Fredsguide for ungdom by Wenche Nilsen

Toralf Tveiten (red.)

en verden av muligheter Hilde Frafjord Johnson

var utviklingsminister i to norske regjeringer (1997–2000 og 2001–2005). Her er hun i en ﬂyktningleir i Darfur.

Når viljen til å ta ansvar presser på og fantasien slippes løs, er det godt å ﬁnne gode eksempler på hva det er mulig å få til. Det kan denne boka hjelpe med. Den inneholder mye faktakunnskap og intervjuer med 54 ungdommer og 55 organisasjoner som utfordrer ungdom til aktivt engasjement. De frivillige organisasjonene dominerer bildet, men fredsarbeid gjennom skolen, NORAD, Forsvaret og FN er også med. Mange bilder illustrerer teksten og stimulerer lysten til å lese. Boka henvender seg til ungdom som ønsker å gjøre noe. Den vil også være til inspirasjon og støtte for lærere som ønsker et tydelig fredsperspektiv i sin undervisning.

Vi kan alle bidra, hver på vår måte. I denne boken åpnes en verden av muligheter – muligheter til spennende år, reiser til andre himmelstrøk og til å bli kjent med andre kulturer. Men først og fremst: muligheter til å gjøre noe med det, til å gjøre verden litt mer rettferdig, til fredsarbeid i bred forstand. Det er mange som trenger deg. Bruk mulighetene! De er dine.

Fredsguide for ungdom en verden av muligheter

Dette er en bok om arbeidet for fred i verden. Unge fredsarbeidere kommer selv til orde gjennom et stort antall intervjuer der de forteller om egne erfaringer fra fredsarbeid i mange land.

Fredsguide for ungdom

Det er alltid fristende å tenke: – Nei, det får andre ta seg av. – Nei, det nytter ikke. Eller: – Det er ikke noen vits med det lille jeg kan gjøre. Hvis alle tenker sånn, da er en ting sikkert: Det blir ikke bedre. Det blir verre. Hvis Nelson Mandela som ung mann hadde tenkt: – Nei, det nytter ikke, da hadde vi kanskje hatt apartheid og raseskille i Sør-Afrika enda. Hvis ungdom tenker at det er så lite de kan gjøre, det er ikke noen vits, da hadde mange mennesker fått det verre. For alle monner drar. Selv små dråper kan skape en stor elv.

Tveiten (red.)

Fredsguide for ungdom

Jonas Gahr Støre Utenriksminister

Fred er ikke noe politikere kan skape alene, det er noe vi bygger sammen. Ditt bidrag kan være avgjørende. Mitt råd til dere er: Gjør det. Engasjer dere. Vi trenger deres engasjement, deres stå-på-vilje, deres mot, håp og tro på framtiden. Gjør det for deres egen skyld, gjør det for dem som er rammet av konﬂikt. (Se etterord side 321.)

ISBN-978-82-7634-722-7

,!7II2H6-dehcch!

FredsguideFINAL0.indd 1

www.hoyskoleforlaget.no

18-01-07 11:14:51

Toralf Tveiten (red.)

en verden av muligheter Hilde Frafjord Johnson

var utviklingsminister i to norske regjeringer (1997–2000 og 2001–2005). Her er hun i en ﬂyktningleir i Darfur.

Fredsguide for ungdom en verden av muligheter

Dette er en bok om arbeidet for fred i verden. Unge fredsarbeidere kommer selv til orde gjennom et stort antall intervjuer der de forteller om egne erfaringer fra fredsarbeid i mange land.

Fredsguide for ungdom

Tveiten (red.)

Fredsguide for ungdom

Jonas Gahr Støre Utenriksminister

ISBN-978-82-7634-722-7

,!7II2H6-dehcch!

FredsguideFINAL0.indd 1

www.hoyskoleforlaget.no

18-01-07 11:14:51

00 Tittel_Kolofon Page 5 Tuesday, January 16, 2007 4:35 PM

Denne boka er tilegnet Ungdom som brenner for rettferdighet og fred Foreldre som støtter sine barn i deres engasjement for rettferdighet og fred Lærere som har et tydelig fredsperspektiv i sin undervisning Rektorer som profilerer fredsperspektivet i undervisning og miljøarbeid Konfirmantlærere og andre som retter søkelyset mot rettferdighet og fred i konfirmantundervisningen Ungdomsledere som legger til rette for fredsarbeid sammen med de unge

Fredsguide for ungdomTOC.fm Page 7 Tuesday, January 16, 2007 4:35 PM

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 KAPITTEL I Drømmen om fred . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 KAPITTEL II Fredsarbeid – du har et ansvar! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Tre ungdommer forteller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fredsarbeid i skole og på arbeidsplass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Operasjon Dagsverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . AFS Norge – Internasjonal utveksling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefaler alle unge et års jobb i utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

22 31 33 41 51

KAPITTEL III Frivillige organisasjoner med aktivt ungdomsarbeid . . . . . 5 5 Antirasistisk Senter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 8 Changemaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 CISV Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Det Norske Misjonsselskap (NMS) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Foreningen for internasjonale vannstudier – FIVAS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Juvente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 KFUK-KFUM Global . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Norges speiderforbund (NSF) . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Norsk Folkehjelp. . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Normisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 0 Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 PRESS – Redd Barna Ungdom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Røde Kors Ungdom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Strømmestiftelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 World Wide Fund for Nature, WWF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200

KAPITTEL IV Fargerikt nettverk for fred . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Amnesty International . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214

Fredsguide for ungdomTOC.fm Page 8 Tuesday, January 16, 2007 4:35 PM

ARC-aid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barne- og ungdomsfilosofene (BUF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bestemødre for fred. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . CARE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Children At Risk Foundation, CARF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flyktninghjelpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fred med Naboene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Informasjonsarbeidere for fred. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonal Dugnad. . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonal kvinneliga for fred og frihet – IKFF. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . International Peace Bureau, IPB . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jurister mot atomvåpen, IALANA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nei til atomvåpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nei til Nye Nato . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norges Fredslag. . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norges Fredsråd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk Barnehjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Plan Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Right To Play . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stiftelsen Håpets Stjerne/Star of Hope. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

216 217 219 220 221 223 225 226 227 229 23 1 23 2 23 4 23 6 23 7 23 8 240 242 244 245

KAPITTEL V Ulike veier mot felles mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Norges ulike virkemidler for fred. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . FN og fred . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . FN-sambandet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . UNICEF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fredskorpset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vennskap Nord/Sør . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsvarets innsats for fred. . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

249 25 1 261 272 277 284 290

KAPITTEL VI Historien som ballast i fredsarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 299 Kan vi lære av historien? . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aktive Fredsreiser. . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Falstadsenteret. . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jødisk Museum i Oslo . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Museum Vest avd. Nordsjøfartmuseet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nordnorsk Fredssenter . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stiftelsen Nobels Fredssenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norges Hjemmefrontmuseum . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) . . . . . . . . . . . . Stiftelsen Arkivet. . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 01 3 02 3 04 3 05 3 07 3 09 3 10 3 12 3 13 3 15 3 17

ETTERORD Norges politikk for fred og forsoning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 19 Norges Politikk for fred og forsoning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 21

Appendiks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 27 Intervjuer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 29

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

00 Forord.fm Page 9 Tuesday, January 16, 2007 4:36 PM

Forord Denne boka er et samarbeid mellom mange. Stiftelsen Arkivet tok initiativ til samarbeid om en bok som skal vise bredden og mangfoldet i det fredsskapende arbeidet, og som utfordrer ungdom til engasjement for rettferdighet og fred i verden. I slutten av januar 2006 gikk det ut brev til over 100 organisasjoner med invitasjon til å delta i bokprosjektet. Over halvparten svarte positivt. 55 organisasjoner har stått løpet ut. De har presentert seg selv på sidene som følger, godt hjulpet av 54 ungdommer som forteller om sine erfaringer fra det arbeidet de har deltatt i. Blant organisasjonene som fikk innbydelse til å være med, var flere fra innvandrergrupper og minoritetsmiljøer. Vi skulle gjerne hatt flere av dem med i boka, slik den nå er blitt. Organisasjonene og personene som har skrevet tekstene og tatt bildene, har sin egenart og sitt særpreg. Det skinner igjennom i språkdrakt og framstillingsform. Og vi har stort sett latt det være slik, uten å presse alle inn i samme mønster. Organisasjoner som har et aktivt ungdomsarbeid, har fått mest plass. Det er her intervjuene med ungdom kommer inn. Alle organisasjonene har oppgitt sine kontaktadresser slik at det skal være lett å søke mer informasjon enn det som har fått plass mellom permene i denne boka. Humanitære organisasjoner, kristne organisasjoner, protestbevegelser og Forsvaret har fått sin plass. Den ideologiske profil er svært forskjellig fra organisasjon til organisasjon. Her er stor spennvidde i valg av strategi og virkemidler i arbeidet for fred. Men, selv om vi er ulike, så har vi noe felles:

00 Forord.fm Page 10 Tuesday, January 16, 2007 4:36 PM

Vi ønsker å løfte arbeidet for rettferdighet og fred fram i lyset. De trofaste sliterne, de kunnskapsrike strategene, de dristige pionerene fortjener det. Vi håper at kunnskap om det fredsskapende arbeidet vil skape lyst til å være med. Her er det behov for deltakere, ikke tilskuere. Vi vet at vår felles framtid er helt avhengig av arbeid for rettferdighet og fred. Det krever kunnskap, innsikt, mot og engasjement. I dette mangfoldet av organisasjoner og aktiviteter kan den enkelte finne en plass som passer med egne interesser og faglig kompetanse. Ingen kan gjøre alt. Alle kan gjøre noe. Det er slik vi kan bygge en bedre verden. Vi takker alle som har støttet bokprosjektet. En spesiell takk til utenriksminister Jonas Gahr Støre for en flott artikkel, som han har tatt seg tid til å skrive på tross av usedvanlig travle arbeidsdager preget av internasjonal uro og konflikter sensommeren 2006. Med denne boka sender vi utfordringen til deg som er ung og har livet foran deg: Finn din plass i arbeidet for rettferdighet og fred. Du har også et ansvar!

Stiftelsen Arkivet, september 2006 Toralf Tveiten

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

01 Kapittel 1.fm Page 11 Tuesday, January 16, 2007 4:36 PM

Kapittel I DrĂ¸mmen om fred

01 Kapittel 1.fm Page 13 Tuesday, January 16, 2007 4:36 PM

Når det blir fred, skal vi få mat nok. Da skal vi spise oss mette. Godt brød skal vi få, smør og sukker. Ost, melk og kaffe, så mye vi kan få i oss. Når det blir fred, skal vi ikke være redde mer. Ingen skal komme om natta og jage oss ut av sengene. Vi skal sove stille og godt. Når det blir fred, skal gatelampene lyse. De svarte blendingsgardinene i vinduene skal vekk. Lyset skal skinne i vinduene og jage krigsmørket bort – langt bort. Og så skal det komme appelsiner og bananer i butikkene. Druer og sjokolade. Ekte brus og kjeks. Flagget skal heises til topps. Vi skal synge kongesangen og feire 17. mai. Når det blir fred. Slik tenkte vi da det var krig i Norge. Fred var det fineste av alle ord. Det skapte en sitrende glede i kroppen. Forventning om noe trygt og godt. Og så ble det fred, 8. mai 1945, i Norge. Gleden var stor da vi feiret 17. mai en uke etter frigjøringen. Jeg trodde gleden skulle vare. Men den gjorde ikke det. Så mange ganger hadde jeg hørt de voksne si “når det blir fred”, at jeg trodde det skulle bli himmelen på jord. Vi hadde et kart over Europa på kjøkkenveggen. Det viste hvor grensen mellom vestmaktene og kommunistene gikk. En snirklete linje av knappenåler med runde hoder viste hvor fronten mellom stormaktene gikk. England, Frankrike og USA på den ene siden og Sovjetunionen på den andre. Det som etter hvert ble kalt jernteppet mellom øst og vest. Neste gang blir det “russen”, sa naboen ved kjøkkenbordet. Alvorlige ansikter så på kartet. Der gikk frontlinjen gjennom Europa. De som nettopp hadde vunnet krigen, stod ved grensen, oppmarsjert mot hverandre. Seierherrene var blitt fiender. Den kalde krigen var kommet. Den var på kjøkkenet. Jeg så og hørte bekymringene i ansiktene på de voksne. Det gikk kaldt nedover ryggen min. Den store gleden var plutselig borte. At noen virkelig kunne si: Neste gang. Nei, det skjønte jeg ikke. Noe må gjøres slik at det ikke kommer en ny krig. Vi

K APITTEL I D RØMMEN

OM FRED

01 Kapittel 1.fm Page 14 Tuesday, January 16, 2007 4:36 PM

kan ikke bare peke på kartet og si “neste gang”. Her må vi protestere og gå til aksjon. Det er mange som ikke vil akseptere at det skal bli noen neste gang. De går løs på urettferdigheten i verden og forsøker å gjøre noe med den. De kjemper mot fattigdom, sult, sykdom, rasehat, miljøkriminalitet og alt som bryter ned respekten for medmennesket. De kjemper for rettferdighet og fred. De er brobyggere. Bygger broer mellom mennesker og skaper fellesskap og forståelse mellom folkegrupper. En håpløs oppgave sier du. Da må du bla litt i denne boka og se hva som er på gang. En kjedelig oppgave sier du. Da må du lese hva de forteller de som er aktive i fredsskapende arbeid, spredt ut over hele jordkloden. Vi tror du vil bli overrasket over oppfinnsomheten og dristigheten, utholdenheten og mangfoldet. Det vitner om optimisme og pågangsmot. Det fredsskapende arbeidet er mangfoldig og omfattende. Her er det behov for mange hender og hoder.

Auschwitz-Birkenau

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

01 Kapittel 1.fm Page 15 Tuesday, January 16, 2007 4:36 PM

Da vi begynte arbeidet med denne boka, visste vi ikke hvor spennende og omfattende det fredsskapende arbeidet er. Vi er imponert over det vi har funnet. Og størst av alt: Det kommer nye prosjekter hvert eneste år. Arbeidet vokser. De opplysningene vi har samlet i denne boka om Ungdom og fredsarbeid, vil vi dele med så mange som mulig. Vi håper at den kan inspirere deg til innsats for medmennesker og gi kunnskap om hvordan du kan engasjere deg. Nå i dag, i dette øyeblikk, er det millioner som tenker: Når det blir fred … Når vi får mat …

De tok kommunistene, men jeg sa ikke noe, for jeg var ikke kommunist. De tok sosialistene, men jeg sa ikke noe, for jeg var ikke sosialist. De tok fagforeningslederne, men jeg sa ikke noe, for jeg var ikke fagforeningsleder. De tok jødene, men jeg sa ikke noe, for jeg var ikke jøde.

Når vi får medisiner … Når vi får mulighet til å gå på skole …

Så tok de meg, og det var ingen igjen til å si noe …

Når vi får arbeid … Drømmen om rettferdighet og fred må aldri dø. Den holder liv i folk som venter på din innsats. Det nytter å stå på. Alle kan gjøre noe. Det eneste som ikke kan forsvares, det er likegyldighet og passivitet.

Martin Niemöller

Ingen har lov til å tenke: Dette angår ikke meg. Toralf Tveiten

K APITTEL I D RØMMEN

OM FRED

02 Kapittel 2.fm Page 17 Tuesday, January 16, 2007 4:38 PM

Kapittel II Fredsarbeid â&#x20AC;&#x201C; du har et ansvar!

02 Kapittel 2.fm Page 19 Tuesday, January 16, 2007 4:38 PM

I dette kapitlet forteller først tre ungdommer om hvorfor og hvordan de hver på sin måte har drevet med fredsarbeid, og om de erfaringer de har høstet under dette arbeidet. Deretter kommer vi inn på sider ved fredsarbeid under opplæring i skolen og i arbeidslivet. Bli først med på en liten reise i tid og rom gjennom tre hendinger.

Første hending Det er tidlig høst. Jeg er sammen med ca. 30 elever fra siste klasse i videregående skole. Vi er på busstur fra Norge og skal oppleve en liten flik av europeisk historie. Vårt endelige mål er Auschwitz, konsentrasjonsleiren fra andre verdenskrig helt sør i Polen. Inne i leiren, på en fotomontasje i et av rommene, får jeg et lynnedslag av et inntrykk. Jødiske ungdommer ble med tysk grundighet fotografert ved ankomst. En av jentene, en vakker ungdom fester seg for alltid i minnet mitt. Hennes forskremte mørke øyne aner hva framtida vil bringe. Dagen etter er hun ikke mer. Hvorfor måtte Auschwitz inngangspartiet hun dø?

Andre hending Våren i St. Petersburg og Erimitasjen, med en av verdens største kunstsamlinger. I en av salene utstilling av malerier av Picasso. Ett av disse maleriene har siden vært med meg i tankene. Det forestiller en mann som er malt helt opp mot øvre rammekant. Med hendene over hodet presser han av all kraft mot rammen over, for at denne ikke skal knuse ham. Hvorfor må vi alltid kjempe for å overleve?

Tredje hending En sommerdag i 1969 er det amerikanske månelandingsfartøyet “Apollo 11” på vei tilbake til jorda etter en vellykket månelanding. – Det er et lite skritt for mennesket, et enormt sprang for menneskeheten, sa Neil Armstrong da han satte sin fot på

02 Kapittel 2.fm Page 20 Tuesday, January 16, 2007 4:38 PM

måneoverflaten. Uttalelsen føltes riktig der og da som en understrekning av teknikkens enorme framgang. Mindre kjent er tankene Edwin Aldrin, en av de tre i månelandingsfartøyet, gjorde seg på hjemreisen. Gjennom vinduet i fartøyet så han jorda langt der nede som en liten ert. Med tommelfingeren sin kunne han dekke hele jordkloden. – Hvorfor er det så mye ufred på denne bitte lille jorda? tenkte han fra sin utsiktspost ute i himmelrommet. *** Hvorfor måtte ungjenta dø i konsentrasjonsleiren? Hvorfor må vi alltid kjempe for å overleve? Hvorfor er det så mye ufred på den lille jorda vår? Så mange spørsmål, så mange svar … Noen vil kanskje si: Det nytter ikke med fredsarbeid, det har alltid vært krig og ufred i verden. Sånn er vi mennesker. Bare les i historiebøkene. Steinaldermenneskene slo hverandre i hjel med det de hadde for hånden. Om kineserne leser vi fra tidligere århundre at kannibalisme var dagligdags. I Bagdads gater drepes det daglig titalls mennesker. Synspunktet her forsterkes av medieoppslag. Det negative trekkes alltid fram. Vi mennesker fråtser i alt det negative som vi opplever rundt oss og blant oss. Det er det som selger. Du har helt sikkert også opplevd mange ganger at du føler at du som menneske i en stor verden har så lite du skulle ha sagt. – Det nytter jo ikke likevel! Det er helt naturlig å tenke sånn en gang iblant. Men hvis alle tenker sånn hele tiden, blir det i hvert fall ikke en bedre tilværelse. Vi må hver på vår kant gi vårt lille bidrag til at verden kan bli litt mer levelig og til å minske fattigdom og urettferdighet. Denne boka forsøker å være en liten fredsguide og vise at det nytter å kjempe mot undertrykkelse og for fred mellom mennesker. I sin tale ved mottakelsen av Nobels fredspris i 1957 sa statsmannen Lester B. Pearson fra Canada bl.a. følgende: – Av alle våre drømmer i dag er det ingen som er viktigere, eller så vanskelig å realisere: Drømmen om fred i verden. Vi må aldri

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 21 Tuesday, January 16, 2007 4:38 PM

miste troen på at det nytter, og vi må alltid gjøre alt vi kan for at fred i verden en dag skal bli en realitet. Til slutt et lite spørsmål til deg: Begynner ikke fredsarbeidet helt i det små, med deg selv og den innstilling du har til dine nærmeste i familien, vennekretsen, klasserommet og arbeidsplassen? Du kan vanskelig redde verden før du redder ditt eget forhold til dine nærmeste. Mange har kommet med mange programerklæringer ved festlige anledninger, og mange har brukt mange fine ord for å beskrive frihet, likhet og brorskap. Også det er viktig. Men det aller viktigste er hvordan du former ditt eget liv i lys av de idealer som du mener er viktige. Kanskje kan ungjenta foran gasskammeret i Auschwitz, mannen under åket i St. Petersburg og astronauten som dekket jorda vår med fingeren sin, gi deg noen impulser for livet ditt videre.

Lykke til! Oddbjørn Eikestøl

02 Kapittel 2.fm Page 22 Tuesday, January 16, 2007 4:38 PM

Tre ungdommer forteller Et lite tannhjul fra Arendal Han har tatt både Kofi Annan og Pave Johannes Paul den 2. i neven. Håndtrykkene styrket Josef Rafael Ottersen i troen på at unge bør engasjere seg. Selv har 16-åringen fra Arendal alltid gjort det. Aktiv i idrett, i elevrådet og i ulike sammenhenger innenfor den katolske kirken. Han er et lite tannhjul i det store, internasjonale maskineriet. Man må starte med seg selv. Den viktigste freden er den inni oss, vårt forhold til familie, venner, naboer, medmennesker. Uten følelse av fred i hjertet kan man ikke bringe fred til andre mennesker. Hva er fred for deg? Vanskelig å definere, det er så mye mer sammensatt enn bare fravær av krig, uro og angst. Det handler om tillit til mennesker og myndigheter og om grunnleggende behov. Så lenge verden preges av urettferdighet, dramatisk skjevfordeling og sult, kommer folk til å slåss for sin rett. Josef var med i elevrådet på ungdomsskolen, da de bestemte seg for å delta under Fredspris-utdelingen i Oslo. At jeg fikk tatt Kofi Annan i hånden, ble et inspirerende lite kick. Nå er han engasjert i ulike menighetssammenhenger. Han er leder av Katolsk Ungdomslag i Arendal og har deltatt på den katolske Verdensungdomsdagen i Köln – sammen med 1,5 millioner andre ungdommer. I fjor ledet han adventaksjonen “Stopp moderne slavehandel”, et prosjekt i samarbeid med den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas. Aksjonen var spesielt rettet mot trafficking i Bosnia, sexhandel som rammer mange unge kvinner hardt.

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 23 Tuesday, January 16, 2007 4:38 PM

Josef er ikke i tvil om at unge mennesker har godt av å engasjere seg, enten det er lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Arbeidet har gjort ham voksen, ansvarlig og reflekterende. Han merker helt konkret at erfaringene og kunnskapene kommer til nytte i flere sammenhenger. En dråpe i havet? Resultatet på over 16 000 kroner var en dobling fra året før. Alle lokallagene i landet hadde samme aksjonen, totalt samlet unge katolikker inn nærmere 400 000 kroner. Caritas er verdens største hjelpeorganisasjon, med hjelpearbeidere spredt over hele verden. De jobber på grasrotnivå og vet hva som er til lokalbefolkningens beste. Det nytter ikke å si at det ikke nytter. Å redde ett enkelt menneske betyr utrolig mye. I Arendal var vi bare i overkant av ti ungdommer som deltok under aksjonen – du må huske at i Norge er katolikker en minoritet. Hvordan oppleves det? Jeg har ingen problemer med det. Jeg lever på en måte to liv på en gang. Det vanlige, med venner, skole, sosiale samlinger – på mange måter kan det være nokså tomt og kjedelig. Og så lever jeg et ekstra, litt annerledes liv gjennom min tro og mitt katolske nettverk – som strekker seg over hele landet og resten av verden. Jeg er stolt av å være katolikk, men jeg går jo ikke rundt og sier det. Av og til registrerer jeg spydigheter og uvitenhet, men sånt går ikke inn på meg. Jeg synes folk skal få være som de er, så får vi prøve å leve sammen i respekt og toleranse. Men jeg ler ikke når folk forteller såkalte pavevitser. Du møtte Paven? Ja, vi var en gruppe unge katolikker på reise til Roma i 2001. Tre av oss fikk håndhilse på ham, det var spesielt og inspirerende. Paven er et fint forbilde innen fredsarbeid. Han klarte å samle overhodene for alle verdens religioner i Assisi i Italia. Der ba de for fred og ble enige om å respektere hverandres måte å tro på.

T RE

UNGDOMMER FORTELLER

02 Kapittel 2.fm Page 24 Tuesday, January 16, 2007 4:38 PM

Josef er selv født i Assisi, og stolt av det. Han mener fredsarbeid handler om nestekjærlighet og det å bry seg om andre, om respekt og toleranse for andre kulturer og folkeslag. Josef bor på Tromøy utenfor Arendal – han er omtrent midt i søskenflokken på åtte – går i andre klasse medier og kommunikasjon ved Strømsbu videregående skole i Arendal. Når han blir stor, drømmer han om å bli filmskaper ute i den store verden. Det gir makt, hva skal du bruke den til? Til å lage bra filmer. Sterke filmer som påvirker folk. Lage noe som går inn i hjertene – og gjerne hodene – på mennesker, slik at de har opplevd og lært noe når de kommer ut av kinomørket.

Josef Rafael Ottersen fra Arendal spiller på gitar – og på mange andre strenger.

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 25 Tuesday, January 16, 2007 4:38 PM

Men inntil da vil han fortsatt bruke tid og krefter på det katolske ungdomsarbeidet og Caritas. Der er det mye å utrette. Og kanskje enda mer å lære. Tekst og foto: Mediepartner – Kjetil Anthonsen

Eivind vil redde verden Med all respekt for ofrenes lidelser, en god ting kom ut av Irak-krigen: Eivind Berglien Werring (18) fra Kristiansand bestemte seg for å redde verden. Ja, jeg føler en slags forpliktelse til å yte min lille skjerv. Jeg tror svært mange ungdommer har følt Irak-krigen som en vekker, omtrent slik vietnamkrigen ble et vendepunkt for foreldregenerasjonen vår. Litt tilfeldig ble han involvert i Redd Barnas ungdomsorganisasjon PRESS. Han malte bannere, snekret utstillingsmateriell, deltok på møter, aksjonerte, reorganiserte lokalavdelingen og ble med i landsstyret. De tar feil som tror at barns rettigheter er noe for gamle tanter i Redd Barna som strikker sokker til sultne, sorte barn. Det gode med PRESS er at det satses på oss som vil redde verden. Vi får bruke krefter og engasjement på asylpolitikk, handelspolitikk, fordeling, fattigdom, urettferdighet. Vi informerer om norsk våpeneksport, gjør oss tanker om Norge som imperialist og problematiserer vår velstand og andres fattigdom. Kan det kalles fredsarbeid? Ja visst. For meg er fred vesentlig mer enn fravær av krig. Det handler om å motarbeide undertrykking og overgrep, om en rettferdigere fordeling og verdensorden, om demokrati og en rekke andre faktorer. Faktorer

T RE

UNGDOMMER FORTELLER

02 Kapittel 2.fm Page 26 Tuesday, January 16, 2007 4:38 PM

som har egenverdi, men som også i stor grad er en forutsetning for varig fred. Du vil redde verden, klarer du det? Svaret er selvfølgelig nei, ikke alene. Men hvis du mener å spørre om det nytter, er svaret et klart ja! Da jeg kom med i PRESS i 2003, begynte vi å arbeide med enslige, mindre-

For Eivind Berglien Werring ble Irak-krigen en politisk vekker, slik vietnamkrigen ble det for mange i foreldregenerasjonen hans.

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 27 Tuesday, January 16, 2007 4:38 PM

årige asylsøkere i Norge. De levde under elendige kår, og vi ville ha omsorgsansvaret over på barnevernet. SV snudde, Frp snudde (men gjorde senere helomvending igjen), LOkongressen og Ap snudde. Nå er endringen nedfelt i Soria Moria-erklæringen. En liten organisasjon som PRESS vant fram i en stor sak. Vanlige ungdommer kan utrette mye når vi bare organiserer oss, sier Eivind. Engasjementet har resultert i mye skolefravær, men han er ikke i tvil om at regnestykket går i pluss. Jeg har lært masse i fag som samfunnskunnskap, historie, norsk, engelsk og religion. Dessuten annen input; jeg ser saker fra flere kanter, jeg tør ta ordet i forsamlinger – og kanskje viktigst, jeg tar ikke et nei for et nei. Dessuten har jeg lært å være kritisk, ikke minst til informasjon på Internett – det er viktig å se på interesser og motiver til avsender når du henter inn opplysninger. Du anbefaler andre unge å engasjere seg? Ja, uten tvil. Men ingen duger aleine, det er viktig å kanalisere engasjementet inn i en etablert organisasjon. Du er med på å gjøre en viktig jobb, du får selv masse kunnskap, og ikke minst får du gode venner og solid nettverk. Jeg har kjentfolk over hele landet og i flere utland. Da jeg i høst flyttet til Oslo for å være sivilarbeider og sentralstyremedlem for Press, fikk jeg tilbud om kollektivtilværelse sammen med PRESS-venner. Jeg kommer aldri til å bli ensom student i Oslo – hvilket er et stort problem for mange andre unge. Hva synes du om fredens plass i skolen? Det er preget av noen halvhjertede forsøk og enkelte helhjertede. Hos oss på Vennesla videregående har vi i mange år hatt tett samarbeid med en skole i Midtøsten. Besøket av palestinske elever fra Hebron var viktig og lærerikt, bare synd at vi ikke kunne dra på gjenvisitt, på grunn av den politiske situasjonen.

T RE

UNGDOMMER FORTELLER

02 Kapittel 2.fm Page 28 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Eivind roser enkelte ildsjeler blant lærerne, men savner helhetlige og overordnede tanker om hvordan fredsarbeid kan og bør integreres i skolen. Samfunnsfag med demokratiopplæring og plass til temaer om krig, fred, fordeling, fattigdom, toleranse og likestilling burde være pensum fra 1. klasse, sier Eivind Berglien Werring. Fordi fred – for noen en selvfølge, for andre en uoppnåelig drøm – er viktigere enn nesten alt annet. Tekst og foto: Mediepartner – Kjetil Anthonsen

Sofies møte med verden – i Guatemala Kultur kan bidra til økt forståelse i en vond og vanskelig verden.

Det erfarte Sofie Bjerketvedt (19) fra Moss da hun besøkte Guatemala. Hun reiste til Mellom-Amerika i 2004, sammen med andre ungdommer, i regi av Kulturskolen i Moss. Sofie har danset og sunget siden hun var bitte liten. I årevis var hun med i Jeløy Kirkes Barne- og ungdomskor, på turneer i innland og mange utland. Men turen til Guatemala ble et høydepunkt, en viktig begivenhet i livet mitt. De kunne ikke engelsk, vi snakket ikke spansk – det var egentlig ganske håpløst. Men musikken, armer og bein ble språket vårt. Vi utvekslet kulturelle og musikalske erfaringer og lærte masse maya-indiansk musikk av unge kunstnere. Og vi erfarte at nordmenn ikke er verdensmestere i alle sammenhenger. Eksempelvis er de mye flinkere enn oss til å ta vare på sin tradisjonelle folkemusikk. Delegasjonen fra Norge hadde med seg to gitarer i gave til en musikkskole de besøkte – det skapte en glede som giverne ikke hadde forestilt seg.

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 29 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Fattigdommen var selvfølgelig påtrengende og forskjellen i velstand og levekår mye større enn vi er vant til her hjemme. Tankevekkende at to enkle gitarer – for oss en selvfølge – kunne skape slik jubel på en hel skole, sier Sofie. Den massive tilstedeværelsen av soldater og andre bevæpnede mennesker var også uvant. Bombetrusler og uro gjorde det nødvendig å endre planer og reiserute underveis. Mange mennesker, særlig barn, var åpenbart redde for soldatene. Vi lærte å sette pris på at vi ikke har det slik i Norge. Men den sterkeste opplevelsen handlet om ordførerne i to nabobyer som slett ikke var på talefot med hverandre – for å si det pent. Sofie og de andre ungdommene fra Guatemala og Norge inviterte dem til avskjedskonserten. Begge sa ja, men nektet å sitte i samme rom. Men det måtte de, det var bare ett, stort rom. Da konserten var over, stod ordførerne sammen på scenen. Begge holdt fine taler om viktigheten av at ungdommer møtes på tvers av landegrenser og skillelinjer og at de kan dele ulike kulturelle uttrykk. “Hvis barn og unge kunne styre verden, hadde vi neppe hatt så mye nød og elendighet i verden”, sa den ene ordføreren. – Det ble en sterk opplevelse og gav meg en følelse av at nokså små mennesker kan utrette nokså store ting, sier Sofie. Hun drømmer om å kunne gjøre musikken og dansen til et levebrød – fordi det gjør noe godt med mennesker når de spiller og leker sammen. Om det ikke redder verden, blir den kanskje et litt hyggeligere sted når vi danser og er glade sammen. For noen ungdommer i Guatemala, for eksempel. Og for noen fra Moss. Erfaringene vi høstet, skapte et engasjement som jeg tror er uhyre viktig. Fordi vi unge har glød og iver kan vi bety noe for nasjonenes utvikling og fremtid. Når vi samles og deler, utvikles vennskap og nettverk – og kanskje et bolverk mot konflikter og ufred. T RE

UNGDOMMER FORTELLER

02 Kapittel 2.fm Page 30 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Sofie vet ikke om hun i fremtiden blir direkte og yrkesmessig engasjert i internasjonale sammenhenger. Men det er slett ikke umulig, som sanger og danser. Jeg vil gjerne reise, og jeg vil gjerne hjelpe. Selv om det bare blir noen få. For dem som hjelpes til et bedre liv, er det selvfølgelig uvurderlig – selv om flertallet kanskje ikke blir hjulpet. Og for den som kan hjelpe bare litt, er det en stor opplevelse. Det fornemmet Sofie i Guatemala i 2004. Tekst og foto: Mediepartner – Kjetil Anthonsen

Sofie Bjerketvedt fra Moss høstet sine første, internasjonale erfaringer under en kulturreise til Guatemala. Foto: privat

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 31 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Fredsarbeid i skole og på arbeidsplass Mange av dere som leser denne boka, er under utdanning i skole og arbeidsliv. I mange skoletimer og på mange arbeidsplasser vil du få kjennskap til og delta i diskusjoner om krig/ fred-problematikk. Her har du mulighet til å engasjere deg og slipe dine meninger og standpunkter mot andres. I innledningen til den generelle delen av læreplanverket for den 10-årige grunnskolen fra 1997 står det:

Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Det internasjonale aspektet finner vi omtalt i de sju ulike menneskedimensjonene slik som for eksempel i det meningssøkende menneske:

"Skolen har fått mange elever fra grupper som i vårt land utgjør språklige og kulturelle minoriteter. Utdanningen må derfor formidle kunnskap om andre kulturer og utnytte de muligheter til berikelse som minoritetsgrupper og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir. Viten om andre folk gir egne og andres verdier en sjanse til å prøves. Oppfostringen skal motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett. Utdanningen skal oppøve evnen til samarbeid mellom personer og grupper som er forskjellige. Men den må også gjøre tydelig de konflikter som kan ligge i møtet mellom ulike kulturer. Åndsfrihet innebærer ikke bare romslighet for andre syn, men også mot til å ta personlig standpunkt, trygghet til å stå alene og karakterstyrke til å tenke og handle etter egen overbevisning. Toleranse er ikke det samme som holdningsløshet og likegyldighet. Oppfostringen skal utvikle personlig fasthet til å hevde egne og andres rettigheter og til å reise seg mot overgrep."

F REDSARBEID

I SKOLE OG PÅ ARBEIDSPLASS

02 Kapittel 2.fm Page 32 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

De nye fagplanene som innføres fra skoleåret 2006–2007 i grunnskolen og videregående opplæring tar opp mange aspekter om ufred og fredsarbeid. Her nøyer vi oss med å ta med et lite knippe:

• Et viktig ansvar i å medvirke til forståelse av og oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og likestilling og til aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse. (Mål med samfunnsfag i fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram) • Forklare hva holdninger og fordommer er, og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn. (Kompetansemål i samfunnskunnskap etter 10. trinn) • Internasjonale forhold omfatter internasjonalt samarbeid, terrorisme, konflikter, konfliktløsning og fredsarbeid. Det handler også om globalisering, fordeling av ressurser og bærekraftig utvikling. (Hovedområder i samfunnskunnskap 10. trinn) • Definere begrepet makt og gi eksempler på hvordan makt blir brukt i verdenssamfunnet. • Forklare begrepet globalisering og vurdere ulike konsekvenser av globalisering. • Gjøre greie for årsaker til at noen land er fattige og noen rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdommen i verden. • Gjøre greie for hva som kjennetegner internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme. (Samfunnskunnskap Vg 1 og Vg 2 om internasjonale forhold)

Vi oppfordrer deg til aktivt engasjement der aspekter av fredsarbeid blir tatt opp i skolen og på arbeidsplassen.

Oddbjørn Eikestøl

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 33 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Operasjon Dagsverk Mål Operasjon Dagsverk (OD) arrangeres årlig på bortimot 800 ungdoms- og videregående skoler i landet. Ca. 120 000 norske skoleelever jobber da en dag og gir inntekten til prosjekter som skal gi skolegang til ungdom i vanskeligstilte land. For å gjennomføre OD jobber i tillegg ca. 5000 ungdommer frivillig med å arrangere kampanjen på skolene, i fylkene og på nasjonalt plan. Disse ungdommene har engasjert seg i ODs skolekomiteer, distriktskomiteer eller i Operasjon Dagsverks Hovedkomité. Ungdom står altså i aller høyeste grad i fokus i OD, og gjennomsyrer ethvert ledd av organisasjonen. Norske ungdommer som engasjerer seg i denne organisasjonen, kjemper en felles kamp mot et felles mål:

Lik mulighet til utdanning, ikke fordi vi er like, men fordi vi er like mye verdt!

Historikk OD springer opprinnelig ut ifra Norsk Gymnasiastsamband (NGS), som var en av to forløpere for dagens Elevorganisasjon. På landsmøtet til NGS i 1964 gikk en ung mann ved navn Tore Linné Eriksen (i dag professor ved Høyskolen i Oslo) opp på talerstolen og sa at nå var det på tide at norske elever så ut i verden. Han mente at det ble feil å bare jobbe for å bedre sin egen skolehverdag når ungdom i andre land ikke engang hadde muligheten til å gå på skole. AktiviteterOperasjon Dagsverk er Norges største solidaritetsaksjon av, med og for ungdom. Siden 1964 har norske elever via OD årlig gitt en dag av sin egen utdanning i solidaritet med ungdom i sør. Til sammen har de jobbet inn over 860 millioner kroner til ulike utdanningsprosjekter for ungdom i sør. Til sammen har OD støttet prosjekter i 51 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika Operasjon Dagsverks informasjonskampanje kalles Internasjonal Uke og arrangeres hvert år i forkant av selve ODdagen. OD-dagen er den dagen hvor alle elever som ønsker det, er ute og jobber til inntekt for årets prosjekt, mens Internasjonal Uke er perioden i forkant hvor man lærer om nord/ sør spørsmål og hva midlene fra årets aksjon skal gå til. O PERASJON D AGSVERK

02 Kapittel 2.fm Page 34 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Utdanning er nøkkelen til utvikling i ethvert samfunn. Under Internasjonal Uke ønsker OD å bevisstgjøre ungdom i Norge for å skape en forståelse for situasjonen i verden. Ved å jobbe på OD-dagen, tar elevene ansvar for å gi ungdom i prosjektlandene i sør muligheten til utdanning. Hvem som skal få Operasjon Dagsverk-midlene, bestemmes hver år av Elevorganisasjonens årsmøte, Elevtinget, i god tid før selve OD-dagen. Skoler som ønsker det, kan også være med på å bestemme hvem som skal få midlene ved å arrangere avstemning på sin skole og sende stemmeresultatet inn til OD. Akkurat nå støtter norske elever, gjennom OD, utdanningen til mange tusen elever i 11 forskjellige land. Om lag 50 000 elever i Brasil, Sierra Leone, Tanzania, Uganda, Malawi, SørAfrika, India, Sri Lanka, Malaysia, Indonesia og Papua New Guinea har i år et utdanningstilbud som er støtta av norske elever som tidligere har gjort en innsats i forbindelse med Operasjon Dagsverk. Over 1000 lærere får i år kurs eller videreutdanning for å bli bedre lærere. Mange hundre tusen elever har også nytte av nye skoler, renoverte klasserom, rent vann på skolen eller endelig innlagt toalett. Andre har fått gratis skrivebøker, nye skolebøker på sitt eget språk eller bedre undervisning fra mer kvalifiserte lærere, et fritidstilbud etter skoletid, leksehjelp eller karriereveiledning og hjelp til å finne jobb. OD har også bidratt til at mange svaksynte og rullestolbrukere har fått ekstra hjelpemidler. I mange land er store deler av lærerstanden uten lærerutdannelse. Mange tusen lærere har gjennom OD fått kurs som gjør dem flinkere til å håndtere elever som lider av krigstraumer eller skolering i å tilrettelegge undervisningen bedre for ungdom med handikapp. Flere har også fått videreutdanning og er dermed blitt mer kvalifiserte lærere som kan tilby elevene bedre undervisning.

Hvordan engasjere seg i Operasjon Dagsverk? Operasjon Dagsverk drives av, med og for elever. Organisasjonen er 100 % elevstyrt fra den enkelte deltaker til den sentrale ledelsen. OD har distriktskomiteer i alle fylker og skolekomiteer på alle deltakende skoler. Under Internasjonal Uke arrangerer skolekomiteene, med hjelp fra distriktskomiteene, ulike aktiviteter rundt omkring på sine skoler. Det kan være alt fra nord/ sør-fotball til skuespill, eksotisk mat, dans og foredrag. OD sentralt lager i forkant informasjonsmateriell om årets tema og

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 35 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

prosjektland, plakater, t-skjorter og annet materiell man har behov for når man skal arrangere OD på skolene. OD sentralt stiller også foredragsholdere fra distriktskomiteene og ungdommer fra prosjektene i sør som skal motta støtten som skolene kan disponere.

Cheerleaderne til et av fotballagene på ODs høstseminar! Foto: Operasjon Dagsverk

O PERASJON D AGSVERK

02 Kapittel 2.fm Page 36 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

I ODs distriktskomité får du være med på følgende: - Høstseminar (et 5-dagers seminar hvor du lærer om nord/sør-spørsmål, årets tema og hvordan arrangere OD i ditt fylke. Her møter du over 100 ungdommer som skal jobbe med OD i tiden fremover) - Du får selv være med å arrangere lærerseminar og skolekomitéseminar for ditt fylke - Avhengig av hvilket verv du får i distriktskomiteen, får du masse erfaring med enten pressearbeid, økonomistyring, å holde foredrag e.l.

Ved å engasjere deg i skolekomiteen på din skole får du være med på følgende: - Skolekomitéseminar: Her møter du mange andre ungdommer fra andre skoler i fylket og lærer om årets tema. Du får også tips og innspill til hvordan du kan arrangere Internasjonal Uke på din skole - Arrangere uravstemning på din skole! I februar måned kan alle skolene som ønsker det, være med å bestemme hvem OD skal støtte, ved å arrangere uravstemning på sin skole - Masse Trening I Å Snakke Foran Andre Ungdommer På Skolen Din

Hvordan er det å være med i OD-aktiviteter? Intervju med tre elever Zeshan Chaudhry er medlem av Operasjon Dagsverks skolekomité ved Ulsrud videregående skole i Oslo i 2005. Hva gjorde du i skolekomiteen? Jeg var med og arrangerte Internasjonal Uke på skolen vår. Det er en stor skole, så det var mye jobb. Hadde det ikke vært for at jeg hadde vært på skolekomitéseminar i forkant, hadde det nok ikke gått så bra som det gjorde. På seminaret lærte vi masse om prosjektlandet og tilstanden der. Under Internasjonal Uke brukte vi det vi hadde lært i

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 37 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

OD 2005: Tema for OD 2005 var kampen mot menneskehandel. Hovedkomiteere, distriktskomiteere og flere av OD sine gjester fra Brasil samlet på Youngstorget i Oslo etter endt Internasjonal Uke. Foto: Operasjon Dagsverk

foredrag og visualiseringsleker. Vi hadde også besøk av ei jente fra Brasil. Møtet med henne var veldig lærerikt. Det blir noe annet å høre om det fra en person som faktisk er derfra, enn å lese om det i bøker og brosjyrer. Hvorfor engasjerte du deg egentlig i OD? Jeg ble først med i skolekomiteen på ungdomsskolen, og siden har jeg vært med. Jeg ville gjerne bidra, og så synes jeg at OD er et veldig bra konsept. Det å gi en dag av sin utdanning sånn at ungdom i sør har mulighet til i det hele tatt å få en utdanning, synes jeg er bra. OD er også spesielt bra fordi det er en organisasjon av, med og for ungdom.

O PERASJON D AGSVERK

02 Kapittel 2.fm Page 38 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Hva lærte du?

Zeshan Chaudhry

Jeg lærte selvfølgelig mye om prosjektene mot menneskehandel i Brasil som vi skulle støtte, og hvordan det er å være ungdom der. Lærte også at man ikke skal ta for gitt at vi i Norge har det så godt som vi har det. Man lærer også mye om forskjellene mellom nord og sør, hvorfor det er sånn, og hva man kan gjøre for å hjelpe. Hva var det morsomste dere gjorde i skolekomiteen? Jeg vil si alt var morsomt. Er veldig artig å se hvor mange som deltar og som viser engasjement. Det føles også bra å gjøre en innsats selv, og se at det arbeidet man legger ned, faktisk nytter. Samtidig så blir skolekomiteen en veldig sammensveiset gjeng der man lærer hverandre å kjenne på godt og vondt. Hva var det vanskeligste dere gjorde i skolekomiteen? Det var nok arrangeringen av den internasjonale dagen vi hadde på Ulsrud. Som leder av komiteen, og som eneste medlem som hadde vært på seminar for skolekomité, ble det mye løping rundt over hele skolen for å se til at alt gikk ordentlig for seg. De fleste klarte seg heldigvis bra. Det var stressende, men føltes desto bedre etterpå. Kristine Wika Haraldsen og Marte Koch er tidligere medlemmer av distriktskomiteen (DK) i henholdsvis Salten og Hordaland. Nå sitter de i Hovedkomiteen. Når og hvordan hørte dere om OD for første gang? Marte: Jeg hørte først om OD da vi hadde Internasjonal Uke i 8. klasse, og har sittet i skolekomité og distriktskomité siden! Kristine: Min kule storesøster og vennene hennes satt i distriktskomiteen i Salten. Husker jeg syntes OD var kult og hadde lyst til å sitte i DK selv. Hvorfor engasjerte dere dere i OD? Kristine: Det hørtes først og fremst spennende ut! Jeg begynte som “slave”, dvs. matlaging og vasking på seminarer, deretter begynte jeg i skolekomiteen på skolen min, så distrikts-

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 39 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

komiteen i Salten og nå sitter jeg her og er medlem av Hovedkomiteen. Jeg har gått hele rangstigen kan du si! Marte: Da jeg gikk i 10. klasse, altså da jeg var ca. 15 år, begynte jeg å bli mer og mer politisk bevisst. Men jeg følte at de diverse ungdomspartiene ikke helt fikk utrettet noe bra, og det ville jeg gjerne. Så derfor så jeg på OD som et godt alternativ. OD er jo dessuten politisk og religiøst uavhengig, noe jeg synes er fint. Hva gjorde dere som medlem av en distriktskomité? Marte: Distriktskomiteen sin oppgave er å sørge for at ODkampanjen blir best mulig gjennomført i ditt eget fylke. Vi hjelper for eksempel skolekomiteene med hva det enn måtte være, vi arrangerer seminarer for både lærere og elever og drar selv på seminarer. Kristine: En viktig oppgave er også å ringe rundt og verve skoler til å bli med på årets kampanje. I tillegg er det vanlig å ha diverse arrangementer for å engasjere og inspirere andre mennesker, både unge og gamle. For eksempel en ODkonsert eller en OD-marsj. Vi reiser også rundt og holder foredrag på skolene. Hva lærte dere? Marte: Åh, vi lærer så mye! Lærer selvfølgelig mye om hvert enkelt prosjektland. Man blir også bevisst på nord/sørproblematikken, det er veldig interessant! Kristine: Samtidig lærer vi mye om organisering og ledelse av gruppa, spesielt hvis man er DK-leder. Hva var det morsomste dere gjorde i DK? Kristine: Å bli kjent med andre DK-ere fra hele landet. Årets høydepunkt er høstseminaret der OD-ungdom fra hele landet samles til en uke med mye moro, og selvfølgelig drøfting av årets kampanje! Man merker et veldig samhold og en fin harmoni. Marte: Det er også veldig artig med besøk fra prosjektlandene, såkalte internasjonale ressurspersoner. Vi kaller dem det fordi de er eksperter på sin situasjon og sitt land. De har så mye interessant å fortelle og det er veldig lærerikt. O PERASJON D AGSVERK

02 Kapittel 2.fm Page 40 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Hva var det vanskeligste dere gjorde i DK? Marte: Helt klart å gå på skole ved siden av! Å sitte i DK tar mye av tiden, spesielt på høsten når kampanjen foregår, men det er helt klart verdt det! Kristine: Det var også utrolig vanskelig å få reiserutekabalen til å gå opp. I Salten er det så mange fergeoverganger som må korrespondere med den bussen, osv. Dere sitter jo i Hovedkomiteen? Hvorfor valgte dere det? Kristine: Drømmen som DK-er er jo å kunne drive med OD på heltid, uten noe skole. Bare fullt fokus på OD! Og så får vi reist en del da. Noen av medlemmene i HK får til og med reise til Nepal, som er årets prosjektland. Marte: Man har allerede lært utrolig mye ved å være med i OD, men ved å sitte i HK tror jeg at vi kommer til lære helt utrolig mye mer! Og noen av oss får reise til Moss …

Nøkkeltall •

5000 ungdommer jobber årlig frivillig for å arrangere Operasjon Dagsverk i sitt fylke eller på sin skole

•

OD har siden oppstarten i 1964 støttet ungdom og utdanning i 51 land. Akkurat nå støtter OD 40 lokale prosjekter i 11 land

•

Årlig jobber norske elever inn i underkant av 30 millioner kroner til ulike utdanningsprosjekter for ungdom i Afrika, Asia eller Latin-Amerika

Kontakt Operasjon Dagsverk Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo Besøkadresse: Møllergata 28 Tlf.: 22 99 37 10 Faks: 22 99 37 01 E-post: od@od.no Nettside: http://www.od.no

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 41 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

AFS Norge – Internasjonal utveksling Mål AFS er en internasjonal, uavhengig og ideell organisasjon basert på frivillig arbeid. Målsettingen er å gi mennesker muligheter til interkulturell læring, slik at de skal kunne utvikle kunnskap, forståelse og kompetanse knyttet til andre mennesker og deres kulturer. Slik ønsker vi å bidra til en mer rettferdig og fredelig verden.

Historikk Internasjonalt AFS (American Field Service) ble opprettet i 1914 som et frivillig ambulansekorps i tjeneste hos de allierte tropper under første verdenskrig. Under krigen erfarte ambulansesjåførene at personlig kontakt over landegrensene bidrar til forståelse og vennskap. Etter aktiv innsats også under andre verdenskrig tok ambulansesjåførene i 1946 initiativet til å starte med utveksling av ungdom i videregående skole. Hovedkontoret til AFS ligger i New York, mens medlemsorganisasjonene fordeler seg på omkring 60 land i alle verdensdeler. Fra 1980-tallet har organisasjonen på verdensbasis hett AFS Intercultural Programs, og ikke American Field Service. Dette for å signalisere at AFS ikke er en amerikansk, men en internasjonal organisasjon, hvis hovedmål er å utdanne ungdom til å forstå og finne mening i kontakt på tvers av landegrenser og kulturelle skillelinjer. På slutten av 1980-tallet ble et nytt program utviklet: 18+, eller Community Service Program, for ungdom mellom 18 og 29 år. Programmet varer i et halvt år, og deltakerne arbeider stort sett med prosjekter av humanitær karakter og bor hos vertsfamilier. AFS Intercultural Programs har konsultativ status ved FNs økonomiske og sosiale råd. I 1989 mottok AFS et diplom fra FNs generalsekretær Javier Perez de Cuellar som anerkjennelse for organisasjonens internasjonale ungdomsarbeid. I 2003 mottok AFS også prisen “Overall winner in social achievement” fra Make a Better World Awards. AFS N ORGE – I NTERNASJONAL

UTVEKSLING

02 Kapittel 2.fm Page 42 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

AFSer på utveksling til India. Foto: AFS International

Norge I Norge ble AFS etablert i 1947 ved at de tre første norske deltakerne dro til USA. Rundt 3000 utenlandske ungdommer har vært i Norge og bodd i vertsfamilier i et år eller en sommer. Siden førtitallet har også over 9000 norske ungdommer reist til andre land, bodd i vertsfamilier, gått på videregående skole, lært språket der og blitt kjent med kulturen. AFS Norge Internasjonal Utveksling er en selvstendig partner i AFS Intercultural Programs. Den er en ideell, frivillig, medlemsbasert utvekslingsorganisasjon som er politisk og reli-

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 43 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

giøst uavhengig. Organisasjonens målsetting er fred. Dette ønsker man å oppnå gjennom å legge til rette for større kommunikasjon og toleranse overfor andre mennesker og deres kultur. AFS Norge er basert på frivillig innsats fra mennesker som har tro på det arbeidet organisasjonen gjør. AFS Norge er medlem av Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner (LNU) og enkelte andre organisasjoner, og som Norges ledende utvekslingsorganisasjon utveksler AFS nærmere 550 ungdommer årlig. Vi tar imot rundt 200 ungdommer fra land over hele verden samtidig som vi sender omkring 350 norske ungdommer til land i alle verdensdeler.

Aktiviteter Ryggraden i AFS’ fredsarbeid er organisasjonens utvekslingsprogrammer. Ungdommer i alle aldre deltar på programmene “Skoleår i utlandet” og “18+-opplevelse”. Samtidig får de muligheter til daglig kontakt med ungdommer fra hele verden. Skoleår i utlandet: Ungdom mellom 15 og 18 år bor et skoleår hos en vertsfamilie i ett av våre 60 medlemsland, samtidig som de går på en lokal skole og lever et vanlig hverdagsliv i vertslandet. 18+-opplevelse: Ungdom over 18 år jobber som frivillig på et prosjekt med humanitær karakter i vertslandet. Det finnes ulike prosjekter alt etter hvilke interesser deltakeren har og hva lokalsamfunnet kan tilby. Tidligere deltakere har for eksempel jobbet med skole, barnehjem, eldre, funksjonshemmede, dyr og miljø. De fleste 18+ere bor hos vertsfamilier, og dette gir dem en uvurderlig mulighet til å forbedre språkkunnskapene sine, bli kjent med nye og spennende mennesker, og ikke minst lære en helt annerledes kultur å kjenne fra innsiden.

Programaktivitet i over 80 land. Foto: AFS International

AFS N ORGE – I NTERNASJONAL

UTVEKSLING

02 Kapittel 2.fm Page 44 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Innenfor utveksling jobber AFS også med forskjellige prosjekter, og har i det siste hatt spesielle stipendordninger for utveksling med muslimske og asiatiske land.

Lærer av utfordringene Det å skulle tilpasse seg et nytt land med forskjellig kultur, levemåte og språk er både interessant, artig og utfordrende. På én side får man en ny familie et annet sted i verden og venner fra hele verden, men samtidig er det ikke alltid like lett å være borte fra alle her hjemme og ikke minst å skulle tilpasse seg helt til den nye kulturen. Gjennom et utvekslingsopphold med AFS støter man på mange nye og utfordrende situasjoner, og de aller fleste vil oppleve å komme hjem med mye ny lærdom og et endret syn på verden og på andre folkeferd. Etter utvekslingsåret kan AFS-erne snakke vertsspråket flytende og har: • • • •

økt kunnskap om vertskulturen økt interkulturell kompetanse lettere omgang med mennesker fra andre kulturer flere relasjoner med mennesker fra andre land

En AFS-utveksling har med andre ord ringvirkninger lenge etter at man kommer hjem, og gir spennende muligheter og nye perspektiver. Mange av deltakerne jobber også som frivillige i AFS eller i andre organisasjoner etter at de kommer hjem.

Stor lokal aktivitet Typiske oppgaver i et lokallag er for eksempel intervjuing av søkerne til de ulike programmene, både dem som skal reise ut, og familier som skal ta imot en utenlandsk elev. Man bruker også mye tid på å følge opp de AFS-erne som er i Norge hvert år, og har sosiale samlinger av ulik art. Gjennom lokallagsarbeidet får både frivillige, AFS-ere og vertsfamilier anledning til å utvide sine horisonter gjennom møter med mennesker fra mange ulike land og kulturer. Det er plass til alle, og du vil finne mennesker i alle aldre. Selv om livssituasjonen endrer seg over tid, føler mange at de er AFSere på livstid og bidrar til organisasjonen gjennom hele livet.

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 45 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Ungdommens plass i organisasjonen AFS er en organisasjon som fokuserer aktiviteten sin på ungdommer, og mange av dem som er med å drive AFS, er også ungdommer. Samtidig legges det vekt på verdien av samarbeid mellom generasjonene, og blant de frivillige finner man mennesker i alle aldre. Aldersblandingen er faktisk noe av det mange verdsetter aller mest med arbeidet i AFS, her kan unge lære av de eldre, og omvendt. Alle har noe å bidra med, og alle finner utfordringer og oppgaver de kan trives med. Som ungdom i AFS kan man f.eks. få være med som orienterings- og leirleder, man kan jobbe i et lokallag, eller man kan bidra på mer nasjonalt og internasjonalt plan. Organisasjonen har sterk tro på at unge kan og vil, og slipper gjerne til ungdommer i alle deler av det frivillige arbeidet.

Den beste opplevelsen i mitt liv Cecilie Steinfeld har vært i Sør-Afrika på AFS 18+-opplevelse. Hun jobbet med frivillig humanitært arbeid i seks måneder mens hun bodde i en vertsfamilie. Jeg var ferdig med videregående og hadde behov for å gjøre “noe annet” før studiestart. Samtidig ønsket jeg å gjøre noe betydningsfullt og lære mer om en annen kultur, forteller Cecilie

Cecilie Steinfeld med Sarah, et av barna på barnehjemmet. Foto: privat

Derfor ble det et enkelt valg for bergensjenten å bestemme seg for å arbeide i utlandet som frivillig arbeider på et barnehjem.

Spennende, lærerikt og utfordrende Møtet med en annen kultur enn den jeg var vant til, var spennende, lærerikt, utfordrende og en flott opplevelse. Før jeg dro, var jeg var litt skeptisk til å reise så langt hjemmefra, men møtet med menneskene og denne åpne kulturen viste seg å bli mye lettere enn jeg hadde trodd på forhånd.

AFS N ORGE – I NTERNASJONAL

UTVEKSLING

02 Kapittel 2.fm Page 46 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Cecilie mener hun lærte mye om seg selv som norsk og holdningene hun hadde med meg hjemmefra. – Nordmenn er et nokså lukket folkeslag i forhold til mange andre, og dette gjelder også i forhold til den sørafrikanske kulturen. Nå sier jeg ikke at alt er bra med denne, men de flest menneskene jeg møtte, var flotte, åpne folk som var villige til å lære meg mye om sin kultur. – Ved å bo i en annen kultur lærte jeg den å kjenne på negative og positive måter, og jeg tror ikke jeg hadde fått den samme muligheten dersom jeg kun hadde vært på et typisk ferieopphold, fortsetter hun.

Vertsfamilien viktig Det å bo i en vertsfamilie har stor betydning. Jeg tok del i sørafrikansk familieliv og fikk muligheten til å bli del av Sør-Afrika gjennom å oppleve begivenheter som jeg ikke hadde opplevd ellers. Samtidig lærte jeg mye om meg selv. Det å bo i et lite hus med nye søsken og foreldre krever litt, men jeg ville likevel aldri vært foruten denne opplevelsen. Cecilie har engasjert seg mye i AFS etter hjemkomsten. – Jeg er aktiv i AFS Bergen, noe jeg har vært de fire siste årene etter at jeg kom hjem fra Sør-Afrika. Grunnen er at jeg hadde en fantastisk AFS-opplevelse, og jeg ønsker å gi flere muligheten til å få dette.

Utveksling og fred Jeg ser en sammenheng mellom utveksling og fred. Forståelsen for andre kulturer øker dersom man utveksler mellom land, og med en bedre forståelse for andres kultur mener jeg det øker toleransen og mulighetene for fred blant forskjellige folkeslag. Hun ser tilbake på AFS-opplevelsen som den beste tiden i sitt 22 år gamle liv. – Jeg vokste utrolig på dette året, og lærte mye om meg selv og andre! Jeg har allerede vært tilbake i Sør-Afrika en gang og skal tilbake om noen måneder. Jeg har fått en tilknytning til landet som gjør at det alltid vil ha en spesiell plass i hjertet mitt. I Sør-Afrika har jeg venner og familie jeg kommer til å ha livet ut. Jeg oppfordrer så mange som mulig til å gjøre noe liknende! Selv ville jeg aldri vært det foruten, avslutter hun.

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 47 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Et år i Ecuador Halvard Haugtomt fra Hamar er en av mange norske ungdommer som har hatt en unik interkulturell opplevelse gjennom AFS. Han bodde et skoleår i Ecuador som AFS-er på skoleprogrammet. Helt siden jeg var liten og min far fikk besøk av sine vertsforeldre fra sitt AFS-år i USA har jeg sett vennskapene et utvekslingsår kan gi, og at de varer livet ut. Da jeg bestemte meg for å søke AFS, hadde min familie vært vertsfamilie to ganger, to av familiemedlemmene mine hadde reist, og hele familien var engasjert i AFS sitt lokallag i Hamar, forteller Halvard.

Halvard Haugtomt med vertsmoren, Carmen. Foto: privat

AFS N ORGE – I NTERNASJONAL

UTVEKSLING

02 Kapittel 2.fm Page 48 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Del av en annen kultur Først og fremst for å få en forandring i livet mitt, svarer AFS-eren på hvorfor han ønsket å ta et opphold i utlandet. – Jeg ville se hva andre deler av verden kunne by på, og selvfølgelig lære et annet språk. Jeg håpet på å kunne lære noe nytt om livet, ikke bare av ungdom i vertslandet, men også gjennom AFS-ere fra andre land. Å ikke oppleve verden som turist, men som en del av en annen kultur, måtte være noe for meg også.

Mer enn kjøttkaker og Grandiosa De første dagene hos en totalt fremmed familie i Ecuador ble tøffe. Jeg satt på den nye senga mi som knirka verre enn noe jeg hadde hørt før, stirra inn i murveggen og syntes at dette var en helt absurd ting å finne på! Hvordan kunne jeg, en 17 år gammel gutt fra Norge, utrette noe i et land som Ecuador? Vertsmora mi kom inn til meg og sa noen uforståelige ord på et språk jeg så vidt hadde vært borti før. Jeg smilte og presset fram “si”. Det tok ikke lange tiden før “si” ble til setninger og videre til samtaler om andre ting enn farger, ukedager og klokka. Når Halvard snakket i telefonen, skjønte ingen at han var nordmann. Jeg hadde blitt en ecuadorianer. Hadde det bare ikke vært for min lyse hud og blå øyne, tror jeg at jeg kunne gått for en lokal innbygger. Jeg lærte meg at verden besto av mer enn kjøttkaker og Grandiosa. Alle de forskjellige folka jeg møtte, lærte meg noe nytt om en kultur som en egentlig bare drømmer om. Vennskap som den dag i dag er sterke, selv om det er en halv klode mellom oss, ble startet nesten hver dag. Jeg har virkelig fått et hjemland til, og en familie som jeg nå ser på som min egen.

Ikke feil, bare forskjellig Det å kunne oppleve en kultur fra innsiden ved å bo i en lokal familie er en helt unik mulighet. Du får en helt spesiell forståelse for hvordan livet deres er siden det også blir ditt liv. Du tar del i dagligdagse ting som du aldri vil se som turist, fortsetter Halvard.

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 49 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Det første jeg lærte, var at selv om noen kanskje gjør ting på en helt annen måte enn vi gjør i Norge, gjør de det ikke feil. De gjør det på en annerledes og spennende måte. Jeg fikk oppleve en annen måte å tenke på og oppføre seg på og lærte også mye om meg selv og mitt syn på livet. Det å leve i en annen kultur gjorde at jeg vokste, ikke i høyde og vekt, men mentalt. Jeg ble rett og slett mer moden, avslutter han.

Videre engasjement Halvards AFS-opplevelse endte ikke da han kom hjem. Med et ønske om å bidra til at flere ungdommer får mulighet til å lære om andre kulturer har Halvard engasjert seg i AFS siden. Han har også jobbet som frivillig med Operasjon Dagsverk (OD), som driver med bistand til ungdom i U-land. Jeg har et sterkt ønske om en mer fredelig verden. Gjennom å jobbe frivillig med OD og AFS har jeg gjort en innsats for noe jeg tror på og brenner for. Gjennom forståelse og samhold tror jeg at verden kan komme nærmere fred. Utveksling er en måte til å starte interkulturelt samhold på.

Dra på utveksling! Halvard vil ikke bare gi en oppfordring, men en sterk anbefaling om å dra på utveksling. Du vil få oppleve noe som vil prege deg resten av livet! Du får sjansen til å møte mange mennesker fra hele verden som er i samme båt som deg. Kanskje lærer du også et nytt språk som du kan bruke til noe? Så til alle ungdommer i Norge: Dra på utveksling – det er en opplevelse du ikke vil være foruten!

AFS N ORGE – I NTERNASJONAL

UTVEKSLING

02 Kapittel 2.fm Page 50 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Nøkkeltall •

AFS Norge sender ut rundt 350 utvekslingselever i året

•

AFS Norge tar imot nesten 200 utvekslingselever årlig

•

På verdensbasis reiser over 12 000 ungdommer med AFS i året

•

AFS Norge har over 500 frivillige og 28 lokallag (2006) over hele landet

•

AFS er verdens største utvekslingsorganisasjon

•

Over 30 000 frivillige jobber med AFS på verdensbasis

•

AFS Norge har over 2500 medlemmer

•

AFS har over 60 medlemsland med prosjekter i totalt over 80 land på alle kontinenter

•

AFS har drevet med ungdomsutveksling siden 1947 og har en historie som går tilbake til 1914

Kontakt AFS Norge Internasjonal Utveksling Besøksadresse: Rådhusgt. 23 B, 1. etasje – Oslo Postadresse: Postboks 530 Sentrum, 0105 Oslo Tlf.: 22 31 79 00 Web: www.afs.no E-post: info@afs.no

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 51 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

Anbefaler alle unge et års jobb i utlandet Vigdis Stapley (55) anbefaler unge mennesker å ta et års jobb i utlandet. Det gir perspektiver og retning i livet – og kanskje en bedre kurs for kloden. De får se et nytt land fra innsiden, oppdager kanskje at det fins andre verdier enn de materielle. Og ikke minst oppdager de at Norge arter seg annerledes, når landet betraktes med nye øyne – fra andre siden av jorden. Adjunkten fra Jeløy i Østfold vet hva hun snakker om. Hun er et internasjonalt menneske, ildsjel, inspirator, medmenneske, hjelpearbeider. Grunnla og leder et vennskapsarbeid mellom Norge og Guatemala, var aktiv politiker i åtte år, har forankring i Frikirken og er mangeårig leder av Fasteaksjonen. Hun har vært frilansmedarbeider for Kirkens Nødhjelp og vil gjerne anbefale ungdomsorganisasjonen deres, Changemaker. Hun har stått på barrikadene for regnskog og barnesoldater, for rettferdig handel og Operasjon Dagsverk – for å nevne noe. Som barn var hun med på ulike misjonsleirer. Som 16åring representerte hun Norge på en speiderleir i Sveits. Det var spiren til det voldsomme engasjementet og begynnelsen på tilværelsen som verdensborger. Fire år i Ecuador, der hun startet den norske skolen. Seks på Galapagos, guide på cruiseskip, gift med en brite, en adoptivsønn fra Sør-Amerika i tillegg til sine to biologiske barn – det er en bit av Vigdis. Hvis vi ikke engasjerer oss, seirer likegyldigheten. Det er på alle måter helt uakseptabelt å si at jeg har det bra, og så får kloden snurre sin skjeve gang. Jeg siterer ofte Arnulf Øverland. “Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv”, det skal stå på gravsteinen min. Men innen den tid har Vigdis mye å utrette. Det viktigste er å skape engasjement hos sine ungdomsskoleelever. Vi har alltid vært en internasjonal familie. I vårt hus har mennesker fra mange land gått ut og inn. For meg er det A NBEFALER

ALLE UNGE ET ÅRS JOBB I UTLANDET

02 Kapittel 2.fm Page 52 Tuesday, January 16, 2007 4:40 PM

naturlig. Jeg har forankring i kristen tro og i en barnlig tillit til at det nytter. Det siste er viktig å overføre til dagens unge og morgendagens voksne – jeg bruker mine erfaringer for alt hva de er verd i undervisningen. Vinner du gehør? Ja visst! På min skole er hver fjerde elev fremmedspråklig, og jeg har aldri opplevd rasisme. Det er vi voksne som generaliserer og setter i bås. Elevene er venner eller uvenner, uavhengig av religion, kultur eller hudfarge. Dagens unge er langt bedre enn sitt rykte. De er opptatt av rettferdig fordeling, de er opprørt over at kirke og samfunn ikke tar fatt i alle problemene. Min rolle er å tenne de unges engasjement.

Vigdis Stapley anbefaler unge mennesker å engasjere seg internasjonalt og gjerne arbeide et år i utlandet. Fordi det har egenverdi, og fordi det skaper grobunn for et engasjement som kan gjøre verden til et bedre sted for flere mennesker. Foto: Einar Tjelle, Kirkens Nødhjelp

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

02 Kapittel 2.fm Page 53 Monday, January 22, 2007 3:19 PM

Du høres mer ut som en flammekaster enn en gnist. Det var flott sagt. Ja, jeg vil gjerne være flammekaster. Hvorfor det? Av mange og gode grunner. For det første fordi engasjement og innsats er forutsetninger for at livet skal bli bedre for flertallet av menneskeheten. Og det må det bli. Dessuten blir de som engasjerer seg, gagns mennesker. De vokser, de får kunnskaper, de ser sammenhenger, de blir kanskje utvekslingsstudenter eller involveres i politikk – og i tidens fylde beveger de kanskje verden i en annen og riktigere retning. Samtidig som de sannsynligvis får et rikere, bedre og mer meningsfylt liv selv. Men det går ut over skolearbeidet? Tvert imot. Involverte og engasjerte elever øker kvaliteten på arbeidet i skolen. De gir ekstra dimensjoner og større perspektiver, de ser sammenhenger mellom årsaker og virkninger – de forstår at de står midt i verden, selv om de bor i Østfold. Hun peker på Elie Wiesel som har sagt at likegyldigheten – ikke det onde – er det godes største fiende. Hennes beste råd til dagens unge er å bruke tid, evner og krefter til beste for andre. Gjerne utenlands, men ikke nødvendigvis. Jeg står ved min anbefaling om et år i utlandet, fordi det gir så stor verdimessig avkastning. Men det passer selvfølgelig ikke alle. Det viktigste er å ha et åpent sinn for å bidra til en bedre og mer rettferdig verden – og det er saktens nok å bruke krefter på i Norge. Og så er det viktig å inngå allianser, bli med i et fellesskap eller organisasjon. Ingen redder verden alene, men alle kan utrette noe – og hvis alle gjorde det, ville det virkelig monne, sier den mangfoldige motivator Vigdis Stapley. Heretter også kalt flammekasteren. Tekst: Mediepartner – Kjetil Anthonsen

A NBEFALER

ALLE UNGE ET ÅRS JOBB I UTLANDET

07 Etterord.fm Page 319 Tuesday, January 16, 2007 10:25 PM

Etterord Norges politikk for fred og forsoning Ved utenriksminister Jonas Gahr StĂ¸re

07 Etterord.fm Page 321 Tuesday, January 16, 2007 10:25 PM

Norges Politikk for fred og forsoning Norge er blant de heldige nasjoner som lever i fred.

Hva betyr det? Fred er mer enn fravær av krig. Fred er også å kunne oppleve utvikling, ha mulighet til utdanning, god helse, velferd og bidra til verdiskapning i samfunnet. Å kunne skape og dele. Norge har alt dette. Vi er heldige, og det gir oss et ekstra ansvar. Norge er et land som fører en systematisk fredspolitikk internasjonalt, og det skjer på mange måter. På fredsområdet er nok Norge et større land enn vårt befolkningstall skulle tilsi – ja, innenfor mange felt er vi egentlig ikke “et lite land”, som man ellers ofte kan lese og høre.

Jonas Gahr Støre

• Vi er FNs syvende største finansielle bidragsyter i absolutte tall, og vi er på topp i nesten alle relevante FNsammenhenger om vi måler våre bidrag per innbygger. • Vi har hatt over 50 000 nordmenn i fredsbevarende styrker de siste 50 årene. • Vi er engasjert i flere freds- og forsoningsprosesser internasjonalt, og vi er blant de landene i verden som gir den høyeste andelen av vår bruttonasjonalinntekt i bistand. Vi har også et bredt engasjement, både nasjonalt og internasjonalt, i de mange frivillige organisasjonene i Norge. Fredsengasjementet har med årene spredt seg til hele det sivile samfunn. I tillegg til genuint engasjement rommer det sivile samfunn kompetanse, nettverk – også lokalt nettverk i mange andre land – og erfaringer og vilje. Styrken til det norske engasjementet for fred og forsoning er at dette er et felleseie. Hva menes med det? Fredsprosessen på Sri Lanka er et eksempel. Det norske engasjementet startet under en sentrumsregjering med en tidN ORGES P OLITIKK

FOR FRED OG FORSONING

321

07 Etterord.fm Page 322 Tuesday, January 16, 2007 10:25 PM

ligere leder for Sosialistisk Venstreparti, Erik Solheim, som sentral aktør. Det ble videreført under en arbeiderpartiregjering, og så en sentrum/høyre-regjering, og nå en sentrum/ venstre-regjering, og uten at det norske engasjementet i denne fredsprosessen er blitt endret. Men Norges politikk for fred er ikke bare en rekke av engasjementer i forskjellige fredsprosesser. Vårt engasjement veves gradvis sammen som en del av sikkerhetspolitikken. For mange er globaliseringen med på å gjøre verden til et bedre sted. Mennesker løftes ut av fattigdom og får et bedre liv, men mange, altfor mange, blir hengende etter og får ikke del i velferden og veksten. De rammes av sykdom, økonomisk nedgang og konflikter i sitt land eller region. Utviklingen hemmes. I de siste femten årene har vi vært vitne til om lag hundre konflikter, og tretti av disse er fortsatt aktive. Nesten alle er interne. Globaliseringen har ført til at virkningene av disse konfliktene når oss. Lokale konflikter er et globalt problem, en global utfordring. For mange av dagens største utfordringer, ja, vi kan kalle dem trusler – som terrorisme, internasjonal kriminalitet, miljøødeleggelse, spredning av sykdom og frykt – oppstår i konfliktområder langt borte. Betegnelsen “langt borte” finnes egentlig ikke lenger. Vi har en nærhet til konflikter, trusler og utfordringer – også i land på den andre siden av kloden. Når et land i Afrika bryter sammen under trykk fra fattigdom, sykdom og konflikter, åpner dette et nytt sår av ustabilitet og utrygghet – også for oss. Og vi har her et ansvar. Når terrorbomber sprenges og uskyldige mennesker dør og skades i Egypt, på Bali, i New York, Madrid eller London, rammes vi alle, mer eller mindre. Vår innsats for fred, forsoning og utvikling springer både ut fra den tanke at vi bør vise solidaritet og respekt for menneskets verd – og ut fra det hensyn at vår politikk for fred er politikk for vår egen sikkerhet, for vår alles sikkerhet. Stoltenberg-regjeringen presenterer sin utenrikspolitikk langs tre spor: Det første sporet er vår ambisjon om å styrke den internasjonale rettsorden, internasjonal lov og rett og organisering. Norge vil alltid samarbeide med andre for å finne felles løsninger på vår tids største utfordringer – for det finnes ingen nasjonale løsninger på forurensning, menneskehandel, hiv og aids,

322

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

07 Etterord.fm Page 323 Tuesday, January 16, 2007 10:25 PM

fugleinfluensa, terrortrusler eller andre grenseoverskridende problemer. Norge er tjent med at det er regler, reguleringer og samarbeid, og at det ikke er makten som råder i form av den sterkestes rett. Det andre sporet bygger på vår erkjennelse av vår beliggenhet, våre interesser og behov. Norge skal være det jeg ofte liker å kalle “våre venners venn”. Det betyr at vi vil utvikle og forsterke våre partnerskap med venner og allierte i Norden, i NATO, i det europeiske samarbeidet og over Atlanterhavet til USA og Canada. Norge har et sikkerhetspolitisk ankerfeste i NATO og vil fortsette å ha det. Våre venner og allierte må vite hvor de har oss – for at vi skal vite hvor vi har dem, i gode som i krevende dager. Dette handler om forutsigbarhet, gjenkjennelighet, allianser. Og for det tredje: Vi ønsker å spille en rolle der det finnes muligheter som Norge kan gripe for å bidra til fred, forsoning og utvikling i andre land og regioner. Norge skal også være en aktiv deltaker i FN, med vilje til bistand og støtte til utvikling. Vi skal søke etter de initiativer og muligheter der Norges innsats kan gjøre en forskjell. Vi kan ikke – og skal ikke – være alle steder, men vi bør være der hvor vi har en strategisk inngangsport, for eksempel i lys av vår kompetanse, erfaringer og lokale nettverk. Norsk fredspolitikk følger alle disse tre sporene og de henger sammen. Mye av det Norge gjør mer eller mindre på egen hånd, er bare mulig på grunn av vår innsats innen internasjonalt samarbeid, våre partnerskap og allianser med andre land og organisasjoner. Norge har i flere konfliktområder spilt roller som til dels har vært støttende til FNs eller andre organisasjoners arbeid. Guatemala er her et eksempel og Midtøsten er et annet. Vår innsats i FN har gitt oss troverdighet. Norge har høyprofilerte og tydelige roller i noen konflikter, men hovedreglen er at vi jobber sammen med andre. Norsk fredsarbeid er med andre ord ikke “soloinnsats” og det skal ikke være det heller. Vi skal huske på at den viktigste jobben Norge gjør for fred, er vårt bidrag til en verdensorden som regulerer bruken av makt. For Norge er FN det viktigste forum for spørsmål om internasjonal sikkerhet, og vår hovedprioritet er nå å styrke og reformere FN og andre multilaterale institusjoner. Støtten til FN vil alltid være en sentral del av norsk utenrikspolitikk. FN vil i årene framover bli viktigere enn noen N ORGES P OLITIKK

FOR FRED OG FORSONING

323

07 Etterord.fm Page 324 Tuesday, January 16, 2007 10:25 PM

gang i arbeidet med å håndtere globale utfordringer og sikre fredelig sameksistens. FNs største fortrinn som organisasjon og forum for å styrke verdensfreden er bredden i virkemidlene for å få det til. FN kan spille en rolle i alle stadier i en konflikt: fra før en konflikt bryter ut, til fredsoperasjoner og bistand i overgangen fra konflikten til en fredsavtale – og også etter det, og til prosessen med bistand til mer langsiktig utvikling og institusjonsbygging. Alt sammen på veien mot varig fred. Det er dessverre også mange konflikter der FN ikke kan, eller ikke får, spille en rolle. Og det er kanskje særlig her at land som Norge, med ressurser, politisk vilje og visjoner, kan gjøre en forskjell. Dette ser mange som et kjennetegn på det norske engasjementet for fred og forsoning; vår deltakelse i visse sentrale prosesser: Engasjementet på Sri Lanka, Sudan og Midtøsten er velkjent. Mange kjenner også til vår rolle på Filippinene og Haiti, og etter flere års stillstand er vi igjen engasjert som ledsagerland i en prosess mellom Den nasjonale frigjøringshæren (ELN) og regjeringen i Colombia. Hva er det så som kjennetegner Norges opptreden i slike prosesser? Svaret på dette spørsmålet kan for oversiktens skyld systematiseres i fem punkter: For det første er det viktig at vi er gjenkjennelige og tydelige i vårt engasjement – også når regjeringer skifter. Vi konsentrerer våre ressurser rundt en håndfull prosesser. Målet er å gjennomføre disse oppdragene på en god måte. For det andre er vi langsiktige i vårt fredsarbeid. Det er bred politisk enighet om fredspolitikken. Når vi tar på oss ansvaret for å virke som tredjepart i konflikter, sørger vi for å være en stabil faktor i prosessen. Langsiktigheten preger også vårt forhold til landene der vi nå er engasjert. Ett eksempel er Sudan, der vi har vært med i fredsprosessen siden 1998. Vårt engasjement i dette landet har imidlertid røtter mye lenger tilbake. Kirkens Nødhjelp og Universitetet i Bergen har vært engasjert der siden 1960-tallet og Norsk Folkehjelp siden 1980-tallet. For det tredje er det et samspill mellom humanitær bistand, utviklingssamarbeid og fredsengasjement. Med det mener jeg at den nødvendige kunnskapen og de nødvendige kontaktene for et engasjement i en fredsprosess er ofte kommet opp som resultat av vår humanitære tilstedeværelse i konfliktområder. Når vi handler og engasjerer oss, kan vi dermed gjøre det med et bredt sett av virkemidler.

324

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

07 Etterord.fm Page 325 Tuesday, January 16, 2007 10:25 PM

Et fjerde punkt som jeg vil trekke fram, er samarbeidet med ikke-statlige aktører, det sivile samfunnet. Et eksempel: I Midtøsten-sammenheng spilte FAFO en nøkkelrolle for Oslokanalen, og de er sammen med Kirkens Nødhjelp en viktig medspiller i det norske engasjementet på Haiti. Et annet eksempel er Guatemala, hvor Norges rolle i fredsprosessen var et resultat blant annet av Redd Barnas og Kirkens Nødhjelps arbeid i dette landet etter jordskjelvkatastrofen i 1976, og tidligere biskop Gunnar Stålsetts innsats for Det Lutherske Verdensforbund som han tidligere ledet. Det som kanskje kjennetegner det som er kalt “den norske modellen” på dette punkt, er ikke bare at de frivillige organisasjonene – som jeg har nevnt noen eksempler på – spiller en rolle, men også måten de gjør det på: I mange tilfeller arbeider vi på tvers, mellom statlig og privat sektor, myndigheter og organisasjoner, på likestilt basis. På denne måten sikrer vi at så mange relevante ressurser som mulig blir tatt i bruk. Et annet eksempel er støtten politiske ungdomsorganisasjoner får, og mange av disse har gode prosjekter og har bygget opp viktige nettverk, for eksempel i Uganda og Palestina. Dette handler om “ungdom-til-ungdom”, som for eksempel også Operasjon Dagsverk (OD) og Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) representerer. Et siste og femte element er betydningen av internasjonalt samarbeid. Vårt tradisjonelt sterke engasjement i FN og vårt gode forhold til mange av verdens mektige land har mye å si for Norges rolle i fredsarbeidet. Dette handler både om troverdighet og om motiver. På grunn av vår bakgrunn – blant annet har Norge aldri vært noen kolonimakt – og vårt internasjonale engasjement, har vi i mange situasjoner blitt sett som upartiske. Nettopp dette har gjort det mulig for oss å fungere som tilrettelegger i en del sammenhenger. Selv om vi er upartiske, betyr ikke det at vi er nøytrale, eller at vi setter våre verdier til side. Tvert imot; en av grunnene til at mange har funnet det nyttig å engasjere norske aktører, er den profil vi har når det gjelder viktige områder som menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. Grunnleggende verdier – som solidaritet og global rettferdighet – er en styrke, og de gir oss styrke. Som Kronprinsen har formulert det i sine foredrag for skoleelever; “Vi kan se på moral som en mulighet og ikke et stengsel. I disse store spørsN ORGES P OLITIKK

FOR FRED OG FORSONING

325

07 Etterord.fm Page 326 Tuesday, January 16, 2007 10:25 PM

målene står verdigheten vår på spill, og når vi er forvirret, trenger vi alle et kompass for å orientere oss gjennom etiske valg”. At våre verdier er vårt kompass, er godt sagt. I vårt arbeid for fred er det også viktig at vi ikke blir “store” på det. Vi skal ikke se på oss selv som “mer” enn det vi er. Det er ikke slik at vi her i vårt fredelige hjørne av verden vet best hvordan andre løser sine vanskelige konflikter. Slikt overmot blir ikke forstått, det vekker reaksjoner, det inngir ikke tillit, og det bærer ingen vei. På samme tid skal vi heller ikke tro at vi er for små, så små at vi knapt kan gjøre noen forskjell, at det vi gjør ikke vil komme til å bety noe. Det er også et helt galt utgangspunkt. Norge har i mange situasjoner en reell mulighet til å bidra, til å gjøre en forskjell, til å bidra til positive endringer. Forutsetningen er at vi greier å finne de rette mulighetene, posisjonere oss, bygge tillit og levere resultater over tid, som synes. Dette gjelder også dere. I denne boken har dere kunnet lese om en rekke organisasjoner hvor ungdom kan engasjere seg for å bidra til en fredeligere verden for oss alle, unge og gamle. Det kan være å delta i organisasjoner, i markeringer, i innsamlingsaksjoner, i store årlige tiltak som for eksempel Operasjon Dagsverk. Mitt råd til dere er: Gjør det. Engasjer dere. Vi trenger deres engasjement, deres stå-på-vilje, deres mot, håp og tro på framtiden. Gjør det for deres egen skyld, gjør det for dem som er rammet av konflikt, og gjør det for vår skyld. Og tenk på om dere kan gripe en mulighet til et opphold i utlandet – til studier, solidaritetsarbeid eller noe annet. Det gir perspektiver og for oss viktige impulser. Slik bred erfaring er også et kjennetegn ved Norge. Fred er ikke noe politikere kan skape alene, det er noe vi bygger sammen. Ditt bidrag kan være avgjørende. Jonas Gahr Støre Utenriksminister

326

F REDSGUIDE

FOR UNGDOM

Toralf Tveiten (red.)

en verden av muligheter Hilde Frafjord Johnson

var utviklingsminister i to norske regjeringer (1997–2000 og 2001–2005). Her er hun i en ﬂyktningleir i Darfur.

Fredsguide for ungdom en verden av muligheter

Dette er en bok om arbeidet for fred i verden. Unge fredsarbeidere kommer selv til orde gjennom et stort antall intervjuer der de forteller om egne erfaringer fra fredsarbeid i mange land.

Fredsguide for ungdom

Tveiten (red.)

Fredsguide for ungdom

Jonas Gahr Støre Utenriksminister

ISBN-978-82-7634-722-7

,!7II2H6-dehcch!

FredsguideFINAL0.indd 1

www.hoyskoleforlaget.no

18-01-07 11:14:51

Toralf Tveiten (red.)

en verden av muligheter Hilde Frafjord Johnson

var utviklingsminister i to norske regjeringer (1997–2000 og 2001–2005). Her er hun i en ﬂyktningleir i Darfur.

Fredsguide for ungdom en verden av muligheter

Dette er en bok om arbeidet for fred i verden. Unge fredsarbeidere kommer selv til orde gjennom et stort antall intervjuer der de forteller om egne erfaringer fra fredsarbeid i mange land.

Fredsguide for ungdom

Tveiten (red.)

Fredsguide for ungdom

Jonas Gahr Støre Utenriksminister

ISBN-978-82-7634-722-7

,!7II2H6-dehcch!

FredsguideFINAL0.indd 1

www.hoyskoleforlaget.no

18-01-07 11:14:51