Yderst #23, 2016

Yderst

ukesmagasinet for Bø i Vesterålen Nr. 23 / 2016 Årgang 4 løssalg: 30,-

Mataukturistene De har kjørt 3000 kilometer fra de dype tyske skogene. Hvorfor tar de den lange turen mot nord? Les mer på side 24.

2

Yderst Nr. 23, 2016

Den andre yttersida Gamlingene er tannlause, måsene hyler, seksåringene plystrer når de går hjem fra skolen. De gjør flere tiltak for å få unge mennesker til å flytte ut i distriktet, og stifte familie. Enkelte kommuner gir gratis bleier til småbarnsfamilier for å tiltrekke seg yngre innbyggere.

Vi har vært gjennom tunnelen igjen, men det er ikke Myre vi snakker om. Denne uka har vi vært på andre siden av kloden. Vår sommervikar Evelyn har tatt med seg ramsalte

#yderst

tog der. Det er artig å tenke på hvordan bygda vår hadde sett ut, om vi hadde kunnet hoppe på toget og dra på jobb i Bodø? Nordnorgesbanen har tross alt vært på tapetet siden slutten av første istid. Magnar Hellebust var iallefall inne på tanken fra tidlig på 70-tallet. Han sto i stram givakt og insisterte: Nordnorge skal ha sin togbane. Da Nordlandsbanen til Bodø ble åpnet i 1962, var det politisk vilje for at banen skulle videreføres nordover fra Fauske til Narvik, og videre til Tromsø. Et sidespor til Harstad har vært en gjenganger.

Hva rører seg i Bø? Vi følger med på Instagram, under hashtagene #bøivesterålen og #yderst. Ses!

Vi har vært gjennom tunnelen igjen, men det er ikke Myre vi snakker om. Denne uka har vi vært på andre siden av kloden. inntrykk og en visuell godtepose fra yttersida av verden. Den andre yttersida: Japan.

750 mil unna oss unna Bø i Vesterålen ligger den lille fiskerlandsbyen Kada. Kall den gjerne vår vennskapsbygd. Tempoet er rolig.

Befolkninga der lever side om side med havet og ekkoet fra tidligere epoker. Det bor 337,1 mennesker per kvadratkilometer landjord i Japan. Til sammenlikning bor det 14 per kvadratkilometer i Norge, og 3,5 mennesker per kvadratmeter i Vesterålen.

Likevel har de de samme utfordringene som oss. De har forsøk på fraflytningspolitikk og også de trekker tau med byene som suger til seg folk og ressurser som store magneter. Det tennes lys også i feriehusene på den andre ytterkanten av verden i fellesferien. Vi glemte forresten å spørre om de har midnattssol, og hvorvidt de har pol og apotek der. Men de har

Tekst: kristina r. johnsen kristina@yderst.no

@espolin67 #yderst

v i som l ager yder st:

Kristina r. johnsen

ingmar wåhlberg

øystein l. ingvaldsen

Evelyn Andora Pecori

Redaktør

Daglig leder / skribent

Fotograf / kåsør

Fotojournalist

Yderst

Yderst er en avis fra Bø i Vesterålen som kommer ut en gang i uka. Vi tar for oss nyheter, mennesker og historier fra Bø i Vesterålen.

Utgiver: EventYR AS TRYKK: HTG Trykk, Harstad

@idajacobs_1 #yderst

La oss ikke spøtte i glasset: En liten avstikker derfra og til Vesterålen hadde ikke vært å forakte. Men så stopper det alltid på tegnebrettet, når det ikke finnes rom nok på kalkulatoren for å regne ut hvor mange tuneller som må sprenges ut i Skandinavias svar på Alpene. Vi lar det ligge. Det er tross alt fullt mulig å ta seg hit med bobil. Bare spør turistene som kjørt 300 mil i for å komme hit, der spisse fjell møter uregjerlig hav. På vei hjem til Tyskland har de fulle bobilfrysere, og har sikret vinterens dose omega-3 fra Vesterålen.

Dene uka har vi nemlig også campet sammen med fisketuristene og serverer opplevelsen til dere med schnaps attåt. Prost!

Opplag: 900 Layout: Ingmar Wåhlberg / EventYR AS Distribusjon: Posten Norge / Bring Redaktør: Ingmar Wåhlberg Abonnement & annonsering: Et årsabonnement på Yderst inkluderer 48 utgaver av de aller beste og viktigste historiene og nyhetene fra Bø i Vesterålen.

Det koster 899,- for et helt år, og bestilles enklest på vår heimeside, www.yderst.no.

Yderst arbeider etter Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg urettmessig behandlet gjennom omtale eller publisering for øvrig, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er oppnevnt av Norsk Presseforbund og behandler klager annet mot aviser og fra allmennheten. Adressen til PFU er: Prinsensgt. 1, PB 46, Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 41 56 80.

Faks: 22 41 19 80.

Det går også supert å melde abonnement til post@yderst.no. Det går også helt fint å slå på tråden eller å sende melding til Ingmar så ordner vi saken. Det finnes også et halvårsabonnement for 580,Annonsering har Ingmar Wåhlberg ansvaret for. Ta kontakt med ham hvis du er interessert i annonsering. postAdresse: Yderst C/O EventYR AS

Postboks 195 8469 Bø i Vesterålen Kontakt: Ingmar Wåhlberg 480 734 26 post@yderst.no Kristina R. Johnsen: 991 67 009 kristina@yderst.no

Yderst Nr. 23, 2016

3

Mannens utfordringer - kapittel 2 Denne ukens NogenLunde vil være oppfølgeren til skrivet «Mannens utfordringer» som kom i slutten av april, så skal du ha full uttelling kan det være lurt å studere den først. Den kan du forøvrig lese gratis på yderst.no. Kort oppsummert; jeg fikk det for meg at jeg skulle ha BMW, en idé kona ikke var like ekstatisk over. Etter flere måneder med pinsler og tenners gnissel ga hun opp, og endelig kunne jeg kjøpe BMW med visshet om at jeg ikke kom hjem til fraflyttet hus.

Neste steg var jo å finne tak i en bil, noe som skulle vise seg å være nesten umulig. Jeg hadde en lang liste med krav, og etter flerfoldige søvnløse uker satt jeg igjen med én bil i Oslo jeg kunne tenkt meg, av 5500 tilgjengelige BMW’er på finn.no. Men da tiden var inne for å handle ble den solgt, og der satt jeg igjen med surleppa i fanget. Men ting har en tendens til å ordne seg for snille gutter, og det jeg sier nå er helt sant. To minutter etter at jeg offisielt hadde gitt opp dukket en rykende fersk annonse opp på Facebook. Bilen var indentisk til den jeg hadde sett meg ut sørpå, bare at denne befant seg på Andenes.

Full av adrenalin kjørte jeg utover for å beskue vidunderet, og det sto Øystein skrevet over hele bilen. Heldigvis ikke bokstavelig talt, men skiltet var svært likt mitt eget telefonnummer. Etter litt papirarbeid var det bare å komme seg hjem, og følelsen av å sette seg inn i en så fin bil var helt absurd. Folk som kjenner meg vet hvordan mine tidligere biler har sett ut på innsiden. På en god dag kunne man finne girspaken etter å ha gravd hånda gjennom hundrevis av tomme Red Bull-bokser, og i dørken lå der som oftest gammel reklame fra postkassen og

Absurdgalleriet Av Sverre Bjørstad Graff

tomme gatekjøkkenbokser. Og plutselig var jeg eier av en bil uten et eneste sandkorn på innsiden. Denne standarden måtte jo videreføres, ikke sant?

Man skal ikke samle skatter på jorden, sies det i skriften. Om jeg etter min død kastes i avgrunnen så kan det være fordi jeg syns skatter på jorden er helt greit. Da jeg kom hjem til Bø var bilen selvsagt full av fluer, og jeg gikk i gang med hageslange og skrubb. Neste morgen hadde ei villkatte forelsket seg i sitt eget speilbilde og dekorert bilen med hvit sand fra panseret og opp til taket, så da var det bare å sette i gang med vask nummer to. Etter å ha kjørt ungene i barnehagen ble jeg angrepet av en måse som bombarderte den sorte bilen med hvit kloakk. Det var vask nummer tre. Så skulle jeg dra til Lofoten, og tror du ikke den forbannade senile måsen gikk til nytt angrep i det jeg satte meg inn i bilen. Det var vask nummer fire, og klokka var bare 10.00 på formiddagen. Da jeg kom hjem fra Lofoten var grillen igjen full av fluer, og siden det var meldt oppholdsvær de neste dagene tok jeg en grundig vask av bilen. Neste dag våknet jeg opp til regnvær.

Nei, jeg skulle ha kjøpt en 1982-modell Opel Corsa. Det hadde kanskje gitt meg mindre fortvilelse. Jeg kjenner at jeg angrer litt. Og med det har jeg skrevet den største tullesetninga i NogenLunde til dags dato!

Tekst: øystein l. ingvaldsen lundeimages@gmail.com

BL 14 OM .90 K ,- Å L (p r. s tk

)

L I K O S S PÅ FAC E B O O K : FAC E B O O K .C O M / V I N J E G A R D E N

BRO K 14.9 KOLI 0,- ( pr. s tk )

KNUTEKÅL 10.90,- (pr. kg) GULROT 21.90,- (pr. bunt)

Velkommen til sommerhandel på Spar-Bø! Butikken bugner nå av gode velsmakende tilbud!

Onsdag & torsdag 13.00-17.00 / Fredag 13.00-17.30 / Lørdag: 11.30 - 15.00

Vi serverer kaffe og deilige kaker. Velkommen til oss.

Barnas feriefavoritter finner du på Småfisk!

Nå skal øret dekoreres! Det siste innen ørepynt er ear jackets, ear climber og cuffs. Arts & Crafts har et lekkert utvalg både i stål, ekte sølv, og i Signaturekolleksjonen. Du får det hos oss!

Mandag - lørdag: 10-16 (14)

Mandag - lørdag 10-16 (14) www.smaafisk.no Din fargeforhandler på Vinjegården! ÅPENT 9 - 16.30 (14)

Yderst Nr. 23, 2016

Fiskekonkurranser i Hovden L ø r d a g

2 3 .

j u l i

FOR BARN T.O.M. 12 ÅR Kl. 15 – 16 på flytebrygga. Påmelding i havna mellom kl. 14 – 15.

Deltageravgift kr. 50,Premiering for barn kl. 16:30 på moloen. Alle premieres.

FOR UNGDOM FRA 13 ÅR OG VOKSNE Kl. 15 – 17 på moloen. Påmelding i havna mellom kl. 14 – 15.

Deltageravgift kr. 100,Premieutdeling på festen om kvelden.

SALG AV PØLSER, BRUS, VAFLER OG KAFFE PÅ MOLOEN. VEL MØTT - SKITT FISKE!

FEST I HOVDEN LØRDAG 23. JULI - 21.00

Forklædt som Voksen spiller opp til dans på Samfunnshuset i Hovden. De humørfylte "guttan" fra Borkenes lover topp stemning og allsidig dansemusikk for enhver smak. Forklædt som Voksen - 100% live musikk i akustisk innpakning.

Sjanger spenner fra pop til rock med hovedvekt på norske låter. Høy allsangfaktor og topp stemning. Her er det bare å glede seg. Velkommen!

Salg av øl/vin, snacks, hamburger og pølse.

Billetter: 250,Arrangør: Hovden Grendelag

5

6

Yderst Nr. 23, 2016

Fylkeskommunen:

Salteriet er ulovl For to uker siden vedtok kommunestyret av Salteriet kunne demonteres og lagres, under forutsetning av at det skulle lages en plan med målsetning om oppføring av bygget. Nå er bygget revet, og fylkeskommunen reagerer sterkt.

Det er stor byggeaktivitet i Hovden, og i forbindelse med utbygginga av havna har det verna bygget Salteriet havnet midt i kryssilden. Saka har flere ganger vært oppe til kommunestyrebehandling, da det etterhvert har blitt tydelig at bygget måtte flyttes på grunn av videre utvikling av fiskeindustrien på kaia i Hovden. I den forbindelse vedtok kommunestyret i møtet 23. juni at eier Jon

Edvard Johnsen fikk tillatelse til å demontere og lagre bygningen.

Ikke lenge etter vedtaket ble det satt igang arbeider med Salteriet, og snart viste det seg vanskelig å få til noen fornuftig demontering. Ifølge Bladet Vesterålen var bygget i så dårlig stand at det var umulig å bevare bygget i sin helhet. Noen mindre

deler ble tatt vare på, mens mesteparten ble revet. Meldinga om dette har nå kommet fram til fylkeskommunens kulturminne-avdeling, som tidligere har bevilget midler til bevaring av Salteriet. I et ganske kontant utformet brev skriver fylkeskommunen: “Nordland fylkeskommune ser svært alvorlig

Yderst Nr. 23, 2016

7

lig revet på saken og anser den ulovlige rivingen som en vesentlig og forsettlig overtredelse av plan- og bygningslovens bestemmelser.”

Vi slår på tråden til teknisk sjef i Bø kommune, Rune Dahl, for å høre mer om hva som har skjedd fra kommunens side i forhold til oppfølging av vedtaket som ble fattet i kommunestyret: – Det ble gjort et politisk vedtak på demontering.

Det ble demontert raskere enn det var blitt forespeilet. Vi var ute og kjika, og like etterpå var det borte. Da vi igjen dro utover var toget gått, sier Dahl.

På det tidspunktet kommunen var på befaring etter

at vedtaket var fatta, var altså rivinga kommet så langt på vei at det ikke var noen vei tilbake.

– Da var bygget farlig for forbipasserende. Det er jo tragisk. Slik er det. Men nå ligger saken i bero til rådmannen er tilbake (fra ferie, journ.anm).

Fylkeskommunen oppfordrer i sitt brev til kommunen at forfølger saken videre og også anmelder saken til politiet, og i en kommentar til Yderst skriver seksjonsleder Geir Davidsen: – Nordland fylkeskommune slår fast at Salteriet er ulovlig revet. Dette ser vi svært alvorlig på, noe vi også har sagt i vårt brev til kommunen.

Fylkeskommunen følger saken nøye, og har på

selvstendig grunnlag mulighet til å forfølge den videre. Dette vil vi vurdere når kommunens reaksjon er kjent.

Dermed er saken i bero fram til rådmann Gundar Jakobsen kommer tilbake fra ferie, og følger den opp fra kommunens side. Salteriet er kanskje borte, men det ser ikke ut til at siste ord i denne saken er sagt. Vi har tatt kontakt med eier Jon Edvard Johnsen, men han ønsket ikke å kommentere saken.

Tekst: Ingmar Wåhlberg Foto: Evelyn Andora Pecori post@yderst.no / 480 73 426

8

Yderst Nr. 23, 2016

Misfornøyd med knuseverkbehandling Etter at klagene i høringsrunden om Kobbvågen knuseverk ble avvist av kommunen, har fylkesmannen kommet på banen.

En ny reguleringsplan for området rundt Kobbvågen knuseverk ble behandlet i kommunestyret tidligere i år. Naboene til anlegget hadde forfattet brev til kommunen om sine bekymringer med hensyn til retningslinjene omkring drifta til anlegget i Kobbvågen. Klagene ble behandlet i kommunestyremøtet 4. februar. Tre av fire klager ble avvist, deler av den fjerde ble tatt til etterretning. Klagerne informerte om at et avslag i kommunestyret ville avstedkomme en videre klage til fylkesmannen. Dette har nå skjedd, og i et brev til Bø kommune skriver fylkesmannen i Nordland: “Det er i kommunens klagevurdering vist til at klage er en presisering av klage tidligere framsatt av Rolf H. Nicolaisen, og at kommunen har behandlet disse innspillene i en tidligere behandling. Fylkesmannen kan ikke se at dette er gjort”.

Klagene angår i grove trekk hensyn til miljøpåvirkning, hensyn til ferdsel i området og hensyn til boforhold og annen næringsvirksomhet på Eidet og i Åsandfjorden

forøvrig. Dette er aspekt og hensyn som har figurert i hele planprosessen. Opposisjonen uttrykte bekymring i behandlinga av klagen, der flertallet vedtok å gå for innstillinga til rådmannen (det vil si at flesteparten av klagene ble avvist). Svein Helge Martinussen (V) sa da blant annet: – Når det har kommet tre skriftlige klager bør dette tas på største alvor. Jeg synes ikke det er god nok begrunnelse at klagen er blitt fremført tidligere, slik som det anføres i saksutredninga.

– Det pekes på at den vedtatte planen er mer romslig tidsmessig enn det nasjonal forskrift og lov tillsier. Dette er en rimelig påstand.

Dette gjelder eksempelvis normal driftstid, der dette reguleres tydelig fra sentralt hold.

Vi tok kontakt med Einar Botnmark, som er

saksbehandler for denne saka i Bø kommune.

I en kommentar sier han: – Reguleringsplanen har ligget ute til offentlig høring. Det kom en masse protester, og alle disse har kommunen behandlet. Deretter er planen politisk vedtatt og stadfesta.

Videre utdyper han: – Denne fristen (hos fylkesmannen, journ. anm) går på formelle feil og saksbehandling.

Det er ikke snakk om en omkamp, men en presisering av tidligere klager. De har ikke oppsettende virkning. Kommunen har valgt å ikke ta de til følge, og da lurer fylkesmannen på hvilke vurderinger som er blitt gjort - og det skal vi svare på.

Les mer om prosessen rundt den nye reguleringsplan for Kobbvågen på yderst.no. Her finner du også de aktuelle saksdokumentene.

Tekst: Ingmar Wåhlberg Foto: Evelyn Andora Pecori post@yderst.no / 480 73 426

Yderst Nr. 23, 2016

Reginedagan 2016 ht t p: //w w w. re g i ne daga n . no Lørdag 23. juli: 11.00: Vetten Opp, oppmøte Bøhallen.

10.30 – 17.00: Fiskekonkurranser i Hovden 12.00: Barbro Pedersen Bismo åpner maleriutstilling på Bø Museum 21.00: Fest i Hovden på Samfunnshuset. Gruppa «Forklædt som Voksen» spiller opp til dans Søndag 24. juli: 11.00 – 15.00: Åpen gård på Gimstad Gård 11.00 – 17.00: Markedsdag, Bø Museum 12.00: Utegudstjeneste på Kalvøya 17.00: Offisiell åpning av Reginedagan 2016, Friluftsgalleriet ved Bø Museum 19.00: Jardar m/band. Konsert i Malnes Kirke Mandag, 25. juli: 10.00: Oppstart Fykomfei teaterverksted for unge, 9 til 14 år, Kultursalen Bøhallen 11.00: Vandring på Ringstad. Oppmøte ved Ringstad Sjøhus 12.30: Mat, Ord og Tona på Ringstad Sjøhus 18.00: Eventyrstund for voksne med Liv Helene Willumsen og Gøril Karlsen, Bø Museum 18.00: Operapub «Smak av Opera», Samfunnshuset i Hovden.

Konsert kl. 20.00 Tirsdag, 26. juli: 10.00: Oppstart tryllekurs for unge, 11 til 18, år med Hans Grane, Steine skole

10.00: Oppstart akvarellkurs med Morten W. Gjul, Steine skole 11.00: Vandring Eidet - Åsand. Oppmøte ved UL Midnattsol, Eidet 12.30: Mat, Ord og Tona på Åsand Brygge 16.00: Regine Normann og Bø, foredrag med Liv Helene Willumsen på Skagakaia 17.00: DKSS: «Dikt og joik» med Laila Stien og Berit Alette Mienna på Bøheimen 20.00: Lygarkveld med Tor Hamnes, Straume Samfunnshus Onsdag, 27. juli: 11.00 – 14.00: Tedans for psykisk utviklingshemmede, Haugen Bygdehus 16.00: Trylleshow med Hans Grane og kursdeltagere, Kultursalen, Bøhallen 17.00: Sangkafé med Korforeningen Varden, Hovden Samfunnshus 19.00: Bokbad med «Dikt og joik» - med Laila Stien, Berit Alette Mienna og Ellen Marie Hansteensen, Bø Bibliotek 23.00: Midnattstur til Sinahula. Oppmøte ved Ottar Bergersen AS ved Eidesjøen Torsdag, 28. juli: 11.00: Familietur til Sinahula. Oppmøte ved Ottar Bergersen AS ved Eidesjøen 13.00 – 17.00: Familiedag med Bø Kystlag, Steinesjøen 17.00: DKSS - Maria Solheim på Bøheimen 17.00: Minidisko 0-6 år, Bøhallen 18.30: Juniordisko 7-12 år, Bøhallen

18.00: Bokbad med Liv Helene Willumsen og Aud Tåga på Bø Bibliotek 20.00: «Sangen fra havet - fortellinger fra en kyst» med Maria Solheim på Haugsnes Bygdehus Fredag, 29. juli: 11.00: Vandring på Brekka. Oppmøte ved Delfinen 13.00: Mat, Ord og Tona på Delfinen 16.00: Fykomfei forestilling i regi av Nikoline Spjelkavik, Kultursalen, Bøhallen 20.00: Marion Ravn m/band i Bøhallen Lørdag, 30. juli: 10.00 Vandring til Røsshagan fra Samfunnshuset i Hovden 11.00-16.00: Maritim Dag i Hovden 19.30: Festkveld med Kulturprisutdeling i Bøhallen Søndag, 31. juli: 11.00 – 15.00: Åpen gård på Godviking Gård 16.00: Eventyrsti ved Bøhallen 19.00: Kirkekonsert med Ann Iren Hansen Kvartett, Malnes Kirke 22.00: Museet har åpent hus med aktiviteter og matservering 24.00: Avslutning av Reginedagan 2016, Friluftsgalleriet ved Bø Museum For oppdatert program, besøk heimesida vår på reginedagan.no. Følg oss gjerne også på Facebook.

9

10

Yderst:liten - bare for barn!

Nr. 22, 2016

Yderst:liten - bare for barn!

Nr. 22, 2016

11

Har plystret et tonn karameller KARAMELLEONMYSTERIET: – Til sammen nærmer det seg et tonn karameller.

Det er ingen tvil, det er en Stjernekaramelleon vi har med å gjøre.

Hva er en stjernekaramelleon, lurer du kanskje på nå? Det skal professor Ratmirantafak Antamypek, ekspert på karamelleonisme, fortelle deg: – Jo, Stjernekaramelleonen er i stand til å lage stjernesmeller. Dette gjør han ved å klappe, hoppe og plystre samtidig. Da kommer det så mange karameller opp av bakken at.. at…

Professoren snufser gjennom telefonrøret: – Beklager. Jeg blir bare så… åh. Vi har målt at denne usynlige vennen vår har plystret og stjernesmellet nesten et tonn karameller. Dette betyr at karamelleonen har trivdes så godt, at han har gjort sånn som larvene gjør når de blir til sommerfuglene, du vet. En metamorfose. At han blir en enda større og bedre utgave av seg selv, fordi alle rundt ham har vært så snille. Sett ham og forstått ham. Lekt med ham, og fått ham til å glede seg til å finne på nye sprell.

Og som professoren har bedt oss om, har vi i Yderst fulgt med på skrinene. Nå er syv av åtte skrin funnet, og denne uken kommer det siste! Det ligger mange tegninger og brev i skrinene, men også andre fine overraskelser. I skrinet i Hovden fant vi blant annet et russekort fra Finnsnes, det har vi skjønt at karamelleonen har satt ekstra stor pris på. Vi ser også at mange unger har klart å se for seg fargen blå. Det er derfor høyst trolig at det er en blå karamelleon vi har med å gjøre.

– Vi ser av tegningene at mange barn har sett ham også i gul utgave. Og gul, det var han nok også, før han metamorferte og ble Stjernekaramelleon.

De er ofte blå, nemlig. Så er de enda større, og beveger seg like raskt som lynet. Minst.

Mange unger synes karamelleonen har vært veldig lur når han har gjemt skrinene. Noen skrin har vært skikkelig vanskelige å finne.

– Men de små detektivene der ute i Vesterålen har vært veldig skarpe og kloke, og har funnet

alle sammen. Til og med skrinene i Hovden og på Kråkberget klarte de å finne. Og karamelleonen, han har fulgt med, og sett hvor mange unger som har vært på sporet. Nå som vi vet at han er en Stjernekaramelleon, er det ikke godt å si hva det neste han finner på blir…

Professoren tenker så det knaker. Det knitrer også litt i telefonen, de kan ofte være litt dårlig dekning i Sub Marino, der professoren holder til.

Så hører vi et høyt PIIIIIP i telefonen.

– Hallo? Er du der?

– Ja, beklager! Jeg måtte bare skru på karamelleonkalkulatoren.

– Du måtte skru på hvafornoe?

– Jo, nå skal du høre. Vi i karamelleonsekretariatet har utviklet en kalkulator. En karamelleonkalkulator. Den piper ganske høyt, sånn at vi får vondt i ørene - vi jobber med saken for å fikse akkurat det, altså - men den kan med ganske stor nøyaktighet beregne hva slags sted det siste og åttende skrinet kommer til å dukke opp. Det piper høyt i telefonen igjen.

– Ja, nå har vi et resultat her. Oi, det kommer visst litt røyk ut av kalkulatoren også… host…

– Det står her… Den ligger ved ei strand, men det er ikke saltvann, det er ferskvann det også! Ja, tenkte jeg det ikke.

– Kalkulatoren sier... at når du står ved den blå tønna, får du 30 små skritt, så finner du en rund boks. Den ligger bak en stein. Skal vi se… Ja, har du sett! Nå har vi faktisk et navn her! Det er helt utrolig! Treh.. .Trehyyy… Trehyrnvatnet! Oi oi oi, den virker! Ja, dette var litt av en finale, dere! Løp og finn karamellene, dere! Men ikke uten å legge igjen en gave, altså!

– Vent litt… her kommer det inn noe mer…!

Professoren rekker ikke si mer før forbindelsen brytes.

FORTSETTELSE FØLGER NESTE UKE! Tekst: Kristina R. Johnsen Foto: instagram / Privat kristina@yderst.no / 991 67 009

12

Yderst Nr. 23, 2016

Liv og røre En oversikt over hva som skjer i bygda

Tittel

Hvor

Når

Tid

Fiskekonkurranser i Hovden

Hovden

23. juli

15.00

Fest i Hovden

Hovden samfunnshus

23. juli

21.00

Jardar Johansen med band

Malnes kirke

24. juli

18.00

Te-dans

Haugen bygdehus

27. juli

11.00 - 14.00

Sangkafé i Hovden

Hovden samfunnshus

27. juli

18.00 - 20.00

Informasjonen som kommer med i "Liv og røre" hentes fra vår oversikt på yderst.no. Hvis ditt lag ønsker å ha arrangementet med i denne oversikten, legges infoen gratis inn på heimesida vår. Tjenesten er gratis for frivillige lag og foreninger.

Bruk Bø En oversikt over lokale butikker og leverandører, se også yderst.no/brukbo.

Bø Rør & Sanitær AS

TAKST/ BOLIGSALGSRAPPORT

8469 Bø i Vesterålen Telefon: 41 54 85 36 E-post: halvard.henriksen@vkbb.no

Siv.agr Oddbjørn Klaussen

Sertifisert for: Bolig, skade/skjønn og landbruk Tlf 76 13 92 20/917 96 336 E-post: oklapo@online.no

SPAR Bø Tlf: 76 13 57 77

Åpningstider: 10.00 - 16.00 / 10.00 - 14.00 Steinsvika / 76 13 74 68 arvidstrading@gmail.com / www.arvids.no

Begravelsesbyrået i Bø

Bø Gravferd AS Døgnvakt 76 20 20 40

Nettbyrå i Bø i Vesterålen

Trenger du hjelp?

Bø i Vesterålen, Vinje Tlf: 76 13 79 27

Nettside | Nettmarkedsføring | Nettbutikk nettrakett.no

kontakt@nettrakett.no

957 65 491

VARENE VÅRE FINNER DU HOS Spar på Vinje.

GLASS & SNEKRING 8470 BØ I VESTERÅLEN

ISOLERGLASS - SPEIL PLEXIGLASS Regnskap og økonomisk rådgiving. Telefon: 952 50 191

Tlf: 997 77 627 Mail: dbgooding@gmail.com

Yderst Nr. 23, 2016

Konkurrér om fisk i Hovden Siden 1967 har det vært fiskekonkurranser i Hovden. Nå er det straks klart for årets utgave.

Konkurransen ble første gang arrangert den nest siste helga i 1967, og har siden vært et av de lengstlevende arrangementene i regionen, på samme sted og helg.

Det hele startet med fiske fra moloen i havna. I 2003 ble den utvidet til også å omfatte en egen barnekonkurranse fra flytebrygga. De tre siste tre årene har det i tillegg vært arrangert havfiskekonkurranse i samarbeid med kystfiskeflåta, men

13

denne gjennomføres ikke i år på grunn av at kaiområdet er et industriområde per dags dato. Alle barna premieres rett etter avsluttet fiske fra flytebrygga. For voksenkonkurransen fristes det med pengepremier med premieutdeling under festen på Samfunnshuset om kvelden. I begge konkurransene er det i tillegg pokal for størst fisk.

Hovdeværingene frister med salg av vafler, pølser, kaffe, brus og annet på moloen under konkurransene. Om kvelden spilles det opp til dans på Samfunnshuset i Hovden. Det utloves allsidig dansemusikk for alle og enhver, her er det bare å glede seg.

(Pressemelding)

Skagen kino

Kinoprogram

Istid: På kollisjonskurs

The Legend of Tarzan (3d)

17. juli - 17.00

17. juli - 20.00

Scrats episke jakt på eikenøtta slynger ham rett ut i verdensrommet og der steller han selvfølgelig i stand katastrofe på katastrofe som snart truer livet til alle vennene våre i Istid-verdenen. For å redde seg må Sid, Manny, Diego og resten av flokken forlate hjemmet sitt og legge ut på en eventyrlig reise.

På veien treffer de mange fargerike personligheter og havner så klart i mange komiske situasjoner.

Det har gått mange år siden mannen som var kjent som Tarzan reiste fra jungelen for å leve livet i London som John Clayton III sammen med sin kone Jane. Nå har han blitt invitert tilbake til Kongo for å fungere som en utsending fra parlamentet, uvitende om at han er en brikke i en dødelig avtale, bestående av grådighet og hevn, gjort av den Belgiske kapteinen Leon Rom. Men han har ingen anelse om hva han slipper løs.

Aldersgrense: Tillatt for alle Billettpris: 85,-

Aldersgrense: 12 år (9 år med foresatte) Billettpris: 120,-

Ghostbusters 15. juli - 18.00 Hvem skal du ringe når det spøker som verst? Ghostbusters!

Spøkelsesjegerne i New York er tilbake i nye skikkelser. Med Melissa McCarthy.

Kristen Wiig, Kate McKinnon, Leslie Jones og Chris Hemsworth i hovedrollene. De to forskerne Erin Gilbert (Wiig) og Abby Yates (McCarthy) skriver en bok om at spøkelser er ekte, og blir ledd ut av alle de kjenner. Men når det viser seg at det faktisk finnes spøkelser, og at de er i ferd med å overta hele Manhattan, er det opp til Erin, Abby og deres to andre Ghostbusters-kolleger, Jillian (McKinnon) og Patty (Jones), å komme New Yorks innbyggere til unnsetning.

Aldersgrense: Sensur ikke klar (se bohallen.no) Billettpris: 125,-

14

Yderst Nr. 23, 2016

Yderst Nr. 23, 2016

15

FERIEFOLK:

Laurits og Jannie – Ooooo! Kaldt! Laurits (2) har nok en gang dristet seg ned til den asurblå vannkanten på Søbergstranda. Han løfter opp armene idet en liten bølge skvulper over anklene hans. Så setter han kursen mot mamma Jannie som står på sanda og følger med.

– Opp! sier han, og strekker seg så langt han klarer.

Jannie Nilsen (42) kommer fra Tromsø, og bor i Oslo. Faren hennes er opprinnelig fra Bø, og hun besøker hytta på Haugen hver påske og sommer.

Det er tradisjoner, familie, og roen i Bø som gjør at hun kommer tilbake gang på gang.

– Det finnes jo mange steda i verden som æ kunne tenkt mæ å reise tilbake til, men det e noe spesielt med den tilhørligheten som vi har til denne plassen, og til folkan her. Nu e æ og han Laurits, broren min Christian og sønnen hannes, og ho mamma og han pappa på hytta. Pappa har sju søsken, og tre av de har hytter i Bø, så det er her vi samles.

– Kunne du bodd her?

– Ja, svarer Jannie kjapt.

– Eller…

Hun smaker litt på svaret sitt.

– Æ kan drømme om det. Og ofte når vi e her så tenke æ på det. Men i praksis trur æ ikke det ville gått. Det ville nok blitt vanskelig karrieremessig. Æ jobbe som fysioterapeut i Oslo nu. Dessuten har æ blitt for vant til bylivet etter 12 år i København, Tyskland og Oslo. Kanskje det e nettopp på grunn av at æ bor i byen til vanlig at det e så deilig å være her. Det blir noe anna enn hverdagen. Også e det så fint her. Sjøl når det e dårlig vær så e det fint.

Sola skinner sterkt, og landskapet ser varmt ut gjennom solbrilleglass. Noen få dotter med tåke har begynt å snike seg over fjelltoppene.

– Skal vi ta en Leeroy Jenkins, Christian? spør en av naboungene.

– Okei, gjør dokker klar!

De tre guttene, som ligger begravd fra tå til hals i sanda, spretter opp, rister av seg sanda og stiller seg opp på en rekke ved siden av Christian. Laurits nærmer seg med forsiktige steg. Han vil se på.

– En. To. Tre. Sanda fyker opp bak dem idet de løper ned til vannkanten og kaster seg hylende uti. Laurits løper noe ustødig etter, og Jannie går med rolige skritt rett bak ham. Han gjør tegn til å bli løftet opp igjen.

– Ut, sier Laurits. Han peker på onkel Christian som står til livs i vann.

– Skal æ bære dæ ut så du slipp å bli kald på fotan? ler mamma Jennie. Laurits peker fortsatt, og smiler lurt.

Tekst: Evelyn Andora Pecori Foto: Evelyn Andora Pecori evelynpecori@gmail.com

16

Yderst Nr. 23, 2016

Livet pü den andre ytter – There is not much to do here, sier den japanske dama og smiler. Faen, hva er det vi har rota oss bort i nü?

Tekst & Foto: Evelyn Andora Pecori evelynpecori@gmail.com

rsia

Yderst Nr. 23, 2016

17

18

Yderst Nr. 23, 2016

Myke grønne fjelltopper, enger som ble pløyd av traktorer og små trehus passerte oss på tur hit. I små glimt kunne vi se havet, med fiskebåter og fraktskip. En lystig melodi strømmet plutselig ut av høyttaleren. Signalet om at toget var framme. Den japanske fiskerlandsbyen var siste stopp. Den lille landsbyen lukter av lauvskog og sjø. Og folk er ikke redde for å snakke høylytt med den gamle tannløse dama som eier kiosken på togstasjonen for å fortelle at det er turister her. Hun ringer hotellet vårt for å melde fra om vår ankomst. De er allerede på vei. Vi blir hentet i en minibuss av en ung mann kledd i yukata, en tradisjonell morgenkåpe-liknende klesdrakt i bomull. Han snakker ikke engelsk, men smiler og bukker veldig mye. Bussturen varer i knappe ti minutter, langs en vakker kystlinje, før vi stopper utenfor hotellet.

Det ligger oppe på en liten høyde, med utsikt over havet og noen øyer i det fjerne. Det finnes ingen informasjon på på reise-appene, og Kada dukker ikke opp når vi søker på Wikipedia.

– There is not much to do here, sier den japanske dama i resepsjonen og smiler.

også store deler av landdistriktene i Japan med avfolkning. I dag lever rundt åtti prosent av befolkningen i byer med mer enn ti tusen innbyggere. Det er dit man må for å få utdanning, og for å få andre jobber enn de som finnes innen landbruk, fiskeri, og til dels turisme. Fødselsraten i Japan er veldig lav, og landet har en streng innvandringspolitikk. Folketallet er spådd å falle til 87 millioner i 2060. Innen den tid vil førti prosent japanere være over 65 år gamle, ifølge anslag fra myndighetene.

Faen, hva er det vi har rota oss bort i nå? To dager her, med bare et hotell og et tempel? Er det for seint å ombestemme seg? Kanskje vi bare skulle blitt én dag, og tatt en ekstra dag i en storby, der det skjer ting? Det diskuteres i reisefølget. Vi bestemmer oss for å bli i to dager, aller mest for å ikke skape så mye styr for oss selv og for hotellet. Kanskje er det greit å være litt øde etter vel en uke med neonskilt, arkadespill, karaoke og sightseeing.

Alt vi visste om dette lille stedet ved kysten, var at det fantes et tempel i nærheten av hotellet vi skulle bo på. På togstasjonen fantes det ingen informasjon på engelsk. Og den nærmeste byen viste seg å være ganske langt unna. En etter en slengte vi tursekkene våre forsiktig ned på bakken, og vred oss så musklene i ryggen ble strukket i alle retninger. Det var varmt, men duskregnet kjølte ned huden.

Skolen er akkurat ferdig, og en liten gutt, kanskje seks år gammel, hopper bortover gata med lette steg. Han plystrer av og til. Gatene er ellers folketomme, og de fleste butikkene eller kafeene vi går forbi er enten stengt for dagen eller nedlagt. Jeg kikker inn i vinduene til husene vi passerer. Én gang møter jeg et ansikt der inne, en eldre mann som sitter og ser ut på gata bak myggnettingen sin.

– Så rart at det ikke er noen her. Jeg leste et sted at de skulle ha en barneskole og en ungdomsskole her. Det burde vært flere her.

– Kanskje de jobber i Wakayama by?

– Kanskje. Det ser jo i alle fall ut som om det har vært liv her en gang i tida.

I Japan bor det 337,1 mennesker per kvadratkilometer. Til sammenlikning bor det 14 per kvadratkilometer i Norge, og 3,5 i Vesterålen. Likevel sliter

Vi går en tur rundt i bygda for å se oss om. Vi går forbi en molo. En liten havn med fiskebåter. En liten bod der det ser ut til at en kan leie fiskeutstyr. Ei svart og kvit katt ligger livløs på telefonen i en gammel telefonkiosk. Jeg banker på ruta, og den løfter på hodet. Brydd. Vi finner ingen matvarebutikk, men en fiskeutstyrsbutikk som også selger øl og snacks. De eneste lydene rundt oss kommer fra de store rovfuglene som stuper mellom tropiske tretopper og hustak, og fra havet som skvulper inn mot steinstrender og brygger.

Landsbyen kan minne litt om et nordnorsk fiskevær.

Dagen etter er en fredag. Sola sender kraftige stråler ned mot oss, og vi bestemmer oss for å gå til en strand som visstnok skal være fin å bade på. Bare noen hundre meter unna hotellet møter vi seks-sju mennesker som vi ikke har sett før. Utstyrsboden er også bemanna, og folk kommer innom for å låne

Yderst Nr. 23, 2016

seg fiskestenger. Moloen er full av folk som trosser varmen for å slenge snøret uti vannet. På stranda rigges det til for solseng- og grillutleie. Vi er de eneste som bader, de eneste som soler oss. Lokalbefolkningen trekker til skyggen, og dekker seg til med UV-beskyttende ermer og leggings. De ser kanskje rart på oss, men vi er for opptatte av å suge til oss D-vitamin til å legge merke til noe.

Nå er japanernes ferietid i gang - og sakte fylles Kada opp. Det er en kjent

19

scene, hvis en klarer å rive seg vekk fra den geografiske konteksten. Heime i Vesterålen er det bestemor som sitter og kikker ut av kjøkkenvinduet, på nederlendere som begeistret knipser bilder av tørrfisk under hustak. Der er det vi som flirer litt når barna bader i tolv grader varmt hav imens italienerne pakker seg inn i dunjakker like ved.

Vi reiser videre tidlig neste morgen. Når minibussen passerer stranda er den full av parasoller, joggere og barn som plasker i vannkanten.

20

Yderst Nr. 23, 2016

Yderst Nr. 23, 2016

21

En Panasonic-reklame som vises på skjermer på toget portretterer den ideelle japanske familien; mamma, pappa, sønn og datter. De har pen, lys hud, blankt hår, store øyne.

Gjennom hverdagslivet til familien presenteres produktene til Panasonic - vaskemaskinen som får vekk flekkene fra da de luket sammen i hagen, og pappa som fikk jord på den hvite skjorta. Airconditionen som gjør at alle fire kan spise middag sammen i en sval atmosfære. Alt filmet i motlys, med livlige farger. Det er lett å drømme seg bort, og man kan spekulere i om reklamen kun er laget for el-produktene.

Alle yttersider har ei innside. Et sted lengre inn i landet, som de er festet til gjennom et usynlig blodomløp. Noen av disse suger til seg livet fra kysten, som en kraftig magnet. Andre skaper heller bevegelse, en jevn strøm til og fra. Alt er mye større her. I Tokyo. Niende etasje i et hvilket som helst bygg hjemme ville føltes høyt, men her legger man såvidt merke til at man bor på toppen. Minst tre av byggene rundt oss har inntil førti etasjer. Rett nedi veien der vi bor, er det en liten barnehage. Ungene er ute og leker, på et kunstgressbelagt tak. De har ikke innestemmen til sine medborgere, men hviner i ekstase når de krasjer trehjulsyklene i hverandre. En av guttene blir hentet av mammaen sin, og når de går bortover veien surmuler han på japansk og sender lengtende blikk tilbake på den fargerike fasaden.

Når man går ut av flyet i et nytt land kan en som regel kjenne en annen duft enn hjemme. For eksempel lukten av solvarm asfalt og blomstrende busker.

Da vi gikk ut av flyet her, luktet det ingenting. Helt nøytralt. Men det var som om hele landets befolkning akkurat hadde kommet ut av dusjen samtidig, og som om vi trådte inn på det dampfylte badet; Japan. Her er alt ryddig og rent. Ingen sigarettsneiper på togplattformen. Ingen sjokoladepapir som hadde bomma på søppelbøtta med et par millimeter og havna på bakken.

Faktisk er her nesten ingen søppelbøtter (japanere har ofte en liten pose i veska eller sekken til søppel som skulle samle seg opp i løpet av en dag,

22

Yderst Nr. 23, 2016

«Alt er omvendt og annerledes der» sa en venn av meg da han kom hjem etter en reise til Japan.

på matvarebutikken. Jeg skjønte ikke hva den smilende kvinnen i kassa sa, men bare nikket og smilte tilbake. Sannsynligvis hadde jeg ikke trengt det for å holde varene kjølig i ti minutter, men jeg fikk ikke til å stoppe henne da hun først var i gang. Til slutt setter betjeningen en liten teipbit mellom håndtaket på handleposen for å lukke den. Og så bukker de dypt og inderlig og takker deg for at du handlet hos dem.

Jeg er enig. Det er mye som virker rart og fremmed i dette landet. Det tar for eksempel litt tid å bli vant til at alle ansatte roper velkommen til deg når du kommer inn i en butikk eller restaurant. Ja, til og med de som steker grillspyd på kjøkkenet, ser opp og hilser. Det samme skjer når du går igjen.

Også var det litt rart å få yoghurtbegre og oster pakket inn i små kjøleposer

Japan er verdens tiende mest befolkede land, med 127 millioner innbyggere.

For å holde flest mulig sysselsatt hender det rett som det er at en ser sju menn som jobber med å asfaltere fem kvadratmeter med vei. En koker te.

To holder vakt og geleider publikum forbi. En dirigerer biler med en lysende stav. En kjører bil, og de to siste raker og legger asfalt på bakken. Arbeidet

som de kaster når de kommer hjem igjen om kvelden). Folk står pent på rekke og venter på at toget stopper opp, slipper av passasjerer før de selv går på. Det er få som snakker sammen, og de som gjør det er veldig lavmælte.

Yderst Nr. 23, 2016

foregår om kvelden og natten, når færrest mulig folk er ute på veiene.

I de store byene bor folk ofte veldig trangt. Mange spiser som regel ute, siden plassen ikke alltid strekker til hjemme. På enkelte restauranter sitter en ved bord med grillplate i midten, og tilbereder maten sin selv, andre steder bestiller man på en automat ved inngangen, og får et lite avlukke for å slurpe i seg nudelsuppe i full fart. Folk er mer høylytte når de er ute og spiser enn når de for eksempel sitter på t-banen. De snakker uformelt. De senker skuldrene.

Etter noen dager i storbyen tar vi Shinkansen, et tog som går i rundt 300 km/t, til Kanazawa, en mindre by i Ishikawa-prefekturet. Vi merker fort en endring i hvordan folk er og oppfører seg. Flere ser på oss og er nysgjerrige. En gjeng

23

med skolejenter i uniform fniser og gir oss setene sine på t-banen. De står lent mot dørene og leser manga-tegneserier. Innimellom kikker de opp på oss, hvisker til hverandre, og fniser litt til. Når vi går av vognen vinker de til oss, og vi vinker tilbake. De småhyler litt og prater fort på japansk til hverandre.

Japan gjør flere tiltak for å få unge mennesker til å flytte ut i distriktet, og stifte familie. Enkelte kommuner gir gratis bleier til småbarnsfamilier for å tiltrekke seg yngre innbyggere. I 2060 har disse fnisete skolejentene sannsynligvis nettopp bikket seksti år. Kanskje har de flyttet til storbyene som åtti prosent av japanerne gjør, men hvis staten lykkes med tiltakene sine lever de som i Panasonic-reklamen, med minst fire barnebarn hver.

24

Yderst Nr. 23, 2016

Mataukturistene De har kjørt vel 3000 kilometer i trange hvite kasser for å komme hit, hvor de spisse fjellene møter havet.

På vei tilbake til Bayern har de fylt opp bobilfryseren med vinterens dose omega-3 fra Vesterålen.

Yderst Nr. 23, 2016

Det er ettermiddag på campingplassen. To brødre, ikke barn, men heller ikke tenåringer, henger kjedsommelig på dessestativet. Et tysk par sitter innpakket i fleecegensre, skjerf og luer på saueskinnsdekkede solstoler og ser på fjelltoppene som omgir dem. Sola står fortsatt ganske høyt på himmelen, men varmen har begynt å avta, og den stikkende kalde vinden kjennes bedre enn før. To båter legger til kai, og ut av de kommer det seks mennesker og massevis av fisk.

– Hjemme fisker vi mye i innsjøer og elver. Men fersk fisk fra havet er vanskelig å få tak i sør i Tyskland. Når den kommer til oss er den flere dager gammel. Øynene er blitt tåkete og gjellene hvite, forteller Martina. Hun er her for sammen med sin mann, Norbert, hans søster Michaela og ektemannen Manfred, og sistnevntes sønn og svigerdatter, Thomas og Tanja.

Manfred kommer inn i fileteringshuset på Fjordcamp med skarpkvessede kniver og tre bokser øl. Utenfor står resten av familien og fotograferer

Thomas og Tanja med dagens største fangst; ei kveite på åtte kilo. Flere turister har forlatt campingvognene sine for å ta bilder, og de er begeistret.

Inne i bua fileterer Manfred, Norbert og Thomas som på et samlebånd. En eldre mann med hvitt, vannkjemmet hår og rutete flanellskjorte stikker hodet innenfor dørkarmen. Han løfter på solbrillene.

– Torsk, sier han og nikker. Så går han sin vei.

Skinnet dras av filetene, og fisken skjæres opp i mindre stykker, som sorteres etter type. Tanja, Michaela og Martina samler fisken i baljer som de tar med seg til et bord utenfor campingvognene.

Der har de gjort klar en liten pakkestasjon. To lag med tørkerull holdes nede på bordplata av diverse tunge gjenstander. De tørker lett av fiskestykkene før de pakkes inn i blå fryseposer, surres fast med teip, og markeres med fiskens navn. Akkurat nå er det dorsch som gjøres klar til lagring. Martina tørker av hendene og tar en slurk av rødvinsglasset sitt.

25

Tanja og Michaela snakker sammen på tysk.

Ikke alle er like begeistra for turistenes fiskeglede.

Flere ganger har familien opplevd å få strenge blikk fra nordmenn når de kommer i land med dagens fangst. De forteller at folk rister på hodet etter å ha kikket inn på dem i fileteringshuset.

– Så, skal dere selge fisken når dere kommer hjem? spør de oss. Det er utrivelig å bli mistenkt for å være uredelige når vi er her på ferie og for å drive med hobbyen vår, sier Norbert.

– Fisken som vi har med oss hjem spiller hovedrollen i middager hele høsten og vinteren.

Vi samler venner og familie, og minnes på en måte sommeren gjennom å spise fangsten vår utover året, sier Martina.

De håper å møte færre fordommer i fremtiden, for dersom det ikke bedrer seg ser de seg nødt i å finne en ny plass å reise til.

– Og vet du, Norge er mitt yndlingsland å reise til.

Det sier jeg ikke fordi du er norsk. Min mann og

26

Yderst Nr. 23, 2016

Fisketurisme er blitt mer og mer vanlig i Norge de siste årene. Alle, også turister, kan fiske gratis i havet. Man kan ta med 15 kg filet og én hel troféfisk per person ut av landet.

Fisket må foregå mer enn hundre meter fra nærmeste oppdrettsannlegg, og all båttrafikk skal holdes minst tjue meter unna oppdrettsanlegg og festeanordninger.

Utenlandske turister har ikke tillatelse til å selge fangsten sin.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Yderst Nr. 23, 2016

jeg har reist over hele verden sammen. Vi har vært i Thailand, Sør-Afrika, Kenya, Tanzania, Canada, Alaska… USA.. Hun tenker seg om, ser ut i lufta.

– Hellas, Italia, Kroatia, Østerrike, Sveits, skyter Michaela inn.

– Riktig. Antarktis til og med. Og jeg mener helt ærlig at Norge er det mest spektakulære landet jeg noen gang har vært i.

– Vi elsker dette området, der de spisse fjellene møter havet, sier Norbert. Han og kona gikk dronningruta for to år siden.

– Det er helt spesielt. Også er det så ensomt her. På en positiv måte. Folk har trehusene sine med hager, og en får være for seg selv, sier Martina.

Så godt liker de feriene sine her at de har oppkalt sin norske skogskatt etter eieren av en campingplass de besøkte i 1998; Dag. De har også kjøpt med seg et norsk flagg som de har i hagen sin hjemme i Bayern.

Norbert og Martina reiser som regel med bobil, eller med ryggsekker og en eller annen form for transport som tar dem til nye steder. De har trukket inn i campingvogna si, i ly for tåka og vinden som har nådd odden de bor på.

– Vi klarer ikke ligge i ro på ei solseng i tre uker.

Vi må oppleve noe. Se nye ting. Alle steder har ulike ansikt. Vesterålen har ett. Lofoten et annet.

Bergen... Kristiansand er nesten likt som i Italia, med varme og masse liv. Sånne kontraster opplever man ikke ved å sitte i ro, sier Martina.

Hun gestikulerer ivrig når hun prater. Det er trangt

å bo i campingvogn, og tungvint å alltid måtte hente vann på kjøkkenet, og flytte på seg for å dusje. Men de syns det er bedre enn å bo på hotell.

– Jeg føler meg nærmere naturen på denne måten, forteller Martina.

– En hører regnet. Fugler. Vind. Og dessuten er det mye mer behagelig enn å telte. Det har vi blitt for gamle for.

Storfamilien har vært i Norge mange ganger. Det var Norbert som først tok turen, i 1978. Bestefaren hans hadde vært i Norge under andre verdenskrig, og snakket mye om landet. Da Norbert var 18 år fikk han seg jobb i Siemens, sparte penger, og kjørte til Nordkapp med to kompiser.

– Vi kjørte E6 hele veien opp gjennom Norge, og bodde i telt.

Manfred banker på. Han har med seg pæreschnaps og glass.

– La oss gå ut, sier Martina.

Forteltet er varmet opp, og nå kommer Michaela, Thomas og Tanja fra bobilen ved siden av. De har med seg campingstoler med fleecetrekk og en pose vin. Kartongen har de latt være igjen i vogna.

Plastvinduene i teltet gjør utsikta slørete, som et akvarellmaleri. Grått på toppen. Grønt, blått, beige.

Av og til hører en barn som roper til hverandre fra hver sin hytte.

Det er trangt rundt bordet, og Norbert setter seg

27

i inngangsdøra på campingvogna. Martina tar frem fisketabellen. De fører statistikk over hvilke fisketyper de får, hvem som fanger flest av hver, og hvem som drar inn den største fisken. Foreløpig leder Tanja, til tross for at det er hennes første reise med svigers til Norge. Også i dag trakk hun den største fisken. Vinneren av fiskekonkurransen får en blomsterbukett og en pokal med navn og tittel inngravert. Manfred tar frem drikkeflasken med schnaps, og fyller opp glassene.

– Prost!

De skåler for dagens innsats. Thomas vil gjerne fange ei kveite før de drar videre, og nå har han to dager på seg. Så vendes panseret sydover, og hverdagen kommer nærmere og nærmere.

– Men vi skal jo tilbake, sier Michaela. Og ikke minst når vi er pensjonister.

Både hun og broren drømmer om lange somre i nord når de er ferdige med arbeidet.

– Så kan vi leie hytter rundt omkring, og være her i tre måneder istedenfor fire uker. Det er alt for kort tid, sier Norbert. Noe av tiden går til å kjøre de 3000 kilometerne hjem, men han kunne ikke tenkt seg reise med andre fremkomstmidler.

– Når man kjører så får man sett mye mer, og alt blir nærmere.

Tekst: Evelyn Andora Pecori Foto: Evelyn Andora Pecori evelynpecori@gmail.com

Returadresse: Yderst C/O EventYR AS Postboks 195 8469 Bø i Vesterålen

7 090039 000013 >

Jon-Petter Thorsen og May Thorsen Søgne i Vest-Agder – Jeg var på Nyksund for, hva var det vi fant ut ’a? Treogtredve år siden?

Da var det nokså forfallent og sånt. Jeg kikka inn i et hus, og da var det en sånn Chesterfield-salong som stod inni der og støva ned. Det stod en kaffekopp på bordet. Den gangen dreiv jeg Kystvaktmagasinet. Jeg var redaktør for det.

Både Jon-Petter og May begynner å le.

– Og da skreiv jeg en historie om Nyksund. En reportasje derfra. For treogtredve år siden. Jeg er spent på hvordan det er der nå.

De vet ikke akkurat hvor og når de skal reise, men de har en liten liste med ting og steder som de vil se. Hverdagen som ellers er full av tidsfrister og planer er byttet ut med en tilværelse der inntrykkene og spontaniteten

råder. De stopper og slår opp teltet når de snubler over ei fin strand, eller finner et sted med spennende fugleliv som de kan følge med på i kikkerten.

– Jeg er så fascinert av lyset, sier May. At det er lyst hele døgnet. Sent i går kveld satt vi her med sola i øynene og hørte på lydbok. Bare så ut i intet.

– En litt morsom ting, jeg oppdaga i sted at vi har jo tatt med hodelykt, sier Jon-Petter. De begynner å le igjen.

– Og den har vi jo ikke hatt bruk for.

Tekst & foto: Evelyn andora pecori evelynpecori@gmail.com