Page 1

# Globale utfordringer_Layout 1 26.10.10 11.14 Side 1

STEN INGE JØRGENSEN er utenriksjournalist i Morgenbladet og har skrevet flere bøker om globalisering og den nye verdensorden.

I serien UTFORDRINGER gir noen av landets fremste eksperter innsiktsfulle og oppdaterte fremstillinger av regioner og stormakter som vil sette sitt preg på verdenssamfunnet framover. Serien retter seg særlig mot studenter og forskere på område- og utviklingsstudier i tillegg til fag som geografi, historie og statsvitenskap.

ISBN 978-82-7634-860-6

hoyskoleforlaget.no

Globale utfordringer

viser hvordan nye aktører og institusjoner i økende grad setter sitt preg på verdenssamfunnet og utfordrer etablerte maktstrukturer. Men hvilket internasjonalt system vil erstatte det systemet som ble skapt etter den andre verdenskrig? Hvordan håndteres globale utfordringer knyttet til klima, økonomi, miljø, migrasjon og matvaresikkerhet i den nye verdensorden? Hva ønsker nye stormakter som Kina, India og Brasil å bruke makten sin til? Globale utfordringer lanserer ikke bastante svar, men formidler og systematiserer sentrale innsikter fra ledende eksperter innenfor internasjonal politikk og samfunnsutvikling. Boken henvender seg til studenter på internasjonalt orienterte fag og alle andre som ønsker oppdatert informasjon om hvor verdenssamfunnet er på vei.

STEN INGE JØRGENSEN

Globale utfordringer

STEN INGE JØRGENSEN

Globale utfordringer


0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 3 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM

Sten Inge Jørgensen

Globale utfordringer


0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 4 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM

© Sten Inge Jørgensen Høyskoleforlaget 2010 1. utgave, 1. opplag 2010 ISBN 978-82-7634-860-6 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Boken er utgitt med støtte fra Norsk faglitterær forfatterforening (NFF) og Fritt Ord. Omslag: Kristin Berg Johnsen Formgivning og sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 11/15,5 pkt Titler: Whitney Trykking og innbinding: AIT OSLO AS digitaltrykk Utgitt av: Høyskoleforlaget AS – Norwegian Academic Press Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Norway Telefon: (+47) 38 10 50 00 Telefaks: (+47) 38 10 50 01 E-post: post@hoyskoleforlaget.no hoyskoleforlaget.no


0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 5 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM

[start forord]

Forord Internasjonal politikk er kanskje den mest omfattende kategorien innenfor noe samfunnsfaglig område. Følgelig er mye av kunnskapen samlet i fragmenterte spesialområder, og nesten all faglitteratur på feltet omhandler avgrensede temaer. Lesergrupper som har en generell interesse for globale spørsmål er som oftest henvist til debattbøker, hvor aktivister eller politikere prøver å argumentere for hvilken vei «utviklingen» bør gå. Denne boken er skrevet med utgangspunkt i en oppfatning av at det er behov for en generell introduksjonsbok til internasjonal politikk, med bred tilnærming og med ulike saksfelt presentert på en mer deskriptiv eller nøytral måte. Slik håper jeg å treffe to lesergrupper samtidig. Den første er studenter innen ulike fag som handler om internasjonale forhold. De trenger en oversikt, eller mer presist et rammeverk, å forstå sitt fagfelt gjennom, som den mer spesialiserte litteraturen ofte ikke tilbyr. Man kan for eksempel vanskelig begripe hva som skjedde under klimatoppmøtet i København i 2009, ved å lese om hvordan FN formelt fungerer. En lang rekke faktorer, knyttet til både globale maktforskyvninger og utviklingstrekk på andre fagfelt enn klima, gjorde seg tungt gjeldende. Dagens raske endringsprosesser innen internasjonale relasjoner medfører også at mye eksisterende faglitteratur ikke er oppdatert. En viktig institusjon som G20, som ble etablert for bare et par år siden, mangler således omtale i alle bøker som er utgitt før 2008/2009. Den andre lesergruppen jeg vil nå, er samfunnsinteresserte mennesker som ønsker en introduksjon til, eller en oppdatering av, sin kunnskap om internasjonale forhold i dag. Boken er bygget opp av fire deler, hvorav de tre første kan leses som en innledning til de tematiske kapitlene i del 4. Først drøftes viktige utviklingstrekk knyttet til forskyvninger i internasjonale maktforhold, samt 5


0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 6 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM

forord

hvilke utfordringer de «gamle» institusjonene står overfor. Dernest presenteres de viktigste nye internasjonale aktørene, som nå utfordrer det hegemoniet Vesten hadde etter den kalde krigens slutt. I del tre diskuteres det hvorvidt man kan snakke om en ny internasjonal orden, for eksempel en «multipolar» eller «non-polar» orden. Hoveddelen behandler ulike saksfelt hver for seg: klima, energi, sikkerhet, menneskerettigheter, osv. Kapitlene kan leses uavhengig av hverandre, men man vil få større utbytte av en helhetlig gjennomgang, ettersom ingen av temaene kan forstås isolert. Som mangeårig utenriksjournalist, og som forfatter av bøker om nyere utviklingstrekk innen internasjonale forhold, har det vært naturlig for meg å fokusere på aktualitet. Samtidig er det en kjensgjerning at nesten alle problemstillingene som behandles i boken, neppe kan forstås uten et større historisk perspektiv. Når jeg har forelest for studenter som spør om Kina omsider er i ferd med å bli mer demokratisk, eller om verden snart får en ny energikrise, er det ikke mulig å gi noe godt svar med henvisning til dagsaktualiteter. Derfor presenterer denne boken de ulike «globale utfordringene» i en historisk og institusjonell kontekst, slik at de forankres i en mer faglig fundert ramme. Det hadde ikke vært mulig å skrive en så bredt favnende bok uten innspill og råd fra en lang rekke eksperter. Mest betydningsfullt i mitt researcharbeid var besøkene ved Munk Centre for International Studies i Toronto og Centre for International Governance Innovation (GIGI) i Waterloo, Canada. Her var mine viktigste samtalepartnere John Kirton, Janice Gross Stein, Alan Alexandroff, Jutta Brunnée, Louise Fréchette, Annette Hester, Agata Antkiewicz, Andrew F. Cooper, Andrew Thompson og Jennifer Clapp. Også i Norge har eksperter og praktikere stilt opp med verdifulle tips og kommentarer. Takk til Bjørn Kloumann Bekken, Georg Børsting, Helga Fastrup Ervik, Berit Sofie Hustad Hembre, Nina Jensen, Håvard Lundberg, Iver B. Neumann, Heidi Olufsen, Henrik Thune, Tarjei Skirbekk, Marte Lia Torskenæs, Kari Vogt og Cecilie Øien. Diskusjonene i forfatterklubben «Berliner Mondgesellchaft», hvor jeg fikk prøvet ut flere av mine hypoteser, var både lærerike og inspirerende.

6


0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 7 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM

forord

Takk til Stephen Cave, Friederike von Tiesenhausen, Stephan Klein, Bernhard Kegel og Samuel Tracey. Til sist vil jeg rette en stor takk til Maria Bergren for mange verdifulle kommentarer og forslag, både hva angår innhold og form. Sten Inge Jørgensen Berlin, september 2010

7


0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 9 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM

Innhold DEL I

MOT EN NY VERDENSORDEN ..........................................................

13

Kapittel 1

Det gamle systemet forvitrer .............................................................. FN ...................................................................................................................... Verdens handelsorganisasjon (WTO) ............................................. Verdensbanken og IMF ...........................................................................

15 16 18 20

USA og EU, hva nå? .................................................................................. EU ......................................................................................................................

24

DEL II

NYE AKTØRER MED MAKT ................................................................

29

Kapittel 3

G8 og G20 ..................................................................................................... Fra G8 til G20 ..............................................................................................

32

Kapittel 2

26

31

Kapittel 4 BRIC-landene ............................................................................................... Kina ................................................................................................................... India .................................................................................................................. Brasil ................................................................................................................. Russland .........................................................................................................

42

Multinasjonale selskaper ......................................................................

45

Kapittel 6 Ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) ..........................................

48

Regionene ......................................................................................................

51

Kapittel 5

Kapittel 7

35 36 39 41

9


0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 10 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM

innhold

DEL III

NY TENKNING OM INTERNASJONAL POLITIKK ....................

57

Kapittel 8

Globale maktforhold i endring ............................................................ Multipolaritet ............................................................................................... Regionalisering ............................................................................................ Sivilisasjonstenkning ................................................................................. Nonpolaritet .................................................................................................. Stø kurs? ......................................................................................................... Kontroll og kapital ......................................................................................

59

64

GLOBALE UTFORDRINGER .................................................................

73

Kapittel 9 Klima og miljø .............................................................................................. Fra Kyoto til København .......................................................................... Andre tiltak .................................................................................................... Fornybar og CO2-fri energi ..................................................................... Atomkraft ....................................................................................................... Andre miljøutfordringer .......................................................................... Det menneskelige miljø ........................................................................... Biodiversitet .................................................................................................. Fisk ....................................................................................................................

75

DEL IV

Kapittel 10 Migrasjon ....................................................................................................... Migranten ...................................................................................................... Utfordringer for opprinnelseslandet .................................................. Problemer i mottakerlandet ................................................................... Internasjonale initiativer ......................................................................... Kapittel 11 Matsikkerhet ................................................................................................ Økt etterspørsel .......................................................................................... Veksten bremses ........................................................................................ Biodrivstoff .................................................................................................... Ødeleggende subsidier i Nord .............................................................. Klimaendringer ............................................................................................ Andre faktorer ............................................................................................. Løsninger ........................................................................................................

10

61 63 65 66 69

77 82 85 86 87 87 90 92 96 97 99 101 103 105 106 107 108 108 109 110 111


0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 11 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM

innhold

Kapittel 12 Sikkerhetspolitikk ..................................................................................... Våpenkontroll .............................................................................................. Legitimitetskrise ......................................................................................... Nytt trusselbilde ......................................................................................... Nasjonale og regionale aktører ............................................................ Kapittel 13 Energisikkerhet ........................................................................................... Et skittent spill ............................................................................................. Territorialkonflikt ....................................................................................... Rørledninger er makt ................................................................................ Priskrig ............................................................................................................ Kapittel 14 Handel og økonomi ................................................................................... Hard konkurranse ...................................................................................... Beskyldninger om juks ............................................................................. Maktforskyvning ......................................................................................... Alternativet til WTO ................................................................................. Finansmarkedet .......................................................................................... Skatteunndragelse gjennom internprising ...................................... Skatteparadiser ........................................................................................... Kapittel 15 Menneskerettigheter ............................................................................... Et tilbakeblikk ............................................................................................... Ulike typer menneskerettigheter ........................................................ Menneskerettighetsrådet ....................................................................... Alvorlige dilemma ...................................................................................... Museskritt ..................................................................................................... Internasjonal justis .................................................................................... Regionale forskjeller .................................................................................. Vedlegg: Menneskerettighetssituasjonen i ulike land .............. Kapittel 16 Bistand ............................................................................................................ Virker bistanden? ....................................................................................... Hvorfor er det så vanskelig? ................................................................. Industrialisering og modernisering .................................................... Handel fremfor bistand? ......................................................................... Nye forslag .................................................................................................... Penger rett i hånden .................................................................................. Kina i Afrika ..................................................................................................

115 116 119 122 125 131 132 134 135 137 139 141 142 144 144 146 149 150 153 155 156 158 159 161 162 164 167 169 171 174 176 177 180 182 184

11


0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 12 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM

innhold

Kapittel 17 Helse ................................................................................................................ Sykdomsbekjempelse ............................................................................... Patenter .......................................................................................................... Flukt av helsepersonell ............................................................................. Pandemier ...................................................................................................... Kapittel 18 Likestilling ..................................................................................................... Kultur eller rettigheter? ........................................................................... Bistand og likestilling ................................................................................

186 187 189 190 191 194 197 199

Avslutning ..................................................................................................... 203 Referanseliste .............................................................................................. 205 Stikkord ..........................................................................................................

12

213


0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 115 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM

[start kap]

kapittel 12

Sikkerhetspolitikk Verdens samlede militærutgifter målt i konstante 2005-verdier i milliarder dollar 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2009 Kilde: Sipri Yearbook 2009.

Det er ikke vanskelig å beskrive dagens sikkerhetspolitiske utvikling som alvorlig. Den globale våpenproduksjonen øker raskt, og ifølge beregninger fra det anerkjente svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI har verdens samlede militærutgifter økt med 49 prosent siden år 2000.209 Risikoen for at atomvåpen skal bli tatt i bruk, er slett ikke fjernet etter den kalde krigens slutt. Ni stater besitter nå slike våpen, og flere land (og terrorister) er mistenkt for å ville skaffe seg dem. Samtidig er trusselbildet endret etter at den internasjonale kampen mot terror skjøt fart på 2000-tallet. Til forskjell fra den klassiske konflikt209

SIPRI Yearbook 2009.

115


0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 116 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM

kapittel 12

modellen mellom stater, kan fienden nå befinne seg hvor som helst. Nye kamparenaer er oppstått, og sikkerhetseksperter har begynt å frykte en «cyberkrig». FNs sikkerhetsråd, som er ment å være det øverste globale organet for sikkerhetsspørsmål, befinner seg i en legitimitetskrise. Det består fortsatt av vinnerne av andre verdenskrig, og ser ikke ut til å la seg reformere slik at det blir mer representativt for verden i dag. I det følgende skal vi behandle disse utfordringene hver for seg.

Våpenkontroll Den skakkjørte økonomien i de tidligere kommunistlandene på slutten av 1990-tallet, utgjør noe av forklaringen på hvorfor det østlige Europa troner øverst på SIPRIs statistikk over økning i forsvarsbudsjettene mellom 1999 og 2008 med 174 prosent. Først og fremst gjelder dette Russland, som alene sto for nesten ni tiendedeler av denne økningen. Regionene som følger videre på listen er Nord-Afrika, med en økning på 94 prosent, Nord-Amerika (66 prosent), Øst-Asia (56 prosent) og Midtøsten (56 prosent). Helt nederst finner vi landene i Sentral- og Vest-Europa, som bare har økt budsjettene med 5 prosent.210 Det er fortsatt den gamle stormakten USA som troner øverst på forbrukstoppen, med 41,5 prosent av verdens samlede militære utgifter. Kina på andreplass står for 5,8 prosent, en andel som riktignok øker raskt. De stigende våpeninvesteringene er ikke bare et uttrykk for at militærmakt fortsatt anses som noe attråverdig eller nødvendig. Utviklingen speiler også at verdenssamfunnet har mislyktes i sine mange forsøk på å gjennomføre effektive nedrustningsavtaler.211 FNs nedrustningskonferanse (Conference on Disarmament, etablert i 1979) er ment å være det viktigste internasjonale forumet for våpenkontroll og nedrustning. Men den lider under to fundamentale svakheter. For det første er bare 65 av FNs 192 medlemsland medlemmer. For det andre

210 211

116

SIPRI Yearbook 2009. Ibid.


0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 117 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM

sikkerhetspolitikk

opererer den med en konsensusmodell, noe som gjør at enkeltland kan blokkere alle vedtak de ikke liker. Nedrustningskonferansen har så langt forhandlet frem bare to avtaler, Konvensjonen om kjemiske våpen og Prøvestansavtalen (om testing av atombomber). Førstnevnte forbyr produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen, og er regnet som vellykket etter å ha blitt ratifisert av 188 land. Prøvestansavtalen er ennå ikke trådt i kraft, fordi sentrale land som USA og Kina ikke har ratifisert den. Siden midten på 1990-tallet har konferansens arbeid med nedrustning stått stille. På et møte i 2006 klaget den norske representanten over at de nå hadde gjennomført tusen møter på ti år uten et eneste resultat, og kritikken ble gjentatt i 2009.212 Hovedårsaken er at alle initiativer blokkeres av land som ikke ønsker å være med. FNs nedrustningskonferanse er imidlertid ikke den eneste arenaen for våpenkontroll. Under den kalde krigen ble det inngått en rekke viktige avtaler mellom supermaktene, og enkelte av dem fikk stor internasjonal oppslutning – i hvert fall på papiret. Viktigst i denne sammenhengen er den såkalte Ikkespredningsavtalen (Non-Proliferation Treaty) om atomvåpen fra 1970. Her forplikter de fem anerkjente atommaktene (USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike) seg til ikke å gi atomvåpen til andre eller å hjelpe dem med å utvikle slike våpen. Om man bedømmer avtalens suksess etter dens oppslutning, ser det ved første øyekast positivt ut, ettersom hele 189 land har signert den. Men listen over de fire landene som ikke har signert, gjør bildet mer urovekkende. Det er Pakistan, India, Israel og Nord-Korea, noe som betyr at nesten halvparten av verdens atommakter står utenfor. Bedre blir det ikke av at et overveldende flertall av Ikkespredningsavtalens medlemmer er dypt misfornøyde med hvordan de fem atommaktene har skjøttet sine forpliktelser. Avtalen inneholder nemlig et løfte om nedrustning som disse ikke har fulgt opp. Videre mener mange at NATOs utplassering av atomvåpen blant sine medlemsland i realiteten er et brudd på avtalens ånd knyttet til ikkespredning.

212

Aftenposten 25. oktober 2009.

117


0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 118 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM

kapittel 12

Det er riktignok knyttet håp til at avtalen som ble signert av USAs president Barack Obama og Russlands president Dmitri Medvedjev i Praha i 2010, hvor de lover å redusere sine atomvåpenarsenaler betydelig, skal gjenopplive Ikkespredningsavtalen. Men frykten for at atomvåpen skal spres – til stater eller terroristgrupper – synes like fullt sterkere enn troen på at verdenssamfunnet nå vil få mer kontroll over disse våpnene. Mot slutten av 00-tallet var det først og fremst Iran som ble mistenkt for å ville skaffe seg dem, men flere andre land oppfattes også å være interesserte. I en artikkel i det innflytelsesrike amerikanske fagtidsskriftet Foreign Policy, er både Burma, Bangladesh, Kasakhstan, Venezuela og De forente arabiske emirater nevnt som kandidater.213 Et fellestrekk ved flere av disse landene er at de formelt sett søker atomteknologi til fredelige energiformål. Hvis man legger til antallet stater som har henvendt seg til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) de senere årene for å få slik assistanse, blir listen betydelig lengre. Det er en utbredt frykt for at slik teknologi kan misbrukes til å lage atomvåpen på et senere tidspunkt, for eksempel etter et regimeskifte. Et av de mest vellykkede nedrustningsinitiativene noensinne, Avtalen om konvensjonelle våpen i Europa, som ble inngått etter murens fall i 1990, har ligget brakk i flere år. Gjennom flere år lyktes den i å redusere den offensive militære kapasiteten, bringe balanse i det konvensjonelle styrkeforholdet og etablere et verifikasjonsregime som kunne overvåke prosessen. Men de siste årene er forholdet mellom NATO-landene og Russland blitt mer anspent. Hovedårsakene til at avtalen per i dag ligger død, er NATOs østutvidelse samt motstridende tolkninger av hvilke forpliktelser som påligger partene. For eksempel mener NATO-landene at Russland må trekke sine militære styrker ut av Georgia og Moldova. FNs og stormaktenes vanskeligheter med å skape vellykkede nedrustningsregimer, gir like fullt handlingsrom til det vi kan kalle «koalisjoner av likesinnede». Et eksempel er Initiativet for spredningssikkerhet (PSI), hvor Norge og et syttitalls andre land samarbeider for å hindre transport av masseødeleggelsesvåpen og komponenter til slike i spredningsøyemed. 213

118

Mordchai Shualy: «The Future Nuclear Powers You Should Be Worried About», Foreign Policy, 20. oktober 2009.


# Globale utfordringer_Layout 1 26.10.10 11.14 Side 1

STEN INGE JØRGENSEN er utenriksjournalist i Morgenbladet og har skrevet flere bøker om globalisering og den nye verdensorden.

I serien UTFORDRINGER gir noen av landets fremste eksperter innsiktsfulle og oppdaterte fremstillinger av regioner og stormakter som vil sette sitt preg på verdenssamfunnet framover. Serien retter seg særlig mot studenter og forskere på område- og utviklingsstudier i tillegg til fag som geografi, historie og statsvitenskap.

ISBN 978-82-7634-860-6

hoyskoleforlaget.no

Globale utfordringer

viser hvordan nye aktører og institusjoner i økende grad setter sitt preg på verdenssamfunnet og utfordrer etablerte maktstrukturer. Men hvilket internasjonalt system vil erstatte det systemet som ble skapt etter den andre verdenskrig? Hvordan håndteres globale utfordringer knyttet til klima, økonomi, miljø, migrasjon og matvaresikkerhet i den nye verdensorden? Hva ønsker nye stormakter som Kina, India og Brasil å bruke makten sin til? Globale utfordringer lanserer ikke bastante svar, men formidler og systematiserer sentrale innsikter fra ledende eksperter innenfor internasjonal politikk og samfunnsutvikling. Boken henvender seg til studenter på internasjonalt orienterte fag og alle andre som ønsker oppdatert informasjon om hvor verdenssamfunnet er på vei.

STEN INGE JØRGENSEN

Globale utfordringer

STEN INGE JØRGENSEN

Globale utfordringer

Globale utfordringer  

Utdrag fra boken Globale utfordringer

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you