Index #3 2016

Page 1

INDEX

Informatikkstudentenes tidsskrift ved UiO #03 2016


Vil du utvikle deg videre og lære av noen av de beste i bransjen? Hos Itera får du jobbe med spennende prosjekter i tverrfaglige team sammen med erfarne fagfolk. Itera er et norsk kommunikasjons- og teknologiselskap som jobber for å forenkle hverdagen til folk gjennom smart teknologi, godt design og relevant innhold.

SØK SOMMERJOBB FOR 2017 INNEN 15. OKTOBER! Vi vurderer søknader fortløpende.

WWW.ITERA.NO/KARRIERE


6 14 20

18

Innhold Fusk ignoreres i stor skala

6

Det rosa fåret

8

Dagen@IFI

11

Cybernetisk Selskab

12

Norsk næringsliv i endring grunnet EU-fordordning

14

Om indiske konsulenter og en saks

16

Tenkemaskiner på opplæring

18

Ditt privatliv beskyttes av primtall

20


INDEX-redaksjonen søker bidragsytere i et godt og inkluderende foreningsmiljø Skribenter og spaltister Slipp løs den indre journalisten i deg! Intervju interessante personligheter, bli sendt på spennende eventer og rapportér, eller lag saker om noe du brenner for! Design/Illustrasjon/Foto Kreative og talentfulle sjeler søkes til arbeid du kan putte rett inn i porteføljen. Ingen erfaring? Ikke noe problem, vi gir opplæring! Bedriftskontakt Flink med folk? Ivareta relasjoner til våre annonsører og samtidig få deg nyttige kontakter i arbeidsingslivet! Medarbeidere/medlemmer Liker du å få med deg alt av hva som skjer på IFI? Bli med i INDEX, vi har greie på det meste. Hjelp til å organisere fester/workshops/arrangementer samtidig som du får deg venner for livet!

Slå oss opp på sosiale medier eller send en kort mail og si “Hei” så er du i gang!

/ifiindex

@ifiindex

ifi-avis@ifi.uio.no


Redaksjon Redaktør >Nina Hoddø Bakås Redaksjonssjef >Hans Petter Taugbøl Kragset Designansvarlig >Nils Ramirez Hiorth Økonomiansvarlig >Andreas Nyborg Hansen Bedriftskontakter >Dawood Ahmad >Marius Williamsen Internansvarlig >Jon Even Thorjussen

Leder > Engasjer deg! Kanskje de to ordene som blir mest nevnt i forbindelse med studietiden. Et reelt mas, men oppfordringen er forståelig for oss som har som har tatt den. Tre uker har gått og vi er godt inne i et nytt semester. Etter en fadderuke med masse sosialt og to uker med faglig innføring begynner studielivet å falle litt på plass. Man begynner å skjønne at det tar tid å studere, men at det også er mye annet å være med på utenom også.

Skribenter

>Trine Frimannslund >Nina Hoddø Bakås >Hans Petter Taugbøl Kragset

Design/Layout

>Nils Ramirez Hiorth >Farruk Wahab Manzoor >Hans Petter Taugbøl Kragset >Jon Even Torjussen

Forside

>Hans Petter Taugbøl Kragset

Illustrasjon

>Mahasty Assi >Nils Ramirez Hiorth

Korrektur

>Judee Isabel Ihasee Bjørgan

Grafisk profil

>Soheil Dabestani >Farrukh Wahab Manzoor

Trykk

>Partner Media AS >partnermedia.no >Opplag: 800

Kontakt

>redaksjon | redaksjon@ifiindex.no >annonser | annonser@ifiindex.no >debatt/innlegg | debatt@ifiindex.no

Denne utgaven av Index blir sluppet på Institutt for informatikk sin egen foreningsdag. Denne dagen er nok en fordel ved å være student ved et av de mest engasjementsrike insituttene på UiO. Her har vi foreninger for de fleste interesser, og to av de mest synlige foreningene har skrevet i denne utgaven. Vi har også med oss tre tekster fra emnet MNKOM3000 (Formidling og vitenskapsjournalistikk), som går på vårparten. Et emne for de som har et engasjement for formidling av eget fagfelt og som kanskje også har litt meninger som de ønsker å uttrykke. Selv har jeg vist engasjement både gjennom å uttrykke meg over sosiale medier og på blogg. Her har jeg møtt arbeidslivet og følt at jeg har blitt sett, som er gull verdt som student. Jeg har også brukt en god del av studietiden min på foreninger. Dette er tid jeg aldri har angret på, selv når karakterene fra eksamen kommer og er noe annet enn toppkarakterer. Det er selvfølgelig hva jeg føler har vært den beste utnyttelsen av min studietid. Dere skal få finne deres vei gjennom den selv. Viktigst av alt: Nyt semesteret og ikke minst, nyt dette nummeret av Index!

Nina Hoddø Bakås

2016 #03 INDEX 5


Fusk ignoreres i stor skala tekst: Anonym

>Under gruppelærerkurset som tilbys alle nye gruppelærere på IFI, er et av hovedmomentene hvor viktig det er å melde fra ved mistanke om fusk. I praksis ignoreres fusksaker i stor skala av emneansvarlige og studieadministrasjonen. Som gruppelærer i et innføringsemne i programmering, la oss kalle det INF1234, oppdaget en gruppelærer denne våren at to studenter hadde levert kode med 100% likhet ved en obligatorisk oppgave. Gruppelæreren varslet en av de to foreleserne i emnet, slik stillingsinstruksen pålegger alle gruppelærere. Som svar fikk gruppelæreren at slike saker er veldig slitsomme og genererer mye ekstraarbeid, og derfor måtte vedkommende være veldig sikker i sin sak hvis vedkommende ville at de skulle følge opp. Gruppelæreren bekreftet at vedkommende var sikker i sin sak, og foreleseren varslet studieadministrasjonen om at de ”muligens ville komme med en fusksak”. Etter dette hørte ikke gruppelæreren noe mer, og i slutten av semesteret fikk vedkomne bekreftet at saken aldri var tatt opp, og at studentene hadde fått sine oppgaver rettet som om ingenting skulle ha skjedd.

vekt på at ansvaret for å følge opp ligger hos foreleserne, og at man ved den minste mistanke om fusk skal varsle de ansvarlige for emnet. Da jeg var gruppelærer i INF1234 for første gang, ble jeg forbløffet over hvordan foreleserne forholdt seg til det som ble sagt på kurset – vi ble bedt om å tie om fusk så lenge vi ikke hadde bevis. Årsaken var nok en gang at disse sakene er slitsomme å ta, og genererte ”unødvendig ekstraarbeid”.

Denne saken er ikke unik. Jeg har vært i kontakt med (hoved-)gruppelærere fra flere emner som har lignende erfaringer. Det som skremmer meg, er dobbeltmoralen som utvises av forelesere og administrasjon ved instituttet. I begynnelsen av hvert semester tilbys kurs til nye gruppelærere. På dette kurset er varsling av fusk et av hovedpunktene. Kursholderne legger stor

Våren 2015 ble en intern sak kjørt med fagutvalgets undervisningsutvalg av gruppelærere i INF1234, der holdningen til fusk var ett av flere momenter. Undervisningsleder ved instituttet ble involvert i saken og foreleserne fikk kritikk og en liste over punkter som måtte forbedres, spesielt med tanke på hvordan de forholdt seg til hva som var deres ansvar, og hva

6 INDEX #03 2016

Vi ble bedt om å tie om fusk så lenge vi ikke hadde bevis

som var gruppelæreres ansvar. Det ble lagt vekt på at fuskmistanke skal varsles av gruppelærere, og at forelesere skal følge opp dette. Innhenting av bevis i fusksaker skulle ikke være gruppelærernes ansvar, og det ble sagt at ”gruppelæreres ansvar slutter ved varsel om mistanke – emneansvarliges ansvar begynner ved varsel om mistanke”. Dette så ut til å være glemt da kurset igjen ble gjennomført i år. Nok en gang fikk vi beskjed om at disse sakene er tunge å kjøre for de ansvarlige, at de har bedre ting å bruke tiden sin på, at det går på bekostning av utviklingen av undervisningsmateriale, og at det var ”ekstraarbeid”. Det er på tide at de som er ansvarlige for oppfølging av fusksaker tar ansvar. En ”gå utenom”-holdning til fusk fører ikke bare til at studenter som burde fått tilsnakk eller utestengelse går fritt; det skaper også grobunn for en holdning blant IFI-studenter om at det er greit å kopiere hverandres oppgaver. Når det stresses så voldsomt for både nye studenter og gruppelærere at fusk er noe av det mest alvorlige vi er utsatt for som utdanningsinstitusjon, bør vi få en opplevelse av at dette tas på alvor i praksis. Index kjenner identiteten til innleggsforfatteren


2016 FAGUTVALGET VED INSTITUTT FOR INFORMATIKK HOLD PÅ HATTEN!

FUI er informatikkstudentenes eget organ, og skal fungere som et bindeledd mellom studentene, instituttet og universitetet forøvrig. Vi jobber til enhvert tid med å forbedre studiehverdagen til studentene. BLI MED!

HVA GJØR FUI? KURSEVALUERING

BINDELEDD

BOKSKAP

LATEX-KURS

BLI MED! NYE VENNER

GJØR FUI BEDRE

ERFARING

HA DET GØY

MØTEROM: Studentene utgjør det klare flertall blant Ifis «innbyggere». De må derfor ha en effektiv røst som kan målbære deres interesser, ideer og meninger. FUI løfter denne rollen på en fremragende måte, både som konstruktiv kritiker og informator for instituttledelsen, og som iverksetter av viktige studentdrevne aktiviteter.

KNUT LIESTØL INSTITUTTLEDER

FUI har en viktig jobb med å kjempe for at studentene trives i sitt faglige miljø på IFI; det være seg å sikre studentenes stemme i studiereformer, forbedre studietilbudet, sikre gode forelesere og gruppelærere, utvide åpningstider for bachelorstudenter i bygget vårt, og så mye mye mer.

HELGA NYRUD LEDER FUI

AWK

WE WANT YOU!

OLE JOHAN DAHLS HUS BLINDERN

0373

GAUSTADALLÉEN

23 B

OSLO

NORGE

OPPTAK I HØST


Det rosa fåret tekst: Trine Frimannslund illustrasjon: Nils Ramirez Hiorth

>Det virker som om nesten alle har en mening om «positiv særbehandling» av kvinner, ofte kalt «kvinnekvota». Noe jeg ikke har hørt så mye om derimot, er hvordan positiv særbehandling oppleves fra kvinners perspektiv. Her er mine egne pinlig ærlige erindringer fra hvordan det har føltes å være jente i en industri der kvinner er mangelvare. Selv om hvilket kjønn jeg er ikke føles ut som en særlig stor del av hvem jeg er, så er det umulig å ikke ofre det et par tanker når man befinner seg i en bransje hvor det gjør deg til en sjelden art. I ønskeverdenen min er jeg en person som ikke lar meg påvirke så mye av hva jeg tror andre tenker om meg, men vi har vel alle våre mangler, og dette er en av mine, som vil bli mer tydelig etterhvert. Da jeg søkte meg inn på IFI var jeg klar over at bransjen manglet kvinner, og det var noe jeg så på som en fordel fordi jeg tenkte det kanskje ville gjøre meg mer attraktiv på jobbmarkedet når jeg var ferdig. Etter jeg kom inn ble det også noe jeg hørte om flere ganger når jeg var i kontakt med potensielle arbeidsgivere eller andre studenter. Det er en fordel at du er kvinne. Spesielt når jeg i tillegg ville jobbe innenfor en av de mest mannsdominerte delene av bransjen, nemlig programmering. For min del har dette vist seg å være et litt tveegget sverd. I begynnelsen tenkte jeg at denne «positive særbehandlingen» som det kalles, var en kul ting, fordi jeg så at det kunne gi meg flere muligheter uten at jeg egentlig hadde gjort noe spesielt for å få det, annet enn å være født jente. Og det finnes jo ingenting bedre enn en gratis fordel. Eller? 8 INDEX #03 2016

Virkeligheten har nok ikke vært like svarthvitt for min egen del. Problemet er at jeg er en person som ikke helt klarer å glemme at jeg er kanskje har blitt forskjellsbehandlet når jeg oppnår noe bra. La meg illustrere med et eksempel: Selv om jeg alltid har vært typisk «skoleflink», slet jeg veldig med programmeringsfagene da jeg begynte på IFI. Ikke bare var de intense fag i utgangspunktet, men ingen av de typiske puggeteknikkene jeg hadde brukt gjennom skolegangen fungerte, og det endte opp med at jeg måtte omstille fremgangsmåten min relativt kraftig for bare å bestå de obligatoriske innleveringene. Men var det én ting jeg hadde lært fra videregående, så var det å være bevisst på hva som kunne komme på eksamen, så med mye hardt arbeid gjorde jeg det allikevel relativt bra. Siden jeg hadde slitt såpass mye med programmeringsfagene, bestemte jeg meg for å søke jobb som gruppelærer i ett av de. Jeg visste at jeg ikke kom til å være den mest kunnskapsrike gruppelæreren, men jeg likte å lære bort og jeg tenkte at mine egne opplevelser med hvor vanskelig faget kunne være kanskje ville være en fordel for en gruppelærer å ha. Jeg søkte, vel vitende om at det var et svært populært fag å være gruppelærer i, og til min store overraskelse var jeg blant de ca 15 studentene som fikk jobben. Jeg var utrolig glad. Vettskremt

Det finnes jo ingenting bedre enn en gratis fordel. Eller?

selvfølgelig, men glad. Et par uker senere ble alle gruppelærerne samlet for å diskutere planen for semesteret, men da jeg så meg rundt i rommet var det én ting som slo meg: vi var nesten halvparten jenter. Én del av meg var kjempeglad, fordi man som ITstudine ikke alltid får møtt så mange andre IT-jenter. En annen del derimot, ble skeptisk, for jeg visste at vi tross alt var ganske langt fra halvparten jenter som hadde tatt faget. Den rasjonelle delen av hjernen min visste at det kunne være mange grunner til at vi var såpass mange jentegruppelærere; kanskje var det mange jenter som hadde søkt på jobben, eller mange jenter som hadde undervisningserfaring, eller at mange av jentene gjorde det bra på eksamen. Allikevel spilte ikke de grunnene så stor rolle for meg, fordi jeg umiddelbart ble redd for at en tungtveiende grunn til at jeg ble ansatt var at jeg er jente.


Jeg innser at dette vil høres dumt ut for mange. Man tenker kanskje at uavhengig av om jeg hadde blitt særbehandlet eller ikke, så må man jo bare gjøre det beste man kan, stole på at de som har ansatt deg vet hva de driver med, og være takknemlig for at de valgte å ansette meg, selv om det kanskje innebar litt særbehandling. Og jeg var veldig takknemlig. Virkelig. Allikevel må jeg innrømme at det gikk inn på meg. Først og fremst ble jeg usikker på om jeg egentlig var kompetent nok til jobben, hvis en viktig faktor hadde vært at jeg var jente. Et par av de andre gruppelærerne hadde jeg allerede sett undervise, så jeg visste hvor flinke de var. Og siden positiv særbehandling var noe jeg tenkte at “alle” visste om, ble jeg usikker på om kollegene mine også tenkte at jeg hadde kommet inn på ”kvinnekvota”.

i tillegg blitt eldre og (bittelitt) visere — å se tilbake og vite at usikkerhetene som dukket opp i meg og tankene som jeg trodde at andre tenkte om meg, var en god del påvirket av mine egne holdninger til meg selv. For det første hadde jeg nok problemer med å se for meg meg selv som noen som var god i programmering. Jeg hadde jo aldri sett eller møtt en kvinnelig programmerer før i mitt liv, og ikke særlig i media heller. Og jeg tenkte at hvis jeg har trøbbel med å forestille meg selv som programmerer, så hadde det ikke vært rart hvis andre også slet med det. I jobbintervjuer i etterkant har jeg faktisk bevisst kledd meg lite feminint, i tilfelle den potensielle arbeidsgiveren ikke kan se for seg meg som programmerer hvis jeg ser for jentene ut, og dermed ikke passer så godt med stereotypen.

Det er mye lettere for meg den dag i dag — etter jeg har vært i fulltidsjobb en stund og

Jeg er en veldig stor fan av åpen og ærlig kommunikasjon, men for min egen del har

det vært litt frustrerende hvis for eksempel en arbeidsgiver påpeker hvor flott det er at jeg er jente før de er blitt kjent med meg. Det er selvfølgelig ikke negativt ment i det hele tatt. Personen er bare entusiastisk over en litt jevnere kjønnsbalanse eller lignende. Men for meg, som alltid har vært jente og ikke føler at kjønnet mitt er så stor del av meg, så blir det litt som at noen synes det er dødsbra at du har brunt hår når de ansetter deg for en telefonselgerjobb. Det føles litt småabsurd, rett og slett, selv om de kanskje spretter sjampanjen på HR-avdelingen. Det er ikke absurditeten som er frustrerende, men heller følelsen jeg får av at kjønnet mitt er en viktig faktor fremfor ferdighetene mine. Generelt sett må jeg innrømme at jeg ser på det som negativt hvis en bedrift prater veldig mye om hvor mange kvinner de ansetter. Én ting er å vise at bedriften kan se forbi stereotypier. Noe helt annen er å promotere 2016 #03 INDEX 9


Jeg har skjønt etter å ha gått ut i arbeidslivet for fullt at vi i Norge ikke har så stor tradisjon for å gi ros – hvis du ikke får «kjeft», så betyr det antakelig at du gjør en god jobb.

det i så stor grad at jeg får inntrykk av at kjønn er viktigere enn kompetanse, og anta at alle jenter er kjempeopptatt av «girl power» i IT-bransjen. Av tingene som har gjort at jeg har følt meg verdsatt for ferdighetene mine og trygg på bakgrunnen for hvorfor jeg fikk jobben, har blant annet vært grundige jobbintervjuer. I jobben jeg har nå måtte jeg gjennom to intervjurunder, hvorav det ene innebar programmering. På den måten fikk jeg en sommerjobb i firmaet, som jo i praksis fungerer som et seks ukers jobbintervju, hvor jeg etterpå ble evaluert og tilbudt fulltidsstilling etter jeg hadde fullført mastergraden. Det føles litt teit å nevne det, men jeg må innrømme at ros og bekreftelse på at jeg gjør det bra har vært viktig for meg. Jeg har skjønt etter å ha gått ut i arbeidslivet for fullt at vi i Norge ikke har så stor tradisjon for å 10 INDEX #03 2016

gi ros – hvis du ikke får «kjeft», så betyr det antakelig at du gjør en god jobb. Akkurat det har vært litt vanskelig for meg å tro på, så det har betydd veldig mye for meg de gangene jeg hører at jeg presterer godt. Helt avslutningsvis er det et par ting jeg ønsker å få frem. Den første er at det føles litt teit å klage over noe jeg vet at veldig mange hadde satt kjempestor pris på, nemlig muligheten for å kunne særbehandles. Jeg har venner med helt andre utdannelser som har brukt masse tid og energi på å skaffe jobb etter studiene. Jeg er klar over hvor heldig jeg er som er i denne posisjonen. Den neste er at jeg absolutt ikke er imot positiv særbehandling. Jeg har selv jobbet med kun kvinner i andre jobber, og jeg husker hvor glad vi var da det endelig ble ansatt en mann der og effekten det hadde på dynamikken på arbeidsplassen.

For det tredje, så vil jeg bare si at jeg ikke ønsker å overproblematisere noe heller. Jeg føler ikke at det er noen krise i hvordan vi prater om jenter i IT-bransjen. Jeg vil heller bare få frem at ting kanskje er mer komplekst enn det kan virke, samt gi et par tips til hvordan man kan håndtere ting enda bedre enn i dag. Helt til slutt, så tror jeg ikke det finnes noe fasitsvar på hvordan man bør behandle hele dette temaet. Jeg tror det er veldig mange ulike meninger der ute om positiv særbehandling og hvorvidt det har noe for seg eller ikke, og det virker som alle jeg prater med har ulike opplevelser. Til syvende og sist kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg håper allikevel jeg har gitt litt innsikt i hvordan det kan oppleves å være «det rosa fåret».


dagen@ifi tekst: dagen@ifi-styret foto: Mathias Ciarlo Thorstensen

Hva gjør vi?

Vi er foreningen som hvert år arrangerer karrieredagen «dagen@ifi». Denne dagen er ment å gi deg et innblikk i alle mulighetene du har innenfor IT-verdenen, og sette deg i kontakt med alle bedriftene som ønsker din kompetanse. I tillegg til dette vil det også bli arrangert mange spennende foredrag og lyntaler relatert til studiene. Det vil bli servert frokost og middag til alle deltakere. På selve dagen får vi besøk av over 30 bedrifter av alle størrelser som du får muligheten til å prate med. Disse vil spres rundt på stands i hele første etasje på bygget, og du kan da ta deg tid til å prate med de du syntes virker interessante. Etter dagen blir det arrangert det vi kaller «kvelden@ifi». Kvelden er ment for å skape et avslappende miljø etter en lang og innholdsrik dag. Kanskje ta seg en øl eller to (eller fire). Det blir rigget for konsertområde i kantina, og vi inviterer til knallbra underholdning. I fjor kom for eksempel Dagfinn Lyngbø,

Casa Murilo, Yngve Skomsvoll og Sherpa! Etterpå tar vi festen videre ned i Escape, med innleid DJ og god stemning. Husk at de fleste av bedriftene velger å bli med på kvelden og er mer enn villig til å ta en uformell prat om hverdagslivet i IT-bransjen. Så her er det bare å gripe muligheten til å få besvart alt du måtte lure på. Men dette er ikke alt! Vi driver også med andre arrangementer. For eksempel så arrangerer vi det vi kaller «ettermiddagen@ifi». Dette er et arrangement laget for å sette studenter og bedrifter i kontakt med hverandre i en mindre og mer avslappende atmosfære enn dagen@ifi. Vi arrangerer også “Master kick-off” der du som fersk master-student kan få en hyggelig og kunnskapsrik start på tilværelsen.

Gjennom alle disse arrangementene så sitter vi igjen med et overskudd på ca. 300.000 kroner som hvert år gis til fordelingsutvalget ved IFI. Dette blir igjen brukt til å finansiere alle de andre flotte foreningene vi har!

Hvem er vi? I utgangspunktet så er vi kun 10 personer totalt i styret, så vi har nok å gjøre! På tross av at vi er litt opptatte til tider, så har vi det utrolig gøy sammen, og det er veldig givende å vite at man bidrar til noe som så mange mennesker vil ha glede av. Dagen@ifi er likevel alt for mye å gjøre for kun 10 personer, så vi har behov for mange ivrige hjelpere rundt oss. Hvordan kan du hjelpe lurer du kanskje på? Vel, på selve dagen@ifi trenger vi mange funksjonærer til alle mulige slags oppgaver. Dette er en kjempefin mulighet til å bli kjent med oss og hva vi driver med, samt du får en god opplevelse og en jobbattest du kan pynte på CV’en med! I tillegg gir vi alle funksjonærer en funkpakke med kult stæsj til en verdi av rundt 900 kroner, og vi inviterer dere til funksjonærfesten der du kan sosialisere med andre funker og spise/drikke på vår regning! Alt i alt så er vi en forening som prøver så hardt vi klarer å bidra til det sosiale her ved instituttet, og vi gleder oss kjempemye til å bli kjent med deg som ny student (eller å se deg igjen om du er gammel IFI-traver).

2016 #03 INDEX 11


Et utvalg cybbere i cafeen på Escape

Cybernetisk Selskab tekst: Jan Furulund, tidligere leder i Cybernetisk selskab foto: Hans Petter Taugbøl Kragset

Nå som fadderukene er vel overstått, håper jeg alle begynner å finne seg til rette på IFI og har blitt kjent med mange nye mennesker. Som dere forhåpentligvis fikk vite under fadderukene så er det vi i Cybernetisk Selskab som driver Escape. Det som kanskje ikke ble like tydelig er hvor mye mer vi gjør. Vi har blant annet en brettspillgruppe som møtes omtrent en gang i måneden og flere faglige foredrag i løpet av semesteret. I tillegg tilbyr vi flere spennende, enkeltstående arrangementer i løpet av høstsemesteret, som for eksempel et whiskyseminar der en skotsk whiskykjenner vil lære oss mer om denne flotte drikken. Vi arrangerer også IFI-LAN hvor programmet inkluderer flere foredrag og konkurranser. Høstens største arrangement vil finne sted lørdagen i uke 42. Dette er selveste IFI-gallaen hvor vi møtes i litt over normalt formelle omgivelser for å nyte en bedre middag og godt selskap 12 INDEX #03 2016

sammen. Vi vil komme med mer informasjon etterhvert som arrangementene nærmer seg, så følg med på Facebook og oppslagstavlene rundt i bygget, så får du med deg det som skjer.

Noe for alle Cybernetisk Selskab er selvfølgelig mye mer enn bare arrangementene våre. Vi består av litt over 100 frivillige som jobber ivrig for at vi skal kunne gi alle studentene på IFI et så godt tilbud som mulig. Likevel har vi alltid behov for flere folk i rekkene. Når man er frivillig hos oss er man alltid med i minst én gruppe og alle disse gruppene tar inn nye frivillige på høsten. I Escape kan du jobbe i kaféen, baren eller som DJ. I tillegg til det som er i Escape, har en så stor forening som CYB mange andre arbeidsområder. For å få gjennomført alle arrangementene våre

trenger vi mange engasjerte frivillige som liker å jobbe med prosjekter og er klare for å gjøre en innsats. Hvis du interesserer deg for grafisk design, liker å ta bilder eller bare kunne tenke deg å spre ordet om det som skjer, har vi en egen gruppe som jobber med promotering av alt vi gjør. Her får du utfordret egen kreativitet og muligheten til å lære å bruke flere profesjonelle designverktøy. Til slutt har vi en større økonomigruppe som håndterer alt av regnskap, budsjettering og daglig drift av økonomien. På mange måter fungerer foreningen som en liten bedrift, så om du har lyst eller behov for å lære mer om økonomi er dette en strålende mulighet til å få praktisk erfaring samtidig som man gir noe tilbake til studentmiljøet. Vi tilbyr opplæring og kursing til alle våre frivillige, enten internt i foreninga eller hos noen av våre samarbeidspartnere som SiO, Aass og Solberg Hansen. Akkurat hva som vil være


aktuelt varierer litt med engasjementsnivå og arbeidsområde, så ta gjerne kontakt om du lurer på noe så kan vi svare mer detaljert. Om du synes dette høres spennende ut kan du melde deg opp som frivillig ved fylle ut skjemaet du finner på nettsidene våre cyb.no eller sende mail til rekrutteringsansvarlig@ cyb.no, så vil vi komme tilbake til deg. Når du samler så mange folk i én forening er det klart at det også oppstår et stort sosialt miljø rundt det vi driver med. Vi har flere fester sammen og møtes en kveld i uka uten andre planer enn å ha det hyggelig. En gang hvert semester drar vi også på hyttetur sammen, noe som alltid blir skikkelig hyggelig. Viktigst av alt er hverken festene, eller de faste aktivitetene, men at når man kjenner de andre frivillige kan man stort sett alltid ta turen ned i Escape og treffe noen

man kjenner. Det er helt vanlig at det sitter en gjeng og spiller spill, jobber med en oblig eller er oppslukt i en faglig diskusjon. Denne uformelle møteplassen er noe de aller fleste setter stor pris på. Å bli kjent med så mange folk gir deg også mye tilbake faglig. En ting er at man blir kjent med mange fra samme kull og kan jobbe sammen på obligatoriske oppgaver, diskutere med hverandre og samarbeide om eksamensforberedelser. Like viktig er det at man får god kontakt med de eldre studentene. De har ofte vært gjennom fagene allerede og stiller gjerne med assistanse og tips til hva som vektlegges i obliger eller på eksamen.

få brukt skikkelig. Vi disponerer et fantastisk lokale, har en god del egne midler å legge i nye initiativ og ikke minst sitter vi på veldig mye kunnskap om hvordan man kan utvikle et godt konsept til et vellykket resultat. Derfor vil jeg be alle som savner noe på IFI, eller som sitter på en idé om hvordan man kan gjøre et strålende studentmiljø enda bedre, om å ta kontakt med oss. Vi kan selvfølgelig ikke love at vi kan gjennomføre alt, men vi vil veldig gjerne høre fra alle som har lyst og vilje til å starte noe nytt sammen med oss.

Til slutt vil jeg komme med en oppfordring til alle nye og gamle studenter. Vi i Cybernetisk Selskab sitter med store ressurser som vi bare trenger flere engasjerte initiativtakere for å

2016 #03 INDEX 13


Norsk næringsliv i endring grunnet EU-forordning tekst: Nina Hoddø Bakås illustrasjon: Mahasty Assi Denne teksten er skrevet som en del av MNKOM3000.

>Hvordan behandlingen av personopplysninger skjer har endret seg stort de siste årene. Dette krever nye lover og at næringslivet må omstille seg.

Da jeg gikk inn i klasserommet på juridisk fakultet på Universitetet i Oslo i vår for å ta emnet «Personvern i offentlig forvaltning» (DRI1010) ble jeg møtt med beskjeden «Gratulerer! Dere har tatt det smarteste valget av dem alle». Videre ble det fortalt at temaet, sånn det er i dag, er ganske lite omdiskutert. Det er heller ikke en prioritering i virksomheters ledelse. Om to år vil derimot saken bli en annen. Straffene skal bli større. Bøtene kommer til å svi til og med for de selskapene med størst omsetning. I tillegg vil det bli behov for næringslivet å ansette flere som kan lovene grundig for å opprettholde at alt går riktig for seg til enhver tid.

Trenger modernisering I Norge følger vi i dag personopplysningsloven. Lovene ble gjeldende i 2001 og mye har endret seg siden den tid. Den har som formål å beskytte enkeltmennesket mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger. Dagens lovtekst gjelder behandling av personopplysninger gjennom elektroniske hjelpemidler, som gjerne er digitale. Likevel er det veldig lite i lovteksten som forteller spesifikt om dette. Mye av grunnen til dette kan være at forskjellene på samfunnet da loven kom og den dag i dag er enorm når det gjelder elektroniske hjelpemidler. 14 INDEX #03 2016

Etter at forordningen trer i kraft og den nye loven blir gjeldende i Norge kan bøtene gå opp til 100 millioner euro eller opp til 5% av virksomhetens årlige omsetning.

Strengere på informasjonssikkerhet En av de store forskjellene i den nye personvernforordningen til EUkommisjonen er at søkelyset nå vil rettes på informasjonssikkerhet. Når den nye loven trer i kraft vil det bli krav om at virksomheter sørger for tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Det vil også være et strengere krav til risikovurdering enn tidligere. Samtidig er det ønsket å unngå unødvendige byrder for næringslivet.

Kan bli veldig dyrt Fornyer lovene til hele EU EU-kommisjonen la frem sitt forslag av en modernisering av personverndirektivet i 2012. Ved å gjøre det til en forordning vil lovene tre i kraft i medlemslandene uten at det vil måtte bli vedtatt i hvert enkelt land. Dette gjelder også Norge grunnet EØS-avtalen. Begrunnelsen på at dette er nødvendig er at informasjon om privatpersoner mye mer enn tidligere flyter over landegrensene. Det er derfor viktig at vi spesielt i Europa, hvor handel og tjenester gjerne skal gå lett fra land til land, har en felles enighet i hvordan personopplysninger skal behandles.

Om næringslivet tråkker feil i henhold til EU sitt direktiv eller Norges personopplysningslov i dag, kan det få konsekvenser i form av bøter eller fengsel på maksimalt tre år. Bøtene kan i dag gå opp til maksimalt 900 000 kroner, og en av de strengere straffene ble sett da Gjensidige fikk en bot på 600 000 kroner i 2014. Etter at forordningen trer i kraft og den nye loven blir gjeldende i Norge, kan bøtene gå opp til 100 millioner euro eller opp til 5% av virksomhetens årlige omsetning. Dette vil for alvor gjøre at næringslivet ikke tar like lett på loven og behandlingen av personopplysninger. Beslutningene bør bli løftet opp til ledelsen og styret i det loven trer


Næringslivet må begynne å se på den nye forordningen allerede. Fra årsskifte 2018 vil det begynne å koste dem dyrt om de gjør selv de små feilene.

i kraft. Om ikke, så vil den i hvert fall det etter første gangen virksomheten tråkker feil.

Næringslivet står foran en stor omstilling

Næringslivet må begynne å se på den nye forordningen allerede. Fra årsskifte 2018 vil det begynne å koste dem dyrt om de gjør selv de små feilene. Det vil også bli strengere krav til innebygd personvern og til klar og tydelig informasjon og samtykke. I tillegg kommer det til å bli veldig viktig at alle har retten til å bli glemt på internett og det skal dermed bli mye enklere å få slettet opplysninger om seg. Næringslivet er nødt til å foreta seg en stor omstilling. En av de største forskjellene vil være at diskusjonene og beslutningene blir nødt til å

skje oppe hos ledelsen og styret istedenfor ITrommet. Det vil også bli satt krav til å opprette en personombud-stilling om bedriften er av en viss størrelse eller behandler en viss mengde med personopplysninger. To år går fort. Kanskje blir vi som satt i klasserommet i vinter ansatt i de mange nye stillingene som personvernombud.

2016 #03 INDEX 15


Om indiske konsulenter og en saks tekst og illustrasjon: Hans Petter Taugbøl Kragset

>I de senere årene har utenlandske konsulenter blitt vanligere og vanligere, men ikke alle lykkes med å outsource utvikling av sine systemer.

Arbeidskraft i Norge er dyrt. Det er dyrt å leve her og det er høye lønninger. En stor andel av befolkningen tar høyere utdannelse, som er med på å heve lønnsnivået ytterligere. Dette er ikke uten konsekvenser, og en prominent konsekvens er at utenlandsk arbeidskraft blir mer aktuell for arbeidsgivere. Vi er alle kjent med en “polsk håndverker”, enten som en generalisering i media eller fordi vi har vært i nærkontakt med en selv. I hotell- og restaurantnæringen er vi vant med å få service på svensk, så når blir vi vant til å programmere på indisk? I en Fafo-rapport fra 2009 svarte 39 prosent av de spurte bedriftene i norsk industri at de hadde brukt østeuropeisk arbeidskraft[1]. Vi som studerer eller jobber med informatikk har hørt om dette også i vår bransje, men stereotypen “polsk håndverker” er erstattet av “indisk programmerer”. India er et land der det er betydelig billigere å leve enn det er i Norge. The Economist lager sin etter hvert kjente “Big Mac Index”[2], en simplifisering av prisnivået i forskjellige land basert på prisen av en Big Mac. I india koster det 2,41 dollar, mens her i Norge er prisen 5,51 dollar. Altså kan man grovt sett si at varer og tjenester i India er priset til under halvparten av det de er i Norge. Samtidig som det er billig å leve, har India klart å bygge opp et stort 16 INDEX #03 2016

(for ikke å si enormt) utdanningssystem. I skoleåret 2014-2015 var det i India utrolige 3345 høyskoler/universiteter innenfor ingeniørfeltet[3]. Sånn sett er det ikke rart at vi her i Norge merker dette, det utdannes langt flere i India enn det er jobber til der, så de må selge sine tjenester til utlandet. Norske oppdragsgivere blir da et lett bytte, de høye prisene her til lands tatt i betraktning.

Vipps, woops Et av selskapene som lot seg friste var DNB, som vi har lest om i media. Vipps-teamet, som det blir kalt, har fått mye opmerksomhet fra media, og også fra arbeidstilsynet, etter rapporter om at indiske konsulenter jobber opptil 16 timer om dagen for å få Vipps til å gå rundt[4]. Fagforeningen El- og IT-forbundet er bekymret for sosial dumping og reagerer naturligvis på det de frykter er til dels grove brudd på arbeidsmiljøloven. Norske konsulenter NRK har snakket med (som jobbet i DNB parallellt med Vipps-teamet) sier de indiske konsulentene drev seg selv hardt, i et tøft arbeidsmarked ute og hjemme var de veldig opptatte av å fremstå som dyktige for å få en god referanse på CVen. Erfaring fra et ledende konsern i et vestlig land kan være svært betydningsfullt senere i karrieren. Den negative oppmerksomheten (og de mulige

reaksjonene fra arbeidstilsynet) til tross, Vipps går så det suser og er et eksempel på et prosjekt der en oppdragsgiver har lyktes med bruk av utenlandske konsulenter. Det er dog ikke bare suksesshistorier med outsourcing av programmering. Panteautomatsprodusenten Tomra trakk seg ut av India i mai i år[5], og la med det et to år langt prosjekt på is. Planen var, som ofte, et nytt, større og bedre IT-system. Selskapet forteller til NRK at de var for uspesifikke i kravene de stilte til utviklingsteamet, og at de opplevde kulturen blant de som arbeidet i India som veldig annerledes fra den i Norge. Her til lands er vi vant til å tørre å si i fra til sjefen vår hvis vi er uenig eller mener noe burde gjøres annerledes, men en slik holdning var ikke å spore i India. Det førte til at mange underprosjekter ble igangsatt som aldri burde vært det, mener selskapet. Den georgrafiske avstanden er heller ikke til å komme i fra som et problem.

Åpent sakskort Selv kjenner jeg til en norsk konsulent som har fått jobb med å rydde opp i et tilsvarende prosjekt, flyttet tilbake til norske hender etter å ha vært i indiske. Vedkommende har fortalt meg om spaghetti-kode uten sidestykke, der


alt falt mer og mer fra hverandre etterhvert som de arbeidet med å strukturere og rydde koden, til et punkt hvor det lot seg bygge sammen igjen på en fornuftig måte. Som eksempel på den type kode det var snakk om, fikk jeg høre om variabelen “openscissorsshort” som de kom over i ryddingen. “Open Scissors Short”, smak litt på den. Det viste seg at det var bokstavelig oversatt fra “Åpent Sakskort” (“åpent saks kort”), noe som ga mening i den aktuelle applikasjonen. Dette er et eksempel på noe mange forteller om. Joda, utenlandske konsulenter er billige, men koden de leverer er også av merkbart dårligere kvalitet enn den som norske

utviklere produserer. Det er også grunn til å tro at de kulturforskjellene som Tomra påpeker er utslagsgivende for oppdragsgiver, sannsynligvis blir produktet bedre hvis utviklere og oppdragsgiver har en konstruktiv toveisdialog, der også de som programmerer er innvolvert og blir hørt. Det er viktig at vi som er unge og friske, enten vi skal bli IT-konsulenter eller ikke, er bevisst på denne problemstillingen. Vi må jobbe for at den kompetansen vi innehar blir tilstrekkelig verdsatt og prioritert av arbeidsog oppdragsgivere, dette vil være til det bedre for bruker, leverandør og programmerer. Det kommer til å være utenlandske ITkonsulenter i Norge i uoverskuelig fremtid,

og derfor blir det også viktig å kjenne til deres kultur og kompetanse, spesielt for å unngå fiaskoer i Tomra-klassen, men også for å inkludere og skape så gode systemer som mulig. 1.

2. 3. 4. 5.

Andersen, Rolf K., et al. ”Norske bedrifters bruk av østeuropeisk arbeidskraft.”Fafo-report 2009 46 (2009). http://www.fafo.no/~fafo/media/com_netsukii/20136. pdf http://www.economist.com/content/big-mac-index http://www.sysman.org/CRPCC-education-black-money-corruption-2014-06-27-001c.pdf https://www.nrk.no/norge/xl/arbeidstilsynet-gransker-vipps-prosjektet-1.12983488 https://www.nrk.no/norge/tapte-mye-pa-it-utvikling-iindia-1.12930103

2016 #03 INDEX 17


Tenkemaskiner på opplæring Bjørn Ivar viser frem en FPGA, en maskin som brukes til bl.a. forksning på kunstig intelligens.

tekst: Bjørn Ivar Teigen foto: Hans Petter Taugbøl Kragset Denne teksten er skrevet som en del av MNKOM3000.

>Vi har lært datamaskiner å lære. Målet er å lære dem å tenke. På fødestua på Ullevål sykehus kommer et nytt menneske til verden. Lille Eva skriker og veiver med armene. I flere måneder skal hun bare spise og sove. Og lære. Verden er et ukjent sted, men spedbarn er utstyrt med alt de trenger. Det lille hodet hennes suger til seg kunnskap. Snart beveger armene seg litt mer bestemt, og hun lærer å kjenne igjen foreldrene. Spedbarn kan ikke så mye, men på å lære er de best i verden.

Hjernen og maskinen Hjernen er et hukommelsesapparat. Den løser oppgaver ved å huske hva den gjorde forrige gang, og hvor bra det gikk. Det 18 INDEX #03 2016

er derfor man må øve og opparbeide seg erfaring hvis man skal bli god. Hjernen har evne til å generalisere slik at vi kan takle situasjoner som ligner på noe vi har opplevd før. De fleste datasystemer trenger ikke erfaring. Hvis programmet er skrevet riktig, vil de regne seg frem til den perfekte løsningen på første forsøk. Spesialdesignede systemer er veldig gode på det de er laget for, men blir fullstendig ubrukelige når det skjer noe de ikke er programmert til å takle. Eva er laget med nysgjerrighet, og hun lærer fort at det går an å prøve seg frem eller å spørre om hjelp hvis det er noe hun ikke klarer. Slik får

Eva erfaring på en ufarlig og effektiv måte. Hun spør pappa hva ting heter, og det tar ikke lang tid før hun kan gjøre seg forstått og uttrykke sine egne meninger.

Når maskinene lærer Vi får stadig mer kunnskap om hvordan hjernen fungerer. Denne kunnskapen er med på å drive utviklingen av kunstig intelligens. Hjernen er fasiten, og ved å studere oss selv får vi bedre forutsetninger for å knekke intelligenskoden. Det handler ikke bare om å lage nyttige maskiner, men også om å forstå hvordan vi selv fungerer. Et program som kan lære, simulerer et nettverk av nerveceller. Når programmet er nytt og ikke har fått erfaring enda, kan det ingenting. Det vet ikke noe om verden. Vi lar programmet lære ved å prøve seg frem. Det er laget med evne til å finne egne løsninger. Noen ganger har vi en fasit og kan fortelle


programmet hva som er riktig. Andre ganger må det prøve å finne ut av det på egenhånd. Maskinene begynte på en måte i andre enden enn oss mennesker. Allerede i 1959 ble en av pioneerene innen maskinlæring slått i brettspillet Damm av sitt eget program. Nå nylig vant Googles program AlphaGo over elitespiller Lee Se-dol i Go, et kinesisk brettspill som krever dyp innsikt og intuisjon. Men mange av de tingene vi mennesker tar for gitt, og som Eva lærer i sine første leveår, har vist seg å være utrolig vanskelig å lære datamaskiner.

som kan lage mat på samme måte som oss mennesker. Vi har biler som kjører av seg selv og programmer som komponerer musikk. Når Eva blir voksen og får egne barn, vil de også være ganske hjelpesløse når de kommer til verden. Maskinene derimot, trenger ikke å starte på nytt. De blir bare flinkere, og kan fortsette å bygge videre på det de har lært i hundrevis av år.

Tenk om vi kan lære dem å tenke

Kunstig intelligens kryper stadig nærmere menneskets nivå. Det er fortsatt langt igjen, men vi har allerede sett maskinlæring gi robotene nye evner. De har lært å gå. De blir flinkere og flinkere til å skjønne hva vi sier, og de har så vidt lært å snakke. Kanskje begynner de en dag å stille oss spørsmål. «Eva, hvor kommer jeg fra?»

Maskiner er gode på matematikk og å repetere samme oppgave igjen og igjen. Mennesker er gode på oppgaver som krever intuisjon og skjønn.

Læring er vanskelig På 70-tallet var det stor optimisme rundt kunstig intelligens. Mange av dem som jobbet med feltet trodde kunstig intelligens på menneskets nivå bare var noen år unna. Etterhvert ble det tydelig at det ikke er så enkelt. Bare det å kjenne noen igjen når du ser dem er komplisert og det har tatt mange år å utvikle systemer som klarer det. Skillet mellom evnene til mennesker og maskiner har lenge vært veldig tydelig. Maskiner er gode på matematikk og å repetere samme oppgave igjen og igjen. Mennesker er gode på oppgaver som krever intuisjon og skjønn. Men nå har vi roboter

2016 #03 INDEX 19


Ditt privatliv beskyttes av primtall tekst: Tjerand Silde illustrasjon: Nils Ramirez Hiorth Denne teksten er skrevet som en del av MNKOM3000.

>På Internett skjules din private informasjon ved hjelp av store primtall, og det eneste du trenger for å skjønne det er å kunne klokka. Når du overfører penger på internett er det viktig at du beskytter informasjonen for å forhindre at andre kan overvåke og endre kommunikasjonen mellom deg og banken. Dette er noe vi gjør hver eneste dag, og alt er basert på primtall. Vi har alle lært om primtall på skolen, og du husker kanskje at dette er tall som kun er delelige med seg selv og tallet 1. Du husker kanskje også at alle andre tall kan deles opp slik at vi står igjen med et produkt av primtall. Men hva har disse spesielle tallene med sikkerhet på internett å gjøre?

Symmetrisk kryptografi Mennesker har alltid utvekslet hemmelig informasjon, og de eldste krypterte meldingene vi har funnet er fra over 2000 år f.Kr. Siden den tid har vi stadig utviklet mer avanserte metoder for å holde meldinger hemmelige for hverandre. Fra år 2000 f.kr. og helt frem til midten av 1970-tallet kjente vi bare til det vi kaller for symmetrisk kryptografi, hvor nøklene vi bruker for å kryptere og dekryptere meldingene er like. Et klassisk eksempel på dette er det vi kaller for Cæsar-chiper, som går ut på å flytte alle bokstavene i den hemmelige meldingen tre plasser til høyre i alfabetet før beskjeden sendes avgårde. Da vil for eksempel meldingen “abc” bli til “def”. For å dekryptere meldingen må mottakeren da flytte alle bokstavene tre plasser til venstre i alfabetet. 20 INDEX #03 2016

Nøkkelen her er antall plasser bokstavene skal flyttes, og vi ser helt tydelig at nøklene er knyttet til hverandre. Ved bruk av symmetrisk kryptografi er de to partene avhengige av å møtes fysisk for å avtale nøkkel. Med dagens systemer er ikke dette nødvendig.

Asymmetrisk kryptografi Under andre verdenskrig ble de første moderne datamaskinene utviklet, og dette ble starten på en helt ny epoke. Med datamaskinenes inntog utviklet kryptografien seg fra omstokking av bokstaver med bestemte nøkler, til å bli erstattet av større maskinbaserte beregninger. Dette gjorde informasjonsutveksling enda vanskeligere å dekryptere, hvis meldingen skulle havne i feil hender. I takt med teknologiens utvikling ble også krypteringsmetodene bedre og bedre, og parallelt med den kalde krigen oppdaget sikkerhetsforskere flere av de krypteringssystemene som har lagt grunnlaget for all kryptert informasjon på internett i dag. Vi skal se litt nærmere på krypteringssystemet RSA fra 1977, oppkalt etter Ron Rivest, Adi Shamir og Leonard Adleman, og som er et av de mest brukte systemene. RSA-systemet er et eksempel på det vi kaller asymmetrisk kryptografi. Her bruker vi én

nøkkel for å kryptere meldingen og en helt annen nøkkel for å dekryptere meldingen, og det er ikke noen åpenbar eller synlig sammenheng mellom nøklene, iallfall ikke så lenge du bare kjenner krypteringsnøkkelen. Systemet gjør operasjoner på heltall, og det er her de spesielle egenskapene til primtall spiller en stor rolle. Men før vi skal begynne å kryptere og dekryptere meldinger, må vi oppfriske hvordan vi regner på tid også kalt klokkearitmetikk. Nå må vi huske tilbake til hvordan klokka fungerer og hvordan vi regner på tid. Men vi skal bare bry oss om timer, og gir blaffen i dager.

Klokkearitmetikk Alle vet at dersom klokka er 22, og det går 5 timer, så er klokka 3, ikke 27. Dette er fordi vi har 24 timer i døgnet, og dersom vi får et tall som er større enn 24 bryr vi oss kun om de timene som gjenstår når vi har trukket fra 24. På samme måte vil klokka være 10 dersom vi lar det gå 36 timer fra klokka er 22, eller 1 dersom vi lar det gå 3*3*3 = 3^3 = 27 timer. Matematikere kaller dette for klokkearitmentikk, eller moduloregning. Rent matematisk ville vi skrevet dette som 22 + 5 ≡ 27 ≡ 3 (mod 24), hvor trippelerlik (leses “kongruent med”) betyr at vi kun ser


på resten etter å ha trukket fra 24. Tallet vi skal stå igjen med må alltid være mindre enn 24, og vi bryr oss ikke om hvor mange dager det har gått, kun hva klokka er akkurat den dagen vi har kommet til.

RSA-kryptosystemet Nå skal vi bygge opp RSA-systemet. Noen har lyst til å sende et hemmelig tall x til oss, og vi har delt prosessen opp i syv følgende steg: 1.

Velg to av dine favorittprimtall, la oss kalle dem p og q. 2. Multipliserer primtallene sammen, p*q, og få et nytt tall som vi kaller n. 3. Trekk tallet én fra begge primtallene, og multipliser dem sammen til tallet m, dvs (p-1)*(q-1) = m. 4. Så velger vi et tall e, som ikke har noen

felles faktorer med m. En felles faktor mellom to tall betyr at det finnes et tall som både e og m kan deles på. Ofte er det enkleste å velge e som et primtall, og sjekke at dersom vi deler m på e så får vi ikke et heltall. 5. Så må vi finne et siste tall d, slik at dersom vi multipliserer d med e, så får vi 1 som rest når vi trekker fra m. Se eksempel under. Med små tall kan vi bare prøve oss frem, men for store tall så må datamaskinen følge noen spesielle instruksjoner for å gjøre dette på en effektiv måte. Tallene n og e deler vi med hele verden, mens vi holder tallene p, q og d helt for oss selv.

y ≡ x^y (mod n). Dette er beskjeden som sendes til oss. 7. For å dekryptere meldingen tilbake til x tar vi y opphøyd i d modulo n, dvs. x ≡ y^d (mod n). Da kan vi lese beskjeden som noen har sendt til oss. Da er vi klare til å sende en hemmelig melding. Det er viktig at meldingen vår er et heltall, og at dette heltallet er mindre enn produktet av primtallene, N. Det finnes mange måter å gjøre om en beskjed til et tall, for eksempel ved å bytte ut “a” med “0”, “b” med “1” osv. La oss si at noen har lyst til å sende oss en hemmelig beskjed x, som er et tall mellom 0 og 29. Det kan for eksempel representere en enkelt bokstav i det norske alfabetet.

6. For å finne den kryptere meldingen y, regner vi ut x opphøyd i e modulo n, dvs. 2016 #03 INDEX 21


Da kan vi følge algoritmen beskrevet over, hvor vi har valgt tall selv:

attende bokstaven i alfabetet (når “a” settes til 0).

Vi velger primtallene p = 5 og q = 11, de er fine og små nok til å regne på. Det er viktig at produktet av disse tallene er større enn 29, fordi det er en av verdiene som den hemmelige meldingen kan ha. 8. Regner ut 5 * 11 = 55 = n. Nå får 55 samme rolle som tallet 24 fikk da vi regnet med klokka. 9. Regner ut m = (5-1) * (11-1) = 4 * 10 = 40. 10. Velger e = 23, som er et primtall, og som ikke har noen felles faktorer med 40. 11. Om vi tester litt kan vi finne ut at 23 * 7 ≡ 161 ≡ 1 (mod 40). Da setter vi d = 7. 12. Nå er tallene n = 55 og e = 23 offentlige tall som alle kan kjenne til. Det er de tallene som brukes når noen ønsker å kryptere en melding og sende til oss. De andre tallene er hemmelige, og det er kun vi som kjenner dem.

Primtallenes betydning

Noen krypterer en melding: y ≡ x^e ≡ 2 (mod 55). Da er y = 2 den hemmelige meldingen som noen sender til oss, og som vi må dekryptere. Vi mottar tallet y = 2, og dekrypterer meldingen: x ≡ y^d ≡ 2^7 ≡ 128 ≡ 18 (mod 55). Da har vi funnet tilbake til hva beskjeden var opprinnelig, nemlig bokstaven “s”, den

22 INDEX #03 2016

Nå vet vi altså hvordan vi kan sende hemmelige beskjeder, men hva er egentlig primtallenes rolle? Kan vi nå hacke en nettbank? Vi bruker primtall, men vi har ikke forklart hvorfor de er viktige. Kunne vi valgt noen andre tall istedenfor? Det viser seg at vi faktisk må velge primtall for at dette skal kunne brukes. Grunnen til det er at vi vil at alle krypterte meldinger skal kunne dekrypteres tilbake til den opprinnelige beskjeden. Dersom vi bruker andre tall, kan vi fort ende opp med at beskjeden dekrypteres til noe helt annet eller at den ikke kan dekrypteres i det hele tatt. Primtallene spiller også en stor rolle når det gjelder sikkerhet. På den ene siden er det viktig at systemet fungerer og alltid gir korrekt svar. På den andre siden er det like viktig at fremmede ikke klarer å dekryptere og lese beskjedene vi sender. Den hemmelige nøkkelen er som nevnt tallene p, q og d, hvor vi bruker d til å dekryptere meldingen vi mottar. d er avhengig av p og q, og det er derfor vi klarer å finne det tallet, mens for alle andre som ikke kjenner p og q så er det vanskelig å beregne.

Sikkerheten er i bunn og grunn avhengig av at selv om hele verden kjenner til tallet n, så klarer de ikke å finne p og q. Forklart med andre ord: selv om alle vet at et tall er et produkt av to primtall, klarer ingen å finne de to faktorene. Primtallene som brukes nå er på størrelse med 1024 bit, eller i overkant av 300 sifre, og fortsatt er ingen datamaskin i verden kraftig nok til å faktorisere dette produktet - men siden datamaskinene stadig blir kraftigere, må vi også bruke større og større primtall. Noen bruker allerede primtall med over 4000 bit, eller 1230 sifre.

Privatlivet ditt blir bevart Når vi sender informasjon over Internett som vi ikke ønsker at andre skal lese, er det altså primtall som gjør dette mulig. De sørger for at meldingene kan krypteres på en sikker måte, og kan dekrypteres til den opprinnelige meldingen. Du er nå i stand til å sende dine egne hemmelige meldinger, men det er kanskje litt tidlig å starte din egen nettbank allerede i dag.


FU

INDEX gis ut med støtte fra

Fordelingsutvalget

Du finner INDEX online på

/ifiindex

@ifiindex

ifi-avis@ifi.uio.no

www.issuu.com/ifiindex/

INDEX arbeider etter ”Vær Varsom”-plakatens regler for god presseskikk

2016 #03 INDEX 23


Start din karriere i Accenture! «Jeg søkte jobb hos Accenture fordi jeg så muligheter for en variert arbeidshverdag hos store og interessante kunder. Jeg er også svært opptatt av å ha en arbeidsgiver som investerer i den enkeltes kunnskap og lar deg bruke tid på kurs og sertifiseringer. Fra studiet og inn i arbeidslivet har jeg tatt med meg ulik erfaring fra blant annet prosjektarbeid, systemutvikling, deltakende design og brukertesting.» Nora Aasen, Interaksjonsdesigner Accenture - Master i Design, Bruk og Interaksjon, Universitetet i Oslo, nyutdannet høsten 2014.

• Discovery - et studentnettverk med faglige- og sosiale arrangement. • Summer Internship - verdifull arbeidserfaring mens du studerer. • Graduate - Få en knallstart på din karriere som konsulent.

YOUR CAREER. YOUR ADVENTURE. accenture.no/student


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.