INDEX #02 - 2016

INDEX

Kristen Nygaard Teknologisk konstruksjon av arbeidsplassdemokrati

Informatikkstudentenes tidsskrift ved UiO #02 2016

ANNONSE

8

Innhold

14 18 24

UNIK: IT og IT-sikkerhet

6

Kristen Nygaards teknologiske konstruksjon av arbeidsplassdemokrati

8

Vår personlige internett-boble

12

Hva skjer med koden din etter at du har skrevet den ferdig?

14

Gøy på landet?

18

Drømmen om den smarte strømmen

22

Arctic IoT Challenge

24

INDEX-redaksjonen søker bidragsytere i et godt og inkluderende foreningsmiljø Skribenter og spaltister Slipp løs den indre journalisten i deg! Intervju interessante personligheter, bli sendt på spennende eventer og rapportér, eller lag saker om noe du brenner for!

Design/Illustrasjon/Foto Kreative og talentfulle sjeler søkes til arbeid du kan putte rett inn i porteføljen. Ingen erfaring? Ikke noe problem, vi gir opplæring!

Bedriftskontakt Flink med folk? Ivareta relasjoner til våre annonsører og samtidig få deg nyttige kontakter i arbeidsingslivet!

Medarbeidere/medlemmer Liker du å få med deg alt av hva som skjer på IFI? Bli med i INDEX, vi har greie på det meste. Hjelp til å organisere fester/workshops/arrangementer samtidig som du får deg venner for livet!

Slå oss opp på sosiale medier eller send en kort mail og si “Hei” så er du i gang!

/ifiindex

@ifiindex

ifi-avis@ifi.uio.no

Redaksjon Redaktør >Kjetil Bugge Kristoffersen Redaksjonssjef >Hans Petter Taugbøl Kragset Designansvarlig >Farrukh Wahab Manzoor Økonomiansvarlig >Uy Tran Internansvarlig >Helene Holter Styremedlemmer >Jon Even Thorjussen

Skribenter

>Henrik Hillestad Løvold >Linn Eirin Paulsen >Mari Furnes Breivik

Design/Layout

>Farruk Wahab Manzoor >Hans Petter Taugbøl Kragset >Jon Even Torjussen >Klara Ajer

Forside

>Farrukh Wahab Manzoor

Illustrasjon

>Mahasty Assi >Thea Lovise Stangeby

Korrektur

>Judee Isabel Ihasee Bjørgan

Grafisk profil

Leder > Nå er det snart sommer på IFI, og det betyr - blant annet - en ny runde med kursevaluering. Alle universiteter i Norge er lovpålagt å evaluere undervisningen i sine emner, og Fagutvalget ved IFI (FUI) har ansvaret for denne evalueringen ved IFI. Evalueringen blir brukt av instituttet som grunnlag for videreutvikling og forbedring av emner og er den beste muligheten vi som studenter har til å påvirke hvordan emner er og blir. Hvert år blir flere saker behandlet av instituttet på bakgrunn av kursevalueringen, og forelesere bruker den aktivt til å forbedre sine egne kurs.

Det er svært uvanlig at den lovpålagte evalueringen blir driftet av studenter. Det er ikke kjent for Index at det foregår ved andre institutter på UiO eller ved noen andre universiteter eller høyskoler.

FUI var nylig representert ved en konferanse for realfagsansatte ved norske universiteter, arrangert av Universitetet i Bergen, og her viste mange stor interesse for IFI-modellen. Vårt institutt viser oss studenter stor tillit ved å gi oss ansvar for evalueringen, en tillit ingen andre institutter har vist sine studenter, og vi har vist oss tilliten verdig.

Evalueringen i sin helhet eksisterer for studentenes beste, og da er det på mange måter riktig å la studentene selv gjennomføre den.

Selv om studenter og institutter ikke er stilt opp mot hverandre i utgangspunktet er det uheldig dersom den sterke part har ansvar for gjennomføring av og oppfølging etter en evaluering. Det er da lett å tenke seg at institutter kan skyve ting litt til side hvis det kommer frem svakheter, for eksempel av økonomiske hensyn. Et studentorgan som presser på dersom svakheter blir avdekket er en stor styrke i det lokale studentdemokratiet.

>Soheil Dabestani >Farrukh Wahab Manzoor

Trykk

>Partner Media AS >partnermedia.no >Opplag: 650

Kontakt

>redaksjon | redaksjon@ifiindex.no >annonser | annonser@ifiindex.no >debatt/innlegg | debatt@ifiindex.no

I denne sammenheng er det nødvendig å understreke viktigheten av at alle tar seg 5 minutter til å fylle ut evalueringsskjemaene i de fagene man har tatt. Undertegnede har selv jobbet med evalueringen fra i høst, og det er frustrerende å ikke kunne gi instituttet og studenter en ordentlig tilbakemelding på hvordan et kurs er stilt, fordi bare 10 av 60 har svart på spørsmålene. Den lille tiden det tar å fylle ut skjemaet betyr utrolig mye, spesielt i de fagene der det er få studenter. Index oppfordrer alle på det sterkeste til å delta i kursevalueringen.

Hans Petter Taugbøl Kragset

2016 #02 INDEX 5

Forskningsparken Kjeller (Lillestrøm oppe til høyre). Foto: Jan Aspen Denne saken er et tilsvar til Audun Jøsangs artikkel fra INDEX #01 - 2016 som omhandlet utførelsen av IT-sikkerhet-samarbeidet mellom IFI og UNIK.

UNIK

IT og IT-sikkerhet tekst: Stian Løvold, direktør UNIK

>IT-sikkerhet er noe som alle bør kunne noe om, og som noen bør kunne alt om. UNIK har bidratt til forskning og undervisning på dette området i tilknytning til UiO i mange år. Jeg vil gjerne få benytte anledningen til å fortelle litt om UNIK, både generelt og i sammenheng med dette.

6 INDEX #02 2016

I 1973 ble den første ARPANET-noden utenfor USA plassert på Kjeller.

Stian Løvold. Foto: Jan Aspen

Universitetssenteret på Kjeller UNIK - Universitetssenteret på Kjeller - er en stiftelse som samarbeider med UiO, NTNU og forskningsinstitusjonene på Kjeller om utdanning på master- og ph.d.nivå på utvalgte områder. Kjellermiljøet er i dag et av Norges største forskningsog utviklingsmiljøer med mer enn 3000 ansatte, blant dem nærmere 1500 forskere. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norwegian Seismic Array (NORSAR), Justervesenet, Kjeller Innovasjon, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), nye og etablerte kunnskapsbedrifter, og UNIK, utgjør de til sammen ca. 70 virksomhetene i Forskningsparken Kjeller som er medlem i The International Association of Science Parks.

Karakteristisk for virksomhetene på Kjeller, er store og anvendte forskningsprosjekter som adresserer nasjonale og globale utfordringer, og nære forbindelser med næringslivet i Norge som omsetter forskningsresultatene til industrielle produkter og tjenester.

UNIK-konseptet er at masterstudenter og doktorgradskandidater gjennomfører masterog ph.d.-oppgaver ved Kjellerinstitusjonene, ved bedrifter som samarbeider med Kjellerinstitusjonene,

eller ved UNIK, og at de får undervisning i emner som støtter opp om disse oppgavene ved UNIK. Emnene er godkjente emner ved UiO og/eller NTNU, og skal i størst mulig grad komplettere emner som foreleses ved universitetene. De aller fleste av UNIKs emner tilbys som fjernundervisning og kan dermed formidles til alle universiteter, høgskoler, bedrifter eller offentlige virksomheter, til studenter og kandidater som tar master- eller doktorgradsoppgaver andre steder, og i forbindelse med etter- og videreutdanning.

Kjellermiljøet, IT og UNIK I 1973 ble den første ARPANET-noden utenfor USA plassert på Kjeller. Pål Spilling (som senere ble UNIKs første UiO-professor på Kjeller) var sentral i å utvikle dette til et universitetsnett i Norge, som siden er blitt til UNINETT. Han deltok også i utviklingen av TCP/IP-protokollen som ligger til grunn for dagens internett. Med utviklingen av internett og datamaskinkommunikasjon kom behovet både for forskning og undervisning på dette området. I starten foregikk en stor del av dette på Kjeller og på UNIK.

IT-sikkerhet og UNIK På basis av forskningsvirksomheten ved Televerkets forskningsinstitutt og FFI innså UNIK på midten av 1990-tallet at IT-sikkerhet ville bli viktig. På denne tiden var det omtrent ingen virksomhet på dette området

på UiO (eller ved andre universiteter). UNIK begynte med kollokvievirksomhet og etter hvert med undervisning i IT-sikkerhet fra ca. 1995, og skaffet på denne måten IFIstudenter (og andre) både undervisning og veiledning på dette området.

Etter ca. 10 år hadde den generelle interessen for dette fagområdet økt såpass at UNIK ba UiO om å utlyse en fulltids professorstilling, med arbeidssted UNIK innen IT sikkerhet. Audun Jøsang, som da kom fra Australia, tiltrådte stillingen i 2007.

Jøsang og andre vitenskapelig tilknyttet UNIK har etter hvert videreutviklet en emneportefølje som utgjør hoveddelen av emnene innen spesialiseringen IT-sikkerhet ved masterprogrammet Programmering og nettverk ved IFI. Både interessen for IT-sikkerhet og behovet for ekspertise på dette området har vokst kraftig de seneste årene. Dette har ført til at antall studenter på dette området nå langt overstiger undervisnings- og veiledningskapasiteten på UNIK og på Kjeller. Det er derfor naturlig at en større del av undervisningen legges til Blindern.

Jeg er overbevist om at det fortsatt vil være i samfunnets og studentenes interesse å utnytte forskningsmiljøet på Kjeller til utdanning, både på dette og på andre områder. Og at UNIK også i fremtiden skal kunne ta tak i nye områder som er på vei fram og gi UiO-studentene et undervisningsog veiledningstilbud i slike.

2016 #02 INDEX 7

Kristen Nygaards teknologiske konstruksjon av arbeidsplassdemokrati tekst: Egil Øvrelid Phd-stipendiat IFI, gruppen for Informasjonssystemer

>Kristen Nygaard døde i 2002, 76 år gammel, men arven etter hans arbeid lever fortsatt. Den kan ses blant annet i det brede fokuset innføringen av kliniske IT-systemer har i dagens helsevesen.

Det store programmet «Digital fornying» i Helse Sør-Øst, som har en prislapp på 6 milliarder i perioden 2013-2020, handler blant annet om utvikling og standardisering av kliniske applikasjoner.

Kravspesifikasjonene som sendes ut på anbud er utarbeidet i tett samspill med en rekke klinikergrupper. Brukernes aktive deltagelse er en selvfølge. Denne formen for deltagende utvikling har sin kilde i det vi kan kalle den «skandinaviske modellen for systemutvikling» som har sitt opphav i Nygaards og Ole-Johan Dahls arbeid etter krigen og Nygaards og Olav Terje Bergos Jern- og Metallprosjekt sammen med Fagforeningen på begynnelsen av 1970-tallet. Arbeidet ledet allerede tidlig i 1970-årene til at det ble inngått dataavtaler og oppnevnt datatillitsvalgte i arbeidslivet.

8 INDEX #02 2016

Systemanalyse er en annen retning innen OA, men dens fokus på økonomi forskjøv beregningstyngden over på en ledelsesdiskurs som handlet om å velge det mest lønnsomme, ikke lenger det vitenskapelig riktige. Kristen Nygaard kunne ikke aksepte dette.

Kristen Nygaard. Foto: Ukjent

Operasjonsanalysen

Kristen Nygaards karriere startet på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) rett etter krigen. Han jobbet med prosjekter knyttet til modernisering av Forsvaret, som var tett knyttet til gjenoppbygningen av landet og industrien etter 5 år under okkupasjon. Utover 1940- og 50-tallet var Norge langt fremme både innen kjernekraft og produksjon av militærteknologi, og produksjonsmodellene herfra ble gjeldende også for annen industri.

Nygaards engasjement og kunnskap vokste frem her, og det var flere elementer som påvirket hans virke frem til 1975.

Først operasjonsanalysen som Nygaard brukte aktivt i sitt arbeid både på FFI og Norsk Regnesentral. Operasjonsanalysen (OA) er en matematisk kvantifiserbar vitenskap som anvendes for å finne det mest effektive samspillet mellom militære teknologier som fly og militært materiell i krigføringen. Operasjonsanalysen viste seg svært effektiv under andre verdenskrig.

Simulering ble brukt for å modellere kommunikasjonsstrømmen mellom komponentene i den militære teknologien, og Nygaard videreutviklet operasjonsanalysens

virkeområde ved å integrere soldatene tettere inn i eksperimentene, samtidig som han deltok selv. Systemanalyse er en annen retning innen OA, men dens fokus på økonomi forskjøv beregningstyngden over på en ledelsesdiskurs som handlet om å velge det mest lønnsomme, ikke lenger det vitenskapelig riktige. Kristen Nygaard kunne ikke aksepte dette. Det skiftende fokuset fra grunnivået der soldatene og teknologien opererer til systemanalyse der økonomi og ledelse dominerer ble for mye å svelge for Nygaard. Han sa derfor opp hos FFI og gikk til Norsk Regnesentral i 1960.

Arbeiderne i fokus Deretter er aksjonsforskningen til Tavistockskolen tilegnet fra gruvene i Nord-England på 1950-tallet en viktig inspirasjonskilde i Nygaards arbeid. Tavistock ble opprettet like etter første verdenskrig, og ble utvidet med «Institute of Human relations» i 1947, der samfunns- og arbeidsforhold sto sentralt. Forskningen til Tavistock gikk ut på å dokumentere problemene som oppsto i overgangen fra en autonom modell med selvstyrte små team, til en omfattende

oppdeling av arbeidet i ulike prosesser, og med flere skift. Det viste seg at effektiviteten gikk ned, og at arbeiderne tok mindre ansvar for helheten i arbeidet. Den sosiotekniske systemforskningen har sitt opphav her, men Tavistocks «idealtype» med små selvstyrte team som ivaretok både nærsamfunn, arbeidet og arbeiderne, skalerte dårlig i den nye samfunnsøkonomien basert på stordrift, masseproduksjon og spesialisering. Dette ble inspirasjon for et tilsvarende prosjekt i Norge.

Dette ble støttet av NAF, Jern- og Metall og den norske Stat, og det norske arbeidslivet ble sett på som spesielt egnet for slike forsøk. Målet med det norske prosjektet var å «forbedre betingelsene for personlig medvirkning i den konkrete arbeidssituasjonen med sikte på å utløse menneskelige ressurser».

Gjennom rotering på arbeidsoppgaver skulle arbeiderne få sterkere eierskap og friere utfoldelse på arbeidsplassen. Prinsippene fra prosessene i gruvene i Tavistock ble videreført, men tilpasset dem til den moderne industrien. Imidlertid var den strategiske og organisatoriske planleggingen i bedriften fortsatt i ledelsens vold.

2016 #02 INDEX 9

Forskningen gikk ut på å dokumentere problemene som oppsto i overgangen fra en autonom modell med selvstyrte små team, til en omfattende oppdeling av arbeidet i ulike prosesser, og med flere skift. Det viste seg at effektiviteten gikk ned.

Dette norske prosjektet var bakgrunnen for at Nygard og Bergo startet et prosjekt sammen med Jan Balstad fra Jern- og Metall.

De hadde som eksplisitt forutsetning at samarbeidsprosjektene til Thorsrud og Emery ikke gikk langt nok i prosessforbedringen, «at medvirkningen skjedde på et for sent tidspunkt i teknologiutviklingen, og at all kunnsakpsutvikling skjedde på ledelsens og forskernes premisser». Nygaard var krystallklar: Arbeidstakerne måtte gis dypere i innsikt i bedriftsledelse og styring i tillegg til produksjon.

SIMULA Kristen Nygaard var først og fremst informatiker og programmerer, og ble etter hvert sterkt drevet av objektorientert tenkning. Gjennom erfaringene med simulering fra krigen og hvordan ulike komponenter (inkludert soldaten) kan forstås som objekter i systemet, lagde Nygaard og Dahl SIMULA, verdens første objektorienterte programmeringsspråk. SIMULA ble et pedagogisk språk som muliggjorde en helhetlig systemutviklingsprosess der 10 INDEX #02 2016

arbeiderne kunne delta fra spesifikasjon og planlegging og helt til innføringen av systemet i organisasjonen. I SIMULA fikk dataelementene egenskaper, og ble således dynamiske representanter i systemet for verden utenfor. Den grunnleggende endringen besto i at arbeidernes systemverden ble satt i sentrum på en helt annen måte. Jern og Metall-prosjektet tok inn i seg alle disse strømningene i en kraftfull cocktail som skulle skape en brukerstyrt teknologisk sfære som dynamisk kunne tilpasses og brukes i enhver industrisammenheng.

Vi har sett noe av løsningen til Nygaard, men hvilket samfunnsproblem var det han forsøkte å løse?

Det moderne industrisystemet som vokste frem etter andre verdenskrig var basert på sterk statlig deltagelse i industri- og samfunnsbyggingen. Det var i utgangspunktet lagt opp demokratisk, men visse krefter trakk det bort fra fokus på arbeidstakerens teknologiske utvikling, og isteden mot økonomisk eller teknokratisk optimalisering.

Industrisystemet var meget komplekst, basert på teknologisk og økonomisk utvikling, og omfattende kunnskap var nødvendig for å styre det.

Universitetene ble den sentrale institusjonen, og utdanning den sentrale faktoren for å bli politiker og industrileder. Den politiske og industrielle ledelsen var basert på utdanning og kunnskap fra universitetene, samtidig som arbeiderklassen havnet i bakleksa. Skillet mellom utdannede og ikke-utdannede truet balansen og den demokratiske deltagelsen i samfunnet. Et fundamentalt problem med den ledelsesorienterte og tidvis teknokratiske diskursen var at den førte til «dekvalifisering» av arbeidstakeren, der de som jobbet på gulvet verken hadde kunnskap eller forutsetninger til å forstå hvordan systemet fungerte.

Arbeidstakeren havnet i teknologiens vold, og ble fratatt alle menneskelige egenskaper i arbeidsutføringen.

Her gir objektorienteringen arbeidstakerne et språk de kunne anvende til å kommunisere de sosiale perspektivene som skulle oversettes til teknologiske interaksjoner i systemet.

Når arbeiderne selv er med å bestemme egenskapene til sine objekter i systemet

påvirker de direkte styringen av systemet, fordi objektene er deler av et system som danner grunnlag for de avgjørelser som fattes av de som styrer. SIMULA skulle således bidra til en «rekvalifisering» av menneskelige egenskaper. En forflytting av industriell kapasitet til informasjonsteknologisk innsikt.

Kristen Nygaard ville nok vært ambivalent til de store Helse-IT prosjektene som pågår i Norge nå der sentralisering går foran desentralisering, der økonomiske perspektiver settes i forgrunnen, og der den kliniske ekspertise ofte må konkurrere mot ledelse og økonomi. På den andre siden handler også det moderne helsevesenet om smarte pasienter. Et system der pasienten blir stående litt med «lua i hånda», prisgitt uoversiktlige maktsystemer, er ikke lenger et moderne system. Akkurat som industriarbeidere hadde påvirkningskraft i 1970-årene burde pasientene også være objekter med påvirkningskraft i 2020-årene og fremover. Åpenhet, oversiktlighet, deltagelse og eierskap er til alle pasienters beste, ikke bare de mest ressurssterke.

I SIMULA fikk dataelementene egenskaper, og ble således dynamiske representanter i systemet for verden utenfor.

Akkurat som industriarbeidere hadde påvirkningskraft i 1970-årene burde pasientene også være objekter med påvirkningskraft i 2020-årene og fremover. Åpenhet, oversiktlighet, deltagelse og eierskap er til alle pasienters beste, ikke bare de mest ressurssterke.

Kristen Nygaard, Peter Naur, Ole-Johan Dahl diskuterer systembeskrivelsesspråket DELTA. Foto: Petter Håndlykken.

2016 #02 INDEX 11

Vår personlige internett-boble tekst: Henrik Hillestad Løvold illustrasjon: Thea Lovise Stangeby

>Dagens internettjenester rettes stadig mer mot hver enkelt bruker. Dette kan sette demokratiet og meningsmangfoldet i fare.

I mars kunngjorde bildedelingstjenesten Instagram at de i løpet av våren går inn for bruk av smart bildestrøm. I dagens Instagram har brukere muligheten til å følge andre brukere og dele bilder med hverandre. Alle bilder publisert av personer du følger, legger seg i en kronologisk strøm i din Instagramapp på telefonen eller i nettleseren. At bildestrømmen blir ”smart”, innebærer blant annet at Instagram nå vil analysere hvilke bilder i strømmen du vier mest tid på skjermen. Ut i fra disse analysene vil bilder du antakeligvis synes er mer interessante fremheves.

Bilder som Instagrams datamaskin antar at du ikke kommer til å vie skjermtid, vil legges lengre ned i strømmen.

Som brukere elsker vi relevant innhold, men relevant innhold kommer også med en kostnad.

Kunstig intelligens Instagrams smarte bildestrøm er på ingen måte unik. Metodene som benyttes for innhenting og bruk av persondata er hentet fra fagfeltet kunstig intelligens. Tjenestene lærer å kjenne oss som mennesker og gir oss innhold vi ønsker å se. Facebook har gjort dette i mange år, Twitter gjør det, og også søkemotorer som blant annet Google, benytter liknende metoder. Det nytter ikke å ta penger for internettsøk eller sosiale medier. Å drifte serverne til Google koster millioner av kroner i året. Disse millionene tjener Google ved å selge reklameplass.

12 INDEX #02 2016

Om en person som ofte leser venstreorienterte medier på nett gjør et søk på en aktuell sak, vil fort resultatet bli artikler fra tilsvarende medier. Gjør en person fra høyresiden det samme søket, blir resultatet mer høyrevridd.

Ved å kunne analysere brukeres søkemønstre, kan Google rette både innhold og reklame mot hver enkelt bruker. Google har også fått kritikk for at e-posttjenesten deres Gmail, leser brukernes e-post for å tilpasse reklameinnholdet til brukerne.

Et problem for demokratiet For å beholde plassen som den mest populære søkemotoren på internett, er det ikke bare målretting av reklame, men også innhold, svært viktig. Google prøver å finne ut hva en bruker er mest interessert i, for å presentere de mest relevante søkeresultatene øverst. Dersom jeg gjør et søk på ordet ”Afrika”, dominerer norske reisebyråer og turistinformasjon de første sidene av søkeresultatet. Google har forstått at jeg er norsk, og at jeg er glad i å reise. Om en bruker med en annen plassering og søkehistorikk gjør det samme søket, er sjansen stor for at søkeresultatet vil være et vidt annet.

Denne måten å presentere søkeresultater på, kan bli et problem når man søker etter objektive fakta eller artikler om pågående, samfunnsaktuelle saker. Om en person

som ofte leser venstreorienterte medier på nett gjør et søk på en aktuell sak, vil fort resultatet bli artikler fra tilsvarende medier.

Gjør en person fra høyresiden det samme søket, blir resultatet mer høyrevridd. Dette er et demokratisk problem fordi det gjør samfunnsdebatten fattigere. Istedenfor å bli utfordret på våre politiske standpunkt, får vi heller en bekreftelse på vår egen oppfatning. Man kan ikke forvente at gjennomsnittsbrukeren blar til side 3 og 4 i søkeresultatene for å få et mer nyansert bilde av en sak.

Ta et steg ut Ved at innholdet de store selskapene antar at vi er interessert i stadig møter oss oftere, havner vi i mønstre der vi ikke får med oss det som skjer rundt oss. Bruken av kunstig intelligens for å skreddersy brukeropplevelsen i internettjenester, fører til at vi ender opp i vår egen lille boble på internett. For å tiltrekke seg flere klikk, benytter nettaviser klikkfangertittler på sine artikler. Når jeg har klikket på tilstrekkelig mange lenker fra én nettavis i min nyhetsstrøm på Facebook, antar Facebook at jeg er veldig interessert i

denne nettavisen, og fremhever resultater fra nettopp denne nettavisen ytterligere. Som en bieffekt av dette vies andre nettaviser, med andre vinklinger, mindre plass. Dette fører igjen til at mitt syn på en sak i lett preges av det én avis skriver om saken. Dette er i og for seg ikke noe nytt – i alle tider har folk hatt sine favorittaviser. Men når vi ikke lenger har avisstativer med forsider å velge mellom, glemmer vi fort at det i det hele tatt finnes andre medier utenfor vår private internettboble som skriver om samme sak.

Nå står Instagram som neste i rekken blant tjenester som tilbyr skreddersydd innhold på internett, og det er ingenting som tyder på at denne trenden kommer til å snu.

Når innholdet som møter oss på internett hver dag blir mer og mer tilpasset oss som enkeltindivider, er det viktig at vi er klar over at internett er mye større enn den første siden med søkeresultater. Av og til må vi huske å se på det vi blir servert med et skråblikk, og ta et steg ut av vår personlige internett-boble.

2016 #02 INDEX 13

Hva skjer med koden din etter at du har skrevet den ferdig? tekst: Rustam Mehmandarov | illustrasjon: Mahasty Assi

Tenk deg følgende scenario: Du er en student og har fått i oppgave om å skrive enten et helt nytt program, eller gjøre noen endringer i noe kode som finnes fra før av. Så, hvordan går du fram? Du begynner å skrive kode, du kompilerer og kjører den med jevne mellomrom for å teste at den fungerer og gjør det den skal. Du skriver mer, du kjører den igjen. Slik fortsetter du til du er fornøyd og koden skal leveres. Etter det pakker du koden din pent i en arkivfil med litt dokumentasjon, laster den opp på en side hvor det skal leveres og venter på tilbakemelding. Høres det kjent ut?

Prosessen er vel ikke så langt unna det du vil oppleve i arbeidslivet, bare i miniatyrform. Du har noen som bestiller en type funksjonalitet (i dette tilfelle din lærer, men senere en kunde eller produkteier), og du har en eller flere leveranser som skal leveres til den som har bestilt jobben. Fra et funksjonelt perspektiv vil du være sikker på tre ting - at den bestilte funksjonaliteten er med, at den ikke ødelegger for noe annet og at koden vil oppføre seg på samme måte når bestilleren kjører det hos seg.

Den enkle «kode-teste-kode»-metoden fungerer fint for små oppgaver, men hva ville du gjort hvis du skulle jobbe på et stort prosjekt hvor flere jobber på forskjellige deler av koden? Hvordan kan du sjekke at koden din fortsatt fungerer når du har gjort dine endringer? Hvordan kan du være sikker på at dine endringer ikke har ødelagt andres kode?

14 INDEX #02 2016

Og, hvordan kan du sjekke at koden som fungerer på din maskin fortsatt fungerer når du leverer den fra deg?

Velkommen til min arbeidshverdag. Jeg jobber ofte med store datasystemer som består av mange hundre tusener kodelinjer og med flere titalls utviklere som jobber med forskjellige deler av den koden. I tillegg til å være teknisk prosjektleder med overordnet ansvar for blant annet applikasjonsarkitektur, bygg, og miljøer den kjører på, har jeg samtidig hatt rollen som leveranseansvarlig. Sistnevnte har ansvaret med å til slutt pakke all koden og levere den til kunden. Ved hver leveranse må man passe på at alle biter er med, at de fungerer som de skal og at mottakeren av pakken vil kunne installere det på sitt system uten noen overraskelser.

Automatiser En prosess med å bygge, deploye og levere et system består ofte av flere steg og de kan som regel automatiseres. Det er mange årsaker til at man ønsker automatisering. Den ene årsaken er at det skal være enklere for deg og alle andre å bygge systemet – det korter ned tiden det tar å gjøre det, ergo å teste en endring du har gjort i koden. Den andre årsaken er at det kan gjøre det lettere for andre å ta over eller hjelpe til på et prosjekt uten å måtte sette seg inn i hele byggeprosessen.

Det vil også gjøre det lettere å bygge med forskjellige konfigurasjoner dersom man ønsker det. I tillegg til alt dette, vil det også

Rustam Mehmandarov >>Master i informatikk fra IFI >>Over 10 års erfaring innen utvikling og arkitektur >>Overingeniør i Computas, fagnettverksleder for databaser og informasjonsforvaltning >>Opptatt av IT-communities

kunnskapsdeling

og

>>Er med i programkomiteen for JavaZone, som setter sammen det faglige programmet for konferansen >>Leder for javaBin – den norske brukerforeningen for Java

Til høyre: Systemarkitekten mister oversikten over programmet, og CI, continuous integration, redder dagen.

eliminere den menneskelige faktoren i hele prosessen. Vi mennesker kan gjøre feil, og ved å automatisere manuelt arbeid fjerner vi en kilde for en del feil.

Automatisering kan oppnås ved hjelp av forskjellige verktøy. Alt fra enkle make- og shell-skript til ganske avanserte byggeverktøy som Apache Maven og Gradle kan hjelpe deg, litt avhengig av oppgaven som skal gjøres.

Oftest blir det en kombinasjon av noen ovennevnte verktøy. Disse kan hjelpe deg både med generell automatisering av byggeog deploy-prosessen, og med automatisering av punktene under.

Hvordan kan du være sikker på at dine endringer ikke har ødelagt andres kode?

Og, hvordan kan du sjekke at koden som fungerer på din maskin fortsatt fungerer når du leverer den fra deg?

2016 #02 INDEX 15

Automatiske tester og sjekk av kodekvalitet

Når koden din er skrevet og byggingen av den er et knappetrykk eller en skriptkjøring unna, kan du begynne å se på en annen viktig del av automatisering – kjøring av tester og sjekk av kodekvalitet. De automatiske testene kan være både på lavnivå (enhetstester) og på funksjonelt nivå. Enhetstester sjekker at metodene dine fungerer som de skal, for eksempel å returnere riktig svar, gitt noen inputparametre. De funksjonelle testene vil teste systemet som en svart boks. Her vil du få svar om systemet ditt fortsatt kan utføre et sett med bestemte oppgaver. Det finnes også integrasjonstester som kan og bør automatiseres, og disse brukes for å sjekke at systemet snakker med og til andre systemer på den måten det var tiltenkt.

Uansett type tester kan disse, dersom de feiler, fortelle deg om at noe dramatisk har skjedd i ditt system og om at systemet har sluttet å oppføre seg som forventet. Det vil også gi deg en mulighet til å oppdage potensielle feil mye tidligere i utviklingsprosessen.

En annen måte å oppdage skjulte problemer er å kjøre statisk kodeanalyse som kan oppdage kjente mønstre for feil, sikkerhetssvakheter, uvaner eller unødvendig kompleksitet.

Miljøer Når du utvikler et system bør du vite hvilket miljø og oppsett dette vil kjøre på når systemet går ”live”, dvs. legges ut i produksjonsmiljøet.

Denne informasjonen kan du bruke til å sette opp tilsvarende miljøer for utvikling, og spesielt med tanke på testing. Dette er nødvendig for å være i stand til å oppdage feil som vil kunne oppstå kun med et bestemt oppsett, eller spesifikk hardware. Når disse miljøene er satt opp kan du automatisere utrulling av din kode til disse miljøene. Dette kan være veldig praktisk, og spare deg for

16 INDEX #02 2016

mye tid. Tenk at du sjekker inn en endring (for du bruker vel et versjonskontrollsystem, ikke sant?), og vips, er det ute på et passende miljø, klar til å testes eller demonstreres.

Versjoner Versjonering av koden vil gjøre at du lett kan svare på to viktige spørsmål: Hvilken versjon av koden kjører her?

Når du utvikler et system bør du vite hvilket miljø og oppsett dette vil kjøre på når systemet går ”live”, dvs. legges ut i produksjonsmiljøet.

Denne informasjonen kan du bruke til å sette opp tilsvarende miljøer for utvikling, og spesielt med tanke på testing.

Hvilken funksjonalitet er en del av bestemt versjon?

Begge disse spørsmålene er noe du kommer til å spørre deg selv og vil bli spurt om fra andre. Svarene på disse vil hjelpe deg når du skal jobbe med feil som blir fikset eller oppdaget, eller ny funksjonalitet som blir rullet ut. Dersom du lager et større produkt, vil du også få bruk for disse når du skal lage ”Release Notes” for den nyeste versjonen.

Versjoner vil også hjelpe deg å holde styr på en oppdatert dokumentasjon for ditt system.

Veien videre Automatisering av bygg og deploy er et veldig stort tema. Punktene som jeg nevner her kan brukes som et springbrett, en slags sjekkliste for et bedre system. Du trenger ikke gjøre alt på en gang, eller gå i dybden på alle punkter, men start et sted og jobb deg videre mot full automatisering.

Disse punktene (og litt mer) er en del av en kontinuerlig leveranseprosess som gjør at det (i teorien) kun vil ta noen minutter fra du sjekker inn en endring til det er ute i produksjon. Så langt trenger du ikke å gå i første omgang, men det kan jo være noe å strekke seg etter? Men det disse punktene kan gjøre med en gang er å forenkle din hverdag så vel som hele prosessen rundt håndtering av et system, slik at du kan bruke mer tid på det du liker best, nemlig programmering!

2016 #02 INDEX 17

GØY PÅ LANDET?

Denne saken er den siste delen av tre der Trine forteller om hvordan det er for en IFI-student å begynne i arbeidslivet.

tekst: Trine Frimannslund foto: Trine Frimannslund, Farrukh Wahab Manzoor

Les de tidligere utgavene av INDEX for å få med deg hele reisen til Trine.

>Endelig har jeg fått mitt første prosjekt som konsulent: jeg skal jobbe som Java-utvikler på et stort, nytt prosjekt hos Skatteetaten, og stillingen er tilsynelatende alt jeg kunne ønske meg. Det er bare én liten hake: den er i Grimstad.

Hvis du kjører ca. tre og en halv time sørover mot Kristiansand, kommer du til en liten sørlandsperle med en kai, tett trehusbebyggelse og ca. 22 000 innbyggere.

Velkommen til Grimstad. Foruten å være hjembygda til Henrik Ibsen, Dag Otto Lauritzen og Thor Hushovd, er stedet mest kjent som en feriedestinasjon. Vinterbleke nordmenn strømmer dit hvert år for å oppleve det beste norske sommerværet, spise soft-is på kaia, og endelig ta båten ut på sjøen. Da jeg kom dit - i oktober - var stemningen en litt annen. “Men, Trine - ”, tenker du kanskje, “hvorfor i all verden er du i Grimstad?”. Vel, spenn setebeltene, sier jeg da, for her kommer en oppdatering på alt jeg har opplevd de siste månedene som konsulent i Sopra Steria.

18 INDEX #02 2016

Recap

I midten av august 2015 begynte jeg i min første fulltidsstilling etter mastergraden på IFI, som systemutvikler i Sopra Steria. Siden de ikke hadde noe prosjekt å plassere meg på med en gang, ble jeg sittende “på benken” de første ukene og ta sertifiseringer. Og når folk på benken ikke snakker om kaffemaskinen er på reparasjon i dag eller ikke, snakker de om hvilke prosjekter de kan havne på. Ett av prosjektene jeg hadde hørt hvisking om i gangene, var et prosjekt for Skatteetaten som søkte Java-utviklere til et nytt utviklingsteam.

Teamet ville være det første på prosjektet og være basert i Skatteetaten sine kontorer, nærmere bestemt i Grimstad. Å finne erfarne utviklere til å jobbe i Grimstad hadde vist seg å være vanskelig for Sopra Steria, for erfaring

kommer som oftest med alder, og med alder kommer gjerne ekteskap, barn og andre ting som gjør det vanskelig å flytte på seg eller ukependle. Til tross for at jeg hadde færre år med erfaring enn hva kunden egentlig ønsket, ville de allikevel forsøke å vise Skatteetaten at litt ungt blod var akkurat hva dette prosjektet trengte, og i september reiste jeg til Grimstad for et intervju.

Å være eller ikke være (i Grimstad)

På mange måter var oppdraget utrolig fristende dersom jeg skulle få det. Sopra Steria ville leie en leilighet for meg, og alle pendleutgifter ville bli betalt. I tillegg til diett og andre diverse økonomiske kompensasjoner, ville det også være en utrolig god sjanse for meg å lære mye. Ikke bare er Skatteetaten ofte tidlig ute med å prøve nye teknologier, i tillegg til at alle jeg kom til å jobbe med ville være erfarne utviklere.

Allikevel viste det seg å være et mye vanskeligere spørsmål å ta stilling til enn jeg først trodde. Først og fremst er hele mitt sosiale liv i Oslo, i tillegg til mange av mulighetene for fritidsaktiviteter. Hvis jeg skulle jobbe i Grimstad, ville det innebære å ikke kunne være med vennene mine på ettermiddagen i hverdagene, og bruke nesten 10 timer hver uke på å reise til Oslo i helgene, noe jeg visste jeg kom til å ville gjøre. Dermed ble muligheten for jobb i Grimstad også til et spørsmål om hva jeg vil prioritere akkurat nå: er jeg villig til å ofre mye av tiden jeg har med vennene mine til fordel for en kjempegod jobbmulighet? Hva er det egentlig meningen at jeg skal prioritere nå som jeg er ferdig med utdannelsen min, og dermed “voksen”?

Selv om det spørsmålet ble litt akutt å svare på for min egen del, har jeg inntrykk av at det er relativt vanlig å sitte litt igjen med denne følelsen av “hva nå?” når man er nyutdannet og endelig er kommet ut i jobb. Det er tross alt et langt kapittel i livet som er ferdig og

som gir en helt annen hverdag enn tidligere.

Helt siden vi var barn har jo livet vært preget av klare mål som samfunnet allerede har lagt opp til: fullføre grunnskole og videregående, finne en utdanningsretning, uteksamineres, og skaffe en jobb. Når en så stor del av hva det er “meningen” at du skal gjøre er ferdig, har man plutselig muligheten til å bestemme mye mer selv. Og selv om det er kjempedeilig, kan det også føre med seg en del usikkerhet og behov for refleksjon, eventuelt med en dæsj eksistensielle spørsmål for de mest dramatiske av oss.

Personlig valgte jeg å forsøke å få stillingen i Grimstad, som du sikkert har skjønt. Jeg visste at det var en risiko for at jeg kom til å savne Oslo intenst, men stillingen hørtes rett og slett for bra ut til å takke nei. Og intervjuet gikk heldigvis bra, så i begynnelsen av oktober pakket jeg kofferten og reiste til Grimstad for å starte i jobben.

2016 #02 INDEX 19

Prosjekt: SAFIR

SAFIR >>Står for Samordnet Avgiftsforvaltning, Fastsetting, Innkreving og etteRlevelse, og skal overføre oppgaver fra Toll- og avgiftdirektoratet til Skatteetaten, blant annet fastsetting og innkreving av merverdiavgift, særavgifter og motorvognavgift >>Skal vare fra 2015 - 2018 >>Har en kostnadsramme på 591 millioner kroner >>Er estimert til å spare samfunnet for rundt 200 millioner kroner årlig sammenlignet med dagens løsning >>Fordelt på Skatteetatens kontorer i Oslo, Grimstad og Mo i Rana

Den første uka ble teamet samlet for første gang, og tiden brukte vi til å sette oss inn i prosjektet, kalt SAFIR. SAFIR står for “Samordnet Avgiftsforvaltning, Fastsetting, Innkreving og etteRlevelse”, og går ut på at Skatteetaten skal overta diverse oppgaver fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Dette betyr at nye datasystemer må lages, og det er her vi - utviklerne - kommer inn.

Teamet jeg sitter på er det første utviklingsteamet i SAFIR, og siden er det blitt dannet to til. Teamet vårt består av totalt syv personer, både fast ansatte i Skatteetaten og konsulenter fra diverse andre firma. Nesten alle er utviklere, men et par har en ekstra rolle i tillegg, som teamleder, testansvarlig, eller arkitekt. I tillegg til utviklingsteamene er det produkteiere, tekniske arkitekter, og fagpersoner med domenekunnskap om særavgifter og de juridiske aspektene osv.

Disse danner et løsningsteam, som vil si at de jobber sammen for å avgjøre hva vi skal utvikle og i hvilken rekkefølge.

Skatteetaten bruker deres egen smidige utviklingsmetodikk som ligner Scrum, men er tilpasset Skatteetatens rutiner og regler.

20 INDEX #02 2016

Av den grunn kjører vi mange av de samme seremoniene, f.eks. sprintplanlegging, retrospektiv, og daglige standups. Hver sprint er på tre uker, og ved avslutningen av hver sprint har vi en demonstrasjon av hva vi har utviklet og et kontrollpunktmøte der produkteier godkjenner eller ikke godkjenner brukerhistoriene vi mener vi er ferdig med. Alt vi skal utvikle er organisert i en såkalt produkt-backlog, som består av ulike brukerhistorier. På hver sprintplanlegging går vi gjennom brukerhistoriene som løsningsteamet har gitt oss for denne sprinten, og skriver alt vi må fikse for å fullføre hver av de på post-it-lapper som henges opp på Scrum-tavlen vår.

Arbeidshverdagen Da jeg forestilte meg hvordan det var å være programmerer da jeg begynte på universitetet, tenkte jeg at de bare satt på kontorplassen sin hele dagen og kodet. Selvfølgelig innebærer utviklerrollen en god del koding, men også mye mer. For det første diskuterer vi mye.

Selv om løsningsteamet bestemmer hva vi skal lage, er det ikke alltid klare føringer for hvordan og da setter vi av tid på å komme frem til den beste implementasjonen. I tillegg samarbeider gjerne flere av oss

De aller fleste er godt etablerte, og selvfølgelig, siden det er IT-bransjen – menn.

på deler av funksjonaliteten, som krever kontinuerlig kommunikasjon slik at vi kan koordinere oss. Dette innebærer igjen at vi ser over hverandres kode ofte, og gir hverandre tips og triks. I løpet av diskusjoner hender det at vi oppdager problemer eller uklarheter i brukerhistoriene, og da går vi til løsningsteamet og gir feedback, slik at vi kan bli enige om hva som skal gjøres og hvordan. Med andre ord innebærer utviklerrollen mye mer samarbeid enn jeg først trodde, og dermed mer kommunikasjon og koordinasjon. Til og med jeg som er ny får alltid være med, og ikke minst føler at jeg faktisk blir hørt.

systemutviklingsfagene som har vært relevant, og at så mange av begrepene derfra brukes her hver dag. Selv om det er lett å prate om alt universitetet ikke lærer bort, så var det ganske kult å se at mye av det også er relevant.

Fritidsproblemer

Siden jeg er ny, bruker jeg også en del tid på å sette meg inn i bibliotekene og rammeverkene vi bruker, f.eks. Maven, Spock, Guice, Mockito, Cucumber og Pitest. I begynnelsen var det absolutt ikke forventet at jeg skulle vite noe om disse teknologiene (og noen av de er jeg fortsatt ganske ustødig på), kun at jeg hadde en viss peiling på Java. Dermed ble det også en god del parprogrammering på meg i starten, slik at jeg kunne lære fra seniorutviklerne.

Selv om arbeidshverdagen i Grimstad er alt jeg kunne ønsket meg, så er det (som du sikkert allerede har gjettet) ellers litt stille.

Når man er student er man gjerne omringet av masse jevnaldrende mennesker som er på samme stadiet i livet som deg, og hvor det var mange fritids- og kveldsarrangementer.

Nå som jeg er i jobb, jobber jeg med folk i alle aldre, men hovedsakelig er de i slutten av 30-årene og oppover. Selv om jeg synes kollegene mine er kjempekule og føler jeg kommer veldig godt overens med dem, er det med andre ord ikke så mye som skjer når jeg kommer hjem på kveldene. På mange måter er ikke dette egentlig noen krise, for det gir meg også tid til å trene, skrive og spille gitar, som har en tendens til å bli nedprioritert når det er andre ting som skjer.

Personlig har jeg egentlig vært overrasket over hvor mye av pensumet fra

Allikevel er det en annerledes følelse når man har tatt et aktivt valg om å være alene, enn

når man ikke har noen annen mulighet. Det var nok minst kult i begynnelsen, men som det meste annet har det blitt mye bedre med tiden.

I tillegg holder jeg mye kontakt med venner via sosiale medier, og drar til Oslo hver helg slik jeg planla. Samtidig føler jeg meg utrolig heldig som har fått denne stillingen, for jeg får veldig god oppfølging, godt betalt og masse verdifull erfaring. Jeg føler også at jeg faktisk bidrar til noe meningsfullt i mye større grad enn jeg først trodde jeg kom til å gjøre. Ikke bare i selve prosjektet, men for samfunnet også, noe som føles bra.

Skutt gullfuglen Med andre ord har de første månedene mine som fulltidsansatt vært en relativt stor overgang fra studenttilværelsen, på godt og vondt. Nå er jo min situasjon litt uvanlig, og de aller fleste jeg kjenner i Sopra Steria jobber i Oslo. Hittil føler jeg uansett at jeg har skutt gullfuglen med selve jobben, og håper inderlig at Skatteetaten er fornøyd med meg også. Og hvem vet – kanskje jeg ender opp med å elske Grimstad etterhvert, og blir på fornavn med kassamannen på Joker, lærer å kjøre båt og begynner å skarre? I mellomtiden; lykke til på eksamen, og adjø for denne gang :)

2016 #02 INDEX 21

Drømmen om den smarte strømmen tekst: Linn Eirin Paulsen illustrasjon: Mahasty Assi

>Med smarte målere står det norske strømmarkedet overfor de største endringene på 100 år. Klarer man å ta vare på sikkerheten og personvernet til kundene i prosessen?

22 INDEX #02 2016

Tenk deg at du kan spare strøm helt uten å løfte en finger. Strømmåleren din samler inn data hver time, og sender automatisk informasjon om forbruket til nettselskapet. Det blir lettere for deg å holde oversikt over strømforbruket og du blir fakturert for nøyaktig det du bruker hver time. Strømprisene varierer etter forbruk, og med en bedre oversikt over forbruket ditt, kan du velge å spare strøm i enkelte perioder. Kombinert med smarthus, skulle det ikke være noe problem å programmere varmtvannsberederen til å slå seg av når prisene er høye, og vips så har du spart penger uten å løfte en finger. Fremtiden med smarte målere ser lys ut.

Med detaljert informasjon får folk større forståelse av at strømprisene varierer og kan justere sitt eget forbruk deretter. For eksempel ved å sette på klesvasken på et tidspunkt når prisen er lav.

Avanserte måle- og styringssystemer er på vei

Myndighetene har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømmålere i Norge byttes ut med avanserte måle- og styringssystemer (AMS). Disse skal lese av strømforbruket ditt 24 ganger i døgnet og sende informasjonen automatisk til nettselskapet.

Det blir en toveiskommunikasjon mellom måleren og nettselskapet, og du kan få løpende informasjon om forbruket ditt og strømprisene i øyeblikket. Dette kan du lese av på et display på måleren din, eller på mobiltelefonen. VaasaETT har på oppdrag av NVE utarbeidet en rapport der de konkluderer med at norske kunder kan spare minst 11% ved å få tilbakemeldinger og informasjon om eget forbruk.

Effektivisering Med detaljert informasjon får folk større forståelse av at strømprisene varierer og kan justere sitt eget forbruk deretter. For eksempel ved å sette på klesvasken på et tidspunkt når prisen er lav. Problemet er at prisene er høye når folk har behov for strøm, som på ettermiddagen når man kommer hjem fra jobb. Det er da man vil og kan lage middag og se på tv, det er ikke like aktuelt å gjøre dette midt på natta. Så hvor stor er egentlig muligheten for effektivisering og redusering av strømforbruket? Vil det utgjøre en forskjell for vanlige kunder?

Ikke valgfritt Elhub er den nye nasjonale løsningen for effektiv utveksling og innhenting av kundeinformasjon og måleverdier fra de nye smartmålerne. Informasjonen som skal lagres der er hovedsakelig kundens navn, fødselsnummer, adresse, kontaktopplysninger og historisk strømforbruk for de siste tre årene. Man kan jo spørre seg om det er nødvendig for de å beholde informasjon om forbruket ditt fra de siste tre årene. Folk flest deler allerede mye mer informasjon med Facebook og ulike andre apper på telefonen.

En vesentlig forskjell er at du selv velger om du skal være på Facebook. Det smarte strømnettet blir du en del av enten du vil eller ikke. Med mindre du bosetter deg i en hytte uten strøm. European Data Protection Supervisor advarte i en rapport i 2012 om at smarte målere vil samle inn svært sensitiv informasjon om brukerne. Når man har så detaljert informasjon om strømforbruket til en husstand, vil det være mulig utifra bruksmønstre å forutsi for eksempel når folk er hjemme. I Norge bør vi strebe etter å bevare personvernet når de smarte strømmålerne rulles ut, og retningslinjer for bruk og lagring av informasjon må på plass.

Fokus på sikkerhet og personvern

Forskningsrådet satser på forskning rundt sikkerhet for tingenes internett og smarte strømnett, blant annet gjennom støtte til prosjektet ”IotSec - Sikkerhet i tingenes internett for smarte nett”.

Ledende forskningsmiljøer fra Universitetet i Oslo, Norsk Regnesentral, Simula samt flere industripartnere fra Østfold-området er blant de involverte, og prosjektet er ledet av professor Josef Noll fra UiO. Prosjektpartnere er sterkt involvert i nasjonale og internasjonale forskningsaktiviteter.

Om det smarte nettet vil utgjøre en stor forskjell for privatkunder eller ikke, blir vi uansett en del av det. Derfor er det viktig at det utvikles gode teknologiske løsninger fra begynnelsen av, med fokus på personvern, stabilitet og sikkerhet. Vi er nødt til å finne ut av hva slags trusler vi kan møte, for å kunne ivareta samfunnets behov så vel som personvernet vårt.

Forhåpentligvis kan vi føle oss trygge i smarthusene våre i fremtiden.

2016 #02 INDEX 23

Arctic IoT Challenge tekst: Mari Furnes Breivik

>En stemningsrapport fra en nystartet konferanse om Internet of Things.

En kald februardag på taket av Oslo, møtes en gruppe mennesker på Voksenåsen hotel.

De skal de tre neste dagene gjennomføre en litt annerledes konferanse. Artic IoT Challenge byr på et hackaton hvor målet er å skape den beste Internet of things (IoT)løsningen. Gjennom ulike konkurranser skal deltagerne samle poeng og badges for sitt arbeid. Det laget som sitter igjen med flest poeng i slutten av konferansen vil få en finaleplass. Det er til syvende og siste de andre deltakerne som stemmer på den beste løsningen blant finalistene.

Internet of things, eller tingenes internet som det oversettes til, baserer seg på konseptet hvor hverdagslige objekter er koblet til internet. Det gjør at man i større grad kan fjernstyre og kontrollere tingene.

Det frister nok mange med et kjøleskap som bestiller varer selv når noe går tomt, eller en kaffetrakter som starter når vekkerklokken ringer.

”Ideen til denne typen konferanse kom for ca et år siden. Det finnes mange ulike konferanser av denne typen rundt om i Norge, men det manglet en egen for IoT” sier Chrisian Nesmark, dommer og arrangør av ArIoT.

”ArIoT er et sted hvor man finner konkrete eksempler på veksten som skjer innen IoT. Det er ikke alle som klarer å se for seg hva IoT innebærer, og det var derfor ønskelig å skape et sted hvor man kan utforske dette ytterligere. ”

24 INDEX #02 2016

Produktivitet i sentrum Det er lagt opp til mange arbeidstimer i løpet av helgen, kun avbrutt av foredrag, presentasjoner og litt moro. Arbeidsrommet bærer preg av en high tech-konferanse, med overfylte arbeidsbord, med alt en nerd kan ønske seg. Det er egenproduserte roboter, maskiner, sensorer og høy drone-faktor.

Det er tydelig at noen av gruppene stiller bedre forberedt enn andre, men det er etter reglene helt lov. Gjennom konferansen får man oppgaver som skal løses. Den første kommer allerede noen timer inn i dag en.

Texas Instruments representert av Jarle Bøe leverer et foredrag om deres satsing innen

sson

pus Nil

e aer Remot

sensorteknologi, og deler gladelig ut sensorer til alle teamene. En av utfordringene er å ta i bruk disse sensorene på en eller annen måte.

Jarle deltar også som dommer gjennom konkurransen.

“Denne konferansen har stort fokus på produktivitet. De fleste som deltar her ønsker å skape noe, og vi prøver å legge så godt til rette for dette som mulig”, fortsetter Christian. ”Det er også viktig og bevare et godt humør, og ha litt moro sneket inn i programmet. Derfor har vi noen badges som er lagt inn, kun for å skape god stemning.

Som ”I fixed it” som går til det laget som har den beste quick fixen på et problem. Helst

eilance ial sur v

ved kreativ bruk av ductch tape. Vi premierer også de som har lagt litt ekstra sjel i å pynte arbeidsstasjonen sin.“ Lagene legger inn bloggposter gjennom konferansen hvor de beskriver arbeidet de har gjort, og søker om å få badges. Disse blir vurdert av dommerne, etter ganske strenge krav.

Møteplass for IoT i Norge Det stilles ingen krav til løsning gjennom denne helgen, det er opp til hvert enkelt lag å bestemme hva de ønsker å lage. Dette skaper stor variasjon i arbeidet. Et lag har laget en robot som kan kjøre av seg selv, og kan frakte ting. Det er tenkt at disse kan brukes

o: Ham nit. Fot

u

til å frakte medisiner rundt på sykehus, eller flytte pakker på lager. Et annet lag jobber med droneinspeksjoner av tunneler. Andre utvikler konsepter med gratis wifi, mot datasamling. Med en god mix av hardwareog softwareutviklere er det mye spennende som lages. Det oppfordres også i stor grad til å samarbeide eller hjelpe hverandre på tvers av lag. ”Vi ønsker at dette skal være en møteplass for utviklere hvor de kan prøve ut teknologier og bygge broer på tvers av kompetanse og firmaer. IoT er en god dynamikk mellom hardware og software, en drone er jo ikke spesielt nyttig i seg selv, før den faktisk kan levere data eller fysiske ting. Vi ønsker å utforske mulighetene som ligger foran oss, men også å se hva som kan gjøres med teknologien vi har i dag. ” forklarer Christian.

2016 #02 INDEX 25

”Internet of things er et gammelt begrep, men populariteten og veksten som nå foregår er ny. En av fordelene ved å arrangere en slik konferanse er at de store firmaene ikke stiller så mye sterkere enn de mindre. Dette er fordi utviklingen ikke har kommet så langt.

Det er også en av grunnene til at ArIoT har en plass i det norske markedet. Vi trenger å følge med på utviklingen som skjer, og melde oss på debatten og utviklingen. Jeg trodde at denne konferansen kom til å selge seg selv, og at det ikke kom til å bli et problem å skaffe deltakere, men det viste seg å være en stor jobb. Uansett hvor kult opplegget høres ut så må man finne sitt eget brand”.

“Gjennom helgen og før start har det kommet svært gode tilbakemeldinger, og det er et mål å få til dette til neste år også. Da håper jeg vi har fått inn litt mer sponsorer slik at enda flere kan delta. Dette er et nonprofit arrangement, og påmeldingsavgiften er relativt høy. Det hadde vært veldig gøy om vi til neste år hadde fått nok penger slik at vi kunne invitert studenter til å bli med. Da kunne vi utvidet kompetansen litt, og gitt studenter en smakebit på hvordan arbeidslivet er. Arbeidslivet har også godt av et lite friskt pust av studenter.”

26 INDEX #02 2016

Veien videre

langt flere deltakere med.

Dette året gikk seieren til laget Mektron, de laget en robotarm som kan styre ultralyd apparater, for å redusere legers eksponering av stråling. Gjennom konferansen fokuserte de på ulike måter å fjernstyre robotarmen på, som å benytte armbånd som oppfatter bevegelser du gjør med armen. Litt artig er det at dette laget tok seieren, ettersom de bare var to personer, mot andre som hadde

IoT-hypen bærer med både positve og negative sider. Det er blant annet mange sikkerhetsutfordringer som må løses, og mye etiske problemer som må diskuteres før dette blir en realitet i vår hverdag. Det gjør konferanser som ArIoT meget aktuelle, både nå og i fremtiden. Vi trenger et sted hvor vi kan utvikle og forske videre på denne trenden.

Tidlig stadie av utviklingen av en fjernstyrt robot til Team Kernel Panic.

Foto: Rustam Mehmandarov

FU

INDEX gis ut med støtte fra

Fordelingsutvalget

Du finner INDEX online på

/ifiindex

@ifiindex

ifi-avis@ifi.uio.no

www.issuu.com/ifiindex/

INDEX arbeider etter ”Vær Varsom”-plakatens regler for god presseskikk

2016 #02 INDEX 27