik Aagaards jobb i gang. Unggutten nøler ikke et sekund, og med sitt mest autoritære blikk oppretter han øyekontakt med RBKs keeper. Jarstein spiller med, og løfter høyre hånd mens han nikker kort. Avtalen er satt, ballen er i transaksjon.

Lærkula som Pazzini headet utenfor kommer endelig ned fra tribunen og treffer kameramann Martin Henrichsen i beina. Etter å ha tuslet bort og hentet ballen, plukker Fredrik opp colaen og tar en slurk. Ingen utfordringer i dag.UD

39

REPORTASJE

Kampens komponist DYR LAST: I traileren er det utstyr til 50 millioner kroner.

MØRKETS HERSKER: Inne i vogna styrer Adde og kompani viasat sin tv-sending.

TEKST: KNUT STEINFELD FOTO: HANS ERIK OLSEN

I

tillegg til de 10 000 tilskuerne som følger kampen mellom Rosenborg og Fiorentina fra tribuneplass på Lerkendal, blir kampen sett av 150 000 på Viasat 4. Fra en trailer på parkeringsplassen mellom Lerkendal og Rosenborgs treningsfelt styres tv-seernes opplevelse av kampen.

Utstyret i vognen koster rundt 50 millioner kroner. Interiøret kan best sammenlignes med et romskip fra Star Wars.

Veggene er dekket av utallige skjermer, og for å bevege seg rundt i traileren må man manøvrere seg mellom avanserte kontrollbord.

Her inne er Adde Granberg mannen som har kontroll.

Han jobber som bildeprodusent.

Det er Addes jobb å bestemme hvilke av de tolv kameraene tv-titterne ser gjennom. Han instruerer de øvrige syv medarbeiderne i rommet. Selv om han bare er 31 år har han solid erfaring; dette har han drevet med siden han gikk på grunnskolen.

– Han er den beste i sitt yrke i Skandinavia, forteller sportssjef i Viasat, Stian Kleppo.

Omtrent 500 000 kroner brukes på produksjonen, men ettersom det er UEFA-cup er produksjonen mindre enn vanlig. Når det er Champions League brukes det dobbelte, opptil 24 kameraer og det settes opp tv-studio.

– Oransje nå! roper Adde.

Grunnen til bruken av fargekoder er enkel: I motsetning til tall, kan de ikke misforstås. Fargekodene som blir brukt er rød, gul oransje og brun.

40

Det skiftes fra overblikkskameraet til nærbilde. På skjermen får tilskuerne se reprise av Andreas Nordvik sin takling. Nitti prosent av tiden er et overblikkskameraet aktivt, mens ved tekniske dueller, tekniske finesser og lignende brukes de øvrige.

Alle i traileren har sine spesifiserte oppgaver. Noen ordner med repriser og andre kamerabilder. En holder kontroll på tiden og passer på at man går over til pause i riktig tid, mens en redaktør instruerer programlederen og sørger for at sendingen går som den skal.

– Hvem fikk det kortet, spør Adde.

På banen har dommeren akkurat viftet med det gule kortet.

Noen i traileren mener det var drakt nummer 2 som var synderen. Det er hektisk, og det letes i reprisen. Omsider viser det seg at kortet ble tildelt Ricardo Montelivio med drakt nummer 18. På tv-skjermen kommer navnet hans opp i flott grafikk.

Tempoet roer seg raskt ned, og Adde fortsetter å styre kontrollbordet som en klassisk pianist.

Noe av det mest overaskende med stemningen i traileren er hvor rolig det er. En som hadde forventet seg stressende scener ville fått en overaskelse.

– Det verste som kan skje i denne jobben er at strømmen går, forteller Adde.

I Rosenborgs Champions League-kvalifiseringskamp mot

Tampere i fjor sommer skjedde det. Da var det mørkt i en time og tjue minutter. Hvis kampen hadde blitt utsatt til neste dag er det usikkert hva som ville skjedd med tv-sendingen. Kamerafolkene er nemlig booket til en ny jobb og traileren skal trolig gjøre en annen sending.

Det er pause på Lerkendal. I traileren er stemningen god.

– Dere har ett minutt på å finne den vakreste jenta blant publikum, som vi kan vise etter pausen, sier Adde spøkefullt.

Kamerafolkene er ikke vonde å be, og linser settes i bevegelse.

I det åttiandre minutt setter store deler av den trønderske befolkningen hjertet i halsen. Rosenborg får sin første sjanse i kampen: Didier Konan Ya kommer seg fri i straffefeltet og skyter i stolpen. Sjanser som dette må vises flere ganger, både fra siden, bakfra og fra bak mål.

Resten av kampen går rolig for seg, og Rosenborg taper til slutt 1-2. Bortsett fra at sendingen går ett minutt over tida, er Adde tilfreds med dagens innsats.

– Kampen var ikke så spennende, men alt i alt er jeg godt fornøyd, sier han.

Klokken ett – litt over to timer etter dommeren har blåst i fløyten for siste gang – er utstyret rigget ned. Jobben er gjort, og traileren kan rulle videre ut på veien, til enda et oppdrag.UD

TANKESPINN

Om forlatelse, men hvor i alle dager ble dere av?

Hemsko, beiler, mulkt, taskenspiller, dåsemikkel, fjernsyn, ratata, fruentimmer og kikador. Noen ord er tarveligere enn andre, og det er kanskje også årsaken til at de ikke lenger er en del av det gode selskap.

TEKST: MERETE SKOGRAND ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL

–H

ei Olga, så fjong du er i dag. Ny habitt?

– Nei, nei, nei, Gudrun, denne kjøpte jeg hos Kåres konfeksjon i fjor.

– Å ja. Vil du bli med på kaffeslabberas hos Ragni i morgen? Da skal vi slarve som bare det!

FJONG. HABITT. KONFEKSJON. SLABBERAS. SLARVE. Hver generasjon har adjektiv, substantiv og verb som er med på å prege sin tid. Ordet «habitt», for eksempel, er et substantiv, og for meg er dette ordet synonymt med besteforeldregenerasjonen. Ordet gir meg en følelse av noe gammelt og aldrende, hvilket er paradoksalt fordi «habitt» ofte brukes om noe nytt – som da Gudrun trodde Olga hadde gått til innkjøp av en ny habitt.

SPRÅK ER NOE VI HAR. Muntlig og skriftlig. En skrevet tekst er noe konstant. Det muntlige språket mer flyktig.

Ord er med på å identifisere den tida de brukes i. De er med på å krydre språket og betegne den generasjonen de benyttes av. Så vokser en ny generasjon fram med den følge at «nye» ord tas i bruk, og blir populære. De gamle plasseres lengst bak i hjørnet, om de ikke er så uheldige at de må ta sin hatt å gå.

42

RIKSDALER. SKILLING. MONOKKEL. FUT. Det fins mangt et eksempel på ord som tidligere var en del av det gode selskap, men som i dag er passé. Både synd og skam vil noen mene, og jeg er en av dem. Festlige og beskrivende ord og uttrykk, som kunne beriket vår dagligtale, er nedstøvet av dårlig hukommelse og grå hår. Likevel kan man se det som en selvfølge at enkelte ord blir mindre virksomme med tida.

Grunnen er at de i utgangspunktet betegner noe som ikke lenger er en del av vårt daglige liv. Eksempelvis er både skilling og riksdaler for lengst byttet ut med kroner og øre, og det er vel heller få som går til innkjøp av en monokkel i disse dager, eller blir innsatt i stillingen som fut.

UTTRYKKET «Å HA DET PÅ G» betyr å ha det gøy. Når det kom i tale er usikkert, men det som er sikkert, er at det første gang ble registrert i en revyvise framført på Chat Noir i 1913. På 1960-tallet ble det igjen tatt i bruk i en turistreklame, hvor det het «Ha det på g i Gudbrandsdalen». Begrepet later til å ha fått sin renessanse i det 21. århundrets første tiår, hvor særdeles mange unge mennesker har uttrykt at både de selv og andre har det på g. Jeg oppfatter at begrepets betydning er den samme i dag som for snart hundre år siden, men det finnes også

ord som har fått sin gjenfødelse gjennom modifikasjoner i betydningen.

Bruken av ordet «kommers» har det nærmest gått inflasjon i de siste årene, og da som et slangord for det lengre «kommersialisere». Det som kanskje ikke alle vet er at det latinske ordet «kommers» faktisk betyr handel, men at det opprinnelig fikk betydningen «oppstyr» og «leven» her i Norge.

Johan Bojer benyttet ordet «kommers» i Den siste viking, som han forfattet i 1921. Bojers betydning av ordet er en annen enn når en kulturjournalist uttaler at Spellemannsprisen er blitt «for kommers». Det er ikke vanskelig å se sammenhengen fra ordets opprinnelige mening, til betydningen det innehar i dag. Like fult er det et faktum at ordet har gått gjennom en betydningstransformasjon fra 1921 til 2008.

MENS ENKELTE ORD en sjelden gang benyttes, holder andre begreper tritt. Spørsmålet er om flere ord og uttrykk vil få sin renessanse og igjen bli en del av det moderne språket, på lik linje med «ha det på g» og «kommers». Godt å si er det ikke, men morsomt å uttale er det i alle fall!

k

KULTUR INNHOLD 44

KOMMENTAR Skal media være vaktbikkje eller kjøter?

46

BYUTVIKLING Varaordfører buldrer mot reklame i bybildet.

49

KAPP TIL KAPP Haiketur kan ha vært forgjeves.

51

UT PÅ TUR Studenter ved Jazzlinja organiserer egen norgesturné.

54

LEDERLØS FESTIVAL UKA 09 trenger sjef, men mangler kandidater.

58

59

aNMELDELSER Dans kan formidle sterke følelser.

KULTUR

Illustrasjon: Helene Mørk

Som vaktbikkjer flest sikler de etter den største fangsten. Bare så synd de går etter feil bein.

Rå mediejakt HANNE STRYPET Kulturjournalist

KOMMENTAR Den siste tida har landets papir- og nettaviser, tvstasjoner og radiokanaler vært opptatt av vennskap, men ikke på en hyggelig måte. De har fråtset i forholdet mellom tidligere barne- og likestillings­ minister Manuela Ramin-Osmundsen og jurist Ida Hjort Kraby.

Ministeren utnevnte Kraby til barneombud 8. februar. Like etter kom det fram i media at de to kjenner hverandre fra før. Hver minste lille kobling mellom de to er avdekket. Spekulasjonene rundt Ramin-Osmundsens habilitet og «hemmelige» møter med deres felles venninne Anne-Lise Ryel har herjet førstesidene.

Ramin-Osmundsen er i media blitt framstilt som en notorisk løgner som har sveket sin arbeidsgiver.

Hun er blitt den klønete og uprofesjonelle minis-

44

teren. Og ja, hun gjorde en feil da hun ikke la alle kortene på bordet med én gang. Men media har vært med på å grave fram disse gjemte kortene, og det i et for­rykende tempo.

Så står virkelig sakens medieoppmerksomhet i forhold til dens nyhetsverdi? Det er ikke uvanlig at topper i næringslivet og i politikken kjenner hverandre og er medlemmer av samme nettverk. Norge er et lite land, og et land med få kvinnelige ledere. Det er heller ikke unormalt at en sjef ber personer han eller hun tror kan gjøre en god jobb om å søke en stilling, rett og slett fordi de ønsker en flink person i jobben.

Ved å sette dagsorden, bevilge spaltemetere og sendetid, og bestemme vinkling på saken, har media stor makt. Media har hatt full regi i denne saken. De blodtørstige journalistene har skreket etter mer blod, og oppfylt sitt eget ønske. Det skal ikke mye til for å felle en allerede vaklende minister. Med medias trumfkort, som hadde påskriften «inhabil», ble denne jobben lett. Det folk flest ikke er klar over, er at lovavdelingen i Justisdepartementet ikke har noe å utsette på RaminOsmundsens habilitet. Ramin-Osmundsen og Kraby var faktisk ikke venninner, bare bekjente. Likevel skaper

saken mye oppstuss fordi media retter søkelyset mot den og gjør saken større enn den egentlig er. Dermed må også politikerne forholde seg til dette.

Til medienes forsvar skal det sies at en av deres oppgaver i samfunnet er å være vaktbikkje overfor de som sitter med makta. Men når vaktbikkja går etter det saftigste beinet framfor det som har litt mer seigt kjøtt på seg, velger man feil. Media må rette søkelyset mot det som virkelig er kritikkverdig. Fokuset skulle ha vært på hvor frittalende og uavhengig et barneombud som er oppnevnt av regjeringen er. Media burde sette spørsmålstegn ved denne ordningen, og foreslått andre mulige løsninger på framtidige ansettelser av barneombud. Jeg mistenker at ettersom en slik vinkling vil handle mer om systemet enn trynene, blir dette fokuset nedprioritert hos redaksjonene til fordel for skandaler og avsløringer.

Media har vært med på å jage to dyktige kvinner vekk fra stillingene sine. Denne voldsomme personfokuseringen og jakten på skandaler, også innenfor politikken, er en skremmende utvikling i media. Den fjerde statsmakt må huske å bruke makten sin på en fornuftig måte.

KULTUR

Samfundet profileres Etter initiativ fra Studentersamfundets arrangerende gjenger opprettes en profilgruppe for Samfundet. Gruppen skal utforme husets utestedsprofil, og vil rekruttere både eksterne og interne medarbeidere.

MIN ANBEFALING Le LD Nguyen

Redaktør for Filmmagasinet

STUDENTERSAMFUNDET TEKST: MORTEN FISKVIK mortenfi@underdusken.no FOTO: ELINE KARLSDATTER FLADSETH

Bok Reisen til nattens ende, skrevet av Louis Ferdinand Celine. Mørk, kynisk, depressiv og veldig intelligent. Jeg er litteraturfrik og kunne sikkert nevnt et par hundre andre bøker, men denne falt meg inn akkurat nå.

– Dette er sårt tiltrengt, sier William Throndsen i Gjengsekretariatet.

Han er en av dem som jobber med opprettelsen av profilgruppen.

– I dag kan det være vanskelig å vite hva det er man får som bruker av Studentersamfundets forskjellige lokaler. Studentene er kresne, og i konkurranse med andre utesteder har Samfundet mye å gjøre på dette feltet, sier han.

Film Underground, regissert av Emir Kusturica. Munter og vilter i uttrykket, men egentlig en sublim og aggressiv politisk kommentar.

Musikk Alt av Townes van Zandt. Blir aldri lei.

«Ingen» som bryr seg

– Poenget er å bedre inntrykket overfor husets brukere. Slik situasjonen er i dag blir nok flere av våre brukere indignert over at «ingen» bryr seg når de ser at lokalene slites ned.

Diskusjonen rundt Samfundets rolle som utested engasjerer mange, og Throndsen forteller at det siste UKE-styret hadde flere ideer om hvordan man bedre kan opprettholde Samfundets estetiske profil i de forskjellige lokalene.

– Til nå har Klubbstyret og Lørdagskomiteen hatt ansvaret for husets profiler gjennom sine dj- og konseptansvarlige, men dette arbeidet har vært langt fra langsiktig og gjennomført, forteller Throndsen.

Behov for investeringer

Profilgruppen skal være en slags mellomting mellom disse ordningene og UKAs byggeprosjekt, ved å både utforme lokalenes profiler, samt sørge for å vedlikeholde lokalene slik at de ikke slites ned.

– Dette blir noe annet enn bygge­ prosjektene til UKA, som bare tar tak i ett lokale av gangen. Det er jo vel og bra, men det har ført til at resten av lokalene på Samfundet blir opp til den som gidder.

Det er mye potensielt forfall mellom hver store oppussing, sier Throndsen.

Profilgruppen vil sortere direkte under Finansstyret, Samfundets økonomiske styringsorgan, og skal således kunne ha gode forventninger til økonomisk spillerom.

– Det er ikke snakk om å søke midler til små inngrep. Her ser Finansstyret utvilsomt et behov for investeringer, sier Throndsen.

– Dette er også viktig for at profil-

Teater Går aldri på teater, med mindre dama truer med å gjøre det slutt hvis jeg ikke blir med.

Komiker Jerry Seinfeld. Faen, jeg begynner å bli gammel!

Avis Dagsavisen. Det er den mest seriøse avisa av alle de norske.

PROFILERT: Gjengsekretariatets William Throndsen søker profilmedarbeidere.

gruppen skal kunne bli så handlekraftig som vi ønsker, påpeker han.

Til den minste detalj

Profilgruppen skal lage en oversikt over Samfundets interiør, før den deretter vil ta for seg ett og ett lokale for hvert semester som kommer.

– De skal ikke kun tenke prosjekter, men også legge føringer overfor de arrangerende gjengene om lokalene skal se sånn og sånn ut, forteller Throndsen.

– Alt fra interiør og musikkprofil, og helt ned til de minste detaljer skal være gjennomtenkte, og gi en eierfølelse hos gjengene som driver lokalene.

I tillegg skal profilgruppen være åpen for å ta i mot forslag fra alle gjenger på Samfundet.

– Det fins nok av visjoner, og alle har noe å si, sier Throndsen.

Ingen respekt for tradisjoner

Profilgruppen skal bestå av en leder, en økonomiansvarlig, samt fire såkalte profilmedarbeidere, hvorav to skal rekrutteres blant studenter med erfaring fra Samfundet, samt to uten denne erfaringen.

– I denne sammenhengen tror jeg det er ekstra viktig med en ut-av-boksen-tenkning, sier Throndsen.

– Vi trenger først og fremst studenter, helst noen uten særlig respekt for tradisjoner, men som tvert imot har lyst til å forandre Samfundet.

Profilmedarbeiderne vil tas opp og innstilles for Finansstyret like etter påske, og Throndsen vedgår at de ikke vil få gjort særlig mye før til høsten.

– Først må de bli kjent med hverandre og Samfundet, før de kan lage et opplegg i samarbeid med de arrangerende gjengene.UD

Dikt Leser aldri dikt, med mindre dama truer med å gjøre det slutt hvis jeg ikke leser et dikt hun stikker oppunder nesa mi.

Leser dem ikke da, heller. Lyrikk må tonesettes før jeg blir skikkelig interessert. Led Zeppelins «No Quarter» for eksempel.

Tegneserie Rocky av Martin Kellerman. Stor gjenkjennelseseffekt.

TV The Sopranos og The Simpsons. Det meste annet er søppel.

Kunst Egon Schiele. Kompliserte temaer, men enkle streker.

Av Sindre Midttun

45

KULTUR KOMMENTAR MORTEN FISKVIK Kulturredaktør

– Visuell forsøpling av

Og nå, reklame Det kan være lett for mange å anse selskaper som Clear channel som både kyniske og utnyttende. Det høres kanskje ikke særlig bedre ut når selskapets nettsider forklarer potensielle kunder hvorfor utendørs reklame er det beste alternativ: «Du kan ikke bla forbi, skru over eller velge bort utendørsreklamen.»

Det er dog ingen stor overraskelse at selskaper som Clear channel er interessert i å tjene penger. Selskapets norske avdeling er utvilsomt landets største aktør innen utendørsreklame, og ifølge nettsidene deres var omsetningen i 2006 på 268 millioner kroner.

Deres resultater er visstnok tilfredsstillende, og visjonen er å nå en omsetning på 500 millioner i år 2012. Om de har flere langvarige avtaler av den typen de har i Trondheim fins det da heller ingen grunner for selskapet til å være bekymret for fremtiden.

Man må undre seg over at denne varianten av monopolkapitalisme ble utført av det tidligere borgerlige styret i byen. Tradisjonelt sett ideologisk er det vel nettopp varaordførerens parti som burde støttet slike avtaler.

Til tross for at oppdraget ble delt ut etter en ­anbudskonkurranse, oppfordrer ikke akkurat en avtale på femten år til konkurranse. Fagerbakke kan således neppe ha vært overrasket over at det oppstod heftig lobbyvirksomhet i formannskapet når to selskaper hadde muligheten til skaffe seg enerett for de neste fire valgperiodene.

Det er både trivelig og praktisk om reklame kan betale for busskur og benker i norske kommuner. Mer interessant er kanskje spørsmålet om reklame skal prege bybildet i den grad det gjør. Nina Wikans utsagn om at reklamen er overalt uansett er vel knapt noe argument for at man skal slippe til reklamen i bybildet, om enn i kontrollerte former. Om man virkelige ville reklamen til livs, kunne kommunen sagt nei. At det motsatte skjedde er nok et eksempel på at praktisk politikk går foran de gode tanker i norsk kommuneøkonomi.

46

Clear channel får drive reklame i sentrum fram til 2018.

Varaordfører Knut Fagerbakke mener byen ikke trenger søppelreklamen deres.

BYUTVIKLING TEKST: CHRISTIAN ERIKSEN chreriks@underdusken.no FOTO: HARALD SIGURDSON

– Firmaer som Clear ­channel overtar en altfor viktig del av ­byutviklingen. Men vi har ikke bruk for ­søppelreklame her i byen, sier Fagerbakke.

I 2003 inngikk Trondheim kommune og Clear channel en avtale om gatemøblering. Avtalen omfatter leskur på bussholdeplasser, parkbenker, utetoaletter, vitrineskap med reklame og informasjonssøyler. Mot at firmaet setter opp og vedlikeholder gatemøblene, får det drive reklame på disse stedene. Fagerbakke mener kommunen selger seg billig.

– Penger er helt klart hovedmotivet bak avtalen. Det er enorme summer det er snakk om, og det var en lobbyvirksomhet uten like fra begge firmaene i anbudsrunden – det verste jeg har sett i min tid i formannskapet. Avtalen gir et betydelig inntjeningspotensial for Clear channel, sier Fagerbakke.

Stor aktør i Norge

Clear channel har avtaler med 25 norske byer, i tillegg til NSB, Oslo Gardermoen og landets største kjøpesentre. Av Norges største byer er det kun Bergen som ikke har en avtale med firmaet. Også der vant firmaet anbudsrunden, men Trondheim Bystyre vendte til slutt tommelen ned for hele prosjektet.

– Jeg skjønner godt debatten i Bergen. Men der klarte motstanderne å mobilisere mange mot avtalen, blant annet kirken, og det hele ga en voldsom snøballeffekt, forklarer han.

Avtalen ble inngått i 2003 med en varighet på 15 år. Tidsrammen overrasker ikke Fagerbakke. Store investeringer krever inntjeningstid.

– Det eneste positive med avtalen er at andre tar seg av disse investe-

ringene som trengs. Kommunen har tross alt mer enn nok av andre ting å bruke penger på, sier han.

– Parkbenker og busskur er ikke høyest på prioriteringslista til kommunen. Men jeg synes det er betenkelig at reklamefirmaene slipper til overalt. De påvirker byutviklingen gjennom installasjonene sine. Det er heller ingen diskusjon om hvilke typer reklame de skal få lov til å vise, fortsetter Fagerbakke.

Innholdet i reklamene er ifølge byteknikkdirektør Bjørn Ekle ikke regulert i avtalen som er inngått.

Trondheim kommune har ingen innvirkning på reklamen, kun norsk lov begrenser, forklarer han. Dette reagerer varaordfører Fagerbakke sterkt på.

– Det er helt klart ønskelig at kommunen selv skal ha mer styring på hva det reklameres for, sier han.

– Fornuftig avtale

Daværende formannskapsmedlem og leder i Trondheim Høyre, Nina Wikan, er uenig med Fagerbakke.

– Avtalen regulerer ikke selve innholdet i reklamene. Men når det gjelder for eksempel tobakk, øl og porno er det nasjonale regler å forholde seg til. Vi har ikke opplevd at noen har blitt støtt av reklamene, sier hun.

Et overveldende flertall i formannskapet ga Clear channel grønt lys. Kun SV stemte mot. Det daværende borgerlige flertallet har skylden for avtalen, mener Fagerbakke. Wikan mener avtalen er fornuftig for Trondheim kommune.

– Vi var fornøyde med avtalen da den ble vedtatt. Jeg kan ikke se at det har skjedd noe siden da. Avtalen er klar på alle punkter, og det reklameres i kontrollerte former, sier Wikan.

Hun er ikke overrasket over at varaordfører Fagerbakke kaller det søppelreklame.

– Det gjør han sikkert. Sånn som jeg ser på det, har vi reklame på alle bauger og kanter uansett. Det vi kan gjøre er å sikre at det blir gjort på en skikkelig måte. Dessuten får kommunen en del

gjentjenester, blant annet busskur, som det er veldig behov for, påpeker hun.

Avtalen med Clear channel har bakgrunn i et helhetlig designprogram for Trondheim kommune. Programmet dekker Trondheim sentrum fra Ila i vest, til Rosendal i øst, og Lerkendal i sør. Målet er «å gi byrommene i sentrum et helhetlig og harmonisk utseende», og å sikre at møblering av det offentlige rom skjer med utgangspunkt i et felles grunnlag.UD

KULTUR

byen

ØNSKER STYRING: Varaordfører Knut Fagerbakke vil at kommunen skal ha mer kontroll på hva det reklameres for.

– Skjønner ikke kritikken Administrerende direktør Pål Arne Grøttem i Clear channel, stiller seg uforstående til Fagerbakkes utspill.

Grøttem har ikke registrert tegn på splid mellom kommunen og firmaet.

– Jeg er overrasket over Fagerbakkes uttalelser. Vi har det beste forhold til Trondheim kommune. At han mener det er søppelreklame er ukjent for meg, det får stå for hans regning, sier han.

Han har heller ikke hørt om at

kommunen ønsker innflytelse på hva det skal reklameres for.

– Vi har ikke mottatt noen forespørsler, sier han.

Grøttem vil ikke ut med hvor mye de tjener på avtalen.

– Vi har gjort store investeringer, flere titalls millioner, i bymøbler til

kommunen. Hvor mye vi tjener på det, får du ikke svar på. Det er bedriftshemmeligheter, poengterer han.

– Det er ingen tvil om at dere tjener godt på avtalen?

– Godt er relativt. Men vi har selvsagt gjort investeringen for å tjene penger, sier Grøttem.UD

47

Foto: Eir-Jørgen Bue • lilleby grafisk design

Hva d u vil - Hvor du vi l

Jusstudiet i Trondheim Velkommen til åpent informasjonsmøte om jusstudiet i Trondheim tirsdag 4. mars kl.18.00 - 19.30.

Møtet holdes på NTNU, Gløshaugen Rom S4.

Folkeuniversitetet Tlf: 73 89 08 60 - jus.trondheim@fu.no - www.futrondelag.no

KULTUR

Haikedokumentar avhengig av støtte Skal dokumentarfilmen om to studenters haiking fra Nordkapp til Kapp det gode håp bli realitet, trenger produsenten sårt pengestøtte fra Midtnorsk filmsenter.

Svaret får de i april.

FILM TEKST: HANNE STRYPET hanns@underdusken.no

Sist Espen Aarsvold og Matias Nordahl Carlsen tok med seg videokameraet på en lignende tur, den gang til Kina, resulterte det i dokumentaren Til Kina uten penger, som ble vist på TV2 i desember 2006. Om det blir noe film­resultat av turen til de to tidligere medlemmene i Student-TV denne gangen, avhenger av støtte fra blant annet Midtnorsk filmsenter.

Trenger pengestøtte

– Det blir vanskelig å lage film uten penger, så jeg håper vi får positivt svar på søknadene, sier produsent Heidi Sandberg i Ekkofilm, som skal produsere filmen.

De 50 000 kronene prosjektet mottok fra Midtnorsk filmsenter våren 2007 har gått til gjennomgang av det forrige prosjektet, og utvikling av det nye. Nå trengs det mer penger for å ferdigstille filmen.

Mens de to haikerne har tjent penger til mat og overnatting som gatemusikanter på turen fra Kapp til Kapp, er Ekkofilm avhengig av penger i mer håndfast form. Mellom 100 og 120 timer med råfilm skal klippes og settes sammen til en 52 minutter lang dokumentar. Ekkofilm har søkt Midtnorsk filmsenter om 200 000 kroner, samt andre fond som Fritt ord og Fond for lyd og bilde.

TV2 har allerede inngått en intensjonsavtale med Ekkofilm, og vil kjøpe dokumentaren dersom resten av finansieringen kommer på plass. Men hvis Ekkofilm ikke får nok pengestøtte, blir det ikke noe av dokumentaren som er planlagt ferdig til høsten.

Lover ingenting

Søknadsfristen hos Midtnorsk filmsenter for denne rundens tildelinger gikk ut 15. februar. Daglig leder Ola Lund Renolen kan fortelle at de har fått inn 27 søknader som til sammen søker om 2 845 000 kroner. Midtnorsk filmsenter har cirka 800 000 kroner å dele ut.

FRA KAPP TIL KAPP: Espen Aarsvold (t.h.)og Matias Nordahl Carlsens haiketur fra Nordkapp til Sør-Afrika er festet til film. Pengestøtte avgjør om dokumentaren blir virkelighet. (Pressefoto)

– Vi har søkt om mer penger i år enn i fjor, og vet ikke nøyaktig hva vi får fra departementet ennå, sier Lund Renolen.

Han kan ikke si noe om Kapp til Kapp får penger før styret avgjør det på møte 4. april.

– Den forrige dokumentaren deres, fikk støtte, så de har jo vist at de kan få det til, sier Lund Renolen.

Venner gjennom STV

Ekkofilm tjener ikke stort på dokumentaren. Det gjør heller ikke Nordahl Carlsen og Aarsvold, men opplevelser har de blitt rike på. Etter å ha haiket nesten 19 000 kilometer, kom de 15. februar fram til reisas mål, Kapp Agulhas i Afrika, litt sør for Kapp det gode håp. Da var det 80 dager siden turen startet ved Nord-

kapplatået med tomme lommer.

Nordahl Carlsen og Aarsvold fattet interesse for fjernsynsproduksjon mens de studerte i Trondheim og jobbet for Student-TV. Det var her de to møtte hverandre, et vennskap som har holdt godt.

– Jeg tror vi har krangla én gang i løpet av turen. Det var i Kenya der Matias ville bli med en trailer, mens jeg synes det var for risikabelt. Vi endte opp i traileren og krangelen var over på ti minutter, forteller Aarsvold.

Sikkerhetsutfordringer

Sikkerhet var en av de største utfordringene de møtte.

– Når man blir satt av midt i en by på natta, vet man aldri om det er trygt der.

Det var ganske slitsomt å finne overnat-

ting, og vi fikk til tider lite mat og søvn, sier Aarsvold.

De to hadde en del skremmende opplevelser på turen.

– Jeg var ofte redd, men det var mest på grunn av bilkjøringa. De kjører som noen galninger i mange land, og det var masse bilulykker. Biler lå strødd langs veiene, sier Aarsvold.

Som haiker vet man aldri hvor fort reisa går framover. De to har erfart at ulike land har ulike holdninger til å plukke opp fremmede langs veien.

– I Sør-Afrika var det vanskelig å få haik på grunn av en del bilkapring og ran, mens i Syria var det helt motsatt.

Der kunne man gå fra en bil til den neste.

Ofte hjalp også sjåføren oss med å finne ny skyss når han slapp oss av, forteller Aarsvold.UD

49

KULTUR

Dugnadsfilm på Kosmorama Studentene bak produksjonsselskapet Flying frames var lei av å bare produsere reklame. Derfor lagde de langfilmen Frank på dugnad. Nå har filmen premiere under Kosmorama.

FILM TEKST: SINDRE LEGANGER sindrele@underdusken.no FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN

– Vi hadde historien klar, men da vi skulle søke om midler til å lage filmen sa det stopp. Norsk filmfond støtter sjelden helt nye filmskapere uten store produksjonsselskaper i ryggen, sier Rajan Kailasanathan, leder av produksjonsselskapet.

Løsningen ble å lage den for egen maskin – uten en eneste krone i støtte.

Laget uten midler

– Vi fant ut at vi ikke kunne vente på hjelp fra andre, så vi fikk bare gjøre det selv. Derfor kontaktet vi NTNU og tilbød filmstudenter praksis. Vi kunne ikke betale, men studentene fikk i alle fall rikelig med erfaring.

– Det har vært veldig lærerikt, forteller Kailasanathan, som har regien på spillefilmen Frank.

Etter å ha studert filmvitenskap ved NTNU, dro Kailasanathan til USA, hvor han gikk ett år på Los Angeles filminstitutt. Da han kom tilbake til Trondheim dannet han produksjonsselskapet Flying frames.

– Vi har lagd mye kinoreklame, men nå var vi klar for større utfordringer, forteller han.

Avslutter Kosmorama

Frank har premiere på avslutningsdagen av årets Kosmorama-festival. Manus er skrevet i samarbeid med tidligere NTNUstudent og barnebokforfatter Anders Lindqvist, og handler om en mann som opplever sin første forelskelse. Selv om det

DUGNADSGJENG: Flying frames gleder seg til premieren på Frank. Anette Meek (f.v.), Rajan Kailasanathan, Ståle Tørring og Geir Buene.

kan høres klisjéfylt ut, lover skuespiller Ståle Tørring noe ekstra.

– Filmen beveger seg mellom sjangre for å favne et større publikum. Den kan vel best beskrives som en romantisk action-dramakomedie, sier han med et smil.

Kailasanathan legger til: – Her er den gode historien i fokus.

Vi håper og regner med at publikum liker den.

– Stor utfordring

En av studentene som slo til på Flying

50

og dette var en stor utfordring, slår hun fast.

Lokale krefter på dugnad

Skuespiller Ståle Tørring er enig. Med bred erfaring fra forskjellige teaterscener i Norge, fikk han sin debut foran kamera.

– Det var veldig spennende å lage spillefilm. Med lokale musikere, studenter og selve byen Trondheim, har vi fått utnyttet det lokale til det fulle. Med tanke på at alle har jobbet frivillig ved siden av jobb eller studier, er det veldig imponerende at filmen nå skal vises på kino.UD

DN + NRK

Glös er også et band Det amerikanske musikersøskenparet Keeley og Maura Davis, kjent fra band som Engine Down og Denali, driver et sideprosjekt under det velklingende navnet Glös.

frames’ tilbud om praksis var Anette Meek. Hun studerer filmvitenskap på Dragvoll, og fikk jobben som produksjons­assistent.

– Det var en veldig god mulighet for å få jobbe med film. Her i Trondheim har det ikke vært all verden av den slags. Det var på tide at det kom en film fra MidtNorge, og ikke bare fra øst- og vestlandet, forteller Meek.

Hun føler at hun har fått mye ut av produksjonen.

– Vi fikk prøvd ting og skapt nettverk.

I denne bransjen er erfaring det viktigste,

Bandet sorterer musikken sin under sjangrene indie/ambient/rock ifølge deres side på Myspace. I fjor debuterte de med både album og ep, og i tillegg har de sin egen nettbutikk hvor man kan kjøpe Glös-t-skjorter.

NRK og Dagens Næringsliv Nye Medier har inngått en avtale om redaksjonelt sam­arbeid knyttet til børs- og økonomistoff, skriver DN. Avtalen trer i kraft 25. februar.

Sam­arbeidet omfatter publisering av stoff på NRKs nettsider, tekst-tv og på Flytoget.

I presentasjonen av stoffet skal det klart framgå hva som stammer fra Dagens Næringslivs nettavis DN.no.

KULTUR

Jazzstudenter på norgesturné Hver vår reiser andreårsstudentene på jazzlinja ved musikkonservatoriet på turné. I tillegg til at musikken er selvkomponert, arrangerer studentene hele turneen selv.

MUSIKK TEKST: DAVID BACH davidba@underdusken.no FOTO: ELINE KARLSDATTER FLADSETH

– Som en del av undervisningen setter vi opp turneen helt selv, fra booking via markedsføring og gjennomføring. Ingen lærere blir med, men vi får litt veiledning herfra mens vi er på veien, forteller sanger Ine Kristine Hoem.

Hun er en av de ti studentene i årets andreklasse som utgjør bandet The Best Band You Never Heard In Your Life.

– Det er mer som et musikalsk prosjekt enn et undervisningsopplegg, sier Hoem.

Mange hotellrom

I forbindelse med turneen har klassen delt seg i tre arbeidsgrupper: en for booking, en for søknader og kontakter, og en pr-gruppe.

– Gjengen som booker har definitivt mest å gjøre, i alle fall før selve turneen, mener Hoem.

– Ikke minst fordi vi er et såpass stort band; ti artister betyr jo mer betaling og flere hotellrom, sier hun.

Utenom de nevnte oppgavene er det også mye musikalsk arbeid, da det aller meste av musikken på turneen er egenkomponert.

– Omtrent nitti prosent, sier medstudent og gitarist Odd Steinar Albrigtsen.

– Er ikke komponering av låtmateriale til turneen den tyngste jobben?

– Elevene her skriver jo stykker jevnt, og dessuten har vi et eget fag i komposisjon, svarer Albrigtsen.

– I tillegg har mange skrevet musikk lenge før de kom hit, forklarer han.

Rekrutterer fra folkehøgskoler

Foruten viktige erfaringer fra studentenes turnéarbeid er en del av målet med turneen å inspirere potensielle jazzstudenter til å søke opptak. Derfor tar musikerne turen innom en del folkehøgskoler på veien, blant annet Sund folkehøgskole på Inderøy, som både Hoem og Albrigtsen kom fra da de søkte jazzlinja.

– Det kan være inspirerende at folk som ikke er så mye eldre enn dem selv faktisk holder på med musikk på heltid, mener Albrigtsen.

The Best Band You Never Heard In Your Life skal også innom Vossa Jazz, der de i tillegg til å spille konsert, skal være instruktører på et ungdomsseminar – alt for å inspirere de unge til å velge konservatoriet i Trondheim.

– Vi promoterer jazzlinja en del på veien, og dessuten får vi jo vist trynene våre rundt omkring, sier de to studentene.

Oppkalt etter Zappa

Hoem og Albrigtsen tror det blir utfordrende å reise landet rundt som ett stort band.

– Vi er en uvanlig konstellasjon å sette sammen et band av. Vi har for eksempel kun et blåseinstrument. Det er to grupper med to på bass og to på trommer, pluss to på gitar. Så har vi piano, og sang, forklarer Hoem.

Norgesturneen begynner allerede tirsdag 4. mars på Dokkhuset. Derfra reiser de til Inderøy, og så videre til steder som Hamar Jazzklubb, Fabrikken i Oslo og Agder folkehøgskole.

The Best Band You Never Heard In Your Life har for øvrig tatt sitt bandnavn etter Frank Zappas livealbum fra 1991 med samme tittel. UD

GJØR ALT SELV: Ine Kristine Hoem og Odd Steinar Albrigtsen er klar for norgesturné.

Winehouse i lagmannsretten

Ny RBK-hit?

Den britiske soulsangeren Amy Winehouse kommer etter alt å dømme til å møte opp i Bergen Tinghus på fredag, melder Bergens Tidende.

Winehouse og ektemannen ble tatt for besittelse og bruk av marihuana før en

Gjennom en demokonkurranse håper en jury bestående av blant andre Nils Heldal og Roar Strand å finne den neste store RBK-låten, skriver rbk.no.

Hvem som helst kan sende inn forslag, og bare kreativiteten setter grenser for

konsert i Bergen i fjor høst. Sangerinnen nekter å godta boten på 4 000 kroner og må derfor møte i Gulating lagmannsrett.

Grunnen til at hun ikke vil godta boten er at den skaper problemer for å få visum til USA.

bidraget. Heldal påpeker likevel til rbk. no at et refreng med allsangpotensiale vil veie tungt. Vinnerlåten skal framføres på RBKs siste hjemmekamp i vår, 8. juni mot Brann.

51

KULTUR

52

16. februar ble det avholdt ordenspromosjon i De Sorte Faars Ridderskab på Samfundet for første gang siden 1999. Ridderskapet ble stiftet i 1916.

Foto: Sveinung Sundfør Sivertsen.

KULTUR

53

KULTUR

– Uheldig at ingen stiller på forhånd Onsdag 5. mars velges lederen for UKA-09, men det er ennå ingen offisielle kandidater.

UKA TEKST: MARTE BORHAUG martebo@underdusken.no

– Jeg synes det er litt uheldig at ingen stiller på forhånd, sier leder Øyvind Aass på Samfundet.

Det er styret på Samfundet som har ansvaret for valget av den nye UKEsjefen, og Øyvind Aass tror det er en stor fordel at kandidatene til UKEsjefvervet stiller i forkant av valget i Storsalen på Samfundet.

– Det er en stor avgjørelse å ta, og jo før man stiller, jo lettere er det å forberede personen, sier Aass.

Må kunne samarbeide

Som UKE-sjef har man det øverste ansvaret for UKA-09, som blir den 44. festivalen i rekken. Øyvind Aass mener kandidatene bør være gode til å kommunisere.

– Først og fremst må du ha motivasjon. Men som sjef jobber du med mange ulike mennesker, og det er derfor svært viktig at man er god til å kommunisere og samarbeide, sier Aass.

Fjorårets UKE-sjef Lise Alund Skjølås er enig med ham: – Det viktigtste er å ha skikkelig motivasjon. Man må vite hvorfor man vil bli UKE-sjef. Det tar mye tid, men jeg har aldri angret. Jeg var veldig godt forberedt, og hadde tenkt mye over

LEDERLØS: Norges største kulturfestival skal velge sin neste sjef. Bildet er fra avdukingen av UKE-navnet 2007. (Arkivfoto: Under Dusken)

utfordringer, både faglige og personlige, sier Alund Skjølås, som selv stilte offisielt i forkant av valget i 2006.

Mange vanskelige avgjørelser

I tillegg til motivasjon mener Alund Skjølås at en UKE-sjef bør være åpen og ydmyk: – På Samfundet er det mange som mener noe om det du driver med. Da er det viktig å klare å sortere ut hva som er viktig og hva som ikke er viktig.

– Hva er ditt beste minne som UKEsjef?

– Det må være programslippet med alle UKE-funksjonærene. Det var kjempemoro, sier Alund Skjølås, men forteller at det ikke bare er glade dager som leder for 1400 studenter: – Det er vanskelig når du ser at de rundt deg er slitne. Og når du selv er sliten, og det er mye følelser, dårlig tid og vanskelige avgjørelser. Det å hele tiden være klar over konsekvensen av

de valgene du tar, sier hun, og legger til: – UKA er det beste, det mest morsomme, og det mest slitsomme jeg har vært med på.

UKA ble arrangert for første gang i 1917, og er Norges største kulturfestival. UKE-sjefen velges over halvannet år i forkant av festivalen, og skal selv ta opp et eget UKE-styre denne våren.

Kandidater som ønsker å stille kan ta kontakt med styret på Samfundet.UD

Dobbelt svensk på TEIP-festivalen To svenske indieyndlinger skal spille på den nye trondheimsfestivalen TEIP som arrangeres på flere av byens utesteder den første helgen i april.

FESTIVAL TEKST: MARTE BORHAUG martebo@underdusken.no

Bylarm-favoritten Lykke Li, eller Li Lykke Timotej Zachrisson som hun egentlig heter, er klar for TEIP-festivalen. Den plateaktuelle 21-åringen

54

skal spille samme kveld som sine landsmenn i El Perro del Mar i Klubben på Studentersamfundet 3. april.

Anne Jahr, festivalsjef for TEIP, gleder seg stort.

– Trondheim trenger en større klubbfestival, og med disse bandene bør vi være godt på vei, sier hun.

I tillegg til de populære svenskene

kan Jahr også fortelle at dj-en Teki Latex kommer til festivalen. Teki Latex er blant annet kjent som et av medlemmene i det franske hiphopbandet TTC. Fra før er artister som Hayseed Dixie, norske Truls and the Trees, Katzenjammer og Now We’ve Got Members klare for festivalen. Jahr

kan også love at det kommer flere godbiter.

På skuddårsdagen 29. februar slipper TEIP-festivalen sitt ferdige program i Klubben på Studenteramfundet. Festivalen er et samarbeid mellom Studentradion i Trondheim, Samfundet, Storås utested, Brukbar/ Supa, Blæst og Pstereofestivalen.UD

Invitasjon til utdanningspolitisk konferanse

6. mars 2008 i Trondheim

HVEM STYRER NORSK UTDANNING OG FORSKNING? Program: 12.00-12.15 12.15-13.45

13.45-14.00 14.00-15.30 15.30-16.15 16.15-17.15

17.15-17.30 17.30-18.30

Velkomsthilsen ved Asbjørn Folkvord, leder i Nei til EUs utdanningsutvalg.

EUs utdanningspolitikk og Stjernø-utvalget – europeisk integrasjon eller nasjonal konfrontasjon?

Innledning v/ Tor Halvorsen, Universitetet i Bergen.

Spørsmål og debatt.

Beinstrekk og kaffepause Pisa-testene - utdanningens Grand Prix?

Innledning ved Stefan Hopmann, Universitetet i Wien.

Middagspause med sodd EU, EØS, Soria Moria og norsk utdannings- og forskningpolitikk.

Innledning ved Audun Kolsrud Herning, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet. Spørsmål og Beinstrekk og kaffepause Avsluttende helhetsdebatt

Sted: Sommerveita 6, Trondheim. Inngang ved Stiftgårdsparken.

Påmelding innen fredag 29. februar til: arne.byrkjeflot@neitileu.no, Merk meldingen ”seminar”.

Eller: tekstmelding til 9110807 Gratis adgang Arr: Nei til EU’s utdanningspolitiske utvalg

Meninger Si

SPRÅK ÅPNER VERDEN SPRÅKKOMPETANSE ER NØKKELEN TIL SAMHANDEL OG FORSTÅELSE MELLOM MENNESKER, KULTURER OG NASJONER.

For mer informasjon, kontakt Sissel Rike på tel. 38 14 20 95 eller les mer på våre hjemmesider www.uia.no/student

UNIVERSITET I AGDER GIMLEMOEN 25A SERVICEBOKS 422 4604 KRISTIANSAND TELEFON: 38 14 10 00 post@uia.no www.uia.no

me

nin

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2008 NR. 1 94. ÅRGANG 15. JANUAR - 28. JANUAR

BACHELORSTUDIUM I OVERSETTING OG INTERKULTURELL KOMMUNIKASJON

Som eneste høyere lærested i Norge tilbyr Universitetet i Agder et fullverdig oversetterstudium i norsk og engelsk.

Studiet skaffer deg meget gode språkferdigheter, og fokuserer på samfunnsforhold, internasjonal kommunikasjon og formidlingsproblematikk. Andre studieåret tilbringes ved et universitet i et engelskspråklig land. Oversettere med bachelorgrad står svært godt rustet – blant annet som fagoversetter, kommunikasjonsmedarbeider, språkvasker eller forlagsmedarbeider.

DIN

Studenter i den gamle stad

Side 32

g!

KULTURTEGN

Kulturministerens filmkanon Vi ba trondheimspatriot Trond Giske trekke fram tre norske filmer som han mener er viktige og aktuelle for dagens studenter. Det ble ikke akkurat noen lang reise i norsk filmhistorie.

TEKST: HEGE LIND ILLUSTRASJON: JANNE HELLENES

– Han har tydeligvis tatt utgangspunkt i filmer som er dagsaktuelle, og plusset på med en favoritt for å gjøre det enklest mulig, sier Stig Kulset, førsteamanuensis i film- og medievitenskap ved NTNU. – Og det er fullt forståelig. Det er ingenting som er spesielt galt med disse tre anbefalingene, men noen vil nok stusse over at Joachim Triers Reprise fra 2006 ikke er med på lista når han først skal være så dagsaktuell.

Samtidsaktuelt samedrama

Den første filmen kulturministeren har valgt er kinoaktuelle Kautokeinoopprøret. Nils Gaup har laget filmen

56

om da en gruppe samer, en skjebnesvanger novemberdag i 1852, forsøkte å gjennomføre en revolusjon i Kautokeino. Filmen har fått gode anmeldelser, og er tydeligvis også blant statsrådens favoritter.

– Selv om en filmatisering ikke blir hundre prosent historisk korrekt gir den et sterkt bilde på undertrykkingen av samene, sier Giske, og understreker at dette er en viktig del av norsk historie.

– Mange steder i verden er dessuten temaet undertrykkelse like aktuelt i dag som for 150 år siden.

Giske mener at filmen har stor rele-

vans og at mange kan kjenne seg igjen i den. Han mener kameraføringen i filmen er god og understreker hovedrolleinnehaver Anni-Kristiina Juusos strålende spill.

– Nils Gaup har nok en gang laget en storslagen film som er vel verdt å se, konkluderer han.

Stig Kulset mener det er greit at Giske velger å begrunne valget av Kautokeino-opprøret som en av sine tre favoritter på denne måten.

– Studenter «bør» liksom kjenne til dette med undertrykking, samtykker han, men innrømmer at han nok ser for seg at Kautokeino-opprøret i utgangs-

punktet er en film som appellerer til et annet publikum.

– Giskes anbefaling har et litt lunkent preg av pliktløp. Som filmanmelder lykkes han dårlig med denne pedagogiske anbefalingen, konkluderer filmviteren fra sitt kontor på Dragvoll.

− Ungdomstid og seksualitet

Den andre filmen Trond Giske har valgt å trekke fram går også på kino i disse dager. Mannen som elsket Yngve er kritikerrost og høyaktuell. Den har av anmeldere landet rundt blitt presentert som ett av den norske filmvårens hjertebarn.

– En engasjerende, morsom og underholdende film, sier ministeren.

Kulset jubler og stemmer i: – Veldig enig med Giskes valg her, altså. Det er en flott film om ungdomstid og seksualitet.

Ministeren skriver at filmen er morsom for ham og alle andre som var tenåringer på åttitallet.

– Vi har opplevd kampen mellom raddis og soss, rock og disco, høyre og venstre. Og ikke minst var dette et gledelig gjenhør med låter fra den gangen det virkelig ble laget god musikk.

Giske mener filmen er like underholdende og god for folk

KULTURTEGN

som er unge i dag, og tror folk kan kjenne seg igjen i personene og opplevelsene i filmen.

– I Mannen som elsket Yngve finner vi gode skuespillerprestasjoner fra en ny generasjon talenter. Særlig hoved­ rolleinnehaveren, han er virkelig et funn, oppsummerer han.

I tillegg til at Giske personlig kjenner seg igjen i tida handlinga foregår, mener Kulset at ministeren viser et levende engasjement for filmen. Med det gir filmviteren statsrådens begrunnelse for anbefalingen ståkarakter.

Om kjærlighet, drømmer og håp

Den tredje, og siste, filmen kultur­ ministeren trekker fram er Erik Poppes Hawaii, Oslo fra 2004. NTNUs filmekspertise, stadig representert ved Stig Kulset, betrakter ikke valget som særlig sjokkerende, og støtter opp om Giskes begrunnelse for hvorfor studenter bør se filmen.

– Dette er en film om liv som griper inn i hverandre. Om kjærliget, om drømmer og håp, sier Giske.

Og videre: – En fabel som rulles opp sakte, men sikkert. Fortellerstilen kan måle seg med det beste i internasjonal film. Jeg liker særlig måten begynnelse og slutt henger sammen. Fine skuespillere, fin fotografering og et godt manus gjør filmen til en perle.

Filmviteren fra NTNU kan fortelle at nettopp det Giske viser til er de særegne formmessige kvalitetene ved Hawaii, Oslo som gir filmen en plass i klassen med de beste innenfor internasjonal film.

– Ja, denne anbefalingen og begrunnelsen er det klasse over, mener Kulset.

Ville valgt annerledes

Og dersom filmeksperten selv fikk anbefale? Da ville han nok gjort noe annerledes. Kanskje valgt noe i retning av ukjente overraskelser eller noe som dagens studenter bare har hørt om, men ikke sett.

– Og hvilke?

– Godt spørsmål. Den norske film­ floraen er ikke stor, men det er nok å ta av. Jeg ville nok også ha gått etter filmer som jeg av en eller annen grunn har et forhold til. Ellers burde vel oppegående kulturinteresserte studenter se de fleste norske filmene som blir satt opp på kino.

Og etter at journalisten har fått svar på de fleste av sine spørsmål tikker nok en e-post inn fra filmviteren på Dragvoll: La det være helt klart: Kulturministeren har kulturkompetanse så det holder.

Det er det ingen som helst tvil om. Filmkompetanse spesielt, helt klart, det også, men han har gjort et enkelt valg. Med vennlig hilsen Stig.UD

57

ANMELDELSER

Raffinert terrorteater TEATER Underverket eller Re-Mohammed-ty show Teatertruppen, 18. - 24. februar. tekst: HEGE LIND ILLUSTRASJON: HELENE MØRK

«Dette er en forestilling som har en utløpsdato. Om ti år blir det en historisk forestilling om noe som har skjedd en gang, ikke sant.» Det sier regissør Eirik Schøyen i radiointervjuet som spilles over høyttalerne i salen mens sceneteppet går ned etter Underverket eller Re-Mohammed-ty show. Teatertruppen, en fri produksjonsgruppe bestående av en rekke NTNU-studenter og gamle aktivister fra Samfundets Interne Teater, spilte i perioden 18. - 24. februar danske Christian Lollikes absurde og dramatiske stykke på teaterhuset Avant Garden.

Utgangspunktet for manus er komponist Karlheinz Stockhausens kjente sitat: «Terrorangrepet mot World Trade Center i 2001 er det største og mest ultimate kunstverk noensinne». En stor del av manus diskuterer rett og slett bare dette utsagnet. Forestillingen er en sint kommentar til samfunnet, underholdningsbransjen, mediebildet, publikum og egentlig alle mennesker.

Scenerommet er minimalistisk. Publikum blir geleidet rundt i rommet mens skuespillerene stadig stanser utviklingen i stykket ved å by publikum på mer vin, mens de synser rundt hva som er god dramatikk og hva som best fenger medias oppmerksomhet.

Manus er både godt, enkelt, gjennomarbeidet og kaotisk. Replikkene er makabre, men effektfulle. Tre skuespillere kjører det meste av showet. De går inn og ut av roller og leker tydelig med publikum. Stadig henvender de seg til både hverandre og publikum og finner ut at de har kommet skjevt ut med progresjonen i stykket. Det er som de må spole tilbake og forsøke på nytt for å få stykket til å bli meningsbærende, viktig

58

og politisk korrekt.

To jenter med yndig utseende spankulerer fram og tilbake på scenegulvet og diskuterer hva som er mest oppsiktsvekkende og publikumsvennlig av et terror­angrep, en realityserie på tv og en eviglang sultkatastrofe i Afrika.

Jentene på scenen forteller om den skrekkblanda fryden som fylte dem da de to tårnene falt. Endelig skjedde det liksom noe, sier de. Endelig krig. For krig uten tap er ikke krig og fiendens tap er ikke tap. Stykket er fylt til randen med gode sitater, og de effektive replikkene tenner frydefulle gnister hos publikum.

Stykket er godt, men man kan spørre seg om mindre overdramatisert tale, velartikulerte ord, velkoordinerte trinn og mekanisk innøvde håndbevegelser ikke kunne vært med på å gjøre stykket enda litt mer gripende.

Det ville vært befriende om de unge aktørene senket skuldrene og slapp seg mer fri fra de innstuderte grepene. Teatertruppen forholder seg tydelig til tradisjonell avantgarde og skuespillerne snakker og beveger seg akkurat som forventet innenfor denne sjangeren. Jeg tenker: rist litt løs, gutter og jenter! Så blir dette bra. Om nå ikke det overdramatiserte metaspillet var en effekt i stykket, ment som en selvparodierende gest ... Ikke godt å si.

Manuset til Underverket eller Re-Mohammed-ty show er bedre enn skuespillerprestasjonene. Teatertruppen beviser likevel nok en gang at oppsetningene deres er verdt å glede seg til.

ANMELDELSER DANS Den andre bredden - Musikk og koreografi: Luis Della Mea - Teaterhuset Avant Garden, 14. - 17. februar tekst: MARIT ELINE CHRISTENSEN maritec@underdusken.no FOTO: Kari sørnes

Eksplosiv kommunikasjon Tre mennesker, tre kropper og tre rom. Kontakt og siden isolasjon. Koreograf og musiker Luis Della Mea har skapt en danseforestilling som tilfredsstiller alle sanser. Med mimikk og mesterlig kroppskontroll tar danserne Fransisco Leiva, Mari Flønes og Nina Therese Aune publikum med på en reise i mellommenneskelig kommunikasjon.

Forestillingen eksperimenterer i et grenseland mellom moderne dans og teater, men dansen er det bærende element. Verbal dialog finnes nesten ikke, så stemningen skapes av bevegelse, mimikk, lys- og kostymeskifter, enkel scenografi, og ikke minst musikk. Sistnevnte framføres av perkusjonist Axel Tidemann, og utgjør et av hovedelementene i forestillingen. Plasseringen av perkusjonisten midt på scenen understreker at musikken er mer enn en kulisse.

Dans og bevegelse ledsages tidvis av musikk, tidvis av stillhet. Denne effekten bidrar til å gjøre forestillingen dynamisk, men også intim og nær. I stillheten hører man pusten som går, og vekten av kroppene mot gulvet.

Scenografien er enkel, men forandres underveis

TEATER SIT - Handling Uten Ord 1 og Krapps Siste Spole Studentersamfundet, 13. februar tekst: SINDRE LEGANGER sindrele@underdusken.no FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN

Lekent med Beckett Siv Jensen-festivalen ble et fint tilbygg til Samfundets kulturtilbud, og under karakteristikken «en utilslørt hyllest til smalkunstens særtrekk og viktighet» kunne Samfundets Interne Teater og Kunst Under Press tilby utvalgte kortstykker av Samuel Beckett.

Selv om dette skulle være for de smale lag av studentene, var det bred oppslutning på forestillingene.

Undertegnede valgte ut Becketts Handling Uten Ord 1 og Krapps Siste Spole, hvor det ble såpass fullt at man bokstavelig talt måtte sitte oppå hverandre, eller stå som sild i tønne – kanskje ikke akkurat de beste forutset-

ved hjelp av ulik lyssettting på de hvite flatene. Hvite lakenliknende scenetepper skiller bakre del av scenen i tre avlukker, og disse synes å utgjøre hver av de tre karakterenes indre rom. Det framgår tydelig at de kan la maska falle når de er innenfor sine egne vegger, mens det kjempes for å holde fasaden utenfor i den åpne delen av rommet.

I forholdet til hverandre balanserer de tre karakterene på en sylskarp knivsegg: Det kan når som helst gå galt eller bli for nært. Når det gjør dét, rives de ut av nydelige pas de deux-partier, og over i scenekamp

eller inn i seg selv.

Forestillingen er ingen opplagt fortelling fra A til Å, men heller et sansespill av følelser som kan tolkes i mange retninger. Hvilke forhold har de til hverandre?

Er det et trekantdrama som utspiller seg? Er de to kvinnene egentlig én og samme person?

Etter Den andre bredden sitter man igjen litt fascinert, litt glad og litt trist. Scenekunstnerne greier å formidle noe som ikke er så lett å gripe med ord.

ningene for å innta et absurd Beckett-stykke. Heldigvis var det kvarterlange Handling Uten Ord 1 dynamisk og lekent gjennomført, og det var ferdig akkurat da man kjente det for alvor begynte å gjøre vondt i leggmusklene. Publikum ble geleidet over gangen og inn på Storsalens bakscene – som heldigvis er litt større enn Knaus. Krapp, i Mikkel Andreas Halvorsens skikkelse, hadde allerede tatt plass på scenen.

Når et studentteater setter opp Krapps Siste Spole, skaper det øyeblikkelig utfordringer. Krapp er en gammel, ensom mann i sitt siste leveår, og Mikkel Halvorsens gammelmann-karikatur med kroket rygg og stabbende steg var gøyal, men fikk ikke helt fram det såre i situasjonen. Heldigvis ble det mer troverdig utover i stykket, da Krapps intrikate dialog med en yngre versjon av seg selv kom igang. Becketts skuespill krever nøyaktighet og timing for å få fram både det komiske og tragiske i dialogen, og det fungerte godt. Kulissene var så minimalistiske og streite som Beckett krever – selv om kontrasten mellom lys og mørke kunne vært utnyttet mer. Også her varte det akkurat så lenge som rommet tillot.

SIT ga gode og gjennomførte oppsetninger av Becketts kortstykker. Med så stor pågang er det klart at dette var en tilgjengelig del av smalkunstfestivalens program.

En god pekepinn på at Beckett kan settes opp på større student-scener og fortsatt spille for fulle hus.

59

ANMELDELSER PLATE

KONSERT

The Alexandria Quartet - The Alexandria Quartet - Your Favourite Music

Jan Erik Vold med band - Dokkhuset, 22. februar

tekst: KAROLINE SALHUS ksalhus@underdusken.no

Ufokusert debut I begynnelsen av mars kommer The Alexandria Quartets selvtitulerte debutalbum. Bandet, oppkalt etter den britiske forfatteren Lawrence Durrells romantetralogi fra slutten av femtitallet, har tidligere gitt ut ep-en Into The Light. Det kan også nevnes at kvartetten har krydret forestillingen Varg Veum på Den nationale scene med låter av blant annet Elvis, The Beatles og The Everly Brothers. Debutalbumet er spilt inn i Geir Luedys studio i Bergen, en erfaren produsent som er kjent for å vite hvordan god popmusikk skal låte.

Det er stort spenn i det musikalske uttrykket på debuten. Den inneholder alt fra svulstige pop-rocklåter i Coldplay-stil, pianobaserte ballader à la Jim Stärk, og mer gitarbasert retrorock av den sorten Wilco gjør bedre enn de fleste. Et variert og ikke minst godt låtmateriale, samt små detaljer i produksjonen gjør at albumet blir mer enn bare et tilskudd til pop-rockfloraen.

The Alexandria Quartet krever noen høringer før den sitter, men etter noen runder i spilleren fester den midtre delen av platen seg godt. «Get Lost In The City» utmerker seg som en potensiell hit. «Ace Upon The Sleeve» er blant platens høydepunkter, men det er en annen pianoballade, «Somewhere», som for tiden roterer på radio som første singel. Tekstmessig unngår bandet å gå i nødrimfellen, noe som varmer et musikkhjerte.

Likevel er det noe som mangler. Bandet lider under å bli for ivrig og dermed favne for bredt i lydbildet. Dette går på bekostning av albumet som helhet, som blir for forutsigbart og skoleflinkt. Kvartetten vil være tjent med å rendyrke ett av de mange soundene som serveres på debuten i større grad. For låtsnekring, det kan de.

Det er ingen tvil om at kvartetten fortjener oppmerksomhet fra den gjengse musikkinteresserte.

The Alexandria Quartets debutalbum er et utsøkt alternativ til lett fordøyelig pop-rock. Dessverre mangler bandet det definerte lydbildet som kunne gjort det istand til å konkurrere med sine mer anerkjente kolleger.

TEATER Lykke Li - Youth Novels - EMI tekst: PER MAGNUS NORDRUM RISENG permagr@underdusken.no

Söta syster Disse svenskene, disse svenskene. Gud må ha hatt alvorlig dårlig samvittighet etter han ga oss oljen. Hvordan ellers kan man rettferdiggjøre at han skjenket vår bror i øst alt av søskenflokkens musikalske talent?

Svenskene har hatt for vane å pøse ut mer eller mindre suksessrike pop-yndlinger, mens norsk platebransje, til tonene av en forslitt a-ha-plate, depper over at heller ikke dette årets musikalske halmstrå gjorde inntrykk utover landegrensen.

Lykke Li er,med sitt debut-album Youth Novels, det seneste tilskudd i søta brors fruktbare fauna. Hun har fått med seg Björn Yttling (fra Peter, Bjorn and John) som produsent, og det blir fort klart at duoen har noe for seg. Allerede etter førstekuttet, den smått hypnotiske «Melodies & Desires», kommer platas første høydepunkt. «Dance Dance Dance» er et harmonisk fiskesprett av en sang, som stusser elegant over en hinne av lett klimpring. Tempoet tar seg opp

60

i det påfølgende singelsporet «I’m Good, I’m Gone» før det dabber noe av igjen ved den passende kalte «Let It Fall».

Resten av albumet turer av gårde stort sett på det jevne, med Lykke Lis luftige og «robynske» stemme som styreror. Formtoppen inntreffer på spor ti med en liten perle av en poplåt. «Breaking It Up» har et uvant funky korrefreng, og fører fort til et akutt behov for å kjøre opp volumet. Hvis de andre sporene passer aller best i regnfulle kveldstimer med et pledd og en god kopp te, er «Breaking It Up» platens alibi for å sette i gang en tre og et halvt minutts rompevrikkende hyllest til sommeren.

tekst: TONJE ESPELAND tonjejen@underdusken.no FOTO: HARALD SIGURDSON

Ga seg musikken i Vold

For første gang siden materialet ble innspilt, framførte Jan Erik Vold og et knippe kjente og dyktige musikere Blåmann! Blåmann! på Dokkhuset fredag 22. februar. I 1988 gikk Vold i studio sammen med den verdens­ berømte jazzmusikeren Chet Baker og spilte inn dette herlige sammensuriet av eminent komponert musikk og geniale tekster. Kort tid etter at innspillingen var ferdig falt Baker ut av et hotellvindu og døde.

Med seg på Dokkhuset hadde Vold med seg Egil Kapstad på piano, Jan Allan på trompet, Terje Venaas på kontrabass og Jacob Young på gitar. Alt sitter til fingerspissene hos disse musikerne, og de trenger knapt å anstrenge seg for å subtilt, men svært effektfullt, bygge opp under tekstene Vold framfører på sin helt særegne måte.

Vold prater fort, stakkato, med tunge pust og overdrevne fakter, men så artikulert at man ikke går glipp av et eneste ord. Jan Erik Vold er teater.

I «Balladen om Smørblid», bli vi fortalt denne historien (utdrag): – Smørblid bare later som. Smørblid døde ensom (...) Før eller siden blir Smørblid nødt å smøre ansiktet inn med smør (...) Den dagen Smørblid la to pinner i kors,

var på kirkegården.

Tekstene som ble framført er noen av Volds egne, og en del andre spesielt utvalgte. Sigbjørn Obstfelders «Jeg ser» ble lest opp på en måte som øyeblikkelig visker ut det man husker om mannen fra kjipe norsktimer.

Vold blir stående urørlig på scenen etter en lang monolog. Han mestrer dramatikken til fullkommenhet, men stemningen blir brutt når en tilskuer på første rad roper: – Ojojojoj! Kjempebra!

Ganske så overflødig å påpeke. Vold lar seg imidlertid ikke pille på nesen, og kaster seg uforstyrret ut i en ny skildring av verden. Med underfundig humor og kvasse kommentarer greier Vold å få publikum til å ta del i den glede og undring, det sinne, og fascinasjonen for det makabre tekstene byr på. Samlende for hele forestillingen ligger i spørsmålet «Hva betyr noe her i verden?».

Kjente politikere fikk seg noen sleivspark, kulturbyråkraten «Kissge» fikk gjennomgå, og det kom også en aldri så liten oppfordring til statsministeren: – Det finnes alltid en innertier, den er ikke alltid der du tror, Jens Stoltenberg.

Jan Erik Vold og bandet leverer en helaften på Dokkhuset med nydelig musikk og en hel del tankevekkere. Chet Baker trampet nok takten i graven.

Lykke Li har med Youth Novels lagt ned et solid stykke pop-arbeid. Elsk det eller hat det; svenskene har gjort det igjen.

Kulturkalenderen 26. februar - 11. mars Kluter underla nek.

Onsdag 27. februar

Samfundet: Den unge singer/songwriter Maria Red spiller på Edgar 20.00.

Dokkhuset: 19.30 framfører Maria Stattin (mezzosopran) og Mona Spigseth Sagstad (klaver) Richard Wagners Wesendoncklieder, samt verker av Johannes Brahms.

Møt opp om du mangler et leitmotif.

Torsdag 28. februar

Realfagbygget: 15.00 holder Steinar Lem foredraget «En alvorlig klimatrussel – og en silkediskret reaksjon» i R5.

Dokkhuset: 22.00 er det åpningsfest for Kosmorama. Festivalen varer til og med 5. mars og viser over 100 filmer.

Samfundet: Café NordSør diskuterer privatisering av krig i Klubben 19.00.

To timer senere er det kino i Storsalen: The Rocky Horror Picture Show.

Storås: Dobbelkonsert med The Siri Lanckas og Jazzy Arafat fra 22.00.

Trondheim Sentralstasjon: Fotograf Christian Hauges utstilling Arctic Technology åpner 14.00.

Lørdag 8. mars

Samfundet: I anledning kvinnedagen skal samfundsmøtet velte seg i kjønnsroller under møtetittelen Adam = Eva? 19.00. Tre timer senere snurres det som vanlig plater i Strossa og på Selskapssiden, av henholdsvis Dj Chmmr og Dj Radio Luxemburg + MoniTore.

Dokkhuset: Trippel jazzkonsert fra 20.00: Han Bennink/Frode Gjerstad, Origami Boe/Lee Patterson og Tanja Orning/ Rolf Borch.

Fru Lundgreen: 22.00 er det konsert med Kite.

UFFA: Releaseparty med legendariske Brutal Kuk. Hjørdis Gössting varmer opp 21.00.

Pias: Konsert med Sigrun & The Kitchen Band Nidarosdomen: Under tittelen Damer i Domen feirer hele fem damekor kvinnedagen 18.00.

Fredag 29. februar

Samfundet: Ølfestival fra 21.00, med standup i Storsalen. Samtidig er det Rock og Radio i Klubben. Ved midnatt spiller Karavan Konvoi på Knaus.

Dokkhuset: Konsert med det danske bandet Lundin Overdrive 22.00.

Blæst: Åtte mann sterke Midnight Ramblers spiller tributekonsert til The Rolling Stones.

Kafé Filter: Konsert med Maria Solli Sjåvåg og S.O.U.L. fra 21.00.

Rosendal Scene: Om du ikke fikk med deg Kristopher Schau og Øyvind Karlsens show med De syv dødssyndene under UKA har du en ny sjanse 21.00 i kveld.

Olavshallen: Raske Menn er tilbake i Trondheim og holder forestilling i dag og i morgen.

Lørdag 1. mars

Royal Garden: Platemesse fra 11.00.

Samfundet: 16.00 blir det nok en gang vondt å være Villa-fan; bortekamp på Emirates går aldri bra. Samfundsmøtet som ble avlyst 9. februar gjenoppstår 19.00: U-land i utvikling – kan alle vinne?

22.00 er det dj-er på Selskapssiden og Strossa, henholdsvis På Vidda Soundsystem og Washing Machine. Et minutt før det blir søndag går Bart på Knausscenen.

Fru Lundgreen: Konsert med Trashcan Darlings og Slömber fra 22.00.

UFFA: Fire band spiller i kveld fra 21.00: Grindcrusher, Sexy Police, Beg for Fire og Laserguys.

i Storsalen, og ingen ringere enn Thom Hell varmer opp fra 22.00. Samtidig er det Boombox Saints i Strossa og Dj William på Selskapssiden. GIN spiller på Knaus ved midnatt.

Blæst: Konsert med Ungdomskulen 22.00.

Rosendal Scene: Landets mest populære rørlegger, Kurt Nilsen, spiller og synger 23.00.

Pias: Releasekonsert med Amberville

Søndag 9. mars HOLD BRILLAN: Ungdomskulen spiller på Blæst fredag 7. mars (Foto: Sveinung Sundfør

Sivertsen)

Søndag 2. mars

Samfundet: 13.30 og 16.00 i Storsalen vises animasjonsfilmen Peter og ulven, samtidig som Studentersamfundets Symfoniorkester spiller Sergej Prokofievs toneversjon av det gamle russiske eventyret. 19.00 er det premiere på Knaus. Studentersamfundets Interne Teater setter opp Lilleskogen av Jesper Halle. Forestillingen vises til og med 13. mars.

Dokkhuset: Tangoaften fra 17.30, som inkluderer kræsjkurs i tango for nybegynnere, visning av filmen Lidenskapens skole, og konsert med Tangueros del Norte.

Storås: Steinkjerbygg og Lyden av lørdagvinner Ida Jenshus spiller med sitt band fra 22.00.

Tirsdag 4. mars Nova kino: I anledning Kosmorama Mangfold vises den italienske dokumentaren Madri 15.00. Etter filmen er det debatt med

blant annet regissør Barbra Cupisti.

Dokkhuset: De ti jazzstudentene i The Best Band You Never Heard In Your Life åpner sin kommende norgesturné i kveld 21.00.

Samfundet: Kosmorama deler ut Kanonprisen 2008 i Storsalen 20.00.

Onsdag 5. mars

Samfundet: Sjefen for UKA-09 skal velges i Storsalen i kveld 19.00. Hvis du vet hvilken dag Under Dusken pleier å komme ut på, anbefaler vi deg å ikke stille til valg. Du er antakelig overkvalifisert.

Torsdag 6. mars

Storås: Dobbelkonsert med Texum og The Violent Years fra 22.00.

Galleri KiT: Vernissage for arkitektstudentenes diplomutstilling 18.00. Utstillingen er åpen fra 7. til 12. mars.

Fredag 7. mars

Samfundet: Konsert med The National Bank

Samfundet: Wigan rykker stadig lenger ned på tabellen etter å ha møtt Arsenal 16.00. Kino i Storsalen 20.00: American Splendor Vår Frue kirke: 20.00 arrangerer Trondhjem Studentersangforening det maskuline motstykke til gårdagens kvinnedagskonsert i domkirken: Herrer i Vår Frue. Helt sant.

Mandag 10. mars

Samfundet: Tindegruppa ved NTNUI arrangerer foredrag med den amerikanske klatrelegenden Chris Omprakash Sharma i Storsalen 19.30. Bare mellomnavnet er jo verdt turen.

3B: Nina og Stine feirer at det kun er 20 dager til Branns nye gullsesong er i gang, og sitter på dass og bælmer innsmuglet gull-Hansa på høykant.

Tirsdag 11. mars

Samfundet: Bokstavelig talt med Tore Renberg i Klubben 19.00. Tidligere på dagen har Under Dusken kommet ut på glanset papir, i anledning superdupertirsdag. Neida, det blir vel det samme gamle nå igjen. Oh, Lord.

61

Spitposten registrerer... ...at Trond Giske ønsker å ta over hele statsapparatet, og fikk derfor prøvd seg som Kultur-, kirke-, barne- og likestillingsminister ... at han selv liker å kalle stillingen Kirkeog homominister ...at Spitposten ikke ville gitt verken våre barn, vår tro, eller vår kultur til sørtrønderen ...at kvinnene, derimot, kan han bare ta ...at det gjør han gjerne også ...at kvasikulturelitebladet Under Dusken uansett lar mannen få fritt spillerom og spalteplass til å anbefale sine favorittfilmer ...at det åpenbart er sakstørke for tida ...at det må «mediet» selv ta skylda for ...at media nok hadde en finger med i spillet da vennekretsen til Ramin-Osmundsen ble avdekket ...at det ikke kan kalles gravejournalistikk å titte inn på Ramin-Osmundsens facebookprofil for å se hvem hun er venner med ...at NSU har en unormal forkjærlighet for squash og plommetomater ...at de i sin jakt på det grønne og det røde lar regnskap være regnskap og heller fokuserer på lavere studielån for kvinner ...at det da er greit å ha en representant for det svake kjønn å skylde på ... at Samfundet har fått ny leder ... at vi ser fram mot mye felespilling og bunadsøm framover ... at vi håper på 17. mai hele året ... at Giske allerede har bekreftet at han kommer ... at han har uttalt at han medbringer egen pølse ... at neste gang skal det velges ny leder av se-på-oss-vi-er-så-jævla-pop-kulturelle-organisasjonen UKA ... at Spitposten elsker konflikter. Vi stemmer derfor på den kandidaten som er mest preget av pms ... at alle kvinnelige gjengsjefer, inkludert presidenten i ISFiT, hadde mensen på GSS i helgen ... at «ansvarlig» redaktøs i tampong- og libressesubstituttet Under Dusken fikk lånt med seg noen ob av andretenorene i Pirum, slik at de blødende fikk demmet opp sine lekkasjer ... at, med andre ord, det er lenge siden Giske har vært på besøk ... at garderobene i rundhallen i Samfundet er bygd av UKA ... at det sikkert er derfor de er så idiotiske.SP

9 ¾.årgang

spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott

Vil ikke vil ikke!

Ny spalte: «Spitpostens gravende journalistikk» – Det er ikke lett å svare på spørsmål, mener Inge N. Kommentar i den Noe Sutrete Unionen.

– Hvordan har du det i dag?

– Ingen kommentar.

– Hva spiste du til middag i dag?

– Det vil jeg ikke kommentere før granskningsutvalget har lagt fram sin rapport den 31 juni. Kom tilbake da.

– Liker du fiskeboller?

– Ingen kommentar.

– Kan du fortelle litt om hva du har på deg?

– Det ville det være helt upassende av meg å kommentere på det nåværende tidspunkt.

– Men vi kan jo se hva du har på deg, burde det da være et problem å kommentere saken?

– Det har jeg absolutt ingen kommentar til.

– Hvorfor kan du ikke kommentere det?

– Det er et teleologisk spørsmål, og det nekter jeg å svare på.

– Er du alltid like snakkesalig?

– Det kan jeg ikke uttale meg om.

– Er du ikke litt teit?

– Det kan tenkes, men det har jeg i så fall ingen kommentar til.SP

Dødelig udødelighet

Riddernytt

Samfundetleder Øyvind Aass ble sist lørdag snytt til ridder av De Sorte Næsehaars Ridderskab i Frimurerlogen.

Den medalje-, seremoni- og tittelglade Husdiktatoren ble visstnok tildelt tittelen Næsegræve av det Hæmelige Hviinlaatterii, blant annet grunnet hans imponerende snyteskaft.

– Dette vil jeg ikke kommentere, skal en indignert Aass ha uttalt til vår gravende journalist Zzzz.

– Skal man gi en kommentar, skal den være intetsigende, bekrefter Provinciell Mæster og Grand Chancellor Perandrius Torvkristus i en intetsigende kommentar til kommentaren.

Aass har i ettertid likevel innrømmet at hans favorittpålegg tilfeldigvis er ridderost.SP

Stuntforfatteren Mengele Zoo har med Gert Nygårdshaug skrevet en spesiell thrillerroman.

Mengele Zoo, prisbelønt forfatter, og tredobbel vinner av Nobels Spesialpris for Rar Prosa, leste på lørdag høyt fra sitt kommende verk på SiT Tapir, Dragvoll. Spitposten har imidlertid aldri latt seg begrense av snobbete blekksmørere, og sørget for å naske et eksemplar av manuskriptet mens Zoo spiste en murstein foran publikum.

Vi kan avsløre at Gert Nygårdshaug er en thriller av eksplosive dimensjoner: Etter en traumatisk oppvekst reiser jungelens sønn, Mino, ut i verden for å forføre mindreårige jenter og drepe amerikanere for fote. Før han vet ordet av det, er han innblandet i et livsfarlig spill der det er umulig å se forskjell på venn og fiende. Og i bakgrunnen spøker hele tiden den ansiktsløse Gert Nygårdshaug, som tidvis bryter gjennom med ufattelig lange moralfilosofiske monologer á la Ayn Rand.

Følsomme saker

Zoo selv er minst like imponerende som det alter ego han har tegnet ned mellom permene. To meter høy, og halvparten over skuldrene, underholder han seg med å tygge over strømførende ledninger idet

Spitposten oppsøker ham.

– I boka beskriver du hvordan hovedpersonene massakrerer en lang rekke mennesker, mens det tungt impliseres at de gjør det rette. Er det ikke betenkelig å glorifisere terrorister?

– Jeg liker ikke at du kaller dem det. De er mennesker med følelser, med drømmer og visjoner, og jeg mener de utfører et viktig arbeid, buldrer Zoo. Som for å poengtere utspillet, kjører han skallen gjennom en betongsøyle.

– Det ser ut til å herske en misforståelse her i gården. Bare fordi jeg kan ta en støyt, tror alle at dette er en rå og primitiv machoroman. Men la meg nå lese et avsnitt for dere.

– Nei takk.

– Hold kjeft, journalistfaen! Bare hør her, dette er følsomme saker: «Orlandos hals ble grumsete da han hørte Minos historie. Etterpå–» Hva gjør dere der nede på gulvet?

Spitposten reiser seg med verdighet etter blackout’en. Vi har tatt skade, men vi er fortsatt i angrepsposisjon.

– Er det en spesiell grunn til at de fleste som dør i boka er amerikanere?

– Det er tilfeldig.

Mengele Zoo sparker ned en vegg, og skynder seg videre, til lyden av diffus og umotivert ødeleggelse. Tilbake står Spitposten, med en bok vi ikke helt vet hva vi skal gjøre med.SP

(sånn som i Blabladet men uten poeng):

Nr.4, 2007

Spitdvergen kommenterer

Spitposten

Au sa mysen som stakk meg i rompa da eg satt meg på taket i går som ein frossenpinn han var!

Sixpack-praten

BygdøyÅnden som går Buddha begeistrer Vi tok for oss Tidsånden, for å markere at Spitposten aldri lærer av sine feil.

Petter Stordalen har fått sin egen Buddha i hagen. – Den lyser i mange fine farger, sier hotellkongen.

Stordalen kom over statuen på en av sine mange karbonnøytrale reiser til India.

Buddhaen er laget av papyrus dyrket uten sprøytemidler.

– Wow, tenkte jeg, en økologisk Buddha-statue. Den må jeg ha, sier Stordalen.

Miljøforkjemperen ble straks forelsket i statuens fargespill.

– Etter å ha røyket litt økologisk hasj, ble jeg klar over dens iboende verdi. Også lyser den i lilla og grønt! Jeg vil åpne for at alle som røyker økologisk hasj kan komme hit og meditere sammen med meg, fortsetter han.

Buddhaen er et naturlig tilskudd til Stordalens hage, som fra før inneholder et hønsehus.

– Det blir økologiske egg til frokost for alle som kommer, påpeker Stordalen.SP

Spitpostens profilerte Sixpack-avdeling var lenge uenig om hvem som skulle til pers denne gangen. Etter å ha prøvd oss på celebriteter som Madonna, Elvis og Ace of Base (med vekslende hell), var det samstemmighet om at vi trengte et stort bytte å bryne tennene på. Som en brennende tornebusk står svaret med ett lysende foran oss. For hvem er vi, om vi ikke kan intervjue selveste Tidsånden?

Det tar oss litt tid å legge til rette for intervjuet. Pentagrammer tegnes opp på Samfundets usannsynlig skitne gulv, uskyldige smådyr ofres, og vi er blitt ganske fine i farta. Men brått faller det oss inn at alle disse forberedelsene er unødige. Tidsånden taler til oss gjennom våre hjerter, og når vi lukker øynene og lytter, får vi fortgang i intervjuet.

En uventet start

– Er det noen der?

Vi har fått kontakt. Ett stykk tidsånd, med en viss aroma av maskulisme og skadefryd, er på tråden.

– Det er en stor ære for oss å...

– Jadda, jadda, kutt preiket. Dere gjør en trasig jobb, vet dere det? Dette popfeministiske drittbilaget deres, Under Dusken, er en skam for Tidsånden, underforstått meg.

Tidsånden sutrer videre. Vi lytter bare med den ene hjerteklaffen. Ånden får heller drive på; det handler ikke nødvendigvis om innhold, så mye som det historiske faktum at vi har lyktes i å manifestere et eterisk fenomen på verdslig papir.

– Ta for eksempel denne nyhetsavdelingen deres. Det er altfor lite banning og babes. Dere sensurerer, fordi dere er redde for å slippe til folk flest. Politisk korrekthet kveler demokratiet, etc., etc., jatter

Tidsånden.

Er dette virkelig alt? Har vi strevd i hele kveld, bare for å få tak i en grisete dust vi like gjerne kunne ha gravd opp fra Hegnar Online?

Kollaps

Men nei, nok en gang skal det vise seg at Spitposten har undervudert universet. For nå lyder en ny stemme fra hjertedypet.

– Hallo? Hallo? Har jeg kommet rett nå?

Stemmen er bekymret, med en tynn undertone av gryende desperasjon.

Like fullt tilhører også den Tidsånden.

Kynismen er som blåst bort, og erstattet med paranoia.

– Ikke være redd! Snakk ut, fortell oss om hva du føler!

– Oj. Jeg har aldri gjort dette før. Holder det at jeg sier at jeg er litt redd for hvordan det skal gå? Jeg tenker, all denne terrorismen, og global oppvarming, og nå til slutt alt dette bråket om Stjernø.

For hvert truende ord stiger tonen en oktav. Det begynner å slå oss at vi har å gjøre med en høyst schizofren og ustabil

Tidsånd. Og ikke før har vi tenkt tanken, så trigger den en massiv reaksjon idet de to Tidsåndene blir bevisst på hverandres eksistens. Som en hund som jager sin egen hale, jager den kyniske etter den engstelige.

Etterspill

Men om en hund aldri når seg selv igjen, kan vi ikke si det samme om to eteriske fenomen. Spitposten stålsettes, og forbereder seg på universets undergang. Vi har tuklet med tid-rom-kontinuiteten før, og resultatet er vakkert.

Tidsånden virvler rundt og rundt med stadig større fart. Men samtidig vimrer følelsen; den blir fjernere, lik vann som forsvinner ned et avløp. Og så er den borte.

Status: Harmoni.

Spitposten sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål. For eksempel, hva skal vi gjøre med sixpack-ølet? Heldigvis krever ikke alle spørsmål like dypsindige svar.

Av: Gudleik Yttersving & Yelvin KorrodovSP

2

Spitposten kårer:

Verdens tre mest idiotiskebyggverk 1: Det skjeve tårn i Pisa 2: Garderoben på Studentersamfundet 3: Slalåmbakken i DubaiSP

1

3

Returadresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim

ØYEBLIKK Bilder fra medarbeidere i Under Dusken

ingen tittel Bildet er tatt på Modern Art museum i Vilnius, Lituaen Fotograf: Kari Sørnes

Baktanker

Bokstavmennesker Jeg er et B-menneske. Det er en hard legning å leve med.

Særlig da mitt fags forelesninger er lagt til den blå time, kvart over åtte. Jeg er nødt til å prøve. Jeg går tidlig hjem fra hvor enn jeg er kvelden før. Jeg spiser tidlig. Legger meg tidlig. Pokker ta, jeg leker A-menneske. De kommer seg gjennom dette mye lettere. Jeg prøver.

Klokka oppfører seg merkelig. Den har en null foran de tre neste tallene. Jeg har merket at den gjør det på kveldene, men jeg har sjelden sett det etter å ha stått opp igjen. Et A-menneskes privilegium å oppleve. Den har en null og så en seks. En ekkel følelse synker ned i meg der jeg står på badet og klør meg på magen. Jeg hører ikke til her. Dette er A-menneskeland. Hold hodet lavt.

Jeg går ut i mørket og inn på bussen, og det sitter noen andre mennesker der. Ansikter jeg aldri før har sett. Null sju noe. Er bussjåføren A eller B? Han må jo ha vært oppe så lenge at klokka slengte rundt under og krabbet opp på andre siden da han våknet. Finnes det C-mennesker? Da er han dét.

Jeg ankommer campus. Auditoriet er tomt. Øyelokkene mine er nede for telling, men jeg hører noen snakke. Jeg tenker at den som legger en forelesning til kvart over åtte må være et A-menneske. Jeg sier ikke at A-mennesker er dårlige folk. Men den som legger en forelesning til kvart over åtte for så å avlyse den uten å si fra noe annet sted enn forrige forelesning, den personen er laget i helvete. En klokke med null først kommer susende og sneier toppen av sovesveisen min i forbifarten, jeg hører et klask bak meg. Øyelokkene rikker seg ikke.

Så jeg sitter på bussen igjen. Samme sjåfør som tok meg med hit. Mens A-mennesker på denne tiden smiler og er blide, og B-mennesker er sorgtunge, har busssjåføren et mer uttrykkløst ansikt. Men han hører likevel til her. Her hvor klokka har null først. Kanskje han en gang var B. Prøvde å være A sånn som jeg gjør nå. Og så var det en jævel som avlyste forelesningen hans, så en merkelig klokke klasket ham i ansiktet og så var han fanget i C-menneskeland. Lite lurt å bevege seg ut i ukjent terreng. Hold hodet lavt.

Jeg busser helt hjem og går og legger meg. Skal ikke våkne før jeg er trygg igjen. Jeg har vært på et fremmed sted, og jeg kommer ikke tilbake. Men jeg prøvde.

Combustible Jack