Yderst #19, 2015

Yderst

lokalavisen for Bø i Vesterålen Nr. 19 / 2015 Årgang 3 løssalg: 30,-

BÅDE OG

2

Yderst Nr. 19, 2015

bø, bø, bø Vi er ganske opptatt av Bø her i Bø. Vi predikerer budskapet om Bø i alle kanaler, framsnakker, deler og applauderer. Vårt lille hjørne av verden kan synes som de aller viktigste kvadratmetrene på jord - og lokalpatriotien vår egen religion. Vi i Yderst også - i vårt eget lille postkort sitter vi kronisk og notorisk oppslukt av Bø. Vi studerer bygda med lupe og forelsker oss i en ny bøfjerding hver uke. Vi tar peikfingeren, planter den i navlen og piller rundt 48 uker i året. De øvrige fire ukene sitter vi og ser bygda fra utsida, med tindrende øyne og honningglasért hjemlengsel.

Det er kanskje ikke helt sånn. For historiene som er rotfesta djupt innafor disse 247 kvadratkilometrene stopper ikke ved hullet i Bø-tunnellen. Historiene fra vår lille snipp av verden strekker seg hinsides, og er relevant selv

#yderst Det var denne effekten som slo ekstra hardt innover oss denne uka, da vi for aller første gang kom tilbake fra et portrettintervju med helt blank notatblokk. Noen ganger er samtalen så intens, og historien så godt fortalt, at det å skrible ned notater bare blir en plagsom distraksjon. Livet blir ikke det samme etter å ha gravd i historien til kaptein Rune Både. Da operasjonssåret såvidt var lukket etter den tragiske bilulykka som gjorde han lam, sendte han sitt første livstegn til omverdenen gjennom sosiale medier: “Ute og tar meg en røyk.

Ha en fin dag, folkens!” For å komme seg ut og fyre opp sneipen, måtte han heises ut av senga i seil, fikk blodtrykksfall og holdt på å besvime. En 44 år gammel mann som hadde lekt ballett-danser langs ripa på sjarken fra han var 14 år, måtte nå ha hjelp av flere pleiere simpelten for å komme seg ut av døra.

Historiene fra vår lille snipp av verden strekker seg hinsides, og er relevant selv på de fjerneste utposter fra Jan Mayen til Tokyo og tilbake. på de fjerneste utposter fra Jan Mayen til Tokyo og tilbake. Usynlige bånd strekker seg ut av tunnellen og resonnerer i noe i ryggmargen der ute.

Menneskelige umuligheter. Styrken i å overleve nok en vill vinter. Ingenting forblir flatt og statisk - selve stedet kan endre karakter og vise seg fra et nytt lune kjappere enn du kan si polart lavtrykk. Vi holdes på tå hev. Vi må presse oss og slite. Ingenting kommer av seg selv, vi må samle oss som maur i ei maurtue for å holde hjulene igang. En flaskepost fra fjæra i Bø, er en påminnelse om hvor man kommer fra, om urinstinkter og kapasitet.

Vi romantiserer ikke. En Bø-fotograf kan nøkternt og handverksmessig avbilde en flik av bygda - et for oss kanskje hverdagslig motiv - og la stedet utøve sin egen magi idet bildet går viralt eller havner på trykk i glansede verdensmetropoler.

På samme måte kan vi i Yderst simpelten observere og fange virkeligheta her ute på papir, og oppleve at det er ikke bare Bø vi har fanget - det er noe større enn det. En dråpe i havet som omgir hele kloden.

Yderst er en avis fra Bø i Vesterålen som kommer ut en gang i uka. Vi tar for oss nyheter, mennesker og historier fra Bø i Vesterålen.

Utgiver: EventYR AS TRYKK: HTG Trykk, Harstad

@annemarietorp #bøivesterålen

Han avskrev oddsene han fikk servert, festet blikket et sted der fremme og sa: “Det var rette karen de skulle lenke til stolen. Jeg skal vise dem.” Etter to år i rullestol sier han: I sommer skal jeg reise meg å gå.

Vi håper dere setter pris på ukens flaskepost fra vår snipp av verden!

Tekst: kristina r. johnsen, redaktør 991 67 009 / kristina@yderst.no

@espoline67 #bøivesterålen

Yderst arbeider etter Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg urettmessig behandlet gjennom omtale eller publisering for øvrig, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er oppnevnt av Norsk Presseforbund og behandler klager annet mot aviser og fra allmennheten. Adressen til PFU er: Prinsensgt. 1, PB 46, Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 41 56 80. Faks: 22 41 19 80.

Yderst

Hva rører seg i Bø? Vi følger med på Instagram, under hastagene #bøivesterålen og #yderst. Følg oss på Instagram, @yderst. Følg oss også gjerne på Facebook. Vi høres på sosiale medier.

Opplag: 900 Layout: Ingmar Wåhlberg / EventYR AS Distribusjon: Posten Norge / Bring Redaktør: Kristina R. Johnsen Abonnement & annonsering: Et årsabonnement på Yderst inkluderer 48 utgaver av de aller beste og viktigste historiene og nyhetene fra Bø i Vesterålen.

Det koster 799,- for et helt år, og bestilles enklest på vår heimeside, www.yderst.no.

@husvaagen #bøivesterålen

Det går også supert å melde abonnement til marked@yderst.no. Det går også helt fint å slå på tråden eller å sende melding til Maritha så ordner vi saken. Det finnes også et halvårsabonnement for 480,Annonsering har Maritha Solvik Henriksen ansvaret for. Ta kontakt med henne hvis du er interessert i annonsering. postAdresse: Yderst C/O EventYR AS

Postboks 195 8469 Bø i Vesterålen Kontakt: Kristina R. Johnsen: 991 67 009 / kristina@ yderst.no Ingmar Wåhlberg: 480 734 26 / post@ yderst.no Maritha Solvik Henriksen: 948 60 638 / marked@yderst.no

Yderst:nogenlunde Nr. 19, 2015

3

motoriserte fiender Denne uken har det vært både sol, varme og regn. Vet du hvem som liker sol, varme og regn? Jepp, gresset. Og hvem tror du må jækles med gressklipperen?

Jepp, det er meg. Jeg har et betent forhold til bensindrevne duppeditter, og det er nesten som at de er utstyrt med egen intelligens for å slå seg vrange når folk som heter Øystein befinner seg i nærheten. Hver mai må jeg gå lange turer, meditere og nærmest drikke meg til mot for å gå ned i potatiskjelleren etter gressklipperen. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg prater med ting.

Ikke når det er andre folk til stede så klart, men jeg liker å koseprate med ting som for eksempel kameraet eller plattingen. Fortelle dem hvor fine de er, at jeg er glad i dem og sånn. Det vanker generelt lite koseprat til gressklipperen eller bilen. Det blir mer kosebanning, at jeg skjeller dem ut med ord man ikke skulle forvente høre fra en prestesønn, uten at jeg egentlig er sint eller frustrert.

At jeg er teknisk tilbakestående er jeg fullstendig klar over. Om bilen ikke starter og det er noe annet enn mangel på bensin som er årsaken, da er jeg rådløs. Kanskje åpner jeg panseret bare for å se ut som en mann for tilfeldige forbispaserende, som om jeg faktisk skulle ha greie på noe som helst av det som befinner seg under lokket. Jeg kan være en god skuespiller sånn sett. Innerst inne har jeg kanskje et håp om å finne ei løs ledning jeg lett kan sette på plass, og at bilen vil starte opp. Det har selvsagt aldri skjedd.

Ikke nok med at jeg er teknisk tilbakestående, men jeg kan smykke meg med tittelen jubelidiot når det kommer til å ta vare på bensindrevne ting. Da jeg kjøpte ny gressklipper for to år siden, lot jeg i min visdom klipperen stå ute hele forbanna vinteren. Den sto riktig nok under et tilbygg, men da våren kom så den svært forkommen ut. Klipperen som var så fin året før, var nå slipt og pisket av naturen til det ugjenkjennelige. Da begynte jeg å kosebanne til meg selv, kalle meg selv for et udugelig blåmandagsmenneske og liknende. Mange skriver

Påfyll i Bø Fire gründerdamer med mye på hjertet og en dunge erfaring i ryggsekken er foredragsholdere på Påfyll-miniseminar i Bø.

Det kommer til å handle om både i ytre og indre landskap, samt om gründerlivets oppoverbakker og nedoverbakker, skriver arrangør Marianne Strand i Mamru Media i ei pressemelding.

– Vi bor spredt i Vesteråen, mange kvinnelige gründere arbeider alene. Derfor trenger vi møtesteder for å få vite om hverandre. Nettverk er viktig, men du trenger ikke å ha bedrift for å delta, presiserer Strand.

Det holder at du har drømmer eller ønsker å møte nye folk. Kanskje bobler det opp noen ideer etterpå?

– Deltakerne trenger ikke prestere noe, det holder å lytte og spørre om de lurer på noe.

Vi kan lære av hverandre og vi kanskje kan noen finne andre de kan samarbeide med.

Påfyll-seminaret arrangeres denne gangen på

følgende statusoppdatering i mai måned: «Klipperen startet på første forsøket, i år som i fjor og året før der igjen». Har du prøvd å starte en klipper som har stått overlatt til seg selv og elementene i 8 måneder? Vel, det har jeg. Den startet ikke på første trekket. Ikke på andre eller tredje heller. Da jeg nærmet meg trekk nummer 20 ble hendelen på startsnora slitt av slik at snora spratt inn i klipperen og gjemte seg. Det stakkars vraket måtte kjøres til butikken hvor jeg hadde kjøpt den, hvor klipperen fikk kjærlig pleie og omsorg mens eieren fikk servert stygge, og vel berettigede blikk. Ny snor ble montert, og jeg tok den med hjem for å gi både den og meg en ny sjanse. Etter 5-10 trekk fikk jeg start, og det var som å gjenopplive et drukningsoffer. Etter å ha kosepratet litt med den fikk vi til slutt samarbeidet om å klippe plenen. Den beste lærdom er egne idiotiske påfunn, og jeg blir heldigvis klok av skade. Da det nærmet seg vinter igjen ble gressklipperen grundig plassert i kjelleren og kysset farvel.

Sist helg var tiden inne for å grave fram den røde bensindrevne geita fra kjelleren og gi den litt dagslys. Den var tydeligvis glad for å se meg, for den startet nemlig på første forsøket. Plenklippen gikk som en drøm, og jeg tok meg faktisk i å koseprate litt med den mens vi hold på. Selv om den bærer brune rustne sår som et bevis for eierens lave tekniske intelligens, var det nesten som om vi var bestevenner. Vel, nøyaktig hvor lenge det vennskapet vil vare er saktens opp til meg å bestemme. Akkurat nå regner det, og klipperen står ute alene. For vennskapets skyld skal jeg nå gå ut og tippe trillebåra over den og si «Hei kompis, frys du? Han far skal ball på dæ dyna, så snakkes vi om nån daga».

Det tror jeg den vil sette pris på.

Tekst: øystein l. ingvaldsen lundeimages@gmail.com

Eventyrhuset på Steine i Bø.

– Det er kun 12 plasser – det skal være tid til å bli litt bedre kjent med hverandre og til å stille spørsmål, sier Strand, som i tillegg til mentalt påfyll også lover noe godt til kaffen.

De siste to ukene har hun arrangert to andre påfyllseminarer, ett i Nyksund og ett i Lødigens Vestbygd.

– Det skjer fine ting når damer treffes slik, sier hun.

Foredragsholdere i Bø er Tiu Similä som driver Bjørkengen Gård. Hun har doktorgrad i ressursbiologi og har 30 års erfaring som prosjektleder i hvalforskning. I 2007 etablerte hun Bjørkengen gård, ett hestesenter med fokus på konseptet "Hest og Helse". Hun vil dele sine erfaringer om hva som skal til for å lykkes med å nå sine mål. Hun vet også mye om hva som kan komme av hindringer og viktigheten av god selvinnsikt. Kommuniksjon, samarbeid og en form for mindfullness er viktig. Hennes motto har vært den amerikanske “klisjeen” om å drømme stort, jobbe hardt og ha trua.

Deltakerne får også møte idèrike Ingrid Lekven og arbeidssomme Ann Karina Jakobsen, som har slått seg sammen. De vil fortelle om hva relativt

nystartede Hildreland Opplevelser AS har å tilby.

Disse produktive damene setter sammen unike programmer for møter, teambuilding eller andre arrangment i Vesterålen og Lofoten. De setter sammen heftge nordlysopplevelser, friske RIBturer, uforglemmelige møter med samisk- og lokal kultur, fjellturer, vandringer, sykkelturer, fotogurer og workshoper. Dyktige Wenche Sørlie fra Øksnes, som driver Flammen Inner Life i Hadsel, kommer også. Den blide søringen, som etter mange år med egen kaffebar på Stokmarknes, fant ut at tida var moden for å gjøre noe helt annet. Nå driver hun med coaching og psykoterapi etter å ha tatt videre utdanning. Hun er opptatt av at mennesker i alle aldre skal se sitt potensial og jobbe seg gjennom vanskeligheter. Wenche vil dele noen tanker om hvorfor hun valgte som hun gjorde og fortelle om sin visjon.

Yderst:ryddig: Påfyll-seminaret arrangeres på Eventyrhuset, Yderst sine redaksjonslokaler. EventYR har gitt fri leie av Eventyrhuset til seminaret fordi vi mener det er et interessant og viktig tiltak. Dette innlegget er ei innsendt pressemelding og er ikke ment som egenreklame for EventYR.

4

Yderst:nyheter Nr. 19, 2015

Elvis lever!

Sjarmen var drepende. Musikken var svingende. De 64 kulturskoleelevene i Bø kjørte full 50-tallsfest da de hyllet Elvis på årets vårkonsert.

Det var ikke bare foreldre og besteforeldre som møtte opp for å se bygdas unge, lovende talenter på scenen. Da det nærmet seg konsertstart, virket det som om hele Bø hadde gått mann av huse, og fylte Kultursalen til smertepunktet. Aldri før har vi sett Kultursalen så full. Folk klemte seg inn der det var mulig, og publikum ble observert stående i gangen og kikke. Det gjorde de rett i, for dette var noe å få med seg.

– Dette er noe av det flotteste jeg har opplevd - og jeg har vært med på mye! sa Inger Lockert Johansen.

Kulturskolen serverte mange solo-

prestasjoner, men først og fremst var det gjennom samspill og de mange band-konstellasjonene elevene glitret.

Festen åpnet med Jailhouse Rock, og fulgte på med Love me tender - en rørende liten duett med to av kultuskolens yngste elver, og fulgte på med gullbiter fra Elvis-katalogen.

Vi fikk høre In the ghetto, Blue sudede shoes, Don’t be cruel, liketil med sangen som han sjøl, Elvis Presley, aldri fikk skikkelig til, tok de på strak arm i en grand finale med Burning Love - etterfulgt av fellesnummeret Devil in disguise. Sistnevnte er begge kok-energiske rockehymner med

Yderst:nyheter

Nr. 19, 2015

avanserte arrangementer og vokallinjer. Imponerende, rett og slett.

Den balanserte dropsposen av god, gammeldags rock’n roll fikk publikum til å reise seg og svare med stående applaus - to ganger.

– Jeg bare ga meg helt over. Det ble mye grining. Det heftigste var faktisk måten publikum reagerte, som reiste seg og ga stormende applaus flere ganger. Helt rått, sa kultursjef Katie Hanken.

Etter konserten startet flommen av lykksalige Facebook-statuser med bildedelinger, videosnutter og godord. Kulturskolen må finne seg i

masse skryt, og elevene får høre at nivået er høyt.

– Å se elevene blomstre som de har gjort i kveld, gjør meg fantastisk stolt og rørt, sa kulturskolerektor Julie Willumsen.

De fleste elevene var helt i hundre etter konserten.

Piano-eleven Elisabeth Bjugn-Hanssen så letta og glad ut etter showet.

– Hvordan synes du det gikk i kveld?

– Veldig bra! Selv om jeg gjorde litt feil i starten, sier hun.

– Jeg er skikkelig er letta. Jeg blir ordentlig nervøs før konsertene, men det er bare å tenke gode tanker, så går

det bra.

Hun har spilt piano siden 3. klasse, forteller hun.

– Hvordan likte du Elvis-temaet?

– Det var bra. Mye fin musikk!

– De siste årene har kulturskolen hatt én stor årlig konsert, framfor flere mindre. Hvordan synes du det fungerer?

– Det fungerer bra med én kjempestor konsert. Da er det mindre å være nervøs for!

Det ble gitt litt oppmerksomhet til tiendeklassingene som takket for seg etter mange år i kulturskolen med denne konserten. En æra med show og samspill er over for dem.

5

– Det er spesielt for Tommy og meg som har fulgt dere fra starten av. Det er veldig rart og litt trist å si hadet til dere. Og det er rart å tenke på at Rakel Paulsen var min aller første sangelev da jeg startet som sanglærer, og har vært prøvekanin!

På denne gratis-konserten var det fullt mulig å betale frivillig inngangsbillett. Da festen var over, lå hele 10.000 frivillige kroner i kassa.

– Utrolig raust! takket Julie.

Tekst: Kristina r. johnsen Foto: kristina r. johnsen 991 67 009 / kristina@yderst.no

6

Yderst:nyheter Nr. 19, 2015

ShortsReidar Når sommerdekkene kommer på, skal shortsen på. Når vinterdekkene skal av, går shortsen av. Enkelt og greit.

Kalenderen har bekka juni, men for Reidar Markussen har det allerede vært shortssesong i flere uker. Han kler seg nemlig etter kalenderen.

– Hvordan startet dette?

– For fem år siden var det en forferdelig sommer. Det var 7-8 grader og regn hele tiden. Sånt finner jeg meg ikke i. Blir det ikke sommer, skal det iallefall være sommer på kalenderen! Jeg har lova meg sjøl det.

– Du bruker shorts i rein protest mot den nordnorske sommeren?

– Jeg gjør det. Men de siste årene har det jo vært fantastisk vær. Da passer det jo nesten enda bedre.

– Er du veldig varmblodig?

– Jeg er veldig varm, og bruker jeg bukse om sommeren, er det nesten ubehagelig.

Jeg sover i sommerdyne hele året. Det har nok litt med kropps-størrelsen å gjøre, da bruker man mer energi når man rører på seg, og blir fort varm. Jeg fryser nesten aldri.

Det skal mye til.

– Hvor mye kler du av deg hvis du for eksempel skal til syden?

– Hvis jeg skulle dratt dit, måtte jeg nesten skrella av meg skinnet. Jeg holder meg langt unna.

– Har du noen spesielle kriterier for shortsen?

– Det må helst være en bermudashorts, med lommer på siden til mobiltelefonen.

Den kan ikke ha fôr.

– Hva gjør du hvis det blir sludd i juni?

– Hvis været blir for ille, da går jeg bare inn.

– Finnes det ingen unntak?

– Jo. Hvis jeg er invitert i bryllup eller festlig lag, tar jeg på meg bukse. Jeg vil ikke være utidig heller.

– Er dette en typisk ting å gjøre i Bø?

– Det er kanskje egentlig i skikkelig Bøånd. Vi kan være skikkelig sta. Jeg får mange kommentarer på det.

– Kjenner du til fler som kjører samme shorts-løp?

– Jan-Åge Strangstad må vel kunne sies å være i nesten samme kategori - han kjører shorts til langt utpå høsten.

– Hvilket tilbehør kjører du til shorts?

– Sandaler er med i pakken, men jeg kan bruke vanlige sko også. T-skjorte hører med. Det bruker jeg forresten hele året.

Uten jakke.

Tekst: Kristina r. johnsen Foto: kristina r. johnsen 991 67 009 / kristina@yderst.no

Yderst:nyheter

Nr. 19, 2015

7

Yderst:leselig

livet på kanten

Korforeningen Varden med sin dirigent, Guttorm Paulsen, i aksjon under kortreffet i Bøhallen.

– Vi elsker å synge Korforeninga Varden fikk besøk av fire kor fra Vesterålen da de arrangerte kortreff sist helg.

– Det var helt fantastisk artig!

Stemninga var så god, det var rett og slett underbart, sier Varden-leder Randi Nordberg. Det drevne koret fra Bø fikk besøk av Melbo blandakor, Melbo Mandskor, Alsvåg Blandakor, Andenes Blandet Kor. Kor-konserten i Kultursalen lørdag ble avsluttet med

festmiddag - og dans med Nils Olavs Kvartett.

– Folk var ikke ferdige å spise før de måtte reise seg og danse da Nils Olav dro igang trekkspillet. Vi danset hele kvelden, forteller Randi.

– Vi er glade amatører, og vi elsker å synge. De sier at korsangere lever lengre enn andre, og det skjønner jeg godt - det er så artig.

Mange hadde valfartet til bygda i bobil.

– Fredags ettermiddag stilte bobilfolket seg opp på grusbanen på Steine, og satt i solveggen og koste seg i Bø. De andre korene liker seg i Bø,

det er ikke tvil om det.

Varden har arrangert kortreff flere år på rad - med unntak av i fjor.

– Vi liker å arrangere det, og det gir oss et økonomisk overskudd til å drive koret. Vi var også så heldige at vi fikk 5000 kroner fra ordføreren, det var veldig hyggelig og uventa. Det er mye penger for oss, avslutter kor-lederen.

Tekst: Kristina r. johnsen Foto: kristina r. johnsen 991 67 009 / kristina@yderst.no

Denne boka er obligatorisk lesning for alle som har røtter i fjæra i Vesterålen. Johannes Rørtveit fra Øksnes skriver i forordet at han fant mange sterke opplysninger og detaljer i dybdesøket sitt i forbindelse med Folket på Vinje-serien. I Menneskeskjebner på yttersida har samlet et knippe historier om hvordan folket i Øksnes Vestbygd levde. - Slekt, familie og naboskap vevde mange menneskeskjebner inn i hverandre på en måte som gjorde sterkt inntrykk på meg, skriver forfatteren.

I begynnelesen av boka får vi et lite møte med “tateren” Johannes Pedersen som rent tilfeldig ender opp som fastboende i Dypeidet innerst i Skipnesvågen i Øksnes. De avler en stor familie, og to av barna blir igjen på gården etter at de er blitt voksne. De får vi følge på en litt kronglete sti gjennom livet.

Blant mange andre personer, får vi også et sterkt møte med Helmer Johannes Jensen, eller han «Tull-Helmer» som noen kalte han. Han var fiskeren som endte opp som fangstmann i Vesterisen, og måtte som de fleste andre fangsfolkene på den tiden, gå gjennom mange harde runder. Det ble også mange tøffe tak for Helmer på hjemmebane, etter at han fikk nerveproblemer, og senere innlagt på nervesanatorium i Bodø.

Utgitt i 2013 på Kolofon forlag.

8

Yderst:nyheter Nr. 19, 2015

Ska vi start butikk?

Den hjemmesnekrede fiskehjellen lar bilder og tekstiler komme til sin rett. Line Kristiansen (bak) og Bjørg Severinsen.

Med disse ordene fra Line Kristiansen begynte ballen å rulle i forrige uke.

Yderst er på besøk hos Line Kristiansen og Bjørg Severinsen i det som snart blir «Sommerbutikken» i Bø.

To lattermilde damer møter meg utenfor lokalet på Straume. Line og Bjørg leier lokalene som fra høsten av

skal huse Frivilligsentralen, altså veggi-vegg med hotellet. Jeg forbereder meg på å høre om den lange veien fra de første tankene om butikk og til realiseringen, men den gang ei.

– Det begynte forrige tirsdag, ler Bjørg. Da fikk Line en telefon om at dette lokalet var ledig i sommer og om hun var interessert i å stille ut bilder. Onsdag kom jeg ned til Line på kaffebesøk og ante fred og ingen fare. Da kom spørsmålet «Ska vi start butikk?». Jeg spurte om hvor og svaret var «På Straume, selvfølgelig!».

Samme kveld fikk de låne nøklene

for å kikke på lokalet.

– Da jeg spurte Bjørg om vi skulle se det an til i morgen, kom svaret kjapt, sier Line. Det var ingen tvil lenger. «Vi tar det!» var svaret.

Mandag denne uka fikk de nøklene, pakket bilene med varer og flyttet inn i lokalet.

– Jeg har blitt kontaktet av folk som ønsker at jeg skal stille ut bildene mine, forteller Line. Men det koster mer enn det smaker. Derfor ble det noen måneder med butikk i stedet.

De har fått låne hyller og skap.

Fiskehjellen, som fungerer som

stativ for mange av Lines bilder, er snekret av en i Lines familie. Garnet som henger over hjellen fant Line i et gammelt fjøs. Sofa og bord fikk de på torsdag denne uka, og trestigene kommer fra Lines mor.

– Alle hjelper til om man spør, sier Line. Nu håper vi bare bøfjerdingene støtter opp, sier Bjørg. Dette er hobbyen vår og vi vil se om det har livets rett. Vi vil uansett ikke satse på helårsbutikk.

Førstkommende mandag åpner de dørene og skal holde åpent mandag til lørdag ut august. Under Reginedagan

Yderst:nyheter

Nr. 19, 2015

skal de sågar holde åpent på søndag.

De kommer til å ha et rikt vareutvalg av egenproduserte ting.

Bjørg står for det meste for det som kan strikkes og sys, slik som gensere, skjerf, vesker, kurver og tekstiler med maskinbroderi. I tillegg skal de selge to typer krus med hennes foto som motiv. Line stiller med mange fotografier, men også mange andre gjenstander med hennes foto som motiv. Slik som lys, skjærefjøler, skrin, kjøleskapsmagneter og mye annet, – Det som gjenstår er litt håndarbeid, forklarer Bjørg. Jeg skal ha symaskinen i butikken slik at kunden kan komme med ønsker om brodert tekst på handduker etc.

Hun viser fram diverse handduker med artige tekster på.

– Jeg ble kjent med Line under et fotokurs vinteren 2014, forteller Bjørg.

Det vil si, jeg var med på et fotokurs og under en utendørsundervisning støtte jeg på Line og vi kom i snakk. Etter det holdt vi kontakten og hun begynte å dra meg med på nordlysfotografering.

– Det var nu ikke bare lett å få henne med på det til og begynne med, kommer det tørt fra Line. Det var en terskel hun måtte over, men så ble hun bitt av basillen. Da var det plutselig jeg som fikk telefoner med spørsmålet «E du ikkje ute, det e jo nordlys?». Line

humrer ved tanken.

Både Line og Bjørg er aktive i Bø Fotoklubb.

– Det jeg kan om foto har jeg hovedsakelig lært av Line, sier Bjørg.

Selv begynte Line å fotografere aktivt for et par år siden.

– Jeg fikk et kamera av mamma for to og et halvt år siden. Men så lå det i skuffen et halvt år fordi jeg syntes det var for avansert. Jeg har ikke noen fotoutdannelse, men har lært av venner og ved å eksperimentere.

Jeg har dysleksi og liker å formidle inntrykk gjennom bilder.

Det er på tide å la de to jobbe videre med å få alt på plass til åpningen, og de ønsker meg muntert velkommen tilbake.

– Vi ser gjerne at folk tar med godt humør og kommer hit en tur, sier Bjørg i det jeg forlater det blide tospannet.

9

Hage i havgapet = løvetann og mose? Eller? Hver uke får du nå grønn input i Yderst både for deg som er yderst:grønn på feltet og deg som er durkdreven hobbygartner!

Yderst:Grønn

Det faller i god jord

Tekst: anita stormoen Foto: anita stormoen 411 03 846 / anitalstormoen@gmail.com

Nå åpner vi for sesongen hos

BØ GARTNERI PÅ STEINE Vi har alt dere trenger til hagen!

Blant annet: • • • • • •

Jord og gjødsel Sommerblomster Stauder Busker og trær Ampler Utekrukker

Vi skaffer det meste på bestilling.

Velkommen til oss!

Vi har åpningstilbud på Polarjord!

3 x 50 liter: 100,-

BØ GARTNERI Hverdager: 10.00 - 16.00 / Lørdager: 10.00 - 14.00

Den svarte, stygge mulda! Jeg kjente en gang en dame som var så fælen over alt det vakre og gode som kommer opp av den svarte, stygge jorda. At den la grunnlaget for alt. Vi lever og dør med den, og vi får nyte av den hele livet! Akk, så rett hun hadde. Men hagejord står seg alene yderst sjeldent.

Ofte må vi kjøpe jord til å supplere med, og det er ikke alltid like enkelt, for utvalget kan være stort og varierende. Hvorfor koster noen sekker så fryktelig mye, og hvorfor selges annen jord så billig? Jo, altså. Det er i mange tilfeller slik at kvalitet koster, og det gjelder jord også. Mye av den billigste jorda er veldig næringsfattig, og egner seg ofte best til å fylle i hull i plenen. Tar du deg bryet, kan du blande den ut med kompost, grus, sand og bark, og ende opp med god jord likevel. God trim er det da virkelig også!

Den jorda som er dyrere er ferdig bearbeidet, og inneholder både torv, sand og leire (som er gunstig for fuktigheten i jorda), alt etter hvilket merke jord du lander på. Denne jorda egner seg til bruk både inne og ute. Enda en grunn til at noen av disse sekkene koster litt mer, er at produktet er varmebehandlet, som igjen vil si at du slipper å bekymre deg for uønsket ugress! Det er rett og slett bare en bonus, det.

Jeg har en personlig favoritt i Gartnerjord, fordi det eneste jeg trenger å tilføre den er kukompost. Jeg bruker den både i krukker og bed, til potteplanter og urter og grønnsaker, og er strålende fornøyd.

Og null ugress sålangt. Bare deilige blomster! Spør deg for etter tips og råd der du handler.

Tekst: lina johnsen lich.johnsen@gmail.com

10

Yderst:nyheter Nr. 19, 2015

Femti kvadratmeter Øysteinfoto Øystein Ingvaldsen har dekket 50 kvadratmeter av Sparebanken Nord-Norges nye lokaler med foto.

Monika Godvik og datteren Mina fra Godviking Gård. (Innsendt av Chanette Bang Pedersen, leder Haugen bygdelag)

Haugen bygdelag lager liv I ei bygd med mange bygder, er kanskje Haugen den som vet best å lage tilstelninger. I år følger de opp tradisjonen med sommer-marked for sjuende gang. Mye tyder på at årets marknad 12.

- 14. juni topper hele gullrekka med årlige sommersprell på Haugen.

Sommer-markedet på Haugen betyr grill-lukt i nasen, glade unger, spennende tilbud og artige påfunn.

Hvis du kaster et kjapt blikk på årets program, vet du at også årets sommersprell vil være verd å få med seg.

Det meste foregår utendørs - men noe er også inne. Det ber brygdelaget publikum ata med knusende ro - de har som vanlig hatt kontakt med værgudene og booket finvær.

På marknaden vil mange forskjellige

deltakere stille ut varer og produkter, det blir åpne telt hvor Bø-folket kan spise grillmat, kaffe og kaker. På scenen vil barna kunne utfolde seg kunstnerisk - der dekkes gulvet med tegnepapir og legger fram tegnesaker.

I avdelinga familievennlige aktiviteter vil bygdelaget fremheve spesielt Godviking Gård, som tar med seg en del av dyrene sine og lager dyreskue for oss ved lavvoen deres. Der kan små og store få bli nærmere kjent med både boergeiter med kje, villsau med flaske-lam, gås, høns av flere raser, og påfugler. Godviking Gård selger også noen av sine egne produkter.

Ellers vil det bli loddsalg og stasjoner med aktiviteter som svampekasting (!) "fisking", frisbee og å skyte på bokser. Bø Kystlag sveiver igang gamle båtmotorer for å skape autentisk stemning på markedet, opplyser Haugen bygdelag.

– Vi har også vært så heldige å få hjelp til ekstra underholdning; på lørdags formiddag kommer gutta i PrimaVista og synger for oss - og på søndags formiddag kommer unger fra Bø Gym og Turn for å vise oss sine akrobatiske kunster. Begge deler er vel verdt å

få med seg, sier bygdelag-leder Chanette B. Pedersen.

Nytt av året er en konkurranse for de fra 13 år og oppover - hvor førstepremien er en sykkel. Også denne gang foregår konkurransen i det våte element - men det skal godt gjøres å bli våt likevel. Det skal nemlig arrangeres turnering, etter utslagsmetoden, i tautrekking, med robåt. Det blir to identiske båter, hvor det sitter en i hver båt - og disse ror altså hver sin vei - til den ene vinner. Så blir det semifinaler, før til slutt finale, forklarer Chanette.

Fredagskvelden tyvstartes helga, med åpen Lavvo-Pub. Bygdelaget lover god stemning. Party-bandet Espen Askeladden og hjelperne spiller lørdag - og da burde det rykke litt i dansefoten.

– Haugen bygdelag gleder seg, og håper publikum kjenner sin besøkelsestid! Velkommen!

(Pressemelding)

10 fotografier i gigantisk størrelse smykker ut Sparebank 1 sine nye lokaler på Sortland.

– En stor dag for undertegnede, sier Øystein, som det siste halvåret har jobbet med å levere bildene.

Resultatet er 10 svære bilder montert på tapet. Det første bildet man møter er et motiv fra sjølvaste Bø som er 3.2 meter bredt, forteller Øystein til Yderst.

– Nysgjerrige kan jo gjerne stikke innom for å se de andre ni, oppfordrer fotografen.

– Hvorfor velger Sparebanken Øystein til å smykke ut ny-lokalene?

– Han er for det første en god fotograf, og vi har allerede et godt samarbeid med ham som fast fotograf for Eiendomsmegler1, sier banksjef Eirik Nikolaisen.

Oppdraget var enkelt å greit å levere bilder fra alle Vesteråls-kommunene.

Bildene skulle tydelig vise hvilken kommune det representerte.

– Vi har kunder og ansatte fra hele Vesterålen. De skal føle at de er representert. Vi har også et stort samfunnsengasjement i banken, og bidrar til å utvikle næring, kultur og idrett. Vi ønsker at dette samfunnsengasjementet skal vises, sier Nikolaisen.

Tekst: Kristina r. johnsen Foto: kristina r. johnsen 991 67 009 / kristina@yderst.no

Yderst:nyheter

Nr. 19, 2015

11

Gode priser berget dårlig vinterfiske Det har vært en vinter preget av dårlig vær og mye landligge. Likevel ble ikke resultatet så verst, på grunn av gode fiskepriser.

Helge Fredriksen, ansatt ved Hovden Fiskeindustri, sier at årets vinterfiske har vært nærmere det normale enn de siste to-tre årene.

– Fisken har ikke stått og stanget i kaikanten i år, for å si det sånn.

Dermed var det duket for en litt mer uforutsigbar start enn de foregående vintrene.

– De siste årene har det vært fullt kjør fra sesongstart, men i år såg vi litt mørkere på det. Fisken kom litt seint, og været var dårlig, forteller Helge.

På grunn av dette kom de litt skjevt ut og såg egentlig nokså mørkt på sesongen. Det ble kjøpt litt mindre fisk og dermed hengt mindre fisk.

– Heldigvis har jo prisene gått litt opp, det er vi og fiskerne veldig fornøyd med.

Svein Tobiassen i Bø Fiskarlag sier at været i år har vært dårlig. Veldig dårlig, og det har ødelagt for mange.

– De som setter lina eller fisker

med juksa har hatt en litt tøffere vinter, og mange kom nok ikke i mål. I Hovden er vi jo heldige med at fisken ligger såpass tett inntil land slik at gangtida ut ikke blir så lang. Da er det bare å tute å kjøre på godværsdagene.

De som ser det likt setter flere

garnlenker, går til land for å sove noen timer, og så går de ut igjen for å dra lenkene. De større båtene har hatt en grei vinter og mange av dem kom i mål.

– Kanskje sitter de hjemme og

teller pengene nå, flirer Helge.

Delte meninger. Fiskekjøper JanArne Skog ved Skårvågfisk er fornøyd med årets sesong selv om de også her ble litt værforhindret.

– Vi har kanskje kjøpt litt mindre fisk i år, men det har vært en fin

sesong likevel.

Han forteller om svært god etterspørsel etter fisk, og det fokuseres på kvalitet.

Leder i Norsk Kystfiskarlag avd. Bø, Stig Pedersen, leverer i Skårvågen, og forteller at det er den verste vinteren siden han startet fiske med egen båt i 1983.

– Det har vært drittvær siden sist i november. Man er svært værhavhengig når man setter lina, det er ikke bare å gå ut og sette. Man må hele tiden se det an. Så det har vært vanskelig i vinter, forteller Stig.

De gode prisene på fisken har berget sesongen, mener han.

Tekst: ida beate johnsen Foto: ida beate johnsen ida@yderst.no

null natt-safe i bø Sparebanken Nord-Norge har fjernet nattsafen i Bø. – Det virker som om banken bare blir plukket fra hverandre, sier de tidligere flittige nattsafebrukerne i Radio Bø.

ang en det en g den Her var å - n er natt-safe are hullet er b borte og . n igje

– Det stemmer, vi har sendt ut et brev til bedrifter, lag og foreninger om at dette tilbudet ikke vil fortsette i Bø, sier banksjef Erik Nikolaisen til Yderst.

Dette betyr at lag og foreninger som vil sette inn kontanter i banken, må ta turen til Sortland. Også bedrifter som har benyttet seg av tilbudet, vil måtte spare opp kontantene til turen ut av tunellen. Sparebanken mener brukerne var for få, og summene for små.

– Vi opplever at tilbudet har blitt brukt veldig lite. Vi var kommet ned til en ukentlig sum som var veldig lav.

– Betyr ikke dette en økt risiko og dårligere sikkerhet for bank-brukerne i Bø?

– De som har store mengder, har muligheten til å kjøre til Sortland for å droppe kontanter. Han understreker at de store matvarekjedene har egne ordninger for kontant-håndtering.

Radio Bø har vært en av nattsafens flittigste brukere. Hver uke setter de lokale kjøpmennene inn oppgjøret etter bingoblokk-salget inn i safen.

– Det virker som om banken bare blir plukket fra hverandre, bit for bit.

Det blir mindre og mindre bank igjen i Bø, sier Ted Ivar Paulsen i Radio Bø.

De føler seg litt lurt som bankbrukere: – Vi fikk et brev om at det skulle komme ei erstatning, og avventet denne nye ordninga. Erstatninga var å værsågod kjøre til Sortland. Ei erstatning med et anna opplegg i Bø hadde vært akseptabelt, men hvem i Guds navn kan kreve at kjøpmennene i Bø kjører til Sortland hver uke med våre kontanter?

Nå jobber Radio Bø med å få på plass ei ny løysning.

– Vi satt og tenkte: Hva gjør vi nå?

Vi havna rett og slett i ei lita knipe.

Jeg tenker også at dette kan bli ei utfordring for lag og foreninger, sier Ted Ivar.

I starten av mai inviterte banken til et møte med brukerne.

– Vi forklarte dem hvordan det lå an. Og for å hjelpe dem, anskaffer vi bankterminaler som de kan bruke

gratis. Jeg tror mange synes dette var ei bedre løysning, sier Eirik Nikolaisen.

– De siste årene har Sparebanken sagt nei til å støtte ungdomsfestivalen Rock Mot Frafløtting, og dere nedskalerer nå tilbudet i Bø. Nedprioriterer dere Bø?

– Når det gjelder sponsing av barn og ungdom, har vi vært tungt inne på mange fronter, og på en lang rekke arrangementer. Blant annet sponsing av frokost til Bø ILs fotballskole, og sponsing til Bøhallen. At vi også setter opp et nytt kontor i Bø, synes vi sender et signal om at vi har tro på Bø-markedet.

Banken er svært fornøyd med de nye lokalene.

– Vi synes de fungerer veldig bra.

De lokalene vi har vært i til nå, har vært enormt store i forhold til hva vi har hatt behov for. De ansatte i Bø oppelver at dette er et lokaler som egner seg godt til dagens drift.

Opplevelsen av å være en del av et senter med et større arbeidsmiljø, har vært veldig positiv, sier banksjefen.

Tekst: Kristina r. johnsen Foto: kristina r. johnsen 991 67 009 / kristina@yderst.no

12

Yderst Nr. 19, 2015 Starte aksjeselskap?

Enklest og billigst! 990,- (eks mva). Bø-selskapet EIS Norge AS bistår deg med dokumenter ferdig utfylt, samt registrering via Altinn. www.eisnorge.no tlf. 902 99 301.

Din rubrikkannonse her? Kun 59,- pr. innrykk. Ta kontakt med Maritha på 948 606 38 eller marked@yderst.no for bestilling.

Sjelden sort: Godviking gård utvider stadig dyreflokken. Villsau, boergeiter, høns, gås og påfugl, har nå fått selskap av Miss Bacon og Nøffe. De to landgrisene er sjelden sort i Bø. Ifølge landbrukssjef Tor Andersen er dette de to eneste grisene i bygda - de første siden tusenårsskiftet. – Gris er sjelden sort i Bø nå. Det er på grunn av at det er så store svingninger i markedet at det er vanskelig å drive kommersielt, sier landbrukssjef Tor Andersen til Yderst. (Foto: Kristina R. Johnsen)

Din rubrikkannonse her? Kun 59,- pr. innrykk. Ta kontakt med Maritha på 948 606 38 eller marked@yderst.no for bestilling.

Bruk Bø!

En oversikt over lokale butikker og leverandører

Bø Rør & Sanitær AS

TAKST/ BOLIGSALGSRAPPORT

8469 Bø i Vesterålen Telefon: 41 54 85 36 E-post: halvard.henriksen@vkbb.no

Siv.agr Oddbjørn Klaussen

Sertifisert for: Bolig, skade/skjønn og landbruk Tlf 76 13 92 20/917 96 336 E-post: oklapo@online.no

Åpningstider: 10.00 - 16.00 / 10.00 - 14.00 Steinsvika / 76 13 74 68

SPAR Bø Tlf: 76 13 57 77

arvidstrading@gmail.com / www.arvids.no

Begravelsesbyrået i Bø

Bø Gravferd AS Døgnvakt 76 20 20 40

Bø i Vesterålen, Vinje Tlf: 76 13 79 27

Joker Bø Tlf: 76 13 78 00

VARENE VÅRE FINNER DU HOS Spar på Vinje.

Nettbyrå i Bø i Vesterålen

Trenger du hjelp?

Nettside | Nettmarkedsføring | Nettbutikk

Regnskap og økonomisk rådgiving. Telefon: 952 50 191

nettrakett.no

kontakt@nettrakett.no

957 65 491

Yderst Nr. 19, 2015

Fruktpunsj

13

Å framsnakke er å snakke positivt om mennesker som ikke er tilstede. Framsnakking - det motsatte av baksnakking. Hver uke tar vi med et høydepunkt fra gruppa "Framsnakking i Bø" på Facebook.

- av Simon Andreas Tobiassen

I dag vil vi i Bø Gym og Turn framsnakk ho Anne Røstberg så har laga den flotte fanen tel oss, klar tel å værme oss på turnstevne i Kabelvåg næste hælg! D e et nydelig stykkje arbeid ho har utført!

- Mariann Skoglund

Skagen kino kinoprogram Det elleville nøttekuppet 7. juni - 17.00 Vinteren nærmer seg med stormskritt og alle dyrene i parken samarbeider om å fylle matlageret før vinteren. Mattilgangen er dårlig og de forbereder seg på å møte vinteren sultne. Men en dag snubler ekornet Egon over en hel butikk fylt av deilige nøtter. Nå må han overbevise de andre om å bli med og rane butikklageret. Men en gjeng slue bankranere bruker allerede butikken som skalesjul for sine lyssky operasjoner og de er IKKE interesserte i å dele lokalene sine med en gjeng gnagere.

Aldersgrense: 7 år Billettpris: 90,-

Spy

Jurassic world

7. juni - 20.00

12. juni - 19.00

Susan Cooper (Melissa McCarthy), er en sjenert CIAanalytiker som tar et spesielt oppdrag for å hjelpe en feltagent i trøbbel. Ved å bruke vanvittige identiteter og fancy spiongadgets, forsøker hun å infiltrere den skyggefulle verden til en forlokkende, men farlig våpenforhandler. Hun etterlater seg en sti av kaos på kryss og tvers av hele Europa for å finne et stjålet atomvåpen.

Aldersgrense: 15 år (12 år med foresatte) Billettpris: 100,-

En dinosaurtemapark slår opp dørene på Isla Nublar. For å øke besøkstallet prøver forskerne å utvikle en helt ny dinosaurart. Det angrer de snart på. Det har gått 22 år siden hendelsene i den første Jurassic Park-filmen, og Isla Nublar er nå omgjort til en fullt operativ dinosaurtemapark. Her kan publikum se ekte dinosaurer i fri utfoldelse, akkurat som John Hammond hadde en visjon om. Men besøktallene har dalt kraftig de siste årene, og investorene krever nye attraksjoner. Det gjøres et forsøk på å klone en ny type dinosaur, raskere og mer intelligent enn noen annen. Det skal vise seg å være en fryktelig tabbe.

Aldersgrense: 11 år Billettpris: 120,-

14

Yderst Nr. 19, 2015

paal flaata med band bøhallen, 24. juli - 20.00

kjøp billetter på bohallen.no nå!

Yderst Nr. 19, 2015

kari bremnes med band bøhallen, 25. juli - 20.00 kjøp billetter på bohallen.no nå!

15

16

Yderst:ung Nr. 19, 2015

– Takk, Inger! sier Amanda, Agnete og Anneli. Inger Røstberg har laget en håndsydd fane av fineste sort til Bø Gym & Turn.

Yderst:ung

Nr. 19, 2015

17

Turn på tur Stemninga i Bø Gym & Turn er elektrisk før avreise til stor-stevnet i Kabelvåg.

– Æg e så sykt spent. Sykt. Spent.

Ungene hopper og danser rundt i Bøhallen, men strammer seg raskt opp når turn-general Monika Godvik plystrer i fingrene. Det er generalprøve, og siste gjennomgang av programmet der hundre unger skal oppfører seg seg som én sammenhengende formasjon av kroppsdeler og teknikk.

Det ventes tusen turnere til Kabelvåg i helga når Kabelvåg IL arrangerer Hålogaland turnkrets sitt årlige stevne. Til neste år er det Bø Gym & Turn sin tur - men det er en annen historie.

Hva forventer ungene av turen?

Nye kjærester?

– Nei, æsj.

Andreas Johnsen (11), Morten Horn (11) og Viljar Pettersen (10) (bildet) skjærer grimaser ved tanken.

– Kjærester er ekle. Og de skal hele tiden bestemme.

– Skal dere bli kjent med noen nye venner, da?

– Nei, vi kommer til å være mest ilage hverandre. Ingen nye venner.

– Hva gjør man på sånne stevner?

– Du går på fest og diskotek, sier Morten.

– Det er artig å reise, sier Andreas – Jeg er spent på å dra, sier Viljar.

De har gått på turning siden de var smågutter på 2-3 år.

– Hvorfor driver dere med turning?

– Fordi vi blir sterk og sprek.

Det artigste synes de er å hoppe på airtracken og på trampett.

De synes trenerne er flinke, og at Monika er

streng.

– De er flinke. Daniel er flink, sier de.

Det skal godt gjøre å holde koll på over 100 unger, men det klarer trenerne i Bø Gym & Turn.

– Sånn, da har dere fått 7353 forskjellige beskjeder og husker alle - flott!

– Vi er så nært perfekt som vi kjæm. Vi er klare, slår turngeneral Monika Godvik fast.

Treninga oppløses i et sammensurium av store

øyne, ivrige føtter, hopp og sprett og klemmer.

Mange av turnerne som går ut av ungdomsskolen i år, har holdt på siden oppstarten av turnforeninga i 2007. Det er en sammensveisa gjeng som skal ut på tur.

De fordeler seg i de forskjellige turntroppene, og får en liten pep-talk hos trenerne.

– Hvordan synes dere det funket? spør Susanne Johansen 10- og 11- åringene som sitter i en ring på gulvet.

Noen nikker og sier “bra”, andre biter negler. De vet hvordan de skal stå og gå, hvordan de skal te seg.

At de ikke skal fikle med turndrakten eller singleten, og hvem de skal være i par med. Men klarer de å huske alt på én gang?

– Jeg må bare si én ting, og det er at dette skal vi være stolte av å ta med oss til Kabelvåg. Det blir artig å vise dette fram. Dere er klare, sier Susanne.

Denne gang gleder de seg ekstra til å vise fram turntroppen. Sist gang Bø Gym & Turn deltok på et stevne, bar de under defileringa som hører med, en liten treplanke der det sto “Bø”. Det korteste navnet, og det mest puslete skiltet.

– Da vi sto der med det lille skiltet, bestemte vi oss for at vi måtte ha fane, sier Mariann Skoglund.

Anne Røstberg ble spurt - og takket ja. I god tid til stevnet i Kabelvåg, har hun levert en håndsydd fane av fineste sort.

– Takk, Anne! sier Amanda, Agnete og Anneli.

Tekst: Kristina r. johnsen Foto: kristina r. johnsen 991 67 009 / kristina@yderst.no

Yderst:ryddig. Å lage lokalavis i ei bygd der alle kjenner alle, betyr ofte at vi må skrive om folk vi er i slekt med eller har en nær forbindelse med. Bø Gym & Turn-grunnlegger Monika Godvik er journalistens inngifte bonus-mor.

20

Yderst Nr. 19, 2015

– Det va dårlig oppmøte i dag, syns æg, sier Rune Både.

En kopp kaffe og ei svele senere, har det fylt seg såpass opp ved det ytterste, lille bordet på Smak Kaffebar, at folk må kry seg ihopen for å klemme inn flere stoler. Et kjapt blikk sidelengs under et par grå øyenbryn sier meg at jeg har tatt noen sin faste plass. Jeg tilbyr ham stolen.

– Nei, nei, nei, det går så fint! sier han.

For på det ytterste bordet på kaffebaren Smak, rett ved panteautomaten og midt i leia til alle som skal handle på Spar, der sitter gutta boys. De har selv døpt bordet sitt for “Nav-hjørnet”. Her er mange historier. Noen av dem er korte: ei lemster skulder, et beinbrudd eller en betennelse. Andre kapitler er lengre: En svekket balansenerve. En kronisk sjukdom. Noen er rett og slett bare pensjonert.

Hver formiddag i elleve-tida samles flokken. Det understrekes at Frode Pettersen har falt fra, han har forlatt dem på det mest nådeløse vis: – Han kom sæ vesst i arbeid, sier Rune og rister på hodet og gliser bredt idet hele forsamlingen humrer. Rundt dette bordet er Rune limet. Han lager alltid liv, slenger med leppa og får folk til å flire. Han skyter en fulltreffer fra hofta og tar ting på kornet. Tunga kom fra ulykka uten en skramme.

Om føttene vil bære ham dit han vil eller ei, er holdninga og det skeive gliset det samme.

– Da jeg ble lagt inn på St. Olavs, skjønte jeg raskt at det var mange som hadde det verre enn meg. Mye verre. Dette ble nesten bare småtteri i forhold, sier han.

Historier om ungdommer som lekte i trampolina og brakk nakken. Fortellinger om ei ung jente som ble løfta over skuldra av en kompis på en fest, og møtte bakken med et knekk da han sjanglet overende. Millisekunder av et liv som satte punktum for tilværelsen som de kjente den. Nå må de mates, stelles og er 100 prosent avhengige av hjelp.

– Å miste føttene er en ting, men å miste miste armene, og forbindelsen med resten av kroppen, det er noe ganske annet. Jeg skjønte raskt at der var dem som hadde det mye verre enn meg, sier han og rister på hodet. Å miste følelsen i føttene i en alder av 44, når du har du en livsstil og et liv, dine vaner og dine interesser - det er likevel ikke enkelt. Han vifter litt med føttene idet han sier det. Han har for vane å gjøre akkurat dét. Etter to knallharde økter i uka siden sommeren 2013, har han sakte men sikkert fått mer og mer forbindelse med føttene. Der han før ikke greide å rikke på tåa, tar han nå 20, 30 og 40 repetisjoner med føttene.

– Den eine foten er det mer liv i enn den andre, sier han og demonstrerer førligheten i føttene. Den ene av dem ble satt tilbake etter noen uker i gips han hang fast foten i inngangsdøra på Rimi. Da han gasset opp med rullestolen, knakk foten tvert av.

Kameratene rundt kafébordet ble bleike. Smellet hørtes nesten ut som et skudd, men Rune kjente ingenting.

– Jeg satte beinet på plass selv, og ringte legevakta og sa jeg kunne komme en tur dagen etter, da hadde jeg ærend den veien. Noen fordeler skal det være med å miste følelsene i føttene, sier Rune og flirer. Humoren på den mannen kan ikke kjøpes for penger.

Her på hjørnet er karene fortrolige med Rune sin historie. Praten går laust og fast. Ukens siste, mest blodferske nytt - bortsett fra at Edd Henry har fått solgt sjarken - er ny-bilen til Rune. Kjentfolk nikker til ham i dag, klapper ham på skuldra når de går

forbi, og sier: – Gratulerer med ny-bilen!

Dollargliset står parkert utenfor Vinjegården.

En spillerny, ravnsvart Volkswagen Caravelle. Med heis, med armslag, og med uante muligheter. Vi legger merke til at han ikke har parkert på handicapplassen i dag. Uvanlig, til ham å være.

– Før i verden var jeg en av dem som alltid breia seg ut på handicap-plassene, flirer han.

Han var en av dem som knapt hadde registrert at det fantes et skilt med rullestol på, og folk som trengte ekstra armslag for å få ting gjort. Han har fått et litt annet syn på saken i dag. Ironisk nok er bilen han har nå rett og slett er for lang til å kunne stå på handikapp-plassen uten å blokkere trafikken.

– Det som er lett å glemme, er at det følger en heis med sånne biler. Det er ikke bare å smyge seg ut døra, du må ut med heisen, fra sida eller bak.

Han hadde samme holdninga til handicap-do han spankulerte ofte rett inn, uten å tenke noe over det. Sist han var ute og reiste, ble han stående i kø foran en akkurat sånn do.

– Du skulle sett ansiktet på hun som kom ut derfra, sier han og gliser.

– Hun beklaget seg noe inni hampen. Jeg sa det gikk helt fint!

“Mann ligger skadet på UNN etter krasj med lånt cabriolet” meldte Nordlys 9. juli 2013. Ryktene svirra i bygda, hvem kunne det være? Etterhvert kom det fram at det var Rune Både - en nyhet som ble møtt med vantro. Rune Både i rullestol? Glem det.

Røyksug. Morgenen etter ulykka våkner Rune etter seks timer på operasjonsbordet med skikkelig lyst på røyk. Det ble litt av et tiltak å komme seg opp for å ta seg en rullings. Han måtte heises ut av senga med et seil, fikk blodtrykksfall og besvimte nesten. Men han kom seg ut, og røyk vart det. Dokumentert på Facebook. Dagen etter ulykka tenkte han “Jau, jau.

Det var rette karen de tok føttene fra. De ska jaggu få sjå.” Legene ga ham ikke store forhåpningene.

Men det var håp.

– Det finnes forskjellige grader av skader i ryggnervene. Er den revet tvert av, er det helt umulig. Da er forbindelsen kuttet. Min nerve var klemskadet.

– Så du bestemte deg der og da?

– Da bestemte jeg meg for at jeg skulle gå igjen.

Og det skal jeg.

Vi blir med Rune på en kjøretur, og Bø-veien snor seg i det saftige forsommer-landskapet.

Himmelen er blå og verden er knallgrønn. Bilen er skreddersydd Rune, og styres av en joystick. Dennne uka har fått tilbake følelsen han hadde som 18-åring etter å ha bestått oppkjøringa.

– Den frihetsfølelsen hadde jeg glemt. Da jeg henta bilen på Sortland Auto, kjørte ut av sentrum og satte på cruise controllen på Vikeidet, da slo det meg. Nå kan jeg dra hvor jeg vil, når jeg vil.

Han har ikke kviet seg for å sette seg bak rattet igjen.

– Jeg tenkte på det, men det var bare å komme seg ut på veien igjen. Jeg har jo vært med i bil siden ulykka, men det har vært veldig tungvint, uten noen gode løsninger for å komme inn og ut med stol og sånn.

I to år har han kjørt rullestol dit han skulle. Ei klassisk Rune-oppdatering på Facebook er “Nei nu ska æ hopp i stoln å rull utover i baren min å sjå om dær e nåkka liv, ha en fantastisk lørdagskveld folkens :-)”.

Kanskje er det statusoppdateringene som utløser

det - han er iallefall sikker på at han har en egen gudegave til å framkalle regn og sludd.

– Det banner jeg på - stort sett hver gang jeg nærmer meg utgangsdøra, kommer en eling.

Men nå er dagen kommet da han flytte seg fra A til Å, og det uten å bli gjennom-blaut. Etter to år, har han endelig fått en tilpasset bil, gjennom systemene til NAV. Hjelpemidlene og løsningene de siste årene har Rune nemlig stort sett ordnet med selv.

– Forsikrings-mølla har gått treigt - de holder gjerne tilbake når diagnosen og framgangen er uklar, forklarer Rune. Om de punger ut total erstatning, kan den ikke tas tilbake om vedkommende skulle bli fullt operativ igjen. Det ene har slått det andre ihjel, og det har vært en seig prosess. Utbygginga av huset til halvannen million, måtte han punge ut til fra egen lomme, men han har i etterkant fått dekket et lite mellomlegg. Huset måtte legges helt om for å passe en rullestolbruker.

– Jeg har møllt kjøkkenet for mange, mange tusen, når jeg har prøvd å gjøre noe til gangs. Det kan bli ganske frustrerende når alt blir så usnopt. Det var ikke noe å sitte å vente på, sier han.

Rune er fembarns-far og den yngste striken er 11 år. I helga fikk han hoie fra sidelinja igjen, og være fotballpappa.

– Da vi satte oss inn i bilen og kjørte avgårde til gressbanen på Straume, kom det fra guten: “Dette har jeg savna, pappa.”

Rune blir rørt når han forteller dette.

Familien Både består av aktive folk som er glade i action, med mange baller i lufta og verden som sin tumleplass. Endelig kan han delta mer.

– Når du blir sittende, føler du ikke at du kan bidra på samme måte i hverdagen til ungene. Det har vært tungt til tider, sier han. Det har nok vært tøft for ungene og Kirsten, men de har tatt det veldig bra, sier han.

Nå må han faktisk ta kjøretimer igjen - siden nybilen er skrudd ihopen ganske annerledes enn en standard doning.

– Det følger en del obligatorisk opplæring med en sånn bil. Du styrer den jo på en helt annen måte.

Det er lite som later til at dette skal bli noe problem for kaptein Både. Han er en god sjåfør.

Med høyrehanda manøvrerer han hele bilen. Stanga som stikker ut er både gass, bremse og clutch og girstang i ett. Som en joystick i et dataspill. Alltid i fartsgrensa. Jeg har veldig lett for å bli bilsjuk for

Yderst Nr. 19, 2015

21

22

Yderst Nr. 19, 2015

tida, men i bilen merker du ingenting til bevegelsen, bortsett fra et landskap som stryker forbi. Caravellen svever avgåre på veiene. Vi når rundkjøringa på Straume.

– Skal vi ikke ta Veaveien?

– Dæken, ska vi ta oss en rundtur? Det va lenge sia.

Lappeteppeveien og telehiven over Vea biter ikke på ny-bilen. Den svever fremdeles som på ei luftpute.

Vi kan med en gang konstatere at vi gir kjøreegenskapene til ny-bilen glanskarakter, terningkast seks, tipp topp tommel opp. De kullsvarte, sotete rutene derimot: – Det er denne typen biler gangstere kjører, er det ikke?

– Jaså, sier du det? Fordi rutene er så sota? Du vet, du får ikke lov å ha så sota ruter i din bil. Men for folk som sitter i rullestol, er innsynet skjerma. Det er så de kan stelle seg og ordne med ting baki bilen, forklarer Rune.

Praten går i alt fra famile til innvandring til veier, politikk, og tilbake til familieliv og familien Både igjen.

Samholdet mellom brødrene er noe for seg selv. Det later til å ligge en borderlig pakt dem imellom, om å stille opp. Det være seg et hus som skriker etter handy hender, en konflikt, et eller annet motor-prosjekt, eller å stå vakt i en bar. For fire og et halvt år siden dukket Rune’s bar opp på kartet. Der har det blitt danset mange danser, tatt mange skåler og sunget mange sanger. Rune´s bar har vært et samlingssted - særlig i ferier og høytider koker det av liv. Ellers i året er det mer krevende å få det til å gå rundt, og åpningstidene er sporadiske. Men Rune er flink til å laise det opp med liveband og trubadurer som trekker folk. Han reklamerer med “mye god hauverk i hyllene.”

Rune forklarer at det ikke er nok omsetning til å betale ut noen betydelig lønn til noe av “mannskapet”. Men familien og venner stiller opp, på dugnad, er vakter og står i baren.

– Vi stiller alltid opp for hverandre. Det er ikke noe spørsmål. Hvis det er noe stort arbeid, over lang tid, er det jo rimelig å betale. Nå som jeg ikke har så mye å bidra med praktisk, prøver jeg å heller spøtte i økonomisk, sier han.

De er tre brødre og to søstre. Den ene søstera ble alvorlig syk omtrent samtidig som Rune havnet i rullestol.

– Det er jo ganske utrulig, noen ganger kan sykdom og ulykker gjøre at folk…at folk held ennu meir ihop.

– Hvordan ville ting sett ut i dag, hvis ulykka aldri hadde skjedd?

– Da ville jeg vært et sted langs kysten av Afrika, svarer han kjapt.

På havet. Han har vært fisker hele livet. Både er vokst opp i fjæra i Mårsund. Det var ikke noe spørsmål om hva han skulle bruke konfirmasjonspengene til. Han kjøpte en liten båt og satte rognkjeksgarn. Han rodde på Lofoten allerede i åttende klasse, og har gradvis flytta seg over til styrhuset. I 20 minusgrader utfor Bjørnøya sto det klart for ham at det var på tide å gå mer skole. Da måtte han stå ute og fryse, mens skipperen satt inne i varmen. Han har tatt kystskippersertifikatet på Gravdal, og har vært mannskap, nettman og trålbas på flere båter, blant andre Bøtrål III og Bøtrål IV. På Åsanøy, Bøværing og Nordsild som skipper, og medeier i de to første. Planen før ulykka, var å begynne på skole i august 2013 for å ta sertifikatet som sjøkaptein, for å gå på brua på de virkelig store båtene.

Også var det eventyret om Afrika. Gjennom et irsk selskap var han leid inn som skipper for å lære opp folk i notfiske på sardinella på en båt i Mauritania, et arabisk-talende land i Sahara-ørkenen, på vestkysten av Afrika. Utenfor kysten av Afrikas horn, på motsatt side av kontinentet, har pirater vært en en enorm trussel mot skipsfarten.

– Det er lite pirater i det farvannet, men jeg ble rådet til å ligge lavt, som nordmann.

Jeg tok av meg ringer og gullkjeder og bruke slitte klær. Nordmenn kan være ganske ettertraktede, på grunn av løsepengene, forklarer han.

Han forholdt seg til en i mannskapet som kunne engelsk. Han delegerte videre. Rune var arbeidsleder. Rett etter ulykka, ble han oppringt om nok et jobbtilbud i Afrika, forteller han, idet Bø-veien biter seg i halen. Nord blir til sør igjen, og vi har straks har tatt runden rundt bygda. Vi suser forbi mamma sitt hus - Ann-Mari Både i Mårsund. De planlegger å hjelpe henne å sette huset litt i stand. De vil gi tilbake til henne, som har tatt så godt vare på dem. Alenemor, med to jobber, med omsorg nok til både hele flokken og en hel barnehage. Mange husker henne som “ho tante Ann-Mari”. Jeg var så heldig å havne i akkurat “hennes” barnehage som fem-åring. Hun var pur kjærligheit. Aldri sint - bare forståelsesfull, god og tålmodig. Og så flirte hun av alt. Alt var liksom i orden når hun strauk deg på kinnet.

– Jeg beundrer henne. For et overskudd, og for et arbeidsjern. Men hun er utslitt i skuldrene nå, og vi prøver å ta vare på henne.

De har arva samme energien og overskuddet, hele gjengen.

– Vi var høyt og lavt, vi ungene, og hadde vel fått ADHD-stempelet i dag hele bunsjen kan jeg tenke meg.

Men da var ungene aktive. I dag er de roligere, de har flere andre ting å holde på med, PC og spill. Det hadde ikke vi - vi fant på det meste selv.

Like rundt svingen for barndomsheimen, sakker Rune farta og nikker mot veikanten.

Ikke bare bar: Rune’s bar var en bigeskjeft på frituren i rullestol har det vært fint å ha en jobb å gå til. De basis - drifta er avhengig av feriene og høytiden.

ne for kystskipper Rune Både, men etter at han havnet et er imidlertid krevende å holde dørene åpne på fast

Yderst Nr. 19, 2015

23

– Det va her det skjedd.

I grøfta er fremdeles et lite søkk etter bilen. Det er rart å se, og vanskelig å forstå, at akkurat den steinen som stikker opp, skal ha tatt føttene fra Rune. Han har forsonet seg med episoden - hvor tragisk og unngåelig den enn var - og forklarer hele forløpet. Bilen kom utrolig nok fra det med noen skrammer og en liten knekk. Det var Rune som fikk smellen.

– Når skjønte du hva som hadde skjedd?

– Jeg skjønte det med én gang. Jeg kjente at ryggen brakk. Men der og da er du så full av adrenalin at du ikke kjenner noe. Da jeg skulle ut av bilen, merket jeg at dette gikk ikke. På telefon med 113, begynte smertene å sette inn. Jeg holdt på å svime av, og måtte gi røret til Kim Rune.

Han skulle bare bort til mamma, sammen med sønnen Kim-Rune, og hjelpe henne med varmepumpa. Tempoet var rolig, forklarer han, men i svingene før ulykkesstedet skulle han demonstrere for Kim-Rune, som straks var moden for øvelseskjøring, hvordan G-kreftene virker inn på en bil. De hadde svingt kraftig og lekt seg. Det hadde ikke dekkene likt så godt.

Da bilen var retta opp igjen, kom ei grågås opp av grøfta. Rune heiv bilen instintivt unna. Et av dekkene vrengte seg, og de mistet kontroll over bilen.

– Vi spant rundt to ganger, og havna i grøfta, forteller han.

Bilen landet med et dunk, og rett under førersetet lå en stein. Rune er glad for at steinen ikke traff sønnen i passasjersetet.

– Du vet, det ble en slags trekkspilleffekt i ryggen. Den ble klemt sammen, og ga etter, forklarer han.

Det store spørsmålet var hvorvidt nerven var revet av, eller bare havnet i klem.

Den viste seg å være skadet, og at utfallet var umulig å spå. Det eneste de visste var at føttene ikke virket akkurat nå. Legene vil ikke gi ham noen forhåpninger.

Nyheten var fersk, og operasjonssåret hadde ikke begynt å lukke seg engang før Rune festet blikket på noe langt der framme.

– Hvis de sier “nei, du kommer aldri til å gå igjen” eller gir forhåpninger - det blir feil uansett hva de sier. Så dagen etter ulykka, da jeg skjønte at nerven ikke var revet av. Der og da bestemte jeg meg. Legen måtte innrømme det: Var det noen som skulle klare det, måtte det være meg.

Målet er klart. På St. Olavs hospital i Trondheim jobber det ifølge Wikipedia 9619 mennesker. Flere ganger om dagen lander det helikoptre med akutte nødstilfeller. Du rekker å se en del, om du oppholder deg der i lengre perioder. Rune så mye elendighet, og satte mer og mer pris på det han selv hadde i livet sitt. Dagliglivet på avdelinga beskriver Rune som “en stor leirskole” - med mange unge pasienter, og godt miljø. Hjemme satt omgivelsene hans og visste at situasjonen var ille, men selv fra et sykehus hundre mil unna ble han en humørspreder i hjembygda.

Hans muntre oppdateringer på Facebook startet allerede et par uker etter ulykka. I Trondheim var det kinoturer, lunsj på restaurant og masse ræking. Gode livstegnm, som for omverdenen et bevis på at dette er en mann som ikke lar seg stoppe. Han gynger med føttene igjen. Det er ikke noen pipstilker, som man skulle tro. Etter talløse timer med trening er muskulaturen på plass, og føttene responderer. Fremgangen er formidabel.

Snart skal han reise seg opp og gå, forteller han.

– Jeg skal få skinner på føttene iløpet av sommeren, og begynne å gå når jeg bare får balansen med meg. Sånn er det med den saken!

– Du skal reise deg og gå?

– Ja, og det klarer jeg snart, sier han.

Arbeidslysten og overskuddet presser ham opp og fram, bokstavelig talt.

– Herregud, det er så mykkje arbeid i Bø om man bare vil. Jeg skjønner ikke dem som klager på at det skorter på jobb her i bygda, det er jo så snekkermangel at folk må stå i kø i lange tider for å få gjort den minste ting på huset. Når jeg får føttene under meg, sier jeg bare.

Foreløpig får han utløp ved å kjøre seg selv beinhardt på fysioterapi to ganger i uka, hos Tor Martinsen.

– Så han kjører deg hardt?

– Bestandig.

De har faste øvelser, et fast rituale de skal gjennom. Etterpå er han helt pumpa.

Men det er ikke noe en kaffe med kompisene ikke kan rette opp.

Returadresse: Yderst C/O EventYR AS Postboks 195 8469 Bø i Vesterålen

7 090039 000013 >

Gamle Bø

Johanna Blix er ute og prøver ny-sykkelen på Fjærvoll.

Bildet er utlånt av Tordis Myrvang. (Kilde: Bø Museum) Vi ønsker gjerne bilder fra dere lesere i denne spalten! Har dere et gammelt bilde som dere gjerne vil ha på trykk, send litt info om bildet og hvem som er på bildet. Send det til post@yderst.no så skal vi få det med.