Egen radiofarmaka-produksjon

PET-senteret i Tromsø produserer nå radiofarmaka selv. En stor fordel for pasienter og ansatte samtykker senterets fagfolk.

TEKST: TONE AGUILAR

– Det gir oss mye større fleksibilitet nå som vi ikke er avhengige av radiofarmakaforsendelser fra Oslo, sier Rune Sundset til Hold Pusten.

Sundset er leder for PET-senteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge, og han forteller at de første medarbeiderne er på plass klokka fire om morgenen.

– De som begynner tidligst, er de som produserer det radioaktive isotopet på syklotronen, og de som skal koble isotopet til bæremolekylet, sier han.

– Klokka åtte er produktet kvalitetssikret og ferdig til dagens første pasient.

Han sier videre at en egen radiofarmakaproduksjon er noe de har arbeidet for siden PET-senteret var klart i 2018, og at gleden var stor da de i august kunne komme i gang med produksjonen.

Tidkrevende opplæring

– Det er en omfattende prosess, og Statens Legemiddelverk har mange krav til de som skal produsere legemidler selv, sier Sundset.

– I tillegg til innkjøp av utstyr er det mange prosedyrer som skal valideres, og produksjonen skal testes.

En av utfordringene han trekker fram, er ansettelsen av personalet.

– Fordi folk hadde i utgangspunktet aldri drevet med radiofarmakaproduksjon tidligere, så vi måtte utdanne selv og sendte farmasøyter, fysikere og kjemikere på kurs både i Norge og Europa, forteller han.

En av de som i dag er radiokjemiker, og som har vært med fra før PET-senteret åpnet, er Inger-Marie Hansen. Hun er produksjonsleder, og i likhet med Sundset peker hun på at bemanning har vært en utfordring for å komme i gang.

– Av to grunner; fordi det i budsjettene ikke ble satt av nok til bemanning da det ble undervurdert hvor mye jobb som kreves for å etablere en legemiddelproduksjon, uttaler hun til Hold Pusten.

– I tillegg har det vært vanskelig å få tak i folk fordi det kreves en veldig spisskompetanse som ikke fantes i Nord-Norge. Så når vi rekrutterer, tenker vi at det må gis opplæring i alt de skal gjøre, da vi ikke forventer at folk skal ha bakgrunn innenfor radiofarmasøytisk produksjon.

De som i starten ble sendt andre steder for å hospitere og gå på kurs, sier hun nå er ansvarlige for å lære opp lokalt de siste som er ansatt.

– Opplæringen tar likevel veldig lang tid, og det har gjort at det har tatt litt tid å komme i gang med full drift, forteller hun.

Forsker på nye radiofarmaka

Radiofarmakaet de hovedsakelig produserer, er Fluor-18 FDG.

– Vi lager også Gallium-68 PSMA og Gallium-68 DOTATOC, sier Sundset.

– Den radioaktive komponenten i disse får vi fra en generator. Blant radiofarmakaene de bruker klinisk, er det derfor foreløpig kun Fluor-18 FDG de bruker syklotronen til å produsere.

– Vi har imidlertid 15 andre radiofarmaka vi lager til forskningsformål, og noen av disse har vi som mål å bruke klinisk, fortsetter lederen for PET-senteret.

– Blant annet innen hjernekreft har vi kommet langt i utviklingen av nye radiofarmaka.

Nøyaktig når disse er aktuelle til klinisk bruk, sier han er vanskelig å si.

– Men kanskje i løpet av en femårs-periode, anslår han. Før det vurderer de hvilke andre eksiterende radiofarmaka som skal bli de neste de produserer.

– Her ser vi på hvilke det klinisk sett er størst behov for, og hva som kreves for å begynne å produsere disse, sier Hansen.

– Vi ser også på kostnadene av å kjøpe inn i forhold til hva det koster å produsere selv.

Flere undersøkelser

Det har vært en betydelig økonomisk gevinst for PET-senteret i Tromsø at de selv produserer Fluor-18 FDG.

– Fordi det er dyrt å sende radioaktivitet med fly, sier Hansen. Før ble dette sendt med privatfly fra Oslo tre dager i uka. I dag er de selvforsynte med de tre dagene de har PET-undersøkelser med FDG. De to andre dagene bruker de generatoren til å lage Gallium-68.

– Men når det er behov for det, kan vi også lage Fluor-18 FDG en fjerde dag, og jeg tror vi ganske raskt vil kunne produsere hver dag, sier Sundset.

Han tror også det at de selv produserer radiofarmaka, gjør at de kan utføre flere PET-undersøkelser.

– Fordi vi kan starte tidligere på dagen og av den grunn få tid til flere pasienter, sier han.

– Det ser vi effekt av nå, fordi vi som regel har ti pasienter i stedet for åtte som var det vanlige før da vi fikk radiofarmaka fra Oslo.

På sikt ser han også for seg at de kan begynne å gjøre undersøkelser på ettermiddagen hvis det blir stor pasientpågang.

– Men det krever en større bemanning, presiserer han.

Kan hindre bomturer

I tillegg til at de kan utføre flere undersøkelser, peker Sundset på at egenproduksjonen kan hindre bomturer for pasientene.

– Fordi det skjedde at produksjonen i Oslo noen ganger ikke fungerte og forsendelsen uteble, og pasienter som kom langveisfra, ikke fikk utført undersøkelsen, sier han.

– Dersom produksjonen nå feiler i Tromsø, kan vi sette i gang en ny produksjon umiddelbart, slik at pasientene likevel får tatt undersøkelsen samme dagen.

Dette, påpeker han, gjør også radiografenes hverdag enklere.

– Logistikken er enklere for dem nå som vi kan få akkurat det aktivitetsnivået vi trenger og til de tidspunktene vi ønsker, sier han.

– Før kunne det være veldig frustrende for radiografer når leveransene fra Oslo uteble og man måtte sette opp ny time en annen dag.

Faglig spennende

Hansen på sin side sier hun synes det er svært givende å kunne være med å bidra til at pasientene i Nord-Norge får et bedre tilbud.

– Og faglig sett er det mange utfordringer som er veldig spennende, sier hun og legger til at hun allerede under kjemistudiene ble veldig interessert i PET-undersøkelsene.

– De gir veldig gode undersøkelser og nye muligheter for diagnostikk av pasientene, sier hun.

En diagnostikk som pasientene i Nord-Norge nå har større mulighet til å få når de trenger det. n post@holdpusten.no

Denne artikkelen sto først på trykk i danske Radiografen i juni 2022, og gjengis her med tillatelse.