Klar til dyst

Den som er vel tilfreds, er vel betalt. Formuleringen er lånt av britenes nasjonalpoet William Shakespeare og virker treffende. Penger tilfører ikke livet mening i seg selv, men åpner nye dører. Flere av livets utfordringer lar seg enklere løse dersom ikke økonomi er en faktor.

Det er dyrt å være fattig.

Derfor er naturligvis lønnsoppgjørene noe som engasjerer oss. Det økonomiske handlingsrommet vårt legger rammen for en rekke ulike hverdagsprioriteringer, og definerer alt fra ferieplaner til valg som foretas i kassa på Kiwi.

Det spesielle forut for årets oppgjør kjøpekraften kan presse rentenivået opp.

Med andre ord: Det ligger an til et krevende mellomoppgjør.

Frontfagsmodellen

De siste årene har flere tariffområder vært preget av uro og konflikt.

For NRF og de andre Unioforbundenes del, med majoriteten av medlemsmassen ansatt i offentlig sektor, har det de siste årene vært viktig å understreke viktigheten av at offentlig sektor ikke blir hengende etter øvrige deler av arbeids- og næringsliv lønnsmessig.

I februar slapp Teknisk beregnings - modellen på den forutsetning at hele arbeidsstyrken skal kunne nyte godt av den samlede verdiskapningen, også ansatte i offentlig sektor. I den anledning har praktiseringen av frontfagsmodellen vært gjenstand for diskusjon, en diskusjon spesielt Unio har markert seg i. er at det tydeligere enn noensinne eksisterer to gjensidig utelukkende fortellinger om situasjonen i norsk økonomi.

Store deler av norsk næringsliv går så det griner.

Vi eksporterer gass som aldri før. Arbeidsledigheten er historisk lav, og staten håver inn store summer på skyhøye strømpriser. Over flere år har befolkningen måttet akseptere svekket kjøpekraft, og nå som den økonomiske veksten tilsier at det er mulig, burde derfor alt ligge til rette for en solid reallønnsvekst for Ola og Kari.

Men dette bildet er ikke fullstendig.

Inflasjonen er høy, og utsiktene usikre. Næringslivet rapporterer om en forventet moderat til lav vekst i tiden fremover, og krigen i Ukraina er stadig en X-faktor det er vanskelig å overskue alle effekter av. Disse sidene av saken taler for forsiktig finanspolitikk, lav lønnsvekst og måtehold i tiden fremover, blant annet fordi en styrking av utvalg (TBU) sin foreløpige rapport. Rapporten utgjør grunnlaget for inntektsoppgjøret, og legger premissene for forhandlingene. Her fremgår det at offentlig sektor også i fjor opplevde en svakere lønnsvekst enn industrien.

Denne utviklingen gir grunn til bekymring.

Finansdepartementets perspektivmeldinger, Helsepersonellkommisjonen og andre rapporter beretter om en aldrende befolkning og lave fødselstall. En pågående og eskalerende eldrebølge som vil legge beslag på en stadig større andel av offentlige midler. Derfor er det essensielt å sikre helt nødvendig rekruttering til spesielt helsevesenet, en rekrutteringsprosess det blir krevende å håndtere dersom offentlig sektor blir hengende etter lønnsmessig.

Lønns- og arbeidsvilkår er naturligvis en viktig faktor for folk når de avgjør hvilket yrke og hvilken sektor de ønsker å søke seg til.

Dessuten bygger den norske

Modellen er utgangspunktet for den norske lønnsdannelsen, og innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først. Resultatet danner en norm som etterfølgende tariffområder følger, hvilket sikrer at prisveksten ikke svekker konkurransekraften til eksportindustrien mer enn den tåler.

Et av problemene ved modellen har vært at den samlede lønnsveksten ikke er klar når de sentrale forhandlingene er avsluttet. Dette skyldes blant annet at deler av lønnsveksten forhandles lokalt, noe som gjerne skjer senere på året. Normen baserer seg på et anslag fra NHO i forståelse med LO, og anslaget treffer ikke alltid.

I tilfeller der bestemte virksomheter i bestemte bransjer har gjort det spesielt godt, vil det være naturlig å «unne seg» ekstra generøse oppgjør, bonuser eller lignende, og på et vis er dette både bra og naturlig: Det betyr at virksomheten fordeler fortjenesten.

På den annen side er det problematisk dersom det finnes mekanismer for dette i privat sektor, mens offentlig sektor alltid må forholde seg strengt til frontfagsrammen som et tak – slik Holden-III-utvalget spesifiserte at den ikke skulle.

Spørsmålet blir da hvordan offentlig sektor skal kunne tette lønnsgapet samt sikre rekrutering i årene fremover.

TBU-tallene viser at flere sektorer, som olje og finans, bryter med frontfagsnormen. Når Unio fremmer det samme kravet for å tette igjen lønnsgapet til privat sektor, møtes vi med påstanden om at et oppgjør i utakt med frontfagsrammen vil forårsake modellens død.

Dermed blir situasjonen slik at normen praktiseres på én måte for offentlig sektor, og en annen for privat sektor. Skal frontfagsmodellen bevare sin legitimitet på sikt, er det derfor helt nødvendig å se på måten den praktiseres på.

Ja, de penga …

Det er altså ingen tvil om at vi har uløste utfordringer foran oss.

Vi kunne også adressert den svært pressede sykehusøkonomien. Hvordan sykehusansatte strekker strikken for å sikre forsvarlig behandling av pasienter. Eller hvordan underproduksjon av europeisk kraft vanskeliggjør det grønne skiftet og sørger for skyhøye strømpriser.

Likevel er vi bedre skodd enn de aller fleste andre til å løse dem på en tilfredsstillende måte.

Vi har penger på bok, høy tillit til hverandre og en samfunnsorden som har gitt oss stabilitet og trygghet over tid. Vi er et folk bestående av mange kloke hoder med både innsatsvilje og kompetanse, og vi har et felleseie vi alle søker å forvalte på en best mulig måte.

Det må sies å være et godt utgangspunkt.

Det er også verdt å bemerke at det er mulig å kjenne prisen på alt uten å kjenne verdien av noe, som Oscar Wilde formulerte det. Penger er ikke alt. Mange av livets største gleder er ikke først og fremst muliggjort gjennom lommeboka.

Men igjen: Penger er viktig, og lønn skal reflektere både utdanningsnivå, innsats og arbeidsintensitet.

Skal den norske modellen bevare sin legitimitet over tid, og skal vi lykkes med å sikre livsviktig rekruttering til helsevesenet vårt i årene som kommer, er vi helt avhengig av å sikre konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår i helsesektoren.

Følgelig blir årets mellomoppgjør viktig.

Det spørs om de foregående magre avløses av tilsvarende fete år, men vi som jobber med dette, skal i alle fall gjøre vårt.

Så: Brett opp ermene! n carl.christian@radiograf.no

Du som må jobbe med strålevernklær, vet hvor tungt det blir. Nå kan du gjøre arbeidet lettere med strålevernklær i Kryptolite.

Klærne kan også utstyres med et spesielt fôr som er utviklet av NASA, som varmer eller kjøler etter behov. Du kan lese mer om Kryptolite og andre materialer på Calmeds nettside.

Der kan du også se hvilke muligheter som finnes for å kombinere design og farger. Sjekk ut alle våre produkter til personlig strålevern.

Kontakt oss gjerne.