Yderst #29, 2016

Yderst

ukesmagasinet for Bø i Vesterålen Nr. 29 / 2016 Årgang 4 løssalg: 30,-

Starten Bli med Kristoffer (6) og bygdas 25 andre skolestartere på første skoledag. Side 12.

2

Yderst Nr. 29, 2016

Friminutt

#yderst

– Æ går bære inn, dåkker treng vel egentlig ikkje bli med.

På mandagen sto seksåringen litt tannløs, litt spent, og ganske gira på å få henge som et slips på stor-ungene i friminuttet. Hva skal man egentlig med foreldre da? Denne uka har vi i Yderst sendt seksåringen vår avgårde på skolen. Iløpet av uka har han fått et annet drag over ansiktet, og han snakker hele tiden om skolesekken, skoleturen og skolebøkene.

Om fotballen han fikk i fjeset, og at han ble skikkelig tørst uten å vite helt hva han skulle gjøre med det.

Det var jo ingen voksne som løp etter ham med alt han trengte lenger. Ai, følelsen av den første boka.

Lukta av tavlekritt og nye bøker. Vi fikk så lyst til

å være seks år igjen, at vi like greit dro bygda rundt og lata som. Vi har vært med i timen i alle førsteklassene i bygda, og har lært at universet er rosa, og at i friminuttet er det mulig å oppheve tyngdekraften.

Hva rører seg i Bø? Vi følger med på Instagram, under hashtagene #bøivesterålen og #yderst. Ses!

Ifølge NRK starter 60.000 førsteklassinger på skolen nå. For de fleste går det greit å sette seg ved skolepulten å følge med - man må bare bruke litt tid på forklare det til maurene man har i føttene. Bli med inn i skoletimen og friminuttet, og bli seks år igjen. Det er ei magisk tid.

Tekst: kristina r. johnsen kristina@yderst.no

En Babelsk Forvirring Herr Redacteur!

Med megen Skræk og Beven leser jeg i sidste Udgave af "Yderst" at den trofaste Pænd, Øystein Ingvaldsen, er ved at sende sit Afkom til Skolen. Her vil det stakkels Barn tillige med andre Børn blivfe exponered for en sproglig Babelsk Forvirring: saavel vort reene Norske Sprog som det kaudervælske Nynorsk. Min dybeste Sympatie og Compassion for eders trofaste Tiener.

Første Prøvelse blifver i Anledning af Børnenes Feiring af vor Nationaldag. 17. Maj afsynges: "Gud signe vårt dyre fedreland og lat det som hagen bløma. Lat lysa ...".

Denne Sangen er ført i Pænden af Elias Blix, een Nordlending af megen ringe Stand.

Elias Blix, var een Opkomling som presterede at bestaae Examen Theologicum. Det eeneste

Her viste dog den indsigtsfulde Sogneprest sit sande Mod og forkynte den ambitiøse Bondetamp: "Det sømmer sig icke for en Mand af Almuen at bestige Kirkens Prædikestol."

Dermed forskaanede han Menigheden for Prædikener på et bondsk og simpelt Almuesprog.

Lader os alle tage Lærdom af denne brave Sognepræst og som tilforn lade det reene Norske Sprog klinge klart og reent i Skole og Samfund. Ærbødigst Svovle Jammerdal (Moralvogter) @julieumuligewillumsen #yderst

v i som l ager yder st:

Kristina r. johnsen

ingmar wåhlberg

øystein l. ingvaldsen

Redaktør / journalist

Daglig leder / skribent

Fotograf / kåsør

Yderst

Yderst er en avis fra Bø i Vesterålen som kommer ut en gang i uka. Vi tar for oss nyheter, mennesker og historier fra Bø i Vesterålen.

Utgiver: EventYR AS TRYKK: HTG Trykk, Harstad

@karsteiningebrigtsen #yderst

der fattedes for at blivfe ordinered som Præst, var at holde to Prædikener i Sognets Kirke; gamle Gildeskaal.

Opplag: 900 Layout: Ingmar Wåhlberg / EventYR AS Distribusjon: Posten Norge / Bring Redaktør: Ingmar Wåhlberg Abonnement & annonsering: Et årsabonnement på Yderst inkluderer 48 utgaver av de aller beste og viktigste historiene og nyhetene fra Bø i Vesterålen.

Det koster 899,- for et helt år, og bestilles enklest på vår heimeside, www.yderst.no.

Yderst arbeider etter Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg urettmessig behandlet gjennom omtale eller publisering for øvrig, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er oppnevnt av Norsk Presseforbund og behandler klager annet mot aviser og fra allmennheten. Adressen til PFU er: Prinsensgt. 1, PB 46, Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 41 56 80.

Faks: 22 41 19 80.

Det går også supert å melde abonnement til post@yderst.no. Det går også helt fint å slå på tråden eller å sende melding til Ingmar så ordner vi saken. Det finnes også et halvårsabonnement for 580,Annonsering har Ingmar Wåhlberg ansvaret for. Ta kontakt med ham hvis du er interessert i annonsering. postAdresse: Yderst C/O EventYR AS

Postboks 195 8469 Bø i Vesterålen Kontakt: Ingmar Wåhlberg 480 734 26 post@yderst.no Kristina R. Johnsen: 991 67 009 kristina@yderst.no

Yderst Nr. 29, 2016

3

Merke-lig Jeg lar meg forbløffe av verden vi lever i, både av andres og min egen væremåte.

Jeg liker å observere hvordan kroppen reagerer når noen mener jeg gjør feil eller gjør noe rett, og setter spørsmålstegn rundt hvorfor jeg reagerer som jeg gjør.

Vi lever i en verden hvor det stadig kappes om å ha det «rette merket», enten det gjelder klær, bil, flagg, datamaskin, ketchup eller mobiltelefon. Hva er best?

Adidas eller Umbro, PC eller Mac, grill eller Wiener og så videre. Det er så søkke fascinerer at hver gang man går til anskaffelse av en dingseboms, så har man ofte et sykelig behov for å overbevise sine venner om at man selv har funnet fram til den eneste rette sti, og man stiller seg totalt uforstående til hvordan andre kan foretrekke noe annet enn en selv. Jeg tror ikke jeg har møtt et menneske uten slike skavanker, og jeg er befengt med dem selv. Skal du ha printer så er det Epson som gjelder. Skal du ha datamaskin så er det Mac som gjelder, og jeg kan ikke i mine villeste fantasier forstå hvorfor folk vil velge noe annet.

Som musikkelsker var det beinhardt å bli voksen og innse at nesten ingen liker musikken jeg hører på. En gang i det forrige årtusen gjorde jeg generaltabbe da jeg skulle bruse med påfugl-fjærene for ei jente jeg likte, og valgte min favorittartist Pat Metheny som bakgrunnsmusikk for den romantiske Grandiosa-middagen vi var iferd med å innta. Jeg var sikker på at dette skulle slå an. Men det å stå åpent fram som jazzelsker i en alder av 16 år er like tiltrekkende som kviser og midtskille. I mine ungdomsår hadde jeg full pott i alle tre kategoriene, men Pat som skulle bli kveldens reddende engel endte opp som spikern i kista.

Jeg tror ikke det blir feil å si at jeg var en av de første i Bø med iPhone da jeg

Absurdgalleriet Av Sverre Bjørstad Graff

handlet fra USA lenge før den ble tilgjengelig i Norge. Med karismatisk tale klarte jeg overbevise en hærskare med venner om at iPhone var det eneste rette, og at alt annet var å regne for den reneste formen for søppel. Omfanget av ringvirkningen av min forkynnelse vet jeg ingenting om, men at noen har kjøpt iPhone på grunn av meg er jeg ganske sikker på. Men nå, etter 9 år med iPhone og 9 år med elendig batterikapasitet har jeg kjøpt Samsung. Nå bruker jeg enhver anledning til å overbevise mine venner om hvor ubrukelig iPhone er sammenliknet med Samsung, og jeg rotter meg sammen med andre Samsung’ister som hjelper meg med å kaste bensin på bålet.

Så er spørsmålet, hvorfor må jeg oppføre meg som en sånn fjott? Hvorfor kan jeg ikke godta at vi lever i en verden hvor noen liker rosa bedre enn blått? Slapp av, jeg har selvsagt svaret. Det store problemet må være mangel på selvtillit. Jeg klarer ikke slappe av før hele verden er enig om at tusenlappene jeg brukte på ny telefon var vel anvendte penger. Neste gang jeg spiser hotellfrokost skal jeg gå rundt og studere hva de andre spiser fra koldtbordet, rakke ned på maten deres og fortelle om hvor mye bedre mat jeg fant. Det er omtrent like smart.

Tekst: øystein l. ingvaldsen lundeimages@gmail.com

L I K O S S PÅ FAC E B O O K : FAC E B O O K .C O M / V I N J E G A R D E N

Striper eller blomster?

Susie fra Bloomingville er høstens koseligste kjøkkenservise. Vi har det!

Mandag - fredag: 10 - 16 Lørdag: 10 - 14

Velkommen til hyggelig handel!

Nye vesker fra SoNize er kommet i butikken nå.

Småfisk har åpent: Tors - lørdag 10-16 (14)

Fremdeles mye fint til -50 - 70% Velkommen innom.

ALL FISK FRA FINDUS: - 40% Torsdag 13.00-17.00 / Fredag 13.00-17.30 / Lørdag: 11.30 - 15.00

Yderst Nr. 29, 2016

5

Møtes på matta Lokale helter og OL-stjerner til Midnattssol cup i Bø i helga.

– Det e et heilt sykt fint miljø, sier Nikolai Larsen til Yderst.

Yderst var på brytertrening i Bøhallen for å se hva som rører seg. Nikolai var en av dem som i to timer spant rundt med dødsforakt. Han sto opp-ned, snurra rundt og når han ikke fløy over skuldra på lagkameratene, kasta han andre folk i matta.

Superintenst, med mye lag- og par-oppgaver, og nye øvelser hele tiden. Trillebår bak fram, og til og med en runde med god, gammeldags rævkrok utspilte seg på matta, den siste der til en heil del fliring.

Utover dette ligna seansen mer på en boot camp i militæret enn en hyggelig fritidssyssel for unger og ungdom. Nikolai kjørte på så man nesten kan bli skremt.

– Dette virker jo knallhardt. Blir du ikke sliten?

– Ja, æ blir sliten, men det e bære godt!

Han visste knapt at det fantes noe som het bryting, da han ble med på det nystartede laget for under ett

år siden. Siden da har ting skjedd, sier han.

– Det er forskjell på hele meg. Jeg er blitt sterkere, tynnere, og mer utholden. Kondisen er på topp.

Han regelrett elsker sporten.

– Det beste med bryting e adrenalinkicket du får når du går på matta! Og så e æ glad i både kampsport og trening, så det passa jo perfekt.

I helga får han bryne seg på motstand i egen vektklasse, når klubben arrangerer Midnatssol cup i Bøhallen. Sitter du forresten med et ferskt Yderst nå lørdag 27. august? Slipp det du har i hendene, og stikk i Bøhallen. Sånn utover besøk fra klubber i regionen, og noen langveisfra, kommer nemlig selveste OL-mester Jon Rønningen. Kanskje tar han sin signatur-salto på lørdag?

– Hvilke forventninger har du til stevnet?

– At jeg vinner vektklassen min, sier Nikolai.

– Men tøff motstand blir det, sier han.

– Ungdommene har blitt knallsterke, sier Robin Christensen, lederen i Bø Bryteklubb. Treneren må tåle å både gi og få juling iløpet av ei økt. Det er en del av sjarmen, har vi skjønt. Men han er like blid.

– Er dere klare?

– Jada, sier jeg. Du får høre med dem som styrer

med vaktlistene, der er ikke sikkert de er like enige!

Robin ble forøvrig nylig tatt ut til veteran-VM i Helsinki.

– Jeg har hatt en pause på 20 år, men tror det skal gå bra, sier han.

Totalt seks nordmenn skal delta.

– Det fineste med bryting er jo at miljøet er som en stor familie. Det er helt fantastisk, sier han.

Klubben har på ingen måte hatt sommerferie, og stiller topptrent til å møte 70 deltakere. Og tøff konkurranse blir det for de 19 bryterne som stiller fra Bø.

Bryterne skal konkurrere i klassene knøtt (født 2006 eller senere), gutter 12 og piker 12, gutter 15 og piker 15, ungdom (født 1999-2000). Både menn og kvinner i junior og senior blir slått sammen i seniorvektene.

Klokken 09.30 blir det defilering, og klokka 10 bryter konkurransene løs. Verd å få med seg!

Tekst: Kristina r. johnsen Foto: kristina r. johnsen kristina@yderst.no / 991 67 009

6

Yderst Nr. 29, 2016

Yderst Nr. 29, 2016

7

Null hull En grusvei er litt som ei dongeribukse. Det kommer til et punkt der det ikke er mer bukse igjen til å lappe hullene med.

I skrivende stund er det torsdag, og i dag ble det varslet oppstart av veiarbeidet med Øvre Gimstad vei, Risvik / Høyfjell ved Straumsjøen, og veien til Risnessan på Eidet. Vi tok rundturen. På Risnessan lå veien med åpne armer, men ikke ei sjel å se. Ved Straumsjøen sto en lastebil på tomgang foran et skilt som varslet veiarbeid - men ikke ei sjel å se.

Men på Gimstad, der var det liv. Et stort dyr av en veimaskin - en asfalt-utlegger - blir betjent av tre unge menn. Nå skal nemlig 750 meter asfalt sette et endelig punktum for slalåmkjøringa mellom gropene på veien.

Nord vei og anlegg AS står det på maskinen, og arbeiderne heter Runar Olsen, Håkon Vatne og Kim Larsen. Vi spør hvor de kommer fra.

– Heimefra, sier Kim, og ale tre humrer. Så innrømmer de at de er fra henholdsvis Finnsnes, Kåfjord og Målselv. Dette området trenger å stabiliseres ekstra godt, forteller de, og sier at grunnarbeidet er alfa og omega. De kjører på for å få jobben gjort, sier de.

– Når kjæm den berømte asfalten?

– Vi antar det blir tirsdag.

– Korr mykkje asfalt legg dåkker på en time?

– Det blir mange tonn i timen, du. Men når det gjelde meter e det vanskelig å anslå. Vi tør ikkje love nokka.

– Blir dagan lang?

– Ikkje lengre enn 13,5 tima. Det e regla førr alt, sier Kim. – Sørga dåkker førr at det ikkje blir nåkka telehiv

og sånt?

– Ja, førrhåpentligvis! Men akkurat telehiv oppstår på grunn av rør, opplyser Kim. Når de er ferdig med denne strekninga, skal de videre til Risnesan. De er flere team på jobb samtidig, med forskjellige oppgaver.

En gjeng fra lengre opp i veien kommer gående i grøfta, på tur hjem fra skolen. Selv om veien er sperra, og de ikke kommer seg imellom med bil i disse dagene, gliser de fra øre til øre.

– Vi går gjerne heile myra rundt, om så, i flere dager!

Bare stå på!

Langs den gamle grusveien som snor seg over myr og bakker, ligger ikke mer enn 12 husstander. Men veien brukes også heftig og begeistret av turgåere.

8

Yderst Nr. 29, 2016

Så mye som 4000 registrerte turer trøs, sykles og stakes opp til Trolldalen hvert år. Turløypa starter på enden av Gimstad-veien.

– Det e en del trafikk, ja, sier Odd Håkon Bjugn, imens maskinene durer i bakgrunnen.

Denne dagen har lokalbefolkninga ventet på. Lenge.

– Jeg er kanskje ikke av dem som har masa mest på kommunen. Men jeg undrer meg jo, hvorfor det ikke er gjort noe med det før, når veien er såpass mye brukt.

– Men e det såpass ille at hjulkapslene har hagla og støtfangera har blitt knust?

– Nei, det kjenn æ ikkje tell. Men æ e veldig glad førr hålln e en saga blått.

sånne hålle tellbakers.

Odd Håkon er en av beboerne langs veien som har slalåmløypa sittende i fotblad og håndledd. Han kjenner hver en millimeter av veien.

– Man har jo spesialisert seg på de hullene etter hvert. He he. Før, da det var grusvei overalt, måtte man lære seg hvor det var groper og steiner og gjørme. Du lærer deg å bli kjent med bilen. Så det er god kjøreopplæring.

Og kanskje er tiden rett og slett mogen, når veien har vært så hullete så lenge, at de største gropene har fått egne navn.

Nesten.

– Det fresta jo nesten å gje navn tell de.

Reidar-hålla, Monika-hålla og Torgeirhålla. He, he.

Dette er en vei som har levd sitt eget liv. Med hull som insisterer på å finnes, samme hvor mye grus som fylles i, sier Odd Håkon. Han har selv stått med raka for å fylle gropene, noen ganger med grus som kommunen har spandert.

– Men, du veit. På magisk vis kjæm

Veien hadde også grodd brede skuldre eller permer, som det heter - etter bilene som svingte halvveis ned i grøfta når de kjørte slalåm mellom hullene. For når veien er like slitt som ei gammel, hullete dongeribukse, kommer du til slutt til et punkt, der det ikke er bukse nok igjen til

Yderst Nr. 29, 2016

å lappe. Men hvordan prioritere i en kommune full av snirklete, hullete veistumper? Ikke alle er enige i prioriteringa.

Denne ravnsvarte, tjukke materien asfalt kan fort få det til å koke i et lite lokalmiljø. Eller rettere sagt: Mangelen på asfalt kan få det til å koke.

Forberedende grunnarbeid til asfalteringa ble i 2015 effektivt stoppet da en av grunneierne nektet å flytte rundballene sine fra grøfta. Han krevde innfridd asfaltering på en vei (til hjemmet/arbeidsstedet sitt, journ.anm.) på Fjærvoll, for å slippe kommunen til på Øvre Gimstad, opplyste Bladet Vesterålen i saken

“Hestehandler om asfalt”. Gimstad gårdsforening svarte med et kritisk leserbrev til faktagrunnlaget i saken - et brev fra advokaten - og skreiv at de hadde ventet lenge nok, og at de “håper kommunen tar de nødvendige skritt for å få satt i gang arbeidet så raskt som mulig.” Det gjorde de åpenbart.

For nå er veien ferdig drenert, grøftet, med nye stikkrenner, og er valset og klappet. Den ligger klar med åpne armer, sammen med veien Risvik/ Høyfjell ved Straumsjøen, og veien til Risnessan på Eidet. Deler av veiene kan tidvis bli stengt i de nærmeste dagene og ukene.

9

yderst:ryddig: Gjengen i grøfta var i familie med journalisten. Torgeir Godvik i Gimstad gårdsforening er journalistens opphav, og Gimstad er hjemstedet. Det var tilfeldigvis Gimstad-veien som ble asfaltert da vi var ute for å rapportere om asfalteringa av de tre Bøveiene.

Tekst: Kristina r. johnsen Foto: kristina r. johnsen kristina@yderst.no / 991 67 009

10

Yderst Nr. 29, 2016

Filmpremiere fra Bjørkengen Torsdag kan du se film fra Bjørkengen gård på kino.

På Bjørkengen gård i Bø i Vesterålen jobber folk med hester tett sammen. Nå er de spesielle båndene mellom dyr og mennesker festet på film!

– Det er en interessant film om relasjonen mellom hester og mennesker, og mennesker imellom. Kom å se! sier produsent Eva Charlotte Nilsen.

Første september presenteres en dokumentarfilmen “Pipl og bue” i Kultursalen i Bø. Regissør Camilla Figenschou, og produsent Mona Steffensen blir introdusert gjennom en

samtale med Eva Charlotte Nilsen.

– Med følsomhet og undring fanger regissørens blikk opp helt spesielle hendelser mellom dyrene og menneskene på dette stedet, forteller Eva Charlotte til Yderst.

Hun kaller Bjørkengen et fenomen: – Det er jo litt sjelden at en lengre dokumentarfilm blir tatt opp utelukkende på en location i Bø og beskriver et fenomen fra vår kommune.

Camilla Figenschaou er utdannet innen kunstfag ved Universitetet i Stockholm, Buenos Aires og Nordland Kunst- og filmfagskole. Pil og bue er hennes første lengre dokumentarfilm.

Bruk Bø En oversikt over lokale butikker og leverandører, se også yderst.no/brukbo.

Bø Rør & Sanitær AS

TAKST/ BOLIGSALGSRAPPORT

8469 Bø i Vesterålen Telefon: 41 54 85 36 E-post: halvard.henriksen@vkbb.no

Siv.agr Oddbjørn Klaussen

Sertifisert for: Bolig, skade/skjønn og landbruk Tlf 76 13 92 20/917 96 336 E-post: oklapo@online.no

SPAR Bø Tlf: 76 13 57 77

Åpningstider: 10.00 - 16.00 / 10.00 - 14.00 Steinsvika / 76 13 74 68 arvidstrading@gmail.com / www.arvids.no

Begravelsesbyrået i Bø

Bø Gravferd AS Døgnvakt 76 20 20 40

Nettbyrå i Bø i Vesterålen

Trenger du hjelp?

Bø i Vesterålen, Vinje Tlf: 76 13 79 27

Nettside | Nettmarkedsføring | Nettbutikk nettrakett.no

kontakt@nettrakett.no

957 65 491

VARENE VÅRE FINNER DU HOS Spar på Vinje.

GLASS & SNEKRING 8470 BØ I VESTERÅLEN

ISOLERGLASS - SPEIL PLEXIGLASS Regnskap og økonomisk rådgiving. Telefon: 952 50 191

Tlf: 997 77 627 Mail: dbgooding@gmail.com

Yderst Nr. 29, 2016

11

Avkobling á la yttersida

Abonnement fra 249,Bestill idag på yderst.no

Yderst Skagen kino

Kinoprogram

Oppdrag Dory (2d) 28. august - 17.00

Star Trek Beyond (3D) 28. august - 20.00

Disney Pixars "Oppdrag Dory" gjenforener vår alles favoritt; den glemsomme blå kirurgfisken, Dory, med vennene hennes Nemo og Marlin på søken etter svar om fortiden hennes. Hva husker hun? Hvem er foreldrene hennes? Og hvor lærte hun å snakke "hvalsk"?

U.S.S. Enterprise er tilbake på et nytt spennende eventyr gjennom tid og rom. Etter at skipet angripes av fiendtlige romvesener, blir Kaptein James T. Kirk og mannskapet hans strandet på en planet hvor en ny, farlig fiende venter.

Aldersgrense: 6 år Billettpris: 85,-

Løvekvinnen

Piil og bue

Cave

31. august - 20.00

1. september - 19.00

2. september - 19.00

I en liten stasjonsby i Norge, en stjerneklar vinternatt i 1912, kommer det lille barnet Eva Arctander til verden. Hennes mor Ruth dør i barsel og faren Gustav sitter tilbake med et barn helt ulikt noe man har sett før: Hun er dekket av langt lyst hår over hele kroppen.

Aldersgrense: 9 år Billettpris: 105,-

Aldersgrense: 12 år Billettpris: 125,-

På Bjørkengen gård i Bø i Vesterålen jobber folk med hester tett sammen.

Her er det fokus på velvære, mestring og selvutvikling. Med følsomhet og undring fanger regissørens blikk opp helt spesielle hendelser mellom dyrene og menneskene på dette stedet. Filmen er også utforskende på dokumentarfilmens virkemidler.

På arrangenemtet 01.09 viser vi filmen etterfulgt av en samtale mellom Eva Charlotte Nilsen, regissør Camilla Figenschau og Tiu Simila som driver Bjørkengen gård der filmen er spilt inn.

Aldersgrense: Alle Billettpris: 70,-

Actionthrilleren CAVE omhandler tre norske eks-soldater Charlotte, Adrian og Viktor - som har satt seg som mål å være de første menneskene som kommer seg levende gjennom et uutforsket grottesystem i et øde fjellmassiv. Fulle av eventyrlyst tar de fatt på den krevende nedstigningen, uvitende om marerittet som venter dem nede i det trange, mørke dypet.

Aldersgrense: Sensur ikke klar (se bohallen.no) Billettpris: 105,-

12

Yderst Nr. 29, 2016

Starten Første skoledag er ikke for pyser.

Tekst & foto: Kristina r. johnsen kristina@yderst.no / 991 67 009

Yderst Nr. 29, 2016

13

14

Yderst Nr. 29, 2016

Foreldre sitter med himlede øyne og store smil. Det er ikke helt feil å påstå at de voksne ser mer oppspilt ut enn småfolkene her inne. Ungene kjenner hverandre godt fra før, og sender hverandre lure blikk. I dag gikk de ikke i retning barnehageporten, som de har gjort tusen ganger før. Hylla i barnehagen er sopa. Andre ungers navn er kommet opp der de en gang hadde sitt. Nå er de skoleunger.

De har kanskje ny matboks. Nye klær. Noen har nye sveiser. Spenninga blir forløst ved at en av ungene stikker handa ned i sekken, og drar fram noe: – Sjå! Nytt pennal!

Det uløyster en domino av “æ og!” og “sjå her!”

– Dåkker! Nu e vi størst av de minste og minst av de største! sier Mathilde som akkurat kom inn døra. Hun må ha fått ei åpenbaring da hun trasket rett forbi barnehagen, og inn dit skoleungene skulle.

Rektor tar mikrofonen og ønsker velkommen. Hun forteller at årets elever ganske skeivfordelt, med noen-og-tyve-jenter og noen-og-førti gutter.

– Det ska bli mæ et liv, mumler sidemannen, som sitter og knuger på sin seksårige jente.

Så starter oppropet med usynlig lyskaster og stum trommehvirvel. Noen krymper seg sammen bak rekkverket i tribunen, og later som de ikke er der.

Andre bykser fram, og legger trinnene i tribunen bak seg med elefanthopp.

Stakkars dem som kommer for seint til en sådan seanse, rekker jeg å tenke, før et navn blir oppropt til absolutt null respons. Tenk å forsove seg til første skoledag. Man kan få mareritt av mindre. Rekka med førsteklassingene er omsider komplett, de har klemt lærer og hilst på rektor, og står med hver sin fadder i ryggen. En liten armada av små folk er på tur til å bli store. De andre klassene tas i tur og orden.

– Nor Azamat, sier rektor Hilde Klaussen.

En gutt spurter fram og er på pletten iløpet av det som virker som et nanosekund. Yderst møtte ham i forrige uke. Han har flyktet fra hjemlandet for å ha retten til å stå der i dag. I hjembyen hans, Aleppo i Syria, lå alle skolene i ruiner. Han smiler bredere enn alle klassekameratene til sammen. Ute i hallen sitter en gjeng og prater, og overværer seansen. Tilsynelatende uten noen tilknytning til skolen.

– Det e bære et opplegg førr førsteklassingan det der.

– Nei, det va nu vel heile skolen?

– Ka? E det dan alle elevan?

Så slippes ungene fri, og førsteklassingene skal samles i klasserommet. Det kryr av kropper hekta fast til den signaloransje skolesekken de har fått delt ut fra offentlige myndigheter, for å vises i trafikken. De hepser på sekken og retter på jakken. Første dag med skolesekk, det er uvant.

Yderst Nr. 29, 2016 – Åh, pappa, sekken e så tung! Kan du bær den førr mæg?

Faren kikker ut mot horisonten med et foruroligende smil.

– Du, det ska du bære bli vant tell. Og den kjæm tell å bli mykkje tyngre, nu har du bære ei bok oppi!

– E det sant? Korr lenge må æ bær den?

– I 10 år, minst. Høgst sannsynlig 20.

– Åh.

– Og etterpå, når du e ferdig med eksamen og skole og alt, så må du bær andre teng. Førr eksempel ungan dine, og tengan tell ungan dine. Så du ska bære ha sekken på ryggen.

Pultene er markert med navn, og seksåringene kjenner raskt igjen sitt eget. Noen hopper rundt som om gulvet er rødglødende, andre setter seg ved pulten og venter på at vrimmelen skal stilne. Læreren har såvidt begynt å snakke om at dagen skal inneholde litt lek og sang, før ei hand fyker i været.

– Æ e veldig flenk å søng! Æ søng nesten heile tia.

Veggen ved tavla er tapetsert med plakater av bokstaver.

Imens læreren snakker litt om det å begynne på skolen, flyr en av plakatene ned fra veggen, tilsynelatende uprovosert.

15

Læreren plukker den opp og viser den fram: – Kan noen se hvilken bokstav dette er?

– Æ veit, æ veit!

Hendene fyker i været.

Så er de i gang.

De sier at man aldri må komme mellom ei elgku og kalven. Eller ei binne og bjørneungen. Til og med måsene har samme ryggmargsrefleks, og flyr som fulle sjømenn over deg om du nærmer deg grøfta der tenåringsmåsen har hybel. Det er ekkelt og rart å slakke på tøylene. Sånn er det med foreldre og seksåringer også. Armer flettes i kors og lepper presses sammen. Seksåringen var jo nettopp omringet av barnehagetanter og åndelige støttehjul. Det store hoppet over til skolesystemet får det til å gynge i noe innvendig. Her er øyne som følger med dem, men ikke hender nok til å dulle. Ingen som bøyer seg ned og snakker babyspråk til noen. Her kommer ingen og tørker deg om du roper «kom og tørk!» og skoene dine må du knyte selv. Men synet av en førsteklassing som får boltre seg i skolegården og dilter etter stor-ungene for første gang, lapper hjertene sammen igjen.

Han smetter på seg nyskoene, så skjønner vi det begge to, samtidig. Han har

16

Yderst Nr. 29, 2016

jo ikke lært å knyte skolissene ennå!

– Skal vi ta de andre skoene?

– Neida, æ spør bære om hjelp på skolen.

Det er et av skoleårets første friminutt på Eidet skole. I ballbingen koker det og borte på gressplenen oppheves tyngdekrafta idet en gutt stuper kråke oppover en bakke. Noen slår hjul. Andre står bare og henger. Andre igjen, stikker avgårde ut i skauen. Så har du den ene gjengen, de som er eldst. Alle skoler har den. De går nesten som i sakte film, med vindmaskin i håret. Du kan formelig høre filmmusikk når de kommer gående. Det er de som kan mest, har sett mest. Følelsen utløser gjerne en egen kroppsholdning, sender ofte jentene på sin første tur ned i sminkepungen, og gir guttene trang til å teste ut barbermaskin og sterk deodorant. Har vi hørt.

– Hvilken klasse går dere i?

– Vi går i sjuende.

– Men æ går i sjette. Men æ får heng med de førdét om.

– Hva forventer dere å lære i år?

– Æ treng ikkje å lær så mykkje i år. Æ kan en del fra før, sier en av dem. Hun kaster på nyfarga hår. Er det maskara vi ser? Kanskje er sjuende klasse en slags usynlig grense for når man får ta første tur i sminkepungen. Kanskje er du plutselig blitt stor nok til å gå på raid i klesskapet til eldre søsken, eller kanskje til og med mordi.

Klokka ringer inn.

Vi blir med de minste elevene på klasseromet. Førsteklassingene har satt seg for første gang, klar til å ta til seg inntrykk som små svamper. Å lære å sitte i ro er en kunst de skal få bruk for. Men hvordan bli kvitt en seksårings medfødte maur i føttene? Å få dem til å roe seg ned - finnes det en oppskrift annet enn hyppige påminnelser og vennlig irettesettelse?

– Sett orntlig på stolen.

En av elevene ligger smurt over pulten, og er på tur over til kompisen foran.

Den innerste rekka med elever har sine aller første timer på skolebenken. De andre har litt mer fartstid. 1, 2 og 3 klasse sitter samla i denne skoletimen på Eidet skole.

Lyset slukkes, og gardinene dras igjen. Så ser vi at tavla i grunn er en diger iPad. Man kan peke, dra og bruke den som en hvilken som helst annen touch-skjerm. Ungene hviner idet de får komme opp på tavla og prøve seg på et memo-spill etter tur. Hvem klarer å koble ord og bilder? Spider, witch og skeleton. Og vips er ordene koblet sammen til et bilde, og lagret i de små hodene for all ettertid – Dettan e universet. Sånn ser det ut.

Kristoffer (6) åpner ei bok som er større enn seg selv når han slår den opp. Han peker og forklarer: det er ikke en rosa klatt, dette er verden vi lever i. Den kan

Yderst Nr. 29, 2016

17

18

Yderst Nr. 29, 2016

se rosa ut, og så kan den også ha andre farger.

Etter en dag med mange inntrykk, er det frilek i klasserommet på Straume skole. Klassen på 12 elever romsterer og utforsker det nye territoriet. Aida har funnet et vater i verktøykassa og blir stående i flere minutter med å prøve å få boblen inn i midten. Kaia, Oda og Viktoria hyler idet de oppdager en voksen edderkopp på utsida av vinduet, og blir stående og studere spindelvevet.

Oliver setter seg og prøver å skrive navnet sitt igjen.

Lillian har vært lærer her i 20 år. Hvor mange ganger hun har tatt imot nye førsteklassinger, det har hun ikke tall på.

– Det, det e vanskelig å sei, du! Æg e lærar førr småskoletrinnet, 1.-4. klasse, så det e mange!

To sjetteklassinger herjer i gangen. I år har de en spesiell oppgave: å passe på ferskingene. De er faddere.

– Hva skal egentlig en fadder gjøre?

– Leke med dem i friminuttet, trøste dem hvis de slår seg. Passe på dem.

– Er dere flinke faddere?

– Klart! For å si det sånn!

– Husker dere hvordan det var å starte på skolen?

– Ja, det var skummelt! Vi kjente nesten ingen. Men vi kjente hverandre! For å si det sånn.

Yderst Nr. 29, 2016

19

Returadresse: Yderst C/O EventYR AS Postboks 195 8469 Bø i Vesterålen

7 090039 000013 >

Gamle Bø

Eidet Framhaldsskole anno 1972. Kilde: Bø Museum.

Vi ønsker gjerne bilder fra dere lesere i denne spalten! Har dere et gammelt bilde som dere gjerne vil ha på trykk, send litt info om bildet og hvem som er på bildet. Send det til post@yderst.no så skal vi få det med.