Høgskolebiblioteket - årsmelding 2014 by Høgskolen i Gjøvik - høgskolebiblioteket

Årsmelding 2014 HØGSKOLEBIBLIOTEKET

INNHOLD Innledning

Resultater og utviklingstrekk

Dokumentleveringstjenester

Læringssenter

Forskningsstøtte

Lokaler

Personale

Organisering

Økonomi

INNLEDNING Høgskolebibliotekets aktiviteter i 2014 har vært konsentrert rundt aktuelle målsetninger i Strategisk plan 20132016. For bibliotekets betyr det fokus på HiGs overordnende utviklingsretninger og særlig de strategier hvor HiG-biblioteket har et spesielt ansvar. I en slik kontekst skal høgskolebiblioteket sørge for å utvikle relevante og gode tjenester innenfor dokumentlevering, forskningsstøtte og læringssenter. I inneværende strategiplanperiode er det særlig videreutvikling av «biblioteket som læringssenter» som har fokus. I en årsmelding er det naturlig å dokumentere utviklingstrender og omfanget av tjenestene som høgskolebiblioteket tilbyr. Disse tjenestene er i seg selv av mindre interesse. De er kun interessante i den grad de bidrar til å realisere HiGs målsetninger innen undervisning-, forsknings- og formidlingsaktivitet. Høgskolen i Gjøvik er i dag en helt annen institusjon enn hva den var for 10 år siden, og det betyr at høgskolebiblioteket kontinuerlig må endre og tilpasse driften slik at ressursene som stilles til disposisjon gir kvalitativt og kvantitative gode og relevante tjenester. For å få best mulig effekt av ressursene som stilles til rådighet er høgskolebiblioteket i nesten alle sine tjenester og operasjoner avhengig av et nært og godt samarbeid med HiGs studenter og ansatte. Å bygge og vedlikeholde relasjoner mot studenter, undervisere og forskere er derfor en sentral oppgave for høgskolebibliotekets per-

sonale. Uten høy kvalitet på disse relasjonene vil det ikke være mulig å utvikle tjenester som tilfredsstiller det faglige behovet. Når vi nå kan konstatere at stadig flere studenter og ansatte bruker bibliotekets tjenester, tolker vi det som et tegn på at relasjonene mellom brukerne og høgskolebiblioteket blir stadig bedre. Samtidig er det slik at dette er et arbeid man aldri blir ferdig med. Høgskolebibliotekets bidrag til undervisning og forskning blir gjerne tatt for gitt og noe som alltid vil være der. Slik er det dessverre ikke. Uten et ressursgrunnlag, faglig kompetanse og det målrettede arbeidet som bibliotekpersonalet har nedlagt gjennom en årrekke vil HiG ikke vært i stand til å gi de tjenester og det omfang som HiG-biblioteket har. Jeg vil derfor takke personalet for at de stadig strekker seg selv og sin kompetanse mot nye mål. Takk for innsatsen! Likevel – et bibliotek uten brukere er ikke noe bibliotek. Vi er derfor helt avhengig av bibliotekbrukere som stiller krav og kommer med ideer til nye løsninger og tjenester. Har du synspunkter på årsmeldingen og det arbeidet som nedlegges i høgskolebiblioteket, vil vi gjerne høre fra deg. Sammen bygger vi en bedre framtid! Gjøvik i mars 2015 Klaus Jøran Tollan bibliotekleder

-2-

RESULTATER OG UTVIKLINGSTREKK Høgskolebiblioteket har i 2014 arbeidet videre med flere ulike tiltak for å utvikle høgskolebiblioteket som læringssenter i tråd med Strategisk plan 2013-2016. En del av tiltakene forutsetter institusjonelle tiltak og prioriteringer, og det er gledelig at byggingen og opprustningen av A- og M-bygget har bidratt til økt kapasitet når det gjelder ulike typer studentarbeidsplasser. Dette tiltaket har sammen med ordningen for ubemannet åpningstid åpnet for økt bruk av samlinger og lokaler fra stadig flere studenter, og høgskolebiblioteket håper og tror at dette på sikt vil være et vesentlig bidrag til forbedret studiekvalitet og studentgjennomstrømning. Etableringen av høgskolebibliotekets pedagogisk plattform i 2014 gir også signaler om hvilken rolle og på hvilke premisser HiG-bibliotekets pedagogiske tilbud vil bli innrettet. Det er viktig for høgskolebiblioteket å understreke at bruken av bibliotekets tjenester i stor grad bestemmes av de arbeidsmetodene som ulike faglærer legger opp til. Med større krav til egenstudier blant studentene og behov for mer individuelle bibliotektjenester fra master- og phd-studenter samt forskere, er det krevende å ivareta tilstrekkelig kvalitet, bredde og relevans. Automatisering, rasjonell arbeidsflyt og kompetent bibliotekpersonale er avgjørende for å møte de krav og behov som bibliotekbrukerne setter. Likevel vil en rasjonell drift før eller senere møte kapasitetsutfordringer, og høgskolebiblioteket har nådd slike begrensninger i 2014 i forhold til undervisnings-/opplæringstjenestene.

Resultatene slik de fremkommer i ulike statistikker og undersøkelser viser at høgskolebibliotekets tjenester og tilbud over tid benyttes av stadig flere. Denne utviklingen er på ingen måte av ny dato, men 2014-resultatene dokumenterer at trenden har fortsatt og forsterket seg i 2014: Antall besøkende i biblioteket økte, antall utlån økte og antall nedlastede artikler økte. Det er derfor gledelig at resultatene fra Studiebarometeret 2014 bekrefter at studentene i stor grad er svært fornøyd med kvaliteten på bibliotektilbudet som gis. Med et snitt på 4,2 av maksimalt 5 har høgskolebiblioteket fått bekreftet at hardt og systematisk arbeid over tid gir gode resultater selv om ressurssituasjonen på mange måter er dårligere enn ved andre fagbibliotek. Å måle effekten av høgskolebibliotekets tjenester er en krevende øvelse. Å måle effekten av at du fikk lest en artikkel til riktig tid er vanskelig å måle, selv om den kanskje både sparte deg for tid og penger samtidig som den inspirerte deg eller ga deg en ide til videre arbeid. På samme måte er det vanskelig å måle effekten av f.eks. opplæring og undervisningen som biblioteket gir. Høgskolebiblioteket jobber derfor kontinuerlig med å videreutvikle sin kunnkapsbaserte praksis. Høgskolebiblioteket baser sine tjenester rundt tre tjenesteområder: Dokumentlevering, læringssenter og forskningsstøtte. Disse områdene er ganske ulike med tanke på virkemidler, målgrupper, ressursbruk og historikk. Felles har de at de omfatter sentrale deler av hva et fagbibliotek forventes å være. Resultatene for 2014 er presentert under de ulike områdene.

15 %

17 %

83 %

85 %

Totalt utlån

Totalt nedlastinger

Figur 1: Kakediagrammene viser hvordan forholdet mellom utlån og nedlastinger har forandret seg fra 2004 (venstre) til 2014 (høyre). Figuren illustrerer hvordan en i hovedsak papirbasert dokumentleveringstjeneste har utviklet seg til å bli en tilrettelegger for tilgang til elektroniske dokumenter. Totalt utlån/nedlastinger i 2004 utgjorde i underkant av 30 % av totalt utlån/nedlastinger i 2014. -3-

DOKUMENTLEVERINGSTJENESTER – NEDLASTINGER OG UTLÅN For mange med et tradisjonelt syn på hva et bibliotek er, vil bibliotek ofte være synonymt med utlån av bøker. De som tar seg tid til å sette seg inn i kompleksiteten og omfanget av den aktiviteten og tjenestetilbudet som høgskolebiblioteket gir i dag, blir imidlertid ofte overrasket over utviklingen som har funnet sted i biblioteket når det gjelder dokumentleveringstjenester. Figur 1 på forrige side og figur 2 nedenfor viser hvordan utviklingen ved HiG-biblioteket i løpet av 10 år har endret seg fra hovedsakelig å levere fysiske dokumenter til å bli en stor formidler av elektroniske dokumenter. Samtidig er det verdt å merke seg at omfanget av de fysiske transaksjonene har økt i samme periode. Effektive og gode dokumentleveringstjenester krever økonomisk forutsigbarhet, gode rutiner og god dialog mellom bruker og bibliotek. I takt med den teknologiske utviklingen utgjør antallet baser og tidsskrifter med fulltekst en stadig større del av budsjettet. Antallet nedlastinger økte sterkt også i 2014. Antall nedlastninger passerte for første gang over 100 000 enheter. Utlån av fysiske enheter økte med 2,2 % sammenlignet med foregående år. Den nye søketjenesten Oria ble offisielt lansert ved HiG ved nyttår 2014/2015 etter uttesting høsten 2014. Tjenesten har som forventet noen «barnesykdommer» og det tar naturlig nok litt tid før alle er blitt fortrolig med tjenesten. Med Oria får alle brukere muligheten til å søke påtvers av alle fagbaser, inkludert bibliotekbasen. Det er grunn til å tro at den økte bruken av bibliotekets samlinger som har skutt i været de siste to årene kan til-

skrives Oria, opplæringsvirksomheten og lenketjeneren som gjør HiG-bibliotekets elektroniske ressurser synlig i Google Scholar. Med Oria på plass er første fase i arbeidet med å skifte ut biblioteksystemet Bibsys fullført. Forberedelsene til fase 2 og selve systemskiftet pågår for fullt, og det forventes at Alma skal bidra til ytterligere effektivisering av interne rutiner og transkasjoner, ikke minst i forhold til elektroniske ressurser. I 2014 har det vært jobbet mye med å forbedre og kvalitetssikre bibliografiske poster før de konverteres til i Alma i løpet av 2015. Materialet som HiG-biblioteket selv ikke har tilgang til, kan i stor grad skaffes til veie som fjernlån fra andre bibliotek i inn- og utland hvis vi selv ikke kan eller vil kjøpe det etterspurte materialet. Fjernlån er en viktig tjeneste for enkeltforskere og enkeltstudenter, og omfanget vil derfor svinge i takt med forskningsaktiviteten innen fagområder som HiG-biblioteket samlinger av ulike årsaker dekker dårlig. For å ta del i dette samarbeidet må HiG-biblioteket stille sine samlinger til disposisjon på tilsvarende måte for andre institusjoner. Fjernlånstjenesten viser ytterligere vekst i 2014, og både andelen boklån og kopier øker. Fjernlån er en ressurskrevende tjeneste. Før bestillinger kan effektueres må de kvalitetssikres og lokaliseres. Selv med tilgang til gode søketjenester må arbeidet utføres manuelt. 100 % av fjernlånsbestillinger går via e-post og statistikkprøver viser at leveringstiden forbedret seg i løpet av 2014. I snitt tok det 3 dager fra bestillingen ble sendt til materialet var mottatt.

60,0

1200

50,0

1000

40,0

800 44,4

30,0

10,0 0,0

4,8 9,6

3,9 6,7

2006

2007

450

600

30,5

20,0

674

373

400

4,6

5,8

6,2

9,4

6,9

9,7

8,1

7,1

6,0

6,3

6,4

8,9

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Utlån

Nedlastinger

200 0

396 2006

490

445

2007

2008

312

410 325

550

615

580

2009

2010

2011

Lån

Figur 2: Figuren viser hvordan antall utlån og nedlastinger pr. FTE har utviklet seg i årene 2006-2014.

357

486

504

467

466

546

2012

2013

2014

Kopier

Figur 3: Figuren viser at summen av innlån varier noe over tid, og vi tror dette til en viss grad avhenger av aktiviteten til enkeltforskere/-studenter som er avhengig av innlån til sitt arbeid.

-4-

mener at HIGs studenter skal beherske informasjonsferdigheter på et avansert nivå og at de skal oppøve og utvikle disse ferdighetene som en naturlig og integrert del av den faglige kunnskapstilegnelsen. UNDERVISNING OG VEILEDNING

I løpet av relativt få år har høgskolebiblioteket bygd opp et omfattende pedagogisk tilbud, og dette utgjør i dag en sentral del av det totale tjenestetilbudet. Biblioteket tilbyr i dag undervisning, veiledning og kurs på alle faglige nivåer til høgskolens ansatte og studenter og etterspørselen er i perioder større enn kapasiteten.

LÆRINGSSENTER En av HiGs strategier for å tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov er å «videreutvikle biblioteket som et læringssenter» (Strategisk plan 2013-2016). Høgskolebiblioteket har i 2014 arbeidet med ulike tiltak for å svare på denne oppgaven. HiGs studenter skal ut i et kunnskapsbasert og stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsliv hvor tilegnelse av ny kunnskap og nye ferdigheter vil være viktig gjennom hele arbeidslivet. Et sentralt aspekt i den enkeltes kunnskapsutviklingen vil bestå i å finne, vurdere, forstå, syntetisere, trekke ut og anvende relevant informasjon på en etisk forsvarlig og effektiv måte fra et enormt omfangsrikt informasjonstilfang. Høgskolebiblioteket

0 %

9 %

I 2014 ble det gitt planlagt undervisning og veiledning til 1 172 studenter/ansatte (4 % færre enn i 2014), og selv om tilbakemeldingene i stor grad er positive, oppleves opplæringstilbudet til dels som lite integrert i fag- og studieplaner. Ofte er det utydelige mål for opplæringstiltalet og det mangler en gjennomgående systematikk for hvordan og når undervisning og veiledning skal tilbys med tanke på progresjon. Dette var bakgrunnen for at høgskolebiblioteke høsten 2013 igangsatte arbeidet med en pedagogisk plattform. Arbeidet med plattformen ble sluttført i 2014 og den beskriver det pedagogiske tilbud som biblioteket gir slik at det kan kommuniseres og forstås bedre i organisasjonen. De ulike tiltakene og prioriteringene i plattformen ble forankret i fagavdelingene høsten 2014 etter en forutgående høringsrunde. Høgskolebibliotekets rammer for opplærings- og veiledningstilbudet ble belyst i den pedagogiske plattformen. I og med at det ikke ble gitt signaler om økte personalrammer gjennom høringsrunden og budsjettproesessen,

7 %

8 %

14 %

4 %

14 %

19 %

69 %

56 %

Bachelor (66,3 %)

Master (9,4 %)

Bachelor (66,3 %)

Master (9,4 %)

Stipendiat (1,2 %)

Videreutdanning (16,0 %)

Stipendiat (1,2 %)

Videreutdanning (16,0 %)

Ansatt (7,1 %)

Figur 4: Figuren viser hvor stor andel de ulike brukergruppene utgjorde i forbindelse med undervisning i 2014. I parentes i forklaringen har vi oppgitt de ulike brukergruppenes relative størrelse.

Figur 5: Figuren viser tidsbruk fordelt på ulike brukergrupper i forbindelse med undervisning i 2013. I parentes i forklaringen har vi oppgitt de ulike brukergruppenes relative størrelse.

-5-

har høgskolebiblioteket begynt å nedskalere omfanget av undervisning og veiledning i henhold til prioriteringene som ble foreslått. På den måten sikrer man at opplærings- og veiledningstilbudet som gis knyttes tettere til konkrete målsetninger i fag- og studieplaner samtidig som relevans og kvalitet opprettholdes.

forutsetter tilgang til ulike typer fasiliteter, og med flere gruppebaserte og individuelle arbeidsplasser ligger nå alt godt til rette for studentenes selvstendige studiearbeid. Med muligheter for mer og tettere student-aktivitet vil man forhåpentligvis bedre studiekulturen og på sikt få bedre gjennomstrømingsresultater.

Ordinære kurs- og opplæringstilbud suppeleres av et tilbud med instruksjonsfilmer som er tilgjengelige via høgskolebibliotekets YouTube-kanal. Antall filmer har økt fra 52 til 59 i 2014. Statistikken viser at disse filmene ble vist 10 059 ganger sist år, noe som er en nedgang på 9,1 % sammenlignet med året før. Google Analytic har beregnet at filmsnuttene ble sett i 26 311 minutter i 2014, eller ca. 438 timer. Dette er en økning på 46 % sammenlignet med året før. Vi er fornøyd med bruken av filmene – de gir brukerne tilgang når de selv måtte ønske det samtidig som filmene avlaster personalet.

Tilgang til bibliotekets samlinger og lokaliteter har tidligere vært begrenset av bibliotekets åpningstid og personalets tilstedeværelse. Etter en investering i nødvendig teknisk utstyr og en prøveperiode kunne HiGbiblioteket utvide åpningstiden vesentlig fra studiestart høsten 2014. Åpningstiden er nå en blandig av bemannet og ubemannet åpningstid. Bibliotekets samlinger, lokaler og fasiliteter er nå tilgjenglelig for studenter og ansatte fra kl. 06.00 til kl. 23.00 alle ukedager. Med en åpningstid på 119 timer pr uke gir HiG-biblioteket en tilgang til samlinger og lokaler som er ganske unik i norsk sammenheng. Tiltaket illustrerer hvordan gode engangsinnvesteringer i ny teknologi kan brukes for å forbedre og øke tilbudet. Dessverre ble det ikke funnet midler til å etablere en dørløsning som ivaretar sikring av bibliotekmaterialet mellom G- og M-bygget. En slik løsning ville gi lettere tilgang fra A-bygget til biblioteket via M-bygget.

Statistikken for 2014 viser at det på samme måte som tidligere er svært varierende i hvilken grad studenter fra de ulike fagavdelingene deltar i kurs og opplæring i regi av biblioteket (figur 8). Sammenlignet med 2013 øker andelen deltakere og tidsbruk knyttet til HOS, og med nedgang for både IMT og TØL. Dette underbygger bibliotekets påstand om at det er faglærers valgte undervisningsmetode som i stor grad bestemmer bibliotekbruken. Tidligere år har kapasiteten på studentarbedsplasser vært en utfordring. Med ferdigstillelsen av M- og Abygget i 2014 ble kapasiteten på ulike typer studentarbeidplasser vesentlig utvidet, og besøkstallene i biblioteket fra høsten 2014 bekrefter at studentene har tatt de nye fasilitetene i bruk i stort monn. Studentarbeid

SAMLINGSUTVIKLING

Å bygge opp faglige relevante samlinger er en nødvendig og kontinuerlig prosess i alle bibliotek med et tydelig fokus på brukertilfredsstillelse. HiGs faglig tilbud på undervisningssiden har endret seg mye de siste ti årene og nye utdanninger og oppbygging av master- og doktorgradsutdanning har gitt høgskolebiblioteket store utfordringer når det gjelder kvalitet og relevans i forhold til samlingsutvikling. I tillegg har den økte

4,5; 2 % 59; 26 %

9 11

Office Skrivekurs

98; 44 %

467 129 124

Orienteringer

9,5; 4 %

52,5; 24 %

305 297

Litteratursøk 183

EndNote 0

EndNote

Litteratursøk

Orienteringer

Skrivekurs

Office

100

200 2013

Figur 6: Figuren viser tidsbruk knyttet til de viktigste undervisningstemaene i 2014 i antall timer og prosent.

552

272 300

400

500

600

2014

Figur 7: Figuren viser antall deltakere på de viktigste undervisningstemaene i 2014 og 2013.

-6-

I 2014 har den fysiske samlingsutviklingen bestått i innkjøp og kassering av materiale. Antallet fysiske tidsskrifter er redusert, og i den grad det var mulig er disse blitt erstattet med tilgang til elektronisk versjon. Store deler av boksamlingen er gjennomgått og foreldet litteratur er kassert. I 2014 ble det inngått avtale (Safari) om innkjøp/leie av elektroniske bøker for å teste ut bruk og brukertilfredshet blant IT-studenter og faglærere. Avtalen er slik at det innenfor en ramme på 100 titler er mulig å ta bøker ut og inn i forhold til det brukerne ønsker. Vi ser at bruken av disse e-bøkene er svært varierende, men prosjektet vil bli videreført i 2015 for å få ytterligere erfaring med metoden og produktet.

forskningsaktiviteten medført større etterspørsel etter mer spisset litteratur. Samtidig har ny teknologi gitt nye muligheter for å imøtekomme brukernes ønsker og behov når det gjelder litteraturtilgang. Metodene med å bygge opp samlingene har endret seg mye, og det er grunn til å tro at dette vil fortsette i takt med teknologiske muligheter. Likevel er systematikk og brukerfokus minst like nødvendig som tidligere, og bibliotekpersonalets kompetanse og evne til samarbeid med faglig tilsatte har mye å si for effektivitet og ressursutnyttelse.

En database – Academic Search Elite – ble sagt opp høsten 2014. Gjennom denne tverrfaglige basen hadde HiG-studenter og ansatte tilgang til ca. 450 tidsskrifter. Basen var populær og den ble brukt relativt mye da det i 2014 ble lastet ned ca. 8 600 artikler fra basen. Men generelt høy prisstigning fra leverandør i kombinasjon med en svekket norsk krone i forhold til sentrale internasjonale valutaer, medførte en prisøkning på mer enn 18 % fra 2014 til 2015, og det er naturligvis langt over det bibliotekbudsjettet tillater. Biblioteket mottar jevnlig ønsker om innkjøp av andre e-læringsressurser, eksempelvis elektronisk tilgang til standarder, faglig relevante spillefilmer og Amirsys Imaging Reference Center. På grunn av budsjettmessige begrensninger blir slike innspill sendt tilbake til fagavdelingene. Dette kan føre til lite optimale innkjøp da koordineringen blir bort og abonnementshåndtering og oppfølging av tilgang etc. må foretas flere steder i HiG-

1,2

145; 12 %

1,0

190; 16 %

0,8

837; 72 %

0,6 0,4 0,2

HOS

IMT

0,0

TØL

2005

Figur 8: Fordeling av studenter og ansattes avdelingstilhørighet og deltagelse i forbindelse med undervisning (antall deltakere og prosentvis fordeling). -7-

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Figur 9: Figuren viser hvordan tilvekst pr. bruker har utviklet seg i perioden 2005-2014. Figuren er en indikator på samlingens aktualitet.

organisasjonen. Høgskolebiblioteket vil peke på dette som en uheldig konsekvens av at bibliotekets ressurssituasjon i for liten grad vurderes opp mot fagavdelingenes vekst og aktivitetsøkning. Internasjonalt er det stadig mer vanlig å legge opp til en brukerinitiert og -styrt samlingsutvikling – ofte forkortet PDA (patron driven aquisition). Med digital distribusjon vokser det fram nye tekniske løsninger som på sikt vil gjøre brukeren enda mer delaktig i samlingsutviklingsprosessen. Men, selv om det er teknisk mulig, er det slett ikke sikkert at dette potensialet blir fullt ut realisert. Det er ulike modeller i bruk, og disse setter rammer for PDA. Oppbygging av digitale samlinger skiller seg fra oppbygging av fysiske samlinger på flere måter. For det første er selve anskaffelsesmodellen anderledes da det i en digital verden som regel er snakk om et leie- eller abonnementsforhold i stedet for et eierforhold. Det innebærer at tilgangen varer så lenge man har et abonnement. Når abonnementet utløper, forsvinner også all tilgang. I en digital verden er det også større fokus på administrasjon av rettigheter (DRM – digital rights management). I en digital verden vil også selve transaksjonen skje raskere – hvis man er villig til å betale. For det tredje ser vi en utvikling som kan kalles «de store pakkers tidsalder», dvs. at i stedet for å tilby enkelttitler har forlagene satt sammen store pakker av e-bøker eller e-tidsskrifter som tilbys bibliotekene som abonnementer. Dette gir bruker og bibliotekarer mindre innflytelse på hvilke titler som tilbys. I slike modeller blir samlingsutviklingen helt

og fullt styrt av forlagene. Heldigvis utvikles det andre og mer fleksible modeller. Biblioteket inngikk i 2014 en avtale (Safari) om tilgang til inntil 100 e-boktitler som biblioteket og brukerne enkelt kan bytte ut og inn av pakkene, med visse restriksjoner. Gjennomsnittlig bokpris for alle våre bokinnkjøp i 2014 var på kr 420. Året før var prisen kr 356. Det gir en prisøkning på kr 64 eller 18 %. Prisøkningen fra 2012 til 2013 var på kr 32 (10 %). Vi kan konstatere at også i 2014 var prisøkningen på bøker langt høyere enn ordinær prisstigning, og vi antar på samme måte som i 2013 at mye av denne økningen må tilskrives svekkelsen av den norske kronen i forhold til sentrale valutaer (dollar, euro og pund). Men vi ser også tendens til at prisøkningen på bøker – uansett valuta – ligger høyere enn vanlig prisstigning. Ser vi på gjennomsnittlig bokpris for den enkelte avdeling ved HIG, ser vi at det er relativt stor forskjell i pris og prisutvikling. De dyreste bøkene er bøkene innkjøpt til Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL). Gjennomsnittpris på bøkene til denne avdeling var på kr 475. Billigst er bøkene til Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS). Snittprisen for bøker til HOS lå i 2014 på kr 377. Den avdelingen med en bokpris som ligger nærmest snittet er Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT). Snittprisen for bøker kjøpt til IMT var i 2014 på kr. 407. Pris- og valutautviklinge forklarer hvorfor den totale tilveksten i 2014 var lavere enn i 2013 til tross for at

-8-

regnskapet viser at det ble brukt vel 100 000 kr mer på bokinnkjøp. Bruttotilvekst var i 2014 på 1 289, en nedgang på vel 6 % fra året før. Tilveksten fordelte seg med 65 % på ordinære bøker, 28 % på e-bøker og resten på andre medier. HiG-bibliotekets samling av bøker utgjorde ved årsskiftet 2014/2015 35 825 enheter. Dette er en nedgang på ca. 1 700 enheter, og skyldes kassering av foreldet og uaktuelt materiale. E-bøker utgjorde 20,8 % av boksamlingen i 2014 sammenlignet med 19 % i 2013. I 2009 utgjorde e-bøkene ca. 13 % av samlingen og dette viser at HiG-biblioteket følger en forsiktig strategi basert på brukerpreferanser når det gjelder e-bøker. Tidsskriftbestanden var ved utgangen av 2014 på 10 183 titler. De elektroniske tidsskriftene utgjør hoveddelen av tidsskriftabonnementene. Antall papirtidsskrifter ble redusert i 2014 – fra 189 til 139 løpende tidsskrifter. Mange små og spesialiserte fagmiljøer ved HIG gjør det vanskelig å komme opp med et tilfredsstillende tilbud av faglitteratur innen alle fagområder. Biblioteket observerer en utvikling der fagmiljøer selv går til innkjøp av relativt kostbare elektroniske ressurser mens biblioteket kjøper stadig mindre. Denne utviklingen medfører dobbeltarbeid og uklarhet om hvem som gjør hva i forhold til teknisk problemer, tilgangsproblemer, fornyelser av abonnement og statistikk.

FORSKNINGSSTØTTE Høgskolebiblioteket yter tjenester som støtter opp om høgskolens bestrebelser på å «utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet» (sektormål 2 fra KD). Gjennom å stille aktuell og oppdatert forskningslitteratur til rådighet, gi støtte og opplæring i litteratursøk, tilby kursing og brukerstøttet for referansehåndteringsprogrammet EndNote og veilede og rådgi i forbindelse med publiseringskanaler og open access står høgskolebiblioteket svært nært sentrale faglige aktivteter. Også i forhold til sektormål 3 som vektlegger at høgskolen skal være en tydelige samfunnsaktør som bidrar til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling og innovasjon og verdiskaping bidrar høgskolebiblioteket. Gjennom å legge til rette for open access og tilgjengeliggjøring av fagansattes og studenters faglige arbeider sikres disse arbeidene indeksering, gjenfinning og langtidslagring. For å ivareta drift og utvikling av støttetjenester knyttet opp mot forskning og utviklinger på en god måte er biblioteket avhengig av jevn og tett informasjonsutveksling og dialog opp mot den faglige-strategiske ledelsen i høgskolen. Omorganiseringen av møtestrukturen i høgskolens ledergruppe i 2014 har svekket denne dialogen.

-9-

INSTITUSJONELT ARKIV

HIGIA – Høgskolen i Gjøviks institusjonelle arkiv – har gjennomgått store tekniske endringer i løpet av 2014. For brukerne har omleggingen hatt liten betydning bortsett fra at det nå er mulig å søke gjennomgående i hele Brage-basen som nå omfatter institusjonelle arkiv for omlag 60 institusjoner. Den tekniske løsningen er derimot lagt om slik at den sikrer en mer rasjonell arbeidsflyt knyttet til oppdatering av programvaren. HIGIA har snart vært i drift i 10 år og etter en forsiktig start har stadig flere faglige arbeider blitt gjort tilgjengelig. I 2014 ble 145 nye faglige publikasjoner gjort tilgjengelig via HIGIA. Statistikken viser at bruken av publikasjonene i det institusjonelle arkivet er stor. Publikasjonene i arkivet ble lastet ned 97 970 ganger, og statistikken viser at arkivet har besøkende fra nesten hele verden. Antall nedlastinger er lavere enn i 2013, men dette skyldes omlegging av statistikken. Arkivet har ved utgangen av 2014 en bestand på 1 156 fulltekstdokumenter. Ytterligere detaljer er vist i tabell 1 nedenfor. Selv om HIGIA er blitt et viktig verktøy for faglig og vitenskapelig formidling av arbeider utført av HIGs studenter og ansatte, er det fortsatt endel punkter som kan forbedres. Særlig viktig blir det å få flere ansatte til å gjøre sine faglige artikler tilgjengelig i HIGIA som en del av arbeidet med å gjøre vitenskapelige publikasjoner lettere tilgjengelig (Open Access). Kunnskapsdepartemenet følger med og henter inn tall over antall tilgjengeliggjorte vitenskapelige artikler i de institusjonelle arkivene. Dessuten må det på plass bedre innleveringsrutiner for studentarbeider slik at det manuelle arbeidet reduseres. I den forbindelse bør studenter selv utføre en del av registreringsarbeidet. Det vil også være viktig at arkivet utvikles på den tekniske siden slik at importmuligheten fra Cristin blir bedre og at ny funksjonalitet

blir tatt i bruk etter hvert som det kommer nye oppdateringer i programkoden (dSpace). HIGIA driftes av Bibsys og er organisert som et konsortium (Brage) med et eget styre, budsjett og handlingsplan. FORSKNINGSDOKUMENTASJON

Siden innføringen av «tellekantsystemet» i 2004 har omfanget av HiGs forskning økt betraktelig. Fra 11 publikasjoner og 8,2 publikasjonspoeng i 2004, har vi for 2014 registrert 173 publikasjoner og 110,4 publikasjonspoeng1. HiG-biblioteket har i hele perioden hatt ansvaret for å registrere, kvalitetssikre og innrapportere publikasjoner som oppfyller kravene til vitenskapelig publisering. Omfanget av arbeidet øker i takt med veksten av vitenskapelige publikasjoner ved HIG, og arbeidet er tidkrevende fordi kravene til dokumentasjon og kvalitetssikring er strenge da resultatene inngår i finansieringssystemet for UH-sektoren. Som lokal «forvalter» av regelverket for hva som regnes som vitenskapelig publikasjon, må biblioteket ofte bistå og veilede unge forskere med å finne fram til forlag, konferanser og tidsskrifter som gir uttelling og informere om hvilke utgivere man bør styre utenom. Dette krever at bibliotekpersonalet har god innsikt i hvordan publiseringssystemet fungerer. Også i forhold til å nominere nye vitenskapelige kanaler er det viktig med tett kontakt mellom bibliotek og fagavdelingene. For høgskolebiblioteket har derfor arbeidet med forskningsdokumentasjon en viktig funksjon som kontaktkanal inn mot høgskolens forskningsaktivitet og den enkelte forsker. Internt i biblioteket er ansvaret for det løpende registreringsarbeidet lagt til samme stilling som har den daglige oppfølging og ansvaret for det institusjonelle arkivet (HIGIA). Dette gir en svært funksjonell organisering av disse arbeidsprosessene.

Nye dokumenter Bestand Studentoppgaver 111 884 Doktoravhandlinger 0 8 Vitenskapelige publikasjoner 7 81 Andre publikasjoner 27 183 SUM 145 1 156 Tabell 1: Tabellen viser tilvekst og bestand av ulike typer fulltekstdokumenter i HIGIA i 2014.

Tall pr. februar 2015. Endelig resultat for 2014 foreligger først ved rapporteringstidspunktet 1. april 2015.

- 10 -

I løpet av 2014 er det tilrettelagt en funksjon som muliggjør import av fulltekstartikler fra Cristin til HIGIA. Dette vil lette arbeidet med å få oversikt over OA-publiseringer igodkjente vitenskapelig kanaler. På grunn av omfanget som forskningen har fått ved HIG og manglende personalressurser i biblioteket, ble det fra 2014 gitt opplæring slik at enkelte brukergrupper (Ph.D.-kandidater) selv står for registering av vitenskapelige arbeider. Kvalitetssikringen blir fortsatt ivaretatt av høgskolebiblioteket. HiG må på sentralt hold avgjøre hva som er en fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver mellom faglige og administrativt tilsatte.

LOKALER HiG-bibliotekets lokaler har aldri vært mer brukt enn i 2014. Sammenlignet med det første året i nye lokaler i 2006 er antallet besøkende mer enn fordoblet. I 2014 hadde HiG-biblioteket totalt 92 828 besøk, en økning på 8 % fra året før. I snitt har biblioteket et besøk på nær 8 000 besøkende pr. måned. Det er spesielt gledelig å se at bibliotekbesøket tok seg merkbart opp i høstsemesteret og dette skyldes nok i all hovedsak at Mbygget ble tatt i bruk samt innføringen av ubetjent åpningstid.

Med utvidet åpningstid og økt kapasitet av studentarbeidsplasser har HiG lagt til rette for at biblioteklokalene i større grad kan fungere som et lærings senter. Dette er i tråd med Strategisk plan 2013-2016, og bestrebelsene på å etablere en bedre studiekultur vil forhåpentlig også bidra til forbedret gjennomstrømning. Med så mange besøkende øker behovet for vedlikehold og tilpassninger av bygninger og inventar. I årene som kommer vil det være nødvendig å gjenomføre ulike oppgraderingstiltak og tilpassninger til en annen bruk av biblioteklokalene enn det man så for seg i 2006. I takt med nedbyggingen av den fysiske samlingen blir behovet for hyllereoler redusert, og deler av hyllearealet vil etter hvert frigjøres og brukes til f.eks. studentarbeidsplasser. Antallet fysiske tidsskrifter er redusert betraktelig, og dette gjør det mulig å tenke alternativ bruk av dette arealet. Dørløsningen funger heller ikke optimalt og det er ønskelig med en automatisk dørløsning for å redusere støyproblematikk. Det er viktig å komme i gang med en planlegging av alternativ bruk for deler av bibliotekarealet slik at det gjenspeiler faktisk bruk og behov. Å utvikle den sosiale dimensjonen i biblioteketmed tanke på utstillinger og arrangementer etc. kan bidra til å øke bruken ytterligere.

- 11 -

PERSONALE Personalet og den kompetansen de besitter er bibliotekets viktigste innsatsfaktor. I 2014 var det 6,3 årverk knyttet til bibliotektjenesten. Ved årsskiftet fordelte årsverkene seg mellom følgende stillingskategorier:

• Spesialbibliotekar, 1 årsverk • Universitetsbibliotekar, 3 årsverk • Konsulent, 1 årsverk • Bibliotekleder, 1 årsverk • Studentassistenter, 0,3 årsverk

Bibliotekpersonalet har gjennomgående høy formell kompetanse. I tillegg til relevant utdannings- og arbeidserfaringsbakgrunn har flere relevant tilleggsutdanning, blant annet i høgskolepedagogikk og IT. Alderssammensetingen (gjennomsnittsalder på 42 år) og blandingen av formell og uformell kompetanse gjør det mulig å tilby et bredt spekter av tjenester, og er antagelig sterkt medvirkende til den positive utviklingen biblioteket har vært inne i de siste årene. Antall studenter/ansatt pr. bibliotekårsverk har økt med mer enn 51 % siden 2006. Sammenlignet med andre høgskolebiblioteket har HiGbiblioteket ca. 35 % flere studenter/ansatte pr. bibliotekårsverk. HiG-biblioteket er et lite bibliotek med kontinuerlig fokus på kompetanseutvikling. Å ta del i faglige nettverk, nasjonalt og internasjonalt, gjennom ulike typer samarbeidstiltak (konferanser, studiebesøk, work-shops etc.) er derfor av stor betydning. Høsten 2014 var HiG-biblioteket vertskap for en fagdag hvor kolleger fra Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Molde deltok. Andre høgskolebibliotek har vært på studietur for å se på løsningen for ubemannet åpningstid. I 2014 deltok bibliotekpersonalet på Bibsyskonferansen, KORG-dagene (Kunnskapsorganisasjons-

dagene) og LILAC (Librarians’ Information Literacy Annual Conference). Flere ansatte er i gang med ytterligere utdanning og kompetanseløft. Arbeidsmiljøet er godt, men høyt arbeidspress, førstelinjestress og store krav til omstillingsevne har i perioder medført stort sykefravær. Siden 2012 har biblioteket jobbet med å redusere sykefraværet. Både egenmeldt og legemeldt fravær er vesentlig redusert, og i 2014 lå sykeværet på 4,1 %. Nedgangen i fravær tilsvarer omtrent en 1/4 stilling på årsbasis, og bidrar i stor grad til et godt internt samarbeidsklima. Det ble gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte høsten 2014. Disse inngår som grunnlag for virksomhetsplanen for påfølgende år. I løpet av 2014 ble det gjennomført 1 sosialt fellestiltak.

ORGANISERING

I den interne organiseringen legges det vekt på spesialisering og en team-basert organsiering. Spesialiseringen skal gjøre det mulig for den enkelte medarbeider å gå dypere inn i faglige problemstillinger for å heve kvaliteten og effektiviteten innenfor de ulike ansvarsfeltene. Team-organiseringen er ment å forebygge sårbarhet knyttet til viktige ansvarsområder ved sykdom, fravær og evt. oppsigelser. Høgskolebiblioteket har i 2014 viderført ordningen med indivudelle tidsbrukbudsjett knyttet til satsingsområder i virksomhetsplanen. På denne måten kan den enkelte ansatte ta kontroll over egen arbeidstid og ansvarsområder. De individuelle tidsbrukbudsjettene brukes til å lage en felles oversikt over tidsbruken ved høgskolebiblioteket. Dette systemet inngår i bestrebelsene på å drive biblioteket kunnskapsbasert, brukerrettet og 30

Ansatt

20,9

Videreutdanning

9,2

21 21 18

15 11

PHD

114,0 15,9

Bachelor

10 7

6 5

Master

2008 2014

9,3 0,0

20,0

40,0

60,0

80,0

100,0

120,0

Figur 10: Figuren viser at veiledning og undervisning til studenter og ansatte på høyere nivå krever mer tidsressurser enn undervisning på lavere nivå. Brukt tid i minutter.

Figur 11: HIG-bibliotekets tidsbrukbudsjett i 2008 og 2014. Prosentvis fordeling.

- 12 -

effektivt. Figur 11 viser hvordan tidsbruken har endret seg fra 2008 til 2014. Selv om endringene ikke er dramatiske, så er det effektivisering i administrative rutiner som har frigjort ressurser til å utvikle omfanget og kvaliteten på undervisning/veiledning. Andre år kan det være større forskjeller, særlig gjelder dette for år med innføring av nye systemer og rutiner. I 2014 har biblioteket sluttført arbeidet med å gå i gjennom alle rutiner og rutinebeskrivelser i kvalitetssystemet. I tillegg er kvalitetssystemet blitt lett tilgjengelig for alle medarbeidere slik at prosesser og rutiner jevnlig kan oppdateres.

ØKONOMI

Høgskolebiblioteket jobber kontinuerlig med å utvikle kvantitative og kvalitativt gode bibliotektjenester innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. En effektiv drift i biblioteksammenheng betyr å finne en god balanse mellom driftsmidler og lønnsutgifter. Figur 12 viser hvordan fordelingen mellom lønn og drift har utviklet seg de siste 10 årene. Høgskolebibliotekets budsjett skiller seg noe fra de fleste andre interne HiGbudsjetter ved at en relativ stor andel er driftsmidler. I 2014 gjennomførte høgskolebiblioteket en anbudsutlysning på papirtidsskriftholdet i henhold til reglene for offentlige anskaffelser. Med bistand fra økonomiavdelingen ble prosessen trygt ført i havn. Det beste innkomne anbudet ga ingen vesentlige endringer i prisog leveringsbetingelser i forhold til tidligere avtale. Det økonomiske grunnlaget for bibliotekdriften er tilsynelatende stabilt, men høgskolens budsjettmodell tar ikke høyde for at den faglige utvikling og aktivitetsnivået i avdelingen skal gjenspeile seg i bibliotekbudsjettet. Dette medfører blanet annet at personalressursene, 3 759 000 3 742 000 3 529 595 3 296 800 3 083 000 2 698 000 2 663 000 2 372 000 2 220 000 2 150 000 2 150 000

2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 0 %

20 %

40 % Lønnskostnader

som vist i figur 13, ikke følger den faglige utviklingen. Videre oppstår det et stort etterslep og en samling med store hull i forhold til nye studier og fagområder. Denne svakheten i budsjettmodellen gjør det stadig vanskeligere for biblioteket å komme opp med et relevant tjenestetilbud og en aktuell kildesamling. Særlig etablering av nye utdanninger og mer individuelle behov for tilgang til avansert litteratur hos forskere og studenter på master- og ph.d.-nivå er utfordrende i forhold til bibliotekbudsjettet. Når biblioteket ikke kan komme opp med relevante tjenester, ser vi tilløp til en utvikling hvor fagmiljøene selv tar ansvar og går til innkjøp av dels kostbare elektroniske kilder. I og for seg trenger ikke dette å være negativt, men denne utviklingen undergraver på sikt biblioteket som en effektiv fellestjeneste for litteraturanskaffelser og gir også en mindre effektiv driftsorganisering. For å illustrere hvordan bevilgningene til bibliotekformål har utviklet seg, kan det være interessant å ta utgangspunkt i to sentrale parametre. Den ene er HiGs totale bibliotekbevilgning fordelt på totalt antall personer i målgruppen (dvs. kostnad pr. bruker). Den andre er utgifter til innkjøp/tilgang fordelt på totalt antall personer i målgruppene, som er en indikatorer som sier noe om viljen til satsing på en aktuell kildesamling. Justert for prisstigningen i perioden var bevilgningen pr. bruker 13,3 % lavere i 2014 enn snittet for årene 2005-2013. I forhold til 2005 – da HiG i hovedsak var en høgskole med bachelorutdanninger – var bevilgningen i 2014 hele 16,4 % lavere. Kostnaden til innkjøp/tilgang fordelt på antall studenter/ansatte i 2014 var 12,3 % lavere enn snittet for årene 2005-2013. I forhold til 2005 var 2014-kostnaden til innkjøp/tilgang 17,3 % lavere.

200 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50

3 130 000 2 799 000 2 800 000 2 830 484 2 864 000 2 230 000 2 100 000 1 696 000 1 600 000 1 295 000 1 235 000 60 %

80 %

100 %

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Driftskostnader

Studenter (HTE)

Figur 12: Figuren viser hvordan bibliotekets utgifter fordeler seg mellom lønns- og driftsutgifter i perioen 2006-2014.

Tilsatte (alle)

Årsverk bibliotek

Figur 13: Figuren viser den relative utviklingen og forholdet mellom antall studenter, ansatte og bibliotekårsverk i perioden 2002-2014.

- 13 -

NØKKELTALL 1994-2014 Nedenfor har vi oppgitt en del tall og statistikk for høgskolebiblioteket. Endel av statistikken går fra høgskolen ble etablert i 1994 til 2014. De lange tallrekkene gjør det mulig å se hvordan ulike parametre har endret seg over tid. Samlinger Bøker E‐bøker Elektroniske tidsskr. Tidsskrifter i abon. AV‐dokumenter Brutto tilvekst Kasserte dok.

2004

2005

2006

35 205 36 223 36 375

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

35 950

34 843

35 199

31 191

32 071

33 072

30 039

28 365

5 171

5 295

5 306

6 071

7 104

7 460

5 359

6 365

4 533

4 881

7 451

8 657

8 826

9 511

9 967

8 486

10 054

422

371

378

336

304

302

301

299

308

189

139

350

331

388

410

420

429

376

275

276

295

304

2 049

1 810

1839

1 562

1 576

1 561

1 639

1 770

1 573

1 373

1 289

1 354

792

2 065

1 987

2 698

411

6536

853

606

1 385

4 290

2012

2013

Tabell 2: Utvikling av samlinger og abonnementer i perioden 2004-2014.

Lånere/utlån Antall aktive lånere Lokale utlån (bøker/tidsskrifter) Lokale utlån (kopier) Totalt lokale utlån Fjernlån (utsendte dok.) Utsendte kopier Totalt utlån Innlån (mottatte dok.) Mottatte kopier Totalt innlån

2004

2005

1 245 1 497

2006 1570

2007

2008

1 464

15 162 15 084 16 460 14 165 155

736

563

594

703

1 435

526

2010

2011

2014

1 786

1 921

1 973

2 150

2 290

16 957 16 905

17 598

16 587

15 749

15 395

16 056

307

351

401

334

468

499

17 310 17 212

17 949

16 988

16 083

15 863

16 555

2 976

3 321

3 318

3 536

3 334

353 2 264

2 370

496

405

651

620

421

272

234

20 070 19 987

21 576

20 929

19 822

19 671

20 123

485

17 135 17 778 18 688 16 448

2009 1 726

363

15 317 15 820 17 023 14 528 1 224 1 252 1 138

1 573

469

674

490

437

550

615

580

467

466

546

467

540

396

350

373

312

357

408

335

481

504

936 1 009 1 070

840

810

862

972

988

802

947

1 050

Tabell 3: Aktive lånere og ulån i perioden 2004-2014. Driftskostnader Bøker Tidsskrifter/aviser Database abon.ink. Bibsys avgift Andre utgifter Sum

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

400 000

420 000

410 000

432 000

475 000

500 000

537 000

607 000

560 000

330 000

345 000

430 000

450 000

651 000

510 000

530 000

540 000

580 000

305 000

350 000

450 000

650 000 1 018 000

797 000 1 174 000 1 133 000 1 241 000 1 428 000 1 480 200

200 000

300 000

186 000

307 000

200 000

690 000

420 000

422 000

271 000

357 000

1 235 000 1 295 000 1 600 000 1 696 000 2 100 000 2 230 000 2 874 000 2 600 000 2 800 000 2 799 000 2 977 200

Tabell 4: Utvikling av driftskostnader (budsjett) i perioden 2004-2014.

- 14 -

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kostnader Lønnskostnader 2 150 000 2 150 000 2 220 000 2 372 000 2 663 000 2 698 000 3 083 000 3 296 800 3 529 595 3 742 000 3 759 000 Driftskostnader 1 235 000 1 295 000 1 600 000 1 696 000 2 100 000 2 230 000 2 864 000 2 830 484 2 800 000 2 799 000 3 130 000 Kostnader totalt 3 385 000 3 445 000 3 820 000 4 068 000 4 763 000 4 928 000 5 947 000 6 127 284 6 329 595 6 541 000 6 889 000

Tabell 5: Fordeling lønns- og driftstkostnader (regnskap) i perioden 2004-2014. Ressurser/tilgang/infrastruktur Tilvekst pr. bruker (indikerer samlingens aktualitet)

2005 1,0

Tilvekst pr. årsverk Samlingsbruk (indikerer i hvilken grad samlingene er tilpasset målgruppen) Andel av bibl. utlån til egne brukere som dekkes fra egne samlinger Bibl. bidrag i fjernlånssamarbeidet mellom bibliotek

2006 1,0

2007 0,7

2008 0,7

2009 0,7

2010 0,6

2011 0,6

2012 0,5

2013 0,7

2014 0,5

362

368

312

315

306

298

280

249

391

304

43 %

46 %

49 %

45 %

63 %

53 %

49 %

37 %

41 %

93,62 %

93,71 %

93,10 %

94,43

93,56 %

93,98 %

94,50 %

97,20 %

92,10 %

91,91 %

Antall brukere pr. årsverk

1,9

1,5

2,3

4,4

3,2

3,7

4,0

4,7

2,1

3,2

361

354

409

404

436

478

454

501

536

587

Antall arbeidsplasser pr. bruker

0,02

0,12

0,11

0,10

0,08

0,07

0,09

Del av arbeidsplasser med PC

30 %

18 %

14 %

Areal (kvm.) pr bruker

0,26

0,62

0,51

0,48

0,39

0,38

0,35

0,32

0,33

2005 82,89 %

2006 88,70 %

‐

8,75

9,61

6,7

9,4

8,1

7,1

6,3

6,4

8,9

11,0 %

8,9 %

6,5 %

9,7 %

14,4 %

15,2 %

8,8 %

8,7 %

5,2 %

4,9 %

4,03

4,8

3,9

4,6

5,8

6,2

6,9

9,7

30,5

Bruk Del av spesifiserte målgrupper som bruker bibl. tjenestene Antall lån pr. bruker i målgruppen (FTE) Andel utlån til eksterne brukere Antall nedlastinger fra e‐informasjonsressurser (FTE)

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

44,4 0

Kostnadseffektivitet Utgifter til lønn og innkjøp i forhold til eier inst. total regnskap Bibl. totale utgifter fordelt på totalt antall personer i målgruppene (kostnader pr. bruker) Utgifter til innkjøp/tilgang fordelt på totalt antall personer i målgruppene (indikerer eiers satsing på aktuell samling) Forholdet mellom utgifter til innkjøp/tilgang og til lønn

2005 2,30 %

2006 2,60 %

2007 2,50 %

Kr. 1910 Kr. 2129 Kr. 2030 Kr. 622

Del av bibl. utgifter til innkjøp/tilgang brukt på e‐ressurser

Kr.789

Kr. 614

2008 2,25 %

2009 1,93 %

2010 2, 20 %

2011 2, 30 %

Kr. 621

Kr. 648

Kr. 674

Kr. 755

2010

2014 1,90 %

Kr. 515

Kr. 575

Kr. 612

0,52

0,57

0,51

0,53

0,62

0,60

0,65

0,64

0,55

0,60

41 %

52 %

56 %

57 %

60 %

63 %

65 %

77 %

72 %

2008 2009

2013 1,92 %

Kr. 2031 Kr. 1 836 Kr. 2 019 Kr. 2 082 Kr. 2 020 Kr. 1 880 Kr. 1 861

Tabell 6: Ulike indikatorer og deres utviklng 2005-2014.

2012 2,50 %

2011

2012 2013

2014

9 800 13 436 17 237 19 670 30 385 66 563 100 849 Antall fulltekstnedlastinger 93 331 114 476 127 648 155 318 198 999 288 461 219 927 Antall søk 47 48 92 124 200 148 145 Antall nye dokumenter i inst. arkiv 477 524 572 665 865 1013 1 156 Totalt antall dokumenter i inst. arkiv 179 935 97 970 Antall nedlastinger fra inst. arkiv ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ 34 611 94 830 96 594 120 368 127 729 131 825 Antall besøk på hjemmesidene ‐

Tabell 7: Nedlastinger (artikler, e-bokbruk og fra inst. arkiv), søk i databser og hjemmesidebesøk 2008-2014.

- 15 -

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

Antall studenter

1 280

1 244

1 066

1 176

1 337

1 372

1 324

1 244

1 534

1 516

1 582

Antall faglig ans.

153

156

160

168

167

170

176

171

176

141

Antall bib. ans.

Årsverk (bibl.)

2,5

3,5

2,3

0,8

Bokbestand

26 208

28 568

29 275

Tidsskrifter

305

307

282

2 335

1 907

1 476

Årsverk (bib.ass.)

Brutto tilvekst Kassasjon Utlån totalt Fjernlån/Innlån Online‐søk

3,5

3,8

1,3

30 939

30 111

31 904

33 242

35 487

35 117

34 768

35 205

300

285

333

344

357

364

396

422

1 562

1 440

1 633

1 709

1 925

1 649

1 646

2 049

1200

125

2000

454

1000

1830

2329

1354

11 367

12 848

13 772

12 758

13 934

13 057

13 991

14 740

15 682

16 730

17 135

1 408

1 624

1 740

1 432

1 379

1 417

1 518

2 398

2 588

2 286

2 754

129

130

5147

4 275

6 274

2 699

3 233

6 594

Fulltekstnedlast.

Budsjett: Bibsys/databaser

5 3,5

3 052

87 000

95 000

98 000

103 000

220 000

228 000

252 000

260 000

280 000

305 000

Bøker/tidsskr.

615 000

470 000

400 000

475 000

500 000

590 000

625 000

644 000

690 000

700 000

730 000

2004

2005

2006

2009

2010

2011

2012

2013

2007

2008

2014

Antall studenter

1 582

1 639

1 606

1 787

1 929

2 088

2 327

2 385

2 460

3 096

3 391

Antall faglig ans.

141

167

164

143

152

154

171

170

182

189

211

Antall bib. ans.

Årsverk (bibl.)

4,5

Årsverk (bibl.ass.) Bokbestand Tidsskrifter Brutto tilvekst

1,3

35 205

36 223

36 375

35 950

34 843

35 199

31 151

32 170

33 072

30 039

28 365

422

371

378

336

304

305

301

299

308

189

139

2 049

1 810

1 839

1 562

1 576

1 561

1 639

1 770

1 573

1 373

1 289

Kassasjon

1 354

792

2 065

1 987

2 698

411

6 536

853

606

1 385

4 290

Utlån totalt

17 135

17 738

18 688

16 370

20 070

18 814

19 733

16 988

16 083

15 863

16 555

Fjernlån/Innlån

2 754

2 964

1 138

2 041

3 570

3 637

4 599

4 929

4 541

4 755

4 618

Online‐søk

6 594

14 184

19 873

26 053

27 114

28 655

49 835

65 411

125 442

239 461

220 451

Fulltekstnedlast.

3 052

7 296

8 509

8 474

9 261

13 436

17 237

19 670

30 385

66 563

100 849

Budsjett:

Bibsys/databaser

305 000

350 000

450 000

650 000

1 018 000

652 000

1 174 000

1 153 000

1 396 000

1 418 000

1 480 200

Bøker/tidsskr.

730 000

745 000

850 000

860 000

882 000

1 069 000

1 000 000

1 047 000

1 137 000

1 100 000

1 140 000

Tabell 8: Utvalgte indikatorer for HiG-biblioteket, 1994-2014.

- 16 -

- 17 -