Om Nødvarsel - informasjon til kommunene

1 av 3

Vår saksbehandler

Dokumentdato

Vår referanse

03.03.2023

2023/673 MAHE

Deres dato

Deres referanse

Henriette Magnussen

Ihht liste

Om Nødvarsel - informasjon til kommunene Bakgrunn Stortinget har vedtatt økte bevilgninger til flere tiltak for å styrke den sivile beredskapen i Norge.

Etablering av Nødvarsel på mobil er et av disse tiltakene1. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ledet arbeidet og jobbet tett sammen med Politiet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) og mobiloperatørene, for å etablere en slik løsning.

Systemet ble levert rett før jul, og er klart til å tas i bruk av Politiet for å varsle om reelle hendelser.

Systemet er grundig testet, i begrensede områder og på såkalt testkanal. Det betyr at det er svært få i publikum som har opplevd å få et test-nødvarsel til sin egen mobiltelefon.

Første store test av Nødvarsel mot publikum planlegges i forbindelse med varslingsprøven (test av Sivilforsvarets tyfonanlegg) onsdag 14. juni. Mer informasjon vil komme i løpet av våren, men det er viktig å merke seg denne datoen allerede nå.

Hva er Nødvarsel?

Nødvarsel skal brukes til å varsle befolkningen på mobiltelefonen om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse. I fredstid er det alltid og kun politiet som sender ut varselet. I krig kan Sivilforsvaret også være avsender. Nødvarsel er et supplement til de kanalene som allerede brukes for å varsle befolkningen – altså et tillegg til tyfonvarslingen og til politiets etablerte varslingsrutiner.

Et nødvarsel inneholder informasjon om hva som skjer, og hva man bør gjøre for å beskytte seg selv.

Nødvarsel sendes via mobilnettene og ut til alle mobiltelefoner i et definert område. Dette betyr at både norske og utenlandske mobiltelefoner som befinner seg i området, vil motta varselet, enten på norsk eller engelsk.

Varselet mottas og vises på alle mobiltelefoner som er • • •

skrudd på koblet til mobilnettet (4G/5G) oppdatert med nødvendig programvare

Proposisjonen om å etablere et system for mobilbasert befolkningsvarsling via Cell broadcast ble vedtatt av Stortinget i mai 2022.

1

Postadresse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks 2014 3103 Tønsberg

Besøksadresse Rambergveien 9, 3115 Tønsberg

Telefon 33 41 25 00

E-post postmottak@dsb.no

Internett www.dsb.no

Telefaks 33 31 06 60

Organisasjonsnummer 974 760 983

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kommunikasjonsavdelingen

2 av 3 Dokumentdato

Vår referanse

03.03.2023

2023/673 MAHE

Det er ikke nødvendig å melde seg på, registrere seg eller på annen måte gjøre noe for å motta Nødvarsel. Teknologien er innebygget i de fleste moderne mobiltelefoner og må bare aktiveres. Det skjer automatisk når man oppdaterer til nyere programvareversjoner av Android og iOS.

Hva skal Nødvarsel brukes til?

Den første tiden etter lansering kan Nødvarsel brukes til å varsle om akutte og alvorlige hendelser som gjelder store deler av landet. Det kan være radioaktivt utslipp, alvorlig terror eller andre ulykkes- og katastrofesituasjoner hvor befolkningen må varsles raskt. Politiet har, i samarbeid med relevante myndigheter, forhåndsdefinert meldinger og råd for hendelser på dette nivået. I tillegg kan politiet utforme andre meldinger.

Kriteriene for å sende ut et nødvarsel er de samme på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå: akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse.

Det er ikke mulig å reservere seg mot å få nødvarsler. Dette betyr at «alle» som har en mobiltelefon, også barn, unge og sårbare grupper, kan motta slike varsler. Derfor er det også viktig å nå ut med informasjon.

Nødvarsel skal før sommeren være tilgjengelig for bruk av politiet i alle politidistrikter for lokale og regionale varsler. Løsningen erstatter ikke andre myndigheters kanaler for informasjon til innbyggerne, for eksempel sms, e-post, nettsider, mm.

Det er viktig å understreke, også overfor publikum, at Nødvarsel er et supplement til dagens løsninger for å varsle befolkningen i akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse. Det vil ikke bli en informasjonskanal om ikke-akutte hendelser som for eksempel vegarbeid, strømbrudd eller brudd i vannledning.

Kan andre enn politiet varsle?

Ved hendelser der andre myndigheter enn politiet har primæransvaret, kan denne myndigheten be politiet om å sende ut et nødvarsel dersom de står overfor en hendelse som oppfyller kriteriene: akutt og alvorlig hendelse som truer liv og helse. Politiet har i slike tilfeller kun ansvaret for å sende ut varselet, og gjør dette på vegne av den aktuelle myndigheten. Aktuell myndighet har ansvaret for varselets innhold, informasjon/råd til befolkningen og videre oppfølging.

Ved regionale og lokale hendelser, der andre myndigheter ønsker politiets bistand til å varsle via Nødvarsel, må forespørselen rettes til operasjonsleder i sitt politidistrikt. Det jobbes med å utarbeide planverk og rutiner for bruk av Nødvarsel lokalt i de ulike politidistriktene. Som en del av dette arbeidet vil det være aktuelt å se på ulike hendelsesscenarioer – også i samarbeid med lokale myndigheter og aktører.

Gitt en svært stram tidsramme frem mot sommeren må vi i prosjektet prioritere teknisk og organisatorisk implementering av Nødvarsel. Når systemet er etablert (også regionalt og lokalt) må Nødvarsel videreutvikles kontinuerlig basert på erfaringer fra bruk, endringer i trusselbildet og liknende. I denne fasen vil det også være aktuelt i fellesskap å vurdere behov for samarbeid for å etablere rutiner for regionale varsler utover det arbeidet som gjennomføres lokalt i politidistriktene.

Informasjon til befolkningen 1. februar startet en nasjonal informasjonskampanje om Nødvarsel. Hovedbudskapet var at nå kommer Nødvarsel på mobil. Det betyr at hvis noe skulle skje, så varsler vi deg der du er.

Den store forskjellen på befolkningsvarsling før via stedsfaste tyfoner, og nå med befolkningsvarsling på mobilen, er at vi når deg der du er – fordi de aller fleste har mobilen med seg til enhver tid. Hensikten

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kommunikasjonsavdelingen

3 av 3 Dokumentdato

Vår referanse

03.03.2023

2023/673 MAHE

med kampanjen har vært å skape oppmerksomhet om at denne viktige tjenesten nå er på plass, og å vise publikum videre til nettsiden nødvarsel.no der man finner mer informasjon om hva dette er, når det skal brukes og hva man som publikum bør være forberedt på.

Kampanjen er nå ved veis ende, men informasjonsarbeidet fortsetter i månedene fremover. Vi planlegger også ny informasjonskampanje før den nasjonale varslingsprøven i juni, der altså test av Nødvarsel til hele befolkningen skal skje samtidig som den tradisjonelle testen av Sivilforsvarets tyfonanlegg.

Hva tilbyr DSB? På dsb.no/nodvarsel har vi en egen side med oppdatert informasjon til dere samarbeidspartnere. Her vil dere også etter hvert finne informasjon om kampanjen som planlegges før testen i juni.

Vi har også dialog med en rekke aktører for å få innspill til kampanjemateriell tilpasset sårbare grupper.

Alt informasjons- og kampanjemateriell som produseres blir lagt ut på dsb.no/nodvarsel til fri bruk for dere. Ta gjerne kontakt dersom det er materiell dere savner eller har spørsmål, ris/ros eller andre ting: henriette.magnussen@dsb.no

Hvordan kan kommunen engasjere seg?

Kommunene kjenner sine innbyggere best og vet hvilke spørsmål de har, og hvordan de best kan nås.

Det er naturligvis helt opp til hver enkelt kommune om og hvordan man ønsker å dele informasjon om Nødvarsel, men her er noen eksempler på aktiviteter: • • • • •

Enkel informasjon om Nødvarsel på egne nettsider (bruk gjerne publikumssiden nødvarsel.no som kilde) Dele ut/tilgjengeliggjøre infoark til relevante målgrupper og kontaktpunkter Dele informasjonsfilm og/eller kampanjefilmer i egne sosiale kanaler Distribuere spørsmål-og-svar-ark til servicetorg, hjemmetjeneste, helsestasjon og andre som kan få spørsmål fra publikum Lokalt samarbeid med sivilforsvarsdistrikt, frivillige organisasjoner og foreninger om å nå ut til sårbare grupper

For å nå ut til alle deler av befolkningen er vi avhengige av et godt samarbeid med kommuner, statsforvaltere, Sivilforsvaret, organisasjoner og virksomheter. Vi håper derfor at dere vil bidra i dette arbeidet. Ta gjerne kontakt.

Med hilsen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Elisabeth Sørbøe Aarsæther direktør

Henriette Magnussen seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift.