RØNTGEN AV ASYLSØKERE Vil ikke ta håndrotrøntgen

UDI vil bruke røntgen av håndrot for å avgjøre unge asylsøkeres alder, men metoden får fortsatt ikke medhold i det medisinske fagmiljøet.

TEKST: TONE AGUILAR

Ifølge NRK har ingen siden 2018 villet ta disse røntgenundersøkelsene av unge asylsøkere.

– Vi hadde gjerne sett at det radiologiske miljøet i Norge bidro til at vi kunne utføre undersøkelsene i tråd med de faglige anbefalingene, sier Ingrid Olram, fagleder i Utlendingsdirektoratet (UDI), til NRK.

Overfor Hold Pusten videreformidler presserådgiver i UDI, Thomas TheisHaugan, en tilbakemelding fra fagavdelingen om at det i disse dager utlyses en konkurranse om dette, og at de ikke har noe mer å tilføye ut over hva de uttalte til NRK.

Takket nei

Tidligere har Sykehuset Østfold fått forespørsel fra UDI om å gjennomføre røntgenundersøkelsene av asylsøkerne, hvilket de ikke ville, noe avdelingssjef ved Avdeling for bildediagnostikk ved sykehuset, Eivind Reitan bekrefter overfor Hold Pusten.

– Sykehuset Østfold har takket nei til UDIs forespørsel om å utføre røntgen av håndrot av asylsøkere til bruk for aldersbestemmelse i rettsmedisinsk øyemed, uttaler han.

– Grunnen til dette er sterke faglige innvendinger mot metoden på grunn av stor unøyaktighet generelt, og spesielt for aldersvurdering i perioden rundt 18-års alder.

Noe mer ønsker ikke Reitan å si om saken.

Ifølge NRK avviste sykehuset at UDI kunne bruke radiologene deres. De ønsket heller ikke å stille fasilitetene sine til rådighet, selv om UDI leide inn eksterne radiografer.

– Ikke berettiget

I forhold til radiografenes rolle sier forbundsleder i Norsk Radiografforbund,

Bent Ronny Mikalsen, til Hold Pusten at de generelt ikke rådgir radiografer om hvilke undersøkelser den enkelte bør utføre eller ikke.

– Vi peker imidlertid på at all bruk av bildediagnostikk skal være berettiget og bygge på en kunnskapsbasert base der fordelen ved bruk skal være større enn ulempene, presiserer han og legger til:

– Metoden med røntgen av håndrot som brukes i dag, ble utviklet for klinisk bruk i medisin for å si noe om vekst og vekstavvik hos barn med kjent alder, og til dette formålet er metoden regnet som god nok. Til bruk på individer med ukjent alder har litteraturgjennomgang vist at metoden ikke er sikker nok, selv med relativt gode sikkerhetsmarginer. Man kan derfor si at bruk av denne metoden til det formålet ikke virker å være berettiget bruk av bildediagnostikk.

Mikalsen sier det følgelig er åpenbart at det på dette området er behov for mer forskning og utvikling av bedre metoder.

Samme syn

Leder i Norsk radiologisk forening, Fredrik Nomme, sier også til Hold Pusten at foreningen ikke kan støtte bruken av skjelettrøntgen av hånd for å bestemme alder.

Nomme er også medisinsk direktør og radiolog ved Unilabs Norge, som tidligere tok disse røntgenbildene for UDI, men som sa opp avtalen i 2018.

– Radiologforeningen og Unilabs har sammenfallende syn i denne saken, presiserer han og legger til at de som først uttrykte skepsis til denne metoden, var Norsk barnelegeforening tilbake i 2010.

– Det er to hovedgrunner til at vi ikke kan støtte metoden, sier han videre.

Greulich og Pyle-atlaset, som metoden bygger på, er basert på røntgenundersøkelser som de to amerikanske forskerne som het nettopp Greulich og Pyle, gjorde av 800 barn i Ohio fra 1930-tallet og frem til cirka 1950.

– Det første som taler imot å bruke dette atlaset for å bestemme skjelettalder blant unge asylsøkere, er at vi ikke vet om dette referansematerialet er representativt for denne pasientgruppen, fortsetter Nomme.

Blant annet peker han på at det ikke er tatt høyde for hvordan ernæring påvirker skjelettmodning.

– Vi vet at ernæring påvirker skjelettalder, og at dette varierer enormt rundt i verden, sier han og legger til:

– Og når barna som brukes som referanse, kommer fra et så lite geografisk område, kan referansematerialet i enda mindre grad ha klart å ta høyde for denne variasjonen.

Den andre grunnen han trekker frem, er i likhet med hva Mikalsen også påpeker, at atlaset ikke var tiltenkt å skulle brukes til å bestemme alder på en person.

– Det er laget for å vurdere om en persons skjelettmodning er raskere eller forsinket i forhold til hva som er forventet ut fra pasientenes kjente kronologiske alder, understreker han.

– Og så langt vi kjenner til, så har ingen studier vist at det er pålitelig å bruke metoden «motsatt vei», det vil si for å bestemme hvor gammel en pasient er ut fra skjelettets utseende.

Nomme sier at kravet til pålitelighet ved en diagnostisk metode alltid bør veies opp mot hvor store konsekvenser et feilaktig resultat av metoden kan tenkes å kunne få for den som undersøkes.

– Derfor er det særdeles viktig at metoden for aldersbestemmelse av asylsøkere er så pålitelig som mulig, påpeker han.