Yderst #6, 2016

Yderst

ukesmagasinet for Bø i Vesterålen Nr. 6 / 2016 Årgang 4 løssalg: 30,-

Han med nyresvikten Ørjan (29) føler at han ikke lenger er den samme, i andres øyne.

Hvordan er det å bli til “han som e sjuk”? Les mer på side 14.

2

yderst nr. 6, 2016

tIps tIl olaf Når jeg skal reise et sted, så liker jeg å reise på internett først. Drømme meg bort. Se på steder jeg kan overnatte, hvilke restauranter jeg bør besøke, hvilke severdigheter man skal oppleve, og finne ut hva en bør styre unna. Bø på internett kan i beste fall beskrives som noe ekslusivt, eller noe en må oppleve selv. For det er virkelig lite å finne.

I slutten av januar fortalte Yderst om den nye bøguiden som skal få det lokale næringslivet synliggjort på nett, og samtidig være en aktivitetsguide. Noe som dette kan virkelig bli matnyttig for en nyinnflytta som meg sjøl, som foreløpig bare har jeg bare funnet oversikten over kinotilbudet, radiobingo og at det er innebandy på tirsdager. Jeg håper virkelig at denne nettsiden blir løst på en god måte, men er jeg redd det fremdeles vil være mye som gjenstår for å gjøre kommunen attraktiv for potensielle førstegangsbesøkende.

Bø er for lite synlig på nett. Aller tydeligst synes jeg dette er på tripadvisor.com, verdens desidert største reisenettside. Her er det vrient å finne noe om Bø selv for noen som vet hva de leter etter. Tripadvisor er brukerstyrte sider, der servicenæringen selv har mulighet til, i tillegg til allmennheten, å presentere seg, påvirke utforming, legge til tips, aktiviteter, gi karakterer og skrive anmeldelser. Enten det være seg om utendørs- eller innendørsaktiviteter, på land eller vann, shopping, museer, kafeer, uteliv eller annen kultur.

Likevel er det i dag bare Ringstad og Skagakaia som har gjort seg nogenlunde tilgjengelige på nettsiden.

De andre overnattingsstedene må du bruke omveier for å finne frem til i det hele tatt, hvis ikke du

#yderst allerede vet bedriftsnavnet. Søker man etter "Bø i Vesterålen” får man bare opp “Bø-en” i Telemark, og det er bare tre såkalte “things to do” hvis du har tenkt deg hit. Skjønt “hit” er det vel ikke helt riktig å si heller, for de tre tingene er Vesterålmuseet, Hurtigrutemuseet og Polarlyssenteret.

Hva rører seg i Bø? Vi følger med på Instagram, under hashtagene #bøivesterålen og #yderst.

Følg oss på Instagram, @yderst. Følg oss også gjerne på Facebook!

Hvis de eneste tingene å oppleve i kommunen er i nabokommunene, ja da skulle en tro at en del potensielle tilreisende blir "borte bø", før de i det hele tatt er ankommet. Nå ber jeg dere om hjelp.

For min egen del har det gått greit frem til nå.

Utfordringen er at jeg snart skal få besøk. Og da må vi nødt til å finne på noe spennende og fint. Hva synes dere? Her er brevet fra kompisen min.

Hei jeg heter Olaf og er 6 ½ år. I vinterferien min skal jeg reise til Nord-Norge. Gleder meg skikkelig. Mamma'n min skal være med. Jeg lurer litt på åssen det er der?

Lurer på om det er snø? Jeg tror ikke det. Jeg håper det er noen snille barn som jeg kan leke med. Det blir gøy hvis vi kan leke litt sammen vi barna mens de voksne kan prate litt. Lurer på hva annet gøy vi kan gjøre der?

@torhovden #yderst

Hva bør man oppleve når man er i Bø, synes dere?

Lettest er det skrive svar i kommentarfeltet til denne artikkelen på Facebook, i kommentarfeltet på yderst.no eller ved å sende mail til post@yderst. no og merk den med "Tips til Olaf". Vi lover å vise dere hvilke tips som blir realisert! tekst: kristian bålsrød 922 07 002 / kristian@yderst.no

@julIeuMulIgeWIlluMsen #bøIvesterålen

Yderst arbeider etter Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg urettmessig behandlet gjennom omtale eller publisering for øvrig, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er oppnevnt av Norsk Presseforbund og behandler klager annet mot aviser og fra allmennheten. Adressen til PFU er: Prinsensgt. 1, PB 46, Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 41 56 80. Faks: 22 41 19 80.

v I soM l ager y der st:

#aktIvjente #bøIvesterålen krIstIna r. johnsen

krIstIan bålsrød

IngMar Wåhlberg

øysteIn l. Ingvaldsen

Redaktør (i permisjon)

Journalist

Redaktør / daglig leder

Fotograf / kåsør

Yderst

Yderst er en avis fra Bø i Vesterålen som kommer ut en gang i uka. Vi tar for oss nyheter, mennesker og historier fra Bø i Vesterålen. utgIver: EventYR AS trykk: HTG Trykk, Harstad

opplag: 900 layout: Ingmar Wåhlberg / EventYR AS dIstrIbusjon: Posten Norge / Bring redaktør: Ingmar Wåhlberg abonneMent & annonserIng: Et årsabonnement på Yderst inkluderer 48 utgaver av de aller beste og viktigste historiene og nyhetene fra Bø i Vesterålen.

Det koster 899,- for et helt år, og bestilles enklest på vår heimeside, www.yderst.no.

Det går også supert å melde abonnement til marked@yderst.no. Det går også helt fint å slå på tråden eller å sende melding til Ingmar så ordner vi saken. Det finnes også et halvårsabonnement for 580,Annonsering har Ingmar Wåhlberg ansvaret for. Ta kontakt med ham hvis du er interessert i annonsering. postadresse: Yderst C/O EventYR AS

Postboks 195 8469 Bø i Vesterålen kontakt: Ingmar Wåhlberg: 480 734 26 / post@ yderst.no

Yderst Nr. 6, 2016

3

skilpaddeferie Jeg er akkurat kommet hjem fra sydenferie og er full av inntrykk. Å Gud, så mange inntrykk jeg har. Som nordmenn flest valgte vi å dra til ei kjent øy utenfor nordvestkysten av Afrika, nemlig Gran Canaria. Jeg har i den forbindelse funnet opp et nytt uttrykk: skilpaddeferie! Skilpadda drar ingen plasser uten å ha med seg huset sitt og alt som er i det, og på samme måte er det nesten umulig å reise til Kanariøyene uten å ha det nesten som hjemme, om man ser bort ifra værforholdene. Plassen er en perfekt destinasjon for den lite eventyrlystne som bare har behov for litt sol på skrotten og et par dagers frakobling fra kontorpultens knusktørre papirer. På restaurantene prates det mest norsk, man snubler stadig over folk fra hjemkommunen og dagens tabloidaviser fås kjøpt på hotellet. Man skulle tro at Kanariøyene opprinnelig var en del av Lofoten, men at øyene har trekt seg mer og mer fra norsk fastland på grunn av ekstremt hissig kontinental drift. Gran Canaria er ikke så langt hjemmefra som man tror.

Noen kaller det for harryferie. Det er fordi det er harryferie, men det behøver ikke være noe galt i det. Noen reiser bort for å leve et enklest mulig liv, mens andre reiser bort for å oppleve noe nytt. Jeg hører utvilsomt hjemme i den første kategorien, selv om jeg skulle ønske jeg var mer eventyrlysten. Da hadde jeg sikkert fått møte nye finurlige folk som kunne utvidet min snevre horisont, sett nye fantastiske landskap, spist biff av truede dyrearter og smakt på den beste vinen. Til gjengjeld måtte jeg kanskje ha klart meg uten mobildekning, 220-volts strømuttak og dass med vann i. Jeg foretrekker å ha disse tre tingene på plass til enhver tid. Derfor foretrekker jeg harryferie framfor det meste annet, selv om harry iblant har ei mørk side.

I Puerto Rico kryr det av glitrende juggel og danseband. Om man går seg en tur til shoppingsenteret på kveldstid kan man se og høre selvoppnevnte indianere i kostymer kjøpt på garasjesalg spille panfløyter mens de selger håndklær med bilder av ulver og fullmåner. Litt lengre inn i senteret står en merkverdig Michael Jackson-kopi og underholder en fullsatt pub, og ved den siste restauranten sitter «Panchito och hans tropiska maskin» og spiller salsa og merengues for å gi oss den autentiske følelsen av Spania. Og alle butikkene i senteret selger det samme: kikkerter i forskjellige farger, kopier av kjente merkevarer og sigaretter.

Og fortell meg, hva er greia med at alle hver dag klokka 12 skal piskes opp fra solsenga for å utføre synkronisert vannaerobic i bassenget til Sven-Ingvars på full guffe ledet av en Ving-ansatt? Plutselig vet jeg ikke hva jeg frykter mest av å sitte på en dansk karaokebar eller på et dass uten vann.

Som nevnt, etter ferien jeg er full av inntrykk. Heldigvis nesten bare positive inntrykk mens de resterende bare var underfundige og ufarlige, rettet mot ei annen målgruppe enn meg selv. Det ble ei nydelig uke med sol til mor, øl til far og is til de små. Jeg tror skilpadder har et ganske bra liv.

Tekst: øystein l. ingvaldsen lundeimages@gmail.com

siden sist

Sju søkere til rådmann-jobben

Ingen ny teknisk sjef likevel

Mange innspill mot riving

Konstituert rådmann Gundar Jakobsen er en av sju søkere til rådmann-jobben i Bø kommune.

Arsen Cakic ble tilbudt jobben som teknisk sjef i vår kommune, men valgte å takke nei. Dermed blir det en ny runde før en ansettelse kan gjøres.

Det er mye engasjement rundt søknaden fra Jon-Edvard Johnsen om å få lov til å rive Løven og Salteriet i Hovden.

Etter at Åsa Elvik i kommunestyremøtet før jul varsla at hun ønska å gå fra jobben som rådmann så snart som mulig, har det vært en runde med utlysning av jobben.

Blant søkerne er konstituert rådmann Gundar Jakobsen. I forrige kommunestyremøte varsla ordfører Sture Pedersen at han håpte at en ansettelse kunne skje i kommende kommunestyremøte, 10. mars.

Søkerne til stillinga er: »» Odd-Børge Pedersen (47) - næringssjef, Hammerfest. »» Laurits Thomas Rasmussen (34) - skolebibliotekar, Hordaland fylkeskommune »» Berit Nilsen (58) - miljøteraperut, Harstad »» John Arne Vinje (59) - Bergen »» Lars Gunnar Marken (33) - lektor med opprykk, Vikna »» Kendal Ömer Suhl (37) - design-ingeniør, Arendal »» Gundar Jakobsen (60) - konstiturert rådmann, Bø

I en epost til Bø kommune gjør Arsen rede for at han veldig gjerne ønsker å flytte til Bø, men at tidspunktet akkurat nå ikke var det riktige. Han var innstilt som nummer én på lista. Når administrasjonsutvalget valgte å tilby ham stillinga, ble det ikke gjort noen innstilling på plass nummer to og tre. Det betyr at kommunen nå må ut på en ny runde for å få teknisk sjef på plass.

– Han var faktisk den eneste som var innstilt. Så det som skjer videre nå, er at administrasjonsutvalget tar stilling til hva som skal skje, forteller personalrådgiver Sigbjørn Nilsen.

Det blir dermed en strafferunde i kommunens administrasjonsutvalg der de må bestemme seg for om de skal ta en runde til med de andre søkerne som var kommet inn, eller om stillinga skal lyses ut på nytt.

Det skjer store ting i Hovden, og dette er ikke uten følger.

Som Yderst tidligere har omtalt har væreier Jon-Edvard Johnsen søkt om å få rive Salteriet og Løven i Hovden, eller eventuelt å ta de ned for å bygge de opp igjen på et seinere tidspunkt på et annet sted. Søknaden har vakt oppsikt både hos folk med tilknytning til Hovden, men også fylkeskommunen har fått med seg oppstyret.

I en usedvanlig klar og tydelig formulert uttalelse fra Nordland Fylkeskommune gir de uttrykk for at de er skeptisk til at det skal gi tillatelse til riving. De henviser til at de har gjort flere befaringer ved Salteriet, og at det endog er gitt støtte til støtte til sikring av bygningen.

Videre skriver saksbehandler Ruth Tove Trang-Liljar: – Nordland Fylkeskommune vurderer Salteriet og Løven som regionalt viktige kulturminner som bør bevares der de nå står.

4

Yderst Nr. 6, 2016

Statusrapport fra nordbygda:

Kaffe, kvæfjordkake og revolu I foajeen står et vippeskilt som varsler om lørdagskafé, men som ikke har blitt satt ut på lang tid. På Facebook-sida er siste invitasjon skrevet for nesten fire år sida. Men denne søndags kvelden lyser det to fakler ved innkjørselen til Ungdomslaget Midnattsol på Eidet. Og der inne sitter det to personer som, tja... lurer på om de har en ildsjel i seg. Om det er bluss igjen. For det har vært tungrodd en stund nå.

Håkon Ulriksen er ikke i tvil om at oppmøtet og engasjementet som kommer denne søndagen er helt avgjørende for hvor mye de kan satse videre. Han og Bertil Jakobsen sørger for å rydde vekk noe julepynt som fortsatt ligger fremme i kafeen. Klokka blir kvart på. Smørbrødene er smurt ferdige av de to damene på kjøkkenet. Kakene er klare, og kaffen er i ferd med å helles på kanner. Utenfor

de store nyoppussede vinduene i hovedsalen passerer to biler etter hverandre.

Ingen av dem svinger inn på plassen.

Invitasjonen er sendt ut på Facebook på vegne av styret i Midnattsol, men egentlig er dette et møte for folket i Nordbygda, presiserer Håkon. Det er laget flyers der det står at det er ønske om å få til mer lokalt samhold, og aktivitet.

Men trenger det å bety at noen bryr seg? Etter hvert kommer det to voksne menn og setter seg ned ved siden av Håkon. Så kommer det et par til. Sakte men sikkert fylles kafeen opp, og når Håkon ønsker velkommen er 25 personer fra rundt om i hele Nordbygda møtt opp. Folk som savner en tid da folk møttes.

Gjerne unge og gamle, sammen.

– Jeg personlig har sedd meg lei av den herre Facebook-tida, sier han.

Yderst Nr. 6, 2016

5

usjon?

– Da folk mest sitt i hvert sitt rom og sender meldinger hele tida. Vi må snakk med kvaranner! Her er det varme på hele tida. Det står ledig. Ka kan vi gjer?

Han sier ikke så mange flere setninger enn det, før han gir salen tillit til å ta over, med et: – Ordet er fritt.

Etter noen sekunder med stillhet begynner en å lure på om folk har kommet til møtet uten både snakketøy og meninger. Men det viser seg heller å være en høflighetsgreie. At ingen vil være først ut. For utover kvelden er faktisk de fleste oppe og kommer med forslag og synspunkter. Det er vilje! Og ideene er fra de små trivelige og til de store samarbeidsprosjektene. Og allerede denne søndagen klokka sju er det et nytt åpent folkemøte om saken. Da ved Haugen Bygdelag.

Mer får jeg ikke lov til å si nå. De vil visst få lov til å pønske i hemmelighet litt til.

Men det er fristende å dele en melding fra en svært optimistisk Ulriksen mens han snakker med noen på mobilen sin mot slutten av møtet. Kanskje tenkt med et snev ironi, men som jeg velger å heller tolke som dønn ærlig: – ...du skjønn det e folkemøte på Midnattssol. Vi skal forsøk å berg bygda.

Tekst & foto: kristian bålsrød 922 07 002 / kristian@yderst.no

6

Yderst Nr. 6, 2016

KONSERT MED

Lars Bremnes og band LØRDAG 12. MARS KLOKKA 18.00 I BØHALLEN Billetter: 260,Billettsalg bøhallen.no eller i døra

yderst:nyheter nr. 6, 2016

7

en vanskelIg veIstubb Hvem skal betale for asfaltering av en bette vei ved Skagakaia? Etter en årelang konflikt mellom Bø kommune og Lone Lamark, er saken endelig blitt avgjort av forliksrådet.

Saken, som har skapt mye korrespondanse mellom Lamark og kommunen, bunner i at en veistrekning på et fåtall meter ble asfaltert av kommunen etter et arbeid som krevde graving ved veien. Kravet for denne asfalteringa ble deretter sendt til eieren, Lone Lamark. I ettertid er det blitt klart at eieren ikke ble kontaktet, hverken om hvorvidt asfalteringa skulle gjennomføres eller i forhold til hvem som skulle bære kostnaden for den. eksproprIert?

Bø Kommune mener å ha retten på sin side, da de mener at området som dette gjelder ble ekspropriert i forbindelse med utbygginga av industriområdet i Skagen for over 30 år siden. Gjennom brev-vekslinga mellom kommunen og

Lamark kommer det imidlertid fram at denne retten faller bort hvis ikke kommunen har benyttet seg av retten innen 10 år, noe som ikke har skjedd. I harde ordelag kommenterer Lamark i brev til kommunen at: – Om kommunen ønsker å vedlikeholde en veitrasé, så må det i det minste kunne gjøres i dialog med eier og det må kunne tas hensyn til ny bruk og de faktiske utfordringer mht sikkerhet.

I det samme brevet ber Lamark om en “normal dialog” og inviterer til møte hvis det fortsatt skulle være noen uklarheter. havnet I forlIksrådet. Begge parter har imidlertid stått hardt på sitt, og til slutt havna disputten om asfalteringa av denne veibiten hos forliksrådet.

Den 20. januar ble den tatt opp, og begge parter krevde at det ble avsagt dom - de kom ikke til enighet ved mekling om forlik. I sin dom skriver forliksrådet:

Lamark verken har bestilt eller godkjent arbeidet og finner det derfor urimelig at Bø Kommune krever at hun skal betale for dette.

De fremlagte brevene fra kommunen samt fremlagt e-postkorrespondanse gir ikke holdepunkter for at partene har avtalt at Bø Kommune skulle sette igang et arbeide og at Lone Lamark skulle betale for dette. Tvert i mot synes det klart at de thar vært et vesentlig tvistepunkt mellom partene som ikke er avklart.

Saksbehandler i saken, Einar Botnmark, er på ferie, men teknisk sjef Åsa Elvik har følgende kommentar til dommen fra forliksrådet: – Vi tar avgjørelsen i Forliksrådet til etterretning og kommer ikke til å forfølge saken videre.

Dermed er det endelige punktum satt i denne saken.

(...)

Retten vil bemerke at Lone

tekst: ingmar Wåhlberg foto: ida beate johnsen 480 73 426 / post@yderst.no

8

yderst nr. 6, 2016

Forrige helg ble kjærligheten hyllet av sang-elevene ved Bø Kulturksole. De nåværende elevene fikk også besøk av noen tidligere elever fra kulturskolen, som nå har gått videre på videregående skole. Om lag 80 personer koste seg sammen med flinke elever fra kulturskolen. Foto: Jean Raymond Kolbjörnsen.

bruk bø!

En oversikt over lokale butikker og leverandører

Bø Rør & Sanitær AS

TAKST/ BOLIGSALGSRAPPORT

8469 Bø i Vesterålen Telefon: 41 54 85 36 E-post: halvard.henriksen@vkbb.no

Siv.agr Oddbjørn Klaussen

Sertifisert for: Bolig, skade/skjønn og landbruk Tlf 76 13 92 20/917 96 336 E-post: oklapo@online.no

spar bø tlf: 76 13 57 77

Åpningstider: 10.00 - 16.00 / 10.00 - 14.00 Steinsvika / 76 13 74 68 arvidstrading@gmail.com / www.arvids.no

Begravelsesbyrået i Bø

Bø Gravferd AS Døgnvakt 76 20 20 40

Nettbyrå i Bø i Vesterålen

Trenger du hjelp? bø i vesterålen, vinje tlf: 76 13 79 27

Nettside | Nettmarkedsføring | Nettbutikk nettrakett.no

kontakt@nettrakett.no

957 65 491

varene våre finner du hos spar på vinje.

GLASS & SNEKRING 8470 BØ I VESTERÅLEN

ISOLERGLASS - SPEIL PLEXIGLASS regnskap og økonomisk rådgiving. telefon: 952 50 191

Tlf: 997 77 627 Mail: dbgooding@gmail.com

9

Yderst Nr. 6, 2016

gamle bø

Damene på "Hermetikken". Vår kilde forteller ikke hvem damene er. Send oss gjerne informasjon om bildet. Foto: Bø Museum. Vi ønsker gjerne bilder fra dere lesere i denne spalten! Har dere et gammelt bilde som dere gjerne vil ha på trykk, send litt info om bildet og hvem som er på bildet. Send det til post@yderst.no så skal vi få det med.

Skagen kino kinoprogram gråtass - gøy på landet 14. februar - 17.00 Gustav er på sommerferie på landet med familien sin.

Der blir han kjent med de morsomme bøndene på nabogården; Goggen, Grynet og Gamlefar. Men den aller beste naboen er den lille traktoren Gråtass, som blir hans nye bestevenn! Det årlige bondemarkedet går snart av stabelen, og Gustav oppdager at den regjerende mesteren i grønnsakskonkurransen er ingen ringere enn Gamlefar!

Aldersgrense: Tillatt for alle Billettpris: 85,-

birkebeinerne

mannen fra snåsa

14. februar - 20.00

17. februar - 17.00

År 1204.

Norge herjes av borgerkrig. Kongens uekte sønn voktes i dyp hemmelighet.

En gutt som halve kongerike vil drepe og to menn vil beskytte til døden.

En gutt ved navn Håkon Håkonsson.

Birkebeinerne er historien om flukten som forandret Norges historie for alltid.

Aldersgrense: 12 år (9 år med foresatte) Billettpris: 105,-

Mannen fra Snåsa er en film om betydningen av håp livet.

Margreth Olin har filmet 22 mennesker i møte med Joralf Gjerstad. I løpet av de siste 65 år har 50 000 mennesker reist til Snåsa i håp om å få hjelp. Når en barndom blir ødelagt av mobbing, når det går galt under en operasjon, når man en dag blir akutt dødelig syk, når man får selvforakt i gave fra sine foreldre.

Aldersgrense: Tillatt for alle.

Billettpris: 105,- (gratis for pensjonister)

Alvin og gjengen: i farta 19. februar - 18.00 Gjennom en rekke misfo r s t å e l s e r , får Alvin, Simon og Theodor mistanker om at Dave skal fri til kjæresten sin i Miami, -for så å dumpe dem. De har dermed kun tre dager på å komme seg dit for å stanse hele frieriet, slik at de ikke kommer i fare for i miste Dave og på samme tid få en forferdelig storebror.

Aldersgrense: Tillatt for alle.

Billettpris: 85,-

10

Yderst Nr. 6, 2016

Yderst Nr. 6, 2016

11

Bygget på dugnad Bøhallen er bygget med alle muligheter på en plass. Dette har blitt en møteplass for mange i Bø og det er noe som skjer her hele tiden.

Bøhallen sto ferdig i 1982 og ble bygget på dugnad, slik som kultursalen også ble. Jeg fikk tips om at Jarle Kverndal vet mye fra denne perioden og at han var en ildsjel under byggingen. Jeg drar hjem til Jarle og Edel, her blir jeg tatt godt imot med kaffe, wienerbrød og godt humør. Man merker raskt at Jarle har mye informasjon fra byggingen av Bøhallen.

Da saken hadde gått gjennom kommunestyret, ble det sendt protest til fylket.

– Vi var heldige som hadde ei fra Bø, Anne-Lise Steinbach som stortingsrepresentant. Hun hadde en del kontakter og fikk sørget for at saken ikke ble utsatt og dumpet.

Det hele endte med at protesten ble avvist. Bygget ble kjøpt fra Norske Stålbygg AS, men dette ble også en litt lengre prosess. Det ble ordnet kapital som garanti for å kunne vise frem at man kunne betale for bygget, både kommunen og bedrifter hjalp til med denne kapitalen.

– Da vi hadde dette på plass, var vi flere som dro sammen ned til Norske Stålbygg AS i Sandefjord for å skrive under på kontrakten, og se hvordan de lagde byggene. De var veldig usikre på å selge bygget til oss, men vi hadde med oss Trygve Dahl som greide å overbevise dem, sier Jarle mens han tar seg en slurk av kaffen.

Dugnad. Det var mange som deltok på dugnad, der de gravde tomta, støpte grunnmuren og hjalp til med bygginga. Mange kom med mat og kaffe til kaffepausene. Her ble det satt opp en komité, som gikk på rundgang.

– Vi løste mange av verdens problemer i kaffepausene, spøker Jarle.

Det var ikke så mange av de som var med på dugnad som var fagfolk.

– Det var fagfolk fra sør som kom å skulle legge gulvdekket som var i idrettshallen. De var skeptiske til hvordan det kom til å gå siden det var amatører som hadde støpt gulvet, men de opplevde veldig få komplikasjoner, forteller Jarle.

Da bassenget ble støpt ble det derimot gjort en liten feil.

– Bassengkanten ble 10 centimeter for høy, så dette måtte vi da slipe ned før vi kunne fortsette arbeidet, forklarer han.

Jarle kommer fram til at Bøhallen er omtrent 35 år, men skryter av vaktmesterne som har jobbet der.

– Det ble forøvrig ikke brukt penger på elektriker da det var fagfolk på dette området som var med i dugnaden, skyter han inn.

Det ble bygd en tilsvarende hall i Lødingen på samme tiden, men her var det mye mer fagfolk leid inn for å gjøre arbeidet, og kostnadene her ble omtrent dobbelt så store, opplyser Jarle: – Da hallen sto ferdig, hadde vi bare 500.000 kroner i gjeld, dette tilsvarer omtrent kostnader for to vanlige bolighus til dagens økonomi.

– Jeg vill bare bemerke det at det var stor entusiasme, deltakelse, innsats og organisering under dugnaden.

Det var heller ikke mye nei å få, folk var optimistiske og hadde stor giverglede. Dette at det var så mange som hjalp til var veldig morsomt.

– Bøhallen begynner jo å bli gammel nå, men

12

Yderst Nr. 6, 2016

Yderst Nr. 6, 2016

vaktmesterne som har jobbet der har tatt godt vare på bygget, avslutter Jarle.

Morgenrutiner. Når jeg kommer inn i Bøhallen holder Stig Krey på å gjøre garderobene klare til at skoleklasser skal komme å ha gym og svømming.

Han er nesten ferdig med morgenrutinene som han har holdt på med siden han kom på jobb. Han forteller om hvor viktig det er med renhold i jobben hans, spesielt i garderobene, mens han vasker gulvet.

– Man blir jo veldig lei til tider, men jeg trives med å ha så mye selvstendig arbeid. Jeg har jo faste morgenrutiner, men når jeg er ferdig med dem, gjør jeg forskjellig andre ting. For eksempel å skifte lyspærer, forteller Stig mens han viser meg hvordan han tester vannet i bassenget.

Han forteller mens han tester vannet at han sjekker at det ikke er for mye klor i vannet og at vannet ikke har lav pH-verdi.

– Om vannet ikke er som det skal, må det ordnes før noen kan gå ut i bassenget.

Samtidig som han prater går han og henter vann i bassenget for så å ta en tablett oppi glasset med vannet slik at det kommer en rosa farge. Når tabletten er oppløst pusser han glasset før han setter

det i en maskin der det kommer opp noen tall.

– Dette er litt som CSI, spøker han før han går ned i kjelleren og leser av maskinene der nede.

– Vannet ser helt fint ut, forteller han når han kommer opp.

Så snart han kommer opp trappa, går han sporenstreks og finner fram ei bok og begynner å bokføre svarene han fikk på vannprøvene.

– Dette gjør jeg for at det plutselig blir kontroll her så har jeg dokumenter å vise frem. Det blir da gjort 2 ganger om dagen, nå om morgenen og før bassenget åpner i ettermiddag, smiler han.

Han gjør seg ferdig og går på kjøkkenet for å sette kopper på vask før han tar seg en liten kaffepause.

Mye som skjer – Det er noe som skjer i Bøhallen hver dag, både på formiddagen og ettermiddagen. Fra tirsdag til fredag har skolene rundt omkring i Bø svømming og gym her. I tillegg til at pensjonister, bofellesskapet og barnehagen leier bassenget. Det er også satt opp babysvømming, men det varierer hvor mange som kommer, sier Stig.

Idrettshallen blir mye brukt på ettermiddagene da det er både turning, fotball og bryting.

13

– Vil du si at Bøhallen er blitt et møtested for mange?

– Ja, det vil æ definitivt tør å påstå.

Rett før jeg skal dra, kommer det inn en skoleklasse, som forter seg inn i garderoben i iver etter å komme seg i bassenget som Stig har gjort klart for dem. For ikke mange år siden ble det bygget et tilbygg der kultursalen og ungdomsklubben holder til.

– De pleide vell å ha rundt 1600-1700 besøkende i året på den gamle kinoen. I fjor hadde dem 4009 besøkende tror jeg, sier Stig.

Kaja Godvik og Anniken Rabben Holst er noen av dem som bruker Bøhallen aktivt.

– Det er veldig kjekt at det er en så stor hall vi kan bruke til treninger og at det er så mye på en plass, sier Anniken Kaja forteller at det fort kan bli 5 dager i uken at hun er i Bøhallen på treninger som turn og fotball. Av og til er hun til og med på svømming i tillegg.

– Hvordan ville det vært å ikke hatt Bøhallen?

– Kjedelig, sier de to aktive jentene i kor.

Tekst & foto: Ann elisabeth jakobsen 480 73 426 / post@yderst.no

14

Yderst Nr. 6, 2016

Ørjan med nyra Det er noe med hvordan folk beskriver deg når du ikke er tilstede. Det sier noe. Men sier det mest om den det kommer fra?

Tekst & foto: kristian bålsrød 922 07 002 / kristian@yderst.no

Yderst Nr. 6, 2016

15

16

Yderst Nr. 6, 2016

Jeg visste litt om Ørjan Fagereng før jeg traff ham første gang. Jeg visste at han var sjuk. At nyrene hans hadde svikta, og at han var på jakt etter ei ny ei. Jeg hørte at han likevel pleide å ta turen ut på bar. Og så hørte jeg at folk i bygda snakker om akkurat det siste der. Spurte seg om han egentlig fortjener ei ny nyre, sånn som han holder på.

– Det der e han Ørjan.

Jeg nærmest tvinga kollegaen min og kompisen hans til å bli med ut sist fredag. Følte at jeg måtte treffe folk. Men klokka ble ett før det ble fler enn man kan telle på to hender på “Smutthullet”. Ørjan var en av dem.

Jeg klarte ikke la være å sjekke hva han hadde i glasset. Klarte ikke la være å bry meg. Vi dro på nachspiel sammen. Jeg la ikke merke til hvor mye han drakk, men jeg så at han gjorde det. Og jeg vet at det ble sent. Kanskje også tidlig.

Mandagen etter står det “Ørjan med nyra” øverst på tavla på kontoret. Og det er de ordene jeg tenker på idet han inviterer inn i stua si på Fjærvoll. Ørjan med nyrefeilen. Ikke bare Ørjan.

– Du må ikke tro at jeg ikke setter pris på at folk bryr seg, altså. Men man blir jo dritlei, óg. Det første folk spor om er “Korr det går? Hør du nåkka?”, om donasjon og sånne ting. Det er jo tydelig at det eneste folk forbinder med meg, er at jeg er sjuk.

– ...og jeg er ikke bedre.

Aleine. Når Ørjan gir meg en kopp kaffe og setter seg ned i godstolen, legger jeg merke til “barskapet”, ei hylle med sprit rett over hodet hans. Whisky, konjakk, eksklusiv rom.

– Jeg tror du har rett i det at det er en del folk som tenker sånn, for det er et spørsmål jeg stadig vekk får: “Kan du drekk?” Så sier jeg “Ja, æ e kjempeflenk te det!” Jeg drar ut og drikker to drammer. Da vi møttes her om dagen ble det to stykker ute, og en konjakk etterpå. Ikke mer. Det går bare godt. Faren er faktisk større hvis jeg får i meg for mye væske i kroppen. Det fører til høyt blodtrykk, som gir trøbbel for hjertet. Melk er det eneste jeg har fått beskjed om å slutte med. Og å være forsiktig med ost og cola, sier han.

Jeg føler meg dum. Uinformert.

– Jeg har vært så jævlig mye aleina, sier han før han justerer seg.

– Jeg har vært så mye heime. Og så har jeg vært mye på sykehuset og. Før så gikk man jo ut for å drikke, men nå handler det mest om det sosiale. Det handler mer om det å være ilag med folk. Ørjan forteller om hvordan den vanskelige tida begynte. Først i 2008 fikk han diagnosen Henoch-

Schönleins purpura, en barnesykdom som visstnok bare én av en million får. I traktene rundt Bø var det tre som fikk den samtidig. De andre som fikk diagnosen ble friske etter et par uker, forteller han.

Sjøl opplevde han etter hvert at føttene hovna opp, og fikk utslett av at de mindre blodårene hans lakk, og det gikk ut i huden. Blodutredelsene spredte seg, og førte til full svikt i begge nyrene i forfjor.

Videre forteller han at han måtte gi opp å ta seg av gården. Den han hadde tatt over da faren døde.

Han hadde ikke krefter til det. Nå tilbringer han fire og en halv time - tre ganger i uka på sykehuset på Stokmarknes. Den store mannen blir liten mellom alt dialyseutstyret. Her sendes blodet ut av kroppen hans 14-15 ganger, gjennom en kunstig nyre som filtrerer ut all skit, slik hans egen burde ha gjort.

– Det går fortere etterhvert. Man lærer seg å ikke sitte å se på klokks. De burde ikke hatt klokke i det hele tatt på den avdelinga der.

– Hvordan går veien videre med dette?

– Jeg må ha meg en ny nyre. Det er eneste utvei.

For å si det sånn. Det står 430 personer i kø nå. Og 29 som gikkpå dialyse døde i kø i fjor. Jo fortere du får en ny nyre, desto større sjanse er det for at ikke kroppen avstøter den.

– Kan folk bare kan dra på sykehuset og si at de vil gi ei nyre til deg? Er det sånn det fungerer?

– Nei, sykehuset vil helst at donoren er i familie med deg. Det viktige her er at en må fortelle folk at en ønsker å være donor. Det er bare 0,5 prosent av de som dør som kan gi organer, så det er viktig at de som vil være donor sier ifra til noen. Du trenger ikke melde deg inn noe sted, eller ha donorkort. Bare si det til noen.

“The strong silent type” er en beskrivelse det er fristende å gi Ørjan. Han svarer rett frem. Ikke for utdypende. Og han synes ikke synd på seg selv. Det er tydelig.

– Hvordan har du det oppe i alt dette her?

– Det tyngste er kanskje det å være pappa. For hun er bare sju, og jeg tror ikke hun helt skjønner alvoret.

Jeg tror ikke at hun ser at jeg er sjuk. Jeg håper at jeg får ei ny nyre, så jeg får noen år til. For det var tøft å miste han pappa så tidlig. Han ble jo bare 56. Han hadde et forferdelig dårlig hjerte, men tok ikke vare på seg sjøl trass i advarslene. “Det går bare godt”, sa han.

Kompisen Sverre stopper med ett på utsida med en gravemaskin på lasteplanet. Han kommer opp for en kopp kaffe.

– En savner jo gamleversjonen. Det gjør man jo,

Yderst Nr. 6, 2016

17

18

Yderst Nr. 6, 2016

naturligvis. Før møtte man han oftere ute i arbeid og sånn.

Jeg merker at Ørjan er sugen på komme seg ut og være med å jobbe. Han lover å ringe Sverre så fort intervjuet er ferdig. Livet hans er på vent, men det virker som at han forsøker alt han kan for å motvirke det.

– I det siste har jeg ligget våken på kvelden og planlagt ting.

Og det første trinnet er at jeg skal tilbake i arbeid. Så fra uka av kommer jeg til å begynne litt forsiktig å jobbe på verkstedet til Fredriksen borte på Steine. Kanskje bygge videre på det hvis jeg får det til.

– Tror du på det?

– At jeg skal klare det? Jeg har hatt en sånn opptur nå over nyåret at jeg trur det. De har sagt på sjukehuset at det kan snu, men jeg håper. Jeg er jo rimelig sta.

– Noen andre mål tør jeg ikke sette meg. Men jeg har ikke fått vært på Grottebadet med datteren min på et halvt år. Det gleder jeg meg til å få til nå. For det er det beste hun vet å gjøre sammen.

– Når du blir frisk…, tror du folk glemmer det? At du er han med nyra?

– Ja, jeg tror det blir glemt fort. Det har jeg også ligget og tenkt på. Den dagen når jeg kommer hjem, at jeg da kan gjøre som jeg vil. Jeg gleder meg til å kunne gå på butikken igjen, uten å måtte svare på spørsmål om hvordan formen er.

– Hvis det er noe jeg vil at folk skal vurdere meg etter, så håper jeg en gang at det er at jeg er hjelpsom. Og jævlig rettferdig, som faren min.

Yderst Nr. 6, 2016

19

Returadresse: Yderst C/O EventYR AS Postboks 195 8469 Bø i Vesterålen

7 090039 000013 >

laila sæther i hovden – Æ blir førrbainna! Detta snakket om at vi ska bort fra å vær en eventyrkommune! Vi har jo ho Regine Normann, og vi har eventyran hennes. Det e jo en eventyrkommune vi bor i. Her e jo så vakkert! Så fint at det e reine skjære eventyret uansett kor du e! Korr finn du himmel og hav i Grimm eller Asbjørnsen og Moe sine eventyr? Det har ho Regine Normann.

– Då æ va lita laga æ mine egne eventyr. Rett oppi her har vi en dal som vi kalla før Kalvdalen, og oppi Kalvdalen der bodd ho Hutterut. Og ho Hutterut va datter te Huldra. Æ va enebarn skjønn du. Og leka aleina bestandig. Og det va så dødskjedelig.

Men ho Hutterut brukt å kom te mæ. Ho var kledd i blåe klea, og så hadd ho langt, mørkt hår, Ho va så pen. Og når ikkje ho Hutterut kom, så brukt æ å ta mat med mæ, og så la æ den oppe i bakkan, og då æ kom tebake så va matn borte. Då hadd jo ho Hutterut vorr å henta. Så ho Hutterut va mi beste venninne fra æ var bitte bitte lita. Ho besøkt mæg alltid då æ hadd bruk førr ho. Men det va altså dattera te huldra.

– Du syntes ikke hu var skummel?

– Nei, det syntes jeg ikke. Hu var jo min beste venninne. Du

synes vel ikke bestevenninna di e skummel?

– Hvorfor lager man eventyr?

– Nei, det er vel hvis man ikke har no’ anna. Det at æ laga ho Hutterut det var jo fordi æ var aleina. Jeg kunne jo ikke les bøker da. Og når æ var så gammel å kunne les bøker så hadde æ jo glømt hu Hutterut.

– I dag får vi jo alt på tven. Vi laga oss jo ikkje noken forestillinga sjøl, om hverken det ene eller andre.

– Tror du det er sunt å ha eventyr rundt seg?

– Eventyrfigurer kan jo være greit, men å ha TV og radio på hele tida, det er vel ikke så veldig greit. For du skal jo utvikle deg sjøl, og utvikle litt fantasi.

– Har du noen figurer fra eventyr rundt deg i dag?

– Æ har havet og himmelen.

"I mine øyne” er spalten der vi får oppleve noe av meningsmangfoldet i kommunen vår. Hver uke frem mot sommeren vil vi oppleve tilværelsen fra en ny tue i verden.

Tekst & foto: kristian bålsrød 922 07 002 / kristian@yderst.no