HYLET 2019 A5

MENY HYLET HØSTEN 2019 Grillet sopran I tinnitusmarinade med diva-cotta

Våt Åram Ekte sunnmørsk kumle serveres med fortreffelig utsikt

Sliten korhelg-lever Serveres med hukommelsessvikt og paracetvinagrette

Hjule-kringle Med et hint av selvmedlidenhet og et dryss ambulanse

REDAKTØRENESEHALS Tadaa, her er årets Hyl! Redaksjonen hadde, da vi påtok oss vervet, ambisjoner om å lage tidenes feiteste ‘Hylet’! Vi håper du finner flere retter som smaker. Noen er mer mettende enn andre, men vi setter like stor pris på alle som har deltatt med ingrediensene til årets koldtbord.

Det Nye nr. 5, 2019

Hylet nr. 2, 2019

Ingrid: Det var en gang en NGA-er som tok samme verv tre ganger på rad. Mitt gaule-bidrag til dette Hylet har vært å ENDELIG skjønne at redaktørenesehals består av øre, nese og hals. Ikke bare redaktørenes hals som jeg har trodd før.

Hvorfor skulle vi bare ha med hals liksom? Fordi et hyl kommer fra halsen? Uansett - nå er det bare å nyte!

Ragnhild (II): Min favoritting med å være med i Hyletredaksjonen er at jeg kan få være med å bestemme hva som skal stå i vårt lille blad, og som korets desidert største jule-fan så er det på høy tid (eller høytid, hehe) at vi får litt julestemning inn i GF hihi. Det er jo tross alt november allerede :)) Så slå dere ned (eller bli stående) og nyt dette semesterets utgave av Hylet, mens julefreden senker seg og den faste GF-julegrøten fordøyes.

Helga: Der var kreativiteten oppbrukt… Jeg kan love at resten av ‘Hylet’ blir bedre enn akkurat denne lille dele om meg; En ung Askerbøring på vei mot å utrette store ting på Ås. Blant disse store oppnåelsene vil året som redaktør for ‘Hylet’ ende opp med å være min største bragd.

Det er vanskelig å skulle beskrive et så ærefullt oppdrag, men om jeg skulle prøve meg, vil jeg starte med å berette at jeg har hatt æren av å samarbeide med toppsjiktet av redaktører, fotografer, forfattere og journalister på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet. Vi håper dere får stor glede av dette semesterets kauk/illskrik/gaul/skrål/hvin/brøl/vræl/rop/ul/belj/pip/hyl.

SOPRANENS FRONTER

-

Ragnhild (I) og memes-mester John-Martin

LEDERHYL Det siste året har vært en berg- og dal-bane for å si det mildt. Som leder ble jeg kastet ut i vervet ved å måtte sende inn i en hastemelding til korhelg Krakow en måned på etterskudd. I tillegg var det også mye arbeid med forskjellige tidsfrister og ikke minst opptak. Er det noe jeg har lært/ godtatt er det at man ikke kan ha kontroll på alt selv. Av og til må man si at det man gjør er godt nok og at ting kommer til å løse seg.

Når man godtar at resten av styret og ikke minst koret er der for deg blir alt så mye lettere. Det er ingen som ønsker deg vondt, og folk har forståelse for at ting kan ta litt tid en gang iblant. Dette har gjort at ledervervet for det meste har humpet og gått uten for mye problemer frem til disse siste ukene. Vi er kanskje ned, men som dere har vist er vi sabla vanskelig å ta knekken på. I min tid på denne jorden har jeg aldri sett et samhold i nærheten av det dere har vist de siste ukene.

Om fem år kommer jeg til å se tilbake på dette året som den beste tiden i midt liv.

Det har vært en ære å tjene dere, og dere kommer alltid til å ha en plass i hjertet mitt.

Lykke til nye leder, og ta vare på dere selv NGA’ere <3 Grønn og blå hilsen Magnus Rød Hatletveit

DIRIGENTENS DRØS

MINNESIDE FOR VEDANT Vedant som person kan beskrives som en blanding av en liten unge og det mest seriøse mennesket i verden. Det første året var det for det meste den barnslige Vedant vi ble kjent med. Vedant kunne alltid lure frem et smil hos enhver, og med sin eksplosive og høyfrekvente latter var det sjeldent mulig å unngå å få med seg festlighetene. Eksempelvis hadde Vedant en konkurranse med Hans Kristian om å synge lysest. Dette i seg selv var greit nok, hadde det ikke vært for at begge to sang lysere enn alle jentene i koret. I tillegg skilte han seg ut med sitt skyhøye energinivå. Det gikk nesten ikke et øyeblikk på korøvingene uten at han kom med nye «dansemoves». En gang ved biljardbordet hadde han så mye energi at han klarte å danse i stykker en kølle. Ikke spør meg hvordan.

Vedant hadde som sagt også en seriøs side. Som dirigent var han ambisiøs og strukturert, og han introduserte sanger sterkt preget av den perfeksjonistiske siden av ham. Sceneskrekken til tross visste Vedant å sjarmere publikum på intimkonserter. Ikke rart han gjorde venn av ethvert nytt bekjentskap.

En merkelig kombinasjon av å være sta, men samtidig åpen for innspill gjorde for et godt samarbeid i styret, og i kollokviegruppe i statistikk.

Kanskje var det nettopp dette som gjorde at han fikk til alt han gjorde som dirigent. Det er ingen tvil om at Vedant preget NGA i stor grad.

Ikke bare fordi han var dirigent, men også fordi hans personlighet skapte glede, sang og et inkluderende felleskap. Vi er deg evig takknemlig for alt du har vært for oss. Du er dypt savnet, men alle historiene du er del av vil fortsette å bli fortalt i årevis.

- Helga og Magnus (II)

Jeg satte pris på at han lærte meg å flossdanse, selv om det kanskje virka som om jeg ikke gjorde, og at jeg også til tross for litt himling med øynene, synes det var litt gøy med alle den cringe dabbinga og dansemovesa - Ragnhild (II) Best of Vedant:s «Det er deres oppgave å translere» «Hunder og katter er perfekte. Kaniner er søte.»

«Føkk svarte folk» Vedant til Ragnhild(I), hviskende: Hesssst «Jeg kom ikke, for noen andre hadde fingeren sin der» Vedant til Ragnhild(I) en sen kveld på Bohemen: Du er som 90% vodka verdifull og kostbar.

Ragnhild(I): Å, det var snilt sagt!

Vedant: Det er det eneste komplimentet du får av meg i år.

«Ikke si noe stygt om katten min!

Da yeeter jeg deg ut av NGA»

NYTT BLOD I høst har NGA tatt opp 8 nye grønne og blå. Her kan du kose deg med deres hjemmesnekra presentasjoner av seg selv!

OLA EIAN Trivelig trønder fra Osen på Fosen!

1. år maste ri naturforvaltning Et dønn seriøst dikt Navnet mitt er Ola Det er jeg som formørker sola.

Når jeg kommer inn i et rom, da blir forsamlingen stum.

Smil og latter er mitt arsenikk, kvikksølv og bly, Sang, lek og latter får meg til å spy.

Desperanter og Grinchen blir rene presangene, mot å møte meg neddi Urbygningsgangen.

Går du mørkredd i skogen og synger "Bort alt vad uro gjör?"

Husk, det kommer være ting enn kuling i fra sør mens det snør: Meg slipper du ikke unna selv om verden er stor.

Jeg lærer GIS og vet derfor hvor du bor.

Gledelig hilsen, Hufsas ukjente bror.

NYTT BLOD

ODA MARIE HEGSTAD Heisann!

Mitt navn er Oda Marie og jeg kommer fra Ås. Og om du lurer, så er jeg faktisk ikke bonde, men jeg har nylig blitt ei budeie! Så om du ser en «ginger» traske rundt på pentagon iført grønn og blå vest med en svær budeiestakk, kan det hende du har sett meg J Jeg har bodd på Ås i hele 20 år av mitt 21 år lange liv og vil si at jeg er ganske lokalkjent. Så hvis du lurer på noe viser jeg deg gjerne rundt på campus eller i nærområdet. Jeg er ny korist i NGA og fersk student på NMBU. Har alltid vært glad i å synge, både i kor, men særlig godt i dusjen når jeg ikke tror at noen kan høre meg.

Etter et år på folkehøyskole i Alta i fjor fikk jeg påstemplet kallenavnet uheldig per. Om det var fordi jeg helst ville ligge i snøen å sprelle, eller om det var fordi jeg sang for mye om «den uheldige mannen» som barn er jeg litt usikker på … (Kunne alle 14 versa som 3åring).

Ellers er Jarlsbergost min store kjærlighet, til jeg finner noen andre å le og danse med. Jeg gleder meg til å synge masse og bli kjent med alt studentlivet har å by på J

NEW BLOOD

ALAITZ ARITZA I sang in a choir several years ago when I attended university, and I thought this would be a nice opportunity to return to group singing. I found out about NGA from Daniel, who encouraged me to try out on a swimming trip we took to Drobak. Daniel’s kindness and welcoming attitude have been the norm from everyone since I entered the choir.

Not only does the group attempt to carry out all choir procedures in English in order to be accessible to Eliza and I, but people also go out of their way to engage me in conversation and events so that I feel like a member of the community.

I would like to take this opportunity to extend my gratitude to all of you. Especially the basses, who have made me feel at home, translating songs for me and putting up with my horrible Norwegian pronunciation mistakes. I am glad for the time we have shared together and I look forward to continuing to make music and memories with you all in the future

TORGEIR ÅRØEN Torgeir Årøen, 26 år. Andretenor og mann av få ord.

NYTT BLOD

MARTIN LØKEN

Løkens Annaler (Varaordførerens langstrakte hjørne) Ændelig en muligheed for nedthægnelse av Løkens annaler! (Hyl! Skrik!) Til den yngre generasion ønsker jeg saaleedes å overbringe den visdom som har blitt meg tilskjenket, i form av æventyr og livsviesdom!

(Hør! Hør!) Jeg var sålædes tilvirket og produsert på et stuegulv etter et bedre rekelag i det Herrens år 1986, og presset ut hel og fin i 1987, hele to år før Muren falt. At nyhederne reiser langsomt i nord er ingen tvivl om, og jeg ble oppdratt under harde kår for å reise mot nord og kjempe mot Russerne ved Grænsen. At mitt fødelsesår var knapp tid etter Tjernobyl med dertil omfattende radioaktivt nedfall, kan ha været en medvirkende faktor til at jeg ble som jeg blev. I Pasvik ble min indre krigshisser skuffet da jeg fant ut at den kalde krig bare var en (kald) bløff!

I mangelen på en ytre fiende vendte jeg meg innover til Tolkiens indre værden. Jeg søgte en konflikt å løse, og hva var vel farligere enn invasjon fra Mordors svarte hærskare? Jeg studerede innovasjon i et aars tid (Jeg troede det sto Invasjon i emnebeskrivelsen!) mens jeg forsøkte å bygge opp min egen hær av barn med sverd i hånd! Vi trenede i lange dager og uker i Ælverums glissenhogde skoger, og var klar for orkeinvasjonen jeg var overbevist om at skulle komme, da en dag plutselig forstod sammenhengene: var nu ikke klimaendringene egentlig Mordors mørke skyer? Var nu ikke tapet av skogen i Ælverum bare en analogi av Jarnagards rasering av Fangorn? Mitt sinne vendte nu strax innover, ettersom jeg forstod at JEG var en del av problemet.

Ringen var menneskets og min egen ægoisme og forfengelighet. Jeg var Gollum. Og rundt meg, orker! Massse ssmå orksser!

Jeg reiste som Hobbiten Frode (Frodo?!, red.anm.) ut i verden for å finne mig selv, men ramlet thi over mange arabiske islamistiske misjonærer, en hel haug øltørste lastebilsjåfører, veldig mye vanlige folk, en mengde forskiællige land og enda mer asphalt. Mitt liv var denne periode i stor graad bestaaende av væntning. Slik en buddhistisk munk står med sin tomme risbolle, stod jeg langs veikanter i hele

værden og ventet, AKK, bare ventet! Til tider uten pænger, med to tomme næver. Bare en og annen fager møy som kom og plukket meg opp for (vel, gjennomsnitts-sjåføren var vel kanskje heller en middelaldrende polsk mann som søkte selskap). Verden var full av orkser. Altfor få alver.

Vel hjemme fra min søken, på det dypeste dypet av min desperasjon lot jeg meg spontant konvertære til Islam i en mobilbutikk på St. Hanshaugen, hvis eneste fordel var et mer kræativt og sjokkerende svar på spørsmålet på fest: «Hvorfor drikker du ikke?» selv om jeg sjelden fikk det spørsmålet. Som rotløs Venstremann, abstrahert nihilist og begynnende misantrop, kun iflekket jevne, men intense og ekstroverte gledesutbrudd som jeg knapt selv kunne forstaa, falt det meg naturlig å gå over til De Grønne. Under valgspråket «det er håpløst, men jeg lover å steike i mitt eget baconfædt for å redde verden», fant jeg gjensyn med min indre Frode. Jeg syntes jeg hørte Gandalf si sine hvisdomsord: "For du har kyllinger og griser i denne værden. Kyllingene bidrar med et æg, men grisene er villige til å steike for å få ting til!"

Omsider hadde jeg renset meg fra min indre ork. Fattigdom er rikdom!

Glæden ligger i det anti- materialistiske! For troen på materialisme var jo Ringen. Nå skulle jeg bære den byrden fram og smelte den!! Jeg glemte raskt at jeg hadde blitt muslim i en mobilkiosk, for ekstremismen hadde funnet et nytt utløøb - i å skrive leserbrev og klemme trær. Og da jeg ble OneCalls 10-årsjubileumskunde og jeg vant gratis mobilabonnement på livstid, hadde jeg uansett ikke lenger noen jordisk grunn til å frekventere min «mobilkiosk-moské» på St. Hanshaugen.

Så kom et skjebnesvangert øieblikk. Jeg misforsto en Facebook-post på siden til De Grønne. Det sto: «Still til valg i din hjemkommune!»). Det føørde til at jeg flyttet fra Hobbitenes fødeland (Løkka) tilbake til Ælverum for å stille til valg. Jeg setter stolt en bedre whisky i potten på at aldrig før har Ælverum kommunestyre sett en mer iherdig (i deres øyne plagsom, red.anm) miljøforkjæmper! Frodo hadde kanskje dolken Sting, men jeg havede mitt eget sverd, som jeg kallede «Interpellasjonen» og i kommunestyresalen svingte jeg den flittig!

Stortingsvalget for Hedmark gikk jeg inn for å stanse oljeplattformene, de mange Mordors Smier der ute på havet, og Jarnagards økser som der svinges i skogene. Hedmark ligger stort sett etter resten av Riget, dog ikke på ett punkt: Dommedag kommer anslagsvis fire uker tidligere i fylket!

Så etter å ha stadig stanget hodet i veggen. Gjennem veggen. Gjennom de tunge sakspapirbunkene, i den gammelskog-løse skoghovedstad Ælverum, og det ikke var noe verdier igjen å verne, hadde mitt stadig tommere hode så smått forstått at AREALSAKER var viktig. Jeg foretok en re-evaluæring, og tenkte: "Problemet er at ingen i Mordor har blitt stilt krav om å utarbeide reguleringsplan" (o skræk).

Jeg søkte til BYREG ved Ås. Bysprædningen, og menneskets (les: orkenes) invasjon av naturen skulle stanses! Jeg er en maskert ork blant orkser, fanget i Mordor, og jeg vil ikke bidra med en krone for mye til Saurons (les: Solbergs) feite statskasse. Og jeg ble magrere og magrere mens jeg slepte meg videre over Mordors slættelandskap og fnøs av den dårlige landskapsarkitekturen, og især mangelen på blågrønne strukturer. De som mener Frodo bare kunne fløyet til Dommedags Berg har etter min oppfatning ennå ikke skjønt poænget med grønn slow travel!

Som en hvilken som helst hobbit er jeg jo altfor glad i sang, god mat og drikke! Så ved nærmere eftertanke, hadde jeg kanskje valgt et annet reisemaal enn Mordors mørke fjell - om jeg bare hadde skjønt litt tidligere at det var så dårlig utvalg av ost på veien. Dommedags Berg faller ikke med det første. Så for å ikke gjøre apokalypsen for uoppnåelig, slenger jeg meg gledelig med paa valgspråket «Til Tårnbygningen faller!» Ta kontakt for grønn politikk eller RingenesHerre-Maraton. Skaaal!

Så vil jeg avslutte med et lite diigt, i kategorien "generelt griibende, mælankolsk-dystopisk oppgulp" som jeg haaber Hylet-redaktørene vil ta inn og presentære i den foreslåtte total-kontekst:

Eika dør

Konturen av uskapte totempæler står på haugen, stumme, stikkende opp som brukne støtter under kronene imot det blåmørke stjernehimmelteppet, stadig trekkende, forsonende.

Vare sangstemmer farer fine fingre mellom stammene, berører barnehender med lyslanterner, skaper øyeblikk som forandrer lynne, liv og lysten til det samme.

Barken vrir seg mot sangen, knakende, den siste trehyrde midt mellom jordene, bølgende, som bare mennesker kan behages av, og få ser følgene.

Dieselkraften presser tannhjul fram i traktorer, som med sine klør, grafsende, etterlater seg revner, der ravnene spiser av sårskorper, og selve jorden sitrer, skjelver, til en kvern av kjefter, slafsende. Jorden, hjernen, sår i sinnet, skår i minnet, lykke fant de i grådighet uten frykt for egne evner.

Tonene leger det ville, vakre, i et øyeeple av en kjempe, med muggtråder som strekker seg. Ravnene på ryggen nå. Festens følge brekker seg. Grønne spirer løfter askeflak som letter, blir med, tynges, detter, og vinden hvisker blått, for den har sett alt ture frem, og skal se det skje igjen.

Med en fortid som "Crusty the clown-imitator" i Tyrkia, hobbyvampyr i Draculas slott i Transylvania og pølsegrillmester i en middelalderlandsby i en fjern, fjern fortid og i en galakse ikke så altfor langt borte, føler jeg at jeg tar med meg mye relevant arbeidserfaring når jeg til våren søker til buttonskomitéen i NGA.

NYTT BLOD TOR MALNES GROBSTOK Kjære medkorister (Dear with-co-shakes) Det er en ære å endelig få kalle dere dette; MED-korister! Vi synger endelig sammen! Bortsett fra at jeg alltid synger en egen stemme i feil tone da. Men uansett: vi synger sammen nå! Eller det vil si vi har jo sunget sammen lenge.

Bare på en litt annen måte før enn nå.

For dere har stått der i grønt og blått og skint så flott på den store scene.

Mens jeg har sittet I salen alene Og grått meg i søvn hver kveld Tenkt: hva er galt med meg? Er jeg ikke bra nok?

Hvorfor hater de meg?

Først (skumle-)Ingvild og Ørjan Så HC og Johanne De tenkte alle det samme: Det er nok nå Tor! bare dropp det med kor DU BLIR ALDRI TENOR! Heldigvis valgte koret en kukkåt korist som kaptein. Og et par blowjobs seinere var Tor inne i koret likevel. Takk for det, Vedant! :D Nedenfor følger litt informasjon om meg som kan være nyttig eller totalt ubrukelig for deg som leser dette: Allerede som svært ung startet jeg min musikkariære. I en alder av 4 var jeg med å utgi min første CD: «Skaubo barnehages favoritter». Som

5-åring startet jeg i kor; Jar barnegospel (eller JABAGO som vi kalte oss, hippe som vi var) der jeg gjorde en strålende innsats med sanger som «Hvem er jungelens konge?» (for dem som måtte lure så er svaret ikke Tarzan eller Mowgli (som jeg forøvrig har blitt fortalt at jeg har betydelige likhetstrekk med (selv om andre igjen mener jeg likner mer på Gollum(som jeg måtte google hvem var fordi jeg ikke har sett Ringenes Herre (eller Star Wars eller Harry Potter for den saks skyld (starta å se Harry Potter med en dud jeg datet, men ble bare to dater før jeg ghosta ham (som jeg forøvrig gjør med de fleste jeg dater (utenom Magnus for ham dater jeg ikke (selv om familien er skråsikre på at vi gjør det (utenom bestefar som fremdeles spør når jeg skal få meg «kjærring og unger» (men tenker å bare la ham leve i uvitenhet, for han er homofob og dø snart uansett, og jeg vil ikke miste arven (som jeg forresten trenger nå, for økonomien er litt trang (hvilket først og fremst skyldes at jeg får mindre stipend fordi jeg tar alt for få studiepoeng fordi jeg surra meg bort i politikken (selvfølgelig grønn som 90% (svært grovt estimat) av mine MEDkorister (ikke rart at lærkeÅsmund misforsto og trodde infovorset vårt var infovorset til Grønne Studenter (som forøvrig har sykkelbilen vår stående i garasjen til Epleskrotten fremdeles (men mulig jeg låner den snart for min bil døde nettop og må vrakes (er egentlig den homofobe (men veldig søte) bestefaren min sin (men har ikke turt å fortelle ham det enda(Ja, jeg er forresten ganske god på å lyve (ikke på Selmas nivå da (og jeg lyver forresten kanskje ikke så mye. Mer at jeg forteller sannheten på en litt kreativ måte (må være eneste gangene i livet at Tor (jas jeg snakker ofte om meg selv i 3.-person) er kreativ, men er som regel bare uskyldige ting da (utenom når jeg er skikkelig dum i hodet og tryner pladask over streken (men tro meg jeg har sjeldent så dårlig samvittighet som etter noe sånt (kanskje fordi jeg generelt ikke har så mye følelser (ligger vel omtrent et sted mellom Helga(nada følelsos) og Ørjan (oh boy) der jeg forøvrig også stortrives med å ligge IRL (når jeg ikke sover med ikke-daten min da (som forøvrig har en sjukt mye større og bedre seng enn meg (så om du planlegger å ligge med meg vil jeg anbefale å skjenke ham så drita at han ikke kommer seg hjem (men i stedet ender i et kratt ved E6) eller så kan du bare invitere meg hjem i

stedet. Jeg er ikke så vond å be (særlig ikke hvis du er grønn og har fine melkeveier (et betydelig vakrere ord for musklene andre kaller for kukstien, om noen måtte lure)))))))))))))))))))))))))))))))))), men: «Jo det er J-E-S-U-S. Jesus! Han er kongen min.» (for dem som måtte ha glemt det så var spørsmålet «Hvem er jungelens konge?»)).

Uansett: kjoho kjohei og takk for meg.

Vennlig hilsen Tor Grobstok Tidligere leder av NGH (en Nokså Glimrende Heiagjeng (evt. Noe Ganske Håpløst)) PS: Ønsker du mer informasjon om meg (eller bare et ligg)?

Ta gjerne kontakt! Du finner meg på Grindr.

Referanser kan fremskaffes på forespørsel.

PS 2: Jeg er veganer

NYTT BLOD BÅRD ANDERSEN Hylet: (not)fun facts 1. Jeg kommer fra Fredrikstad 2. Jeg studerer geomatikk 3. Jeg har spilt teater i 10 år 4. Jeg har sett hele How I met your mother 4 ganger 5. Drømmerollen min er å spille Kaptein Sabeltann i Kristiansand Dyrepark 6. Sjørøverplaneten er min favoritt disneyfilm

NEW BLOOD

ELISA CERVETTI First things first: my name is Elisa, and it’s pronounced the way it’s written. It should sound somewhat like eh-lee-zah, not like ee-lie-zah.

For those familiar with the international phonetic alphabet: it’s eˈliza, not ɪˈlaɪzə. If you still aren’t sure, pronounce it like the “Eliza” in “Queen Elizabeth II” and you’ll be close enough.

Now that that’s out of the way, some fun facts about me: 1- I was born in Milano, Italy, the 12th of February 1996.

2- I’m fueled by chocolate.

3- The story of how I ended up in Norway is somewhat complicated, but it was put in motion by the NRK show SKAM, and it involves fangirling, discord, and what could probably be described as a quarter-life crisis.

4- I cannot cook to save my life, but I LOVE food. If you ever need to convince me to do something, free food of any type is a good bribe.

Especially chocolate.

5- I’m a master’s student in ecology, and I’m writing my thesis on the relationship between honeybee physiology and the composition of their gut biota.

6- My hot drink of choice is black tea, possibly with licorice. I usually avoid coffee unless it comes with lots of milk and sugar. Or, even better, chocolate.

7- I have plenty of hobbies: apart from singing, the main ones include yoga (and just being a general gym rat), the Thursday quiz (my team is called Error 404), and languages. Before I

moved to Norway, acting, manga, anime and aerial silks (look it up, itâ&#x20AC;&#x2122;s super cool) were also big ones. I am very committed to my hobbies, and Iâ&#x20AC;&#x2122;m always happy to talk at excessive length about any of them.

8- Some things never fail to bring me joy: my yoga socks (just look at the picture, they are adorable!), free stuff, cute useless gadgets in shades of purple, kittens and soft things. Oh, and chocolate.

9- Among the things I like, but am generally too lazy to bother with are: make-up, exploring new places, hiking, interior decoration, eating healthy, getting enough sleep and generally being a functional adult.

10- Seriously, just give me chocolate and weâ&#x20AC;&#x2122;ll be friends.n

REISEBREV ANNY Reisebrev fra Nijmegen, Nederland Idet du blar opp på denne siden kan det hende en tanke slår deg.

Kanskje noe i baner av «Ja, sant det – hvor har det egentlig blitt av Anny?». Et annet alternativ kan være «Hvem i alle dager er Anny?» (*vinker til alle de nye (samt de glemske)*). Eventuelt gjennomsyres du av en generell «That’s a name I haven’t heard in a long time». Den siste tanken har slått meg også – det er nemlig ingen her som uttaler navnet mitt korrekt.

Uansett, jeg er ingen ultraavstandsspådomstankeleser og føler heller ikke på noen ultimat trang til å fundere videre på disse mulige tankevirksomhetene. Alt kan oppsummeres ganske greit: den nevnte kjente/ukjente/re-erindrete Anny’en er på utveksling i NL og trives med det, men husker godt et noe ganske annet kor! Savnet er stort, men heldigvis er februar og tilbakekomst nærmere enn noensinne! Og med dette går reisebrevet over i en smørje av utvekslingsreklame, snikskryt og funfacts!

Nederlandsk er et herlig språk, og begrepet «universiteit» kan lyse opp enhver dag!

1 av 2 veldig kule insekthoteller på campus!

NGAffektert veggpryd "# & % $

'

Det anbefales (virkelig) IKKE ĂĽ glemme hvor ens sykkel stĂĽr parkert.

Bibliotekets powernap-maskin aka the hero Gotham deserves!

Et typisk Nederlandsk syn (bortsett fra at bildet er tatt i Tyskland).

Rundt 78 % av mentor-gruppen min – vår opptrening i Nedelandsoverlevelse har definitivt vært et høydepunkt!

I tillegg til korsang og kormennesker er norsk drikkevann et stort savn!

Nederland ligger praktisk nærme det meste – inkludert Mini-Europa i Brussel, en park som potensielt kan spare deg en god del tid og penger

REDAKSJONEN ANMELDER JULEBRUS HELGA ANMELDER JULEBRUS I NOVEMBER Ringnes sin brune, sukkerholdige Hamarjulebrus på glassflaske er en klassiker for mange. For meg er det mildt sagt unaturlig å drikke julebrus i november. Både fordi det er alt for tidlig med alt som heter julestemning i november, men også fordi julebrus rett og slett ikke smaker godt. Hamerbrusen er her dessverre ingen unntak.

Den overdådige sukkersmaken med assosiasjoner

til mørk sirup blir rett og slett for mye. Å toppe det hele med et veldig syntetisk preg, gjør denne brusen til en mindre smaksopplevelse.

Ikke la dere lure av det fornøyde ansiktsuttrykket i ansiktet mitt. Dette bildet nemlig er tatt før den missfagede, oppskrytte, kunstige, kvalmende søte og ubalanserte væsken traff min sensitive og uvitende tunge.

INGRID ANMELDER ASPARTAM-SKVIP Denne julebrusen duger om du er desperat etter «sukker» i eksamensperioden og vil hive i deg noe som letter på samvittigheten: neii mamma jeg spiste ikke såå mye sukker i eksamensperioden.

Utenom det er den passe udugelig. Smaker litt bringebær.

RAGNHILD ANMELDER JULEBRUS FRA SAGENE BRYGGERI Jeg har aldri vært så skeptisk til noe som har «jul» i tittelen før, men denne brusen var bare passe god. Ifølge Ingrid smaker utvaska konjakk, men det kan jeg ikke skrive under på, i og med at jeg ikke har smakt konjakk så mye at jeg husker/vet hvordan det smaker. Den var i hvert fall midt på treet, og jeg vet ikke helt hva den smaker for å være ærlig. Men Sagene er nabobydelen min, så den får pluss for det. Om det var Grünerløkkas brygghus som hadde laget den så hadde den nok smakt bedre #LøkkaErBest #LøkkaRepresentin’ #LøkkaRuler For øvrig vil jeg legge til at Helga valgte å slakte mi favorittjulebrus, og derfor velger jeg å slakte henne også.

Du er teit, din dust!!!!

HØSTENS BEGIVENHETER

ENGAFESTIVALEN

Det var En gang en Engasjerende festival på en blomsterEng av løvetann Tre år er en tradisjon, og fire en suksess. Eventyret om Engafestivalen ble atter en gang utspilt i hagen Eng bak Epleskrotten. Det var i juni at det hele gikk av stabelen, med ny og gjennomtenkt designprofil, og heftig nedtelling.

Gode gamle folkefavoritter som Long House Hill Band, Miley Cyrus Cover Band og Knuuuut spilte selvsagt i år også, samtidig som vi fikk noen friske pust som Goats Inc, Torleif and the Stians og Kullet. Til tross for at naboene neppe kjøper seg konsertbilletter til sistnevnte band i nærmeste fremtid så var stemningen til å ta og føle på hele helgen.

Nytt av året var blant annet nattkino, noe som ble forskjøvet beskjedne fem timer, og flyttet inn i sofaen. Jeg tar selvkritikk på at The Lobster kanskje ikke helt var filmen å spille av klokken fire om natten, etter to dagers nostalgi til russetiden. I tillegg stilte über-oppfinner Monty med hjemmesnekrede drikkeleksekker, så det var ganske kult. Kubb var det også, badebasseng (som jeg sa vi ikke skulle kjøpe, og som ingen bortsett fra Ole noen gang brukte), pil- og bueskyting, improvisorisk musikal, nacht-konserter og mye mer jeg ikke kommer på i forbifarten.

Og været! Med unntak av litt regn rett før festivalen startet var det upåklagelig utover hele helgen. Ingenting er som å ligge med hangover i hagen dagen derpå. Ellers kan undertegnede si seg meget fornøyd med å ha gjennomført hele åtte klesskift i løpet av helgen, så kudos til den som slår den neste år.

Merker at denne teksten så langt har vært veldig lite kreativ og dårlig strukturert, men her kommer litt dramatikk: Vil tradisjonen eksistere i fremtiden? Jeg er skikkelig gira på å komme tilbake for å delta på Enga 2020, så pls make it happen! Festivalen avhenger også av at vi har Epleskrotten til disposisjon som foreningshus, så gjelder å passe på det også. Eiendommen er også lagt inn i fortettingsplanen for Ås sentrum, så plutselig blir festivalen et fjernt minne ettersom boligblokker erstatter huset som i en årrekke har vitnet våre gode og dårlige stunder sammen. Hvem vet; kanskje kan det hele flyttes når den tid kommer, og festivalen er klar for å forlate barndomshjemmet for å oppleve mer av verden?

Tilbakeblikk ringfest 2019

HELGA OG ØRJANS PROMILLEGUIDE (Hvordan holde en stabil og god promille, beskrevet av de som kan det best)

Spis mye før du går ut.

Som ved flomsikring gjelder det å fordrøye vesken. Spis mye, så kubber du i hvert fall ikke tidlig. Fattig?

I så fall la være å spise. Med tom mage blir man billig i drift, og du kan sikre god stemning helt til nach på ren snylting.

Følg SHAK-systemet.

Med Selma og Helgas Alkoholkonsumkalkulator har du full kontroll på enheter du inntar, uansett format. (1 enhet = 1485 SHAK) Med utgangspunkt i dette systemet, kan du tegne pennestreker på armen for å holde kontroll på enhetsantall utover kvelden. Vi oppfordrer også til å gjøre denne aktiviteten til en konkurranse med andre.

Dropp promillemåler.

De er dyre, og du trenger pengene til sprit.

Ta alltid med litt mer enn du tror du trenger.

Du vil nødig gå tom. Konsekvensene av dette er som regel ett av følgende scenarier; 1. Dårlig stemning.

2. Du drar hjem for å hente mye mer enn du trenger. (Aldri lang vei hjem på Ås) 3. Du bruker opp alkoholbudsjettet for resten av måneden i Johannes for så å blacke ut.

Spis dumpsterdivet mat før du drikker.

Hvis du spyr utover kvelden eller vrenger magesekken dagen derpå har du noe å skylde på. I tillegg har du ikke kastet bort dyrebare matpenger.

Fest jevnlig.

Fester du sjelden vil toleransen synke. Om du derimot fester flere dager i strekk vil alkoholen miste effekt. Kjenn deg selv før du blir kjent med grusen.

Ta gjerne imot snus.

Om promillen føles lavere enn hos dem rundt deg, er det ingen skam å ty til alternative metoder å klusse med hodet. Jo sterkere, jo bedre!

Finn din GO-TO. Sett deg ned en kveld med kalkulatoren og finn ut av hvilken type drikke som gir deg mest alkohol for pengene. Dette er nå din nye GOTO-drikke. Om dette ender opp med å være en type alkohol du ikke liker, kan du bestemme deg for et lite slingringsmonn på 0,12-5,46 kr/SHAK. Drikk fort.

Det tar tid fra man drikker til alkoholen tas opp i blodet. Om du ønsker litt spenning i hverdagen går det derfor an å prøve seg på ekstremsporten «1200 sekunder shot». Dette anbefales imidlertid som en tidlig-på-kvelden-aktivitet.

Fortell andre at du ikke skal ut.

Dette er en veldig effektiv måte å tilegne seg alkohol på uten selv å betale for den. Det er nemlig vitenskapelig bevist at folk som sier de ikke skal ut etter et vors i 9/10 tilfelles blir forsøkt skjenka.

Drikk ansvarlig og fest hardt!

- Hilsen de ansvarlige drankeres patrulje.

SOMMARTREFF PÅ ÅRAM

Kven som var med? Linda, Selma, Rutger, Andreas, Maia, Ole Gunerius, Magnus og Ørjan.

Onsdag 3. Juli, reiste eg heimatt og i bilen hadde eg med meg bestefar Jostein Rusten, mor mi, og på vegen opp til Sunnmøre plukka vi opp Linda. Vi hadde ein fin tur nordover, sjølv om ej kanskje prata og song litt vel masse… Linda vart dermed fyrste til å kome fram til Åram, til eit hus fullt av slekt og familie. Vi hadde nemlig litt slekt på besøk også, i tillegg til syskena mine og nevøen min Andreas som var eit halvt år.

Torsdag 4. Juli braka det heile laust, og slitne og trøytte folk kom spente til huset etter ei long reise. Alle vart innlosjerte i øvste etasje i eitt kaos av madrasser, og vi låg samla på loftstova heile helga. Til middag hadde systera mi Helga ordna med heimelaga pizza. Det var fint vêr og vi satte oss ut, og kosa oss med øl, vin, cider og eplerose(sunnmørsk brus). Dei som ynskte fekk også prøve gardens eigen heimelagde vin. Vi blei sitjande ute å drikke og prate fram til myggen beit oss opp, og det vart for kaldt. Deretter satt vi inne og sosialiserte utover natta.

Fredag 5. Juli, vart alle vekkte opp til frukost på bordet og ferdigtrakta kaffi. I dag skulle vi nemlig til fjells. Nystøylhornet ligg 600moh.

Forberedt for tur, hadde vi med både snacks og vatn, og godt turtøy.

Forhalda var optimale: sol og blå himmel, men ikkje for varmt. I starten prøvde vi å gå i samla flokk, men som den barnehagen nokre av dei i NGA kan vere, fann vi rimeleg fort ut at vi burde dele oss. Svigermors gange fungerar ikkje i lengda… Difor fekk Magnus og Ørjan frie tøyler, og for til fjells som geiter. På turen oppover fortalde ej om all den spennande historia som Åram og området rundt har å by på.

Dollsteinhola er ei grotte som er 180 meter lang, og har monge segn rundt seg, kven veit? Kanskje er det faktisk her, den gylne gralen til kong Arthur ligg? Selma fekk vist sine alltid beredt-evner og når Linda

klarte og skade seg nok ein gong, var Selma på sak.

Etter å ha kome mej til topps tok ej ei velfortent ØL. Dei fleste tok turen heilt opp, og nede i huset var familien Kvamme alt i gong med middag, og det blei pannekaker med bacon, blåbærsylte og ein kvammeklassiker: hjupesuppe(Nypesuppe). Sjølv etter ein long dag, hadde vi meir på planen, og tok med oss noko godt i koppen og for på båttur i nærområdet. På kvelden fekk vi porsjerte egg av kokken sjølv, broderen Alf Inge. Deretter prata vi og drakk i dei seine nattetimar. Folk var slitne etter fjelltur og lite søvn, og redde for å måtte stå opp tidleg neste dag under eitt hardt B-menneske-regime.

Laurdag 6. Juli, fekk folk ligge litt lenger på morningskvisten for å få kvilt ut. Dei som var stått opp, begynte på frukost og starta på med å spele brettspel. Litt utpå dagen, for vi til hakallegarden, ein besøksgard med mange ulike dyr, altfrå alpakka og lama, til hestar, kaniner, esel og ulike fuglar. Vi skaut med pil og boge, og hoppa på trampoline. Etterpå slappa vi litt av, før vi tok turen rundt på tunet på Åram. Åram har som nemnt mykje historie, og under andre verdskrig var her ein stor tyskarleir med over 200 soldatar, mange ulike bygningar og kanoner, minefelt osv. Vi var rundt i «Leiren» og såg på dette, i tillegg til sjølve Åramstunet og garden vår. No var siste kveld komen, og etter mykje oppvarting av familie med mat og diverse, åt vi restar og hadde ein siste kveld i lag. Selma endte opp å sminke alle samne. Det blei mykje song og prat heile helga, og mange gode minner. Søndagen, begynte folk å reise heimover. Vi hadde ei veldig kjekk helg i lag, og ej håpa at alle som var med synes det same. Om du skulle vere i nærleiken av Åram, er det berre å kome innom eller ta kontakt. Takk til alle dokke som kom, og gjorde det til ei uforgløymeleg helg, og familie som bidrog med diverse

SITATER "Hver gang du tar på meg så kiler det litt ekstra der nede" - Ørjan "Gi meg et hull. Hva som helst! Bare ikke en koppholder" - Magnus II Ingrid: Oi så store druer?!

Tor: Det er plommer...

Marthe i pausen: Er jorda rundt eller flat?

"Det er så gøy å underholde meg" - Ragnhild II "Endelig får jeg brukt min kursiv-z!" - Daniboi "Vedant, er han 01?" - Tor Om grillspydene på Sandoren.

Vedant: It’s not the size that matters, it’s how you use it Susanne: Looks like you have a good technique Torsteins forsøk på engelsk under ‘jeg har aldri’: never have I evver done kongla Trøtte Ingrid under frokosten på Sandoren: det er en alleredegurk her! *I en oppgitt tone* «Du kan ta i hardere liksom» - Selma Eivind(II): E det mer glutenfri pasta igjen?

Ragnhild1: Jaa! Unnskyld, vi har spist en del av den....

Eivind(II): Åh, ikkje tenk på det. Jeg er ikkje glutenallergiker.

Daniel: Drikk vin i meg!

Ragnhild(I): Ligner ikke denne pannekaken på Sørpolen?

Ingrid (etter å ha stirret på pannekaken en stund): jaa... eller Sveits.

Ragnhild1: hmm, nja kanskje det...?

Ingrid: åååh, nei!! Det ligner jo på Antarktis!!!

Ingrid (etter en pause): Forresten, hvordan vet du hvordan Sør-Polen ser ut?

Ragnhild1: Jeg er sykt fornøyd med buss-tilbudet i Trondhjem da. Gikk jo ny buss hvert minutt Stian: Ragnhild, du bodde jo midt i sentrum. Det er som å si at du er fornøyd med t-banetilbudet mellom Nationaltheatret og Oslo S Ingrid: Hva gjør jeg med alle disse smulene? *tenker* Ingrid: Jeg legger dem i sekken jeg *heller smulene oppi sekken sin* Ragnhild (I) til Vedant, hviskende: S.O.S. Ingrid: Jeg er et naturlig gjødsel Selma: åå, se! en hest! Nam "Det kommer alltids et tog, bare ikke nødvendigvis her eller nå" - Stian Lærken under intimkonsert Trondhjem: vi elsker NGA for alltid og evig Viktig å tenke på HMS Helse, Miljø og Selma - Stian Bekken Hva er vel korhelg uten å være en tøs? -Vedant Jeg er relativt sikker på at det meste du spiser av plastikk kommer ut i andre enden, relativt ufordøyd - Stian Bekken "Ikke ta på pungen min!" (Hanna til Hermann om bunadspung) Magnus (II): Dette huset skremme me. Det har teppegulv også har det teppe på gulvet

Ragnhild (I): Å se på de som har hytte der oppe! De har sikkert fin dekning!

Ane: Først må du slikke, og så presse den på og holde den nede Ragnhild (I) under korhelg Krakow: Hermann, du er det besteste mennesket i hele verden Hermann: men det har du sagt til sånn tre andre Ragnhild (I): men alle er de besteste i verden!

Tor: Horer? Hæ, står det horer i juletestamentet?

Marthe: Like tickling a pittle. Haha bittelitt!

Etter at Ole G hadde resitert "Det var ein sumarnatt eg var på setra" (les den i Lille Rosa) Martin: Åhh, jeg skulle ønske det var sånn da jeg skulle kjøpe røyme Inga: Ja, men du kan komme og kjøpe røyme hos meg! *Ser på Our Planet* Ingrid: Så blir spekkhoggeren spist av en hval ellerno Ragnhild (I): Jeg skulle bare spise, men så var det jeg som ble spist Torstein: Nå er det bra jeg har meldt meg av det faget på tirsdager så jeg kan drikke på tirsdager!

- Du mener vel mandager?

Liv: Det er bare å gå et sted ingen ser oss, også...

Stian: Vi må kjøpe den nye kirka Ragnhild (I): Men tror dere Tromsø får plass i Årungen?

Selma under familiemiddag: Jeg antar det ikke er noe dessert, så jeg tar meg en snus

Ingrid til Ruth i epleskrotten under vasking: Også vask den skitne klumpen der borte sist for den er ekkel.

Tor: Mener du meeg?

Stian: Hvis du ser på noe og vet hvor mange det er, er det fire eller færre.

Hermann: Jeg tåler både boller og rosiner!

Tor: make politics sexy again Martin(III): When it ever was *Slagsvold Vedum-latter* Ragnhild (I): de små edderkoppene kan jeg jo ikke drepe synes jeg Tor: litt sånn som innvandrere?

Ola: Æ vil ikke tenke på ka du ska gjør me den døe kråka Ingrid: Hallo jeg svetter fra øynene mine lissom! Ørjan: Det finnes ingen her med hull i dekket... det er bare sykler med pung i hjulet En nervøs Ingrid på vei til Sandoren i mørket: Nå må vi ikke bli påkjørt av en elg, da!

Ingrid: Visste du at pusekatten er en fremmedart? Den er svartelista Martin (III): Det er noe uraktig og sexy med menn i lendeklede som lager bål Helga til Selma som har vært syk og alkoholfri i 4 uker: Du fortjener SÅÅÅÅ mye alkohol!!

Inga Elen: Navler er som mennesker. De kan gå begge veier.

TOUR DE KRINGLA Jeg satt spent på sykkelsetet. Jeg merker tilstedeværelsen av de trofaste lagkameratene mine, og merker en varme og en trygghet. Bak meg sitter Ørjan i sykkelvogna med en flaske sprit i hånda. Jeg griper hardere om styret, og merker et uforklarlig fokus dukke opp i den stigende rusen. Det ropes. Vi er i gang! Et godt forsprang opparbeider vi oss allerede i første sving, og etter ennå en sving ligger vi i tet.

Forventningene stiger, og adrenalinet pumper.

Vi sakker brått farten. Løpet vi hadde lagt opp var ikke lengre like lett å gjennomføre da Ørjan plutselig befinner seg i en vesentlig mer ødelagt vogn enn vi startet løpet med. Et hjul løsner, og vogna veltes av sabotører. Forspranget er med ett innhentet, og det virker som om andre lag har fått øynene opp for NGAs overlegenhet.

Laget er ikke lengre samlet, og jeg ser i øyekroken en Selma som med heltemot presser en vogn inn mot publikum. Vedant ligger i en klump med brytende Rævnekarer, og Anders har tatt over styringa på sykkelen. Ruth haler den ødelagte vogna videre, mens det kommer en motstander i full fart opp på siden av doningen.

Jeg åpner øynene og befinner på bakken. Sykkelen ligger ved siden av meg, og laget er nå spredt for alle vinder. Jeg ser mitt snitt til å skifte rolle, og kaster meg på panseret til Unity-doningen. Etter skyhøy innsats, vill lagmoral og en offervilje hinsides mine villeste fantasier ender laget med å gå videre til neste omgang.

Etter dette kan jeg ikke si at jeg husker stor mer, men det har blitt meg fortalt at vi fikk en 3. plass i andre heat. Det er også ønskelig at denne teksten ikke faktasjekkes, da min bevissthet ikke var kontinuerlig tilstede til siste slutt. Likevel sitter jeg igjen med følelsen av fellesskap man ikke oppnår uten å ha kriget i Kringleløp.

- Helga Sofie Gisholt Jønland

NGAS HUNDESOMMER Fra en hundeeiers perspektiv: Å ha hund har vært en berikelse for mitt liv, og særlig når hunden er en Golden retriever og heter Henri. Han er en kjernekar av beste sort, som de fleste av dere har opplevd. Bare se på denne kjekkasen!

Fra en hundeløs’ perspektiv: Sommeren 2019 var den verste i hele mitt liv. NGA-snap overøses med hunde-snapper og jeg har aldri følt meg mer hundeløs.

NGA MØTER DAGEN 2019 Klokka den var 08:20 da flere spente NGAere vandret mot togstasjonen med Oslo som destinasjon. Foran seg hadde de en intensiv dag, med alle de beste delene av korhelg, presset inn.

Etter en lengre registrering kom alle seg helskinnet inn på Chateau Neuf og matiné kunne begynne. Noen drakk, noen satt stille og nøt alle de vakre sangene som kom oss i møte, og noen øvde nervøst på sangen NGA selv snart skulle fremføre, men alle virket ved godt mot.

Da turen omsider var kommet for oss selv til å synge på scenen, presterte vi en flott versjon av «Parting Glass», som jo er et artig sangvalg med tanke på at dagen så vidt hadde begynt, og vi kom til å se samtlige i rommet igjen ved flere anledninger utover kvelden.

En sjarmerende, om noe fuktig, turku fikk stemningen til å løsne veldig, og samtlige korister fikk prøvd seg på en noget skrå intimkonsert på Fysikkbakken. Så var verdens lengste vandretur igangsett fordi hele koret skulle klare å komme seg fra Majorstuen og hele veien «til et annet sted»! (Jeg husker helt ærlig ikke nøyaktig hvor vi dro hen siden vi alle var fulle og ikke akkurat gikk i noen rett linje. Dessuten fulgte de fleste bare saueflokken uansett og det er egentlig ikke spesielt viktig for resten av historien hvor vi endte opp, men bare vit at vi gikk ganske lenge og havnet på en bar, ok?)

Sang, flere intimkonserter, cage, og generelt hyggelig stemning karakteriserer de neste timene. Men temmelig nøyaktig 17:20 gikk turen videre med buss (les: bussturen var målet, ikke reisen), hvor det virket som alle egentlig hadde det ganske chill. Selv hadde jeg privilegiet av å stå å prate med noen fortreffelige Chorus Mixtus-karer, og ryktene taler for at noen prøvde seg på et lite bad nede i en elv, ikke langt fra der bussene stoppet en liten stund. Dette ble brått avbrutt av bussenes tilbakeferdsel og plutselig var vi ved baren igjen.

En ting så altfor mange av oss merket i løpet av denne reisen var at mattilbudet hadde vært noe redusert, som hadde fremskjøvet visse sulttendenser hos de fleste av oss. Heldigvis ble vi lovet en sjarmerende jallamiddag tilbake på Chateau Neuf så da tok samtlige beina fatt for å prøve å kue hungersnøden. Reisen tilbake føltes

kanskje enda lenger, men vi kom omsider frem til lukten av fersklevert pizza fra Pizzabakeren og la meg bare si, det er kanskje den beste pizzaen jeg noensinne har smakt. (Lignende dommer kom også fra andre korister tilstede).

Etter pizza var dansegulvet åpent resten av kvelden, før en gjeng med evigtrøtte mennesker omsider dro hjem igjen og måtte lide seg gjennom buss for tog til ski for så å bytte buss der. (Go Vy!) Som vanlig var vi kanskje bittelitt glade for at Dagen ikke varer stort mer enn en dag, men som vanlig kunne vi heller ikke vente på å reise tilbake til neste år.

Jeg vil avslutte med å takke Helga for en flott samtale på bussen, Susanne og Synnøve for herlig turkuselskap, Ragnhild (II) for flott gåtilbarenpåandresidenavbyenselskap, Vedant for fremragende dirigentferdigheter (+ at han og Ingrid var noen av de få som faktisk var barske nok til å feste kvelden før også, og var dermed fulle allerede på togturen frem til Oslo), Ragnhild (I) for å igjen bevise hvorfor hun er verdens mest sjarmerende vater og selvfølgelig resten av koret for å være skjønne mennesker! <3 - Hermann

TENORENS HVORSOMHELST Visste du at insekter er over gjennomsnittlige kule? Hvis du ikke visste det så vet du det nå, med mindre du er en av de menneskene som ikke kjøper noe sånt bare fordi en eller annen litt snål avis sier det til deg.

La meg i så fall vise deg hvorfor insekter er kulere enn både deg og meg og de fleste andre du møter i hverdagen gjennom noen eksempler!

Visste du at insekter har eksistert i nesten 500 millioner år? Det betyr at de er eldre enn formasjonen av alle kontinentene våre, og har eksistert så lenge at de har flere tilpasninger enn nesten noen annen organisme.

• Visste du at det er estimert å eksistere omtrent 10 000 000 000 000 000 insektsindivider i verden i dag? Hvis du ikke gidder å telle så er det 16!!! nuller bak det 1-tallet der, som vil si rundt 10 kvadrillioner individer! Det er mer individer enn onkel skrue hadde penger ifølge enkelte versjoner.

• Her har dere et bilde av en larve som etterligner en slange, det er over gjennomsnittlig tøft. ààààààà • Verdens største insekt er en type siriss (gresshoppe), som er så stor at den kan spise fullvoksne gulrøtter i bare noen titalls gnafs.

• Det finnes sikader som liker å synge nesten like mye som oss.

Faktisk har noen sikader blitt påvist å kunne synge opp imot 120 desibel. Det er kraftigere enn volumet til høyt torden, intense byggeplasser og til tenorer som skal synge i forte.

• Som mennesker med glede for de grønne og blå konturer, kan det fort bli vanskelig for oss å finne noe som kan representere oss med sine naturlige farger. Frykt ikke, fordi insektsverden stiller gledelig opp med

•

•

en potensiell maskot. Gullveps, er både blanke, skinnende og har usedvanlig god smak av farger, så hvis noen er ute etter et nytt kjæledyr er det bare å spørre.

Insekter omfatter rundt 75% av alle arter som noensinne er beskrevet. Alle andre grupper med liv, enten det er planter, sopp eller bakterier må ta til takke med de gjenværende 25 prosentene.

Det har blitt skrevet artikler som forsket på adferden hos mygg.

Visste du at mygg av en eller annen grunn biter oftere når det er fullmåne? Kanskje enda merkeligere er at forskning har vist at mygg har musikksmak, hvor de parrer seg mer, hvis det er rolig musikk tilstede og mindre hvis musikken er mer intens.

Videre, da forskerne satte på Skrillex sluttet myggen å formere seg fullstendig, og myggene prøvde ikke å parre seg igjen resten av livet sitt.

Du lurer kanskje på hva alt dette hadde med tenorer å gjøre?

Svaret er ganske enkelt! Akkurat som insektene så er tenorer å finne overalt, gjerne der du minst venter dem. Mange synes tenorer kan være litt skumle, men du faktisk blir bedre kjent med dem så finner du ut at de kan gjøre mye nytte for seg, og sist men ikke minst, hvis du finner en tenor i huset ditt så må du huske å vaske oftere.

- Hermann

Tilbakeblikk 17.mai 2019

ULTRALYDS 25-ÅRSJUBILEUM NGA ble invitert til 25-årsjubileumet til Mannskoret Ultralyd 14.september. Jeg sender en melding til Ragnhild (I) og spør om vi ikke bare skal dra til Tromsø? Med en liten «hehehehehehehehe» i slutten av meldingen. Ragnhild bare, jas det gjør vi. Y-O-L-O liksom. Vi to, flott.

Sikkert mange andre der fra kor-Norge – det blir jo kjempekos! 1 uke før vi drar finner vi ut at på jubileet kommer Ultralyd, Cantus Cordis, noen fra Plica Vokalis (kjærestekor) og oss. Vi holder på å le oss i hjel.

Helgen ble utrolig morsom – naken-turku er noe jeg ikke har opplevd før, så følte vi alle ble godt kjent altså.. I hui og hast fiksa vi chili-vodka for å teste de tøffe (?) nordlendingene litt – og de bestod egentlig ikke testen. Pingler. Men jeg skjønner at ikke alle kan klare å drikke chilivodka som NGA ;) Takk for turen, Ragnhild! - Ingrid

NGA – KAVAJ I høst, før korhelgen i Trondheim, satt Daniel, Inga Elen og Stian sammen i Café Klubben. Samtalen dreide etter hvert inn på NGAs gjeldende gallauniform, og hvordan den dessverre kommer til kort på en rekke områder. Verst av disse er at det er vanskelig å kjenne oss igjen som NGA, da vi ikke er tydelig merket med grønt og blått. Brainstorming førte etter hvert til idéen om å sy om en dressjakke med NGA-farger. Inga Elen ble brått inspirert, og på et øyeblikk hadde hun produsert skissene som er gjengitt i margen. Alle var enige om at

de så innmari kule ut, og kreativiteten boblet. Så kom elefanten i rommet spankulerende: «Vet vi hvordan vi kan lage dette?» Stian klødde seg i skjegget, og tenkte høyt: «Mamma er ganske flink til å sy. Kanskje jeg skal spørre henne?»

To dager senere satt Stian på toget til Nittedal, med en dressjakke fra Fretex og en pose med grønt og blått stoff. I samme stund satt mamma Bekken og bestemor Hjemberg på telefonen og diskuterte hvordan bildene kunne gjøres til virkelighet. En gammel dressjakke i størrelsen 15 år ble brukt for å lage den første prototypen. Med den som inspirasjon, og kyndig veiledning, satte Stian seg ned lørdag ettermiddag og begynte å klippe. Rett etter midnatt kunne han endelig legge fra seg synålen – Jakka var ferdig, og Stian stilte stolt opp som modell på kjøkkenet i Nittedal. (Se bilde) Underveis i arbeidet var prosessen grundig dokumentert, både skriftlig og med et helt album av bilder. Da oppskrifts-dokumentet skulle utsmykkes med tittel, var Stian usikker på navnet til plagget.

Arbeidsnavnene hittil hadde vært NGA-Dressjakke og NGA-Blazer.

Førstnevnte føltes for tungvint og kjedelig, sistnevnte var dårlig norsk og ga konnotasjoner til broderskapet Unity og Mannskoret Klingende Mynt. Underveis i skredderprosessen hadde Stian dessuten lært et nytt ord: «Kavaj» Kavaj kommer fra svensk, der det betyr dressjakke, men også er et ord som beskriver kleskoden der man har pyntet seg, men ikke stivpyntet seg. Der andre kor går i kjole og hvitt i sin galla-uniform, i sitt «vakreste», føles det riktig at Noe Ganske Annet er komfortable i NGAKavaj. To uker satte Stian seg ned med Inga Elen, natt til korhelg Trondheim, og prøvekjørte oppskriften. Resultatet ble at NGA stolt kunne vise frem sin nye gallauniform i Trondheim, både i kvinne- og herremodell. Tiden vil vise om NGA-kavaj har kommet for å bli.

- Stian

RAGNHILDS SER NED PÅ JULEN (WAIT WHAT?)

Som mange nå kanskje har fått med seg så er jeg ekstremt glad i jul.

Det innebærer at jeg begynner med julemusikk i august, cringey Netflix-julefilmer i september og kjøper pepperkaker og julebrus så snart det kommer i butikken. I tillegg har jeg julehårspenner, julegenser, reinsdyrgevir som klirrer når jeg går, reinsdyrkostyme og selvfølgelig mange julesokkepar. I den anledning er det en ære å presentere mine topp 5-julesokker: 5. plass: Det er få ting som er så julete som reinsdyr og julenisser, og det er både grunnen til at de kommer på lista i det hele tatt og at de ikke kommer høyere opp. Jeg er generelt fan av dyr på sokker, og det er fint at enkelte JULEsokker faktisk er avbildet med ting som assosieres med jul av så å si alle som har bevissthet nok til å tenke på slike ting på denne planeten, men sammenlignet med sokkene som er plassert høyere opp på rangstigen blir de nesten litt for lite kreative. At sokkene er rosa gjør dem dog mer søte og koselige, og veier litt opp for den lille kreativiteten, men dessverre ikke nok.

4. plass: Disse sokkene er inne på lista fordi de er randome og rare. Kaktuser er ikke noe jeg forbinder med jul, men jeg liker hvordan produsentene av dem ikke har brydd seg noe om det. «Blir de ikke juleaktige om man setter en nisselue på dem a?» spurte de seg nok, og her kan man se at svaret er ja. Kaktus er alltid nais, og rosa er kult. Akkurat som disse sokkene. Ikke kule nok til å komme høyere opp though, dessverre.

Delt 2. plass: HUNDER ER ALLTID BRA, særlig med nisselue på seg, og selv om mops er en rase som er avla opp på en dum måte som gjør at de ikke får puste ordentlig, så er det ikke til å stikke under en stol at de fortsatt er hunder og derfor fortjener all kjærlighet i verden.

Det er ikke deres feil at mennesker vil ha hunder med pusteproblemer. Disse hadde KANSKJE, muligens kommet på 1. plass (eller i hvertfall en udelt 2. plass) om det hadde vært Golden retriever istedenfor, men det er kanskje bare jeg som er litt biased. Uansett så er de top notch, veldig bra, flitt-flott. Doin’ me a happy

Delt 2. plass: Dette er nok de sokkene som er mest estetisk vakre å se på, i litt sånn Marius-genser-vibber og isbjørner og alt som er. Marius-mønster er jo ganske typisk norsk, og fargene på sokkene, rødt, hvitt og blått, forsterker den patriotiske følelsen jeg får av å se på dem. Neida, sokker er universelt og har ingenting med landegrenser å gjøre, hehe. Men fine er de uansett. Kan brukes i alle situasjoner, men lurt å bruke noe klær som matcher med rødt, hvitt og/eller blått. Ikke det at jeg bryr meg noe om det. Sokker kan brukes til alt:) Big fan.

1.plass: Å velge en vinner var meget vanskelig for min del, men med hjelp av mamma kom vi endelig fram til 1.plassen (disse sokkene var mammas soleklare vinner). Grunnen til at disse sokkene vinner er mest av alt at de er utrolig søte. Som nevnt er dyr på sokker et stort pluss (som har vært en gjenganger på denne rangeringen hihi) og isbjørner er flotte, fine, fabelaktige, fremragende og fantastiske dyr som vi må verne om med alt vi har og eier. Jeg liker også at det ikke er mange isbjørner overalt på hele sokken for da blir den ene litt ekstra verdifull. Man kan ikke se sokkene i all sin prakt til alle døgnets tider, for isbjørnen, høydepunktet, finnes bare ett sted på hele sokken og ikke overalt. Det hjelper også at isbjørnen er laget i et annet, mer pusete stoff enn resten av sokken, og fargen rød og snøflak er jo så jul som man kan få det. Disse kan brukes i alle situasjoner, alle steder, hele døgnet 24/7 365.

Lucky loser (fordi de ikke er julesokker): Noen har kanskje hørt meg nevne mine absolutt favorittsokker i en samtale før, det eneste sokkeparet som slår alle julesokker, og som jeg nå har slutta å bruke i frykt for at jeg sliter de ut og ødelegger dem. Nemlig katte- og hamburgersokkene med universmotiv! Som dere ser har de blitt litt blasse av å ha vært mye i bruk og man kan se litt av den ene stortåa mi, men det gjør dem ikke mindre fantastiske. Disse fortjener en plass i Hall of Socks, for de er legendariske og jeg elsker dem meget meget høyt.

Jeg vil også gi en shoutout til de lyselilla lamasokkene mine (som jeg ikke fikk tatt bilde av fordi jeg ikke fant dem, men mest sannsynlig ville de vært inne på topp 5 om jeg hadde visst hvor de er) Vennligst merk at jeg har mange flere, men kan ikke rangere alle for det hadde tatt opp for stor plass :--)

De, Du, Dust-ur Helga 27-29. september var det klart for dusturen til Sandoren, og med 7 fulle biler kjørte vi til ulike tider opp til hytta. Alle, med unntak av Tor, som fant ut at han skulle ta kollektiv transport og endte opp med å jogge i regnet i 6.6km da det ikke gikk buss helt inn til hytta (overraskende, I know!). Dette visste han selvfølgelig, og hele opplegget var meget frivillig for hans del, bare så det er klart. Da vi kom opp spiste vi pølser og lekte bli-kjent-leker, og utpå kvelden da alle hadde kommet ble det også badstue og bading for flere av de deltagende, mens andre satt inne og snakka og koste seg i varmen fra peisen. Som vanlig la noen seg til vanlig tid, mens andre var våkne til langt utpå natta. Neste morgen starta med en god frokost, før vi dro ut på tur i regnet til en bro og sang en liten trall.

Før vi gikk så vi at koret var delt i to, der den ene halvdelen hadde på seg regnklær i forskjellige farger, som gul og rød osv, mens den andre hadde på seg mørke, triste regnklær. Dette førte selvfølgelig til ei litta photoshoot.

spill. Noen av oss spilte Bezzerwizzer (og Ragnhild II var veeeeldig god, just saying!!), før vi begynte med en mer inkluderende lek som alle kunne være med på. Vi stod i ring og en stod i midten og gikk mot en -

vik eller Stensvik, det er Stenvik, og det synes folk var utrolig vanskelig

om å ta på varme klær og gå på do, og møte resten ute, for det var skjedde der var at

god opplevelse rikere.

DEN SVARTFARGEDE MAGENTA TOURANENS EVENTYR Mens de fleste hadde en behagelig og hyggelig tur til dustur på Sandoren (med unntak av Tor), var ikke alle like heldige på dette punktet. Kabalen med å få plassert folk i ulike biler på vei til hytta gikk til slutt opp, og bilen med fargekode ‘magenta’ var bestående av drømmelaget: Inga Elen, Ingrid, Linda, Selma og meg.

Ettersom den svartfargede, magenta touranen tilhørende Jønlandfamilien sto hos min søster på Kringsjå, og sjåfør-Helga ikke hadde mulighet til å hente bilen før avreise blei det langt planer om at Selma, Ingrid og jeg skulle ta toget inn til Oslo S, der bilen skulle overleveres, vi skulle møte Inga Elen, og sammen skulle vi dra videre for å hente Linda på skolen, før det bar videre til Sandoren. Dette var en skuddsikker plan. Spesielt siden dette passet med Gisholt Jønland-søster (I) sin plan for dagen. Vi kom oss til Ski… Videre gikk det buss til Oslo S. Ikke noe problem tenker du, men der tar du grundig feil. I styrtregn sto vi i verste rush på Ski togstasjon og ventet på bussen. Bussene fyltes stadig fullere, og pulsen steg i takt med antall mennesker inne på bussene.

Som den siste som ikke fikk plass på bussen, fikk jeg beskjed om å bli med på neste. Ikke noe problem tenkte jeg. Men det kom ingen neste buss… «Det vil være raskere å ta lokalbussen til Oslo enn å vente på neste direktebuss.» sa VY-staben (VY… *fnys*). Så jeg satte meg på denne bussen. Våt og kald. Denne bussen stoppet derimot ikke på lokaltogets stoppesteder, men på alle busstoppene mellom Ski og Oslo.

Rundt tre kvarter seinere ruller jeg inn på togstasjonen. «Men vent, dette er ikke Oslo S?!»

Rosenholm… Spennende. Her hadde jeg aldri vært før. Så jeg fulgte mengden mot togsporet. Et virr-varr av mennesker jeg sjeldent har sett maken til sto forvirra mellom sporene. Etter mye forvirring da sporene hadde skifta togretning, kom jeg meg på et tog mot Stabækk. Ikke overraskende var dette også et lokaltog, men det gikk i hvert fall til Oslo Sentralstasjon, der det ble et emosjonelt gjensyn med reisekompanjongene mine.

Du lurer kanskje på om Gisholt Jønland-søster (I) rakk treninga hun hadde på programmet etter overlevering av bil på Oslo S. For å svare

på dette spørsmålet må vi spole litt tilbake. På bussturen til Rosenholm fikk jeg nemlig en telefonsamtale med en litt overraskende introduksjonssetning: «Uhm… Bilen er ødelagt. Det ryker av den.»

Dette betød at NAV måtte ringes, men hverken Gisholt Jønland-søster (I) eller (II) er medlem av NAV. I tillegg var det ingen ekstra hjul liggende i bagasjerommet. Som den sossefamilien vi er har vi heldigvis også en fungerende bil og en hverdagshelt av en Jønland-pappa til å frakte det ekstra dekket (av typen vinter) til Kringsjå.

Med utgått ruterbillett og 2-timer tilbakelagt reisetid, ankom vi familiesammenkomsten på Kringsjå, der øl- og godterikjøp stod på programmet. Vi kunne endelig sette oss inn i bilen. Med DDE over CDspilleren og mye godteri i omløp satte vi av gårde. Det var i Kongsberg på tide å fylle drivstoff, og vi stoppet på en bitteliten stasjon der det så ut til at betjeningen var takknemlige for besøk. (Her er det også verdt å nevne at det ikke var kortautomat på pumpene, så jeg måtte gjøre det på gamlemåten.) Etter stoppet hadde vi en topphastighet på 20 km/t gjennom tjukk tåke frem til Sandoren.

Ett mistet kortet på det jeg regnet med var bensistasjonen, en oppdagelsesferd på Rosenholm, en brutal splittelse av magentateamet, en utsettelse av avreise til Gisholt-mormor (I) med Jønlandpappa (I) Gisholt Jønland-mamma (I) og Gisholt Jønland-lillebror (I) og en avlyst fotballtrening seinere befant vi oss omsider på Sandoren med kalde middagsrester og fantastisk selskap med hakket høyere promille en det nyankomne innholdet av den svartfarga, magenta touranen.

Skrevet av Helga Sofie Gisholt Jønland

KOR DA CAPO

VEIEN SOM BLE TIL MENS VI GIKK Kor da Capo! En begivenhet ment å være av ypperste klasse! Et møte der forekommer kun hvert annet år! En affære litt utenom det vanlige for studentkorene ved den ærverdige agrarmetromolen! Ikke for å kappes og strides, ikke for å berge hverandres hellige gjenstander og ikke for å terge hverandre med nedsettende bemerkninger. Men en samling for å dyrke vennskap og samhold og kanskje dra i en flette eller to som et forsøk på å flørte med noen fra et annet kor.

Med oss i komité hadde vi en kjekk og fåmælt Rævnekar, en vakker og ambisiøs Ivarinne og to S.lærker av verste (les: beste) sort. Hvorav ingen før hadde overvært Kor da Capo. Så hva skulle vi gjøre da? Alt vi visste var at det skulle være korhelg på en kveld. Vi klødde oss i hodet, vi søkte hjelp fra tidligere komiteer, men vi ble ikke særlig mye klokere.

Det var en del av kor ås sin historie som var mørklagt. Hva hadde de gjort tidligere år? Hvorfor fantes det nesten ingen bilder? Hvem hadde egentlig deltatt? Kunne vi være sikre på at Kor da Capo faktisk hadde eksistert? Eller var det et sagn som hadde blitt gjenfortalt så mange ganger at Ås-koristene så det som en sannhet?

Jeg kjente at det var sådd et frø i meg kalt tvil og det hadde begynt å gro. Vi begynte å bli ganske desperate. Våre medkorister hadde jo beæret oss med sin tillit. De gledet seg allerede til den kommende festkveld. Vårt eneste utgangspunkt var korhelg. Det hadde vi heldigvis alle deltatt på, og vi var alle enig om hva den viktigste begivenheten ved korhelg var. Dermed startet vi planleggingen av turku. Hvor mye vodka trengs det egentlig per korist? For å finne svar på dette tok vi utgangspunkt i komiteens gjennomsnittlige konsum ved forrige turku.

Jeg må innrømme at jeg her har mine tvil ved de andre korenes representanters hukommelse. Jeg mistenker også at det kan ha blitt lagt på noen ekstra skryteenheter i deres svar. Våre beregninger viste altså at en gjennomsnitts Ås-korist tar 22 turku. Jeg var skeptisk, men vi tok likevel utgangspunkt i dette resultat for videre planlegging.

Når vi først var kommet så langt med planleggingen og var såpass ambisiøse på alkoholfronten tenkte vi at det ikke burde være noen grenser for hva et Kor da Capo skulle inneholde. Så vi bestemte oss for at det er vi som bestemmer! Hva så om vi finner på noe som ikke har

pleid å høre med, eller om vi glemmer å ha med noe som var blitt tradisjon? Det var jo tilsynelatende nesten ingen som husket noe fra forhenværende Kor da Capo. Om Kor da Capo faktisk hadde eksistert noen gang før.

Planene ble lagt, ansvar ble fordelt. Jeg kjente det kriblet i magen av forventning. Med vesten på og vaskeballen vasket var jeg klar for Kor da Capo.

Som tidligere nevnt ble det planlagt uansvarlig mange enheter med turku til hver korist. Så dessverre er minne fra selve aftenen noe vage. Ikke hadde jeg tatt noen bilder heller. Jeg husker det var velkomstdrink, god mat og mye sang.

Jeg minnes en elgerompe så jeg må ha vært en tur innom Bohemen, det finnes ingen annen forklaring på det. Jeg våknet dagen etter og i min sekk fant jeg noe som ikke tilhørte meg. Det var Pikekoret IVARs dirigiøsehatt! Glem det jeg skrev i første avsnitt. Trangen til å rappe med seg et annet kors hellige gjenstander er visst ikke noe vi klarer å fortrenge. Selv på en aften ment for å dyrke vennskap og samhold med andre Ås-kor. (Kan ellers informere om at dirigiøsehatten er returnert, jeg ble lovet en øl neste gang vi møttes) Så til deg som skal planlegge det neste Kor da Capo, jeg ønsker deg lykke til. Noe mer info om innhold finner du ikke her. Men det er kanskje det som er noe av magien ved Kor da Capo. Det er sjelden vare, og den blir akkurat hva man ønsker at det skal bli.

Takk for en fortreffelig aften (tror jeg) - Selma

ØL

Slik jeg husker kvelden: ØL ble avholdt den 14. september i Epleskrotten med grenene battleship, bussruten, beerpong, flip the cup, shuffleboard og dusjøl. I år var også Blæst’n og Lærken (med hele 1 representant) med på lekene. Den ølympiske flammen ble brakt til Epleskrotten av Helga.

Personlig gjorde jeg det elendig i alle øvelsene utenom dusjøl, men det var mange sterke deltagere med på lekene. I finalen var det Magnus og Stian som representerte NGA etter sterke resultater i alle grenene.

Vinneren av årets ØL ble til slutt Magnus. Parølympics finalen ble ikke avholdt fordi alle finalistene var ikke tilstede. I etterkant av lekene var det god stemning i Epleskrotten med mer å drikke og singstar.

- Bård

LES QUIZERABLES

Hva får du hvis du tar en gjeng litt nerdete typer (fra NGA selvfølgelig, dette er jo Hylet), plasserer de i en travel Cafeklubben hver torsdag tidlig nok til å skaffe seg bord (les; i hvert fall en time før start og kanskje to), og drysser på litt god stemning ? (Og forhåpentligvis tilstrekkelig med kunnskaper, selv om det skal noteres at det er jo ikke vår skyld at de lager unødvendig vanskelige quiz). Jo, det blir et quizlag uten like (gode poengsummer som vi skulle ha ønsket, men vi er jo bare der for å ha det gøy!!) som står sammen gjennom tykt og tynt, som strekker seg langt etter riktig svar, har egen nachoskommité og elsker musikkspørsmål høyest av alle spørsmål for da kan vi mest sannsynlig synge med (som de kornerdene vi er).

Det rapporteres fra innsiden av dette quizlaget at resultatene kanskje burde vært bedre, men vi har hatt det veldig koselig sammen på quiz, vært det eneste laget med egen quizplante, og satser på enda bedre lykke neste år – for dette må da kunne bli tradisjon.

Hold nøye utkikk etter stillingsutlysninger, for et bedre quizlag finner du faktisk ikke – om jeg kan si det selv. Ville ikke vært foruten de fine stundene og interessante diskusjonene vi har delt, Les Quizerables. – ser frem til flere!

- Liv

KORHELG TRONDHEIM

Orker egentlig noen enda flere lange avhandlinger? Vi har sĂĽ mange bilder fra korhelg, og de fleste vet hva som skjer, sant? Turku, matine, revy, overraskelse, galla, intimkonserter og rams, rams og mere rams.

BASSENS HJØRNE Utdrag fra Den Store Korboken for Barn Oppgave 5: Ekstraoppgave for de som vil lære mer om Bassen.

Bassens Hjørne er et spennende fenomen i korteorien. Fra dette området strømmer de aller dypeste tonene i koret. Forskere er ikke enige om hva som gjør Bassens Hjørne så bra, men de er alle enige om at det er veldig bra. For å måle vinkelen til Bassens Hjørne, R, tar vi utganspunkt i dirigenten som origo, se Figur 1. Vinkelen R er da vinkelen som rommer alle bassene. Vinkelen vokser når antall basser på korbenken, !" , vokser. Vinkelen minker når antall tenorer, !# , vokser. Da hver stemmegruppe normalt har ¼ av den totale vinkelen, K, til bruk, er dette utgangspunktet for formelen. Formelen for R blir da: % = '/) ∗ +, / +Oppgave A: Bruk gradskiven din til å måle vinkel R i Figur 1 for å finne ut hvor stort Bassens Hjørne er dersom det er 6 basser og 6 tenorer på korbenken. (!" = !# = 6).

Oppgave B: Mål vinkelen K i Figur 1 med din gradskive. Deretter teller du antall basser og tenorer på neste korøving. Ta utgangspunkt i vinkelen K som du målte og regn ut vinkelen R med formelen.

Oppgave C: Vent til bassen og tenoren har stilt seg på korbenkene og stell deg deretter i dirigentens posisjon. Mål med øyemål vinkelen R og gjør en intelligent gjetning på om den stemmer overens med svaret du fikk i Oppgave B. Alternativt: Hold ut armene og form vinkelen R. Få en venn til å bruke gradskive mellom armene dine for å måle vinkelen R.

AVSKJEDSBREV MARTHE Adjø da, kjæreste NgA! Omsider ble det altså også min tur til å skrive mitt farvel til det grønne og blå. Kjære vene og huttemegtu, hvor skal jeg egentlig begynne? Det blir vel raskt en eneste stor kjærlighetserklæring og takk til verdens fineste og sprøeste gjeng.

Først en enorm og ydmyk takk til Markus og Tor Einar som satset og tok meg inn i varmen høsten 2013. Til vel deres overraskelse endret ikke stemmen min seg nevneverdig selv om forkjølelsen under audition slapp taket.. Jeg er blitt en mester i å mime, er like lite glad i noter nå som da jeg startet, trives mer som et tre i bakgrunnen enn fremst på scena med egen mikrofon, og har nok gjennomgående vært blant de minst seriøse (og mest fjasete?) altene. Men kjære, flotte kor – det er så verdt å strekke tålmodigheten for å pugge kompliserte komp og lytte etter toner jeg ikke alltid hører forskjell på – for som jeg elsker å synge med dere!

Lykken ved å bli mottatt ved bålet etter lange runder i badstua, latter og lek hver tirsdagskveld, sommerfuglene før samtlige opptredener, julesanger på sommertreff, to stop the train på toget fra Roma til Napoli og kysserekka på båten rundt Capri, vinne årets sketsj med krenkelsesdebatten under NM i studentrevy, begjær i svingtakt, lystige vaskeballrunder i mørke smug, tårevåte ringfester, galla på polsk slott – og helt ville taxiturer, ekstremt oversalta GF-grøt (oida), badstu-rave på Sandoren, 80-talls gull bak NgAs ukebar, vaskeball under det vakreste nordlyset i Tromsø, gåsehud under hark, elleville kassefester og utallige tåkete festminner, og å bli kjent med nye flotte korister for hvert semester. Årene går, men NgA består. Fra fjas til alvor. Å være borte i lengre perioder er ingen sak når en ved hver hjemkomst så raskt blir dratt inn i varmen igjen. Takk for et helt unikt samhold og fellesskap. Den omsorgen og kjærligheten som vises innad i koret må fremheves. Jeg er så glad i dere, og setter så pris på dere alle. Og for noen minner jeg har med meg fra tiden på Ås! (og hey, mer blire, gleder meg til reunions og NGGtreff). Fortsett å skinne alle sammen!

Med klump i halsen, men smil om munnen, Takk for at dere er nettopp dere!

Marthe (Prima Bella)

FASIT NGBONUSMATERIALE

REDAKSJONEN TAKKER FOR NÃ&#x2026;

ALTENS BAKSIDE Heihei kjære NGA Jeg vil starte med å følge i fjorårets fotspor og gir en liten shoutout til Pentagang her på baksida til alten. Tro meg det er en fin gjeng man bare kan drømme om å bli en del av (jeg trives stort, anbefaler å flytte!)

Alten lever i beste velgående; vi øver og øver så det nesten blir fullt i skallen (men bare nesten for vi er jo studenter tross alt).

Vi har funnet oss godt til rette rundt pianoet vårt (er vel så å si vårt nå hæ?) på stemmeøvinger og trives med å synge for alle som måtte finne på å gå forbi når vi står der – på den måten står vi alltid i rampelyset, med eller uten solo (en smule sårt dette temaet her forresten …)

2019 går raskt mot slutten og vi skal fokusere nesten like mye på eksamen som vi skal på julestemning og det fine koret vi er en del av Jeg er skikkelig glad for at vi har hverandre, dere er alle fantastiske mennesker! <3<3 Klem fra Liv