Lærerveiledning 3 by Randi Skevik

IIlustrasjoner: Vibeke Korsnes, vibekekorsnes.com Foto: Istock og The Opte Project Omslagsdesign og grafisk formgiving: Rim design Trykk: 07 Gruppen AS Aile henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag as, Slemmestadveien 416, 1390 Vollen,

tlf. 66 78 0918 e-post: heidi@tell.no www.tell.no

Det ma ikke kopieres fra denne boka i strid med andsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngatt med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til andsverk. Kopiering i strid med lovelier avtale kan medf0re erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med b0ter eller fengsel.

Innhold • Innledning

side 4

• Touch

side 5

• Utskrift

side 8

• Word

side 9

• Internett

side 11

• Overf0ring av foto fra digitalt kamera

side 19

• Photo Story

side 22

• Treningsoppgaver

side 26

• Ordliste

side 27

• Tips og ideer til viderer arbeid

side 30

• Ressursliste

side 32

• Vedlegg «Nettvettregler» og «Touch-regler» • Vedlegg «Kontrakt» og «Ikonkryssord»

\'.,I

'rJ~la~~ ~'rJ~~~

NIVA 3 Innledning

Intranett er det interne ne~erket en maskin forholder seg tll. Det kan VCEreskolens, kommunens eller bedriftens interne informasionssystem.

Na kan eleven mye av det som er grunnleggende

slik at han kan ta seg from og vite hvor han er

nar han skal jobbe med data:

i egen maskin, bade i forhold til Intra nett og

• Han vet hvordan man skrur pa og av en data-

Internett.

maskin. • Han kan koordinere mus og musepeker, apne og lukke programmer. • Han kan kommunisere med datamaskinen sin

• Han skal kunne bruke ulike strotegier for navigering, som for eksempel lenker og s0kemotorer. • Videre vektlegges nettvett og nettikette, i tillegg til grunnleggende forstaelse for datasikkerhet,

ved hjelp av tastaturet, noen kortkommandoer

og hvordan man kan ta forhandsregler for a

og enkelte ikoner.

unnga virus.

• Eleven vet ogsa hvordan man tenker orden inni en datamaskin, slik at han lagrer arbeidene sine pa en fornuftig mate og enklere kan Finnefram til det han leter etter. • Han kan bruke tekstbehandlingsprogrammet Word til grunnleggende formatering av tekst • Eleven kan benytte Audacity til a ta opp Iydfiler og Paint til a tegne bilder.

• I Word skal eleven lcere a bruke stavekontrollen og a sette inn topp- og bunntekst. • Eleven skallcere a skrive ut arbeider til riktig skriver. • Han skal fa innf0ring i a koble digitalkamera til datamaskinen, slik at han kan overf0re og lagre bildene sine der. • Til slutt skal eleven lcere a bruke gratisprogrammet Photo Story til a lage multimediale arbeider,

Elevboken starter opp med repetisjon av ferdighe-

det vii si produkter med bade bilde, tekst og Iyd.

tene eleven har tilegnet seg pa foregaende nivaer. Du som er lcerer kan bruke de aktuelle kapitlene i lcererveiledning for niva 1 og 2.

I elevboken er det mange oppgaver som trener opp de ulike delferdighetene som er skissert over. Det er viktig a me jevnt og repetere ofte, for som kjent

Pa niva 3 skal eleven begynne a trene pa a skrive

gj0r melse mester. Helt til slutt i kapittelet finnes en

etter touchmetoden, slik at han kan skrive raskere

ordliste for det vi har gjennomgatt og tips til videre

og riktig. Hovedtemaet for niva 3 er Internett.

arbeid med ferdighetene integrert i ulike fag.

Eleven skal fa et bilde av hva Internett er, og

Vi har ogsa fornyet elevkontrakten fro lcerer-

hvordan det er bygd opp.

veiledningen tillKT-boken 1. Den finner du som et

• Han skal fa trening i a lese og forsta filbaner,

av vedleggene.

Touch Mal for undervisningen: • Eleven skal bli godt kjent med tastaturet. • Han skal kunne skrive raskere og mer effektivt ved hjelp av Touch-metoden.

Tastaturtrening Vi har tatt utgangspunkt i DriliPro Touch som er et av mange tastaturtreningsprogram

som kan bru-

kes. Prinsippene i opptreningen er lik uavhengig av programvare. Det viktigste prinsippet er a trene fingrene opp til a fokusere pa noen fa taster om gangen, og a kunne bruke dem uten a se pa tastaturet. Pa den maten automatiserer eleven teknikken. I DrillPro (som i de f1esteandre tastaturtreningsprogrammer) gir man

Fingrene skal na plasseres bortover samme rad,

tastene og fingrene ulike farger for a markere at

med en finger pa hver tast i sitt fargeomrade.

fingrene skal brukes innenfor bestemte bokstavomra-

ser du et bilde av riktig utgangsposisjon.

Her

der. IIKT-boken 2 fikk eleven en grundig innf0ring i touchfargene, men for sikkerhets skyld velger vi a repetere dem bade i elevboken og lcererveiledningen. Pa bildet under er tastaturet delt opp i fem farger: Gult, gmnt, mdt, blatt og gratt.

Fingrene pa venstre hand hviler pa f, d, s og a, og fingrene pa h0yre hand hviler pa j, k, I og 0. De gule fargeomradene er bokstavomrader hvor

Som du ser ma de lengre fingrene b0ye seg litt slik

man skal bruke Iillefingeren, henholdsvis h0yre og

at lillefingrene ogsa nar sitt bokstavomrade. Det

venstre avhengig av hvilken side tastene er pa. De

gj0r ogsa at det i neste omgang er lettere a na

gmnne omradene er bokstavomrader for ring-

raden over ved a strekke ut fingrene i stedet for a

fingeren, de mde for langfingeren og de bla for

forflytte hele handflaten.

pekefingrene. Til slutt er det en tast som er gra, og den er til tommeltotten.

Na er eleven klar for a begynne a trene fingrene til a skrive. Det er lurt a etablere noen enkel touch-

Eleven b0r lcere seg til a kjenne pa tastaturet for a

regler i forkant av tastaturtreningen.

forsikre seg om at utgangsposisjonen er riktig. Pa tastene F og

J er det en tydelig forh0Yning. Disse tas-

• Bruk riktig finger pa riktig tast.

tene markerer utgangsposisjonen for pekefingrene.

• Pr0v a se pa skjermen og ikke pa tastaturet nar du skriver.

Forh0yningen gj0r at tastene er lettere a Finne slik

• Du kan ga videre til neste 0velse nar du har 150 anslag i minuttet.

at han ikke trenger a se ned pa tastaturet for a plassere pekefingrene.

Disse reglene finner du ogso som vedlegg bak i veiledningen.

Det finnes mange ulike tastaturer po markedet som er laget for sr:'a hender. Her finner du en ov~rslkt over noen leverand0rer: Log~t~ch, OEMZippy, RF-620CC, Mini Happyhacker o

Eleven b0r starte med «Tas 1» som er f0rste 0vingsoppgave, og som 0ver tastene f-j-d-k-s-l-a-0i ulike kombinasjoner. Husk fingerplasseringen hele tiden. Det er ikke farlig 0 skrive feil. Eleven kan bare trykke po tilbake-tasten, so blir det som er skrevet borte (tilbake-tasten er den gule

eller om han har klart 0 sette ny rekord.

tasten 0verst til h0yre). --~--------------- ---- -------- ---------------------------~ - .

i-oJ

F0r eleven arbeider seg videre med neste 0velse, er det lurt at resultatet hans ligger po ca. 150 r/ min. Dette er det interessante tallet 0 fokusere po. Klarer eleven 150 riktige po ett minutt, har han sannsynligvis ikke tid til 0 foreta scerlig mange feilslag. Dermed for 0vingen et positivt fokus po det som er riktig i stedet for det som er feii. Husk igjen at 0velse gj0r mester. Korte 0kter po 10-15 minutter intensiv trening 2-3 ganger i uka gir raskt uttelling. Slike 0kter med fast struktur kan med hell brukes som en stasjon ved stasjonsundervisning, som ledd i Tidlig Innsats

Nor eleven er Ferdig med f0rste 0velse, kommer

/ Early Years, som venteaktivitet eller variasjon i

resultatet opp. Po illustrasjonen ser du hvordan

annen undervisning.

det ser ut i Drill Pro.

Ferdigheter i effektiv skriving po tastatur er noe som vii komme eleven til gode i mange or framover. Tenk bare po hvor ofte vi bruker tastaturet

'" ~

Ir I

4rek.: ~:

roo:s. 'd

rr -

f,T,'-

H"'tighet

---I

som verkt0y, bode i skQlegang og arbeidsliv.

N,yaktigh,'

-----

[i55

t/min

RBsultat.:

rsa

Rekord:

ll'52

r/min

Rekord'

f9S

Forbedring:

IJ r/min

Resullat:

~--I

Ny r.kord'

I FO"kj'", . ro % I I II I~--~ Tang.nng! I II

~1Jf,-. ... 'V,.,.,~""

IL_~~-J1

iii .....,'"'r""".".....'«o.-...

Elevenes progresjon vii vcere ulike. Det kan vcere lurt 0 ha et oversiktsskjemaover hvilket nivo elevene er po, eller hvor ofte de 0ver. Noen ganger er det rettferdig at noen for 0ve oftere enn andre.

•••....,.

""" rrrr-

ELEV

Nr.;

ala Det 0verste resultatet forteller hvor mange anslag (trykk po riktig tast) eleven har po ett minutt. Un-

Ivar

der er det en boks som forteller hvilken rekord som er satt, og som eleven kan konkurrere med. Po h0yre side kommer resultatene av n0yaktig-

Randi Tuva

heten. Den 0verste forteller hvor mange prosent eleven trykket feil, og den nedenfor forteller hvor

Ahmed

mange prosent feil som 10 lagret fra f0r. Eleven for ogso opp en opplysning om han b0r pr0ve igjen, om han tangerer en tidligere rekord,

Begerd

Data Tos nr Score

23/4

16/5

Tosl

105

107

Doto Tos nr Score

Data Tos nr Score

Nar du selv har gjennomf0rt f0rste leksjon i et valgfritt tastaturtreningsprogram â&#x20AC;˘

uten 0 se pO tastaturet

bortsett fra for 0 sette fingrene i riktig utgangsposisjon

â&#x20AC;˘

med riktig fingerstilling

og bruk

â&#x20AC;˘ sett po og forstott resultatboksen

Utskrift Mal for undervisningen: • Eleven skal kunne skrive ut dokumenter. • Han skal kunne bestemme hvilken skriver han viI skrive ut pa.

A skrive ut

Nor eleven po den ene eller andre moten har

Hvem har vel ikke opplevd at det flyter av uav-

valgt 0 skrive ut, kommer det opp en dialogboks

hentede utskrifter rundt printeren? Det er viktig at

hvor han kan velge hvilken skriver han vii skrive ut

elevene ICErerseg 0 skrive ut til den skriveren de

dokumentet sitt po.

skal bruke, sCErlig hvis man jobber po en maskin tilknyttet flere skrivere eller hvis skriveren stor i

Hvis maskinen er tilknyttet Here skrivere, velger

et annet rom. Po den moten unngor man ogso

eleven skriver blant valgene po rulJegardinmenyen.

mange un0dvendige utskrift.

IKT-ansvarlig kan fortelle deg hva skriveren du skal bruke heter, dersom du ikke vet det.

Eleven skal no ICEreseg ulike framgangsmoter for o skrive ut et dokument. SnlVer

I Word 2007 er det bare 0 klikke po Officeknappen og velge «Skriv ub, bode i hovedmenyen Og (

t!am:

•• ~.~.--~.

status:

lnaItiY

Type: l-hIor:

I"F Photosmart Ci3BO series USBOOl

~~-I "'-

;·1

I 50ketlersttiyer

...

DS\r.rivt~t:a

0""""."",,..-,

i menyboksen. 0~" O~eldendeside

Q"'" .

05;,,,, r-----------------------l Sl:riv inn sidetaD ~Jener -cmr.§der ~tsl<jlt med komm<!l, med start pg bel;jynnelsen <!IV dokumentel: eaer mdelingen. BrtA<. p for side 0'iiJs for innderJrq, for eksempelt, 3, 5-12 ellerplsl,pls2, pls3-il8S3 Sl<rivutbva: Sklivllt:

~~~

':'_.

AlesideriOO1'&Iet

~_mm._

Zoom Sider eer ark:

L~~._...

~~paprst~rreIse:

~..:..~

.~ ._._...~~ __

~~_._.:J

Sjekk at antall eksemplarer stemmer. Nor eleven har sjekket og bestemt skriver og antall, er det bare 0 trykke «OK». Om maskinen ikke for kontakt med skriveren, er det Jurt 0 sjekke om den faktisk er koblet til I stedet for 0 go veien via disse menyene er det et

datamaskinen. F01g ledningene fra skriveren for

effektivt alternativ 0 bruke kortkommandoen Ctrl + P (P = pri nt / skriv ut).

datamaskinen eller i en nettverksport i veggen.

Nar du er trygg pa • 0 skrive ut po den skriveren du velger selv • 0 bestemme antall utskrifter

o se om de sitter godt i porten, enten det er i

Word Mal for undervisningen: • Eleven skal kunne bruke stavekontrollen. • Eleven skal kunne sette inn topp- og bunntekst. • Eleven skal kunne sette inn sidetall.

A bruke stavekontrollen

Noen ganger kan eleven oppleve at det kommer

I Microsoft Word finnes det en stavekontroll som

en gr0nn strek under ord eller setninger. Den

er et nyttig redskap, bade for store og sma.

gr0nne streken indikerer feil som knytter seg

Nar eleven har skrevet noe i Word

2007 som

opp mot setningsoppbyggingen og/eller

han vii sjekke er stavet riktig, gj0res det ved a

setningsgrammatikken. Har du for eksempel to

klikke pa fanen «Se gjennom» og deretter pa

mellomrom mellom ord i stedet for ett eller velger

«Stavekontroll».

feil kj0nn pa et substantiv, vii den gr0nne streken

([!;;\ ~

dukke opp. Ved a h0yreklikke far du hjelp til a &l cry." Hj~m

• Selt inn

10sepr0blemet.

SideQPpsetl

•

A sette Inn topptekst 09 bunntekst Topptekst og bunntekst er en tekst som settes inn i et dokument. Denne teksten villegge seg inn pa aile sidene i dokumentet til eleven og har en annen type utforming enn dokumentet ellers. ti!f;";;l.,ccc.". ,

__,c--. ----,-----,~-~=--O~="""_=·"'""2~~

1iiiliiiI··· ,",,, ~

""'>""

("~ri,,,.,,,,,·

,"'• ., •.••••• """", 11

•

••

,...·

"',

,:.

'",,_.

....•

i<"o"'!l\\"o<d

"'"

"'!~ ~! <;

i: . '.;;.

-;:.~~;;;

"'~bC<Dd

!\alJhC,

'\,lHbt~

Aatl .,'';ee,

Det blir en r0d strek under ord som er stavet feil. Ved a h0yreklikke pa ordet far du opp en forslagsboks. Der kan du velge mellom flere staveforslag, «Ignorer» eller «Legg i ordlisten». Eleven ma imidlertid ogsa tenke litt selv for a Finne det riktige ordet blant ulike forslag, og iblant kommer det ikke opp noen forslag i det hele tatt. Da kan han

Topp- og bunntekst brukes ofte til a sette navn

klikke «Ignorer» og heller

pa dokumentet. Det kan vcere forfatter, dato og

lete i andre kilder for a Finne riktig stavemate

tittelen pa artikkelen/teksten som er skrevet.

(bruke ordliste, sp0rre medelever eller voksne). Vi anbefaler

ikke at elevene venner seg til a legge

til ord i ordlisten, det krever at man er helt sikker

For a sette inn topptekstjbunntekst gar du til fanen «Sett inn» og velger ikonet for «Topptekst».

pa rettskrivingen. Men det kan vcere greit for deg som voksen a vite at man kan legge til vanskelige egennavn, spesielle ord knyttet til et prosjekt eller andre typer h0yfrekvente ord som ikke ligger i ordlisten.

;:.

'I-!J:'" "'" sO!' .~"

S':!tOPPI~tl

RtrH~~ltt

1.'~lln1>in~t:i~r

S's,.n,om

,,~.:~~ ;~~::" 2.;: l:,;, ,:?':, .=,

o,~~.",:~,:,'" ",'~""'

,~~,

r~~~:~{~ _

:,"'''~;~..

Ool::u~

".!l",ng

"~:,,

",,,~,",,@",;,~,,,.

~2'::..-_ ..__

" _:~:F~;~~:'Jb;'"

Velg so hvilken type topptekst du vii vise og skriv inn for eksempel dato og skolens navn. Husk a trykke po ikonet «lukk topptekst og bunntekst».

••

••. .••••••

Dcl::l:rrff.~ - l.l.croscftWocC

~,'....

s •• :::~•• =

~.' ••••••• ,

"'.,,,.r.•••J,''"'

;.~.-r=

~".",,;

,.~.~.:.~ ..~,;;;;, .,:~ ..~.~w"~,,.:~ ....,..:..".~..,,",,:, ......,;..,,~~~" ____ ._::'~:~.

..:.2':~:~

~~~

.__...!::.~';!l!.:

'-.;~':'~'2.!~:~'2...

Nor du trykker po ikonet for sidetall, kommer det opp en boks hvor du kan velge hvor po siden du 0nsker sidetallet. Nor du er ferdig, mo du huske a lukke dialogboksen for sidetall.

Dokumentet er last inntil du har lukket toppteksten eller bunnteksten.

A sette inn sidetall Sidetall settes inn po samme mate som topptekst og bunntekst. Den eneste forskjellen er ikonet du trykker po.

Nar du foler deg trygg pa • a bruke stavekontrollen • a sette inn topp- og bunntekst • a sette inn sidetall

Internett Mal for undervisningen: • Eleven skal vite hva Internett og hva en nettleser er. • Han skal vite noe om oppbygningen av en nettadresse og kunne navigere ved hjelp av lenker og s0kemotor. • Han skal kjenne til og utvise nettvett og nettikette. • Han skal kunne noe om datasikkerhet; Ha kjennskap til hvordan virus spres og hva de gj0r. • Han skal kunne si noe om funksjonene til brannmur og antivirusprogrammer.

A navigere

pa Internett er ikke lett for en nybe-

gynner. I fmste omgang

er det derfor lurt a styre

elevenes utHukter i den virtuelle verden, sa vel som i den virkelige

verden.

A vite

nett er bygd opp, hvordan

litt om hvordan

man forholder

det man finner pa nettet og hvordan rer, er temaer vi behandler ledningen

seg til

man navige-

i elevboken.

gir en mer grundig

Inter-

innf0ring

Lc:ererveii dette.

Hva er egentlig Internett? Helt enkelt kan man si at Internett er et nettverk som kobler maskiner sam men, slik at de kan sende digitale

signaler seg imellom.

Datasignalene

er elektriske og maskinen reg istre-

rer hvert st0t eller mangelen

pa dem som sifrene

1 og O. I bolker utgjm disse sifrene binc:ere koder. Det binc:ere tallsystemet forholder

er et totallsystem

Det f0rste kjente nettet var en samkj0ring mellom 4 universiteter og det amerikanske forsvarsdepartementet i USA, ARPANet, po slutten av 60-tallet. I Norge kom Internett po BO-tallet, og UNI-nett ble etablert. Det knyttet de fleste norske universiteter og h0}'skoler sammen. F0rste halvdel av 1990-tallet ble Internett lettere tilgjengelig for aile. Dette skyldes blant annet at teknologien forenklet pokoblingene, og man trengte ikke vc:ere «teknofreak» for 0 kunne logge seg po Internett. Ved forskningssenteret CERN i Sveits utviklet forskeren Berners-Lee i 1990 den f0rste webqeneren (serveren) som kunne snakke sammen med datamaskinene gjennom httpprotokollen. Senere opprettet han World Wide Web Consortium, som la grunnlaget for det Internett vi kjenner i dag.

seg kun til sifrene 1 og O. Ulike program-

mer og operativsystemer

oversetter denne koden

i Here om ganger for oss, f0r de til slutt vises som

i adressefeltet.

forstaelige

f0yd til en 5 (HTTPS). Do er protokollen

skjermbilder

for oss brukere.

Noen ganger vii du se at det er ekstra

sikker (Secure). Dette vii du for eksempel se nar du For at datamaskiner

skal kunne kommunisere

med

logger deg pa nettbanken

din.

andre maskiner, ma de snakke et felles «sprak». I dataverden Protokollen

kalles det a ha en felles protokoll. regulerer og definerer

hvordan

maskinene skal kommunisere. med utgangs-

maskinene skal ha.

Adressering

den vanlige

seg til nettadresser.

av nettsteder, kalles

Resource Locator). En nettadresse som forteller

HTTP (Hypertext

samling av ulike

nettsteder. For a Finne from i mylderet av nettsider ma man kunne forholde

Det er utviklet Here slike protokoller punkt i hvilken samhandling

Internett er i dog en kjempestor

URL

(Uniform

har mange ledd

noe om nettsiden du er pa.

Transfer Protocol) er protokollen

bruker av Internett forholder

til. Du ser den ofte i begynnelsen

seg mest

av tekststrengen

Nettadressen system,

er bygd opp gjennom

Domaine Name System.

et domene-

Dette systemet

tillater

brukere

055

som nettadresser organisert

a skrive egentlig

i toppdomene,

navn i stedet for tall,

domene og subdomene

at det er et norsk nettsted,

.no refererer til

tilh0rer.

.se

er svensk,

.it

italiensk og so videre.

som www.tell.no

regnes som et

Domenenavnet

f01ges gjerne av en filbane

i systemet du 0nsker

domenenavn.

toppdomenet, tell er domenet subdomenet eller underdomenet. En .no er

kan opprette

Ellers viser ofte toppdomenet

hvilket land nettadressen

(underdomene) .

En nettadresse

toppdomenene.

er. Hvert domene er

flere underdomener,

.www

domene-eier

for eksempel

mail.tell.no.

a samhandle

filbane er som en veibeskrivelse

inn

med. En

inn i maskinen/

systemet. Nor du henter dine egne dokumenter i mappe-strukturen veibeskrivelser.

din, for du lignende

filbaner/

Nor det dukker opp skrostreker,

betyr det at du er inne po en server og inne i Toppdomener generisk, gruppe.

som «com», «org» og «net» er

det vii si at de tilh0rer en bestemt Aile kan registrere

domenenavn

i disse

mapper.

For hver ny skrostrek kommer du videre

inn i nye undermapper.

Etter den siste skrostreken

finner du navnet po filen du skal ha tak i.

Del'" ~'"

Protokollen eller «spraket» som blir snakket.

Internett har blitt veldig stort siden den ble lett tilgjengelig visualisere

po 1990-tallet. Internett,

Mange

har pr0vd

og nedenfor ser du et fors0k

po det. Bildet heter «The Internet Map» og du finner det po denne URL-adressen;

http://www.

opte.org

Imapsl

Lenker

favoritt. Det betyr at hon lagrer lenken til senere

Lenker, eller hyperkoblinger, er URL-adresser som

adressen.

bruk, slik at han slipper a huske eller skrive inn

leder deg til den serveren hvor filen du s0ker befinner seg.

Det er flere mater a organisere favorittene po.

Her ser du et eksempel po en URL-adressesom en lenke; http://dyreparken

.no Ibo rnesider I

Eleven kan lage mapper innenfor temaer og legge lenken inn der, eller han kan legge lenken inn i favorittmappen.

URL-adressen kan ogsa vcere forkledd som tekst

I eksempelet nedenfor har eleven

funnet en side om hester som han vii ta yare po.

som forteller noe om innholdet po siden den viser

I verkt0ylinjen finner han Fil -> «Legg til som

til. URL-adressen ovenfor kunne for eksempel vcere

favoritb>. Dette kan selvf01gelig variere litt etter

skjult i et eller Here ord, slik som dette: Les om dyr

hvilken nettleser du har. Se etter «Favoritter».

Slike forkledde lenker har som regel understreking og en annen farge enn teksten omkring. Nor du •••

f0rer musepekeren over en lenke, vii den endre

•

De ~~:<)Planetene

En mUIl~m;d.l,ar.e~ s~ I ~OI;,Y~lemet

form til en pekende hand, uansett om den er

•• I ,"

,r, .~,.

,~ ••••

D«l ••.••""O<: ••• ."II.••onsk,"'IIOI<:9'~~"I""'Q~g",..,"l;l.cr .•• pIo_."",AI,."Il<loora.~ltolsJ·_ H"llll~ItG."lNt.P>o-N,F,' ••••~MftO'~!!a1ll1r""'~h.1UA.-.,s~

forkledd som tekst eller ei.

AA<ltk •• ',,"'*"'Un ••••• ftd""';>.th"' •••bo_""LhkonSt)r ••• ltSl4Jot<~. &1D':1:tav,,' ••• ~..,.,..••••. H"" ••.•:Ilfl!'''~-:"II!'_

• .

1,.o.u•• ,~ •.• ·••• ~<IIl.,Pu,~"f$Ot:: •• nj<§.$It1.w~· tIl"J1 ••••".~91<-'1>. •• O'lsom •••. 'CI~ •• a:" •••• ""'''"'

-¥.,"',~

Her skriver

torT ••.•.-"orm>o:~l\oIP •• rI ••~.

::-:.:. •• ..;"_' ••'_'-I~

'_0.111

: •••.,._ ..:..1---

e__

I.Iorom•• :ro..-fn··

Det gj0r du ved a apne Word og go til «Sett inn». Deretter klikker du po «Hyperkobling».

,. ~ I

U.,'t1s1.d<IYC:.t~ •••.•.• ~n"r;e::..,n.=>, ••:r_<"'lt<l.'''l:'t.tH ~"'oo;""~'''''''''doI!...c.,.. .•;Ig!UI'''''M'''''''C'}'',,",1 .

Du kan selv lage lenkesamlinger for elevene dine.

'J"

""",..,1

••..•••.""'h" ••k>logUl.r.l'leenllar~<Io.::I"'Il._ll

•• -

'.-.

:t}"'::«l ••grllf~.Jw.Wt:c;>p.

• -----

;&;m~Im~""r.mo~<luW!T~.I~

"~or.

Nor han trykker po ordet «Favoritt», kommer det

du teksten du 0nsker og nettadressen den skal

opp en gra dialogboks. Her kan eleven lage en

kobles opp mot. Trykk OK, og hyperkoblingen er

ny mappe som han kaller for «Universet», deretter

aktivert i Word-dokumentet.

trykker han po «Opprett».

Skriver du nettadressen

direkte inn i Word-dokumentet vii den automatisk bli registrert som en hyperkobling.

•.•

(J;i!J ~ •••••.•.

apeHg O'Jersikt over planelel'le.

mAnene

og de andre objektene

i SOlsyslemel

...

~1l0llVl.1I!'=1·""'·

Hver

Side har lekst og bikler.

...

noen h3r t,'dIrun og arimas"

skfraBlaAmetts~

,p e~er en kikkelt.

Siore

!eleskoper

o:l

lmrnel

..:J '.':I~'

J.-:

:~~

Tt~"1

Sla,,!',n

rIB

)o~

U.iI

f'~~'" 5••,,,-,,,,-O,.gra,.

BJI~. VlfJlpp

~ H\lI"~

••

.jj

lIng B.~m,,~. 1J'I""f"tn>.

'J J ~ .:J .~ I.~~l.t't BU~.t'l

S;d~l>1l

T'l:l~~.<_l

I'd"

I Ulsryr ellerdirekle

med 'lynene

dine

lkVeldenogseoppl

Huni~ lkskluderes.

tC9lll)en ••~ lowtl_...oooen ••••• l.-i:lGitl l'-"'_tc<i!i~t1I......tlere.

Deterna

offisieltanepJan

DetsomerVlk1Jgeralvilaareromder

P!!'J~S- Id

OPPlett,

b,.,[....

w~obWIQO.":'Moo:oflowtWro-ldo<

Meromastronomifra

6~·

nSluno

", I

N~_

e e 0

fimsjonpahvasomflllnesderUle

klerI

Tllsy

aslronoml.no. --

No vet han at alt som har med universet a gj0re kan legges inn i denne mappen. For a Finne tilbake til sider han har vcert inne po og lagret tidligere klikker eleven po «Favoritter» og videre inn i undermapper han har opprettet. Cil"';;;;:-~---· ~iXIst6ltesse ___

Lenkene hans kommer til syne, slik at han kan klikke po den lenken han 0nsker, og siden apner seg.

~e=!

For a aktivere koblingen holder du Ctrl-tasten nede mens du klikker med musa.

-·_··

¥1IlI§'~6"llll~~J*lI::l'llI:"l;:II.l;I'I:lI"Ill:I.. ~

- "".z:zi "'_,U--~ ~~f

u••••.

It?;:l'

•

" .....

- ,;;.-_----

I!I!!I!I_IIIIII_IIII_

.. -

....-tr.:. ---

,._.~-~.

"::)•..••O>dt_s.,,.

Laer lagre en lenke fra nettet

_r,~-..-

:l!!1Iii!!l:·..:rIli! mi.! -!l#iiI!l:P!lElWl!"·WI:!l::I·l:jt ••

.1- -

----~_.

..:I_l

lage seg en mappestruktur med logiske map-

Nor eleven finner en side po nettet som han vii

penovn blir viktigere jo flere sider man lagrer i

tilbake til, kan det vcere lurt a logre den som en

nettleserens favoritter. Akkurat som en god map-

pestruktur hjelper til med 0 holde orden po filer i

Eleven skriver s0keordet sitt i tekstboksen og angir

maskinen.

eventuelt hvor han vii at Google

skallete.

For elever er det greit 0 vite at man kan be om 0

S0k

pa nettet

I begynnelsen

fo vist bare norske sider. Han kan ogso gi beskjed om 0 lete etter bilder.

tar eleven seg stort sett fram po In-

ternett ved hjelp av lenker. Dette er lurt, bode som et middel til 0 styre elevens ferd ut po Internett og fordi en nettadresse mo vcere pinlig n0yaktig

for

o fungere. Nor eleven tar seg fram via lenker, er han avhengig

av en lenkesamling

som inneholder

lenker til de stedene han skal.

Neste skritt er

kunne gj0re enkle s0k po en

s0kemotor. Da ligger nettet og ressursene der mer opent for eleven, po godt og vondt. Han er ikke avhengig

av at noen har lagt ut en lenke for ham

i forkant av internettsurfingen,

men samtidig

kan

det vcere vanskelig 0 velge blant mange mulige treff. Po side 32 i lcererveiledningen

finner du

nettadresser til gode lenkesamlinger

po Internett.

I dataverden kan begrep~t grensesnitt ha to ulike betyd~lnger. Vi kan snakke om grensesnltt som ÂŤkontaktflatenÂť mellom to eller Here maskinenheter eller ~ellom brukeren og datamasklnen. Kontaktflaten mot bru~ere.n er gjerne det bilde vi ser pa skler~en nor vi for eksempel jobber I Windows.

Po nivo 4 skal vi go ncermere inn po avansert bruk av s0kemotorer,

men vi starter enkelt her po

nivo 3.

S0kemotor for barn Den norske s0kemotoren

S0kemotorer En s0kemotor er en programvare igjennom

som leser

nettsteder, og knytter ordene den finner

der opp mot ulike kategorier

Kvasir har utviklet en

s0kemotor for barn. Kvasir Jr. er tilpasset barn i

og temaer. Nor

eleven skriver inn et s0keord, finner s0kemotoren fram lenker til de sidene den oppfatter

som mest

relevante i forhold til s0ket.

alderen 6-12 or. Nettsidene

man for opp ved

s0ke her er spesielt utvalgt og vurdert etter visse kriterier, som for eksempel sprok, kvalitet og politelighet

i tillegg til at de ogso skal vcere sikre i for-

hold tillovlighet

og st0tende innhold.

o finne fram i, har god funksjonalitet

De er greie og et innhold

tilpasset barn i den aktuelle aldersgruppen.

http://www.google.no/ Google er den st0rste s0kemotoren

po Internett.

Den har et enkelt og greit grensesnitt som gj0r

KVaSIR'

JLh

JUniOR ,."..

den enkel 0 bruke.

http://www.kvasir.no/jr

Kvasir har lagt stor vekt po det visuelle, slik at det skal vcere lett 0 bruke ogso for smo barn. Eleven kan s0ke po to moter. Han kan skrive et emneord for s0ket i s0keboksen slik som po Google,

eller ved 0 klikke seg fram gjennom

kategoris0k.

klikke pa den han vii ha fram. Denne visningen gir et inntrykk av om det er lite eller mye tekst pa sidenl noe som kan vcere et viktig kriterium for enkelte elever. • Gjennom lenker til nettsidene: Under bildevisningen kommer de samme tref-

Tryggpiolnl~m.tt?

'''''''''',"I"<O~'','''' """."-"••~'1l"~"",,,,,,.,,,,,, ",0,,.,,,,,",,,,

fene som lenker med tekst. Her kan eleven lese en kort presentasjon av de ulike treffene og klikke seg videre til den siden han 0nsker.

Pa denne siden er kategoris0ket presentert ved sma bilder 0verst i skjermbildet. Ved a f0re muse-

Menneskerettigheter:

Skole

pekeren over bildene far eleven fram enkeltord i

Her kan du llere

kategorien og kan klikke seg videre.

hllp:Jf"',''.'I',·/,mennesl_€retligheter.J1o':sl:cle

For a finne bilder markerer eleven radioknappen for «Bildes0k».

~'ert!en

og h'la

mer om menf1eskerettigheter, man

~:lIn !ljNe

Deichmanske

om hvordan

a l:e~:jempe

for

Bibliotek:

mange

mennesl:er

blir ulnytlel

i deler

IIV

del.

Skoleverksted:

Menneskerettigheter En samfeside

fra Deichmllnske

Bil:fiolek

om menneskerettigheter

o~ seerfig

barns

retligheter.

htlp'lskole'o'erLslt::iel.deichman.no/fn.tltm

Me nne 5 kerettiq hets kurs Her finner::!u

at! om hl'iff:e

menneskerettigheter,

','i mennesl:er

retligheler men

du svare

har. vefdig

Du f:lIn mange

til og

me1 la eksamen

sPllrsmaf

forsl

http:.!I"";\',"\·.'.menn~;;f,erett';helsf,urs,llfji~'e.frej5reiser,nol

Pa FIrs migrasjon,

netlskler

finner

fattigdom

htl~:;,1"":' •.•.\'.'.fn,nc

au mj'e

e9 andre

infermasjon

t6maer

om globllli.5ering,

fra var

verden.

Du fimler

fre::!.

mifjlJ. menneskerettigheter,

ogsa

egne

sider

for

barn

eg ungdom

..'

11 Falstadsenteret Netlsi:len

Iii Falsla:lsenterel,

fangerherlJn::!er2.

som

er et museum

$Om formi::!ler

historien

1i1norsl;e

I:rigsfange

som salt

ver::!enskrig.

http://, •.!\,,.w.falshl:lsenl,,reLnoi

Aile bildene Kvasir Jr. viser till er norske og kontrollerte.

• En radioknapp er en rund knapp du kan markere for a gj0re et valg.

~H:J . FA·"" 11"---

• Gjennom sma bilder av nettsidene:Eleven kan bla seg igjennom bildene med musepekeren og

som

S0ketips

Nettvett

For a s0ke er det to hovedregler som gjelder:

Aile og enhver kan skrive pa Internett. Det er

• Bruker eleven et generelt ord som favner mye, vii han fa mange treff. • Jo mer spesifikt s0keordet er, jo feerre og smalere treff.

umulig a vite hvem som sitter bak den andre skjermen, og det er helt sikkert at ikke aile som er pa nett har gode hensikter. Eleven ma vite hvordan han kan beskytte seg selv, og hvordan han skal veere kritisk til det han leser, og de han

La oss si at eleven skal Finneut noe om en hunde-

m0ter pa nettet. En god forhandsregel er ikke a

rase. Her gir s0keordet «dyr» 601 treff, mens

oppgi personlig informasjon og ikke tro pa det

«dvergpinscher» gir syv.

andre skriver om seg selv.

Finner han ikke det han leter etter, er det en god

Det finnes mange nettsider som tar opp emnet.

strategi a pr0ve med synonymer. Nar elevene skal trene pa a Finnegode s0keord, kan dette kombineres med Here tema i norskunder-

• Veer anonym. Ikke si hva du heter, hvor du bor eller, hvilken skole du gar pa.

visningen. For eksempel ordkategorier, under- og

• Bruk kallenavn nar du chatter.

overbegreper og synonymer.

• Ikke tro pa det andre skriver eller sier om seg selv. • Si ifra til en voksen hvis du opplever noe

Enkel kildekritikk

skummelt eller ubehagelig.

Hvem som heist kan skrive hva som heist pa Internett. Det er derfor viktig a veere kritisk til det man

Vi refererer bare de aller viktigste reglene her.

finner der. Et viktig rad til bade barn og voksne

Det er lurt a lage en plakat med nettvettregler som

er «a veere smart» og sjekke informasjonen Here

kan henge i klasserommet. Du kan ogsa fa tilsendt

steder. Noen kilder kan vi veere tryggere pa enn

ferdiglagede plakater og annet materiell ved a

andre. Offentlige sider med informasjon fro offent-

kontakte Medietilsynet eller Redd Barna.

lige etater skal man kunne stole mer pa enn det

Nettadressene finner du her.

som star pa hjemmesiden til herr Hvemsomhelst. Gode sider om nettvett: For a vurdere kilden er det noen enkle sp0rsmal

http://www.nettvett.no/

man kan stille:

http://www.reddbarna.no/default.asp?V

• Hvem star bak den aktueJJe siden?

ID=4435

Er det en privatperson, en bedrih, en interes-

ITEM

http://www.medietilsynet.no/trygg-bruk/

seorganisasjon eller en offentlig etat? Hvis det er for eksempel et politisk parti som star bak

Du finner ogsa eksempel pa gode nettvettregler

en nettside, er det lett a tenke seg at informa-

som vedlegg til denne delen av leererveiledningen.

sjonen kan veere farget av deres politiske syn. En bedrih er som regel interessert i a selge sine egne produkter.

• Er informasjonen

oppdatert?

Det b0r komme tydelig fram nar informasjonen pa internettsiden sist ble oppdatert og av hvem.

• Hvor Jigger nettstedet?

Nettikette Nettikette er rett og slett god oppfmsel pa nettet, hva gj0r man og ikke gjm. Hva som legges i nettikettebegrepet, kan utvides etter hvert som

Som nevnt tidligere i kapittelet kan du lese en

elevene blir eldre. Eldre brukere b0r vite at man

del ut av filbanen i adressefeltet, for eksempel i

ikke sender kjedebrev videre, ikke bruker store

forhold til geografisk eller tematisk tilknytning.

bokstaver un0dvendig mye osv. For de minste er det viktig a presisere at det man skriver blir liggende pa nettet, og at det er offentlig. Du er

strafferettslig ansvarlig for det du legger ut po

harddisken po datamaskinen, sende ut private filer

nettet, og man skal for eksempel ikke legge ut

eller lage apninger for andre inn til din maskin.

bilder av andre uten a ha innhentet tillatelse f0rst.

Viruset for ofte tilgang til maskinen din ved a

For barn under 14 or skal denne tillatelsen gis av

bruke e-postsystemet ditt eller via forskjellige typer

barnets foresatte. Et tema som sikkert vii spore

nettverk.

til engasjert diskusjon er problematikken rundt foreldre som legger ut bilder av barna sine, som

For a unnga virus er det noen fa forhandsregler

barnet selv ikke synes er greit at publiseres.

som er greie a f0lge:

Her finner du Here rod for god nettikette.

• tHe opne vedlegg fra personer du ikke kjenner. Vedlegg er en typisk mate a spre virus po. Det • Ikke skriv med kun store bokstaver. Dette blir oppfattet som roping. • Ikke overdriv bruken av smileys. Det kan veere vanskelig a skille sp0k og alvor hvis bruken av smileys blir tilfeldig. • Bruk god tid nor du skriver. Unnga bruk av SMS-sprak. • Unnga a skrive po dialekt. Dialekt kan vanskeliggj0re tolkningen av innholdet. • Veer snill, grei og h0Hig. Nor du kommuniserer gjennom en datamaskin, er det lett a glemme at det er et menneske i den andre enden.

kan veere gjemt i Iyd- eller videosnutter, i morsomme bilder eller andre typer filer.

• Veer kritisk tilo laste ned programmer fra tnternett. Virus spres ogsa gjennom programmer eller filer som lastes ned fro usikre kilder po Internett.

• Ha brannmur po datamaskinen

din.

En brannmur er som en d0rvakt som holder et 0ye med det som gar inn og ut av datamaskinen din. Oppdager den noe den ikke kjenner, sperrer den veien og viruset kommer ikke inn.

• Ha antivirusprogram

po datamaskinen.

Det er et program som Jeter gjennom maskinen din og fanger aile virus det finner.

«VIER MOT ANDRE SLiK DU VIL ANDRE SKAL

Det lages hele tiden nye virus som brannmuren

VIERE MOT DEG.»

og antivirusprogrammet

ikke kjenner igjen.

Derfor er det viktig a oppdatere bade brannmur og antivirus, slik at de hele tiden har den siste

~~laLUil ~~~il~

informasjonen om nye typer virus og hvordan de skal kjenne dem igjen.

Nettikette er en sammensloi~g av ordene nett og etikette. Nettlkette er et sett regler som skal styre oppf0rselen vor po Internett.

Virus - en enkel innf0ring Et virus er et program som i utgangspunktet er laget for a spre seg fra datamaskin til datamaskin. Noen virus er harml0se og bruker din maskin bare for a spre seg videre, verre er det nor viruset er laget for a destruere deler av maskinen. Som regel pr0ver det a 0delegge eller a slette innhold fra

Harddisk er lagringsenheten som ligger i kabinettet ditt og som inneholder . operativsystemet maskinen odIn benytter. Dett~ lagringsomradet blir otte kalt C:. ~

Nar du f01er deg trygg pa • 0 opne Internett • a lage en lenke • a legge til en favoritt • hva en adresselinje er og forstor hva de ulike tegnene i filbanen betyr • a bruke en s0kemotor • enkel kildekritikk • viktigheten av nettvett og nettikette • hva vi rus er • hvilke forhandsregler man kan ta for a unnga virus

Overf0ring av foto fra digitalt kamera â&#x20AC;˘ Eleven skal kunne ta bilder med et digitalt kamera og laste det over datamaskinen.

â&#x20AC;˘

A ta bllder med et digitalt kamera

datamaskinen, jo lettere blir det a ta egne bilder i bruk. Det som trengs er et digitalt kamera med bilder, en overf0ringskabel

I prinsippet er det ingen forskjell po a ta bilder

med USB-plugg og

ladede batterier i kameraet.

med et digitalt kamera og et vanlig. Digitale kameraer benytter ikke film, men lagrer bildene po en minnebrikke som f01ger med kameraet. Minnebrikkens kapasitet varierer veldig fra kamera til kamera. De aller f1este minnebrikker kan erstattes med brikker som har st0rre lagringsplass. I et kamera som brukes po skolen b0r minnebrikkene vcere over 128 MB (megabytes). De aller f1este kameraene har autofokus som gj0r fotograferingen

veldig enkel. Eleven b0r allikevel

vcere klar over hvordan kameraet fungerer for a fa best mulig kvalitet po bildene. Les godt igjennom kameraveiledningen

sammen med eleven f0r

dere setter i gang, og la gjerne elevene fa leke seg med motiv og fokus. Husk a slette bilder fra

Det f0rste eleven gj0r, er a sette overf0rings-

kameraet som bare er 0vingsbilder.

kabelen i kamera og koble den andre end en inn i USB-porten i datamaskinen. Pluggene passer bare et sted, og eleven har allerede 0ving i a bruke

Overf0ring fra digitalt kamera til datamaskin

USB-porten og andre typer porter uten a bruke for mye makt. Nor pluggene er po plass, kan han slo po kameraet og vente litt.

Det er ofte fint a kunne bruke bilder elevene har tatt selv for a illustrere eller inspirere skolearbeidet. Jo mer selvdrevne elevene blir po a overf0re bildene fra digitale kamera og til

~~la~~ ~ ~a~~

En megabyte er en datalagringsenhet. En opererer med flere byte-st0rrelser. De vanligste er kilobyte (KB), megabyte (MG)og gigabyte (GB). En megabyte er en million byte.

Datamaskinen vii oppdage kameraet og sp0rre hvilket program den skal starte. Velg ÂŤMicrosoft-veiviser for skanner og kamera. Last ned bilder fra kamera eller skannerÂť.

En veiviser vii komme til syne pa skjermen.

NB! Fm eleven overf0rer bildene, er det lurt a

Bruk denne veiviseren og f01g instruksjonen punkt for punkt.

merke boksen «Slett bilder etter overfming». Da klargj0res kameraet til neste bruker. Trykk «Neste».

Nar veiviseren vii vite hvor bildene skallagres,

b0r

eleven trykke pa «Bla igjennom». Da er det lettere a fa et bevisst forhold til hvor bildefilen lagres. Bilder lagrer man som regel i mappen «Mine Bilder». Eventuelt kan man opprette en ny mappe

Pa spmsmalet om hva du skal gj0re med bildene,

i mappen «Mine bilder». Gi mappen et navn som

lar du radioknappen

passer til bildene som lagres denne gangen. Igjen

aktivert og trykker «Neste». Da kommer bildene

er det snakk om a skape en mappestruktur som

dine fram.

«Ingenting, jeg er ... «vcere

hjelper en a holde orden i maskinen.

Na er bildene klare til a brukes. De kan ogsa brennes over pa en CD eller legges over pa en ekstern harddisk, slik at eleven har en kopi av bildene sine.

3bbltJ

•• kogjM.

"...•.......•.

H""du"M1btlenedMp.O~-.-.SoI_""'.W:k

Bildene kan ogsa gis et gruppenavn, slik at man lett kan se at de h0rer sammen. Da vii aile bildefilene fa dette gruppenavnet og et nummer, for eksempel «sommerOO 1 .jpg» Et eventuelt gruppenavn skrives inn her.

••dJ

Nar du er trygg pa â&#x20AC;˘ hvordan man tar bilder med et digitalt kamera â&#x20AC;˘ a koble et digitalt kamera til datamaskinen â&#x20AC;˘ a lagre bildene ved hjelp av veiviseren â&#x20AC;˘ a lagre bildene i den mappen du selv velger eller oppretter

Sammen med ferdighetene eleven har i a sette inn bilder i Word-dokument og a spille inn Iydfil, kan han no kombinere kunnskapen sin og lage digital bildebok med bade tekst og Iyd.

Photo Story Mal for undervisningen: • Eleven skal kunne bruke Photo Story til a lage sammensatte tekster med tekst, bilder og Iyd.

Photo Story er et gratisprogram

fra Microsoft

Eleven for beskjed «skritt for skritt» hva han skal

som kan brukes til a lage enkle multimediale

gj0re, men her er det jo ogso et sp0rsmol om

presentasjoner /historier.

elevens ferdigheter i leseforstoelse.

Det er enkelt a bruke.

Eleven kan bruke digitale bilder han tar selv, eller han kan bruke tegninger han lager i Paint. Det

Neste fase gar ut po i Finne de bildene en skal

gar ogso an a skanne inn papirtegninger,

bruke i presentasjonen ved a klikke po «Importer

eller ta

bilder». En ide kan vcere a bruke bilder eleven har

bilder av dem med et digitalt kamera.

laget i Paint tidligere, eller digitale bilder eleven Til tegningene kan det lages tekst, men for elever

har tatt selv.

som ikke kan skrive, kan man spille inn sma Iydfiler med kommentarer til bildene og legge tillydsporet direkte i Photo Storyen. Elever som allerede leser

Hvor er bildene?

og skriver kan gj0re begge deler og lage en

Bruker du Windows (en forutsetning for a bruke

visuell Iydbok med tekst. Her kan elevene ogso

Photo Story), ligger bildene som regel i en under-

hjelpe hverandre og jobbe i grupper. Dette er en

mappe i «Mine dokumenter» som heter «Mine

god mate a implementere den digitale ferdigheten

bilder».

i lese- og skriveopplceringen, ogso fordi elever po

Trykk po Startknappen -

svcert ulike utviklingsnivo kan ha glede og nytte av

det opp en liste over mapper som brukes mye -

a jobbe sammen.

blant annet bildemappen. ~

Last ned Photo Story gratis fra: http://www.microsoft.com!downloads!

deta iIs.

l.. (];lv

Internett lr:temetE.<:p~Dl'er E-post I"~rcn~er

aspx?FamilyID=92755126-a008-49b3-b3f46f33852af9c

~MicrosoftOfficePicture ~I>'anager

[;@

Mine dokumenter

L.1 (jine

siste dokumenter

Mine bilder

Minmusikk

- da kommer

•

Min datamaskin

f.i] Mine nettverkssteder

t'<liCfosoftOfficeWord2007 [j-Kl2.ntrollPo!lnel

Start programmet

~PhotoStorY3fOrWindOWS

~t~;::'~Og

~DrilPrOTOUCh

Nor eleven starter programmet, kan han velge mellom a lage en ny presentasjon, redigere et lagret prosjekt eller spille av en Ferdig historie.

~_""'tt. iJ'#Ol>J•.·..

Eleven klikker po bildene han har tenkt a bruke i presentasjonen og trykker po «OK». Bildene ligger no po en tidslinje, men han kan ved a klikke og dra endre po rekkef0lgen. For a fjerne et bilde fra presentasjonen klikker du po det slik at det kommer fram i bildevinduet. Klikk deretter po krysset helt til h0yre i bildelinjen. Bildet er ikke fjernet fra harddisken og kan lastes opp po nytt hvis han ombestemmer seg. Presentasjonen beh0ver ikke vcere so veldig lang, ofte ikke

mer enn 2-3 minutter. I praksis vii eleven da bruke

Go so videre til neste.

omtrent 10-20 bilder.

Her kan eleven skrive inn tekst som legger seg po bildet.

']Gjennomslreking ~_-JUndefSlrel<ing Feige:

l=~"~~-~ ". Ved hjelp av ikonene over tekstboksen kon han selv velge hvor i bildet teksten skallegge

seg, og

hvilken skriftst0rrelse og skrifttype han vii bruke. Nor bildene er importert, b0r eleven fjerne svarte kanter.

ULJ

Tilpassbev~else

Fjernes'Iilnel:.anltinjer

Photo Story hllrljemet

svllrte klmtllnjerved

abeskja;re

blldetsomvistl

Etter- boksen.Ollkilnbes$..'j<erebildetpflen/lnnenm~tevedadr/l

ethandtllklrekt/lngeleljRJr-boksen,ellerdukMbe~:j1ereblldetogredigeredetytterHgeresenere.

Han kan velge om han vii ta aile po en gang, «Ja til olt», eller om hon vii go gjennom bilde for

gevegelse

[JAngislllrt-ogsluttpoSiSjonforbevegelsen Startposlsjon:

bilde. Da trykker han <do».

Varighet O·Angiv

•••righel/lutom/ltisk

~JAnti:l1lserunder hildet SI.:1I1vises

~~ T;!bN'e~;'1

LUkk.:=J

Eleven kon deretter bestemme hvordan overganger mellom bildene skal se ut, og hvor lenge hvert bilde skal vrere po skjermen.

Forhandsvisningsknappen gir eleven mulighet til a se produktet f0r det lag res. Hjelpeknappen kan veere grei a kjenne for deg som leerer om det er noe du lurer pa.

Hva vii du gJere med historien?

.~-"~-.-_-,.-",-" ••• -.-,,-'._-""-m-------;...JStndtu::on.nl.n •..p"~

l3 :ij

Le:grt lu$:Dl1en ~

a-~g

~ en ~tUt

PC-er.lltt med \'rllllbl-/S ~e~

~.lIbtorWnfcr~pi.nsma.~tnlletIM'dWftdo

Ployer 10 I-lc!lilt

•••sMtod:a~IOlolObiIe

Ol.&gr·h!s:en.nfctaYSpilingpl~PwtlI!>!.rq~(.nter.lnhlt

Forh&ndsvisning ... I:vllt.utslnr.stl!ingtr PrOfiI"

ProfiIfordellllll/lskiMr-2{640xtSO) An~tfa!ts tMs bi=>on sI:i!Il~lDn..-1 Mlsklwrmmod~i .l!ermer}. Vllleflst!lrrtlw: 640xtSO

Eleven kan ta opp Iyd for a gi presentasjonen et enda mer personlig preg, eller han kan legge inn

pi en dmma*"

(1,7 GHl-prowssor.

256 MBRAM

!MUinl"'ilu",

For a generere videofilen ma eleven klikke pa «Neste».

ferdiglaget Iydsnutter. Hvis man velger a ta opp Iyd, er det viktig a sjekke Iyden gjennom a velge «Forhandsvisning». Det finnes ogsa en veiviser for a fa hjelp til probleml0sning i forhold tillyd. Den finner du ved a trykke pa mikrofonikonet pa siden for Iydopptak. F0r mikrofonen tas i bruk, er det likevel greit a forsikre seg om at aile plugger er i riktige porter og at Iyden ikke er dempet pa maskinen.

Hva vii du

gl~re med historien?

A11Mtetl'r:

J9~grehJstor1enforavspiJling

:.-J 11 U •

Send hlstonen

i en

pa dati'lmasl;l~'

lagr!! hlstorien fur avspilling

--------------~--~--

C·i

pa en Pocket

UlgrehlstonenforilVSPmi,ngpaen

OJ Lllgre histonen

e-opostmeldlng PC-enllet med Wi • (, La

gresom

-. ~ v'V I C<l ~ ~BlblloH:ke~

Smartphone'enhetmed

for lIvsplRmg pol en Portzlble f.l@dleC!nt~r'@

,Qrganiser ••.

_..;. NyJig

Angi pli,sseringen og filnllvn~t for historien: ~idi\Videos\PhotoStory3.w-~-

Billgjennom ...

brukt

•. Nedlaslinger

Dropbox

,. Downloads (2) I(WlJltetsinnstilUnger

Prolll:

Profilfurdl!Ulmeskiner-2(640x480)

Beskrivelse:

Anbeflileshvishi5turienskalspilieslivifull

Bibliotek

Ink'uderer:

elferml"r). Videostorrelse: 64Dx48D

BibJioteker

." Bilder

i"I I

Mine videc CISruk.,.\".

IIL

:-. Dokumenter

i:E;.

Musikk Videoer

Nar prosjektet er lagret som videofil, kan eleven velge mellom a vise filmen sin, lage en ny eller avslutte Photo Story.

I'hoIoSt0ry2.wrrw C:\Uwrs',IlPi\Vldecl5

Ved a lagre prosjektet «<Lagre prosjekt») kan

'''~

eleven nar som heist lagre det han har gjort sa langt. Han kan ogsa ga tilbake i prosjektet og gj0re end ringer. Nar eleven er forn0yd med jobben sin, ma den lagres som videofil. Velg «Bla gjennom» for a kunne bestemme filnavn og plassering. Videofilen vii selv foresla a lagre seg i «Intern video» som er en mappe inni «Mine dokumenter». Det er igjen lurt a gi filmen et navn som gj0r at eleven lett finner filmen blant arbeidene sine.

i ~

II '. -oJ

•

Ny mappe

Se etter flf're h'sloriealc!i ••itE1er 0.3 1-.1:cro~of:~ wEbo-nrActe Rln~

. ~ I/rdt>oer --- _.-+ -~

• En Photo Story prosjekt-fil far endelsen.wpr4. • En Photo Story videofil far endelsen.wmv.

Nar du kjenner deg trygg pa • a loste ned Photo Story • a bruke Photo Story • a logre et Photo Story prosjekt • a generere en videofil

oven Photo Story prosjekt-fil

Treningsoppgaver Fordi 0velse gj0r mester!

1. Lag en mappe po tilgang til.

eller po det lagringsomrodet

i maskinen din du har

er harddisken po din maskin.

Gi mappen ditt eget navn. Lag to mapper inni mappen din. Den ene skal hete «Tekster», den andre skal hete «Bilder» Ta noen bilder med et digitalt kamera og last bildene over po PC-en din. Legg dem i mappen som heter «Bilder». 2. Apne et nytt dokument i Word og skriv en kort historie om for eksempel din dmmmeferie. Lagre dokumentet i mappen «Tekster». Kall dokumentet for «0ving nivo 3». Formater teksten: Skriftst0rrelse 16 Skrifttype Arial Sett inn et bilde fra Clip Art. Sett inn ett av bildene fra bildemappen. 3. Apne et dokument du jobbet med tidligere. Bruk kortkommandoer til 0 merke alt og kopiere det. Bruk en kortkommando til

a lime det

inn under teksten i «0ving nivo 3».

Ordliste - Niva 3 • Aktiv De programmene/funksjonene

maskinen jobber

med akkurat no.

Du ser det som regel ved at det har en klarere fargenyanse programmer

enn inaktive

eller funksjoner. Nor du for eksempel har oppe Here

dokumenter

i Word,

er det dokumentet

som er aktivt. Nor du formaterer

med klarest blofarge

po rammen

en tekst, er det ikonene som har skihet

farge som viser hvilke funksjoner som er aktive.

• Inaktiv Programmer

eller funksjoner

ikke er i bruk akkurat for ~

0yeblikket,

men som ligger klar til bruk med en gang

du aktiverer

KliP~tlt

Calibri(Brcdteks.11.

,\.

e;. ::.!~

';;::.-;:ji:

'ii

-u Kapler r~~m. /Kopierformat

dem.

!! . iN

Ut~ ..I'pp;ta.li!

• ~.

'Ii'. :=:; :~. p.

Sl.T1It

• Mappe En mappe er en lagringsenhet, i en kommode.

Mappen

nesten som en skuff

er tom til du fyller den med

filer, for eksempel Word-dokumenter. opprette

Du kan selv

mapper, gi dem navn og bestemme hvordan

mapper skal vcere ordnet i forhold til hverandre.

Reclger

Fil

OTibako

Vis

Favon1ter Verkt:~

t pS'~~1 1

8::lUMinedokumenter ffJ l!l

MJndo!lto!lm.!lskin

\.J MJnenettverkssteder ltlC)Pr1vo!lt

Viser hvordan

tEdSkole l:)Hnmappe

mappene

er ordnet i forhold til

hverandre.

• Dialogboks En boks som du bruker til 0 kommunisere/snakke med programmet.

• Menyboks En boks med en oversikt over hva du kan velge mellom.

• Str~mkabel Kabelen som leder str0m til datamaskinen.

• Nettverkskabel Kabelen som kobler maskinen tillnternett

eller et internt nettverk (Intranett).

• Touch En metode for 0 skrive hurtig og riktig po tastaturet.

• Formatering

(av tekst)

endre utseende po en tekst.

eksempel en minnepinne klargj0re

(A formatere

eller en harddisk

et lagringsmedium

som for

betyr 0 slette alt po den for 0

den po nytt. Det er ikke denne typen formatering

po Nivo 3.)

EJ-

Mapper

t!J-5~i~ebord-

!J Papirkurv 8...:1_

• Mappestruktur

HjeIp

vi arbeider

med

'."

privat

(~j

Skola

• Fil En samling data som lagres po ulike mater. Programmer har sine egne mater a lagre po: .docx, som er en tekstfil i Word, eller .jpeg, som er en bildefil.

• Filbane Kombinasjonen i en adresse som viser n0yaktig hvor du skal, veibeskrivelsen til en fil.

• Filbehandling Nor du legger filer der du vii ha demo Det kan sammenlignes med a holde orden i sysakene.

• Nettadresse Kombinasjonen av domenenavn, toppdomene og filbane som gj0r at du kommer til riktig fil i nettverket.

• Kortslutning Nor isolasjonen po str0mf0rende ledninger blir 0delagt, og ledningene kommer borti hverandre. Da vii spenningen i stmmkabelen bli veldig h0Y, og kabelen blir 0delagt. Du kan fa st0t.

• Stavekontroll Et program med ordliste som gj0r deg oppmerksom po feilstavinger og hjelper deg a Finne riktig stavemote.

• Tekstbehandling Et skriveprogram, for eksempel Word eller Note Pad.

• Digitalt kamera Kamera som tar bilder i datamaskinens tallkode og som kan lag res po en harddisk eller et minnekort.

• Internett En sammenkobling av mange maskiner over hele verden.

• Nettverk Det som kobler maskinene sammen ved hjelp av fysiske ledninger og/eller trodl0se signal.

• Trcidlost Det betyr at signalene sendes gjennom luften, som oftest som radiob0lger.

• Datasignal Sma elektriske signaler. Disse oversettes till-tall

og nuller i datamaskinen.

Det kaller vi en bincer kode.

• Nettleser Et program som tolker datasignaler slik at du kan lese sider po Internett. Nettleseren gj0r datakoden om til lesbare sider for deg.

• A navigere A bevege seg

rundt po Internett ved hjelp av for eksempel nettadresser eller

lenker. • Adressefelt Feltet hvor du skriver inn en nettsides adresse.

• www World Wide Web (verdensveven). • Lenke En kobling po Internett som viser til andre nettsteder/nettsider. • Sekemotor Et program som hjelper deg 0 Finne fram po Internett. • Sekeord Stikkord du gir en s0kemotor for 0 Finne det du leter etter. • Nettvett Regier for hvordan man oppf0rer seg fornuftig po Internett. • Nettikette God oppf0rsel po Internett. • Brannmur Fungerer som en d0rvakt mellom datamaskinen og Internett. • Vedlegg Filer som du legger ved i e-postsendinger. • Antivirus Et program som skal Finne 0deleggende programmer i maskinen din. • Virus Programmer som kan vcere 0deleggende for din maskin. • Photo Story Et program du enkelt kan bruke for 0 loge multimediefiler. • Harddisk Lagringsenheten som ligger inne i kabinettet diU og som ogso inneholder operativsystemet maskinen din benytter. Denne lagringsenheten kalles ofte C. • Operativsystem Er den programvaren for 0 fo en datamaskin til fungere. Operativsystemet styrer maskinvaren, filhondtering og brukergrensesnittet. Windows, Linux og MacOS er eksempler po operativsystemer.

ips 09 ideer il videre arbeid kreativ. Sett sammen bildene i Photo Story og les

Norsk

inn eventyret.

Kompetansemal

etter 4. arstrinn:

• lage fortellinger ved 0 kombinere ord, Iyd og bilde

Du kan bruke det digitale kameraet til 0 ta bilde av tegningene dine. Po den moten blir det enkelt

• dmfte noen estetiske virkemidler i sammensatte

o bruke tegningene i en Photo Story.

tekster • foreta informasjonss0k, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verkt0Y

Engelsk Oppgaveforslag Word: Velg en norsk forfatter Lag et forfatterportrett.

Kompetansemal

etter 4. arstrinn:

• sammenligne noen sider ved levesett, dere har lest po skolen.

I oppgaven din skal du ha

tradisjoner og skikker i Norge og engelsksproklige land • skrive korte beskjeder og enkle setninger som

med:

• Overskriften skal vc:ere laget i WordArt • Bilder (som du har tatt selv eller funnet po Internett)

beskriver, forteller og sp0r • bruke digitale verkt0Y for 0 Finne informasjon og skape tekst

• Skrifttype Comic Sans • Skriftst0rrelse 14

Oppgaveforslag

• Skriftfargen svart

Photo Story:

• Bunntekst med ditt navn og sidenummerering

«Me and my family». Make a presentation

about

you and your family. Take pictures with a digital camera or draw by hand. Use your digital camera to take pictures of your drawings. Lag en invitasjon til klassens sommeravslutning. I invitasjonen

•

din skal du ha med:

Skrifttypen i overskriften skal vc:ere Lucida Handwriting

Samfunnsfag

•

Skriftst0rrelsen i overskriften skal vc:ere 24

Kompetansemal etter 4. arstrinn:

•

Skriftfargen i overskriften kan du velge selv

• presentere historiske emne ved hjelp av skrift,

• •

Bilder fra Utklipp som passer til innholdet i

teikningar, bilete, film, modellar og digitale

invitasjonen

verkt0Y

Bruk skrifttypen Times New Roman ellers i

•

• lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om

invitasjonen Topptekst med teksten «INVITASJON TIL SOMMERAVSLUTNING»

konsekvensar ved 0 bryte normene • f01gje enkle reglar for personvern nor ein bruker Internett

Husk stavekontrollen. Skriv ut ett eksemplar av

Oppgaveforslag

invitasjonen.

• Lag en tegneserie i Paint. Bruk 4 ruter og tegn

Photo Story: Velg ett av yare folkeeventyr. til eventyret.

en fortelling om som handler om hva som gj0r Lag iIIustrasjoner

Du kan tegne i Paint, tegn for hand

eller ta bilder med et digitalt

kamera,

veer

deg glad. • Lag en reklameplakat for «Dr0mmereiser as». • Lag en Photo Story om byen/bygda

du bor

i. Du kan ta bilder selv eller Finne bilder po

Oppgaveforslag

Internett.

• Pynt i klasserommet til 17.mai. Tegn det norske

Presentasjonen skal hete «Byen vor»

flagg i Paint. Skriv ut ett eksemplar av flagget

/ «Bygda vor».

ditt i farger. Heng det opp i vinduet.

• Lag en Photo Story om en som ikke hadde nettvett.

• Hvor mange ulike geometriske figurer kan du? Tegn dem i Paint og gi dem forskjellige farger.

• Lag en Photo Story om nettikette.

• Lag en Photo Story hvor du viser og forklarer minst tre geometriske m0nstre som dere har snakket om i matematikken.

Kropps0ving

• Lag en Photo Story hvor du viser og forklarer

Kompetansemal etter 4. arstrinn:

minst tre geometriske figurer som dere har

• fortelje fro eigne opplevingar med ulike aktivitetar

snakket om i matematikken. • Lag en Photo Story av en regnefortelling om

• setje namn po kroppsdelar og r0rslemotar

multiplikasjon.

Oppgaveforslag • Jobb i par og ta bilder som illustrerer ulike aktiviteter i kropps0vingstimen. • Bruk Word eller Paint til 0 lage beskrivende

Mat og helse

illustrasjoner til poster i sirkeltreningen. Ta

Kompetansemal etter 4. arstrinn:

utskrift og laminer plakatene dine. Gi dem til

• fortelje om ei utvald rovare og korleis ho inngor i matvaresystemet, fro produksjon til forbruk

kropps0vi ng lrereren. • Lag en Photo Story om din favorittaktivitet

eller

kanskje dmmme-kropps0vingstime?

Oppgaveforslag Log en pia kat i Word

eller en Photo Story om

hvordon:

• fisk blir til fiskepinner.

Kunst og handverk

• syltet0Y blir laget.

Kompetansemal etter 4. arstrinn:

• korn blir til bmd.

• bruke enkle funksjoner i digitale

• eller hva egg kan brukes til.

bildebehandli ngsprogram

Oppgaveforslag • Bruk Paint til 0 lage Kandinsky-inspirerte bilder.

Naturfag

Informasjon om kunstneren og eksempler po

Kompetansemal etter 4. arstrinn:

arbeidene hans finner du her

• observere og notere hva som skjer med et tre

http://www.wassilykandinsky.net! • Jobb med ulike effekter og overganger i Photo Story.

eller en annen flerorig plante over tid • beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer

Oppgaveforslag

Matematikk

• Lag en Photo Story om et tre i nrermilj0et.

Kompetansemal etter 4. arstrinn:

Ta et bilde hver andre eller tredje uke. Sett

• teikne og byggje geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna

sammen bildene og beskriv utviklingen i 10pet av skoleoret.

teknologi og design • lage og utforske geometriske m0nster og beskrive dei munnleg

• Tegn eller form i leire/plastilina

ett av kroppens

indre organer dere har jobbet med i naturfag. Ta bilde av det med digitalkamera

og lag en

Photo Story. Vis hvor i kroppen det befinner seg

09 fortell hvilken nytte vi har av det.

Ressu rsl iste Moava: http://moava.org/

Skolenettet: http://www.skolenettet.no/Defau

It.aspx?epsla ng uage= NO

Linksidene: http://www.linksidene.no/m

inskole/ pi lot. nsf/i ndex?openview

Skolehjelperen: http://www.skole.no/

Nettvett

09 nettikette:

5e ogso ressurslistene i Ic:ererveiledningene 1 og 2 for Here gode tips. Vi gj0r oppmerksom po at nettadressene kan ÂŤd0Âť. Det vii si at siden enten blir lagt ned eller endrer adresse. Det er viktig 0 holde seg oppdatert og bruke Internett ofte.

NETTVETTREGLER â&#x20AC;˘ Sp0r en voksen f0r du legger ut et bilde pa nettet. Husk at du ikke skal legge ut bilder av andre uten a fa tillatelse fra dem f0rst.

â&#x20AC;˘ Si fra til en voksen hvis du opplever noe ubehagelig eller ekkelt pa nettet.

NETTVETTREGLAR â&#x20AC;˘ Sp0r ein vaksen f0r du legg ut eit bilete pa nettet. Hugs at du ikkje skal leggje ut bilete av andre utan a ha spurt dei om lov f0rst.

â&#x20AC;˘ Sei fra til ein vaksen dersom du opplever noko ubehageleg eller ekkelt pa nettet.

,,\tf,

-•

KONTRAKT • Jeg bruker datautstyret pa en positiv mate for a ICEre mest mulig. • Jeg bruker utstyret slikt ICErerenhar vist meg. • Nar jeg bruker Internett, f01ger jeg skolens nettvettregler. • Mat og drikke skal ikke nytes ved datamaskinene. • Jeg holder passordet for meg selv og bruker ikke andres passord.

,,'-•tr,

KONTRAKT • Eg bruker datautstyret pa ein positiv mate for a lcere mest mogleg. • Eg bruker utstyret slikt lceraren har vist meg. • Nar eg bruker Internett, f01gjer eg dei nettvettreglane skolen har. • Mat og drikke skal ikkje nytast ved datamaskinane. • Eg held passordet mitt for meg sj01vog bruker ikkje andre sitt passord.

TOUCH-REGLER • Plasser fingrene riktig pa tastaturet. • Se bare pa skjermen nar du skriver.

• Du kan ga videre til neste "velse nar du har 150 riktige anslag.

TOUCHREGLAR • Plasser fingrane rett pa tastaturet. • Sja berre pa skjermen nar du skriv. • Ha 150 rette anslag i minuttet f0r du gar vidare.

Ikonkryssord 1

~Ll,1......---LL

L L0sningsord: Veien man gar inni en datamaskin for a finne det man trenger.

Ikonkryssord 1

"2.~,'":'\, I .--

,L,-_._,~~,~,-,.. .

1_~_

••. ~~

·~.L'd

.•,tm•.••.l. ¢!l~.. -~~

1_*_~.~._.¥,

,,~,.. 3.

"!..IiIt~.eb2_.,",~_"

",,.·

L. ,_.L : L' , Q ~_. ._,_L_L'LI ,'. L,_L II ,_LLI~L,_ .....0"1

l~.,

L0ysingsord: Vegen ein gar inni ein datamaskin for a finne det ein treng.

l.__

,,__

l,.._

N ~

-,~

LJ~

I-

~,."""J

U) U)

>. I-

~LJ

~~I,~

len

I I

c Q)

ro C/) +oJ

.. .c

C/)

~ Q)

c c c C/) C/) ro

.- ~ ~~

Ikonkryssord 2

,_L_~~I~LLL,,_ .\ I~\i'r~~~:rii~:;! L l_ L L ~Ctr~LI-- -LL LLLL_ '_

LLL_1 LL.~L_,

L0ysingsord: Maskinar kopla saman i nettverk, OgS8 kalla ÂŤverdsvevenÂť.