4 minute read

Skanner nyrer med ny MR-teknikk

Ved Ahus er de i gang med en studie hvor de bruker en ny MR-teknikk for å undersøke nyrefibrose.

TEKST: TONE AGUILAR

I studien som ledes av Christian Aalborg, og som inngår i doktorgradsprosjektet hans, skal de se på om nye MR-teknikker kan erstatte eller supplere nyrebiopsi.

– Vi forventer å finne en god korrelasjon mellom fibrosegrad i biopsiene våre og biomarkører vi får med MR, og at vi derfor klarer å forutsi fibrosegrad ved hjelp av MR, sier Aalborg til Hold Pusten og fortsetter:

– I tillegg forventer vi at MR vil være bedre til å forutsi hvem som får dårligere nyrefunksjon i løpet av de kommende to år enn hva en nyrebiopsi gjør.

Aalborg er overlege ved nyreavdelingen på Ahus og spesialist i nyre- og indremedisin.

Første i Norge MR-skanningene av pasienter begynte i januar i fjor.

– Vi har planer om å inkludere 72 pasienter, forteller Aalborg.

– Og dette er pasienter som er henvist til nyrebiopsi.

Pasientene rekrutteres fra Ahus, og hittil er det 30 som er med i studien. Før biopsien tas en MR-undersøkelse, og denne gjentas to år etter.

– Så til neste år skal vi begynne med de første to-års undersøkelsene av pasientene, sier nyrespesialisten.

MR-teknikken de bruker, er utviklet av fysikere i Aarhus i Danmark, og det er første gang denne anvendes i Norge.

– Den består av ulike MR-modaliteter, og kombinasjonen av disse gir flere ulike fysiologiske aspekter av den syke nyren, forteller han.

– Og i Danmark har de utviklet en programvare som gjør at hele sekvensen tar kortere tid enn den normalt ville ha gjort.

Det er fem ulike modaliteter som kjøres, og pasientene er til sammen 45 minutter i MR-skanneren. De fem modalitetene er diffusjon, T1, T2 BOLD, ASL og T1 rho.

– Stivhet i nyrene måles med diffusjonsvekting, endring i mikrostruktur ved T1 og redusert oksygenering med T2 BOLD, fortsetter Aalborg.

– Ved syke nyrer vil det dessuten være redusert mikrosirkulasjon, og dette tror vi kan gjenspeiles i arterial spin labelling, ASL.

T1 rho, avklarer han, er en metode som ikke er brukt på levende nyrer tidligere, og er en sekvens de har lagt til.

– T1 rho har vist god korrelasjon til fibrosegrad i rottenyrer, men er foreløpig ikke utprøvd på mennesker, sier han.

Sendte undersøkelser til Danmark for verifisering

Selve MR-skanningen var det i starten Gabriel Melles som sto for. Han er radiograf ved Ahus, og han har vært ansvarlig radiograf på prosjektet helt fra starten av.

– Prosedyren består av gamle og nye teknikker, sier Gabriel Melles til Hold Pusten og legger til:

– Siden jeg har jobbet med flere forskningsprosjekter og tidligere har vært applikasjonsspesialist i Phillips, falt valget på meg.

Han forteller at han fikk opplæring av en fysiker i Aarhus før de tok til med prosjektet.

– Vi utførte i tillegg noen pilotundersøkelser hvor vi sendte resultatet til Danmark for verifisering, og for å sjekke at alt var som det skulle være, sier han.

Etterpå har han hatt ansvaret for å lære opp andre radiografer i prosedyren, og i dag er de fire radiografer ved sykehuset som kan gjøre undersøkelsene.

– Opplæringen har vært utfordrende fordi det blir lite mengdetrening da vi i snitt har cirka én pasient i uken som deltar i nyreprosjektet, sier Melles.

Det å anvende en ny MR-teknikk, bidro dessuten i starten til at de måtte gjøre en del tilpasninger, blant annet ved ASL-sekvensene.

– ASL er en perfusjonsteknikk som stort sett anvendes på hodet, og for at den skal kunne brukes på nyrene, har de i Aarhus utviklet en programvare, forklarer radiografen.

– Vi hadde riktignok i starten litt problemer med at blodårene vi merket, ikke syntes i patchen.

De opplevde dessuten at maskinene ble oppgradert midt under prosjektet.

– Og når man oppgraderer maskinen, så mister man patchen, fortsetter han.

– Da må man gjøre tilpasninger eller lage en ny patch som passer til maskinens nye software.

Tror MR kan gi bedre informasjon om prognose Selv om Christian Aalborg i prosjektet skal sjekke om MR-teknikken kan erstatte nyrebiopsi, så sier han at det kommer det nok aldri til å gjøre.

– Fordi biopsi gir informasjon om spesifikke ting ved en sykdom som MR ikke kan, spesifiserer han.

– Men det en MR kan gjøre, er å gi bedre prognostisk informasjon enn en biopsi fordi en biopsi er beheftet med det vi kaller sampling bias da vi tar en bitte liten del av nyren.

De får følgelig ikke en helhetlig oversikt over nyren med hensyn til hvor frisk eller syk den er.

– Det kan derfor være at MR er bedre enn biopsi til å oppdage nyresykdom tidlig og til å forutsi forløpet, presiserer nyrespesialisten.

– Så man kan si at målet med studien er å se på hvordan MR kan være et supplement til nyrebiopsi.

For enkelte pasienter understreker han riktignok at denne MR-undersøkelsen kan være en løsning i stedet for biopsi.

– Noen pasienter kan det ikke tas nyrebiopsi av, for eksempel de som går på blodfortynnende behandling, eller de som bare har én nyre, sier han.

– Og for disse kan MR være alternativet da en MR kan gi viktig informasjon om grad av arrdannelse, hvilket ofte er grunnen til at vi biopserer, fordi vi lurer på hvor fremskreden nyresvikten er, og om det er

Holder litt trofast for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver. Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig på tide at pasienten begynner med dialyse eller annen behandling.

Givende å se at de får det Analysene av data er ikke Aalborg i gang med ennå.

– Men hittil har prosjektet gått bra, forteller han og påpeker:

– Dette er undersøkelser som krever erfaring fra radiografenes side, og helt i starten bød spesielt ASL-undersøkelsene på utfordringer.

Nå fungerer alt bra, og nyrespesialisten synes det er svært givende å se at de får til å lage gode bilder.

– For dette er noe vi aldri har gjort før, fremhever han.

Melles på sin side liker å delta i et forskningsprosjekt som bidrar til ny kunnskap og til å utvikle radiografifaget.

– Det er spennende å kunne være med og utvikle et produkt som kanskje kan påvirke hvordan vi undersøker pasienter i fremtiden slik at de får bedre og mer presise diagnostiske resultater, sier han. n post@holdpusten.no

This article is from: