Det blir ikke store endringer på de eksisterende masterprogrammene, og instituttet er rause med overgangsordninger i forbindelse med den nye reformen, så det er ingen grunn til engstelse for studenter som går på bachelor i dag og har tenkt å fortsette på en master.
følgende: “Nanoelektronikkundervisningen slås sammen med ElDat-programmet (Elektronikk og datateknologi) ved Fysisk Institutt, til et nytt program kalt ELITE (Elektronikk, Informatikk og Teknologi). Masterprogrammet Informatikk: tekniske og naturvitenskapelige anvendelser slås sammen med MIT-programmet ved Matematisk insititutt. De øvrige studieprogrammene beholdes stort sett slik de er i dag. Det blir ikke store endringer på de eksisterende masterprogrammene og instituttet er rause med overgangsordninger i forbindelse med
den nye reformen, så det er ingen grunn til engstelse for studenter som går på bachelor i dag og har tenkt å fortsette på en master.” Merk dere at det ennå kan bli små endringer i planene, kanskje spesielt på masternivå, da oppstart for masterstudenter under den nye reformen ikke er før i 2018. I forslaget som ligger til godkjenning nå, finner vi følgende bachelorprogrammer på IFI:
det kom argumenter mot dette, blant annet at det ville blitt senere spesialisering og svakere programtilhørlighet.
•
Informatikk: brukerorientert design (I:design)
•
Informatikk: digital økonomi og ledelse (I:digøk)
Prog2 fortsetter opplæringen i objektorientert programmering; således vil det ha mye til felles med dagens INF1010.
•
Informatikk: programmering og systemarkitektur (I:prosa)
•
Informatikk: robotikk og intelligente systemer (I:ris)
•
Informatikk: språkteknologi (I:språk)
Her er de fire emnene som er foreslått som felles for alle informatikkstudenter: Prog1 er et grunnkurs i programmering; det vil ha stort overlapp overfor dagens INF1000.
Maskin er en innføring i hvordan en datamaskin er bygget opp. SKK («Systemutvikling, krav og konsekvenser», foreløpig tittel) er et breddekurs om utvikling av programsystemer og hvordan man skal ta hensyn til brukernes krav og konsekvenser for samfunnet.
Fellesemner
Veien videre
Studenter på IFI skal i løpet av det første året utvikle en identitet som informatiker og ha grunnlag og motivasjon til å gjennomføre videre studier og det er enighet om at det er en god del stoff alle informatikkstudenter bør kunne. I IFIs forslag til reviderte studieprogrammer, er det derfor foreslått 40 felles studiepoeng for alle bachelorprogrammene. Studielaben ønsket i utgangspunktet et felles førsteår for alle informatikkstudenter, men dette forslaget har ikke gått gjennom. Noen av argumentene for felles førsteår var et mer helhetlig læringsmiljø og at det skulle bli enklere å bytte linje. Men
Innen 15. februar må bachelorprogrammene (med navn, opptakskrav, beskrivelse og læringsmål) være klare fra IFIs side. I juni skal overgangsordninger for bachelor og master være kommunisert til studentene, med nettsider som beskriver gamle og nye 40- og 80-grupper. Komplette emnebeskrivelser, inkludert undervisningsog vurderingsformer, skal være vedtatt for alle emner innen 15. juni 2016. I august 2017 er det endelig studiestart med ny reform for bachelorprogrammene, og i 2018 starter masterprogrammene opp med den nye reformen.
2016 #01 INDEX 13