Høgskolebiblioteket - årsmelding 2011 by Høgskolen i Gjøvik - høgskolebiblioteket

Høgskolebiblioteket – årsmelding 2011 Høgskolen i Gjøvik

1. Innledning ............................................................................................................................................ 2 2. Personale ............................................................................................................................................. 3 3. Regnskap – fordelt på lønnskostnader og drift ................................................................................... 3 4. Samlingsutvikling ................................................................................................................................. 3 5. Resultater og utviklingstrender ........................................................................................................... 4 5.1 Utlån .............................................................................................................................................. 4 5.2 Bibliotekets virksomhet etter kvalitets- og resultatindikatorer.................................................... 4 5.3. Bibliotekets hjemmeside, sosiale medier og blogger .................................................................. 6 6. Tilgang til databaser / digitale fulltekstkilder ...................................................................................... 6 7. Brukeropplæring og undervisning i informasjonskompetanse ........................................................... 7 8. Trykte og elektroniske publikasjoner .................................................................................................. 7 9. Åpningstider ........................................................................................................................................ 8 10. Lokaliteter og arbeidsforhold ............................................................................................................ 8 11. Representasjon eksternt og i høgskolen ........................................................................................... 8 12. Dokumentasjon av vitenskapelig produksjon ................................................................................... 8 13. Prosjekter .......................................................................................................................................... 9 Tverrgående trafikktelling ................................................................................................................... 9 Prosjekt informasjonskompetanse ..................................................................................................... 9 HIGIA – Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner og faglige arbeider ....... 9 RFID ................................................................................................................................................... 10 14. Nøkkeltall 1994–2011...................................................................................................................... 11

Årsmelding 2011

1. INNLEDNING Utstrakt bruk av teknologi, stadig mer studentaktive arbeidsformer, et høyere akademisk nivå og flere studenter og ansatte og har de senere årene gitt både utfordringer og muligheter for HIGbiblioteket. Årsmeldingene med statistikk tilbake til 1994 og tilhørende analyser viser hvordan et i all hovedsak papirbasert tjenestetilbud har utviklet seg til også å omfatte veiledning, opplæring og ikke minst tilgang til digitale informasjonskilder. Bibliotekstatistikken gjengitt i årsmeldinga dokumenterer at bibliotekets tjenester og lokaler blir stadig mer brukt av HiGs egne studenter og ansatte, og at bruken er blitt endret over tid. Også flere eksterne brukere, ikke minst fra de andre PIU-høgskolene, bruker HiG-biblioteket i forbindelse med sitt studiearbeid. Bibliotekets lokaler fungerer godt og etter hensikten, men det er ingen grunn til å legge skjul på at det stadig oftere oppstår kapasitetsproblemer. Fra studentene er det særlig fasiliteter som arbeidsplasser, stille lesesal og flere grupperom som etterspørres. I 2011 hadde høgskolebiblioteket fokus på drift, tjenesteutvikling og ressursanvendelse. Innføring av RFID-teknologi og selvbetjent utlån og innlevering i 2010 har bedret arbeidssituasjonen for personalet, og gjør det mulig å gi både mer og bedre veiledning og opplæring til studenter og ansette til tross for at aktiviteten ved biblioteket øker. I 2011 ble det satt ny besøksrekord – over 77 000 besøkende ble registrert, og det er nesten 75 % høyere enn besøkstallene fra det første driftsåret i nye lokaler i 2006. Økningen i besøkende fra 2010 var på godt og vel 13 % – omtrent det dobbelte av studentveksten. For første gang i HIG-bibliotekets historie ble det i 2011 lastet ned like mange elektroniske fulltekstartikler som det ble foretatt fysiske utlån av bøker og tidsskrifter. Antall nedlastninger av fulltekstdokumenter økte med 2 433 enheter (14,1 % fra 2010 til 2011) slik at det ble lastet ned 19 670 fulltekstdokumenter fra høgskolebibliotekets digitale samlinger. Høgskolebibliotekets aktivitet på sosiale medier gjør at vi når stadig flere studenter, og mye tyder på at det er høgskolebibliotekets brede profil som oppmuntrer til både fysisk og digital bruk. Kompetanseutvikling blant personalet er et satsningsområde, og i 2011 fullførte en bibliotekansatt sin masterutdanning og 2 stykker fullførte kurset i Høgskolepedagogikk. To bibliotekansatte fikk antatt konferansebidrag og ble invitert som «speakers» på den internasjonale konferansen «Internet Librarian International» i London høsten 2011. Arbeidsmiljøet ved høgskolebiblioteket er godt og sykefraværet har vært lavere enn tidligere år. Det generelt voksende aktivitetsnivået innebærer et press på personalet, og uten evne og vilje til fleksibilitet og prioriteringer ville det vært umulig å opprettholde tjenestenivået og åpningstider. Regnskapet viser at høgskolebiblioteket med et underforbruk på 12 000 kr holder seg innenfor de oppsatte økonomiske rammene. Jeg vil takke studenter, ansatte og bibliotekpersonalet for et godt samarbeid og gode resultater i et travelt driftsår. Sammen gjør vi en forskjell!

Gjøvik i februar 2012 Klaus Jøran Tollan Bibliotekleder

Årsmelding 2011

2. PERSONALE I 2010 har følgende personer vært tilknyttet høgskolens bibliotektjeneste: Fast personale:  Cathrine Linn Fjeldstad, bibliotekar  Inger Johanne Dæhlen, spesialbiblioteker  Mona Holmen, konsulent  Aneta Laskowska, universitetsbibliotekar  Klaus Jøran Tollan, bibliotekleder  Karen Marie Øvern, spesialbibliotekar/universitetsbibliotekar Engasjement:  Ragnhild Lie, Ivan Hjelmeland og Toni André Strøm Solhaug, studentassistenter Utførte årsverk: Antall årsverk utført av bibliotekarer: 5,0 Antall årsverk utført av konsulent: 1,0 Antall årsverk utført av studentassistent: 0,3

3. REGNSKAP – FORDELT PÅ LØNNSKOSTNADER OG DRIFT Regnskap

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Lønnskostnader

2 150 000

2 220 000

2 372 000

2 663 000

2 698 000

3 083 000

3 296 800

Driftskostnader

1 235 000

1 295 000

1 600 000

1 696 000

2 100 000

2 230 000

2 864 000

2 830 484

Sum kostnader

3 385 000

3 445 000

3 820 000

4 068 000

4 763 000

4 928 000

5 947 000

6 127 284

Driftskostnader

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Bøker

400 000

420 000

410 000

432 000

475 000

512 000

527 367

Tidsskrifter/aviser

330 000

345 000

430 000

450 000

670 000

651 000

621 000

658 571

Database abon. inkl. Bibsys avgift Andre utgifter

305 000

350 000

450 000

650 000

798 000

797 000

1 130 000

1 241 000

200 000

300 000

186 000

200 000

307 000

601 000

403 546

1 235 000

1 295 000

1 600 000

1 696 000

2 100 000

2 230 000

2 864 000

2 830 484

Sum driftskostnader

4. SAMLINGSUTVIKLING Samlinger Bøker E-bøker E-tidsskrifter Papirtidsskrifter AV-dokumenter Brutto tilvekst Kasserte dokumenter

2004 35 205

2005 36 223

2006 36 375

2007 35 950

2008 34 843

5 359 422 350 2 049 1 354

6 365 371 331 1 810 792

4 533 378 338 1 839 2 065

4 868 336 410 1 562 1 987

7 541 304 420 1 576 2 698

2009 36 048 5 171 7 874 305 430 1 561 442

2010 31 151 5 295 8 826 301 376 1 639 6 636

2011 32 071 5 306 9 511 299 275 1 770 853

Årsmelding 2011

Det økonomiske grunnlaget for bibliotekdriften er stabilt, men sterk prisvekst på elektroniske kilder spiser opp det økonomiske handlingsrommet og det er derfor ikke mulig å utvide tilbudet av databaser, tidsskrifter etc. innenfor eksisterende ramme. I 2011 utgjorde driftsutgiftene til høgskolebiblioteket 2,52 % av høgskolens samlede utgifter. Tilveksten av nye dokumenter gikk noe opp i 2011, men ligger fortsatt om ca. 15 % lavere enn for få år tilbake. De deler av samlingen som preges av slitasje og foreldet litteratur kasseres fortløpende. I 2011 har arbeidet med samlingsoppbygging innen økonomi- og ledelsesfagene fortsatt, men det gjenstår fortsatt mye før samlingene kan sies å være tilfredsstillende.

5. RESULTATER OG UTVIKLINGSTRENDER 5.1 Utlån 2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

1 245

1 497

1 570

1 464

1 573

1 726

1 786

1 918

15 162

15 084

16 460

14 165

16 957

15 792

15 882

16 587

155

736

563

363

353

307

341

501

15 317

15 820

17 023

14 528

17 310

16 099

16 163

16 988

1 224

1 252

1 138

1435

2 264

2312

2 924

3 321

594

703

526

485

496

403

646

630

17 135

17 778

18 688

16 448

20 070

18 814

19 733

20 929

Innlån (mottatte dok.)

469

674

490

437

550

615

580

Mottatte kopier

467

540

396

350

373

312

357

408

Totalt innlån

936

1 009

1 070

840

810

862

972

988

Antall aktive lånere Lokale utlån (bøker/tidsskr.) Lokale utlån (kopier) Totalt lokale utlån Fjernlån (utsendte dok.) Utsendte kopier Totalt utlån

Utlånet i 2011 viser en oppgang på 6 % fra 2010 til 2011, mens antallet aktive lånere øker med 7,4 % i samme periode. Antallet studenter økte med om lag 6 % i perioden. Sett perioden 2004 til 2011 under ett, er utviklingen av utlånet stabilt og svakt økende. De største endringene i bruk av bibliotektjenestene de siste årene er kommet på veiledning, opplæring, studiearbeid i bibliotekarealet og bruken av digitale ressurser. 5.2 Bibliotekets virksomhet etter kvalitets- og resultatindikatorer Ressurser/tilgang/infrastruktur Tilvekst pr. bruker1 Tilvekst pr. årsverk2 Samlingsbruk3 Andel av bibl. utlån til egne brukere fra egne samlinger Bibl. bidrag i fjernlånssamarbeidet mellom bibliotek4 1

2005 1 362 43 % 93,6 %

2006 1,03 367,8 46 % 93,7 %

2007 0,72 312,4 46 % 96,1 %

2008 0,73 297,4 50 % 92,6 %

2009 0,68 306,1 45 % 93,6 %

2010 0,60 298 53 % 93,9 %

2011 0,60 280 53 % 94,5 %

1,9

1,5

2,3

3,4

3,2

3,7

4,0

Indikerer boksamlingens aktualitet Indikerer noe om arbeidsmengden for de ansatte i biblioteket 3 Indikerer i hvilken grad samlingene er tilpasset målgruppen 2

Årsmelding 2011

Antall brukere pr. årsverk5 361.2 354 409 405 436 478 454 Antall arbeidsplasser pr. 0,02 0,12 0,11 0,11 0,10 0,08 0,08 bruker Del av arbeidsplasser med PC 30 % 18 % 18 % 18 % 18 % 18 % 18 % Areal (kvm.) pr bruker 0,26 0,62 0,51 0,51 0,48 0,39 0,38 Som tabellen ovenfor viser ligger tilveksten pr. bruker på samme nivå som i 2010, og den er fortsatt lavere enn tidligere år. Dette betyr i praksis lengre ventetider og dårligere sørvis ovenfor brukerne. Samlingsbruken er forbedret de siste årene, men den er fortsatt på bare på om lag 50 %. Dette er en indikasjon på at samlingene ikke er godt nok tilpasset brukergruppenes behov. Oppbygging av relevante samlinger i forhold til studietilbud, kassering og enda mer brukerstyrt innkjøp er strategier som på sikt vil få opp samlingsbruken. HiG-biblioteket merker fortsatt økt etterspørsel av fjernlån (lån og kopier) fra andre bibliotek. HIG yter 4 ganger flere lån/kopibestillinger til andre enn det vi selv låner inn. Fjernlånsvirksomheten er del av høgskolens samfunnsoppdrag, og med tilslutningen til en felles transportløsning for Oppland og resten av landet har HiG-biblioteket gode og kostnadseffektive rutiner for å ivareta denne funksjonen. 2. Bruk 2005 2006 2007 Del av spesifiserte målgrupper 82,89 % 88,70 % som bruker bibliotektjenestene Antall lån pr. bruker i 8,75 9,61 6,7 målgruppen Andel utlån til eksterne 10,99 % 8,90 % 4,50 % brukere Bruk av bibl. digitale samlinger 4,03 4,8 3,9 og tjenester6 3. Kostnadseffektivitet Utgifter til lønn og innkjøp i forhold til eierinst. total regnskap Bibl. totale utgifter fordelt på antall personer i målgruppene7 Utgifter til innkjøp/tilgang fordelt på antall personer i målgr.8 Forholdet mellom utgifter til innkjøp/tilgang og til lønn Del av bibl. utgifter til innkjøp/tilgang brukt på e-ressurser

2008

2009

2010

2011

8,1

7,10

15,6 %

14,4 %

25,2

18,8 %

4,6

5,8

6,2

6,9

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2010 2,30 % 2,60 % 2,50 % 2,38 % 1,93 % 2,20 % 2,30 % 1 910

2 129

2 030

2 078

1 836

2 019

2 082

622

789

838

709

648

674

755

0,52

0,64

0,69

0,60

0,70

0,60

0,65

41 %

52 %

56 %

45 %

47 %

40 %

44 %

Tallene i tabellene ovenfor er beregnet med utgangspunkt i regnskapstallene for 2011. De totale utgiftene fordelt på antall personer i målgruppa er noe høyere i 2011 enn i 2010, og omtrent på 4

Viser balansen mellom bibl. fjernlån og innlån, 1=balanse mellom fjernlån til andre og innlån fra andre Sier noe om bemanningssituasjon ved HIG-biblioteket 6 Antall nedlastinger fra e-informasjonsressurser pr person i målgruppen 7 Kostnader pr. bruker i kroner 8 Indikerer eiers satsing på aktuell samling 5

Årsmelding 2011

samme nivå som for 2006-2008. Ser man på utgiftene til innkjøp og tilgang pr. bruker i brukergruppa er de noe høyere enn for perioden 2008-2010, men lavere enn i 2006-2007. 5.3. Bibliotekets hjemmeside, sosiale medier og blogger Bibliotekets hjemmeside er en av de mest brukte sidene på HIG-webben, og i 2011 var det 96 594 unike besøk på bibliotekets hjemmesider. Høgskolebiblioteket satser mye ressurser på utviklingen av hjemmesidene for å gi brukerne et 24/7-tilbud. For andre år på rad kan vi konstantere at utviklingen av HIG-webben ikke har gått som planlagt, noe som setter beklagelige grenser for hvordan høgskolebibliotekets nettsider kan videreutvikles. Disse erfaringene illustrerer hvor viktig det er at biblioteket selv har hånd om ressursene til webformål. I tillegg til hjemmesida bruker høgskolebiblioteket Facebook og Twitter for å nå ut til bibliotekbrukerne. Godt over 100 personer følger høgskolebibliotekets Facebook-side hvor vi publiserer jevnlig nyheter knyttet til høgskolebibliotekets drift og virksomhet. 2011 fortsatte arbeidet med å lage instruksjonsfilmer for å lette bruken av høgskolebibliotekets databaser og tjenestetilbud forøvrig. Disse instruksjonsfilmene er også viktig for å slippe ressursødende gjentagelser som beslaglegger verdifulle personalressurser. Høgskolebiblioteket bruker også bloggverktøy for å kommunisere med og nå ut til brukerne. Nettverksbygging er naturligvis også en viktig del av begrunnelsen for å jobbe med bloggene. Vi får mange positive tilbakemeldinger på vår aktivitet og tilstedeværelse i ulike sosiale medier. Tilvekstbloggen (http://blog.hig.no/tilvekst) gjør det mulig å abonnere på månedlige tilvekstlister innen ulike faggrupper. Bloggen har i snitt 97 besøkende pr. måned, totalt 1 165 besøk i løpet av året. EndNote-bloggen (http://blog.hig.no/endnote) er et tilbud til brukerne av referansehåndteringsprogrammet EndNote, og her publiseres det informasjon om programoppdateringer, kurs- og opplæringstilbud, brukererfaringer etc. Denne bloggen hadde i snitt 84 besøkende hver måned. I 2011 var det totalt 1 005 besøk på EndNote-bloggen. Høgskolebibliotekets tredje aktive blogg er en blogg med fokus på open access. Her diskuteres ulike problemstillinger knyttet til open access og bloggen retter seg mot fagfolk med interesse for publisering av vitenskapelige arbeider. Det foreligger ikke statistikk for bruk av denne bloggen. Høgskolebibliotekets siste aktive blogg er en statistikkblogg som ble opprettet i forbindelse med prosjektet «Tverrgående trafikktelling». I 2011 hadde denne bloggen 440 besøk.

6. TILGANG TIL DATABASER / DIGITALE FULLTEKSTKILDER Basenavn Academic Search Elite ACM Emerald IEEE LNCS Ovid fulltekst + Cinahl Proquest Sage Science Direct SUM

Antall søk 27 524 2 944 3 385 8 137 29 143 2 769 4 554 5 223 83 679

Fulltekstnedlasting 3 060 801 628 1 523 2 958 784 1 728 1 021 7 357 19860

Årsmelding 2011

Antall gjennomførte søk og antallet fulltekstnedlastninger fra e-bok og tidsskriftsbasene øker mye for tredje år på rad. Antall søk øker med 67,9 % (fra 49 835 til 83 679), mens antall fulltekstnedlastninger økte med 15,2 % (fra 17 237 til 19 860) Tabellene nedenfor viser at antall søk i de rene bibliografiske basene også økte (+ 9,8 %). Basenavn ISI Web of Science ISI Journal Citation Index Bibsys Ask Bibsys Emneportal Bibsys Forskpub Bibsys Forskpro Ordnett SUM

Antall søk 1 165 49 61 493 2 214 3 937 2 058 14 731 85 629

Etter at bruken av elektronisk fulltekst var relativ liten til 2008, har det vært en stor økning i bruken av elektroniske artikler i perioden 2009-2011. Det er vanskelig å ha en bestemt oppfatning om hva som er et riktig nivå, men i forhold til utgiftene de elektroniske kildene representerer er det gledelig at de elektroniske ressursene blir stadig mer brukt. For første gang er antall fulltekstnedlastninger på samme nivå som det fysiske utlånet. Det er grunn til å tro at bruken av fulltekst vil fortsette å øke i takt med studentenes og ansattes økte fortrolighet med lesing av skjermtekster. Høgskolebiblioteket forventer at etterspørselen etter e-bøker blir større i tiden som kommer.

7. BRUKEROPPLÆRING OG UNDERVISNING I INFORMASJONSKOMPETANSE Det ble undervist i totalt 172 timer i 2011, en oppgang på 65 timer fra året før. Cirka 1 569 personer deltok på ulike brukeropplærings- og undervisningstilbud i regi av høgskolebiblioteket sist år. I tillegg kommer individuell opplæring av enkeltansatte og studenter som gis fortløpende i bibliotekets åpningstid. Effekten av opplæringen er et tema som stadig vurderes. Mye av opplæringen som gis er dårlig integrert i studentenes faglige arbeidskrav, og i forhold til ressursbruken er det behov for å vurdere læringsutbyttet. En bedre beskrivelse av hvilke mål opplæringen skal bidra til å realisere er nødvendig, og da er studieplanene og samarbeid med faglig tilsatte avgjørende. Se for øvrig «Prosjekt informasjonskompetanse» på side 10 for ytterligere detaljer. Høgskolebiblioteket gir kursopplæring og brukerstøtte for referansehåndteringsprogrammet EndNote. Særlig ansatte og studenter ved HOS bruker EndNote, men også studenter ved TØL og IMT har fått innføringskurs i EndNote sist år. EndNote-tilbudet er blitt så populært at det til tider er vanskelig å gi tilstrekkelig opplæring og støtte til ulike brukergrupper.

8. TRYKTE OG ELEKTRONISKE PUBLIKASJONER 55 bachelor- og 18 masteroppgaver ble levert biblioteket for registrering og gjort elektronisk tilgjengelige via høgskolens institusjonelle arkiv for faglige og vitenskapelig arbeider (HIGIA). Innleveringsrutinene er ikke gode nok, og HIG avventer en løsning for innlevering via FS/Studentweb.

Årsmelding 2011

9. ÅPNINGSTIDER HIG-bibliotekets åpningstider har vært uforandret i 2011. Biblioteket er bemannet 51,5 timer pr uke. Åpningstidene er:  mandag, tirsdag, onsdag og torsdag: kl. 08.00 - 19.00  fredag: kl. 08.00 - 15.30 Personalet på HIG-biblioteket følger Høgskolens ordning med vinter- og sommertid. Følgelig er åpningstidene redusert på sommeren: mandag - fredag kl. 08.00 - 15.00.

10. LOKALITETER OG ARBEIDSFORHOLD Biblioteket disponerer et areal på ca. 1 100m² og er dimensjonert for ca. 80 000 bind. I bibliotek finnes det 230 arbeidsplasser fordelt på 42 PC-arbeidsplasser, gruppearbeidsplasser, grupperom, og sosiale møteplasser. Biblioteket har tilgang til opplæringsrom/datalab med 18 PC-er og videoprosjektør. Grupperom, data- og opplæringsrom er tilgjengelige døgnet rundt. Gjennom omdisponering av en del av arealet ble det bygd 3 nye grupperom i 2011. Biblioteklokalene er utstyrt med trådløst nettverk. Det er gledelig å konstantere at biblioteklokalene brukes av stadig flere. I 2010 gikk besøket opp med over 13 %, til ca. 77 000 besøkende. De gamle PC’ene i opplæringsrommet/datalab ble erstattet med nye pc’er i 2011. Rommet blir brukt mye, både til planlagt undervisning og som arbeidsplass for studenter. Etter 5 års drift i nye lokaler ser man at behovene endrer seg og at det oppstår et behov for vedlikehold av spesielt grupperommene. Selv med større kapasitet overstiger etterspørselen etter grupperommene i perioder kapasiteten. Høgskolebiblioteket mottar jevnlig ønsker/krav om bedre fasiliteter når det gjelder stille lesesal, og høsten 2011 startet planleggingen av lesesalsplasser og grupperom i det planlagte mellombygget mellom A- og G-bygget.

11. REPRESENTASJON EKSTERNT OG I HØGSKOLEN I 2011 har bibliotekleder deltatt i Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg. Bibliotekleder har også vært med i Bibliotekarforbundets sentralstyre. Universitetsbibliotekar Karen Marie Øvern er varamedlem til Bibsys arbeidsgrupppe for Mime/Tyr. Øvern har også vært leder av Høgskolens likestillingsutvalg, og høgskolebibliotekets representant i Studiekvalitetsutvalget. Bibliotekar Cathrine Linn Fjeldstad er høgskolebibliotekets representant i Læringsmiljøutvalget. Bibliotekleder tilhører høgskoledirektørens stab og deltar på ledermøter.

12. DOKUMENTASJON AV VITENSKAPELIG PRODUKSJON Antallet vitenskapelige publikasjoner økte med ca. 15 % fra 2010 til 2011, og biblioteket må bruke tilsvarende mer personalressurser for å kvalitetssikre og dokumentere data om vitenskapelige publikasjoner på bibliografisk nivå. Innrapportering av data skjer via Cristin (Current Research Information System In Norway), og gir høgskolen økonomisk uttelling for publiseringer som tilfredsstiller kriteriene for vitenskapelighet. I 2011 har ansvaret med å følge opp arbeidet med registreringsarbeidet i Cristin vært tillagt universitetsbibliotekar Aneta Laskowska. I 2011 ble det i Cristin/NVI registrert 268 publiseringsaktiviteter fra ansatte ved Høgskolen i Gjøvik. Dette er en økning på 65 registreringer (32 %) fra året før. Av dette er det 134 publikasjoner som tilfredsstiller kravene til vitenskapelig publikasjon og som derfor rapporteres til DBH. Det er gledelig at det er registrert flere publiseringsaktiviteter, også de som ikke er poenggivende, fordi det viser bredden i HIGs faglige publiseringaktivitet.

Årsmelding 2011

13. PROSJEKTER For å få fokus på HIGs strategiske utfordringer og målsetninger, har høgskolebiblioteket valgt å organisere aktuelle tiltak i form av prosjekter rettet mot aktuelle punkter i høgskolens strategiske plan. Disse prosjektene kan gå over flere år, og er en viktig kilde til ny kunnskaps om ulike forhold knyttet til høgskolebibliotekets funksjon og drift. I tillegg til kunnskapsaspektet er det viktig å sørge for at sentrale elementer i den daglige driften blir gjennomgått med tanke på å optimalisere ressursbruken. Tverrgående trafikktelling I pkt. 4.4 i HIGs strategiske plan heter at HIG «skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser.» Høgskolebiblioteket har siden innflyttingen i nye lokaler i 2006 blitt stadig mer brukt som arena for studentenes selvstendige studiearbeid, og med 77 000 besøkende i 2011 sier det seg selv at det er viktig å ha kunnskap om hvordan biblioteket faktisk fungerer, hvem bibliotekbrukerne er og hva de gjør mens de oppholder seg i biblioteket. For å få svar på dette ble prosjektet «Tverrgående trafikktelling» igangsatt. Ved hjelp av systematisk innsamling av kvantitative data gjennom et år fikk vi et tydeligere bilde av bibliotekbrukerne: Kvinnelig studenter bruker mer tid i biblioteket enn mannlige studenter, vitenskapelig personale bruker svært lite tid i biblioteket, trafikken i veiledningsskranken er størst rundt lønsjtider, bibliotekbrukerne bruker lite tid til å «browse» i hyllene, arbeidsplassene i biblioteket er svært populære og har en høy bruksfrekvens, behov for bedre trådløs tilgang og strømuttak og i perioder er det behov for lengre åpningstider. Resultatene vil bli brukt i forbindelse med årsplanlegging og planlegging av arbeidsplasser i det planlagte mellombygget mellom A- og G-bygget. Prosjekt informasjonskompetanse I HIGs strategiske plan 2009-2012 heter det i pkt. 4.1 at «HiG skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.» Høgskolebiblioteket utgjør en viktig del av infrastrukturen som skal bidra til å sikre et godt læringsmiljø for studentene, og i 2011 ble det gitt veiledning og undervisning til over nesten 1 600 studenter og ansatte i regi av høgskolebiblioteket. For å sikre kvalitet og relevans av veiledning og undervisning som høgskolebiblioteket gir, ble det i høsten 2010 igangsatt et forsøksprosjekt for å få bedre kunnskap om hva studenter sliter med i oppgaveskrivingsprosessen, og hvordan høgskolebiblioteket bedre kan tilrettelegge undervisningen for dem. Det ble gjennomført et integrert informasjonsferdighetskurs for radiografstudenter i tredje studieår. Selve undervisningen foregikk over sju uker høsten 2010 mens studentene arbeidet med en modul om stråleterapi. Oppfølging og etterarbeid ble gjort våren 2011. Forsøket avdekket at selv autonome og faglig sterke studenter sliter med vanlige problemer som søking i databaser, analyse av data og struktur av tekster. Prosjektet førte til en revitalisering og fornyelse av bibliotekets undervisning med større vekt på å integrere informasjonsferdighetskursene i det ordinære studieopplegget. HIGIA – Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner og faglige arbeider I HIGs strategiske plan 2009-2012 heter det i pkt 4.3 at «HiG skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskaping basert på disse resultatene.» HIGIA er et verktøy som bidrar til å realisere HIGs strategier med å spre og formidler forskningsresultater og faglig utviklingsarbeider. I 2011 har arbeidet med å registrere og tilgjengeliggjøre HIGs faglige arbeider blitt videreført, og om lag 100 nye studentoppgaver og vitenskapelig artikler er registrert, gjort tilgjengelig og langtidslagret i HIGIA. På grunn av rettighetsproblematikk et det vanskelig og tidkrevende å få vitenskapelige artikler inn i det institusjonelle arkivet. Likevel ble det i 2011 registrert 20 poenggivende vitenskapelige artikler i

Årsmelding 2011

HIGIA. Fra våren 2011 har HIGIA blitt indeksert av Google slik at forskningsarbeider arkivert i HIGIA blir gjenfunnet via Google både på bibliografisk nivå og fulltekstnivå. Dette har ført til større bruk og bedre gjenfinning av arkiverte arbeider. Som et eksempel kan vi nevne at HIGs to første avhandlinger fra phd i informasjonssikkerhet ble lastet ned 175 ganger på 1,5 måneder. Totalt ble det foretatt 79 244 nedlastinger fra HIGIA i 2011, noe som gir 27,8 nedlastinger per ansatt og studenter ved HIG. Pr. 31. desember 2011 inneholdt HIGIA 654 fulltekstdokumenter. Det har også skjedd noen mindre systemoppdateringer i HIGIA. Dette er arbeid som BIBSYS utfører på vegne av Brage-konsortiet. RFID Som nevnt i ovenfor heter i pkt. 4.4 i HIGs strategiske plan heter at HIG «skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser.» 2011 var det første driftsåret med selvbetjent innlån og utlevering ved hjelp av RFID. Vi kan glade for at engangsinnvesteringen på kr. 410 000 og årlige driftsutgifter på kr. 16 000 har svart til forventningene. Hele 78 % av alt utlån i 2011 ble foretatt via utlåns- og innleveringsautomatene, og vi har ikke mottatt noen negative reaksjoner på selvbetjentløsningen som har vært svært driftsstabil. Innføringen av RFID-teknologi for selvbetjent utlån og innlevering har derfor vært en suksess med tanke på ressursanvendelse, brukertilfredshet og arbeidsmiljø. Høgskolebiblioteket har i 2011 tatt i mot flere personalgrupper fra andre høgskolebibliotek som planlegger samme selvbetjentløsning.

Årsmelding 2011 14. NØKKELTALL 1994–2011 1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

Antall studenter

1280

1244

1066

1176

1337

1372

1324

Antall faglig ans.

153

156

160

168

167

170

Antall bib. ans.

Årsverk (bibl.)

2,5

3,5

Årsverk (bib.ass.)

2,3

0,8

1,3

Bokbestand

26 208

28 568

29 275

30 939

30 111

31 904

33 242

Tidsskrifter

305

307

282

300

285

333

344

Brutto tilvekst

2335

1907

1476

1562

1440

1 633

1709

Kassasjon

1200

125

2000

454

Utlån totalt

11 367

12 848

13 772

12 758

13 934

13 057

13 991

Fjernlån/Innlån

1408

1624

1740

1432

1379

1 417

1518

Online-søk

129

130

5 147

4275

Bibsys/databaser

87 000

95 000

98 000

103 000

220 000

228 000

252 000

Bøker/tidssk.

615 000

470 000

400 000

475 000

500 000

590 000

625 000

Fulltekstnedlast. Budsjett:

Årsmelding 2011 2001

2002

2003

2004

2005

2006

Antall studenter

1244

1534

1516

1582

1639

1606

Antall faglig ans.

176

171

176

141

167

164

Antall bib. ans.

Årsverk (bibl.)

3,8

Årsverk (bib.ass.)

1,3

Bokbestand

35487

35117

34768

35205

36223

36375

Tidsskrifter

357

364

396

422

371

378

Brutto tilvekst

1925

1649

1646

2049

1810

1839

Kassasjon

1000

1830

2329

1354

792

2065

Utlån totalt

14740

15682

16730

17135

17738

18688

Fjernlån/Innlån

2398

2588

2286

2754

2964

1 138

Online-søk

6274

2699

3233

6594

14 184

19 873

3052

7296

8509

Fulltekstnedlast. Budsjett: Bibsys/databaser

260000

280000

305000

350000

450000

Bøker/tidssk.

644000

690000

700000

730000

745000

850000

Årsmelding 2011 2006

2007

2008

2009

2010

2011

Antall studenter

1606

1962

1990

2088

2327

2387

Antall faglig ans.

164

143

152

154

171

170

Antall bib. ans.

Årsverk (bibl.)

4,5

1,3

Bokbestand

36375

35950

34843

35199

31151

32170

Tidsskrifter

378

336

304

305

301

299

Brutto tilvekst

1839

1562

1576

1561

1639

1770

Kassasjon

2065

1987

2698

411

6536

853

Utlån totalt

18688

16370

20070

18814

19733

16988

Fjernlån/Innlån

1 138

2041

3570

3577

4542

4929

Online-søk

19 873

26053

27114

28655

49835

65411

8509

8474

9261

13436

17237

19670

Bibsys/databaser

450000

650000

1018000

652000

1174000

1153000

Bøker/tidssk.

850000

860000

882000

1069000

1000000

1047000

Årsverk (bib.ass.)

Fulltekstnedlast. Budsjett: