Brenn for faget ditt!

I sosiale anledninger med nye mennesker blir man tidlig spurt om hva man jobber med. Jeg starter som regel med å si at jeg jobber på sykehuset, og blir ofte avbrutt med motspørsmålet: «Ja, som sykepleier eller lege?». Ved en anledning ble det til et veddemål mellom meg og personen jeg snakket med – hun veddet 100 kroner på at hun innen ti forsøk klarte å gjette riktig yrke. Jeg mottok aldri pengene, men jeg vant veddemålet. Vedkommende gjettet riktignok radiograf blant de ti første forsøkene, men mitt yrke er stråleterapeut. Mitt fag er stråleterapi.

av metoder til dagens standard er gull verdt. Et tiltak vi har iverksatt på min avdeling er ukentlige møter hvor doseplanleggerne deler kunnskap med hverandre innen gitte emner. Kunnskapen vår seniorstråleterapeut sitter på, er sentral for videreutviklingen hos de yngre stråleterapeutene. Denne tankegangen kan også heves til et høyere nivå; nasjonalt har vi mye å hente på å hjelpe hverandre! Den nasjonale videokonferansen for stråleterapeuter er et godt eksempel på dette.

Norge er et lite land, likevel er det store ulikheter på hvordan behandlingen gjennomføres fra senter til senter. Som for mange andre har arbeidshverdagen på min avdeling, i hvert fall det siste året, bestått av brannslukking og opprettholdelse av en god klinisk drift. Prosjektene som krever forskning, dypdykk og tid for seg selv, har dessverre blitt satt på vent. Den faglige oppdateringen har blitt prioritert i så stor grad vi har kunnet, men vi har nok ikke kommet så langt som vi hadde ønsket. Jeg tror på nytten av å hjelpe hverandre, dele informasjon og ikke bruke opp energi og tid på å finne opp hjulet på nytt.

snakkes opp og i mente om hvor effektive vi må bli, hvor mye penger vi må spare, og hvor få mye vi får ansette. Vi får bare håpe at helsemyndighetene snur i den saken, for vi trenger flere dyktige radiografer og stråleterapeuter som virkelig brenner for det de holder på med. Vi er en liten gruppe sett opp mot mange andre yrker i helsevesenet. Vi er imidlertid ganske uerstattelige i den daglige driften av helsetjenester landet rundt.

2023 – jubileumsåret og radiografens år. Jeg håper og tror at vi blir sett som yrkesgruppe i samfunnet, og at vi setter spor som vil skape en god sti inn i radiografiens og stråleterapiens verden for den yngre garde som ennå ikke har bestemt seg for hva fremtiden bringer. n post@holdpusten.no

Sett fra mitt ståsted er fremtiden i stadig rivende utvikling. To protonsentre skal åpnes innen starten av 2025, og flere stråleterapiavdelinger skal flytte eller åpne på helt nye steder. Dette fordrer ikke bare at vi må utdanne mange stråleterapeuter i årene som kommer, men vi trenger også økt kompetanse og bredere erfaring i avdelingene som finnes.

Det er ikke lenge til 2025, og vi må allerede nå skape gode kommunikasjonsveier mellom avdelinger, yrkesgrupper og utdanningsinstitusjoner. Nyåpningene vil kreve utdanning av mange nye stråleterapeuter. I tillegg vet vi at mange går av med pensjon i årene som kommer, og dette må vi begynne å forberede oss på nå. Ikke bare med tanke på å erstatte en avtroppende stråleterapeut med en ny, men også hvordan vi skal ivareta og videreføre kunnskapen og erfaringene de sitter på. Det er viktig å tilegne seg kunnskap om fremtidens metoder, men vi kan ikke glemme hva de bygger på. Grunn- og videreutdanningen har gitt oss et solid utgangspunkt, men erfaring og adaptering

Rekrutteringsspørsmålet har allerede blitt belyst og besvart i flere fora, blant annet av forbundsleder i NRF, Bent R. Mikalsen, og Eric Sundqvist ved stråleterapiutdanningen på OsloMet. Hva løsningen på utfordringen med rekruttering både til radiografutdanningen og videre til stråleterapi er, har ikke jeg et godt svar på. Et viktig steg på veien er å øke bevisstheten rundt yrket vårt. Vi må gjøre oss bemerket i nyhetsbildet, delta i ulike foraer og på kongresser og starte studier innen stråleterapi. Som arbeidsplass må vi ta vare på studentene som kommer innom avdelingen, og fremsnakke yrket vårt. Å jobbe ved en kreftavdeling er ikke bare tunge dager, mørke livshistorier og triste nyheter. Arbeidet er i mye større grad givende, lærerikt, morsomt, utfordrende, skapende, inspirerende og betydningsfullt.

Norsk Radiografforbund er 50 i år – hurra! – og et gjentagende ord for visjonen for de neste 50 årene er synlighet. Det