Med lukt av sagmugg og perlemor

Felebyggerlaget

Med lukt av sagmugg og perlemor fra Australia

Foran fra venstre, 103-årige Eystein Røset og leder i felebyggelaget Bo Ivan Folde. Bakerst fra venstre «maestro» og kursleder Ingebrigt Kulseth, Oddmund Velve, Annar Bjørnbeth, Øyvind Solligård, Borgar Krogstadmo og Per Johnny Norlén. Ikke tilstede da bildet ble tatt: Brynjar Dahlø, Ole Ivar Røseth, Sigmund Sæther og Markus Lantto.

Selbumagasinet besøkte Selbu Felebyggerlag på sløydsalen ved Bell skole en mandagskveld i mai. Her møtte vi åtte muntre karer i sin beste alder; fra 57 til 103 år – slå den!

Felebyggerlaget er så vidt vi vet, det eneste felebyggerlaget i Norge, som er organisert som et lag med hele 12 medlemmer. Det unike laget har en gjennomsnittsalder på rundt 68 år. Her finner vi både aktive musikanter og de som har felebygging som hobby.

«Vi har plass til flere, både kvinner og menn; det gjør ikke noe om gjennomsnittsalderen blir lavere», humrer de livsglade felebyggerne. Her skildrer Bo Ivan Folde en kveld på sløydsalen: Den lille skarpe kniven skjærer tynne, tynne fliser fra strengestolen. En av fiolinens viktigste deler tilpasses resten av fiolinkroppen for å gi den best mulige lyden. For å bli en dyktig felemaker kreves det omtrent to år med kontinuerlig forming av akkurat denne delen av fela. Dette er likevel amatørenes verden, så personlig prøving og forskning må til. Kvelden på sløydsalen er fortsatt ung og det arbeides med ulike prosjekter på høvelbenkene. En har nitidig formet perlemor til innlegg i ei hardingfele. Fortsatt er det mikroskopiske tilpasninger som må til før de små perlemorbitene limes fast til bunn, lokk eller gripebrett, for å gi et vakkert norsk uttrykk i instrumentet.

Ved en annen høvelbenk høres det sjoo, sjoo, lyder fra en liten høvel på 1,5 cm. Et av felemakerens beste verktøy er små høvler med konvekse flater til å høvle ut innvendig tre i platene. Tykkelsen på bunn og lokk varierer etter tykkelsen på materialene, - fra 4,2 til 1,8 mm. Ytterst mot sargen er platene tynnest, mens de er tykkest på midten. Formingen av platene gjøres akkurat som ringene i vann. Vi prøver å arbeide så nøyaktig som mulig med 0,1 mm presisjon.

Fortsatt er fiolinen omgitt av mystikk og overtro, noe som gjør hobbyen innholdsrik og skaper mange diskusjoner. Hva kan det være som gjør lyden i akkurat

Med lukt av sagmugg og perlemor fra Australia

denne fela så god? Det finnes ikke to like trebiter i verden, derfor vet vi ingenting om resultatet før det første buestrøket. Lønn brukes i bunn, sarg og hals, mens utsøkt gran fra Bosnia sies å være det beste i lokket. Det er ikke lenge siden fela var fandens instrument og var forbudt å bruke i kirken. Men, - Selbu kirke er det stedet vi har opptrådt flest ganger med Selbu Felebyggerlag.

Etter hvert som felene ble laget måtte vi teste lyd og samspell, og det resulterte i spellmannslaget. Opptil fire trekkspill, gitar, bass og fem/seks fioliner har mange spilleoppdrag. Selbu og bygdene omkring har vært felebyggerlagets arena, men vi har også holdt konserter i Trondheim, Bergen og Oslo med våre lokale «Selbuvariuser». Vi har også hatt besøk av NRK og Norge Rundt.

Vi undres ofte over verdien på fioliner bygget av Stradivarius og Guarneri. En nylig auksjon over en Stradivariusfiolin innbrakte 133 millioner kroner, og Arve Tellefsens Guarneri ble solgt for 80 millioner kroner. Kanskje noen av våre lokale Selbuvariuser blir innbringende investering om 200300 år?

Noen roper at klokka er åtte. Vi har holdt på ved hver vår høvelbenk fra kl.18. Nå er det tid for kaffe og skrøner. Aktive felebyggere samles rundt en høvelbenk. Kaffe, lefse og småkaker dras opp fra snekkerveskene, og så er praten i gang. Det er mye å prate om så kaffepausen strekkes opptil 45 minutter. Det mest spesielle ved kaffepraten er når 103-årige Eystein forteller fra andre verdenskrig i Norge. Han forteller også levende fra sin barndom som gjetergutt på 1920-tallet. Vi er privilegerte som får oppleve en så vital mann i høy alder. Eystein har en fabelaktig evne til å se framover. I fjor ble han ferdig med sin første fiolin og nå er han i gang med å bygge sin andre. Klokka nærmer seg 22, men ved en høvelbenk er en kar veldig opptatt med å få strenger på en helt nybygget fiolin. Spenningen stiger, og resten av felebyggerne stimler sammen om det som skal skje ved benken. Fiolinen stemmes flere ganger før den er klar for det første buestrøket. Alle lytter intenst til den skjøre, men myke tonen fra en ny fiolin. Etter hvert senkes skuldrene på oss alle sammen: Godkjent! Dette ble bra! Profesjonelle musikere har testet mange av våre fioliner og er overrasket over den gode kvaliteten. Det er gjerne slik at en amatørbygger kan bruke all verdens tid på instrumentet og være nøye med detaljene, i motsetning til en som har tidspress på å ferdigstille et instrument.

Etter felebyggerkurset i 1997 er det laget over 80 fioliner, 16 nyckelharper, 10-strengs fioliner, 6-7 hardingfeler, flere kanteler, samt reparert gitarer, trekkspill og zithere i regi av Selbu Felebyggerlag. Vi regner med at det brukes omtrent 200250 arbeidstimer på en fiolin og 18-22 mikrontykke lakkstrøk før instrumentet er klart til bruk. Det har likevel blitt en «hard kjerne» av byggere som har holdt på siden 1997, både som byggere og spellmenn. Høsten og vinteren er den fineste tida til å samles i sløydsalen, til kaffeprat og felles interesse!

Selbu Felebyggerlag åpnet kulturuka i Klæbu i 2021 med spell og dans. Her ble det laget en utstilling av lagets fioliner og nyckelharper i regi av kunstneren Markus Lantto. Sittende: Ingebrigt Kulset med egenproduserte nyckelharper, Bak fra venstre Bo Ivan Folde, Oddmund Velve og Jahn Bjarne Larsen. Foto: Markus Lantto

Lyst til å vite mer; sjekk lagets FBside: Selbu Felebyggerlag