Årsmelding 2015 HØGSKOLEBIBLIOTEKET
INNHOLD Innledning Resultater og utviklingstrekk Dokumentleveringstjenester Læringssenter Samlingsutvikling Forskningsstøtte Forskningsdokumentasjon Institusjonelt arkiv Lokaler Personalet - organisering Økonomi Nøkkeltall 1994-2015
2 3 4 4 6 6 7 7 7 8 9 9
INNLEDNING Biblioteket har som målsetning å støtte opp under faglige målsetninger innen undervisning-, forsknings- og formidling. Styrende for bibliotekets aktiviteter i 2015 var de aktuelle institusjonelle målsetningene i Strategisk plan 2013-2016. I bibliotekets årsmelding gjøres det rede for de tjenestene biblioteket yter for å støtte disse målsetningene. Student- og fagmiljøene biblioteket yter tjenester til er under kontinuerlig forandring. Både når det gjelder omfang og faglig nivå stiller dagens bibliotekbrukere helt andre krav til tjenestenes omfang, innhold og kvalitet enn tidligere. For å løse flere og mer sammensatte brukerbehov har biblioteket gjennom flere ås satset hardt på kompetanseutvikling, spesialisering, rasjonalisering og ny teknologi. Samlet sett har bruken av bibliotekets tjenester aldri vært større enn i 2015! Det er også svært gledelig at biblioteket kommer svært godt ut av studentundersøkelsen Studiebarometeret 2015. Fleksibilitet og tilgjengelighet har stått sentralt i utviklingen av bibliotektjenestene de siste 7-8 årene. Gjennom etableringen av mange ulike typer studentarbeidsplasser kommuniserer institusjonen tydelige forventninger til studentene om betydningen av eget studiearbeid – individuelt og i grupper. Bruken av det fysiske bibliotekrommet og de analoge og digitale samlingene er da også større enn noen gang tidligere.
med brukerne er opprettholdt i 2015. Omleggingen av ledermøtestrukturen har etter bibliotekleders oppfatning svekket omfanget og kvaliteten på den administrative dialogen. Årsmeldingen 2015 er bibliotekets siste årsmelding som selvstendig enhet. Gjennom årsmeldingene har biblioteket utviklet et verktøy for å analysere og kritisk vurdere egen praksis, ressursanvendelse og oppnådde resultater. Når biblioteket fra 2016 blir en del av et stort universitetsbibliotek har personalet store forventninger om bedre tilgang til informasjonsressurser og bibliotekfaglig kompetanse. Dette tror vi kan løfte bibliotektjenestene ytterligere og bidra til utvikling av nye tjenester i takt med institusjonens behov. Samtidig er det en viss bekymring for at administrative prosesser skal trekke fokus bort fra brukernes tjenestebehov. En fortsatt tett og god dialog mellom studenter, vitenskapelig ansatte og bibliotekpersonalet er antagelig den beste oppskriften for at bekymringene ikke skal bli en realitet. Uansett institusjonell størrelse er det kvaliteten på denne dialogen som kan gjøre oss bedre. Sammen bygger vi en bedre framtid!
Gjøvik i april 2016 Klaus Jøran Tollan – bibliotekleder
Utviklingen av tjenestetilbudet og effektiv utnyttelse av ressursene krever et godt og nært samarbeid med studenter og vitenskapelig ansatte. Den daglige kontakten -2-
RESULTATER OG UTVIKLINGSTREKK Høgskolebiblioteket har i 2015 arbeidet videre med flere ulike tiltak for å utvikle høgskolebiblioteket som læringssenter i tråd med Strategisk plan 2013-2016. Nye utdanninger og større forskningsvirksomhet har preget virksomheten ved HIG de siste årene. Siden 2010 har antallet studenter og ansatte økt med ca. 33 % og høgskolen har slik sett lykkes med sine satsninger. Denne ønskede og gledelige økningen i faglig virksomhet har imidlertid bidratt til at bibliotekets kapasitetsgrenser er overskredet. Fra å være tydelig på tilbudssida, har bibliotekets ressurssituasjon de siste årene gradvis tvungent fram en mindre offensiv strategi. Personalsituasjonen er til tider kritisk sårbar ved sykefravær, ferieavvikling og ekstern møtedeltagelse. Når i tillegg begrensede personalressurser i relativt stort omfang styres over på andre tjenesteområder (arkiv, EnTL) blir belastningene på bibliotekpersonalet som helhet svært store. Det er beklagelig at institusjonens budsjettprosess utformes og gjennomføres på en slik måte at sammenhengen mellom tjenestenivå- og omfang og behovene for personalressurser ikke synliggjøres og problematiseres.
ten er sprengt er det som forventet en viss nedgang, dette gjelder særlig innen undervsining og veiledning. De forvaltningsmessige oppgavene øker betydelig i omfang, og med uforandret personalressurs på 6. året må enkelte tjenesteområder skaleres ned. Bibliotekets arbeidsprosesser er i det store og hele digitaliserte og lediggjort kapasitet er flyttet til områdene hvor høgskolens faglige vekst gir forvaltningsmessig merarbeid, særlig innen forskningsdokumentasjon. Biblioteket var i norsk sammenheng tidlig ute med å etablere en løsning for ubemannet åpningstid. Etter 2,5 års drift er erfaringene fortsatt utelukkende positive, og det er vanskelige å påvise noen uheldige episoder som følge av ordningen. Sammen med løsninger for selvbetjent utlån og innlevering, åpner løsningen for ubemannet åpningstid for mer effektiv bruk av arealene og at ulike studiepreferanser kan imøtekommes. Arealdisponering og innredningen bør imidlertid gjennomgås med tanke på å sikre at lokalene også i fortsettelsen virker innbydende og gir muligheter for innovativt læringsarbeid og mer fleksible studiearbeidsløsninger.
2015 har vært preget av to store og viktige prosesser. For institusjonen har forberedelsene til fusjonen med NTNU stått i hovedfokus, og dette har krevd ekstraordinær innsats fra personalet. For biblioteket og bibliotekpersonalet har prosessen med å innføre et nytt biblioteksystem vært den mest ressurskrevende prosessen og dette satte sitt preg på 2015. Ved siden av daglig drift har det vært utført et omfattende forberedende arbeid for å sikre datakvalitet før overføring til nytt biblioteksystem, og det har vært lagt ned en betydlige innsats i opplæring i og innføring av det nye systemet. Det nye systemet er langt mer avansert enn det gamle systemet, og letter gjenfinning av aktuelle kilder for brukerne. Prosessene har lagt ytterligere press på personalressursene, og økt sykefravær og andre symptomer knyttet til overbelastninger har blitt tydelige. Personalet strekker seg til tider langt ut over hva som kan forventes, og denne situasjonen er på ingen måter bærekraftig i forhold til tjenestetilbudet. Resultatene som er oppnådd i 2015 følger utviklingen fra tidligere år. Generelt øker bruken av biblioteket og samlingene – både elektroniske og fysiske samlinger viser økt bruk. Flere studenter enn noen gang tidligere bruker bibliotektjenestene. På områder hvor kapasite-
Figur 1: Figuren viser hvordan forholdet mellom utlån og nedlastinger har forandret seg fra 2004 til 2015. Figuren illustrerer hvordan en i hovedsak papirbasert dokumentleveringstjeneste har utviklet seg til også å bli en tilrettelegger for tilgang til elektroniske dokumenter. Antall utlån/nedlastinger i 2004 utgjorde mindre enn 14 % av totalt utlån/nedlastinger i 2015. I reelle tall var utlånet i 2015 omlag 15 % høyere enn i 2004.
-3-
DOKUMENTLEVERINGSTJENESTER – NEDLASTINGER OG UTLÅN Dokumentleveringstjenester er fortsatt en sentral del av bibliotekets tjenestetilbud og omfatter utlån, fornyelser, fjernlån og nettbasert fullteksttilgang til artikler, tidsskrifter og e-bøker. Nye tekniske løsninger gjør at mange av operasjonene knyttet til dokumentlevering er heldigitaliserte og tilgjengelig for brukerne via ulike selvbetjeningsløsninger. Uten denne tekniske utviklingen og midler til å investere i nye løsninger, ville det vært umulig for biblioteket å utvide tjenestetilbudet slik det har gjort de senere årene. I 2015 ble det gjennomført 16 775 utlån og 125 761 fulltekstnedlastinger. Utlånet er noe høyere (1,5 %) enn året før, og antallet fulltekstnedlastinger øker betydelige (+ 19 %). Det betyr at hver student/ansatt (FTE) i snitt lånte og lastet ned 43,8 dokumneter hver seg. Dette er en økning på 17,7 % sammenlignet med året før. Det forventes at omfanget av fysiske utlån vil gå noe ned som følge av kraftig forbedret digital tilgang til både e-bøker og e-tidsskrifter fra og med 2016. Denne utviklingen vil gå i litt ulikt tempo for forskjellige fagområder. LÆRINGSSENTER Biblioteket fungerer som en sentral, uformell læringsarena for svært mange studenter (2 700-3 000 besøkende pr uke). Tilgang til ulike typer arbeidsplasser, personale for veilednings- og konsultasjonstjenester, samlinger og teknisk utstyr betyr mye som ramme for studentenes selvstendige studiearbeid.
Figur 2: Figuren viser hvordan antall utlån og nedlastinger pr. FTE (studenter og ansatte) har utviklet seg i årene 2006-2015.
Fra bibliotekets side har det i mange år vært jobbet målbevisst mot å tilby studentene et bredt spekter av tjenester som støtte for individuelt og gruppebasert studiearbeid. Moderne selvbetjente tekniske løsninger, innbydende lokaler og genererøse åpningstider blir da også benyttet i stadig større grad. I 2015 var det omlag 115 000 besøkende (+ 15 %) innom biblioteket. Kapasiteten for studentarbeidsplasser vurderes som å være tilfredsstillende. Den digitale løsningen for reservering av grupperom (TimeEdit) fungerer imidlertid dårlig og er en stadig kilde til irritasjon for studentene. I 2015 ble det gjennomført to vesentlige tiltak for å forbedre læringssenterfunksjonen. Hoveddøra ble byttet ut og med en automatisk døråpningsfunksjon er støyen redusert og framkommeligheten forbedret for personer med bevegelseshemninger. I tillegg er det investert i sikringsutstyr for døra mellom biblioteket og G-bygget slik at adkomsten fra A-bygget er forbedret, og at studentarbeidsplassene i bibliotek, M-bygg og atriet framstår som et hele. Ubemannet åpningstid fungerer godt og som forutsatt. Det ble registrert 9 228 brukere av ubemannet åpningstid i 2015, og omlag 60 % av bruken skjer fredag ettermiddag, lørdag og søndag. Bruken øker tydelig i forkant av eksamensperiodene. På sikt vil det være behov for endringer og tilpassninger av lokalitetene i takt med nye krav og funksjoner. Etter ti år i samme lokaler er det i ferd å utvikle seg et vedlikeholdsetterslep i forhold til inventar og utstyr.
Figur 3: Figuren viser avdelingsvis tilhørighet for studenter og ansatte som har deltatt i forhåndsavtalt undervsining/veiledning i 2015.
-4-
Det er vanskelig å ha noen bestemet oppfatning av konsekvensene av dette. Men det ser ut som redusert omfang av undervisning og veiledning gir større press på skranketjenesten. Videre ser vi at når tilbudet av f.eks. EndNote-opplæringen reduseres, så blir det også en tilsvarende nedgang i nedlastningen av programvaren. En annen konsekvens er at det er vanskelig for bibliotekpersonalet å holde kvaliteten og relevansen oppe når omfanget blir for lite, og dette kan aktualisere fjerning av enkelte opplæringstilbud.
UNDERVISNING OG VEILEDNING
Høgskolebibliotekets pedagogiske plattform har vært styrende for arbeidet og tjenestetilbudet innen tjenesteområdet undervisning og veiledning i 2015. Plattformen er relativt konkret både på forutsetningne for at biblioteket skal bidra, bibliotekets arbeidsmåter og på behovet for å prioritere tydeligere ut fra en stram ressurssituasjon og faktisk kapasitet. Statistikken viser en betydelig nedgang i undervisning og opplæring i regi av biblioteket. Konkret betyr det at det i 2015 ble gitt forhåndsavtalt undervisning og veiledning til 755 studenter/ansatte mot 1 172 året før, en nedgang på 35,6 %. Antall personaltimer brukt til forhåndsavtalt undervisning og veiledning gikk ned fra 224,5 i 2014 til 196,5 i 2015, noe som tilsvarer en nedgang på 12,5 %.
Figur 4: Figuren viser hvor stor andel de ulike brukergruppene utgjorde i forbindelse med undervisning i 2015. I parentes i forklaringen har vi oppgitt de ulike brukergruppenes faktiske størrelse i %.
Statistikken viser at deltakerne på bibliotekets undervisnig og opplæring fordeler seg relativt jevnt mellom avdelingene – 38,2 % fra HOS, 34,8 fra IMT og 26,9 fra TØL. Tidsbruken avviker imidlertid fra dette mønsteret da hele 67,2 % av tidsbruken til undervisning/opplæring går til studenter og ansatte fra HOS, mens resterende fordeler seg jevnt mellom IMT og TØL. Ser man nærmere på de tematiske områdene det gis undervisning og veiledning, får 82 % av deltakerne opplæring i EndNote, litteratursøk og skrivekurs. Resterende 18 % er deltakelse knyttet til opplæring innen bibliotekorienteringer, Open Access og Cristin. EndNote er den absolutt mest tidkrevende opplæringsaktiviteten – der brukte vi sist år i snitt 37,4 minutter pr. deltaker. Det ser ikke ut som om tilbudet om bruk av instruksjonsfilmer for egenlæring kompenserer for et redusert opplæringstilbud. Bruken av bibliotekets YouTube-filmer gikk ned med ca. 10 % i 2015 sammenlignet med året før. Det kan naturligvis være at studenter og ansatte
Figur 5: Figuren viser tidsbruk fordelt på ulike brukergrupper i forbindelse med undervisning i 2015. I parentes i forklaringen har vi oppgitt de ulike brukergruppenes faktiske størrelse i %.
-5-
Figur 6: Figuren viser endring i antall deltakere på de viktigste undervisningstemaene i 2013 .
Figur 7: Figuren viser endring i tidsbruk knyttet til de viktigste undervisningstemaene i 2013-2015 i antall timer.
bruker andre filmer enn bibliotekets, men nedgangen i nedlastninger av f.eks. EndNote-programvaren er en indikasjon på at redusert opplæring gir noen effekter og økningen i henvedelser i skranken tyder på at behovet for opplæring er tilstede i stor grad.
utfordrende å holde tilbudet av e-ressurser på samme nivå som tidligere. Høgskolen sørget imidlertid for å kompensere for valutasvekkelsen, og tilbudet ble opprettholdt i 2015. Konkrete innsparingskrav aktualiserer reduksjon av e-ressurser i 2017-2018.
SAMLINGSUTVIKLING
I 2015 var det en tilvekst på 4 886 dokumenter i papir og elektronisk form, samtidig som 2 533 dokumenter ble kassert/avhendet. Kassering er en helt naturlig og nødvendig del av samlingsutviklingen og gjøres i tett samarbeid med faglig tilsatte.
Over tid skjer det en dreining av hvilke fag- og fagområder som det undervises/forskes i samtidig som nye fagretninger kommer til. Dette må samlingsutviklingen ta hensyn til, og en aktuell og ajourført samling av digitale og fysiske dokumenter krever langsiktighet, brukermedvirkning samt stabile økonomiske rammer. Samlingsutvikling er en tidkrevende prosess, og mere individuelle litteraturbehov knyttet til master- og forskningsprosjekter setter stadig større krav til punktlighet, effektive bestillingsog mottaksrutiner. Mens man tidligere gjorde kilde- og litteraturvalg ut fra en tekning om «nice to have», er det nå i all hovedsak «just in time» som gjelder.
FORSKNINGSSTØTTE
Biblioteket støtter forskningsavktiviteten på flere måter enn bare å stille til ulike kilder (tidsskrifter, bøker, databaser etc.) til rådighet. Gjennom forskningsdokumentasjon og open access er det tett kontakt mellom den faglige aktiviteten og bibliotek, og med brukerstøtte for referansehåndteringsprogrammet EndNote bruker biblioteket stadig mer av sine personalressurser på forskningsstøtte.
Med svekkelsen av den norske kronen i forhold til sentrale valutaer som euro, dollar og pund ble det i 2015
Figur 8: Figuren viser hvordan bibliotekets utgifter fordeler seg mellom lønns- og driftsutgifter i perioden 2004-2015.
Figur 9: Antallet vitenskapelige publikasjoner som registreres, kontrolleres og rapporteres har økt jevn og trutt siden 2004, og bare fra 2014 til 2015 var økningen på hele 38,4 %.
-6-
%. Bibliotekleder er bekymret for den lave andelen vitenskapelig artikler og antar at det skyldes lite trykk og oppmerksomhet rundt egenarkivering, og at det er et stort forbedringspotensiale på dette feltet. Med sine fulltekstdokumenter og metadata er HIGIA er et sentralt verktøy i å formidle kunnskap om HIGs faglige aktivteter, og arkivet er således viktig for å ivareta institusjonens samfunnsoppdrag. I 2015 ble det foretatt 151 122 fulltekstnedlastinger (+ 54,3 %) av dokumenter fra det institusjonelle arkivet. Utviklingen av arkivet skjer innenfor rammen av Bragekonsortiet. Det innebærer at Bibsys står for teknisk drift, utvikling og oppdatering av programvaren, og at konsortiets deltakere beslutter hva og hvilke områder som skal prioriteres. Mer enn 60 institusjoner deltar i konsortiet, og HIGs deltakelse i konsortiet kostet ca. 40 000 i 2015. FORSKNINGSDOKUMENTASJON Omfanget av forskningspubliseringen har økt vesentlig de siste årene, og for å ivareta den økte arbeidsmengden og de strenge formelle kravene knyttet til registrering, overvåkning, opplæring og rapportering må biblioteket vri stadig mer av sine personalressurser til dette tjenesteområdet. En forutsetning for at disse prosessene skal ivaretas godt er god gjensidig informasjonsflyt mellom bibliotek og fagavdelinger. Med endredet møtestruktur og et ensidig fusjonsfokus er bibliotekleder bekymret for hvordan informasonsflyten knyttet til den faglige aktivteten skal ivaretas på en hensiktsmessig og god måte i 2016. Det siste året som selvstendig høgskole oppnådde Høgskolen i Gjøvik svært gode resultater når det gjelder vitenskapelige publikasjoner. Med 0,75 poeng pr. UFFstilling var resultatene svært gode sammenlignet med andre høgskoler. Resultatene gjenspeiler i stadig større grad det økte antallet stipendiater som publiserer jevnt og trutt. Overgangen til en ny beregningsmetode gikk uten store problemer. INSTITUSJONELT ARKIV HIGIA - Høgskolen i Gjøviks institusjonelle arkiv - hadde ved utgangen av 2015 1 312 fulltekstdokumenter. Tilveksen av nye dokumenter sist år var 156 dokumenter. Studentoppgaver (bachelor- og masteroppgaver) utgjorde 56,4 % av de nye dokumentene, mens vitenskapelige artikler og doktoravhandlinger ugjorde 12,2
Tabell 1: Tabellen viser bestand og tilvekst av fulltekstdokumenter i HIGIA pr. 31. desember 2015.
LOKALER Etter 10 år i samme lokaler fungerer biblioteklokalene fortsatt godt og etter intensjonene. Dette skyldes ikke minst nye tekniske løsniner, tilbygg og endringer som er gjort over tid. Med 115 000 besøkende i 2015 ble det satt ny besøksrekord - en økning på ca. 15 % fra året før - og mye tyder på at studentenes behov for ulike typer arbeidsplasser blir godt ivaretatt. Det er likevel noen områder som krever oppmerksomhet og endringer: Studentene melder ifra om misnøye med hvordan den tekniske løsningen for reservering av grupperommene (TimeEdit) fungerer. Deler av biblioteket er som følge av teknologiske endringer lite hensiktsmessige innredet, og det er behov for å vurdere en ny og mer brukerorientert arealbruk. I og med at bruken av biblioteket har mer enn fordoblet seg siden 2006 og antall timer biblioteket er åpent har gått fra 44 til 119 ti-
-7-
mer pr. uke, er det stort behov for å forbedre renholdet slik at det gjenspeiler faktisk bruk av biblioteket.
PERSONALET - ORGANISERING
Personalsituasjonen har vært stabil i 2015. Statistikken viser at antall årverk i biblioteket er uforandret for 6. år på rad, og utgjorde 6,3 årsverk inkl. studentassistenter i 2015. Bibliotekleder er imidlertid de siste årene tillagt ansvar for arkiv og EnTL slik at personalressursene er svekket i biblioteket.
Bibliotekpersonalet har gjennom 2015 jobbet hardt og planmessig med daglig drift samtidig som man har gjennomført et skifte av biblioteksystem og forberedet fusjonen. Det antas at tegnene til slitasje, stressrelaterte symptomer og noe økt sykefravær kan tilskrives disse faktorene.
Økende utdanningsnivå kombinert med nye teknologiske løsninger og mer spesialisering har hittil gjort det mulig å holde et stadig høyere aktivitetsnivå, men i 2015 ble aktiviteten tatt ned på undervisning/veiledning slik at tjenestilbud og ressurstilgang kom bedre i balanse.
Det er gjennomført medarbeidersamtaler med alle medarbeidere i 2015. Det er gjennomført to sosiale fellestiltak. Den formelle kompetansen er ytterligere forbedret da tre av seks medarbeidere har avlagt studiepoengsgivende eksamener i løpet av 2015. En medarbeider har fullført kurset i høgskolepedagogikk, en medarbeider er i gang med master nr. 2 (bibliotekledelse) og en medarbeider er i gang med master i offentlig styring og ledelse. I tillegg har medarbeiderne deltatt på ulike kurs.
Figur 10: Utvikling av personalets tidsbruk i 2008, 2014 og 2015. Prosentvis fordeling.
Figur 11: Figuren viser den relative utviklingen og forholdet mellom antall studenter, ansatte og bibliotekårsverk i perioden 2002-2015.
-8-
Bibliotekets interne organisering er tilnærmet uforandret og følger tidligere arbeids- og ansvarsfordeling. Det legges vekt på fordypning, spesialisering og ansvarliggjøring av den enkelte medarbeider innenfor oppsatte mål og tidsbrukbudsjetter. Bibiliotekleder har som følge av fusjon og utvidet ansvarsområde brukt relativt mye av sin tidsressurs til arkiv og EnTL i 2015.
ØKONOMI
Rammene for den bibliotekdriften er relativt stabil. Justert for prisstigning økte utgiftene til bibliotek (totale kostnader pr. student/ansatt) med 1,5 % fra 2014 til 2015. Justert for prisstigning økte utgiftene til innkjøp/ tilgang pr. studenter/ansatte med 9,9 % fra 2014 til 2015. Ser man på utviklingen over et tiårsperspektiv blir bildet noe anderledes. Justert for prisstigning var HIGs bibliotekutgifter målt som kostnad pr. bruker 16,8 % lavere i 2015 sammenlignet med 2005. Justert for prisstigning var kostnaden for innkjøp/tilgang til kilder pr. student/ ansatt 9 % lavere i 2015 sammenlignet med 2005.
NØKKELTALL 1994-2015
Nedenfor har vi oppgitt en del tall og statistikk for høgskolebiblioteket. Endel av statistikken går fra høgskolen ble etablert i 1994 til 2015. De lange tallrekkene gjør det mulig å se hvordan ulike parametre har endret seg over tid. At nye parametre kommer til illustrerer at bibliotektjenester i 2015 er mye mer enn det var for 10-20 år siden.
Tabell 1: Utvalgte indikatorer for HiG-biblioteket, 1994-2000
-9-
Tabell 2: Utvalgte indikatorer for HiG-biblioteket 2001-2007.
Tabell 3: Utvalgte indikatorer for HiG-biblioteket 2008-2015.
Tabell 4: Utvikling av samlinger og abonnementer i perioden 2004-2015.
- 10 -
Tabell 5: Aktive lånere og utlån i perioden 2004-2015.
Tabell 6: Driftskostnader fordelt på hovedkategoriene bøker, periodika, databaser og andre utgifter (budsjett) i perioden 2005-2015.
Tabell 7: Fordeling lønns- og driftstkostnader (regnskap) i perioden 2005-2015.
Tabell 8: Ressurser, tilgang og infrastuktur 2005-2015.
Tabell 9: Utvikling av lån og nedlastinger pr. FTE 2005-2015.
- 11 -
Tabell 10: Utgifter i forhold til HIGs totalte driftsutgifter, utgifter pr. student/ansatt og fordeling utgifter til innkjøp/tilgang i perioden 2005-2015.
Tabell 11: Fulltekstnedlastinger og søk i abonnementsdatabaser, dokumenter i og nedlastinger fra institusjonelt arkiv (HIGIA) samt besøk på bibliotekets hjemmesider 2008-2015.
- 12 -