Kjærkomment comeback for halv maskin

I mars var den store kongressen i Wien tilbake som før, til stor glede for mange. Men mye er forandret og deltagerantallet var langt under det det lå på før pandemien. Hold Pusten møtte som vanlig utstillere, deltagere og faglige bidragsytere.

HOLD PUSTEN PÅ ECR TEKST OG FOTO: TONE RISE

Kongressen hadde i år totalt 17 262 deltagere, på nett og fysisk, fra 122 land, til sammenligning var dette tallet på 30 259 i 2019, altså siste normalår før pandemien.

Likevel var det absolutt mye folk og mye som skjedde, og følelsen av langt mindre trengsel i de store hallområdene gjorde opplevelsen god for de som var der. Så får tiden vise om tallene med tiden tar seg opp til før korona-nivå, eller om endringer i folks vaner for eksempel med tanke på digital deltagelse gjør at færre fysisk finner veien til Wien i mars i årene fremover.

– Det er flere folk her enn det var i fjor sommer. Det var ingen suksess, sier Anna Kowalska, slags- og markedskoordinator i Solutions for tomorrow (SFT), det svenske firmaet som har spesialisert seg på mobilrøntgenutstyr.

Som mange har fått med seg, ble ECR i fjor lagt til juli måned, for å øke sannsynligheten for at de faktisk skulle kunne gjennomføre den i 2022, det ble kongress, men de som var der, rapporterer om langt mindre aktivitet enn vanlig både på foredrags- og besøkssiden.

Vi møter Kowalska på kongressens dag to ved hovedinngangen til kongressenteret med mobilrøntgenbilen og det tilhørende mobile apparatet som de viser frem ute. Hun er godt kledd i det kjølige marsværet.

Hun forteller at de har en liten stand i underetasjen i hovedbygningen også, der de viser frem mobilrøntgenapparatet som bare er beregnet innendørs, altså som ikke transporteres i den spesiallagede bilen.

– Jeg er glad ECR er tilbake i mars, sier Kowalska.

Hold Pusten møtte dem sist på RSNA i Chicago i 2022. Siden da har de fått større salgsteam, og de har opprettet et eget salgs- og servicekontor i Boston i USA.

– USA er det største markedet for oss nå, sier Kowalska.

Hun forteller at de fortsatt vokser i Skandinavia. I Sverige har de dessuten et prosjekt på gang i samarbeid med myndighetene der de kjører røntgenbilen ut til ulike steder, à la mammobussene i Norge. Ellers er SFT på god vei inn i markedet i Sørøst-Asia, kan Kowalska berette. – Spesielt Thailand, vi har solgt 80 enheter der til nå, i tillegg er det ting på gang i Malaysia, på Filipinene, i Taiwan og Pakistan.

Enklere MR

Inne i hovedbygningen møter vi Pernilla Mello som er kommunikasjonsrådgiver i GE Healthcare. De har for første gang sitt utstillingsområde i første etasje her. En fordel med det er at det er mye mindre støy enn det var da de holdt til i den dedikerte utstillingsbygningen.

De viser blant annet frem sin 1.5T MR Signa Victor som de lanserte på den store RSNA-kongressen i Chicago før jul, – Og her lanserer vi den i Europa, forteller Mello, – Vi er jo stadig på jakt etter å produsere raskere maskiner og mer komfort for pasienten, uten å fire på bildekvaliteten, sier David Famorca, produktspesialist i GE.

– Her har vi ved hjelp av kunstig intelligens en maskin som gir skarpere bilder, som jo betyr bedre diagnosetreffsikkerhet, og samtidig har kortere skannetid.

– På noen undersøkelser er skannetiden redusert med opptil 50 prosent, sier Famorca.

Denne maskinen er også kompatibel med en langt mykere, mer fleksibel og lettere aircoil, som jo brukes for sterkere signal, enn det selskapets tidligere maskiner er.

Det betyr, ifølge Famorca, at man kan vinke farvel til ukomfortabel liggestilling, eller til for eksempel å måtte strekke ut en vond arm i forbindelse med MR.

Han forteller at han selv blant annet kunne ligge på rygg og fikk en langt mindre ubehagelig opplevelse enn han før ville fått, da han nylig var til MR på grunn av en tennisalbue.

– For ikke å snakke om pasienter som skal til MR columna. Da har vi ofte å gjøre med mennesker med sterke smerter i utgangspunktet, sier Famorca.

Så her har vi oppnådd bedre pasientkomfort, mer effektivitet og bedre bildekvalitet på samme tid, for å oppsummere, fortsetter han.

Maskinen inneholder 70 prosent mindre helium enn tidligere modeller og har et strømforbruk som er på rundt ti prosent lavere enn tidligere, ifølge GE.

– Etter pandemien er det to hovedutfordringer på bildediagnostiske avdelinger rundt om i verden – det ene er kostnad, alt er blitt dyrere, ikke minst strøm – og mangel på folk. Det siste gjelder særlig i USA, sier Famorca.

Radiografene skal nå ta unna flere pasienter enn før, på grunn av etterslepet, det betyr at de må løpe mer, men til samme lønn. Mange føler at de sliter seg ut, og mange søker seg andre steder. Denne maskinen er utstyrt med et nytt brukerinterface, og har en «null-læringskurve». Det vil si det er lett å lære opp folk til å bruke den.

– Men det må være radiografer som betjener den?

– Ja, men kvalifikasjonskravene for å bruke denne er noe lavere i noen amerikanske stater enn for andre MR-maskiner, sier han og fortsetter:

– MR er jo komplisert, men mange av våre kunder bruker CT-personale på denne, to dager opplæring holder normalt. Det er en veldig stor fordel.

«Gjenbruk» av kontrast

På årets kongress presenterer GE også blant annet systemet de har utviklet for å bidra til at man kan slippe å kaste ubrukt jodholdig kontrast.

– Når man har åpnet en flaske med jodholdig kontrast, må ofte en del av innholdet kastes. Vi regner med at 5 prosent av slik kontrast kastes på sykehus i dag, forteller Paul Evans, forskningsog utviklingsleder i GE-divisjonen Pharmaceutical Diagnostics.

– Nå kan man i stedet sende restene til vår fabrikk i Lindesnes i Norge, hvor det blir kvalitetskontrollert og gjøres brukbart igjen.

– Slik sparer man både penger og klima, fortsetter han.

– Det hele begynte i Norge, og nå sendes kontrastrester til Lindesnes fra mange land i Europa. Også fra USA og Canada. Til sammen fjorten land, forteller Evans.

Heliumfri 0,5T

Siemens Healthineers holder som vanlig til i utstillingshallen, denne gang er de om mulig enda mer synlige enn før, der de ruver rett inn fra inngangspartiet.

De viser blant annet frem sin fotontellende CT, som de lanserte på RSNA i 2021, og som Hold Pusten skrev om i nummer 2 2022.

– Den er på vei inn på det norske markedet først nå. I disse dager installeres den på UNN i Tromsø, og flere steder er på gang, forteller Johan Gjendem, salgsdirektør i selskapet.

I tillegg har de en ny heliumfri MR, Magnetom Free Max.

– Så godt som heliumfri, forteller Rolf Svendsmark, den inneholder 0,7 liter helium, mens MR-maskiner vanligvis opererer fra rundt 400 liter og oppover. Svendsmark er produktspesialist på MR.

Maskinen er mye mindre enn det man er vant til når det gjelder MR-maskiner, og veier «bare» tre tonn, mens andre fort veier det dobbelte.

– Dette gjør infrastrukturen og de bygningsmessige tilpasningene rundt maskinen mye enklere, når heliumen er lukket, slipper du for eksempel quench-rør, sier Svendsmark.

Det gjør den til en mer tilgjengelig maskin. Den er ikke skreddersydd for det norske markedet, dette er et nisjeprodukt, som blant annet vil være interessant for enkelte u-land, forteller Svendsmark.

Mindre og lettere maskiner som er enklere i bruk, er en trend vi ser fra flere leverandører på årets utstilling.

– Det er noe av hovedfokuset nå, at vi skal gi tilbud om MR i hele verden, sier Svendsmark.

– Philips hadde en tilsvarende maskin på ECR allerede før pandemien, så dere er ikke først ute med en heliumfri variant?

– Nei, men denne er en 0,55T, og det er vi alene om, sier Svendsmark og fortsetter:

– Her har vi en lavfelt-magnet som blant annet gir mindre artefakter rundt metallimplantater, og det er et produkt av kunstig intelligens.

– Før AI var det ikke mulig å få godt nok signal-til-støy forhold ved så lav magnetfeltstyrke. AI-algoritmene hjelper oss med å fjerne støy, og gjør at vi får bildekvalitet som vi forventer av en MR-skanner.

– Og den kan brukes til alt, MSK, nevro, hjerte, abdomen, og så videre, sier Svendsmark og legger til:

– Men undersøkelsen tar lengre tid enn med for eksempel en 1,5T.

– På tann–kjeve gir den også knallbra resultater, fortsetter han, og i Danmark er den faktisk i bruk på ved tannlegeutdanningen i Aarhus.

En bruk man kan se for seg for denne maskinen i land som Norge, sier produktspesialisten, er til lunge-MR.

– Det har ikke vært mulig før, fordi luft ikke har nok hydrogen til at man får signaler.

Men med så lav Tesla-styrke kan man detektere lungevev.

– Kanskje gjør denne at man kan erstatte CT thorax med MR av astmabarn som følges opp gjennom livet, men det er et område som må utforskes litt, sier Svendsmark.

– Dette anses som et nisjeprodukt, som kan bli et supplement til 1,5T som jo er det vanligst på sykehus og i private klinikker, supplerer Gjendem.

Også denne er enklere i bruk enn en vanlig MR, som vi så hos konkurrenten GE.

– Det krever mindre av radiografen.

– Er dette bare starten, vil vi snart se bare relativt små og MR-maskiner?

– Nei, store 7-Teslaer, for eksempel, vil vi også se mer av fremover.

– De brukes mest i forskning?

– Ja. Men noen steder brukes de klinisk, særlig med tanke på hjerneavbildninger, da kan man avdekke tilstander en 3T ikke kan.

– Hvordan har besøket vært på standen?

– Kjempebra, det er deilig at ting er tilbake – dette er en viktig arena for oss, sier Svendsmark.

– Vi har hatt folk innom fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord fra Norge, sier Gjendem.

– Merker dere at det er færre folk enn før?

– Ja, fra Norge virker det som delegasjonene er noe mindre enn vanlig, det kan være tegn på at det er innsparinger rundt omkring, sier Gjendem og legger til:

– Vi opplever at det er litt bedre plass på utstillingen, men det er bra med folk og vi har mye å gjøre.

Nytt brukergrensesnitt for CT

En annen som opplever hektiske dager, er Robert Sagaas, daglig leder i Tromp Medical.

Han forteller om hvordan pandemien har endret en god del for utstillerne.

«For eksempel har vi vanligvis hatt et fullscala CTog angiosystem (4D CT) her på ECR, nå har vi en simulator der besøkende står med brukerpanelet fysisk og kan styre systemet på en skjerm.»

Robert Sagaas, Tromp Medical

– Pandemien har ført til endringer for oss når det kommer til hvordan man kan vise ting.

– For eksempel har vi vanligvis hatt et fullskala CT- og angiosystem (4D CT) her på ECR, nå har vi en simulator der besøkende står med brukerpanelet fysisk og kan styre systemet på en skjerm.

– Vi har også et eget rom med live-overføring fra Nederland, der en person står og viser systemet og kan gjøre alt kunden ønsker å se. Det sparer både penger og plass, sier Sagaas.

Tromp Medical markedsfører blant annet Canon, og det er et produkt derfra han velger å vise Hold Pusten, nemlig CT-en Aquilion Serve med brukergrensesnittet Instinx.

– Vi møter en fremtid med færre tilgjengelige helsepersonell, flere pasienter, flere eldre, det er som kjent en kjempeutfordring. Derfor har Canon utviklet et helt nytt brukergrensesnitt for CT, sier Sagaas.

Det gjør denne modellen langt enklere i bruk, ifølge Sagaas.

I stedet for ett kamera plassert i taket har denne to integrert i CT-systemet, ett over gantry og ett på venstre side, for å sikre at pasienten ligger i isosenter.

– Det som gjør det spennende, er at hvis du for eksempel skal utføre en CT thorax, så er det ett trykk på knappen «Chest», så ett trykk for posisjonering, og CT-bordet med pasient forsvinner inn i trommelen, sier Sagaas.

En annen fordel her er at man også kan styre bordet lateralt, forteller han.

– I stedet for å dra i pasienten, kan man flytte bordet til siden, noe som gir en ergonomisk vinning.

– Og en fordel for pasienten?

– Helt klart.

– Den funksjonen har vært unik for oss i mange år, sier han og fortsetter:

«Vi møter en fremtid med færre tilgjengelige helsepersonell, flere pasienter, flere eldre, det er som kjent en kjempeutfordring. Derfor har Canon utviklet et helt nytt brukergrensesnitt for CT.»

– Men det er første gang vi bruker det sammen med teknologien med to kameraer på gantry, så nå har vi et helautomatisk system som sentrerer riktig hver gang, uavhengig av brukerens erfaring.

Aquilion Serve er en CT ment for et litt lavere segment, men det samme brukergrensesnittet vil bli tilgjengelig på flere segmenter i fremtiden.

– Dette er den nye filosofien vår, sier Sagaas.

– Vi har også et nytt brukergrensesnitt på CT-konsollet, med 3D landmark scan (altså en spiral) som har erstattet 2D.

– Takket være et nytt silverbeam-filter kan vi gjøre dosenøytrale scout sammenlignet med konvensjonelle 2D-scout.

Silverbeam-filteret tar bort det lavenergetiske stråleknippet som gir dose som ikke er nødvendig for scannogrammets del.

– Kombinasjonen av 3D-scannogrammet og en AI-løsning kalt anatomical landmark detection som legger snittene for operatøren, gjør at brukeren får perfekte snittløsninger hver gang basert på hvilken protokoll man stiller inn for (altså hvilken patologi/kroppsdel som skal undersøkelse), det er svært tidsbesparende og minsker variasjonen mellom brukerne.

– Er dette musikk i CT-ekspertens ører, nødvendigvis?

Sagaas kan berolige med at inngående CT-kunnskap fortsatt er viktig. Han understreker at man fortsatt kan stille inn alle parametre som før, manuelt.

– Man har full frihet til å endre på alt man måtte ønske, det vil alltid for eksempel kunne forekomme på en undersøkelse at legen ber radiografen om å gå litt tettere på et spesifikt område, så det vil alltid være behov for interaksjon fra radiografen.

Vektbærende CT

Det finske selskapet Planmed viser frem det som skal være verdens første fullkropps vektbærende CT.

– Den er beregnet på avbildning av beina, hofte og ryggrad med pasienten i stående posisjon, sier Satu Seppälä, som står på standen.

«Vektbærende avbildning kan gi mer nøyaktig informasjon om muskel- og skjelettilstander, og om stabiliteten på ledd og omkringliggende bløtvevsstrukturer.»

Satu Seppälä i Planmed

– Vi har i tillegg en versjon med stol, for det kan være nyttig å se hvordan det ser ut når pasienten sitter også, sier Seppälä og fortsetter:

– Vektbærende avbildning kan gi mer nøyaktig informasjon om muskel- og skjelettilstander, og om stabiliteten på ledd og omkringliggende bløtvevsstrukturer.

Bare versjonen der pasienten står, er utstilt på ECR. Satu Seppälä forteller at de planlegger å forene de to i fremtiden, slik at man kan få tatt bilder av pasienten både i stående og sittende posisjon med én og samme maskin.

Denne ble lansert på RSNA før jul, og har sin europeiske lansering her.

– Her er strålekilden på venstre side, og på høyre side er det et panel med sensorer, dette roterer 360 grader og lager så en

3D-avbildning.

Takket være cone beam-teknologien er dette også en lav dose-CT, forteller Seppälä.

Norge godt representert Som vanlig var det flere norske navn på foredrags- og moderatorlisten.

Elin Kjelle, som er radiograf og førsteamanuensis ved Universitetet i SørøstNorge og postdoktor ved NTNU Gjøvik, var en av dem. Hun er også Hold Pustens vitenskapelige redaktør.

Kjelle holdt et foredrag om fjernstyring av CT i Ål, basert på en studie hun har gjennomført sammen med Aud Mette Myklebust. Kort fortalt sitter radiografer på Ringerike sykehus på Hønefoss og fjernstyrer CT-en på Hallingdal sjukestugu i Ål via videolink, der de har kontakt med ambulansepersonell, slik at pasienter i området kan komme raskt til CT ved mistanke om hjerneslag utenom kontortid, altså når det ikke er radiografer på vakt.

Kjelle har vurdert radiografer, ambulansepersonell, LIS-leger og lederes erfaring med å jobbe med fjernstyringstjenesten, og konkluderer med at den ser ut til å bli godt mottatt av ledere og helsepersonell.

Elin Kjelle modererte også sesjonen «Patient-centered care in radiography». En av foredragsholderne der var Ingrid Øfsti Brandsæter, stipendiat ved NTNU Gjøvik. Hun holdt et foredrag basert på sitt doktorgradsprosjekt, et samarbeid med medstipendiat Eivind Richter Andersen, der de gjennom intervjuer med fastlegehenvisere, radiologer, radiografer og myndighetspersoner har ønsket å kartlegge drivere for såkalte lavverdi-undersøkelser innen bildediagnostikk i Norge, altså unødvendige undersøkelser.

Blant driverne de har funnet, er lett tilgjengelighet av bildediagnostiske tjenester, forventninger både fra pasient og henviser, dårlig henvisningskvalitet og tidspress.

Elin Kjelle er veileder for Brandsæter og Andersen, og Bjørn Hoffmann er prosjektleder.

Dette er Brandsæters første foredrag på ECR.

– Hvordan var det?

– Veldig stas, litt skummelt der og da, men stas.

– Det ble godt mottatt av publikum?

– Ja, det virker sånn, så dette gjør jeg gjerne igjen.

– Har du vært på kongressen før?

– Én gang, og det var i sommer, da var det færre folk, det er enda bedre nå.

– Og nå er du ferdig med plikten for denne gang?

– Ja, nå skal jeg kose meg, slappe av og gå på andres foredrag.

– Litt tilbake til avhandlingen, har funnene vært som forventet, eller var det noen overraskelser?

Veileder Kjelle svarer:

– Noen av fastlegene ble kanskje litt provosert, «ingen skal fortelle meg hvordan jeg henviser». Men det har kanskje gått bedre enn forventet.

– Tror dere det dere finner, kan føre til at det blir færre lavverdi-undersøkelser?

– Det er ikke sikkert antall undersøkelser totalt går ned, men kanskje vi gjør de riktige undersøkelsene, hvis det blir bedre kvalitet på henvisningene ved at de inneholder bedre informasjon.

– Har du rukket å få med deg andres foredrag her?

– Absolutt. Det er veldig bra, mange interessante studier presenteres, sier Kjelle og legger til:

– Men det viktigste her er å møte kolleger fra andre land og knytte kontakter.

Master i mobilrøntgen

En annen nordmann vi møter, er Sigurd Lauvsnes Sundland. Han har nylig tatt en master i Sverige (en såkalt magister), der han har skrevet om mobilrøntgen. Til daglig er han leder for konvensjonell røntgen ved Vrinnevisjukhuset i Norrköping.

Sigurd Lauvsnes Sundland

– Jeg jobber både på dag- og natt-tid, med planlagte og akutte undersøkelser. Så har jeg mye administrasjon, og nå har jeg studert i tillegg.

– Vil du fortelle litt om masteren din?

– Når pasientene får hjemmebesøk av radiograf og man finner brudd, er det rett til behandling, ellers kan de forbli hjemme. Det jeg ville undersøke, er hvordan mobilrøntgen hjem til pasientene kan avlaste akutten, ortopedisk, ambulanse og røntgenavdeling, sier Sundland, som baserte studien på en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode.

– Og hva fant du?

– Jeg fant at av 700 pasienter trengte 9,2 prosent innleggelse, det viser at en ganske stor andel sendes til sykehus unødvendig.

Ett problem med dette, forteller han, er at det er veldig stor mangel på radiografer i Sverige, så det er ikke bare bare å finne kvalifisert personell som kan reise hjem til folk, sier Sundland, som selv jobber med å rekruttere radiografer fra Norge til Sverige.

– Jeg har nylig vært i Bergen med det som mål, sier han.

Ifølge Sundland er norske radiografer sterkt ønsket i Sverige:

– En radiograf utdannet i Norge vil få jobb på et hvilket som helst sykehus på dagen om han søker.

Selv er han glad for å jobbe på en avdeling der han har fått mulighet til å ta både videreutdanning og master i arbeidstiden.

– Er det doktorgrad neste?

– Ja, kanskje jeg begynner med det neste år.

Han forteller at svenskene har et noe annerledes doktorgradsystem enn oss:

– Man får en såkalt dosentstilling og deler arbeidstiden 50–50 mellom ph.d.arbeid og vanlig jobb.

– Er det mange om beinet?

– Nei, for det er ikke så mange radiografer med mastergrad i Sverige og derfor heller ikke så mange som sikter mot ph.d. som det er i Norge.

Sundland har utstilt en poster på ECR basert på masteroppgaven sin i år.

– Det ble med en poster denne gang, neste år håper jeg det blir et foredrag.

– Jeg holder på med en studie om AI-granskning på konvensjonell røntgen, og håper å få presentere den, sier Sundland, som også har fått med seg noen foredrag i løpet av kongressen.

– For eksempel var jeg på et veldig bra et i dag om radiografens oppfatning av AI, det er et veldig interessant tema. Noen frykter at AI kommer til å overta en del av jobben vår, men håndverket er jo alltid en nødvendighet. AI kan gjøre mye fantastisk, men også ting som ikke trengs, det gjelder å bruke det til det som gjør jobben bedre. Og det er best på store mengder data, ved avvik må det mennesker til, sier Sundland, som er på ECR for tredje gang.

Han har også snakket med ulike firmaer her, da han har mye med innkjøp å gjøre.

– Jeg har sett på skjelettrøntgenapparater, mobilrøntgen og CT.

Den suksessfulle radiografen

Kongressen har satset sterkt på radiografer de senere årene, og i år var intet unntak. Radiografenes eget område, The Radiographer’s Lounge, var godt besøkt.

Og flere faglige seanser fant sted på et eget «Open Forum» i dette området. Her fant blant annet en sesjon om veien frem for å bli en suksessfull radiograf med tre spesielt inviterte foredragsholdere. Først ut var radiograf og forsker Jonathan McNulty fra University College Dublin, som hadde fått følgende bestilling for foredraget: «Hvordan bli den mest innflytelsesrike radiografen?». Han har selv en doktorgrad og har hatt flere internasjonale verv, blant annet som leder for den europeiske radiograforganisasjonen, EFRS. Han var på ECR for femtende gang i år. – Jeg tror det er viktig å ha en sterk pasjon for profesjonen vår. Det er ikke nødvendigvis et veldig kjent eller høyt respektert yrke, men jeg er stolt av å være radiograf og prøver å oppfordre andre radiografer til også å være det.

– Videre er jeg glad i å undervise, å formidle faget vårt til andre, og jeg er glad i forskning, og har et ønske om å bidra til profesjonens evidensbaserte praksis. For meg er det en veldig god kombinasjon. McNulty trakk også frem viktigheten av å ha gode mentorer og rollemodeller.

– De kan bidra til å drive en videre. Jeg er spesielt takknemlig for en mentor som hadde stor tro på meg, det ga meg faglig selvtillit. I tillegg er det mange som har inspirert meg på ulike vis.

– Jeg håper jeg også, om enn i bare liten grad, kan gjøre det samme for noen som kommer etter meg.

Verdien av samarbeid

Nestemann ut var Bo Mussmann, som blant annet er forskningsradiograf ved universitetssykehuset i Odense. Han holdt et foredrag om hvordan man som radiograf kan lykkes med forskning.

– Når man presenterer forskning, ser folk bare resultatet av den, og ikke alt arbeidet som ligger under, sa han.

Han oppfordret til samarbeid og at man drar veksler på folk rundt en.

– Er du for eksempel ikke god på statistikk, få hjelp av en som er det.

Han kom dessuten inn på at hvorvidt radiografer som jobber klinisk deltar i forskning, handler om hvordan kulturen for det er på arbeidsplassen.

– Ønsker du å drive med forskning, gjelder det å involvere seg i gode prosjekter, dersom man har et valg, og å samarbeide med folk som har ferdigheter som er viktige for prosjektet, sa Mussmann og la til:

– Du blir ikke rik av å forske, men du får belønning i form av selvtillit og utvikling.

– Organiser deg!

Tredje og siste foredragsholder i denne sesjonen var Graciano Paulo, radiograf og forsker fra Coimbra i Portugal og tidligere leder for EFRS. Han snakket blant annet om viktigheten av at radiografer organiserer seg.

– Hånden i været alle som er organisert i sitt lokale forbund, sa han.

Det var ikke spesielt mange hender å se.

– Ut fra dette kan vi anslå at bare rundt 20 prosent av dere er organisert, sa han og fortsatte:

– Skam dere! Hvordan forventer dere at profesjonen skal utvikle seg når dere ikke organiserer dere?

Paulo var også innom den raske utviklingen innen radiografifeltet, og hadde følgende råd til radiografer som vil holde tritt med utviklingen:

– Er du ung i faget, må du forstå at det du lærer og gjør nå, vil være annerledes i fremtiden. Derfor må du lese og lære hver dag.

– ECR er best fysisk

Vi møter Bo Mussmann for en prat etter sesjonen. I tillegg til stillingen som forskningsradiograf i Danmark har han en 20 prosent stilling som førsteamanuensis ved OsloMet, der han for tiden veileder

Bo Mussmann en masterstudent på et prosjekt om Deep Learning-algoritmer.

Han har en doktorgrad på CT, og i avhandlingen skrev han om dual energy. Dette underviser han også i på masterprogrammet helseteknologi ved OsloMet.

I Odense er han mest involvert i forskning, men han jobber på CT én dag per uke.

– Det er viktig å beholde kontakten med det kliniske, involvering er vanskelig hvis man bare sitter på et kontor, sier Mussmann.

– Hvordan ser du på klimaet med tanke på involvering i forskning for radiografer i Norge?

– Det er flere radiografer med ph.d. i Norge enn i Danmark, selv om det vokser også der. Og jeg ser at det publiseres mye fra Norge.

Forut for foredraget vi har omtalt her, holdt Mussmann et foredrag om hvor viktig det er at radiografer involverer seg i forskning, her siterte han blant annet den danske sjefradiografen Pica Andersen, som sier at hvis drift og produksjon er eneste fokus, risikerer man at de dyktige og ambisiøse radiografene forlater profesjonen.

– Hva synes du om årets kongress?

– Det er deilig å være tilbake!

– Det er fint at arrangøren holdt hjulene i gang med online-kongresser under pandemien, men ECR er best fysisk.

Også Mussmann trekker frem verdien av å møte folk fra andre land og å danne nettverk og skape gode samarbeid.

– Har du fått med deg noe særlig fra utstillingen?

– Jeg har sett litt på CT-er, men foredrag og nettverking er viktigst for meg.

Roser satsningen på radiografer

I radiografområdet treffer vi også på Claus Brix, fagsjef i Radiograf Rådet, som er den danske radiograforganisasjonen.

Også han utrykker lettelse over å være tilbake på kongressen under normale forhold, men han merker seg at det er færre folk.

– Den er ikke kommet helt tilbake der den var ennå.

Brix er også opptatt av at mye er endret, blant annet at de to firmagigantene Philips og GE har flyttet sine utstillinger inn i hovedbygningen.

– I år tok det derfor litt tid å finne frem i starten, man måtte orientere seg på nytt. Men nå fungerer det veldig fint.

Han er dessuten imponert over radiografområdet, som han mener blir en stadig bedre møteplass for radiografer.

– Det fungerer veldig godt, det har en mer sentral plassering enn tidligere, rett ned trappen fra registreringsområdet, og mange radiografer kommer hit for å høre på foredrag eller for å møte kolleger.

– Det er også positivt med «Open Forum»-opplegget, det hadde de første gang på kongressen her i juli, da var det mye støy rundt og vanskelig å høre alt som ble sagt, det kan fortsatt forbedres, men det er et positivt innslag på kongressen, og godt besøkt, sier Brix og legger til:

– Her kan folk tilfeldigvis gå forbi og havne midt i et foredrag.

– Jeg håper at radiografloungen vokser seg større neste år, og at de nordiske radiografforeningene igjen kan gå sammen om en stand, som det var planlagt for på ECR 2019, men som dessverre ble avlyst – en slik stand er et fint møtested og kan gi et pusterom for de nordiske radiografene.

Når Claus Brix ikke har vært på foredrag eller hengt i radiografområdet, har han blant annet vært opptatt med møtevirksomhet med internasjonale fora som EFRS, som tidligere nevnt er dette den europeiske radiograforganisasjonen, og ISRRT, som er den internasjonale radiograforganisasjonen.

– Vi har for eksempel snakket med EFRS om at de skal opprette et europeisk nettverk for beskrivende radiografer (i skjelett), sier Claus Brix.

Nervepirrende moderatoropplevelse

NRF-fagsjef Håkon Hjemly var som vanlig på plass på kongressen, der han var moderator for sesjonen «ISRRT Meets India». Han er styremedlem i ISRRT.

– EFRS har hatt slike foredrag i rundt tolv år der de hver gang møter land eller områder i Europa, de siste årene har også ISRRT begynt med dette, der de møter land eller områder utenfor Europa.

– Det er en fin anledning til å lære om radiografprofesjonen i et annet land, sier Hjemly.

Han forteller at det hele ble en nervepirrende seanse denne gang.

– To av de tre som skulle holde foredrag, kom seg ikke til Wien grunnet visum-trøbbel. Så jeg satt der med én foredragsholder når det var en time igjen til sesjonen, da hadde den ene rukket å sende et opptak som vi skulle bruke, men vi visste ikke om tredjemann ville dukke opp.

Som om ikke det var nok, var også Hjemlys medmoderator Napapong Pongnapang, som nå er øverste leder for ISRRT, forhindret fra å komme.

– Det var usikkerhet helt frem til siste minutt, sier Hjemly.

Det endte med at det ble ett fysisk og ett digitalt foredrag.

– Det var litt stressende, men det er en nokså grei sesjon å lede, og heldigvis har jeg gjort det noen ganger før, sier Hjemly.

Moderator nummer to kom halvveis i sesjonen.

«Landet har blant annet en stor satsning på nukleærmedisin, med tilbud om en egen bachelor på det området.»

Håkon Hjemly

– Jeg så ham plutselig blant publikum, så jeg inviterte ham opp, sier Hjemly.

Og det ble en interessant sesjon, forteller fagsjefen:

India er som kjent et av verdens aller mest folkerike land med over 1,4 milliarder innbyggere.

– Derfor er det også det landet med flest radiografer, selv om de ikke er mange i forhold til folketallet, sier Hjemly og legger til:

– India er også et land i utvikling, som vil være en stor drivkraft også internasjonalt.

På sesjonen fikk man høre om hvordan inderne holder på å profesjonalisere radiografutdanningen sin og få et system for autorisasjon på plass. Og om satsning på livslang læring på ulike områder.

– Landet har blant annet en stor satsning på nukleærmedisin, med tilbud om en egen bachelor på det området, forteller Hjemly.

Publikum fikk også høre om hvordan landet sliter med helsetilbudet i mange områder, og at det stort sett er i byene man har et godt bildediagnostikktilbud. India er jo et land med mange fattige, og det er i stor grad i byene det finnes folk som kan betale for god helsehjelp. – De har også et lavt volum med tanke på bildediagnostikkutstyr, men i byene er de altså bedre stilt enn på landsbygda, sier fagsjefen.

Poster girl

Stråleterapeut, universitetslektor og ph.d-kandidat ved Universitetet i Sørøst-Norge, Catherine Chilanga. poserer stolt ved sin poster «How can radiographers› assessment of radiology referrals contribute to people centered healthcare.»

Catherine disputerer ved USN 28. mars med avhandlingen «Justification of medical imaging».

TEKST: HANS FLAATA FOTO: ELIN KJELLE

Mammo på programmet

Hjemly forteller at det var en 30-40 som fulgte sesjonen fra salen, og at 470 personer på det meste fulgte med online.

Stor møtevirksomhet

Håkon Hjemly forteller ellers om stor møtevirksomhet for egen del. Blant annet var det et møte mellom ISRRT og EFRS om videre samarbeid mellom de to organisasjonene. ISRRT hadde også møte med ESR (European Society of Radiology, som er selve arrangøren av ECR) om utvidelse for ISRRT i programmet på ECR fremover.

Et annet tema var ISRRTs relativt nyopprettede internasjonale akademiske nettverk (IAN), som ledes av Safora Johansen fra Norge. Ønsket er at dette skal få en lignende rolle internasjonalt som EFRS’ Educational Wing har på europeisk nivå.

– I ISRRT hadde vi også møter med potensielle sponsorer, Siemens blant annet, som ønsker kompetanseheving hos kunder og potensielle kunder for eksempel i deler av Afrika. Da er dealen at firmaene betaler og ISRRT bidrar med faglig kompetanseheving i form av kurs og opplæring.

Slik får organisasjonen inn mer penger til å drive sin virksomhet.

Flere digitale foredrag

Generelt er Hjemly fornøyd med årets kongress og med at tilbudet til radiografer fortsetter å vokse.

Den norske radiografprofesjonens første ph.d., Solveig Hofvind, holder koken og presenterer her forelesningen «Recall, screen-detected and interval breast cancer after digital breast tomosynthesis by prior screening technique following a randomised controlled trial». Hun ble utfordret av moderatorene etterpå, og svarte ryddig unna.

I løpet av kongressen holdt hun også foredraget «AI in mammography screening: retrospective results from two different CE-marked AI systems», hvor formålet er å sammenligne antall krefttilfeller valgt av to forskjellige AI-systemer.

Hofvind var i tillegg medforfatter på en rekke foredrag holdt av andre deltagere.

TEKST OG FOTO: HANS FLAATA

– Nå er det et større problem å velge hva man skal gå på av foredrag holdt av radiografer, enn å finne noe som er aktuelt.

Radiografområdet er som nevnt større og bedre enn før, det er flere radiografsesjoner, og tilbudet om en egen radiografkveld er blitt en fast tradisjon. Den finner sted på torsdag kveld på kongressen hvert år.

– I år var det tre fulle busser som bragte oss til der arrangementet fant sted. Der ble det mat, drikke og underholdning, og mulighet for å møte radiografer fra mange ulike land i en uformell setting.

– Merker du at det er færre folk totalt på kongressen enn det som var vanlig før pandemien?

– Jeg har ikke sett tallene ennå, men vi fikk et foreløpig tall på antallet radiografer mot slutten av kongressen, det var 900. På det meste har det tidligere ligget på det dobbelte, og det har vært oppe i 600 radiografer bare fra Skandinavia, som snakket med Hold Pusten før tallene fra arrangøren ble offentliggjort.

– Tror du flere enn før får med seg foredrag fra kongressen på nett?

– Ja, en del foretrekker nok det.

Et resultat av pandemien er at det nå i større grad enn tidligere satses på foredrag av folk som ikke fysisk er der.

– Det er nok kommet for å bli, og jeg tror det egentlig er bra. Det gjør det nok lettere å få de foreleserne man helst vil ha. Det er ikke så lett for alle å ta fri fra jobb og familie og dra til Wien i 2-3 dager.

– Når det er sagt, tror jeg de fleste deltagerne vil foretrekke å være her fysisk. Og at det tallet nok vil komme opp mot normalt snart, sier han.

– ECR løfter oss

Fagutviklingsleder i NRF Hans Flaata var også å finne på årets kongress

– Det er fint å være her igjen og treffe kjente og å skape nye bekjentskaper, sier Flaata.

– Og så er jeg stolt av at det er så mange norske som bidrar faglig, som moderatorer og foredragsholdere, fortsetter Flaata, som leverte flere oppdateringer fra kongressen til NRF på Facebook.

– Ellers hadde jeg et møte med fagsjefen i den danske radiograforganisasjon, Claus Brix, om kurssamarbeidet vi har med dem, sier Flaata og fortsetter:

– Men så er det jo som alltid slik at det er like viktig det som skjer om kveldene, det er gjerne da man får de gode samtalene.

Det å være på ECR har en verdi som er vanskelig å måle i kroner og øre, mener fagutviklingslederen.

– Jeg ser det både på dem som er her hvert år og på dem som er her for første gang.

– Denne kongressen som tar over hele byen, den løfter oss som er her! Det er noe med Wien, og med kongressområdet. Arrangementet er jo veldig påkostet, og det fornyes hvert år, blant annet gjennom det visuelle, og hele opplevelsen er inspirerende.

– Og så møter man nordmenn overalt og slår av en prat, om det er på standene i utstillingsområdet, på T-banen eller på supermarkedet ved hotellet. Det er noe helt eget med ECR, sier Hans Flaata. n tone.rise@holdpusten.no