SteinanPark Prospekt Hus B rev okt 25

Kort vei til det beste

Steinan Park ligger rett ned for Estenstadmarka og blir av mange betegnet som inngangsporten til marka. Området er uten gjennomgangstrafikk og oppleves som rolig og tilbaketrukket, samtidig som det ligger bare 5 km fra sentrum, med enkel adkomst både inn til bykjernen og til omkjøringsvegen ut av byen.

Tidlig i middelalderen kom det gårdsbruk her som etter hvert ble delt opp i gårdene Nordre, Nedre og Øvre Steinan. Den siste tilhørte byens store velgjører, Thomas Angell. Etter krigen ble området bebygd med eneboliger.

Allerede på 1960-tallet ble det planlagt en studentby som kom på 90-tallet med to blokker og mange småhus med store friarealer. Småhusene er ikke lenger funksjonelle og nå erstattes de av Steinan Park; en helt ny bydel i solhellingen.

BYGGETRINN 1

Illustrasjon. Avvik vil forekomme.

Velkommen til Steinan Park

Steinan Park er vendt mot sydvest og har flotte sol- og utsiktsforhold.

Leilighetene er planlagt som selveiere og alle får balkong eller egne uteplasser.

Her kan du ta heisen opp fra garasjeanlegget og glede deg over store vindusflater, mye lys og se ut på gode fellesområder for både lek og hygge. SYKKELAVSTAND

Med kort vei til det beste.

Steinan Park blir et mangfoldig og godt bomiljø med leilighetsbygg og rekkehus. Åpent og solrikt, rett ned for Estenstadmarka og vendt mot byen.

Her får du gangavstand til barnehage, skole, butikker, grønne lunger og store friområder. Bussen tar under et kvarter til Lerkendal og Gløshaugen, tjue minutter til sentrum.

Sånn blir det på Steinan Park, med kort vei til det beste.

Kort vei til det beste

GAMLE BYBRO 20 MIN

Kopperdammen

Steinan Parknærhet til både natur og by.

Baklidammen

Teisendammen

På Steinan Park bor du nært alt som er viktig i hverdagen og har behagelig kort avstand til resten.

Arbeidssted

NTNU SLUPPEN SORGENFRI ST OLAV MIDTBYEN

Handel

Lianvannet

NARDO CENTERET VEGAMOT RISVOLLAN SENTER

Haukvannet

UTLEIRA HALLEN ESTENSTADMARKA

LERKENDAL STADION SLUPPEN

Sverresborg

Sluppen

STAVNE

St Olav Kyvannet

Trondheim sentrum

MØLLENBERG ROSENBORG

SINGSAKER

NTNU

Olav

Lerkendal

NARDO TEMPE

Sorgenfri

Sluppen

Nidarvoll

FOSSEGRENDA

ROSENDAL

TYHOLT

PERSAUNET

VALENTINLYST

Moholt

MOHOLT STUDENTBY

STRINDHEIM

TUNGA

Brundalen

DRAGVOLL

Grilstad

CHARLOTTENLUND

STUBBAN

Othilienborg

RISVOLLAN

Steinan

Burmaklippen

Estenstaddammen

Tømmerholdtdammen

Nedre Charlottenlund

Utleira hallen

NEDRE STEINAN

ESTENSTADMARKA

A & B Illustrasjon. Avvik vil forekomme.

Sweco Architects

Boligprosjektet på områdene til den gamle studentbyen på Steinan har naturen i umiddelbar nærhet. Herifra tar man seg til Torvet i Trondheim ved hjelp av sykkel, buss eller bil på under 20 minutter.

Et større grøntdrag vest i området kobler seg videre på Estenstadmarka og dens mange tur-, ski- og bademuligheter. Det grønne naturlige preget er også trukket inn i uteområdene mellom byggene og fortsetter forbindelsene videre ut i grøntdraget for hele feltet.

De nye punkthusene på norddelen av området, skal ta igjen de naturlige omgivelsene med fasader i tre og med lune farger. Toppetasjene er inntrukket i fasaden, som vil gi romslige takterrasser med mye lysinnslipp. Bebyggelsen sør i området, vil ha mer variasjon i fargepaletten, ved hjelp av nedtonede farger av beiset trepanel. Rundt vinduer og balkonger vil byggene ha innslag av ulike farger som kontrasterer eller kompletterer byggene i forhold til hovedfargene. I kontrast til punkthusene, kles sokkeletasjen med et robust material som tegl. Fasadene i tegl gir til torget en robust kvalitet.

Utomhusplan Steinan Park

Punkthus gir mange hjørneleiligheter og trivelige boarealer med godt utsyn til ulike områder.

Husene legges i klynger som gjør at det oppstår et hierarki av ulike uterom; fra de mindre grønne og intime, til de større og mer åpne. Alle uterom skal være grønne og frodige med gode soner for både opphold, rekreasjon, lek og aktivitet.

Andre områder som torget, har et mer urbant uttrykk. Dette vil fungere som et aktivt hjerte for området med butikk, fellesarealer og knutepunkt for området med kollektivholdeplass.

SYKKELPARKERING

LEKEOMRÅDE

ADKOMST TIL PARKERING

NEDKAST FOR AVFALL

BUSSHOLDEPLASS

DAGLIVARE

BARNEHAGE

VARELEVERING

FELLES TORG

AVFALLSSENTRAL

OM LEILIGHETENE

Gode lys- og utsiktsforhold

På Steinan Park får du mye som du ikke finner andre steder. Her bor du solrikt, midt mellom byen og marka og med sykkelavstand til det meste.

Du kan velge mellom effektive 2-roms, leiligheter med utsikt, elegante toppleiligheter fra 39 til 130 kvm.

Leilighetene får gjennomtenkte planløsninger med god standard, som blant annet 1-stavs eikeparkett, store vindusflater, moderne kjøkken og alle leiligheter får egen uteplass.

Velkommen hjem til Steinan Park.

Illustrasjon. Avvik vil forekomme.

Illustrasjon. Avvik vil forekomme.

Illustrasjon. Avvik vil forekomme.

BYGGETRINN 1

Hus A, B og C

Illustrasjon. Avvik vil forekomme.

PLANOVERSIKT

Hus B

Hus B har fått en ekstra etasje og ligger i midten på toppen av nærings- og servicearealet. Huset er trukket lenger sør for å sikre fritt utsyn, samtidig som det gir en fantastisk utsikt mot byen, fjorden og Gråkallen. Beliggenheten gir også svært gode solforhold.

Alle leilighetene er moderne og gjennomtenkte med fine planløsninger og god arealutnyttelse. Fra første til 5. etasje finner du 2-roms leiligheter på 39 kvm til 3-roms leiligheter på 55 og 65 kvm.

Alle leilighetene får egen markterrasse eller balkong. I sjette og øverste etasje er det en unik toppleilighet på 130 kvm. Leilighetens takterrasse er på hele 134 kvm og strekker seg rundt 3 sider av bygget, med glimrende sol- og utsiktsforhold. Leiligheten har heisadkomst direkte inn i leiligheten som gir en luksuriøs følelse.

B 102 55,0 KVM

B 103 64,0 KVM

B 104 55,0 KVM

B 101 39,0 KVM

B 202 55,0 KVM

B 105 39,0 KVM

B 203 64,0 KVM

B 204 55,0 KVM

B 201 39,0 KVM

B 205 39,0 KVM

B 302 55,0 KVM

B 303 64,0 KVM

B 304 55,0 KVM

B301 40,0 KVM

B 402 55,0 KVM

B 305 40,0 KVM

B 403 64,0 KVM

B 404 55,0 KVM

B 401 39,0 KVM

B 405 39,0 KVM

B 501 39,0 KVM

B 502 55,0 KVM B 503 64,0 KVM

B 505 39,0 KVM

B 601 130,0 KVM

B 504 55,0 KVM

Illustrasjon. Avvik vil forekomme.

TOPPLEILIGHETER MED TAKTERRASSE

Mellom jobben og marka. Omgitt av fellesskap

og aktiviteter.

Da barna flyttet ut, ble rommene lager for ubrukte ting. Det var på tide å få huset ryddet, tømt og solgt. Med den nye leiligheten ble det rom for å dyrke egentid. De fikk et kvarter til jobben, med sykkel på sommeren og buss på vinteren. I helgene kunne de utforske marka og la Hektor strekke ut langs turstier og skiløyper. Det nye livet tok til.

Før var ofte dagene fylt med barnas aktiviteter og treninger, nå var det deres tur til å velge. Aldri hadde de ventet å finne så mange lag, foreninger og interessegrupper som villig tok imot. De fikk nye venner, både hver for seg og sammen. Noen av dem viste seg endatil å være gamle kjente fra barndommen med mye å gjenoppleve.

Sånn blir det på Steinan Park, med kort vei til det beste.

LYSE 3-ROMS

Vimsehodet og sersjanten.

Sammen for livet.

De går alltid hand i hand og rødmer lett når de hilser. Den ene har tellekanter og passer huslånet. Den andre har svart belte i store planer og han har nettopp malt barnerommet med en lyseblå vegg som har høy sol og er stjernespekket med Ole Lukkøye på. Mellom der skal Gullet sove, for snart blir de tre.

Sersjanten gleder seg til mammaperm, lange trilleturer med barselgruppa og rolige dager i en leilighet som er akkurat passe stor og lettstelt til å kunne inspiseres når som helst. Vimsehodet øver på barnesanger hver dag, og lurer på hvilket idrettslag som passer for Gullet mens han sykler mellom Steinan til Gløshaugen. Begge vet de skal bo her lenge.

Sånn blir det på Steinan Park, med kort vei til det beste.

Illustrasjon. Avvik vil forekomme.

Illustrasjon. Avvik vil forekomme.

Illustrasjon. Avvik vil forekomme.

BYGG ETASJE BRA

BALKONG

BYGG ETASJE

BYGG ETASJE

BYGG ETASJE

BYGG ETASJE BRA

BALKONG

EFFEKTIVE 2-ROMS

Rosenborg møter Brann.

Hver dag, til frokost.

Det var RBK sin hjemmebane, til å begynne med. Han fikk omsider fullført studiene, kapret en jobb og ordnet med lån.

Den flammende røde fra Bergen var kjærlighet ved første replikk, den største overraskelsen på jobben og ti ganger raskere til å bestemme det meste. Hun har til og med bestemt at Brann vinner både serie og cup i år.

De har hver sin dag til å ta ansvar for middag, nå som de har utvidet TV abonnementet med La Liga og Premier League og nesten alltid spiser på stua. De har hvert sitt lag å heie på og ikke like mange ord på lager, men sykler sammen til jobb og til Lerkendal og løper rundt i Estenstadmarka rett som det er.

Sånn blir det på Steinan Park, med kort vei til det beste.

Avvik vil forekomme.

Illustrasjon. Avvik vil forekomme.

B 505

LEILIGHET

Illustrasjon. Avvik vil forekomme.

Informasjon til kjøper

STEINAN PARK 1

MEGLERS OPPDRAGSNUMMER

1-23-9034

GENERELT OM PROSJEKTET

“Steinan Park” er planlagt å bestå av totalt ca. 620 boliger, fordelt på 16 punkthus, ett leilighetsbygg, 20 rekkehus og ombygging av to eksisterende teglsteinsbygg. Prosjektet planlegges med trinnvis utbygging, over en periode på cirka 6-7 år.

Det samlede utbyggingsområdet gjelder reguleringsfelt B1-B7 og består av eiendommene gnr 81, bnr. 56, 57, 59, 153, 154, 155 og 156 i Trondheim kommune (“Utbyggingsområdet”).

Utbyggingsområdet har et samlet tomteareal på cirka 50 000 m², og består i dag av to eksisterende teglsteinsbygg (felt B7) som bevares og består av 102 leiligheter, øvrig bebyggelse på eiendommene skal rives og ny bebyggelse vil bestå av ca. 500 nye leiligheter og 20 rekkehus.

Felt B7 med eksisterende bebyggelse som skal bevares, og vil bli fradelt som en egen grunneiendom. Resterende eiendommer på utbyggingsområdet er planlagt sammenføyd og fradelt i flere grunneiendommer.

Selger skal opparbeide deler av gnr 81, bnr. 10, dette planlegges overlevert til Trondheim kommune når ferdigstilt, og inngår således ikke i utbyggingsområdet.

Denne salgsoppgaven gjelder for følgende leiligheter: B102, B101, B105, B201, B301, B305, B405, B501.

STEINAN PARK - BYGGETRINN 1

Dette salgsprospektet gjelder for byggetrinn 1 (“BT1”).

BT1 på Steinan Park ligger nord på utbyggingsområdet og består av tre punkthus, hus A, B og C. Husene varierer fra 5 til 6 etasjer inkludert en inntrukket toppetasje, totalt ca. 66 leiligheter, med inn- og utvendige fellesarealer. Leilighetene består av 2, 3 og 4-roms fra 35 til 132 kvm. Tomten er skrånende, med en sokkeletasje etablert under de tre husene. I sokkeletasjen skal det etableres et felles bod - og parkeringsanlegg. I tilknytning til dette vil det også bli etablert et fellesrom og et rom for vedlikehold og vask av sykler for beboerne. I sokkeletasjen vil det komme en dagligvareforretning, hvor Bunnpris som ligger på utbyggingsområdet i dag skal flytte inn. Et felles torg vil bli opparbeidet i forbindelse med adkomst til bl.a. dagligvareforretningen. Torget vil være tilgjengelig for beboerne og allmennheten. “Steinan Park Driftsforening” vil være ansvarlig for

drift- og vedlikehold av torget sammen med øvrige fellesfunksjoner for Steinan Park.

Det er Sweco Architects som har tegnet prosjektet. EIENDOMMEN

BT1 skal oppføres på del av reguleringsfelt B1, gnr. 81 og bnr 56 og 154 i Trondheim kommune og er planlagt etablert som en egen grunneiendom (“Eiendommen”), med eget gnr/bnr, alternativt som flere grunneiendommer. Samlet tomteareal for felt B1 før fradeling er cirka 4667 m², forventet tomteareal for BT1 etter fradeling er cirka 6500 m² når torget inngår som en del av eiendommen. Det tas forbehold om at sammenføyningen og deleforretningene blir godkjent, samt endelig størrelse på eiendommen etter fradeling.

SELGER

Steinan park B AS. Org.nr. 936 140 289.

AREALER OG PRISER

Fra 35 til 51 Bra-i. Se forøvrig vedlagte arealoppgave.

EIERSEKSJONSSAMEIET STEINAN PARK 1

Steinan Park 1 er planlagt organisert som ett eierseksjonssameie, kombinert bolig og næring etter eierseksjonsloven av 16. juni 2017. Leilighetene blir egne boligseksjoner, mens fellesrom, avfallsrom, og dagligvareforretningen planlegges etablert som egne næringsseksjoner. Parkeringsplassene planlegges organisert som en eller flere næringsseksjon(er). Som seksjonseier i et eierseksjonssameiet vil kjøper bli sameier i eiendommen med tilhørende enerett til bruk av sin boenhet. Seksjonseierne får felles bruksrett til sameiets fellesareal.

Det er avsatt areal i sokkeletasjen til opparbeidelse av ett fellesrom for beboerne, med adkomst direkte fra torget eller fra garasje- og bodanlegget. Fellesrommet er planlagt etablert med sittegrupper, spisebord, shuffleboard, TV/ projektor, kjøkkenfasiliteter og toalett, lokalet vil kunne leies av beboerne til sammenkomster, selskaper, bursdager el.l. Fellesrommet er ikke detaljprosjektert, og endelig funksjon og bruk vil besluttes under detaljprosjekteringen. I tilknytning til garasjeanlegget i sokkeletasjen vil det også etableres et “sykkelverksted” med mulighet for sykkelvask, reparasjoner m.m.

I perioden hvor det pågår salgsaktiviteter knyttet til utbyggingen på Steinan Park, vil utbygger/ selger ha rett til å benytte deler av fellesrommet i sokkeletasjen, iht. fastsatte tider og etter nærmere avtale med Steinan Park 1, for å avholde kundemøter eller tilsvarende i forbindelse med

salgsarbeidet på Steinan Park. Rettigheten vil kunne bli sikret gjennom tinglysing. I forbindelse med dagligvareforretningen, vil det bli etablert varelevering samt hentepunkt for renovasjon sørøst på felt B1 som anvist på utomhusplanen. Det må i perioder derfor påregnes noe støy ved varelevering og avfallshåndtering.

Det er utarbeidet utkast til vedtekter for Sameiet Steinan Park 1. Vedtektene regulerer forholdet mellom seksjonseierne, herunder ansvar for drift og vedlikehold samt fordeling av driftsog vedlikeholdskostnader. Utkast kan fås ved henvendelse til megler. Selger tar forbehold om endringer som er hensiktsmessige eller nødvendige i perioden frem til overtakelse, jf. også forbehold tatt innledningsvis i utkastene til vedtekter. Kjøper plikter å rette seg etter vedtektene.

Sameiets årsmøte beslutter om det skal utarbeides husordens-/trivselsregler for sameierne.

PARKERINGSPLASSER OG BODER

Det medfølger en bod i sokkel etasjen pr leilighet. Areal for bod framkommer i arealoppgaven til hver enkelt leilighet.

P-plass kan kjøpes under bygg D/E så lenge det finnes ledige plasser. Parkeringskjeller under D/E er forventet ferdigstilt 2.kvartal 2026. Kjøper vil få midlertidig utendørs oppstillingsplass fram til ferdigstillelse av p-kjeller til bygg D/E.

FELLES UTOMHUSAREALER OG

MARKTERRASSER

Utomhusarealer tilhørende BT1 vil være fellesareal for alle beboerne og eies av sameiet. Markterrasser er planlagt organisert som tilleggsdel til seksjonene, alternativt som tinglyste bruksretter eller vedtektsfestede bruksretter. En foreløpig utomhusplan er inntatt i prospektet.

Kostnader til drift og vedlikehold av utomhusarealene vil bli belastet via felleskostnadene til sameiet.

STEINAN PARK DRIFTSFORENING/EIERSKAP I

STEINAN PARK UTOMHUS

Felles utomhusarealer innenfor utbyggingsområdet, herunder adkomstveier, VA-grøfter, uteoppholdsarealer, lekeplasser, opparbeidet torg og grøntområder m.m.som skal etableres innenfor utbyggingsområdet Steinan Park, skal være til felles bruk for seksjonseierne og boligselskapene som etableres.

For å ivareta felles interesser knyttet til felles utomhusarealer etableres Steinan Park

Driftsforening/ alternativt ett tingsrettslig sameie kalt Steinan Park Utomhussameie. Steinan Park Driftsforening vil ha eget styre, budsjett og vedtekter.

Foreningens / Utomhussameiets formål er å eie, samt sørge for drift og vedlikehold av fellesarealer og installasjoner, herunder veier, arealer til lek og rekreasjon, opparbeidet torg, belysning og annen infrastruktur som er ment til felles benyttelse for beboerne på Steinan Park.

Selger forbeholder seg retten til å definere omfanget av nevnte arealer og installasjoner under sin utvikling av Steinan Park. Det vil kunne bli tinglyst pliktig medlemskap i Driftsforeningen/ eierskap i Utomhussameiet for alle beboerne og boligselskapene som etableres i Steinan Park. Det gjøres oppmerksom på at det vil kunne bli tinglyst erklæring om allmennhetens ferdselsrett over deler av arealer og installasjoner underlagt Driftsforeningen / Utomhussameiet.

Utbygger forbeholder seg retten til å avvente overskjøting/eierskap til Steinan Park Driftsforening inntil hele prosjektet Steinan Park er ferdigstilt og/ eller alle boligsameier/boligselskaper er ferdigstilt og overlevert. Dersom arealene er ferdigstilt og tatt i bruk anses arealene som overtatt selv om hjemmel/eierskap ikke er overført/registrert. Selger har rett til å viderefakturere eventuelle påløpte driftskostnader til Steinan Park Driftsforening, eller fremtidige sameiere/medlemmer i Steinan Park Driftsforening, inntil hjemmel/eierskap blir overført/registrert.

FORBEHOLD KNYTTET TIL ORGANISERINGEN

Selger forbeholder seg retten til å beslutte endelig organisering for Steinan Park 1, herunder antall seksjoner/andeler, type seksjoner (næring eller bolig), type boligorganisering (eierseksjonssameie eller borettslag), organisering av utomhusarealer, antall sameier/borettslag, avgrensning og størrelse på sameier/borettslag m.m.

Videre forbeholder selger seg retten til å beslutte endelig organisering av garasje- og bodanlegget, herunder foreta oppdeling av garasje- og bodanlegget som egen eller flere eiendommer, etablering av realsameie eller vedtektsfestede bruksretter fremfor tinglyste tilleggsdeler til seksjonene m.m.

Videre tas det forbehold om at garasje- og bodanlegget kan bli seksjonert, og at parkeringsplasser og boder kan bli organisert som næringsseksjoner i det overliggende eierseksjonssameiet/borettslaget.

Selger forbeholder seg retten til å gjennomføre Steinan Park 1 i flere byggetrinn, endre rekkefølgen på byggetrinnene, foreta grensejusteringer, fradelinger/sammenføyninger el.l. av eiendommene.

OVERTAKELSE

Etter avtale med selger.

BETALINGSPLAN

Kjøpesum og kjøpsomkostninger innbetales til megler senest 2 virkedager før overtakelse.

OMKOSTNINGER

Omkostninger kommer i tillegg til kjøpesummen, og består av følgende:

Dokumentavgift til staten, 2,5% av ideell tomteverdi kr

Tinglysingsgebyr for skjøte kr 545

Eventuelt gebyr for tinglysning av pant/heftelse (inkl. pantattest) kr 545

Det tas forbehold om endringer av satsene for offentlige avgifter og gebyrer i tiden frem til overskjøting, samt endring av beregningsgrunnlaget for dokumentavgift.

Ved kjøp av leilighet som ikke er tatt i bruk betales det dokumentavgift 2,5% av tomtens salgsverdi ved overskjøting av tomt til sameiet. Dokumentavgiften for andel tomteverdi er beregnet til kr 229,- pr. kvm BRA. Omkostninger for den enkelte leilighet fremkommer av prislisten.

Tinglysingsdommeren avgjør om dokumentavgiftsgrunnlaget aksepteres og dersom grunnlaget skulle bli endret vil en ev. reduksjon/ økning være selgers ansvar og risiko.

GARANTI ETTER BUOFL. § 12

Etter avhendingsloven § 2-11 skal selger stille garanti på 3 % av kjøpesummen som gjelder frem til overtakelse, og garanti tilsvarende 5 % av kjøpesummen for reklamasjonsperioden på fem år etter overtakelse, jf. buofl. § 12. Dette gjelder leiligheter som selges innen 6 måneder etter ferdigstillelse.

FELLESKOSTNADER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET

Felleskostnader består av drifts- og vedlikeholdskostnader for sameiet, og vil avhenge av hvilke tjenester eierseksjonssameiet ønsker utført. Stipulerte felleskostnader for hver enkelt leilighet fremkommer av prislisten.

DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSKOSTNADER

Månedlige drifts- og vedlikeholdskostnader for Sameiet Steinan Park 1 (BT1) det første driftsåret er stipulert til ca. kr 37- 40 per m² BRA per måned, hvor blant annet forsikring på byggene, vedlikehold og drift av sameiets fellesarealer, vaktmester, forretningsførsel, snømåking, styrehonorar, renhold og strøm på fellesarealer er inkludert. Kostnadene fordeles etter areal (BRA).

Budsjett og vedtekter følger som vedlegg til kjøpekontrakten. Kjøper oppfordres til å gjøre seg kjent med utkast til budsjett og vedtekter. Budsjett og vedtekter utleveres på forespørsel, kontakt megler.

Kostnader til oppvarming og varmt tappevann måles individuelt for hver leilighet. A konto innbetaling til sameiet med ca. kr. 12 per kvm BRA per måned kommer som tillegg til felleskostnadene, med individuell avregning etter forbruk. Fjernavlesning av målere gjennomføres av Techem, Ista eller tilsvarende leverandør. Alternativt vil Statkraft Varme være ansvarlig for drift og vedlikehold, samt avlesning, avregning og fakturering direkte til leilighetseier.

Videre kommer kostnader til digital-TV/bredbånd i tillegg til felleskostnadene. Kostnaden er stipulert til kr 299 per måned for grunnpakke.

I tillegg kommer drifts- og vedlikeholdskostnader for garasjeanlegget for de som kjøper parkeringsplass. Kostnaden er stipulert til cirka kr 150 per måned per parkeringsplass for det første driftsåret. Kostnadene betales av de som disponerer parkeringsplass i garasjeanlegget. Strømkostnader for lading av elbil inklusive eventuelle abonnementskostnader belastes den enkelte bruker i henhold til forbruk.

Det tas forbehold om endringer i stipulerte kostnader, da dette er basert på erfaringstall. Det understrekes at flere faktorer påvirker størrelsen på felleskostnaden, bl.a. endringer i lønns-, prisog avgiftsnivå på de faste tjenester og produkter som sameiet enten må ha, eller selv velger å inngå avtaler med. De faktiske kostnadene kan derfor avvike fra anslagene angitt over.

Styret i sameie(ene) har ansvar for og plikt til å tilpasse de månedlige felleskostnadene til de reelle utgifter. Styret har også ansvar for at sameiet til enhver tid har en sunn økonomi.

Selger garanterer for betaling av fellesutgifter for alle usolgte leiligheter og parkeringsplasser helt frem til alle er solgt og overtatt av ny eier.

Selger har engasjert OBOS som forretningsfører for sameiet. Kostnader for dette er medtatt i budsjettet. Forretningsfører vil innkalle seksjonseierne i sameiet til ekstraordinært årsmøte med blant annet valg av nytt styre før leilighetene er ferdigstilt/overtatt. Kostnader knyttet til konstituerende møte belastes sameiet.

Selger forbeholder seg retten til før overlevering å inngå nødvendige driftsavtaler med bindingstid på vegne av sameiet, herunder driftsavtale med energileverandør, avtale om levering av signaler til internett til alle boligene, vaktmestertjenester for sameiets fellesarealer, drift- og vedlikehold av heis, ventilasjonsanlegg og garasjeporter, avtale om bygningsforsikring, forretningsføreravtale (fakturering og inndriving av felleskostnader, bistand med årsregnskap, likningsrapportering mv), driftsavtale for avfallsanlegg, samt andre nødvendige drifts- og serviceavtaler for felles installasjoner. Ovennevnte dekkes gjennom driftsog vedlikeholdskostnadene.

I forbindelse med innflytting vil selger sørge for tilstrekkelig med avfallscontainere. Kostnader forbundet med dette vil bli belastet sameiet.

KOMMUNALE AVGIFTER

I tillegg til felleskostnadene, vil Trondheim kommune fakturere gebyrer knyttet til vann, avløp, renovasjon og eiendomsskatt direkte til den enkelte seksjonseier. For mer informasjon knyttet til de kommunale avgiftene henvises det til kommunens egne hjemmesider: https://www.trondheim. kommune.no/aktuelt/om-kommunen/priseravgifter-og-gebyrer/priser-kommunale-avgifter/

ADGANG TIL UTLEIE

Eier har full råderett over boligen, og kan fritt leie ut hele eller deler av denne iht. eierseksjonsloven og vedtektene.

SALGSBETINGELSER

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan

ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.

Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøper menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Kjøpers undersøkelsesplikt

Du som kjøper oppfordres til nøye å gjennomgå eiendommen og salgsprospektet før budgivning. Du kan ikke gjøre mangel gjeldende for forhold du kjente eller burde kjenne til da avtalen om kjøp av eiendommen ble inngått. Før du legger inn bud på eiendommen anbefaler vi at du undersøker eiendommen grundig, gjerne i samråd med en autorisert takstmann eller annen sakkyndig.

Heimdal Eiendomsmegling AS anbefaler ikke å legge inn bud på en eiendom usett, dvs. at du

inngir bud på en eiendom uten å ha besiktiget eiendommen. Dersom du likevel ønsker å gjøre dette vil dine muligheter for å reklamere mangler overfor selger kunne bli redusert. Når du har overtatt eiendommen plikter du som kjøper å foreta en grundig undersøkelse av eiendommen.

EIENDOMSMEGLER

Heimdal Eiendomsmegling AS, org.nr. 976 232 909

Ansvarlig megler

Erik Oxaal Eiendomsmegler Tlf. 48 23 44 93 ero@hem.no

Fredrick Søbstad Eiendomsmegler Tlf. 98 64 56 28 fs@hem.no

Meglers vederlag utgjør kr 0,92% eks. mva. av salgssum, inkl provisjon, tilretteleggings- og oppgjørsgebyr. Utlegg dekkes av selger og består bl.a. av innhenting av opplysninger fra kommune/offentlige instanser, markedsføring, tinglysingskostnader, pantattester, tinglyste servitutter/erklæringer, oppgjør, m.m.

MEGLERS RETT TIL Å STANSE

GJENNOMFØRINGEN AV EN TRANSAKSJON, TILTAK MOT HVITVASKING M.M.

Iht. hvitvaskingsloven av 1. juni 2018 om hvitvasking og terrorfinansiering er megler pliktig å gjennomføre legitimasjonskontroll av oppdragsgiver og kjøper. Reelle rettighetshavere skal også kartlegges. Dersom partene ikke oppfyller lovens krav til legitimasjon kan megler ikke etablere kundeforhold. Er det mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, eller forhold som rammes av straffeloven §§ 131 til 136 A kan megler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Megler kan ikke holdes ansvarlig for de konsekvenser dette vil kunne medføre.

Kjøper plikter før overtakelsen å fylle ut et opplysningsskjema som inneholder en innbetalingsplan for transaksjonen. Dersom oppgitt innbetalingsplan blir endret, plikter kjøper å gi Heimdal Eiendomsmegling skriftlig melding om dette før overtakelsen.

Kjøper oppfordres til å innbetale den del av kjøpesummen som ikke kommer fra låneinstitusjon, i en samlet innbetaling fra egen konto i norsk bank.

FORBRUKERINFORMASJON VED INNGIVELSE AV BUD

Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre til oppdragsgiver.

Megler har utarbeidet et eget kjøpetilbudsskjema for prosjektet som skal benyttes ved inngivelse av bud.

Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis.

VIKTIGE AVTALERETTSLIGE FORHOLD VED BUDGIVING:

1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom.

2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen (man bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom).

3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, herunder bestemme om de vil akseptere salg til selskaper, samt om de vil akseptere salg av flere seksjoner /andeler til samme kjøper.

4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.

5. Kopi av budjournalen vil bli oversendt kjøper og selger etter budaksept, jf. forskrift om eiendomsmegling § 6-4. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig. Øvrige budgivere kan få utlevert anonymisert budjournal.

AVTALEMESSIGE FORHOLD

Selger står fritt til å akseptere eller avslå ethvert kjøpetilbud, herunder bestemme om de vil akseptere salg til selskaper, samt om de vil akseptere salg av flere seksjoner til samme kjøper. Eierseksjonsloven gir ikke anledning til at mer enn to seksjoner overskjøtes til samme juridiske person.

FORHOLDET TIL ENDELIGE OFFENTLIGE PLANER

Eiendommen er regulert til bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grønnstruktur og hensynssoner og legger til rette for planlagt boligbebyggelse, dagligvareforretning og barnehage. Dette følger av detaljreguleringsplan r20200040 for Arne Bergsgårds veg og Edgar B. Schieldrops veg gnr/bnr 81/56, 57 m.fl. Planen ble vedtatt i bystyret den 20.10.2022. Kopi av detaljregulering kan fås på etterspørsel. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med denne.

Deler av tomten på felt B1 øst er regulert til barnehageformål og planlegges overført til Trondheim kommune, og er ikke en del av utbyggingen på Steinan Park.

Iht. rekkefølgekrav skal høyspentlinje som i dag går i luften, legges om og etableres i bakken. Konsesjonssøknad er sendt inn og har vært ute på høring.

På felt B1 (BT1) skal det etableres en felles avfallssentral, et avfallssuganlegg som skal betjene hele utbyggingsområdet. Anlegget skal etter ferdigstillelse overleveres til Trondheim kommune, som vil være ansvarlig for drift- og vedlikehold av anlegget. Det må påregnes at tilstøtende eiendommer som gnr 81, bnr. 120 vil ha rett til å koble seg på avfallssuganlegget. Det gjøres oppmerksom på at avfallssuganlegg vil kunne generere noe støy i forbindelse med nedkast og avfallssughåndteringen.

VANN OG AVLØP

Vann og avløp er offentlig tilknyttet. Det tas forbehold om etablering av pumpekum. Pumpekummer m.m. er i så fall inkludert i selgers kontraktsleveranse. Avtale om service og vedlikehold for sameiet må i så fall påregnes. Eventuelt privat vann- og avløpsnett mellom det offentlige tilknytningspunktet og frem til bygningskroppen skal driftes og vedlikeholdes i fellesskap av de sameiene/boligselskapene som er tilknyttet dette.

TINGLYSTE FORPLIKTELSER OG RETTIGHETER

Leiligheten selges med følgende tinglyste rettigheter og forpliktelser (servitutter) på Eiendommen gnr 81 og bnr. 171 i Trondheim kommune:

Heftelser i eiendomsrett: 1998/8540-1/107 28.05.1998 ERKLÆRING/AVTALE Rett for Trondheim Kommune til å anlegge tursti over d.e.

Med flere bestemmelser

GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Overført fra: KNR: 5001 GNR: 81 BNR: 171

Seksjonene vil ved overtakelse være fri for pengeheftelser.

Den manuelle grunnboken har dokumenter som antas kun å ha historisk betydning, eller som er tinglyst vedrørende matrikkelenhetens grenser og areal. For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoverføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet henvises til hovedbruket/ avgivereiendommen.

FORSIKRING

Eiendommen vil bli fullverdiforsikret og vil av selgeren bli holdt tilsvarende forsikret frem til overtakelsen, jfr. buofl. § 13 siste ledd. Forsikringen gjelder også materialer som er tilført eiendommen. Selgeren vil for sameiets regning besørge bygningsforsikring (skadeforsikring) fra og med første overtakelse. Kjøperen må selv sørge for forsikring av eget innbo og løsøre.

FERDIGATTEST ELLER MIDLERTIDIG

BRUKSTILLATELSE

Midlertidig brukstillatelse er gitt 11.09.2025.

ENERGIMERKE

Alle nye leiligheter skal energimerkes. Energimerking av hver leilighet utføres av selger før overtakelse. Energimerkingen må foreligge for å få utstedt ferdigattest. Leilighetene har energiklasse C - mørk grønn. Se vedlagte energiattest.

SKOLEKRETS

Eiendommen sogner til Steindal barneskole, Hoeggen ungdomsskole, som ligger ca. 200 meter unna Steinan Park. Flere barnehager i nærområdet.

Skolegrensene er veiledende og revideres av Utdanningsetaten hver høst. Foresatte vil få plass til sitt/sine barn ved skolen de tilhører i henhold til skolegrensene, eller ved den nærmeste skolen med ledig plass. Foresatte kan også søke sitt/ sine barn over til en annen skole. Se Trondheim kommunes hjemmeside for mer info rundt skoletilhørighet.

EIENDOMSSKATT

Trondheim kommune har eiendomsskatt på boliger, det henvises til kommunens side for mer informasjon om eiendomsskattegrunnlag m.m. Eiendomsskatten inngår i de kommunale eiendomsavgiftene, og faktureres den enkelte seksjonseier direkte www.trondheim.kommune. no/tema/bygg-kart-og-eiendom/eiendom/

eiendomsskatt.

FORMUESVERDI

Formuesverdi er foreløpig ikke fastsatt.

Formuesverdien fastsettes av Skatteetaten etter en beregningsmodell som tar hensyn til om leiligheten er en såkalt «primærbolig» (der boligeieren er folkeregistrert bosatt) eller «sekundærbolig» (alle andre boliger man måtte eie). Interessenter oppfordres til å sjekke: www. skatteetaten.no eller kontakte megler for nærmere informasjon om fastsettelse av formuesverdi. Det tas forbehold om at regelendringer kan medføre endret formuesverdi for leilighetene.

Det tas forbehold om eventuelle trykkfeil.

Trondheim rev. 08.10.2025.

Kvalitetsbeskrivelse

STEINAN PARK 1

TEKNISK FORSKRIFT

Leilighetene bygges etter TEK 17.

MILJØ

Det legges vekt på å oppnå gode miljøkvaliteter i prosjektet, både ved materialvalg og gjennom utførelse. Det etterstrebes bruk av materialer og produkter som er fremstilt med forsvarlig energibruk og lite forurensning.

Steinan Park skal miljøsertifiseres og har ambisjon om å oppnå BREEAM “Very Good”.

GENERELT

Denne beskrivelsen er overordnet og bør leses sammen med romskjema og plantegning for å få et helhetsbilde av leiligheten. Se romskjema for beskrivelse av overflatebehandling av gulv, vegger og himling, samt innredning i de ulike rommene i leiligheten.

Spesifisert tegning og beskrivelse av kjøkken vil bli utarbeidet for hver enkelt leilighet i forbindelse med tilvalgsprosessen. Endelig inndeling og plassering av kjøkkenmoduler, herunder også plassering av vask og hvitevarer, avklares med kjøkkenkonsulent. Kjøkkeninnredning leveres med minimum en skuffeseksjon med bestikkinnlegg, demping på skuffer og dører. Integrerte hvitevarer fra Siemens eller tilsvarende.

Innervegger består av betong eller stenderverk av stål/tre kledd med gips som er sparklet og malt, alternativt sparklet betong. Alle innervegger i lett konstruksjon leveres med isolasjon.

Himlinger leveres i sparklet og malt betong med synlig v-fuge eller gips. Innvendig takhøyde er ca. 250 cm. Rom med downlights og/eller tekniske føringer kan ha nedforet gipshimling, eventuelt innkassing av tekniske føringer, i hele eller deler av rommet. Både nedforet gipshimling og eventuell innkassing leveres sparklet og malt. I rom med tekniske føringer kan takhøyden være minimum 220 cm. Det tas forbehold om endelig plassering og størrelse av sjakter. Badene kan bli levert som prefabrikkerte baderomskabiner med sparklet og malt himling.

Vinduer, terrasse- og balkongdører med ramme og karm i tre, utvendig mantlet i aluminium, leveres med energiglass og i henhold til arkitektens fargevalg. Utførelse, inndeling og slagretning avhenger av hvilke tekniske krav de enkelte vinduer og dører har, herunder i forhold til støy, brannkrav osv. Større vinduer må påregnes levert med fastkarm (ikke åpningsbare). Vindusstørrelser samt vindu- og dørplassering kan avvike noe fra de

generelle planer, som følge av bl.a. bærestruktur og den arkitektoniske utformingen av bygget. Det kan forekomme nivåforskjell/terskel mellom rom, og fra innvendige arealer til balkong og markterrasse. Moderne vinduer isolerer langt bedre enn eldre vinduer, noe som fører til at vinduene blir kaldere på utsiden fordi varmen ikke trekker ut. De kalde utvendige flatene kan gi kondens på utsiden av vinduet.

Innvendige dører modell Swedoor Easy, i farge NCS S 0500-N, klassisk hvit. Det leveres fabrikkmalte hvite foringer og gerikter i samme farge. Synlig innfesting av gerikter. Dørterskel og feielist i eik, i tilnærmet lik utførelse som parkett. Dørvridere i børstet stål. De fleste dører leveres med flate terskler for å sikre luftstrømning gjennom leiligheten slik at ventilasjonsanlegget fungerer optimalt.

Vindussmyg og balkongdører leveres listefritt med sparklet og malt gipsforing. I rom med parkett blir det levert fotlist i tilnærmet lik farge og materiale som parketten. Synlig innfesting av gulvlist.

Himling, dører og vindusdetaljer leveres i farge NCS S 0500-N, klassisk hvit.

Det leveres ikke garderobeskap eller klesskap, men det er avsatt plass til garderobe i entre/gang og på soverom.

Det gis ikke garanti mot kvistgulning på fabrikkmalte produkter. Leilighetene leveres byggrengjort. Det må påregnes noe byggestøv etter overtakelse.

Fellesrom i sokkeletasjen er planlagt etablert med sittegrupper, spisebord, shuffleboard, TV/ projektor, kjøkken og toaletter.

“Sykkelverkstedet” leveres med sluk og mulighet for vask/dusj av sykkel. Rommet vil kunne benyttes som sykkelverksted el.l. Endelig utforming og funksjon av fellesrom og sykkelverksted vil besluttes under detaljprosjekteringen.

TILVALGS- OG ENDRINGSMULIGHETER

Kjøpere får anledning til å sette sitt personlige preg på leiligheten gjennom tilvalg. Kjøper vil få anledning til å gjøre tilvalg i henhold til prosjektets tilvalgsmeny mot tillegg i pris. Det er utarbeidet tre interiørkonsepter, hvorav ett leveres som standard. Oversikt over tilvalg, hvilke kostnader som vil påløpe og frist for beslutning vil bli oversendt etter at arbeidene er igangsatt. Tilvalg gjøres gjennom en digital plattform. Alle leilighetskjøpere vil få mulighet til personlig tilvalgsmøte med prosjektets kunderådgivere.

Kjøper kan også ha anledning til å bestille endringer utover prosjektets tilvalgsmeny mot tillegg i pris. En endring skiller seg fra tilvalg ved at dette er endringer/forandringer i boligen som medfører endring i tegning og teknisk underlag. Eksempel på endring kan være flytting av vegger eller dører. Endring kan også være andre bestillinger som ikke følger prosjektets tilvalgsmeny. Ønsker om endringer kan medføre at selger, totalentreprenør, tekniske konsulenter og/eller arkitekt må vurdere ønskene. Kjøper må dekke kostnadene for disse vurderingene, uavhengig om endringene blir bestilt eller ikke. Dersom endringer kan gjennomføres må disse prises i hvert enkelt tilfelle, og godkjennes av entreprenør, ofte lang tid i forveien. Kjøper må dekke kostnadene knyttet til endringer. Kostnadene skal blant annet dekke utarbeidelse av pristilbud, omprosjektering, oppdatering av tegninger, oppfølging og koordinering på byggeplass m.m. Disse endringene medfører arbeid i flere ledd, og kostnaden kan derfor bli betydelig.

Prosjektet og dets priser er basert på at utbyggingen gjennomføres rasjonelt og med delvis serieproduksjon i form av systematisering av tekniske løsninger og valg av materialer. Dette gir noen begrensninger for hvilke tillegg og endringer som kjøper kan forvente å få gjennomført og innenfor hvilke tidsrom disse arbeidene kan bestilles. Endringer kan ikke gjennomføres dersom de berører rammetillatelsen, må omsøkes eller gir forsinkelser i prosjektet. Kjøper kan heller ikke kreve endringer som utgjør mer enn 15 % av avtalt kjøpesum. Det vises også til bustadoppføringslova § 9.

Etter igangsetting vil det bli satt frister for tilvalg og endringer. Fristene som oppgis er endelige, og kjøper er selv ansvarlig for å iverksette bestillinger innenfor de gitte frister. Oversittes fristene vil leiligheten bli levert i henhold til prosjektets kvalitetsbeskrivelse og standard leveranse.

Tilvalg og endringer avtales mellom kjøper og prosjektets kunderådgivere. Fakturering av tilvalg og endringer skjer etter at tilvalgsprosessen er avsluttet, og skal være innbetalt til megler før overtakelse. Selger kan kreve at kjøper stiller sikkerhet for betaling av tilvalg og endringsarbeider.

Dersom kjøper ønsker å gjøre endringer i prosjektets standardprodukter (for eksempel kjøkken), vil uttrekkssummen være kostpris (hensyntatt rabatter), og deretter fratrukket påslag. Som følge av rabatter og påslag kan uttrekkssummen være betydelig lavere enn veiledende butikkpris. Det kan ikke påregnes

at totalentreprenøren vil påta seg å montere eventuelle leveranser som kjøper bestiller på egen hånd før overtakelse. Dersom kjøper trekker ut leveranser som er nødvendige for å få midlertidig brukstillatelse, som for eksempel hele kjøkkenet, må selger etablere en minimumsløsning (hybelkjøkken e.l.) for kjøpers regning.

Våre priser på tilvalg og endringer, gjenspeiler erfaringspriser, innhentede pristilbud fra leverandører, konsulenter og egne arbeider. Sammenligning av priser man får oppgitt i butikk for tilsvarende vare blir misvisende da montering, tilpassing, transport, vask, emballasjehåndtering, koordinering, kvalitetssikring etc. ikke er medregnet i butikkenes utsalgspris.

Tekniske anlegg

PORTTELEFON

Det leveres komplett porttelefonanlegg, med 2-veis tale og fjernåpning av inngangsdør fra hver leilighet. Utenfor inngangsdør til hver leilighet monteres en ringeknapp.

ELEKTRISK ANLEGG

Elektrisk anlegg leveres i henhold til kravene i norm for tekniske installasjoner (NEK 400:2018). Krav til antall strømuttak defineres ut fra rommenes størrelse. Sikringsskap i hver leilighet plasseres fortrinnsvis i bod eller entrè.

Det leveres downlights i entre/gang og på bad. Antall og plassering vil variere for de ulike leilighetene. Det vil bli utarbeidet spesifiserte elektrotegninger for hver enkelt leilighet i forbindelse med tilvalgsprosessen. Det finnes noen begrensninger for plassering av downlights, herunder plassering av eventuelt sprinklerhoder og ventilasjonsanlegg. Under deler av overskapene på kjøkken leveres det belysning. En utvendig lampe og en enkel stikkontakt per leilighet på balkong/ terrasse.

TV/BREDBÅND

Det leveres ett stk. komplett data- og TV-punkt i stue. Opplegg og tilkobling bestilles av utbygger. Selger tar forbehold om pålagt bindingstid for TV/ bredbånd.

SANITÆRUTSTYR/RØRLEGGER

Alle vannledninger til tappesteder er rør i rør system. Plassering av rør i rør koblingsskap til den enkelte leilighet forsøkes plassert i entre/ gang der leilighetene ikke har innvendig bod, endelig plassering besluttes av selger under detaljprosjekteringen. Kjøper må være klar over at

skapet må plasseres slik at det er lett tilgjengelig for avstengning av vann dersom en lekkasje skulle oppstå. Det monteres ettgreps blandebatterier på bad og kjøkken, opplegg for oppvaskmaskin i kjøkkenbenk og for vaskemaskin på bad. Det leveres vegghengt toalett på bad. Sisternen vil i hovedsak forsøkes skjult inn i vegg, men kan også bygges som en «kasse» på veggen for å sikre membran bak sisternen i henhold til forskriftene.

BRANN

Det monteres røykvarslere og pulverapparat eller brannslange i henhold til forskrift. Sprinkleranlegg for leiligheter, fellesarealer og eventuelt balkonger i henhold til gjeldende krav.

OPPVARMING OG TAPPEVANN

Leilighetene oppvarmes med vannbåren gulvvarme, med individuell forbruksmåler plassert i fordelerskap i hver leilighet. Fordelerskap (rør i rør) forsøkes plassert fortrinnsvis i entré, alternativt på bad, endelig plassering avklares under detaljprosjekteringen. Det leveres ikke oppvarming på soverom. Badene blir levert med elektrisk eller vannbåren gulvvarme. Det leveres egen vannmåler for varmt tappevann til hver leilighet. Alle målere er tilrettelagt for fjernavlesing. Endelig varmekilde avklares under detaljprosjekteringen.

VENTILASJONSANLEGG

Balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Det leveres separate ventilasjonsaggregater plassert i hver leilighet. Aggregatene plasseres enten i tak, i entre eller integrert i kjøkkenhetten. Aggregatets endelige plassering avklares under detaljprosjekteringen.

Bygninger

UTVENDIG

Bærekonstruksjoner er av betong og stål. Fasader av skjermtegl, tegl, trepanel eller puss, alternativt en kombinasjon av disse, etter arkitektens materialog fargevalg. Endelig utførelse avklares under detaljprosjekteringen. Yttertak belegges med sveiset sort papp eller tilsvarende.

MARKTERRASSER, TAKTERRASSER OG BALKONGER

Tremmegulv på markterrasser, takterrasser og balkonger. Spilerekkverk av flattstål på balkonger som går foran dekkeforkant. I toppetasjen føres fasaden opp og danner et tett rekkverk med håndløper på toppen. Totalhøyden på balkongrekkverket varierer avhengig av forskriftskrav. Balkonger og markterrasser er å anse som utvendig konstruksjon slik at mindre

ansamlinger av vann og drypp fra overliggende balkonger må påregnes.

POSTKASSER

Postkasser er planlagt ved inngangsparti, monteres innfelt i vegg der det er mulig. Endelig plassering avklares under detaljprosjekteringen.

HOVEDINNGANGSDØR

Hovedinngangsdør med dørautomatikk i glass/ aluminium i henhold til arkitektens fargevalg.

Fellesanlegg

UTOMHUS

Utomhusplan for felles uteområde for BT1 er inntatt i prospektet, og vil bearbeides videre under detaljprosjekteringen og er ikke å anse som bindende for selger. Utforming og materialvalg blir levert i henhold til endelig godkjent utomhusplan for hvert trinn. Det vil bli opparbeidet felles oppholdssoner med sittegrupper, lekeapparater og beplantning. Det leveres utvendig belysning med lyssensor/tidsur på fellesarealer i form av pullerter og lampe ved inngangspartiene. Det leveres en frostsikker utekran per hus på fellesareal. Endelig plassering avklares under detaljprosjekteringen.

I forbindelse med etablering av dagligvareforretning og fellesrom for beboerne vil det bli opparbeidet et felles torg i forkant av sokkeletasje. Torget vil opparbeides med sittebenker, trær, busker og sykkelparkeringsplasser. Belegningsstein på torget. Snøsmelteanlegg i gangsone mellom dagligvarebutikk og parkering i sokkel, samt i trapper. Torget eies av BT1, men vil driftes av Steinan Park Driftsforening. Alle beboere på Steinan Park og allmennheten vil ha bruksrett til torget.

GARASJEANLEGG

Garasjeport med motordrift. “Parqio” smart system eller tilsvarende løsning med skiltgjenkjenning eller app med automatisk åpning for inn-/utkjøring. Garasjeanlegget vil være tilgjengelig for parkering for allmennheten i dagligvareforretningens åpningstid. Det leveres snøsmelteanlegg i hjulspor i rampen frem til garasjeport.

Overflater i betong som støvbindes i hvitt. Skjolder vil forekomme. Asfalt- eller betongdekke / belegningsstein. Garasjeanlegget i sokkeletasje blir naturlig ventilert, evt. avtrekksventilert uten oppvarming. Kondens vil kunne forekomme i garasjeanlegget under visse forhold. Minimum takhøyde i kjøresone i garasjen blir 210 cm. I

områder med tekniske føringer langs vegg e.l., dvs. utenom kjøresone, kan takhøyden bli noe lavere. Tekniske installasjoner / føringer blir synlige i himlingen. Parkeringsplassene har en minimum bredde på cirka 250 cm. Parkeringsplassene vil bli merket/nummerert og søyler/vegger synliggjøres med en kontrastfarge eller tilsvarende. I forbindelse med detaljprosjekteringen kan løsningen av parkeringsareal bli endret.

INNGANGSPARTI OG TRAPPEROM

Nedfelt dørrist foran hovedinngangsdør. Spilehimling i fellesareal hovedinngangsparti. Flis på gulv i inngangsparti, i trapperom og øvrige innvendige fellesarealer over bakken, flislagte trapper i trapperom ned til garasjekjeller. Vegger sparkles og males etter arkitektens fargevalg. Underside trapp males. Rekkverk i malt stål eller aluminium med håndløper.

HEIS

Heis fra garasjeanlegg/inngangsparti og opp til alle leilighetsplan.

Heiskupéer vil ha en utførelse som harmonerer med trapperom. Toppetasjene i BT1 har direkte adkomst fra heis til leilighetene. For å sikre adkomst og evakuering ved en eventuell driftsstans e.l. vil heisleverandøren kunne kreve en tinglyst rett til adkomst til toppleilighetene. Heisleverandør har egen nøkkel til heis og toppetasjen for å sikre en evakuering via heis eller leilighet.

SYKKELPARKERING

Det er planlagt sykkelparkering og lastesykkelplasser i garasjeanlegget og på utvendig fellesareal.

BODER

Adkomst til bodanlegget i sokkeletasje via heis/trapp, eller direkte fra torget. Boder i garasjeanlegget utføres med nettingvegger, ubehandlede plater med bindingsverk eller med stålplater. Gulv i støvbundet betong eller tilsvarende. Bodene leveres ventilert og temperert. Vegger leveres av branntekniske årsaker ikke i full høyde til himling. Dør leveres

forberedt for hengelås. Det kan forekomme tekniske installasjoner i bod (ventilasjonsrør eller lignende). Bod i garasjeanlegget egner seg kun for oppbevaring av gjenstander som tåler temperaturog fuktsvingninger.

BØTTEKOTT

Det leveres ett bøttekott i hvert garasjeanlegg med varmt- og kaldtvann samt utslagsvask. Endelig plassering bestemmes under detaljprosjekteringen.

LÅSSYSTEM

Eget låssystem med nøkkel som passer til hovedinngangsdør, leilighetsdør, postkasse og øvrige fellesdører med lås. Det leveres tre nøkler til hver leilighet.

RENOVASJON

Det planlegges avfallssuganlegg for hele området, nedkast plassert som anvist på utomhusplan. Det tas forbehold om endelig plassering og løsning.

Øvrige opplysninger

AREALANGIVELSE

Arealer per bolig fremkommer i vedlagte prisliste.

Prosjektets BRA er summen av BRA-i, BRA-e og BRA-b. BRA-I tilsvarer boligens innvendig areal, BRA-e er areal av boligen eksterne areal (bod) og BRA-b er arealet av evnt. Innglassede balkonger. Åpne balkonger er ikke medtatt i BRA.

Arealer for leiligheter, balkonger og markterrasserer angitt så nøyaktig som mulig. Selger tar forbehold om mindre avvik blant annet som følge av at beregninger er foretatt på tegninger og at prosjektet per i dag ikke er detaljprosjektert. Det vil også forekomme rørføringer og sjakter i leilighetene som ikke er vist på tegning. Eventuelle mindre avvik gir ikke kjøper rett til å kreve prisavslag. Selger skal informere kjøper dersom det oppstår vesentlige avvik.

FDV DOKUMENTASJON

Til hver leilighet vil det medfølge FDVdokumentasjon (Forvaltning, Drift og Vedlikehold). Her vil det fremgå hvilke materialer, produkter, fargevalg mv. som er benyttet i leiligheten i tillegg til oversikt over kontaktpersoner/firma som har vært ansvarlig for prosjektets ulike arbeider.

GENERELLE FORBEHOLD KNYTTET TIL

UTFØRELSEN AV PROSJEKTET

Prosjektet er per i dag ikke detaljprosjektert. Alle opplysninger om leilighetene og prosjektet for øvrig er derfor gitt med forbehold om rett til endringer som er hensiktsmessige og nødvendige i forbindelse med nærmere detaljering av prosjektet og leilighetene, herunder som følge av pålegg fra myndighetene eller tiltak for å tilfredsstille aktuelle forskriftskrav. Generelt står utbygger fritt til å velge løsninger i den grad det ikke forringer standarden på prosjektet.

Selger har videre rett til, uten at kjøperen kan kreve endring i pris, å foreta mindre endringer i oppgitte spesifikasjoner, produkter og beskrivelser som anses hensiktsmessige og/eller nødvendige, og som ikke forringer prosjektets eller leilighetenes kvalitet og funksjon i vesentlig grad.

Selger forbeholder seg også retten til å bestemme endelig utforming av utomhusarealer, fellesarealer og materialvalg i og på bygningene.

Det presiseres særskilt at salgsprospektet ikke er bindende for detaljutforming og farger av leilighetene eller prosjektet for øvrig. Opplysninger gitt i salgsprospektet kan fravikes dersom selgeren anser det nødvendig eller ønskelig, men endringene skal ikke ha innvirkning på forutsatt standard.

Det gjøres oppmerksom på at perspektiver, utomhusplan, plantegninger og bilder i prospektet er av illustrativ karakter og inneholder derfor detaljer som farger, innredninger, møblering,

dør- og vindusutforming/inndeling, beplantning og arkitektoniske detaljer m.v. som ikke inngår i leveransen. Utstyr/standard som leveres fremgår av kvalitetsbeskrivelsen og romskjema i prospektet.

På de enkelte plantegningene er det vist forslag til plassering av møbler, utstyr og hvitevarer. Det samme gjelder garderobeinnredning i entré og på soverom, vaskemaskin på bad og stiplede løsninger. Forslagene er kun av illustrativ karakter og ment som eksempler.

Leilighetene er bygget etter TEK 17 og tilfredsstiller krav til tilgjengelighet der det stilles krav om dette iht. forskrift. Det gjøres oppmerksom på at forslag til møblering vist på illustrasjoner og plantegninger ikke nødvendigvis gjenspeiler krav om tilgjengelighet. Eksempel på dette kan være på et soverom, hvor tilgjengelighetskravet er ivaretatt ved møblering av en enkeltseng, men illustrasjonen/plantegningen kan likevel vise en dobbeltseng.

Den foreløpige utomhusplanen er kun ment som en illustrasjon av standard og funksjoner. Det ferdige produkt vil kunne avvike fra illustrasjonen uten at dette gir kjøper rett til å kreve prisavslag.

Det kan forekomme målestokkavvik ved trykking av salgsmaterialet, og prospektet må derfor ikke brukes for nøyaktig måltaking. Det tas forbehold om at sjakter og føringsveier for VVS-installasjoner kan bli endret.

Dersom det er motstrid mellom kvalitetsbeskrivelsen/romskjema og tegninger, skal kvalitetsbeskrivelsen gå foran.

Det tas forbehold om skrive- og trykkfeil.

Trondheim, 5. juli 2024

Romskjema STANDARD LEVERANSE

ROM

FAST INNREDNING

ENTRÉ Skap

KJØKKEN Kjøkkeninnredning

Håndtak

Benkeplate

Vask

Blandebatteri

Hvitevarer

STUE

SOVEROM Skap

OMKLEDNINGSROM

BOD

BAD 1

BAD 2

Baderomsinnredning

Det leveres ikke garderobeskap. Det avsettes plass til garderobeskap som vist på plantegning

Kjøkkeninnredning fra HTH i fargen Stockholm. Du kan kostnadsfritt velge mellom minimum 3 forhåndsdefinerte farger på front (fargevalg på forkant er tilvalg).

Foring til tak i samme farge som kjøkken

Vegg mellom overskap og benkeskap males i samme farge som vegg

Kildesortering med uttrekk i skap under vask

Push-funksjon på overskap.

Håndtak på underskap og høyskap: Edge antrasitt, 40 mm.

HTH laminat, 652 Sandsten.

Intra Omnia 600 SF.

Tapwell modell ARM887 Krom.

Integrerte hvitevarer fra Siemens. Kombinert kjøl- og fryseskap, induksjonstopp, stekeovn og oppvaskmaskin.

Det leveres ikke garderobeskap. Det avsettes plass til garderobeskap som vist på plantegning.

Baderomsinnredning med skuffer og heltrukken servant. Standardfarge for innredning er beige. Du kan kostnadsfritt velge mellom minimum 3 forhåndsdefinerte farger på front (fargevalg på forkant er tilvalg).

Baderomsinnredning leveres i omfang som vist på plantegning. Størrelse og bredde tilpasses det enkelte baderom.

Servantbatteri

Speil

Toalett

Spyleknapp

Dusjvegger

Dusjgarnityr

Badekar

Badekarbatteri:

Tapwell modell EVM072 Krom

Utenpåliggende speil i ca. samme bredde som baderomsinnredningen.

Vegghengt toalett, modell Laufen Pro 820966 med soft close sete.

Tapwell DUO112 Krom.

Rette dører 90x90 cm i klart glass, detaljer i krom.

Tapwell modell TVM7200 Krom.

*Det leveres frittstående badekar i akryl med runde former i leiligheter hvor det er vist på plantegning.

EVM026 Krom.

GULV

Gulv

Fotlist

Terskel

1-stavs hvitpigmentert eikeparkett

Eik, tilnærmet lik farge som parkett

Hvitpigmentert eik

VEGGER

Farge

Entrédør

Vindussmyg

Dører/gerikter

Sparklet og malt gips eller betong NCS 1603-Y31R

FG godkjent med kikkehull. Slett utførelse malt i henhold til arkitektens fargevalg

Listfrie vindussmyg i samme farge som vegg

Swedoor Easy, NCS S0500-N. Det leveres foringer og gerikter i samme farge som dør.

Skyvedører leveres i omfang som anvist på plantegning.

Dørvrider

Børstet stål

Fliser

Flis i nedsenket

dusjsone

Fug

Terskel

Pavigres Minos, Dawn. Format 30x30 cm.

Pavigres Minos, Dawn. Format 5x5 cm.

Fugabella Color 45.

Hvitpigmentert eik.

Fliser

Fug

Dører/gerikter

Dørvrider

Dom District, farge Grey. Format 60x60 cm.

Fugabella Color 45.

Swedoor Easy, NCS S0500-N. Det leveres foringer og gerikter i samme farge som dør.

Børstet stål.

Romskjema

ROM TAK

ENTRÉ Himling

Taklist

KJØKKEN Himling

Taklist

STANDARD LEVERANSE

Sparklet og malt gips, NCS S0500-N.

Listfri overgang med myk fuge.

Sparklet og malt betong med eller uten synlige v-fuger, NCS S0500-N.

Listfri overgang med myk fug mellom tak og vegg

STUE

SOVEROM

OMKLEDNINGSROM

BOD Himling

BAD 1

BAD 2

Taklist

Vi gjør oppmerksom på at produkt - og leverandørspesifikasjoner er veiledende. Oppgitt leverandør og produkt, kan endres til leverandør og produkt av tilsvarende kvalitet. Det må påregnes at noen vegger får inspeksjonsluker av hensyn til sjakter som skal kunne inspiseres. Synlige sprinkelhoder på øvre del av vegger, eller nedforinger. Antall og plassering iht krav.

*Gjelder kun enkelte leiligheter

Sparklet og malt gips, NCS S0500-N.

Listfri overgang med myk fuge.

ELEKTRO

Belysning Downlights med dimmefunksjon. Oppvarming Vannbåren gulvvarme.

Belysning LED-list eller spotter under overskap.

*Det leveres strøm til kjøkkenøy. Stikk i henhold til el-tegning.

Data og TV Data og TV-punkt

Ventilator

Belysning Taklampe med bryter

Belysning

Vask/tørk Downlights med dimmefunksjon.

Led-lampe over speil.

Stikkontakt ved speil, i servantskap eller integrert i Led-lampe.

Det avsettes plass og etableres opplegg for vaskemaskin og tørktrommel i søyle på ett bad. Dobbel stikkontakt, samt vann og avløp.

Oppvarming

Slimlineventilator med front i stål. I mindre leiligheter kan det bli veggmontert kjøkkenvifte med integrert balansert ventilasjonsaggregat.

*Leiligheter med kjøkkenøy får ventilator integrert i koketopp.

Vannbåren gulvvarme.

Oppvarming Vannbåren gulvvarme.

Oppvarming Ingen oppvarmingskilde.

Oppvarming Elektrisk eller vannbåren gulvvarme.

VARME OG VENTILASJON

V E D T E K T E R

for

Sameiet Steinan Park 1, org. nr. 936 068 227

Vedtektene er fastsatt av utbygger i forbindelse med seksjoneringen av sameiet. Endret eks. ord årsmøte 14.09.2025

1. Innledende bestemmelser

1-1 Navn og opprettelse

Sameiets navn er Sameiet Steinan Park 1. Sameiet er opprettet ved tinglysing av vedtak om seksjonering fra kommunen

1-2 Hva sameiet omfatter

(1) Bebyggelsen og eiendommen gnr. 81, bnr. 171 i Trondheim kommune ligger i sameie mellom eierne av de eierseksjonene som eiendommen er oppdelt i. Sameiet er et kombinert sameie som består av følgende:

Snr. Formål Bruk/virksomhet

1-65 Bolig Boligseksjon - leiligheter

66 Næring Lokale [felles Steinan Park Drift]

67 Næring Lokale/butikk

68 Næring Lokale// avfallsanlegg

69 Næring Parkering Bolig (p-plassnr 1-10, 14-24. 34-36)

Angivelse av bruken/virksomheten for næringsseksjonene er kun til opplysning og ikke bindende for seksjonseiers fremtidige bruk av lokalene.

(2) Den enkelte bruksenhet består av en hoveddel, og eventuelt en eller flere tilleggsdeler. Hoveddelen består av en sammenhengende og klart avgrenset del av en bygning, med egen inngang Hoveddeler og tilleggsdeler til den enkelte bruksenhet fremgår av tinglyst seksjonering med tilhørende tegninger

(3) De deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte bruksenheter er fellesareal.

(4) Sameiet er et kombinert sameie som består av både bolig- og næringsseksjoner, og verken årsmøte eller sameiets styre kan fatte beslutninger som begrenser eller vanskeliggjør lovlig næringsvirksomhet i eiendommens næringsseksjoner

(5) Disse vedtekter legger opp til at boligseksjonene og næringsseksjonene skal være mest mulig adskilt, og at de skal drifte hver sin del av sameiet.

1-3 Sameiebrøk

(1) Sameiebrøken er seksjonseiers forholdsmessige eierandel i sameiet. Sameiebrøken fremgår av seksjoneringssøknaden.

(2) Sameiebrøken bygger på hoveddelens areal Balkonger/terrasser/uteareal/boder /pplasser er ikke med i hoveddelenes areal. For seksjon 69 (Boligparkering) fastsettes en vektet sameierbrøk basert på antall p-plasser/som inngår i seksjonen

1-4 Kommunikasjon mellom styret og seksjonseierne

Styret bestemmer hvordan meldinger og lignende etter loven gis til seksjonseierne. Seksjonseierne kan reservere seg mot å motta meldinger elektronisk. Styret skal informere seksjonseierne i rimelig tid før ny kommunikasjonsmåte tas i bruk. Meldinger skal gis på en betryggende og hensiktsmessig måte.

Når en seksjonseier skal gi meldinger og lignende til sameiet, kan han eller hun gjøre dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadressen eller på den måten sameiet har fastsatt for dette formålet.

Krav i loven om at meldinger og lignende skal være eller gis skriftlig, er ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon.

2. Rettslig disposisjonsrett

2-1 Rettslig disposisjonsrett

(1) Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon og kan fritt selge, pantsette og leie ut denne med mindre noe annet følger av lov, avtaler eller disse vedtektene.

(2) Ingen kan kjøpe eller på annen måte erverve flere enn to boligseksjoner. Dette gjelder tilsvarende hvis et erverv av en boligseksjon eller av aksjer eller andeler i et selskap fører til at flere enn to av boligseksjonene eies av noen som har slik tilknytning til hverandre, som beskrevet i eierseksjonslovens § 23.

(3) Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende.

(4) Sameiets styre skal underrettes skriftlig om alle overdragelser og leieforhold. Det samme gjelder ny seksjonseiers/leietakers navn og kontaktinformasjon. Ved eierskifte betales et eierskiftegebyr.

(5) Nye begrensninger i rettslig disposisjonsrett krever samtykke fra de som berøres.

3. Seksjonseierens rett til å bruke bruksenheten og fellesarealene 3-1 Rett til bruk

(1) Seksjonseieren har enerett til å bruke sin bruksenhet. Seksjonseieren har også rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til, eller vanligvis brukes til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.

(2) En seksjonseier kan med samtykke fra styret gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av seksjonseierens eller husstandsmedlemmenes nedsatte funksjonsevne. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.

(3) Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte. Næringsseksjonene kan ha åpningstider som samsvarer med det som er vanlig for bransjen, herunder rett til varelevering og kundeparkering til tider som er vanlige for bransjen.

(4) Bruksenheten kan bare brukes i samsvar med formålet. Endring av bruksformålet krever reseksjonering etter eierseksjonslovens § 21 annet ledd.

(5) Seksjonseier har ikke rett til å foreta arbeider som påvirker/berører sameiets fellesarealer, fellesanlegg og utvendig tilleggsareal uten forhåndsgodkjenning fra styret/årsmøtet.

Dette gjelder bl.a. tiltak som:

• Alle installasjoner, herunder oppsetting/montering av antenner, varmepumper, sol/vindavskjerming, skillevegger/gjerder, plattinger, flislegging eller annet fast belegg på balkonger/terrasser, innglassing, boblebad/badestamp, fastmontert belysning og lignende.

Eier av næringsseksjon 67 har likevel, uten forhåndsgodkjenning fra styret/årsmøtet, rett til å montere solskjerming, skilte og profilere egen næringsvirksomhet i normalt omfang ved reklame og markedsføringsutstyr på fasade, vinduer, dører, vegger i tilknytning til næringsseksjonen, herunder også montering av nødvendig utstyr f.eks. vvs, el-utstyr o.l., samt å ha stående skilt/markedsmateriell og søppelbøtter på utendørs fellesareal Fasade i tilknytning til næringsseksjonene defineres som fasadeareal frem til tilstøtende seksjoner eller øvrig fellesareal, jfr vedlegg 1 Næringsseksjon 67 skal for god ordens skyld likevel før slik montering mv. finner sted, informere styret om den planlagte monteringen. Næringsseksjon 68 har tilsvarende rett.

Øvrig reklame eller markedsføringsutstyr og montering av annet nødvendig utstyr på utsiden av bygget, f.eks. vvs, el- utstyr. el på resterende fasade skal godkjennes av styret, med mindre dette gjelder skilting/profilering, utstyr mv. som er oppført ved byggets ferdigstillelse pr [ferdigstillelsesdato]. Senere utskifting av slik skilting/profilering og utstyr kan gjøres uten samtykke, så fremt uttrykket etter slik utskifting etter forholdene ikke fremstår vesentlig endret

Det forutsettes at eventuelle inngrep har nødvendige offentlige tillatelser og ellers ikke bryter med fasadens visuelle profil og ikke er til urimelig ulempe for andre seksjonseiere. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn. Skilt og profilering skal følge skiltplan som er utarbeidet for eiendommen.

Eier av næringsseksjon 67 er ansvarlig for drift og vedlikehold av egne reklame- og markedsføringsutstyr og eget utstyr på sameiets fasade eller fellesareal, og for evt. følgeskader dette medfører.

Endring av utomhusplanen som anleggelse/utvidelse av plattinger, heller, flytting av eksisterende beplanting, nyplanting, oppsetting av gjerder og lignende skal på forhånd godkjennes av styret/årsmøtet. Dette gjelder også innenfor tilleggsdel til den enkelte seksjon. Styret kan gi bestemmelser om høyde på hekker og annen beplantning også innenfor tilleggsdel.

Sameiet kan ikke gjøre vedtak som går på bekostning av næringsseksjonenes drift og utvikling.

(6) Kostnader til de- og remontering av installasjoner/utstyr som nåværende eller tidligere seksjonseier har montert, slik som nevnt i (5) 2. avsnitt, må ved rehabilitering og andre felles tiltak på eiendommen, belastes den seksjon installasjonen tilhører. Styret/årsmøtet avgjør om remontering skal tillates.

(7) Forandringer som skjer i strid med de til enhver tid gjeldende bygningsforskrifter og andre offentlige bestemmelser er ikke tillatt.

(8) Det er tinglyst erklæring datert XX.XX.XXXX som sikrer allmenhetens rett til bruk av felles torg og gangpassasjer

3-2 Enerett til bruk

Boligseksjon 1-65 på den ene siden og næringsseksjon 66,67, og 68 på den andre siden har evigvarende enerett til å benytte deler av sameiets fellesareal som kun de har bruk for og som naturlig hører til hhv. bolig og næring, jf. eierseksjonsloven § 25 (6).

Hvilke arealer dette gjelder, og for hvilke næringsseksjoner er beskrevet nedenfor og er markert på tegning (utvendig og innvendige arealer) inntatt som vedlegg 2 (Innvendig) og vedlegg 3 (utvendig)

Boligseksjonene 1-65 (bolig) har bl.a. enerett til bruk av følgende arealer som vist i vedlegg 2:

• Inngangspartier, oppganger, trappeløp, korridorer, heiser, takterrasser, boder og tekniske rom og anlegg, og atrium som utelukkende betjener boligseksjonene,

Næringsseksjon 66, 67 og 68 har bl.a. enerett til bruk av følgende arealer som vist i vedlegg 2:

• Utvendig areal for varelevering, inngangspartier, boder, evt. avsatt areal for handlevogner og tekniske rom og anlegg som utelukkende betjener næringsseksjonene, herunder også luftehatt/ventilasjonsrom på boligdelens fellesareal.

• Utomhusarealer ved forretningsinngangene Bruk må skje på en slik måte at adgang og adkomst til boligseksjonene og allmenhetens adkomst til felles torg og gangpassasjer ihht. tinglyst erklæring av [XX.XX.XXXX] ikke hindres og for øvrig må bruken ha en naturlig tilknytning til forretningsdriften i seksjonene Næringsseksjonene er ansvarlige for å innhente eventuelle nødvendige offentligrettslige tillatelser.

• Næringsseksjonene har enerett til bruk av utvendig fellesareal som vist på vedlegg 3 Bruk må skje på en slik måte at adgang og adkomst til boligseksjonene, og allmenheten ikke hindres.

• Næringsseksjon 67 har adkomstrett til og enerett til bruk av ventilasjonsrom/bod på utvendig fellesareal som vist på vedlegg 4. Bruk må skje på en slik måte at adgang og adkomst til boligseksjonene ikke hindres. Sameiet v/styret og øvrige seksjonseiere er forpliktet til å medvirke til reseksjonering hvor ventilasjonsrom/bod legges til

seksjon 67 som tilleggsareal bygning, herunder besørge avgitt samtykker/erklæringer som er nødvendig for å sikre at seksjon 67 sin adkomstrett til ventilasjonsrom/bod for bruk og vedlikehold mv kan tinglyses

Det skal ikke betales leie eller vederlag for bruksretten etter dette punkt, det skal heller ikke betales vederlag dersom ventilasjonsrom/bod blir reseksjonert som tilleggsareal til seksjon 67, jfr kulepunkt 4. over. jfr dog vedtektenes pkt 5-1 (2).

Endring i etablerte evigvarende eneretter krever samtykke fra de seksjonseiere som innehar disse rettighetene

3-3 Ordensregler og dyrehold (1) Årsmøtet kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen.

(2) Dyrehold er tillatt så lenge dette ikke på en urimelig eller unødvendig måte er til skade eller ulempe for de øvrige brukerne av eiendommen.

(3) Det kan ikke fastsettes ordensregler som begrenser næringsseksjonens bruk av egen seksjon med evt. tilleggsarealer, eller fellesarealer, herunder alminnelige åpningstider (inkludert søndag) og tidspunkt for varelevering/uteservering for næringsseksjonene ut over det som til enhver tid samsvarer med tiden og forholdende og/eller følger av offentlige normer godkjent av Trondheim kommune.

4. Parkeringsplasser - Garasjeanlegg

4-1 Organisering

Det er etablert 36 p-plasser i eget underliggende garasjeanlegg Av disse ligger:

• 24 p-plasser organisert i en egen næringsseksjon, seksjon 69 (heretter kalt "Garasjeseksjonen")

• 12 p-plasser er seksjonert som tilleggsareal til seksjon 67 (»Butikkparkering»)

Fordeling av hvilke p-plasser som inngår i Garasjeseksjonen, og hvilke p-plasser som er seksjonert som tilleggdel til seksjon 67 fremgår av tinglyst seksjoneringstegning for garasjeanlegget, se vedlegg 6 Fordelingen kan ikke endres uten samtykke fra Garasjeseksjonen og seksjon 67, og kan uansett ikke gjennomføres uten reseksjonering

Det er ikke gjesteparkeringsplasser i Garasjeseksjonen eller i sameiet for øvrig.

Nærmere bestemmelser om råderett, rettigheter og plikter for Garasjeseksjonen fremkommer av egne vedtekter for Garasjeseksjonen Steinan Park Garasjesameie vedlegg 7

4-2 Næringsparkering – ANPR – rett til avgiftsbelegging og kameraovervåkning Eier av Butikkparkeringen har for de p-plasser som er seksjonert som tilleggsareal til seksjon 67 og som er avsatt til næringsparkering rett å installere kamera for overvåkning og system for avgiftsbelegging enten med ANPR teknologi (Automatic Number Plate Recognition) eller på annen måte og/eller installering av kameraer til å starte og stoppe parkering for Butikkparkeringen. Slik utstyr kan monteres i Butikkparkeringen og i sameiets fellesareal i

Garasjeseksjonen. Drifts, vedlikehold og administrasjon av ANPR eller tilsvarende skal dekkes eier av næringsseksjon 67.

4-3 Port, merking og bruk

Kjøreporten til garasjeanlegget skal stå åpen i butikkens/seksjons 67 sin åpningstid dersom eier av seksjon 67 krever det, Kjøreporten skal i tillegg kunne automatisk åpnes og lukkes ved inn- og utkjøring i butikkens/seksjonens åpningstid.

Dør inn til garasjeanlegget fra torg skal kunne åpnes i butikkens/seksjon 67 sine åpningstider.

Eier av næringsseksjon 67 skal kunne utforme skilting og merking av innkjøring og garasjeanlegg (inklusive garasjeport og utvendig adkomst) for tydelig å angi plasseringen av Butikkparkeringen og adkomst til butikken i henhold til skiltplan, inntatt som vedlegg 5.

Det er ikke tillatt å drive verksted eller utøve verkstedsliknende aktiviteter i tilknytning til biler som er parkert i garasjeanlegget.

Parkeringsareal i garasjeanlegget kan kun benyttes som oppstillingsplass for bil/MC, dog slik at det må påregnes som en naturlig del av parkeringskjellerens bruk av kunder til næringsseksjon, at handlevogner/handlekurver vil etterlates av kunder i parkeringskjelleren. Næringsseksjon 67 er ansvarlig for at hensetting av handlevogner/handlekurver ikke er til hinder for rømningsvei, adkomst, og øvrig parkering.

4-4 Ladepunkt for el-bil og ladbare hybrider (1) En seksjonseier kan med samtykke fra styret anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan bare nekte samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.

(2) Kostnader til etablering av ladepunkt, vedlikehold og strøm dekkes av den enkelte seksjonseier. Strøm betales etter målt forbruk der måler er installert, eller ved et beløp fastsatt av styret dersom det ikke er egen måler.

4-5 Parkeringsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne – i Garasjeseksjonen (1) Garasjeseksjonen har 3 p-plasser som i vedtak etter plan- og bygningsloven er opparbeidet til bruk av personer med nedsatt funksjonsevne ("HC-plasser"). Har en seksjonseier, leietaker eller en i husstanden nedsatt funksjonsevne, kan denne kreve at styret pålegger en annen seksjonseier som disponerer HC-plass uten behov for tilrettelagt plass, å bytte parkeringsplass. Bytteretten gjelder bare dersom den som krever bytte, allerede disponerer en parkeringsplass i Garasjeseksjonen

Styret bør tilstrebe at bytteplassen ligger i nærheten av søkers seksjon. Retten til å bruke en tilrettelagt plass varer så lenge et dokumentert behov er til stede. Bytteretten gjelder ikke Butikkparkeringen til seksjon 67.

(2) Retten gjelder bare parkeringsplasser som i vedtak etter plan- og bygningsloven er krevet opparbeidet til bruk av personer med nedsatt funksjonsevne.

(3) Denne bestemmelsen kan bare endres dersom samtlige seksjonseiere uttrykkelig sier seg enige. Kommunen har vetorett mot endring av vedtektsbestemmelsen. Vedtekten må registreres i Foretaksregisteret.

4-6 Vedlikehold av garasjeanlegg og administrasjon for seksjon 69

(1)Sameiet er ansvarlig for drift og vedlikehold av garasjeanlegget jf. esl. § 32 (8).

(2) Sameiet er også ansvarlig for administrasjon av Garasjeseksjonen – seksjon 69. Næringsseksjon 67 har selv full og helt administrasjonsansvar for Butikkparkeringen

4-7 Felleskostnader for p-plass

Felleskostnader knyttet til drift og vedlikehold av garasjeanlegget, fordeles mellom seksjonseierne i forhold til hvor mange parkeringsplasser den enkelte eier (av de totalt 36 plassene som blir etablert), uavhengig av p-plassen ligger i Garasjeseksjonen organisert som ideell eierandel i næringsseksjon 69 eller i Butikkparkeringen organisert som tilleggsdel til seksjon 67.

Dette gjelder for eksempel kostnader til: snørydding/feiing

rengjøring av garasjekjeller reparasjon av garasjeport

· forsikring strøm

kjøre- og adkomstarealer

· tekniske anlegg andre kostnader tilknyttet garasjeanlegget som er felles for Garasjeseksjonen og Butikkparkeringen

Dersom kostnader forbundet med energi, ventilasjon mv. tilknyttet garasjeanlegget ikke klart kan atskilles eller måles, skal det betales en forholdsmessig andel etter en nøkkel basert på nytte eller forbruk.

Kostnad som knytter seg særskilt til Garasjeseksjonen skal dekkes av de ideelle eierne i denne. Kostnader som knytter seg særskilt til Butikkparkeringen skal dekkes av seksjon 67.

5. Vedlikeholdsplikt og erstatningsansvar

5-1 Seksjonseierens plikt til å vedlikeholde bruksenheten og eksklusivt areal

(1) Seksjonseieren skal vedlikeholde bruksenheten slik at skader på fellesarealene og andre bruksenheter forebygges, og slik at de øvrige seksjonseierne slipper ulemper. Vedlikeholdsplikten omfatter også eventuelle tilleggsdeler til bruksenheten

(2) Vedlikeholdsplikten, herunder utskifting, for fellesarealer, tekniske rom og anlegg mv. hvor det er gitt rett til enerett til bruk jf. punkt 3-2, og øvrige bestemmelser hvor dette er angitt, ligger på de seksjonseierne som har bruksretten, med mindre annet fremkommer av disse vedtekter.

(3) Næringsseksjonene 66, 67 og 68 har hver for seg vedlikeholdsplikt og ansvar for utskifting for «sine» fasader i sokkeletasje herunder utskifting og vedlikehold av vinduer og dører til sin seksjon, og bærer selv kostnadene for dette.

Tilsvarende er næringsseksjon 66, 67 og 68 fritatt for felleskostnader for vedlikehold og utskifting av sameiets øvrige fasade og utskifting og vedlikehold av dører og vinduer i boligseksjonene, og balkonger i boligdelen.

Næringsseksjonene har ansvar for overflatevedlikehold for utomhusarealer ved forretningsinngangene innenfor rammen av sine salgsaktiviteter, som f.eks renhold som følge av salgsaktivitet, arrangementer, søppel o.l

Næringsseksjonene skal for egen regning vedlikeholde egne tekniske anlegg installert særskilt for næring, uavhengig av plassering i bygget.

Boligseksjonene skal tilsvarende dekke kostnader til vedlikehold og drifts av felles tekniske anlegg installert særskilt for bolig, uavhengig av plassering i bygget.

I de tilfeller hvor sameiet besørger drift, vedlikehold og utskifting for fasade, tak, arealer, teknisk rom og anlegg hvor boligseksjoner eller næringsseksjoner har enerett til bruk, skal kostnad fordeles slik det fremkommer av vedtektenes § 6.

(4) Seksjonseierens vedlikeholdsplikt omfatter slikt som

a) inventar

b) utstyr, som vannklosett, varmtvannsbereder, badekar og vasker

c) apparater, for eksempel brannslukkingsapparat

d) skap, benker, innvendige dører med karmer

e) listverk, skillevegger, tapet

f) gulvbelegg, varmekabler, membran og sluk

g) vegg-, gulv- og himlingsplater

h) rør, ledninger, sikringsskap fra og med første hovedsikring eller inntakssikring

i) innsiden av vinduer, veranda- og ytterdører til boligen

j) individuelle ventilasjonsaggregat i den enkelte boligseksjon.

(5) Seksjonseieren skal vedlikeholde våtrom slik at lekkasjer unngås.

(6) Vedlikeholdet omfatter også nødvendig reparasjon og utskifting av det som er nevnt ovenfor, men ikke utskifting av sluk, vinduer, veranda- og ytterdører til bolig. Seksjonseier er likevel ansvarlig for utskifting av ødelagte vindusruter (f.eks. punkterte), dersom dette er et teknisk og økonomisk forsvarlig alternativ til å skifte ut hele vinduet.

(7) Seksjonseieren skal rense sluk og holde avløpsrør åpne frem til fellesledningen. Dette gjelder også sluk på balkong eller lignende som ligger til bruksenheten.

(8) Vedlikeholdsplikten omfatter ikke reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner og rør eller ledninger som er bygget inn i bærende konstruksjoner.

(9) Vedlikeholdsplikten omfatter også utbedring av tilfeldige skader, for eksempel skader som er forårsaket av uvær, innbrudd eller hærverk.

(10) Oppdager seksjonseieren skade i bruksenheten som sameiet er ansvarlig for å utbedre, plikter seksjonseieren straks å sende skriftlig varsel til styret.

(11) Seksjonseieren skal holde bruksenheten fri for insekter og skadedyr. Ved mistanke om innsekter og skadedyr plikter seksjonseier straks å sende skriftlig varsel til styret.

(12) Ny eier av seksjonen har plikt til å utføre vedlikehold, inkludert reparasjoner og utskifting i seksjonen, selv om vedlikeholdet skulle vært utført av den tidligere seksjonseier.

(13) En seksjonseier som ikke oppfyller vedlikeholdsplikten, skal erstatte tap dette påfører sameiet eller andre seksjonseiere, jf. eierseksjonsloven § 34.

5-2 Sameiets plikt til å vedlikeholde og utbedre fellesarealer m.m.

(1) Sameiet skal holde utvendige og innvendige fellesarealer, fasader, tak, bygningsmassen for øvrig og felles installasjoner, forsvarlig ved like. Vedlikeholdet skal utføres slik at skader på fellesarealene og de enkelte bruksenhetene forebygges, og slik at seksjonseierne slipper ulemper.

Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter alt som ikke faller inn under den enkelte seksjonseiers vedlikeholdsplikt, jf. punkt 5-1

Kostnader for utførelse av sameiets vedlikeholdsplikt skal fordeles slik det er angitt i vedtektenes punkt 6.

Hvis en seksjonseier ikke ivaretar sin vedlikeholdsplikt for fellesarealer, tekniske rom, bodarealer og anlegg mv. hvor det er gitt rett til enerett til bruk og det mangelfulle vedlikeholdet står i fare for å påføre eiendommen skade eller ødeleggelse, kan sameiet utføre vedlikeholdet selv. Sameiet kan i slike tilfeller kreve å få sine utgifter dekket av seksjonseier. Før sameiet starter slikt vedlikehold, skal seksjonseier varsles i rimelig tid. Varsel kan unnlates dersom det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig å unnlate å varsle

Vedlikeholdsplikten omfatter også reparasjon og utskifting når det er nødvendig, og utbedring av tilfeldige skader.

Sameiet har og ansvar for strøing og snørydding for utvendige fellesarealer, torg, og kjøre og adkomstarealer, så fremt dette ikke ivaretas av Steinan Park Drift Dersom næringsseksjon 67 har særskilt behov for ekstra strøing og/eller snørydding for arealer knyttet til forretningsinngangene og varelevering, må næringsseksjon 67 selv besørge dette, alternativt dekke de merkostnader dette medfører for sameiet.

(2) Vedlikeholdsplikten omfatter også felles installasjoner som går gjennom bruksenheter, slik som rør, ledninger, kanaler og felles varmeanlegg inklusive radiatorer. Sameiet har rett til å føre nye slike installasjoner gjennom bruksenhetene hvis det ikke skaper vesentlig ulempe

for den aktuelle seksjonseieren. Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også utvendig vedlikehold av vinduer, veranda- og ytterdører til boligene.

(3) Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også slikt som utskifting av sluk, vinduer, veranda- og ytterdører til boligene eller reparasjon og utskifting av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner, samt rør eller ledninger som er bygd inn i bærende konstruksjoner med unntak av varmekabler.

(4) Seksjonseieren skal gi sameiet adgang til bruksenheten for å vedlikeholde, installere og kontrollere felles installasjoner. Kontroll og arbeid i bruksenhetene skal varsles i rimelig tid og gjennomføres slik at det ikke skaper unødvendig ulempe for seksjonseieren eller andre brukere.

(5) Et sameie som ikke oppfyller sin vedlikeholdsplikt, skal erstatte tap dette påfører seksjonseierne gjennom skader på bruksenhetene, jf. eierseksjonsloven § 35.

6. Felleskostnader, pantesikkerhet og heftelsesform

6-1 Felleskostnader (1) Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader. Følgende prinsipp skal være førende ved fordeling av sameiets felleskostnader; felleskostnader skal så langt det er praktisk mulig henføres til eller fordeles basert på nytte/forbruk mellom hhv. seksjon 1-65 og 66 ("Boligseksjonene/ Boligdelen"), seksjon, 67,68 ("Næringsseksjonene/Næringsdelen"), og garasjeanlegget (inkl næringsseksjon 69 og p-plasser seksjonert som tilleggsareal, totalt 36 p-plasser)

Øvrige felleskostnader skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken med mindre annet følger av disse vedtekter.

(2) Næringsseksjonene, 67 og 68, skal hver for seg dekke følgende kostnadselementer i den utstrekning de kun knytter seg til hver enkelt Næringsseksjon:

o Seksjonens andel av kommunale avgifter

o Drift og vedlikehold av tekniske installasjoner og anlegg som bare betjener næringslokalene

o Håndtering av avfall fra næringslokalene

o Service og driftsavtaler (eksempelvis brann-, sprinkling-, ventilasjon, og nøkkelsystemer)

o Vakt- og alarmtjenester

o Vaktmestertjenester for næringslokalene

o Drift og vedlikehold av fellesarealer hvor næringslokalene har enerett til bruk, jfr. punkt 3-2

o Vedlikehold og utskifting av «egen fasade» og vedlikehold og utskifting av vinduer og ytterdører til næringslokalene.

o Øvrig vedlikehold og drift av anlegg og funksjoner som bare eller i det vesentlige betjener næringslokalene

Ovennevnte kostnader skal betales fullt ut av Næringsseksjonene som en særkostnad eller som del av sine forholdsmessige andeler av felleskostnader fordelt etter innbyrdes brøk. Kostnadene skal betales direkte i den grad det er praktisk mulig

(3) Boligseksjonene og seksjon 66 skal dekke følgende kostnadselementer:

o Seksjonenes andel av kommunale avgifter

o Drift og vedlikehold av tekniske installasjoner og anlegg som bare betjener boligdelen, herunder heis

o Vedlikehold og utskifting av fasade for boligdelen

o Drifts og vedlikeholdskostnader til atrium, utvendig gårdsrom for boligdelen

o Vedlikehold og utskifting av vinduer, ytterdører, balkonger, membrandekker, sluk i boligdelen

o Vedlikehold og drift av inngangspartier, ganger og oppganger i og til boligdelen

o Håndtering av avfall fra boligseksjonene

o Service og driftsavtaler i boligdelen (eksempelvis brann, sprinkling-, ventilasjon og nøkkelsystemer, vedlikehold av navneskilt mv.)

o Vakt- og alarmtjenester

o Vaktmestertjenester og renhold for boligdelen

o Vedlikehold, drift og utskiftning av øvrige anlegg og funksjoner i boligdelen

o Drift og vedlikehold av fellesarealer hvor boligseksjonene har enerett til bruk, jfr. punkt 3-2, herunder bl.a. strøm i «boligdelens» fellesarealer.

o Øvrig vedlikehold og drift av anlegg og funksjoner som bare eller i det vesentlige betjener boligdelen

o Kostander til Steinan Park Drift, jfr vedtektenes § 11-3

Ovennevnte kostnader skal fordeles mellom Boligseksjonene etter innbyrdes sameierbrøk.

(4) Kostnader forbundet med kollektivt bredbånd og tv fordeles med en lik andel pr. tilknyttet seksjon.

(5) Kostnader til drift, vedlikehold av garasjeanlegget skal fordeles slik det fremkommer av vedtektenes § 4-7

(6) Følgende kostnader skal fordeles med likt beløp på samtlige seksjoner i sameiet, med unntak av Garasjeseksjonen

- Styrehonorar med arbeidsgiveravgift

- Revisjonshonorar

- Forretningsførerhonorar

- Andre administrasjonskostnader, herunder kostnader til kontor/datautstyr, trykksaker, porto, SMS, bank-/kortgebyr, møtevirksomhet, kurs og gaver.

(7) Følgende kostnader skal fordeles etter sameierbrøk for samtlige seksjoner i sameiet, med mindre annet fremkommer av disse vedtekter:

- Generell skadedyrbekjempelse

- Bygningsforsikring

- Kostnader tilknyttet øvrig ytre, indre og/eller konstruksjonsmessig vedlikehold av eiendommen som ikke er særskilt omtalt i pkt. 6-1 (2-7) herunder bla. alle tak, fasader og øvrige bygningskonstruksjoner, felles teknisk anlegg og utstyr, herunder felles sprinkling, felles brannvarslingsløsninger, gårdsrom, øvrige fellesarealer, øvrige fellesfunksjoner og fellesanlegg, så langt plikten til utføre vedlikehold og/eller kostnadsdekning ikke påhviler enkelte seksjonseiere etter disse vedtekter.

(8) Kostnader til fjernvarme inngår i felleskostnadene herunder kostnader til vannbåren varme, varmt tappevann, radiatoranlegg etc. Det er installert individuelle målere for hver boligseksjon, og for næringsseksjon 66,67,68 og evt. garasjeanlegg. Kostnadene fordeles iht. målt forbruk.

Det samme gjelder vann- og avløp dersom det er lagt til rette for individuell måling av forbruk for også dette.

For fjernvarme som benyttes til utvendig er det etablert egen varmesentral med 3 fordelere, hvorav;

1 måler er hovedkurs port innkjøring til P-kjeller, som fordeles iht sameierbrøk for alle seksjoner

1 måler er hovedkurs som tar for seg oppvarming av torget, som dekkes av Steinan Driftssameie.

1 måler er hovedkurs varelevering utenfor næringsseksjon 67 (butikklokale) og næringsseksjon 68 (avfallsrom), som fordeles iht 50/50 mellom seksjon 67 og seksjon 68, med mindre annen fordeling avtales mellom næringsseksjon 67 og næringsseksjon 68

Næringsseksjon nr 67 (butikk/lokale) er ved opprettelse av sameiet tilknyttet fjernvarmeanlegget i sameiet. Næringsseksjon 67, har for egen regning, rett til å tilkoble seg av fjernvarmeanlegget, dersom seksjon 67 ønsker dette. Sameiet kan ikke motsette dette.

Næringsseksjon 67 og næringsseksjon 68 er ved opprettelse av sameiet tilknyttet fjernvarmeanlegget i sameiet. Næringsseksjon 67 og næringsseksjon 68, har for egen regning, rett til å tilkoble seg av fjernvarmeanleggets del som gjelder hovedkurs varelevering, dersom seksjon 67 og seksjon 68 enige om dette og ønsker dette. Sameiet kan ikke motsette dette.

Steinan Driftssameie er ved opprettelse av sameiet tilknyttet fjernvarmeanlegget i sameiet. Steinan Driftssameie, har for egen regning, rett til å tilkoble seg av fjernvarmeanleggets del som gjelder hovedkurs som tar for seg oppvarming av torget, dersom Steinan Driftssameie og ikke ønsker dette. Sameiet kan ikke motsette dette.

Kostnader til energiservice (avlesing, avregning og fakturering) fordeles likt pr. seksjon som avregnes.

Det kreves inn et månedlig akontobeløp som avregnes iht avtalt periode.

Kostnader til fjernvarme som ikke lar seg avregne etter individuelle målere fordeles etter en brøk mellom seksjonseierne som fastsettes med 50% etter den enkelt seksjonseiers målte forbruk for siste kalenderår og 50% etter innbyrdes sameierbrøkDersom umålt forbruk/varmetap kan isoleres/identifiseres til de enkelte deler av fjernvarmeanlegget som seksjonseierne er tilkoblet, skal seksjonseiernes målte forbruk knyttet til den enkelte del av fjernvarmenlegget danne grunnlag for vedkommende seksjonseiers ansvar for dekning av umålt forbruk knyttet til denne del av fjernvarmeanlegget. Dersom en seksjonseier kobler seg fra hele eller deler av fjernvarmeanlegget, skal umålt forbruk fordeles forholdsmessig mellom gjenværende brukere av anlegget.

(9) Dersom en seksjonseier driver virksomhet eller iverksetter tiltak som påfører sameiet særlig høye kostnader kan vedkommende sameier pålegges å bære en større del av kostnadene enn fordelingen i disse bestemmelser skulle tilsi. Slik endring kan fastsettes av årsmøtet med 2/3 flertall.

(10) Dersom særlige grunner taler for det, kan kostnadene fordeles etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk.

(11) Dersom de seksjonseierne som berøres, uttrykkelig sier seg enige, kan det i vedtektene fastsettes en annen fordeling enn den som følger av denne bestemmelse § 6-1.

(12) Enhver endring av fordelingsnøkkelen som utføres i strid med denne bestemmelse er ugyldig.

(13) Ved kostnadsfordeling mellom hhv. Boligseksjonene, Næringsseksjonene, og Garasjeanlegget, skal det føres avdeligsregnskap

6-2 Betaling av felleskostnader

(1) Den enkelte seksjonseier skal forskuddsvis betale et akontobeløp som fastsettes på årsmøtet, eller av styret, for å dekke sin andel av felleskostnadene.

(2) Akontobeløpet kan også dekke avsetning av midler til framtidig vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen dersom årsmøtet har vedtatt slik avsetning. Midlene skal settes på egen bankkonto

(3) For seksjon 67 (næring) kan det avtales at det foretas årlig avregning iht. avdelingsregnskap, jfr. punkt 6-1 (13).

Med avregning menes i denne sammenheng innkreving eller utbetaling av for lite eller for mye innkrevde felleskostnader.

Næringsseksjonene kan på forespørsel bestille mva-rapport fra forretningsfører. Kostnad til mva-rapport dekkes av bestiller.

6-3 Panterett for seksjonseiernes forpliktelse

De andre seksjonseierne har lovbestemt panterett i seksjonen for krav mot seksjonseieren som følger av sameieforholdet, jf. eierseksjonslovens § 31. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver bruksenhet svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet tvangsdekning besluttes gjennomført. Panteretten omfatter også krav som skulle ha vært betalt etter at det er kommet inn en begjæring til namsmyndighetene om tvangsdekning.

6-4 Seksjonseierens heftelse for sameiets ansvar og forpliktelser utad

Den enkelte seksjonseier hefter for felles ansvar og forpliktelser etter sin sameierbrøk.

7 Pålegg om salg og fravikelse av bruksenheten (utkastelse)

7-1 Mislighold

Seksjonseiers brudd på sine forpliktelser overfor sameiet utgjør mislighold. Som mislighold regnes blant annet manglende betaling av felleskostnader, forsømt vedlikeholdsplikt, ulovlig bruk og brudd på ordensregler

7-2 Pålegg om salg av seksjonen

Hvis en seksjonseier til tross for skriftlig advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen, jf. eierseksjonsloven § 38. Advarselen skal opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt.

7-3 Pålegg om fravikelse av bruksenheten (utkastelse)

Hvis seksjonseierens eller brukerens oppførsel medfører fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller seksjonseierens eller brukerens oppførsel er til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, jf. eierseksjonsloven § 39.

8. Styret og dets vedtak

8-1 Styret – Sammensetning, valg, tjenestetid og vederlag

(1) Sameiet skal ha et styre. Styret skal bestå av en leder og to til fire medlemmer. Det kan velges inntil 2 varamedlemmer. Boligseksjonene og Næringsseksjon 67 har rett til å være representert i styret med minst én representant.

(2) Styremedlemmene tjenestegjør i to år hvis ikke årsmøtet har bestemt noe annet. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlem og varamedlem kan gjenvelges.

(3) Årsmøtet skal velge styret med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Styreleder skal velges særskilt.

(4) Årsmøtet skal fastsette eventuelt vederlag til styret for foregående styreperiode. Styret bestemmer fordelingen av vederlaget.

(5) Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å fratre før tjenestetiden er ute. Styret skal ha et rimelig forhåndsvarsel om fratredelsen. Ved fratreden må forretningsfører varsles.

(6) Årsmøtet kan med vanlig flertall beslutte at et medlem av styret skal fratre.

8-2 Styremøter

(1) Styreleder skal sørge for at styret møtes så ofte det trengs. Et styremedlem eller forretningsføreren kan kreve at styret sammenkalles.

(2) Styremøtet skal ledes av styrelederen. Er ikke styrelederen til stede, og det ikke er valgt noen nestleder, skal styret velge en møteleder.

(3) Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede. Beslutninger kan treffes med mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Står stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. De som stemmer for en beslutning, må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av alle styremedlemmene

(4) Styret skal føre protokoll fra styremøtene. Alle de fremmøtte styremedlemmene skal undertegne protokollen. Protokollen kan undertegnes elektronisk. Protokollen skal sendes til forretningsfører.

8-3 Styrets oppgaver

Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger på årsmøtet.

8-4 Styrets beslutningsmyndighet

(1) Styret skal ta alle beslutninger som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer.

Beslutninger som kan tas med et vanlig flertall på årsmøtet, kan også tas av styret om ikke annet følger av lov, vedtekter eller årsmøtets beslutning i det enkelte tilfelle.

(2) Styret kan ikke ta beslutninger eller handle på en måte som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning.

8-5 Inhabilitet

Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller dennes nærstående har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.

8-6 Styrets representasjonsadgang og ansvar

(1) Styret har rett til å representere seksjonseierne og forplikte dem med sin underskrift i saker som gjelder seksjonseiernes felles rettigheter og plikter. Dette omfatter også å gjennomføre beslutninger truffet av årsmøtet eller styret, og rettigheter og plikter som ellers angår fellesareal og fast eiendom.

(2) Styret kan også gjøre gjeldende krav seksjonseiere har mot utbyggeren dersom kravet knytter seg til mangler ved fellesarealene eller forsinket ferdigstillelse av disse.

(3) Seksjonseierne forpliktes ved underskrift av styreleder og ett styremedlem i fellesskap.

9. Årsmøtet

9-1 Årsmøtets myndighet og mindretallsvern.

(1) Årsmøtet har den øverste myndigheten i sameiet.

(2) Et flertall på årsmøtet kan ikke ta beslutninger som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning

9-2 Tidspunkt for årsmøtet

(1) Ordinært årsmøte skal holdes hvert år innen utgangen av juni. Styret skal på forhånd varsle seksjonseierne om dato for møtet og om siste frist for å innlevere saker som ønskes behandlet.

(2) Ekstraordinært årsmøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to seksjonseiere som til sammen har minst ti prosent av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.

9-3 Innkalling til årsmøte

(1) Styret innkaller til årsmøte med et varsel som skal være på minst åtte og høyst tjue dager. Styret kan om nødvendig innkalle til ekstraordinært årsmøte med kortere varsel, men varselet kan aldri være kortere enn tre dager. Innkallingen skal samtidig sendes til forretningsfører.

(2) Innkallingen skjer skriftlig. Som skriftlig regnes også elektronisk kommunikasjon.

(3) Innkallingen skal tydelig angi de sakene årsmøtet skal behandle. Skal årsmøtet kunne behandle et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall av de avgitte stemmene, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen.

(4) Saker som en seksjonseier ønsker behandlet i det ordinære årsmøtet, skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det før fristen i vedtektenes punkt 9-2 (1).

9-4 Saker årsmøtet skal behandle (1) Årsmøtet skal behandle de sakene som er angitt i innkallingen til møtet.

(2) Uten hensyn til om sakene er nevnt i innkallingen, skal det ordinære årsmøtet:

• behandle styrets årsrapport

• behandle og eventuelt godkjenne styrets regnskap for foregående kalenderår

• velge styremedlemmer

• behandle vederlag til styret

(3) Årsberetning, regnskap og eventuell revisjonsberetning skal senest en uke før ordinært årsmøte sendes ut til alle sameiere med kjent adresse. Dokumentene skal dessuten være tilgjengelige i årsmøtet.

(4) Bortsett fra saker som skal behandles av ordinært årsmøte, kan årsmøtet bare ta beslutning om saker som er angitt i innkallingen til møtet. Hvis alle seksjonseiere er til stedet på årsmøtet og stemmer for det, kan årsmøtet også ta beslutning i saker som ikke står i innkallingen. At saken ikke er nevnt i innkallingen, er ikke til hinder for at styret beslutter å innkalle til nytt årsmøte for å avgjøre forslag som er fremsatt i møtet.

9-5 Hvem kan delta i årsmøtet

(1) Alle seksjonseiere har rett til å delta på årsmøtet med forslags-, tale- og stemmerett. Ektefelle, samboer, eller annet medlem av husstanden til eieren av en boligseksjon har rett til å være til stedet på årsmøtet og uttale seg.

(2) Styremedlemmer, forretningsfører, revisor og leier av boligseksjon har rett til å være til stede på årsmøtet og til å uttale seg. Styreleder og forretningsfører har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller de har gyldig forfall.

(3) En seksjonseier kan møte ved fullmektig. Fullmakten kan når som helst tilbakekalles. Fullmakten kan ikke angi hva fullmektigen skal stemme. Seksjonseieren har rett til å ta med en rådgiver til årsmøtet. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom et flertall på årsmøtet tillater det.

9-6 Møteledelse og protokoll

(1) Styrelederen leder årsmøtet med mindre årsmøtet velger en annen møteleder. Møteleder behøver ikke å være seksjonseier.

(2) Møtelederen har ansvar for at det føres protokoll over alle saker som behandles, og alle beslutninger som tas på årsmøtet. Møtelederen og minst én seksjonseier som utpekes av årsmøtet blant dem som er til stede, skal underskrive protokollen. Protokollen skal til enhver tid holdes tilgjengelig for seksjonseierne.

9-7 Beregning av flertall og opptelling av stemmer på årsmøte (1) I årsmøtet har hver seksjon stemmerett tilsvarende sin egen sameierbrøk.

Ved avstemming i saker som bare angår boligseksjonene, har bare boligseksjonene stemmerett og hver boligseksjon har én stemme.

Ved avstemming i saker som bare angår næringsseksjonene, unntatt Garasjeseksjonen, har bare næringsseksjonene stemmerett, og hver næringsseksjon stemmer etter sin innbyrdes sameierbrøk.

Garasjeseksjon snr. 69 har ikke stemmerett i årsmøtet.

Dersom det er tvil om en sak bare angår næring eller bare bolig avgjøres dette av styret i Sameiet.

(2) For en seksjon med flere eiere kan det bare avgis en stemme.

(3) Ved opptelling av stemmer anses blanke stemmer som ikke avgitt. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning.

9-8 Flertallskrav ved ulike beslutninger på årsmøtet

(1) Beslutninger på årsmøtet tas med vanlig flertall av de avgitte stemmene hvis ikke annet flertallskrav er fastsatt i eierseksjonsloven eller vedtektene. Vedtektene kan ikke fastsette strengere flertallskrav enn det som er fastsatt i loven.

(2) Det kreves et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet for å ta beslutning om

a) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold i det aktuelle sameiet

b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter

c) salg, kjøp, utleie eller leie av fast eiendom, inkludert seksjoner i sameiet som tilhører eller skal tilhøre seksjonseierne i fellesskap, eller andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning

d) samtykke til at formålet for én eller flere bruksenheter endres fra boligformål til annet formål eller omvendt

e) samtykke til reseksjonering som nevnt i eierseksjonslovens § 20 annet ledd annet punktum

f) Overføring av vedlikeholdsplikt fra seksjonseier til sameiet, jf. eierseksjonsloven § 32 åttende ledd.

g) endring av vedtektene

(3) Vedtak om overføring av vedlikeholdsplikt fra sameiet til en eller flere seksjonseiere kreves i tillegg til to tredjedeler av de avgitte stemmer, også samtykke fra de berørte, jf. eierseksjonsloven § 33 tredje ledd.

(4) Det kreves også tilslutning fra Næringsseksjonene for vedtak som berører næringsseksjonens forretningsdrift og vilkår samt rettigheter og forpliktelser etter disse vedtektene

9-9 Flertallskrav for særlige bomiljøtiltak

(1) Tiltak som har sammenheng med seksjonseierens bo- eller bruksinteresser, og som går ut over vanlig forvaltning, og som fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne i fellesskap på mindre enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, besluttes med vanlig flertall av de avgitte stemmene på årsmøtet. Hvis tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne i fellesskap på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, kreves det flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet.

(2) Hvis tiltakene fører med seg et samlet økonomisk ansvar eller utlegg for enkelte seksjonseiere på mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet tiltaket besluttes, kan tiltaket bare gjennomføres hvis disse seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige.

9-10 Beslutninger som krever enighet fra alle seksjonseiere (1) Alle seksjonseiere må, enten på årsmøtet eller på et annet tidspunkt, uttrykkelig si seg enige hvis sameiet skal kunne ta beslutning om;

a) salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen

b) oppløsning av sameiet

c) tiltak som medfører vesentlig endring av sameiets karakter

d) tiltak som går ut over seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, uavhengig av størrelsen på kostnaden som tiltaket medfører, og uavhengig av hvor stort økonomisk ansvar eller utlegg tiltaket medfører for de enkelte seksjonseiere.

9-11 Inhabilitet

Ingen kan delta i en avstemning om;

a) et søksmål mot en selv eller ens nærstående

b) ens eget eller ens nærståendes ansvar overfor sameiet

c) et søksmål mot andre eller andres ansvar overfor sameiet dersom egen interesse i saken er vesentlig og kan stride mot sameiets interesser

d) pålegg eller krav etter eierseksjonsloven §§ 38 og 39 som er rettet mot en selv eller ens nærstående.

Dette gjelder også for den som opptrer ved eller som fullmektig.

10. Forretningsfører, regnskap, revisjon og forsikring

10-1 Forretningsfører

Sameiet skal ha forretningsfører. Styret ansetter forretningsfører og andre funksjonærer i samsvar med eierseksjonsloven § 61.

10-2 Regnskap og revisjon

Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel. Regnskapet skal revideres av en revisor valgt av årsmøtet. Revisor tjenestegjør inntil annen revisor blir valgt.

10-3 Forsikring

(1) Styret er ansvarlig for at eiendommen til enhver tid er forsvarlig forsikret i et godkjent forsikringsselskap. Forsikringen skal også omfatte huseieransvarsforsikring,

styreansvarsforsikring og rettshjelpsforsikring. Innboforsikring er den enkelte sameier selv ansvarlig for å tegne

(2) Selv om sameiets forsikring brukes, kan styret pålegge seksjonseier å betale egenandelen dersom skadeårsaken ligger innenfor seksjonseiers ansvar.

11. Diverse opplysninger

11-1 Endringer i vedtektene

Endringer i sameiets vedtekter kan besluttes av årsmøtet med minst to tredjedeler av de avgitte stemmer om ikke disse vedtektene eller eierseksjonsloven stiller strengere krav.

11-2 Generelle plikter

Seksjonseierne plikter å overholde bestemmelsene som følger av kommunens seksjoneringsvedtak, lov om eierseksjoner, disse vedtekter samt eventuelle ordensregler fastsatt av årsmøtet. Dersom ikke annet følger av disse vedtekter, gjelder reglene i eierseksjonsloven av 16. juni 2017 nr 65.

11-3 Medlemskap i Forening

STEINAN PARK DRIFTSFORENING/EIERSKAP I STEINAN PARK UTOMHUS

Felles utomhusarealer innenfor utbyggingsområdet Steinan Park bestående av felleslokale, adkomstveier, uteoppholdsareal, lekeplasser og grøntområder for boligprosjektene innenfor utbyggingsområdet Steinan Park, skal være til felles bruk for seksjonseierne og boligselskapene som etableres.

For å ivareta felles interesser knyttet til felles utomhusarealer etableres Steinan Park Driftsforening/ alternativt ett tingsrettslig sameie kalt Steinan Park Utomhussameie.

Foreningens / Utomhussameiets formål er å eie, samt sørge for drift og vedlikehold av fellesarealer og installasjoner, herunder veier, arealer til lek og rekreasjon, belysning og annen infrastruktur som er ment til felles benyttelse for beboerne på Steinan Park.

Selger forbeholder seg retten til å definere omfanget av nevnte arealer og installasjoner under sin utvikling av Steinan Park. Det vil kunne bli tinglyst pliktig medlemskap i Driftsforeningen/eierskap i Utomhussameiet for alle beboerne og boligselskapene s om etableres i Steinan Park. Næringsseksjoner er unntatt pliktig medlemskap i Driftsforening/Utomhussameie som etableres, og skal ikke utlignes for kontingent eller felleskostnader for denne.

Det gjøres oppmerksom på at det vil kunne bli tinglyst erklæring om allmennhetens ferdselsrett over deler av arealer og installasjoner underlagt Driftsforeningen/Utomhussameiet.

Sameiet er forpliktet til å delta i drift og vedlikehold av og til å bære sin forholdsmessige del av utgiftene til Forening/Utomhussameie som blir opprettet. Nærmere bestemmelser om rettigheter og plikter vil fremgå av foreningens /utmhussameiets vedtekter. Vedtektene for Steinan Park Driftsforening/Utomhussameie fastesettes av utbygger, jfr vedlegg 8.

Utbygger Steinan Holding AS vil beholde eierskap til felleslokale – næringsseksjon 66, frem til dette overføres til Steinan Driftsforening. Felleslokalet (næringsseksjon 66) skal benyttes i sambruk mellom utbygger Steinan Holding AS, og boligselskaper som etableres innenfor

utbyggingsområdet. Drift og vedlikeholdskostnader skal fordeles forholdsmessig i forhold til den sambruk som etableres.

11-4 Kamera/videoovervåking av fellesarealer

Styret har fullmakt til å installere og foreta kamera-/videoovervåking av sameiets fellesarealer.

Næringsseksjon 67 har rett til installere og foreta kamera-/videoovervåking av p-plasser tilhørende næringsseksjon 67 Butikkparkeringen, samt areal ved forretningsinngang og varelevering.

Overvåking må skje i henhold til de til enhver tid gjeldende lover, regler og retningslinjer.

Styret skal melde fra til Datatilsynet før overvåking iverksettes og forpliktes til enhver tid til å benytte den minst krenkende form for overvåking innenfor den ramme sameiermøtet har gitt.

Seksjonseierne skal varsles før kamera-/videovåkning etableres.

Vedlegg:

1. Fasade som kan benyttes til butikkprofilering iht vedtektenes § 3-1

2. Bruks- og vedlikeholdsplan Innvendig . Arealer med enerett til bruk for hhv boligdelen og næring

3. Bruks- og vedlikeholdsplan. Utvendig. Arealer med enerett til bruk for hhv boligdelen og næring

4. Enerett til bruk for seksjon 67 – Ventilasjonsrom/bod

5. Skiltplan

6. Fordeling av p-plasser til næringsseksjon 69 og p-plasser tilleggsareal til seksjon 67

7. Vedtekter Steinan Park Garasjesameie – for boligparkeringen

8. Vedtekter Steinan Park Driftsforening

Vedlegg 1: Tillatt profilering for næringsseksjon

Vedlegg 2: Bruks og vedlikeholdsplan Innvendig Plan

Vedlegg 3: Bruks og vedlikeholdsplan Utvendig -

Vedlegg 4: Enerett til bruk for seksjon 67 – Ventilasjonsrom/bod

Vedlegg 5: Skiltplan

Vedlegg 6: Fordeling av p-plasser til næringsseksjon 69 og p-plasser tilleggsareal til seksjon 67

Vedlegg 7: Vedtekter Steinan Park Garasjesameie Snr. 69 – (Gjelder kun bolig, inntas senere)

Vedlegg 8: Vedtekter Steinan Park Driftsforening - (Gjelder kun bolig, inntas senere)

Arealmålingsrapport

Boligbygg med flere boenheter

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033

TRONDHEIM

TRONDHEIM kommune

gnr. 81, bnr. 171, snr. 16

Befaringsdato: 25.09.2025

Autorisert foretak:

Gyldig rapport 25.09.2025

Rapportdato: 25.09.2025

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

Rapporten kan kun utarbeides av medlemsforetak autorisert av Norsk takst

Oppdragsnr.: 12357-1633

CD5393 Referansenummer:

Norsk takst

Norsk takst er bransjeorganisasjonen for landets bygningssakkyndige og takstforetak, med om lag 1400 sertifiserte medlemmer fordelt på omtrent 1000 bedrifter. I boligomsetningen regnes takstrapportene som et helt avgjørende element i den informasjonen som gjøres tilgjengelig for kjøper. Årlig leverer medlemmene rundt 120.000 slike takster. Det gir unik oversikt over norske boliger, og bidrar til at alle oppdrag kan utføres med utgangspunkt i erfaringsbasert kvalitet.

Det stilles høye krav til utdanning, sertifisering og yrkesetikk. Norsk takst er opptatt av at boligomsetningen skal være trygg, og legger vekt på å opptre uavhengig av andre bransjeaktører. Bygningssakkyndige fakturerer sine tjenester uten hensyn til hvilken pris som oppnås, og skal heller ikke på annen måte ha noen egeninteresse knyttet til handelen.

Norsk takst har en sentral rolle i utviklingen av norske standarder, regler og profesjonsprinsipper, og representerer bransjen i alle relevante internasjonale fora. Dette sikrer at norske bygningssakkyndige tidlig kan tilpasse seg krav og bransjetrender fra utlandet, samtidig som takseringsfaget får en norsk stemme på verdensbasis. Organisasjonen bidrar i næringspolitisk sammenheng, og har vært en pådriver for å sikre at lover og regler gir trygghet for forbrukerne i boligomsetningen.

Rapportansvarlig

Stig Magne Selnes

takststig@gmail.com

403 81 062

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Bygninger

på eiendommen

Boligbygg med flere boenheter

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Anvendelse

Byggeår Kommentar

2025

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealer, byggetegninger og brannceller

Standard gjeldende fra 01.01.2024

Arealmålinger og arealoppsett er basert på Norsk standard 3940:2023 Areal- og volum-beregninger av bygninger. Arealet gjelder for tidspunktet da boligen ble målt Hva er bruksareal?

Hva er måleverdig areal?

Arealet i rommet må ha minst 1,90 m fri høyde over gulvet og minst bredde på 0,60 m. Et loft med skråtak vil for eksempel bare få registrert målbart areal der høyden er minst 1,90 m og bredden minst 0,60 m.Rommet må ha dør eller luke, og gangbart gulv.

BRA = BRA-i + BRA-e + BRA-b Bruksarealet for bygningen er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger.

Arealet kan ikke alltid fastsettes nøyaktig

Areal kan være komplisert eller umulig å måle opp nøyaktig fordi det er vanskelig å fastslå tykkelsen på innervegger, skjevheter i og utforming av bygningskonstruksjoner som karnapp, buer og vinkler som ikke er rette, åpne rom over flere etasjer og så videre.

Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en matematisk beregning basert på antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for å beregne eiendommens verdi.

Den bygningssakkyndige kan avdekke eventuelle bruksendringer og avvik i branncelleinndeling

Den bygningssakkyndige ser på byggetegninger hvis de er tilgjengelige og dette er en del av oppdraget,og vurderer bruken av boligen opp mot tegningene. Hvis den bygningssakkyndig avdekker at en bolig ikke ser ser ut til å være delt opp i brannceller etter kravene i byggteknisk forskrift på befaringstidspunktet, skal det opplyses om dette.

Reglene om bruksendring og brannceller kan være kompliserte. Søk videre faglige råd om rapporten ikke gir deg svar. Den bygningssakkyndige kan ikke vurdere og svare på alle spørsmål, og kan heller ikke vite om kommunen kan gi unntak for kravene som gjelder. Vil du vite mer?

12357-1633 Oppdragsnr.:

Om brannceller

En branncelle er hele eller avgrensede deler av en bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten at den kan spre seg til andre bygninger eller andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid.

Om bruksendring

Bruksendring er å endre bruken av et rom fra en tillatt bruk til en annen. Dette kan kreve søknad og tillatelse, for eksempel hvis du endrer et rom fra bod til soverom eller arbeidsrom,eller hvis du endrer en bolig til to separate boliger.

Rom for varig opphold har krav til takhøyde, romstørrelse,rømningsvei og lysforhold som må være oppfylt. Du kan søke kommunen om unntak for kravene, men kan ikke regne med å få unntak for krav som går på helse og sikkerhet, for eksempel krav til rømningsvei.

Bruksendring som krever godkjenning, og som ikke er søkt bruksendret, er ulovlig. Kommunen kan etter plan- og bygningsloven kapittel 32 forfølge overtredelser. Kommunen kan pålegge deg å avslutte den ulovlige bruken, eventuelt å rette eller tilbakeføre rommet til godkjent bruk.

Befaringsdato: Side: 4 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Arealer

Boligbygg med flere boenheter

Etasje

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Bruksareal BRA m²

Internt bruksareal (BRA-i) Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b) SUM Terrasse- og balkongareal (TBA)

1. Etasje 36 36 10

Kjeller. Etasje utenfor boenheten

Romfordeling

Etasje

Internt bruksareal (BRA-i)

1. Etasje Entré, bad, kjøkken/stue, soverom

Kjeller. Etasje utenfor boenheten Bod

Kommentar

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b)

Leiligheten er oppmålt til rett over 35,5 m2 BRA og arealet er følgelig rundet av oppover til 36,0 m2 BRA. Boden i kjelleretasjen er oppmålt til rett over 3,5 m2 BRA og arealet er følgelig rundet av oppover til 4,0 m2 BRA.

Total fordeling mellom P-ROM og S-ROM

Tabellen under viser fordelingen av P-ROM og S-ROM etter veiledningen til NS 3940: 2012. Dette er til informasjon og til sammenligning. Tallene er omtrentlige, kan avvik fra faktiske målinger og er ikke juridisk bindende

P-ROM( m2)

S-ROM( m2)

Boligbygg med flere boenheter 36 0

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Befarings - og eiendomsopplysninger

Befaring

Dato Fra Til Til stede

25.9.2025 09:30:00 11:30:00 Stig Magne Selnes Takstingeniør

Matrikkeldata

Kommune

5001 TRONDHEIM gnr. 81 bnr. 171

Adresse

Edgar B. Schieldrops veg 36

Hjemmelshaver

Steinan Park B AS

Kilder og vedlegg

Dokumenter

0 m² Kilde IKKE OPPGITT (Ambita) Eieforhold Ikke relevant

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Forutsetninger

Generelt

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Kunden skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil eller mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør du kontakte takstmannen for ny befaring og oppdatering.

Arealberegninger for boenheter

Areal fastsettes etter Forskrift til avhendingsloven og Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2023.

Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted.

Bruksareal (BRA) er det måleverdige arealet som er innenfor omsluttede vegger målt i gulvhøyde (bruttoareal minus arealet som opptas av yttervegger). I tillegg til gulvhøyde gjelder regler om fri bredde for at arealet skal være måleverdig, med betydning for BRA av for eksempel loft med skråtak. BRA består av internt bruksareal (BRA-i), eksternt bruksareal (BRA-e) og innglasset balkong mv (BRA-b). Terrasse- og balkongareal (TBA) opplyses der tilstandsrapporten skal benyttes i boligomsetningen og der det er aktuelt. I tillegg kan gulvareal (GUA) og areal med lav takhøyde (ALH) opplyses sammen med BRA der det er aktuelt og en del av oppdraget. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv for å kunne regnes som BRA/måleverdig areal.

Arealet måles og oppgis dersom arealet oppfyller krav til måleverdighet, slik som at arealet må ha minst en bredde på 0,6m og minst en høyde på 1,9 m osv. Et rom kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse hos kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette får betydning for om arealet måles og oppgis i tilstandsrapporten. Når arealet måles tas det ikke hensyn til om arealet er lovlig oppført eller om bruken er lovlig, bruksendringer, lysforhold eller andre sikkerhetsmangler. Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en rent matematisk beregning i forhold til antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for beregning av eiendommens verdi. Rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: “Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold.

I en overgangsperiode skal rapporter som benyttes i boligomsetningen eller dersom det er en del av oppdraget også opplyse om fordelingen mellom P-ROM og S-ROM med utgangspunkt i definisjonene som fremkommer av veiledningen til Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2012. Fordelingen mellom P-ROM og S-ROM er basert på veiledningen og bygningssakkyndiges eget skjønn. P-ROM er måleverdige rom som benyttes til kort eller langt opphold. SROM er måleverdige rom som benyttes til lagring, og tekniske rom. Bruken av et rom på befaringstidspunktet har betydning for om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM. Dette betyr at rommet både kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette vil få betydning for valg av arealkategori. Se øvrig informasjon om areal i rapporten, Norsk Standard 3940 (2012 og 2023) og veiledningen til disse.

Personvern iVerdi AS, takstmannen og takstforetaket behandler personopplysninger som takstmannen trenger for å kunne utarbeide rapporten. Personvernerklæring med informasjon om bruk av personopplysninger og dine rettigheter finner du her

Personvernerklæring - iVerdi

Deling av personopplysninger for tryggere bolighandel og mulig reservasjon

Norsk takst og deres samarbeidspartnere benytter personopplysningene fra rapporten for analyse- og statistikkformål, samt utvikling og drift av produkter og tjenester for takstbransjen og andre tilstøtende bransjer. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg på www.norsktakst.no/norsk/om-norsk-takst/personvernerklaering/reservasjon/

Vendu lager en boliganalyse basert på opplysninger fra takstrapporten. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg her:

samtykke.vendu.no/VA6517

Takstmannens rolle

Rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i boligbransjen. Se nærmere om kravene til god takseringsskikk i Norsk taksts etiske retningslinjer på www.norsktakst.no

Reklamasjonsnemda for takstmenn

Er du som forbruker misfornøyd med takstmannens arbeid eller opptreden ved taksering av bolig og fritidshus, se www.takstklagenemnd.no for mer informasjon.

12357-1633 Oppdragsnr.: Befaringsdato: 25.09.2025

Side: 7 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Egne forutsetninger

Gjelder leilighet B-101. SNR 16

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8 12357-1633

Arealmålingsrapport

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033

TRONDHEIM

TRONDHEIM kommune

gnr. 81, bnr. 171, snr. 17

Befaringsdato: 25.09.2025

Autorisert foretak:

Gyldig rapport 25.09.2025

Rapportdato: 25.09.2025

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

Rapporten kan kun utarbeides av medlemsforetak autorisert av Norsk takst

Oppdragsnr.: 12357-1635

ZB1101 Referansenummer:

Norsk takst

Norsk takst er bransjeorganisasjonen for landets bygningssakkyndige og takstforetak, med om lag 1400 sertifiserte medlemmer fordelt på omtrent 1000 bedrifter. I boligomsetningen regnes takstrapportene som et helt avgjørende element i den informasjonen som gjøres tilgjengelig for kjøper. Årlig leverer medlemmene rundt 120.000 slike takster. Det gir unik oversikt over norske boliger, og bidrar til at alle oppdrag kan utføres med utgangspunkt i erfaringsbasert kvalitet.

Det stilles høye krav til utdanning, sertifisering og yrkesetikk. Norsk takst er opptatt av at boligomsetningen skal være trygg, og legger vekt på å opptre uavhengig av andre bransjeaktører. Bygningssakkyndige fakturerer sine tjenester uten hensyn til hvilken pris som oppnås, og skal heller ikke på annen måte ha noen egeninteresse knyttet til handelen.

Norsk takst har en sentral rolle i utviklingen av norske standarder, regler og profesjonsprinsipper, og representerer bransjen i alle relevante internasjonale fora. Dette sikrer at norske bygningssakkyndige tidlig kan tilpasse seg krav og bransjetrender fra utlandet, samtidig som takseringsfaget får en norsk stemme på verdensbasis. Organisasjonen bidrar i næringspolitisk sammenheng, og har vært en pådriver for å sikre at lover og regler gir trygghet for forbrukerne i boligomsetningen.

Rapportansvarlig

Stig Magne Selnes

takststig@gmail.com

403 81 062

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Bygninger

på eiendommen

Boligbygg med flere boenheter

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Anvendelse

Byggeår Kommentar

2025

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealer, byggetegninger og brannceller

Standard gjeldende fra 01.01.2024

Arealmålinger og arealoppsett er basert på Norsk standard 3940:2023 Areal- og volum-beregninger av bygninger. Arealet gjelder for tidspunktet da boligen ble målt Hva er bruksareal?

Hva er måleverdig areal?

Arealet i rommet må ha minst 1,90 m fri høyde over gulvet og minst bredde på 0,60 m. Et loft med skråtak vil for eksempel bare få registrert målbart areal der høyden er minst 1,90 m og bredden minst 0,60 m.Rommet må ha dør eller luke, og gangbart gulv.

BRA = BRA-i + BRA-e + BRA-b Bruksarealet for bygningen er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger.

Arealet kan ikke alltid fastsettes nøyaktig

Areal kan være komplisert eller umulig å måle opp nøyaktig fordi det er vanskelig å fastslå tykkelsen på innervegger, skjevheter i og utforming av bygningskonstruksjoner som karnapp, buer og vinkler som ikke er rette, åpne rom over flere etasjer og så videre.

Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en matematisk beregning basert på antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for å beregne eiendommens verdi.

Den bygningssakkyndige kan avdekke eventuelle bruksendringer og avvik i branncelleinndeling

Den bygningssakkyndige ser på byggetegninger hvis de er tilgjengelige og dette er en del av oppdraget,og vurderer bruken av boligen opp mot tegningene. Hvis den bygningssakkyndig avdekker at en bolig ikke ser ser ut til å være delt opp i brannceller etter kravene i byggteknisk forskrift på befaringstidspunktet, skal det opplyses om dette.

Reglene om bruksendring og brannceller kan være kompliserte. Søk videre faglige råd om rapporten ikke gir deg svar. Den bygningssakkyndige kan ikke vurdere og svare på alle spørsmål, og kan heller ikke vite om kommunen kan gi unntak for kravene som gjelder. Vil du vite mer?

12357-1635 Oppdragsnr.:

Om brannceller

En branncelle er hele eller avgrensede deler av en bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten at den kan spre seg til andre bygninger eller andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid.

Om bruksendring

Bruksendring er å endre bruken av et rom fra en tillatt bruk til en annen. Dette kan kreve søknad og tillatelse, for eksempel hvis du endrer et rom fra bod til soverom eller arbeidsrom,eller hvis du endrer en bolig til to separate boliger.

Rom for varig opphold har krav til takhøyde, romstørrelse,rømningsvei og lysforhold som må være oppfylt. Du kan søke kommunen om unntak for kravene, men kan ikke regne med å få unntak for krav som går på helse og sikkerhet, for eksempel krav til rømningsvei.

Bruksendring som krever godkjenning, og som ikke er søkt bruksendret, er ulovlig. Kommunen kan etter plan- og bygningsloven kapittel 32 forfølge overtredelser. Kommunen kan pålegge deg å avslutte den ulovlige bruken, eventuelt å rette eller tilbakeføre rommet til godkjent bruk.

Befaringsdato: Side: 4 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Arealer

Boligbygg med flere boenheter

Etasje

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Bruksareal BRA m²

Internt bruksareal (BRA-i) Eksternt bruksareal (BRA-e) Innglasset balkong (BRA-b)

Terrasse- og balkongareal (TBA)

1. Etasje 51 51 20

Kjeller. Etasje utenfor boenheten 5

Romfordeling

Etasje

1. Etasje

Internt bruksareal (BRA-i)

Entré, bad, kjøkken/stue, soverom 1, soverom 2

Kjeller. Etasje utenfor boenheten Bod

Kommentar

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b)

Leiligheten er oppmålt til rett over 50,5 m2 BRA og arealet er følgelig rundet av oppover til 51,0 m2 BRA.

Total fordeling mellom P-ROM og S-ROM

Tabellen under viser fordelingen av P-ROM og S-ROM etter veiledningen til NS 3940: 2012. Dette er til informasjon og til sammenligning. Tallene er omtrentlige, kan avvik fra faktiske målinger og er ikke juridisk bindende

P-ROM( m2)

S-ROM( m2)

Boligbygg med flere boenheter 51 0

Befarings - og eiendomsopplysninger

Befaring

Dato Fra Til Til stede

25.9.2025 10:00:00 12:00:00 Stig Magne Selnes Takstingeniør

Matrikkeldata

Kommune

OPPGITT (Ambita) Eieforhold Ikke relevant Adresse

Edgar B. Schieldrops veg 36 Hjemmelshaver

Steinan Park B AS

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Kilder og vedlegg

Dokumenter

Beskrivelse

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Forutsetninger

Generelt

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Kunden skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil eller mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør du kontakte takstmannen for ny befaring og oppdatering.

Arealberegninger for boenheter

Areal fastsettes etter Forskrift til avhendingsloven og Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2023.

Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Bruksareal (BRA) er det måleverdige arealet som er innenfor omsluttede vegger målt i gulvhøyde (bruttoareal minus arealet som opptas av yttervegger). I tillegg til gulvhøyde gjelder regler om fri bredde for at arealet skal være måleverdig, med betydning for BRA av for eksempel loft med skråtak. BRA består av internt bruksareal (BRA-i), eksternt bruksareal (BRA-e) og innglasset balkong mv (BRA-b). Terrasse- og balkongareal (TBA) opplyses der tilstandsrapporten skal benyttes i boligomsetningen og der det er aktuelt. I tillegg kan gulvareal (GUA) og areal med lav takhøyde (ALH) opplyses sammen med BRA der det er aktuelt og en del av oppdraget. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv for å kunne regnes som BRA/måleverdig areal.

Arealet måles og oppgis dersom arealet oppfyller krav til måleverdighet, slik som at arealet må ha minst en bredde på 0,6m og minst en høyde på 1,9 m osv. Et rom kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse hos kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette får betydning for om arealet måles og oppgis i tilstandsrapporten. Når arealet måles tas det ikke hensyn til om arealet er lovlig oppført eller om bruken er lovlig, bruksendringer, lysforhold eller andre sikkerhetsmangler. Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en rent matematisk beregning i forhold til antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for beregning av eiendommens verdi. Rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: “Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold.

I en overgangsperiode skal rapporter som benyttes i boligomsetningen eller dersom det er en del av oppdraget også opplyse om fordelingen mellom P-ROM og S-ROM med utgangspunkt i definisjonene som fremkommer av veiledningen til Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2012. Fordelingen mellom P-ROM og S-ROM er basert på veiledningen og bygningssakkyndiges eget skjønn. P-ROM er måleverdige rom som benyttes til kort eller langt opphold. SROM er måleverdige rom som benyttes til lagring, og tekniske rom. Bruken av et rom på befaringstidspunktet har betydning for om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM. Dette betyr at rommet både kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette vil få betydning for valg av arealkategori.

Se øvrig informasjon om areal i rapporten, Norsk Standard 3940 (2012 og 2023) og veiledningen til disse.

Personvern

iVerdi AS, takstmannen og takstforetaket behandler personopplysninger som takstmannen trenger for å kunne utarbeide rapporten. Personvernerklæring med informasjon om bruk av personopplysninger og dine rettigheter finner du her

Personvernerklæring - iVerdi

Deling av personopplysninger for tryggere bolighandel og mulig reservasjon

Norsk takst og deres samarbeidspartnere benytter personopplysningene fra rapporten for analyse- og statistikkformål, samt utvikling og drift av produkter og tjenester for takstbransjen og andre tilstøtende bransjer. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg på www.norsktakst.no/norsk/om-norsk-takst/personvernerklaering/reservasjon/ Vendu lager en boliganalyse basert på opplysninger fra takstrapporten. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg her:

samtykke.vendu.no/VA6517

Takstmannens rolle

Rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i boligbransjen. Se nærmere om kravene til god takseringsskikk i Norsk taksts etiske retningslinjer på www.norsktakst.no

Reklamasjonsnemda for takstmenn

Er du som forbruker misfornøyd med takstmannens arbeid eller opptreden ved taksering av bolig og fritidshus, se www.takstklagenemnd.no for mer informasjon.

12357-1635 Oppdragsnr.: Befaringsdato: 25.09.2025

Side: 7 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Egne forutsetninger

Gjelder leilighet B-102. SNR 17

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Forutsetninger

Generelt

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Kunden skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil eller mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør du kontakte takstmannen for ny befaring og oppdatering.

Arealberegninger for boenheter

Areal fastsettes etter Forskrift til avhendingsloven og Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2023.

Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Bruksareal (BRA) er det måleverdige arealet som er innenfor omsluttede vegger målt i gulvhøyde (bruttoareal minus arealet som opptas av yttervegger). I tillegg til gulvhøyde gjelder regler om fri bredde for at arealet skal være måleverdig, med betydning for BRA av for eksempel loft med skråtak. BRA består av internt bruksareal (BRA-i), eksternt bruksareal (BRA-e) og innglasset balkong mv (BRA-b). Terrasse- og balkongareal (TBA) opplyses der tilstandsrapporten skal benyttes i boligomsetningen og der det er aktuelt. I tillegg kan gulvareal (GUA) og areal med lav takhøyde (ALH) opplyses sammen med BRA der det er aktuelt og en del av oppdraget. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv for å kunne regnes som BRA/måleverdig areal.

Arealet måles og oppgis dersom arealet oppfyller krav til måleverdighet, slik som at arealet må ha minst en bredde på 0,6m og minst en høyde på 1,9 m osv. Et rom kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse hos kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette får betydning for om arealet måles og oppgis i tilstandsrapporten. Når arealet måles tas det ikke hensyn til om arealet er lovlig oppført eller om bruken er lovlig, bruksendringer, lysforhold eller andre sikkerhetsmangler. Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en rent matematisk beregning i forhold til antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for beregning av eiendommens verdi. Rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: “Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold.

I en overgangsperiode skal rapporter som benyttes i boligomsetningen eller dersom det er en del av oppdraget også opplyse om fordelingen mellom P-ROM og S-ROM med utgangspunkt i definisjonene som fremkommer av veiledningen til Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2012. Fordelingen mellom P-ROM og S-ROM er basert på veiledningen og bygningssakkyndiges eget skjønn. P-ROM er måleverdige rom som benyttes til kort eller langt opphold. SROM er måleverdige rom som benyttes til lagring, og tekniske rom. Bruken av et rom på befaringstidspunktet har betydning for om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM. Dette betyr at rommet både kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette vil få betydning for valg av arealkategori.

Se øvrig informasjon om areal i rapporten, Norsk Standard 3940 (2012 og 2023) og veiledningen til disse.

Personvern

iVerdi AS, takstmannen og takstforetaket behandler personopplysninger som takstmannen trenger for å kunne utarbeide rapporten. Personvernerklæring med informasjon om bruk av personopplysninger og dine rettigheter finner du her

Personvernerklæring - iVerdi

Deling av personopplysninger for tryggere bolighandel og mulig reservasjon

Norsk takst og deres samarbeidspartnere benytter personopplysningene fra rapporten for analyse- og statistikkformål, samt utvikling og drift av produkter og tjenester for takstbransjen og andre tilstøtende bransjer. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg på www.norsktakst.no/norsk/om-norsk-takst/personvernerklaering/reservasjon/ Vendu lager en boliganalyse basert på opplysninger fra takstrapporten. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg her:

samtykke.vendu.no/VA6517

Takstmannens rolle

Rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i boligbransjen. Se nærmere om kravene til god takseringsskikk i Norsk taksts etiske retningslinjer på www.norsktakst.no

Reklamasjonsnemda for takstmenn

Er du som forbruker misfornøyd med takstmannens arbeid eller opptreden ved taksering av bolig og fritidshus, se www.takstklagenemnd.no for mer informasjon.

12357-1641 Oppdragsnr.: Befaringsdato: 25.09.2025

Side: 7 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Egne forutsetninger

Gjelder leilighet B-501. SNR 36

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealmålingsrapport

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033

TRONDHEIM

TRONDHEIM kommune

gnr. 81, bnr. 171, snr. 20

Befaringsdato: 25.09.2025

Autorisert foretak:

Gyldig rapport 25.09.2025

Rapportdato: 25.09.2025

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

Rapporten kan kun utarbeides av medlemsforetak autorisert av Norsk takst

Oppdragsnr.: 12357-1636

YL2119 Referansenummer:

Norsk takst

Norsk takst er bransjeorganisasjonen for landets bygningssakkyndige og takstforetak, med om lag 1400 sertifiserte medlemmer fordelt på omtrent 1000 bedrifter. I boligomsetningen regnes takstrapportene som et helt avgjørende element i den informasjonen som gjøres tilgjengelig for kjøper. Årlig leverer medlemmene rundt 120.000 slike takster. Det gir unik oversikt over norske boliger, og bidrar til at alle oppdrag kan utføres med utgangspunkt i erfaringsbasert kvalitet.

Det stilles høye krav til utdanning, sertifisering og yrkesetikk. Norsk takst er opptatt av at boligomsetningen skal være trygg, og legger vekt på å opptre uavhengig av andre bransjeaktører. Bygningssakkyndige fakturerer sine tjenester uten hensyn til hvilken pris som oppnås, og skal heller ikke på annen måte ha noen egeninteresse knyttet til handelen.

Norsk takst har en sentral rolle i utviklingen av norske standarder, regler og profesjonsprinsipper, og representerer bransjen i alle relevante internasjonale fora. Dette sikrer at norske bygningssakkyndige tidlig kan tilpasse seg krav og bransjetrender fra utlandet, samtidig som takseringsfaget får en norsk stemme på verdensbasis. Organisasjonen bidrar i næringspolitisk sammenheng, og har vært en pådriver for å sikre at lover og regler gir trygghet for forbrukerne i boligomsetningen.

Rapportansvarlig

Stig Magne Selnes

takststig@gmail.com

403 81 062

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Bygninger på eiendommen

Boligbygg med flere boenheter

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Anvendelse

Byggeår Kommentar 2025

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealer, byggetegninger og brannceller

Standard gjeldende fra 01.01.2024

Arealmålinger og arealoppsett er basert på Norsk standard 3940:2023 Areal- og volum-beregninger av bygninger. Arealet gjelder for tidspunktet da boligen ble målt Hva er bruksareal?

Hva er måleverdig areal?

Arealet i rommet må ha minst 1,90 m fri høyde over gulvet og minst bredde på 0,60 m. Et loft med skråtak vil for eksempel bare få registrert målbart areal der høyden er minst 1,90 m og bredden minst 0,60 m.Rommet må ha dør eller luke, og gangbart gulv.

BRA = BRA-i + BRA-e + BRA-b Bruksarealet for bygningen er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger.

Arealet kan ikke alltid fastsettes nøyaktig

Areal kan være komplisert eller umulig å måle opp nøyaktig fordi det er vanskelig å fastslå tykkelsen på innervegger, skjevheter i og utforming av bygningskonstruksjoner som karnapp, buer og vinkler som ikke er rette, åpne rom over flere etasjer og så videre.

Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en matematisk beregning basert på antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for å beregne eiendommens verdi.

Den bygningssakkyndige kan avdekke eventuelle bruksendringer og avvik i branncelleinndeling

Den bygningssakkyndige ser på byggetegninger hvis de er tilgjengelige og dette er en del av oppdraget,og vurderer bruken av boligen opp mot tegningene. Hvis den bygningssakkyndig avdekker at en bolig ikke ser ser ut til å være delt opp i brannceller etter kravene i byggteknisk forskrift på befaringstidspunktet, skal det opplyses om dette.

Reglene om bruksendring og brannceller kan være kompliserte. Søk videre faglige råd om rapporten ikke gir deg svar. Den bygningssakkyndige kan ikke vurdere og svare på alle spørsmål, og kan heller ikke vite om kommunen kan gi unntak for kravene som gjelder. Vil du vite mer?

Om brannceller

En branncelle er hele eller avgrensede deler av en bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten at den kan spre seg til andre bygninger eller andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid.

Om bruksendring

Bruksendring er å endre bruken av et rom fra en tillatt bruk til en annen. Dette kan kreve søknad og tillatelse, for eksempel hvis du endrer et rom fra bod til soverom eller arbeidsrom,eller hvis du endrer en bolig til to separate boliger.

Rom for varig opphold har krav til takhøyde, romstørrelse,rømningsvei og lysforhold som må være oppfylt. Du kan søke kommunen om unntak for kravene, men kan ikke regne med å få unntak for krav som går på helse og sikkerhet, for eksempel krav til rømningsvei.

Bruksendring som krever godkjenning, og som ikke er søkt bruksendret, er ulovlig. Kommunen kan etter plan- og bygningsloven kapittel 32 forfølge overtredelser. Kommunen kan pålegge deg å avslutte den ulovlige bruken, eventuelt å rette eller tilbakeføre rommet til godkjent bruk.

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Arealer

Boligbygg med flere boenheter

Bruksareal BRA m²

Etasje Internt bruksareal (BRA-i) Eksternt bruksareal (BRA-e)

1. Etasje 35

Kjeller. Etasje utenfor boenheten

Romfordeling

Etasje

Internt bruksareal (BRA-i)

1. Etasje Entré, bad, kjøkken/stue, soverom

Kjeller. Etasje utenfor boenheten Bod

Total fordeling mellom P-ROM og S-ROM

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

balkong (BRA-b)

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b)

Tabellen under viser fordelingen av P-ROM og S-ROM etter veiledningen til NS 3940: 2012. Dette er til informasjon og til sammenligning. Tallene er omtrentlige, kan avvik fra faktiske målinger og er ikke juridisk bindende

P-ROM( m2) S-ROM( m2)

Boligbygg med flere boenheter 35 0

Befarings - og eiendomsopplysninger

Befaring

Dato Fra Til Til stede

25.9.2025 10:30:00 12:30:00 Stig Magne Selnes Takstingeniør

Matrikkeldata

Kommune

TRONDHEIM gnr. 81 bnr. 171

Adresse

Edgar B. Schieldrops veg 36

Hjemmelshaver Steinan Park B AS

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Kilder og vedlegg

Dokumenter

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealmålingsrapport

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033

TRONDHEIM

TRONDHEIM kommune

gnr. 81, bnr. 171, snr. 21

Befaringsdato: 25.09.2025

Autorisert foretak:

Gyldig rapport 25.09.2025

Rapportdato: 25.09.2025

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

Rapporten kan kun utarbeides av medlemsforetak autorisert av Norsk takst

Oppdragsnr.: 12357-1637

Referansenummer:

NY4795

Norsk takst

Norsk takst er bransjeorganisasjonen for landets bygningssakkyndige og takstforetak, med om lag 1400 sertifiserte medlemmer fordelt på omtrent 1000 bedrifter. I boligomsetningen regnes takstrapportene som et helt avgjørende element i den informasjonen som gjøres tilgjengelig for kjøper. Årlig leverer medlemmene rundt 120.000 slike takster. Det gir unik oversikt over norske boliger, og bidrar til at alle oppdrag kan utføres med utgangspunkt i erfaringsbasert kvalitet.

Det stilles høye krav til utdanning, sertifisering og yrkesetikk. Norsk takst er opptatt av at boligomsetningen skal være trygg, og legger vekt på å opptre uavhengig av andre bransjeaktører. Bygningssakkyndige fakturerer sine tjenester uten hensyn til hvilken pris som oppnås, og skal heller ikke på annen måte ha noen egeninteresse knyttet til handelen.

Norsk takst har en sentral rolle i utviklingen av norske standarder, regler og profesjonsprinsipper, og representerer bransjen i alle relevante internasjonale fora. Dette sikrer at norske bygningssakkyndige tidlig kan tilpasse seg krav og bransjetrender fra utlandet, samtidig som takseringsfaget får en norsk stemme på verdensbasis. Organisasjonen bidrar i næringspolitisk sammenheng, og har vært en pådriver for å sikre at lover og regler gir trygghet for forbrukerne i boligomsetningen.

Rapportansvarlig

Stig Magne Selnes

takststig@gmail.com

403 81 062

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Bygninger

på eiendommen

Boligbygg med flere boenheter

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Anvendelse

Byggeår Kommentar

2025

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealer, byggetegninger og brannceller

Standard gjeldende fra 01.01.2024

Arealmålinger og arealoppsett er basert på Norsk standard 3940:2023 Areal- og volum-beregninger av bygninger. Arealet gjelder for tidspunktet da boligen ble målt Hva er bruksareal?

Hva er måleverdig areal?

Arealet i rommet må ha minst 1,90 m fri høyde over gulvet og minst bredde på 0,60 m. Et loft med skråtak vil for eksempel bare få registrert målbart areal der høyden er minst 1,90 m og bredden minst 0,60 m.Rommet må ha dør eller luke, og gangbart gulv.

BRA = BRA-i + BRA-e + BRA-b Bruksarealet for bygningen er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger.

Arealet kan ikke alltid fastsettes nøyaktig

Areal kan være komplisert eller umulig å måle opp nøyaktig fordi det er vanskelig å fastslå tykkelsen på innervegger, skjevheter i og utforming av bygningskonstruksjoner som karnapp, buer og vinkler som ikke er rette, åpne rom over flere etasjer og så videre.

Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en matematisk beregning basert på antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for å beregne eiendommens verdi.

Den bygningssakkyndige kan avdekke eventuelle bruksendringer og avvik i branncelleinndeling

Den bygningssakkyndige ser på byggetegninger hvis de er tilgjengelige og dette er en del av oppdraget,og vurderer bruken av boligen opp mot tegningene. Hvis den bygningssakkyndig avdekker at en bolig ikke ser ser ut til å være delt opp i brannceller etter kravene i byggteknisk forskrift på befaringstidspunktet, skal det opplyses om dette.

Reglene om bruksendring og brannceller kan være kompliserte. Søk videre faglige råd om rapporten ikke gir deg svar. Den bygningssakkyndige kan ikke vurdere og svare på alle spørsmål, og kan heller ikke vite om kommunen kan gi unntak for kravene som gjelder. Vil du vite mer?

12357-1637 Oppdragsnr.:

Om brannceller

En branncelle er hele eller avgrensede deler av en bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten at den kan spre seg til andre bygninger eller andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid.

Om bruksendring

Bruksendring er å endre bruken av et rom fra en tillatt bruk til en annen. Dette kan kreve søknad og tillatelse, for eksempel hvis du endrer et rom fra bod til soverom eller arbeidsrom,eller hvis du endrer en bolig til to separate boliger.

Rom for varig opphold har krav til takhøyde, romstørrelse,rømningsvei og lysforhold som må være oppfylt. Du kan søke kommunen om unntak for kravene, men kan ikke regne med å få unntak for krav som går på helse og sikkerhet, for eksempel krav til rømningsvei.

Bruksendring som krever godkjenning, og som ikke er søkt bruksendret, er ulovlig. Kommunen kan etter plan- og bygningsloven kapittel 32 forfølge overtredelser. Kommunen kan pålegge deg å avslutte den ulovlige bruken, eventuelt å rette eller tilbakeføre rommet til godkjent bruk.

Befaringsdato: Side: 4 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171 5001 TRONDHEIM

Arealer

Boligbygg med flere boenheter

Etasje

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Bruksareal BRA m²

Internt bruksareal (BRA-i) Eksternt bruksareal (BRA-e) Innglasset balkong (BRA-b)

2. Etasje 36

Kjeller. Etasje utenfor boenheten

Romfordeling

Etasje

Internt bruksareal (BRA-i)

2. Etasje Entré, bad, kjøkken/stue, soverom

Kjeller. Etasje utenfor boenheten Bod

Kommentar

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b)

Leiligheten er oppmålt til rett over 35,5 m2 BRA og arealet er følgelig rundet av oppover til 36,0 m2 BRA.

Total fordeling mellom P-ROM og S-ROM

Tabellen under viser fordelingen av P-ROM og S-ROM etter veiledningen til NS 3940: 2012. Dette er til informasjon og til sammenligning. Tallene er omtrentlige, kan avvik fra faktiske målinger og er ikke juridisk bindende

P-ROM( m2)

S-ROM( m2)

Boligbygg med flere boenheter 36 0

Befarings - og eiendomsopplysninger

Befaring

Dato Fra Til Til stede

25.9.2025 11:00:00 13:00:00 Stig Magne Selnes

Matrikkeldata

Kommune 5001 TRONDHEIM gnr. 81 bnr. 171

Adresse

Edgar B. Schieldrops veg 36

Hjemmelshaver Steinan Park B AS

Takstingeniør

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Kilder og vedlegg

Dokumenter

Beskrivelse

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealmålingsrapport

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033

TRONDHEIM

TRONDHEIM kommune

gnr. 81, bnr. 171, snr. 21

Befaringsdato: 25.09.2025

Autorisert foretak:

Gyldig rapport 25.09.2025

Rapportdato: 25.09.2025

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

Rapporten kan kun utarbeides av medlemsforetak autorisert av Norsk takst

Oppdragsnr.: 12357-1637

NY4795 Referansenummer:

Norsk takst

Norsk takst er bransjeorganisasjonen for landets bygningssakkyndige og takstforetak, med om lag 1400 sertifiserte medlemmer fordelt på omtrent 1000 bedrifter. I boligomsetningen regnes takstrapportene som et helt avgjørende element i den informasjonen som gjøres tilgjengelig for kjøper. Årlig leverer medlemmene rundt 120.000 slike takster. Det gir unik oversikt over norske boliger, og bidrar til at alle oppdrag kan utføres med utgangspunkt i erfaringsbasert kvalitet.

Det stilles høye krav til utdanning, sertifisering og yrkesetikk. Norsk takst er opptatt av at boligomsetningen skal være trygg, og legger vekt på å opptre uavhengig av andre bransjeaktører. Bygningssakkyndige fakturerer sine tjenester uten hensyn til hvilken pris som oppnås, og skal heller ikke på annen måte ha noen egeninteresse knyttet til handelen.

Norsk takst har en sentral rolle i utviklingen av norske standarder, regler og profesjonsprinsipper, og representerer bransjen i alle relevante internasjonale fora. Dette sikrer at norske bygningssakkyndige tidlig kan tilpasse seg krav og bransjetrender fra utlandet, samtidig som takseringsfaget får en norsk stemme på verdensbasis. Organisasjonen bidrar i næringspolitisk sammenheng, og har vært en pådriver for å sikre at lover og regler gir trygghet for forbrukerne i boligomsetningen.

Rapportansvarlig

Stig Magne Selnes

takststig@gmail.com

403 81 062

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Bygninger

på eiendommen

Boligbygg med flere boenheter

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Anvendelse

Byggeår Kommentar

2025

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealer, byggetegninger og brannceller

Standard gjeldende fra 01.01.2024

Arealmålinger og arealoppsett er basert på Norsk standard 3940:2023 Areal- og volum-beregninger av bygninger. Arealet gjelder for tidspunktet da boligen ble målt Hva er bruksareal?

Hva er måleverdig areal?

Arealet i rommet må ha minst 1,90 m fri høyde over gulvet og minst bredde på 0,60 m. Et loft med skråtak vil for eksempel bare få registrert målbart areal der høyden er minst 1,90 m og bredden minst 0,60 m.Rommet må ha dør eller luke, og gangbart gulv.

BRA = BRA-i + BRA-e + BRA-b Bruksarealet for bygningen er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger.

Arealet kan ikke alltid fastsettes nøyaktig

Areal kan være komplisert eller umulig å måle opp nøyaktig fordi det er vanskelig å fastslå tykkelsen på innervegger, skjevheter i og utforming av bygningskonstruksjoner som karnapp, buer og vinkler som ikke er rette, åpne rom over flere etasjer og så videre.

Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en matematisk beregning basert på antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for å beregne eiendommens verdi.

Den bygningssakkyndige kan avdekke eventuelle bruksendringer og avvik i branncelleinndeling

Den bygningssakkyndige ser på byggetegninger hvis de er tilgjengelige og dette er en del av oppdraget,og vurderer bruken av boligen opp mot tegningene. Hvis den bygningssakkyndig avdekker at en bolig ikke ser ser ut til å være delt opp i brannceller etter kravene i byggteknisk forskrift på befaringstidspunktet, skal det opplyses om dette.

Reglene om bruksendring og brannceller kan være kompliserte. Søk videre faglige råd om rapporten ikke gir deg svar. Den bygningssakkyndige kan ikke vurdere og svare på alle spørsmål, og kan heller ikke vite om kommunen kan gi unntak for kravene som gjelder. Vil du vite mer?

Om brannceller

En branncelle er hele eller avgrensede deler av en bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten at den kan spre seg til andre bygninger eller andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid.

Om bruksendring

Bruksendring er å endre bruken av et rom fra en tillatt bruk til en annen. Dette kan kreve søknad og tillatelse, for eksempel hvis du endrer et rom fra bod til soverom eller arbeidsrom,eller hvis du endrer en bolig til to separate boliger.

Rom for varig opphold har krav til takhøyde, romstørrelse,rømningsvei og lysforhold som må være oppfylt. Du kan søke kommunen om unntak for kravene, men kan ikke regne med å få unntak for krav som går på helse og sikkerhet, for eksempel krav til rømningsvei.

Bruksendring som krever godkjenning, og som ikke er søkt bruksendret, er ulovlig. Kommunen kan etter plan- og bygningsloven kapittel 32 forfølge overtredelser. Kommunen kan pålegge deg å avslutte den ulovlige bruken, eventuelt å rette eller tilbakeføre rommet til godkjent bruk.

12357-1637 Oppdragsnr.: 25.09.2025 Befaringsdato: Side: 4 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171 5001 TRONDHEIM

Arealer

Boligbygg med flere boenheter

Etasje

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Bruksareal BRA m²

Internt bruksareal (BRA-i) Eksternt bruksareal (BRA-e) Innglasset balkong (BRA-b)

2. Etasje 36

Kjeller. Etasje utenfor boenheten

Romfordeling

Etasje

Internt bruksareal (BRA-i)

2. Etasje Entré, bad, kjøkken/stue, soverom

Kjeller. Etasje utenfor boenheten Bod

Kommentar

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b)

Leiligheten er oppmålt til rett over 35,5 m2 BRA og arealet er følgelig rundet av oppover til 36,0 m2 BRA.

Total fordeling mellom P-ROM og S-ROM

Tabellen under viser fordelingen av P-ROM og S-ROM etter veiledningen til NS 3940: 2012. Dette er til informasjon og til sammenligning. Tallene er omtrentlige, kan avvik fra faktiske målinger og er ikke juridisk bindende

P-ROM( m2)

S-ROM( m2)

Boligbygg med flere boenheter 36 0

Befarings - og eiendomsopplysninger

Befaring

Dato Fra Til Til stede

25.9.2025 11:00:00 13:00:00 Stig Magne Selnes

Matrikkeldata

Kommune 5001 TRONDHEIM gnr. 81 bnr. 171

Adresse

Edgar B. Schieldrops veg 36

Hjemmelshaver Steinan Park B AS

Takstingeniør

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Kilder og vedlegg

Dokumenter

Beskrivelse

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Forutsetninger

Generelt

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Kunden skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil eller mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør du kontakte takstmannen for ny befaring og oppdatering.

Arealberegninger for boenheter

Areal fastsettes etter Forskrift til avhendingsloven og Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2023.

Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Bruksareal (BRA) er det måleverdige arealet som er innenfor omsluttede vegger målt i gulvhøyde (bruttoareal minus arealet som opptas av yttervegger). I tillegg til gulvhøyde gjelder regler om fri bredde for at arealet skal være måleverdig, med betydning for BRA av for eksempel loft med skråtak. BRA består av internt bruksareal (BRA-i), eksternt bruksareal (BRA-e) og innglasset balkong mv (BRA-b). Terrasse- og balkongareal (TBA) opplyses der tilstandsrapporten skal benyttes i boligomsetningen og der det er aktuelt. I tillegg kan gulvareal (GUA) og areal med lav takhøyde (ALH) opplyses sammen med BRA der det er aktuelt og en del av oppdraget. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv for å kunne regnes som BRA/måleverdig areal.

Arealet måles og oppgis dersom arealet oppfyller krav til måleverdighet, slik som at arealet må ha minst en bredde på 0,6m og minst en høyde på 1,9 m osv. Et rom kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse hos kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette får betydning for om arealet måles og oppgis i tilstandsrapporten. Når arealet måles tas det ikke hensyn til om arealet er lovlig oppført eller om bruken er lovlig, bruksendringer, lysforhold eller andre sikkerhetsmangler. Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en rent matematisk beregning i forhold til antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for beregning av eiendommens verdi. Rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: “Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold.

I en overgangsperiode skal rapporter som benyttes i boligomsetningen eller dersom det er en del av oppdraget også opplyse om fordelingen mellom P-ROM og S-ROM med utgangspunkt i definisjonene som fremkommer av veiledningen til Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2012. Fordelingen mellom P-ROM og S-ROM er basert på veiledningen og bygningssakkyndiges eget skjønn. P-ROM er måleverdige rom som benyttes til kort eller langt opphold. SROM er måleverdige rom som benyttes til lagring, og tekniske rom. Bruken av et rom på befaringstidspunktet har betydning for om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM. Dette betyr at rommet både kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette vil få betydning for valg av arealkategori.

Se øvrig informasjon om areal i rapporten, Norsk Standard 3940 (2012 og 2023) og veiledningen til disse.

Personvern

iVerdi AS, takstmannen og takstforetaket behandler personopplysninger som takstmannen trenger for å kunne utarbeide rapporten. Personvernerklæring med informasjon om bruk av personopplysninger og dine rettigheter finner du her

Personvernerklæring - iVerdi

Deling av personopplysninger for tryggere bolighandel og mulig reservasjon

Norsk takst og deres samarbeidspartnere benytter personopplysningene fra rapporten for analyse- og statistikkformål, samt utvikling og drift av produkter og tjenester for takstbransjen og andre tilstøtende bransjer. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg på www.norsktakst.no/norsk/om-norsk-takst/personvernerklaering/reservasjon/ Vendu lager en boliganalyse basert på opplysninger fra takstrapporten. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg her:

samtykke.vendu.no/VA6517

Takstmannens rolle

Rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i boligbransjen. Se nærmere om kravene til god takseringsskikk i Norsk taksts etiske retningslinjer på www.norsktakst.no

Reklamasjonsnemda for takstmenn

Er du som forbruker misfornøyd med takstmannens arbeid eller opptreden ved taksering av bolig og fritidshus, se www.takstklagenemnd.no for mer informasjon.

12357-1637 Oppdragsnr.: Befaringsdato: 25.09.2025

Side: 7 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Egne forutsetninger

Gjelder leilighet B-201. SNR 21

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealmålingsrapport

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033

TRONDHEIM

TRONDHEIM kommune

gnr. 81, bnr. 171, snr. 26

Befaringsdato: 25.09.2025

Autorisert foretak:

Gyldig rapport 25.09.2025

Rapportdato: 25.09.2025

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

Rapporten kan kun utarbeides av medlemsforetak autorisert av Norsk takst

Oppdragsnr.: 12357-1638

WL1379 Referansenummer:

Norsk takst

Norsk takst er bransjeorganisasjonen for landets bygningssakkyndige og takstforetak, med om lag 1400 sertifiserte medlemmer fordelt på omtrent 1000 bedrifter. I boligomsetningen regnes takstrapportene som et helt avgjørende element i den informasjonen som gjøres tilgjengelig for kjøper. Årlig leverer medlemmene rundt 120.000 slike takster. Det gir unik oversikt over norske boliger, og bidrar til at alle oppdrag kan utføres med utgangspunkt i erfaringsbasert kvalitet.

Det stilles høye krav til utdanning, sertifisering og yrkesetikk. Norsk takst er opptatt av at boligomsetningen skal være trygg, og legger vekt på å opptre uavhengig av andre bransjeaktører. Bygningssakkyndige fakturerer sine tjenester uten hensyn til hvilken pris som oppnås, og skal heller ikke på annen måte ha noen egeninteresse knyttet til handelen.

Norsk takst har en sentral rolle i utviklingen av norske standarder, regler og profesjonsprinsipper, og representerer bransjen i alle relevante internasjonale fora. Dette sikrer at norske bygningssakkyndige tidlig kan tilpasse seg krav og bransjetrender fra utlandet, samtidig som takseringsfaget får en norsk stemme på verdensbasis. Organisasjonen bidrar i næringspolitisk sammenheng, og har vært en pådriver for å sikre at lover og regler gir trygghet for forbrukerne i boligomsetningen.

Rapportansvarlig

Stig Magne Selnes

takststig@gmail.com

403 81 062

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Bygninger

på eiendommen

Boligbygg med flere boenheter

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Anvendelse

Byggeår Kommentar

2025

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealer, byggetegninger og brannceller

Standard gjeldende fra 01.01.2024

Arealmålinger og arealoppsett er basert på Norsk standard 3940:2023 Areal- og volum-beregninger av bygninger. Arealet gjelder for tidspunktet da boligen ble målt Hva er bruksareal?

Hva er måleverdig areal?

Arealet i rommet må ha minst 1,90 m fri høyde over gulvet og minst bredde på 0,60 m. Et loft med skråtak vil for eksempel bare få registrert målbart areal der høyden er minst 1,90 m og bredden minst 0,60 m.Rommet må ha dør eller luke, og gangbart gulv.

BRA = BRA-i + BRA-e + BRA-b Bruksarealet for bygningen er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger.

Arealet kan ikke alltid fastsettes nøyaktig

Areal kan være komplisert eller umulig å måle opp nøyaktig fordi det er vanskelig å fastslå tykkelsen på innervegger, skjevheter i og utforming av bygningskonstruksjoner som karnapp, buer og vinkler som ikke er rette, åpne rom over flere etasjer og så videre.

Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en matematisk beregning basert på antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for å beregne eiendommens verdi.

Den bygningssakkyndige kan avdekke eventuelle bruksendringer og avvik i branncelleinndeling

Den bygningssakkyndige ser på byggetegninger hvis de er tilgjengelige og dette er en del av oppdraget,og vurderer bruken av boligen opp mot tegningene. Hvis den bygningssakkyndig avdekker at en bolig ikke ser ser ut til å være delt opp i brannceller etter kravene i byggteknisk forskrift på befaringstidspunktet, skal det opplyses om dette.

Reglene om bruksendring og brannceller kan være kompliserte. Søk videre faglige råd om rapporten ikke gir deg svar. Den bygningssakkyndige kan ikke vurdere og svare på alle spørsmål, og kan heller ikke vite om kommunen kan gi unntak for kravene som gjelder. Vil du vite mer?

12357-1638 Oppdragsnr.:

Om brannceller

En branncelle er hele eller avgrensede deler av en bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten at den kan spre seg til andre bygninger eller andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid.

Om bruksendring

Bruksendring er å endre bruken av et rom fra en tillatt bruk til en annen. Dette kan kreve søknad og tillatelse, for eksempel hvis du endrer et rom fra bod til soverom eller arbeidsrom,eller hvis du endrer en bolig til to separate boliger.

Rom for varig opphold har krav til takhøyde, romstørrelse,rømningsvei og lysforhold som må være oppfylt. Du kan søke kommunen om unntak for kravene, men kan ikke regne med å få unntak for krav som går på helse og sikkerhet, for eksempel krav til rømningsvei.

Bruksendring som krever godkjenning, og som ikke er søkt bruksendret, er ulovlig. Kommunen kan etter plan- og bygningsloven kapittel 32 forfølge overtredelser. Kommunen kan pålegge deg å avslutte den ulovlige bruken, eventuelt å rette eller tilbakeføre rommet til godkjent bruk.

Befaringsdato: Side: 4 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171 5001 TRONDHEIM

Arealer

Boligbygg med flere boenheter

Etasje

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Bruksareal BRA m²

Internt bruksareal (BRA-i) Eksternt bruksareal (BRA-e) Innglasset balkong (BRA-b)

3. Etasje 36

Kjeller. Etasje utenfor boenheten

Romfordeling

Etasje

Internt bruksareal (BRA-i)

3. Etasje Entré, bad, kjøkken/stue, soverom

Kjeller. Etasje utenfor boenheten Bod

Kommentar

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b)

Leiligheten er oppmålt til rett over 35,5 m2 BRA og arealet er følgelig rundet av oppover til 36,0 m2 BRA.

Total fordeling mellom P-ROM og S-ROM

Tabellen under viser fordelingen av P-ROM og S-ROM etter veiledningen til NS 3940: 2012. Dette er til informasjon og til sammenligning. Tallene er omtrentlige, kan avvik fra faktiske målinger og er ikke juridisk bindende

P-ROM( m2)

S-ROM( m2)

Boligbygg med flere boenheter 36 0

Befarings - og eiendomsopplysninger

Befaring

Dato Fra Til Til stede

25.9.2025 11:30:00 13:30:00 Stig Magne Selnes

Matrikkeldata

Kommune 5001 TRONDHEIM gnr. 81 bnr. 171

Adresse

Edgar B. Schieldrops veg 36

Hjemmelshaver Steinan Park B AS

Takstingeniør

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Kilder og vedlegg

Dokumenter

Beskrivelse

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Forutsetninger

Generelt

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Kunden skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil eller mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør du kontakte takstmannen for ny befaring og oppdatering.

Arealberegninger for boenheter

Areal fastsettes etter Forskrift til avhendingsloven og Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2023.

Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Bruksareal (BRA) er det måleverdige arealet som er innenfor omsluttede vegger målt i gulvhøyde (bruttoareal minus arealet som opptas av yttervegger). I tillegg til gulvhøyde gjelder regler om fri bredde for at arealet skal være måleverdig, med betydning for BRA av for eksempel loft med skråtak. BRA består av internt bruksareal (BRA-i), eksternt bruksareal (BRA-e) og innglasset balkong mv (BRA-b). Terrasse- og balkongareal (TBA) opplyses der tilstandsrapporten skal benyttes i boligomsetningen og der det er aktuelt. I tillegg kan gulvareal (GUA) og areal med lav takhøyde (ALH) opplyses sammen med BRA der det er aktuelt og en del av oppdraget. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv for å kunne regnes som BRA/måleverdig areal.

Arealet måles og oppgis dersom arealet oppfyller krav til måleverdighet, slik som at arealet må ha minst en bredde på 0,6m og minst en høyde på 1,9 m osv. Et rom kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse hos kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette får betydning for om arealet måles og oppgis i tilstandsrapporten. Når arealet måles tas det ikke hensyn til om arealet er lovlig oppført eller om bruken er lovlig, bruksendringer, lysforhold eller andre sikkerhetsmangler. Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en rent matematisk beregning i forhold til antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for beregning av eiendommens verdi. Rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: “Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold.

I en overgangsperiode skal rapporter som benyttes i boligomsetningen eller dersom det er en del av oppdraget også opplyse om fordelingen mellom P-ROM og S-ROM med utgangspunkt i definisjonene som fremkommer av veiledningen til Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2012. Fordelingen mellom P-ROM og S-ROM er basert på veiledningen og bygningssakkyndiges eget skjønn. P-ROM er måleverdige rom som benyttes til kort eller langt opphold. SROM er måleverdige rom som benyttes til lagring, og tekniske rom. Bruken av et rom på befaringstidspunktet har betydning for om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM. Dette betyr at rommet både kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette vil få betydning for valg av arealkategori.

Se øvrig informasjon om areal i rapporten, Norsk Standard 3940 (2012 og 2023) og veiledningen til disse.

Personvern

iVerdi AS, takstmannen og takstforetaket behandler personopplysninger som takstmannen trenger for å kunne utarbeide rapporten. Personvernerklæring med informasjon om bruk av personopplysninger og dine rettigheter finner du her

Personvernerklæring - iVerdi

Deling av personopplysninger for tryggere bolighandel og mulig reservasjon

Norsk takst og deres samarbeidspartnere benytter personopplysningene fra rapporten for analyse- og statistikkformål, samt utvikling og drift av produkter og tjenester for takstbransjen og andre tilstøtende bransjer. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg på www.norsktakst.no/norsk/om-norsk-takst/personvernerklaering/reservasjon/ Vendu lager en boliganalyse basert på opplysninger fra takstrapporten. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg her:

samtykke.vendu.no/VA6517

Takstmannens rolle

Rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i boligbransjen. Se nærmere om kravene til god takseringsskikk i Norsk taksts etiske retningslinjer på www.norsktakst.no

Reklamasjonsnemda for takstmenn

Er du som forbruker misfornøyd med takstmannens arbeid eller opptreden ved taksering av bolig og fritidshus, se www.takstklagenemnd.no for mer informasjon.

12357-1638 Oppdragsnr.: Befaringsdato: 25.09.2025

Side: 7 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Egne forutsetninger

Gjelder leilighet B-301. SNR 26

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealmålingsrapport

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033

TRONDHEIM

TRONDHEIM kommune

gnr. 81, bnr. 171, snr. 30

Befaringsdato: 25.09.2025

Autorisert foretak:

Gyldig rapport 25.09.2025

Rapportdato: 25.09.2025

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

Rapporten kan kun utarbeides av medlemsforetak autorisert av Norsk takst

Oppdragsnr.: 12357-1639

WV1144 Referansenummer:

Norsk takst

Norsk takst er bransjeorganisasjonen for landets bygningssakkyndige og takstforetak, med om lag 1400 sertifiserte medlemmer fordelt på omtrent 1000 bedrifter. I boligomsetningen regnes takstrapportene som et helt avgjørende element i den informasjonen som gjøres tilgjengelig for kjøper. Årlig leverer medlemmene rundt 120.000 slike takster. Det gir unik oversikt over norske boliger, og bidrar til at alle oppdrag kan utføres med utgangspunkt i erfaringsbasert kvalitet.

Det stilles høye krav til utdanning, sertifisering og yrkesetikk. Norsk takst er opptatt av at boligomsetningen skal være trygg, og legger vekt på å opptre uavhengig av andre bransjeaktører. Bygningssakkyndige fakturerer sine tjenester uten hensyn til hvilken pris som oppnås, og skal heller ikke på annen måte ha noen egeninteresse knyttet til handelen.

Norsk takst har en sentral rolle i utviklingen av norske standarder, regler og profesjonsprinsipper, og representerer bransjen i alle relevante internasjonale fora. Dette sikrer at norske bygningssakkyndige tidlig kan tilpasse seg krav og bransjetrender fra utlandet, samtidig som takseringsfaget får en norsk stemme på verdensbasis. Organisasjonen bidrar i næringspolitisk sammenheng, og har vært en pådriver for å sikre at lover og regler gir trygghet for forbrukerne i boligomsetningen.

Stig Magne Selnes Rapportansvarlig

takststig@gmail.com

403 81 062

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Bygninger

på eiendommen

Boligbygg med flere boenheter

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Anvendelse

Byggeår Kommentar

2025

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealer, byggetegninger og brannceller

Standard gjeldende fra 01.01.2024

Arealmålinger og arealoppsett er basert på Norsk standard 3940:2023 Areal- og volum-beregninger av bygninger. Arealet gjelder for tidspunktet da boligen ble målt Hva er bruksareal?

Hva er måleverdig areal?

Arealet i rommet må ha minst 1,90 m fri høyde over gulvet og minst bredde på 0,60 m. Et loft med skråtak vil for eksempel bare få registrert målbart areal der høyden er minst 1,90 m og bredden minst 0,60 m.Rommet må ha dør eller luke, og gangbart gulv.

BRA = BRA-i + BRA-e + BRA-b Bruksarealet for bygningen er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger.

Arealet kan ikke alltid fastsettes nøyaktig

Areal kan være komplisert eller umulig å måle opp nøyaktig fordi det er vanskelig å fastslå tykkelsen på innervegger, skjevheter i og utforming av bygningskonstruksjoner som karnapp, buer og vinkler som ikke er rette, åpne rom over flere etasjer og så videre.

Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en matematisk beregning basert på antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for å beregne eiendommens verdi.

Den bygningssakkyndige kan avdekke eventuelle bruksendringer og avvik i branncelleinndeling

Den bygningssakkyndige ser på byggetegninger hvis de er tilgjengelige og dette er en del av oppdraget,og vurderer bruken av boligen opp mot tegningene. Hvis den bygningssakkyndig avdekker at en bolig ikke ser ser ut til å være delt opp i brannceller etter kravene i byggteknisk forskrift på befaringstidspunktet, skal det opplyses om dette.

Reglene om bruksendring og brannceller kan være kompliserte. Søk videre faglige råd om rapporten ikke gir deg svar. Den bygningssakkyndige kan ikke vurdere og svare på alle spørsmål, og kan heller ikke vite om kommunen kan gi unntak for kravene som gjelder. Vil du vite mer?

12357-1639 Oppdragsnr.:

Om brannceller

En branncelle er hele eller avgrensede deler av en bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten at den kan spre seg til andre bygninger eller andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid.

Om bruksendring

Bruksendring er å endre bruken av et rom fra en tillatt bruk til en annen. Dette kan kreve søknad og tillatelse, for eksempel hvis du endrer et rom fra bod til soverom eller arbeidsrom,eller hvis du endrer en bolig til to separate boliger.

Rom for varig opphold har krav til takhøyde, romstørrelse,rømningsvei og lysforhold som må være oppfylt. Du kan søke kommunen om unntak for kravene, men kan ikke regne med å få unntak for krav som går på helse og sikkerhet, for eksempel krav til rømningsvei.

Bruksendring som krever godkjenning, og som ikke er søkt bruksendret, er ulovlig. Kommunen kan etter plan- og bygningsloven kapittel 32 forfølge overtredelser. Kommunen kan pålegge deg å avslutte den ulovlige bruken, eventuelt å rette eller tilbakeføre rommet til godkjent bruk.

Befaringsdato: Side: 4 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM Gnr 81 - Bnr 171 5001 TRONDHEIM

Arealer

Boligbygg med flere boenheter

Etasje Internt bruksareal (BRA-i)

3. Etasje

Etasje utenfor

Romfordeling

Etasje

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Bruksareal BRA m²

Internt bruksareal (BRA-i)

3. Etasje Entré, bad, kjøkken/stue, soverom

Kjeller. Etasje utenfor boenheten Bod

Total fordeling mellom P-ROM og S-ROM

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b)

Tabellen under viser fordelingen av P-ROM og S-ROM etter veiledningen til NS 3940: 2012. Dette er til informasjon og til sammenligning. Tallene er omtrentlige, kan avvik fra faktiske målinger og er ikke juridisk bindende

m2) S-ROM( m2)

Boligbygg med flere boenheter 35 0

Befarings - og eiendomsopplysninger

Befaring

Dato

25.9.2025

Matrikkeldata

Kommune

Adresse

Edgar B. Schieldrops veg 36 Hjemmelshaver Steinan Park B AS

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Kilder og vedlegg

Dokumenter

Beskrivelse

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Forutsetninger

Generelt

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Kunden skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil eller mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør du kontakte takstmannen for ny befaring og oppdatering.

Arealberegninger for boenheter

Areal fastsettes etter Forskrift til avhendingsloven og Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2023.

Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Bruksareal (BRA) er det måleverdige arealet som er innenfor omsluttede vegger målt i gulvhøyde (bruttoareal minus arealet som opptas av yttervegger). I tillegg til gulvhøyde gjelder regler om fri bredde for at arealet skal være måleverdig, med betydning for BRA av for eksempel loft med skråtak. BRA består av internt bruksareal (BRA-i), eksternt bruksareal (BRA-e) og innglasset balkong mv (BRA-b). Terrasse- og balkongareal (TBA) opplyses der tilstandsrapporten skal benyttes i boligomsetningen og der det er aktuelt. I tillegg kan gulvareal (GUA) og areal med lav takhøyde (ALH) opplyses sammen med BRA der det er aktuelt og en del av oppdraget. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv for å kunne regnes som BRA/måleverdig areal.

Arealet måles og oppgis dersom arealet oppfyller krav til måleverdighet, slik som at arealet må ha minst en bredde på 0,6m og minst en høyde på 1,9 m osv. Et rom kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse hos kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette får betydning for om arealet måles og oppgis i tilstandsrapporten. Når arealet måles tas det ikke hensyn til om arealet er lovlig oppført eller om bruken er lovlig, bruksendringer, lysforhold eller andre sikkerhetsmangler. Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en rent matematisk beregning i forhold til antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for beregning av eiendommens verdi. Rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: “Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold.

I en overgangsperiode skal rapporter som benyttes i boligomsetningen eller dersom det er en del av oppdraget også opplyse om fordelingen mellom P-ROM og S-ROM med utgangspunkt i definisjonene som fremkommer av veiledningen til Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2012. Fordelingen mellom P-ROM og S-ROM er basert på veiledningen og bygningssakkyndiges eget skjønn. P-ROM er måleverdige rom som benyttes til kort eller langt opphold. SROM er måleverdige rom som benyttes til lagring, og tekniske rom. Bruken av et rom på befaringstidspunktet har betydning for om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM. Dette betyr at rommet både kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette vil få betydning for valg av arealkategori.

Se øvrig informasjon om areal i rapporten, Norsk Standard 3940 (2012 og 2023) og veiledningen til disse.

Personvern

iVerdi AS, takstmannen og takstforetaket behandler personopplysninger som takstmannen trenger for å kunne utarbeide rapporten. Personvernerklæring med informasjon om bruk av personopplysninger og dine rettigheter finner du her

Personvernerklæring - iVerdi

Deling av personopplysninger for tryggere bolighandel og mulig reservasjon

Norsk takst og deres samarbeidspartnere benytter personopplysningene fra rapporten for analyse- og statistikkformål, samt utvikling og drift av produkter og tjenester for takstbransjen og andre tilstøtende bransjer. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg på www.norsktakst.no/norsk/om-norsk-takst/personvernerklaering/reservasjon/ Vendu lager en boliganalyse basert på opplysninger fra takstrapporten. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg her:

samtykke.vendu.no/VA6517

Takstmannens rolle

Rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i boligbransjen. Se nærmere om kravene til god takseringsskikk i Norsk taksts etiske retningslinjer på www.norsktakst.no

Reklamasjonsnemda for takstmenn

Er du som forbruker misfornøyd med takstmannens arbeid eller opptreden ved taksering av bolig og fritidshus, se www.takstklagenemnd.no for mer informasjon.

12357-1639 Oppdragsnr.: Befaringsdato: 25.09.2025

Side: 7 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Egne forutsetninger

Gjelder leilighet B-305. SNR 30

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealmålingsrapport

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033

TRONDHEIM

TRONDHEIM kommune

gnr. 81, bnr. 171, snr. 35

Befaringsdato: 25.09.2025

Autorisert foretak:

Gyldig rapport 25.09.2025

Rapportdato: 25.09.2025

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

Rapporten kan kun utarbeides av medlemsforetak autorisert av Norsk takst

Oppdragsnr.: 12357-1640

LO9623 Referansenummer:

Norsk takst

Norsk takst er bransjeorganisasjonen for landets bygningssakkyndige og takstforetak, med om lag 1400 sertifiserte medlemmer fordelt på omtrent 1000 bedrifter. I boligomsetningen regnes takstrapportene som et helt avgjørende element i den informasjonen som gjøres tilgjengelig for kjøper. Årlig leverer medlemmene rundt 120.000 slike takster. Det gir unik oversikt over norske boliger, og bidrar til at alle oppdrag kan utføres med utgangspunkt i erfaringsbasert kvalitet.

Det stilles høye krav til utdanning, sertifisering og yrkesetikk. Norsk takst er opptatt av at boligomsetningen skal være trygg, og legger vekt på å opptre uavhengig av andre bransjeaktører. Bygningssakkyndige fakturerer sine tjenester uten hensyn til hvilken pris som oppnås, og skal heller ikke på annen måte ha noen egeninteresse knyttet til handelen.

Norsk takst har en sentral rolle i utviklingen av norske standarder, regler og profesjonsprinsipper, og representerer bransjen i alle relevante internasjonale fora. Dette sikrer at norske bygningssakkyndige tidlig kan tilpasse seg krav og bransjetrender fra utlandet, samtidig som takseringsfaget får en norsk stemme på verdensbasis. Organisasjonen bidrar i næringspolitisk sammenheng, og har vært en pådriver for å sikre at lover og regler gir trygghet for forbrukerne i boligomsetningen.

Rapportansvarlig

Stig Magne Selnes

takststig@gmail.com

403 81 062

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Bygninger

på eiendommen

Boligbygg med flere boenheter

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Anvendelse

Byggeår Kommentar

2025

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealer, byggetegninger og brannceller

Standard gjeldende fra 01.01.2024

Arealmålinger og arealoppsett er basert på Norsk standard 3940:2023 Areal- og volum-beregninger av bygninger. Arealet gjelder for tidspunktet da boligen ble målt Hva er bruksareal?

Hva er måleverdig areal?

Arealet i rommet må ha minst 1,90 m fri høyde over gulvet og minst bredde på 0,60 m. Et loft med skråtak vil for eksempel bare få registrert målbart areal der høyden er minst 1,90 m og bredden minst 0,60 m.Rommet må ha dør eller luke, og gangbart gulv.

BRA = BRA-i + BRA-e + BRA-b Bruksarealet for bygningen er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger.

Arealet kan ikke alltid fastsettes nøyaktig

Areal kan være komplisert eller umulig å måle opp nøyaktig fordi det er vanskelig å fastslå tykkelsen på innervegger, skjevheter i og utforming av bygningskonstruksjoner som karnapp, buer og vinkler som ikke er rette, åpne rom over flere etasjer og så videre.

Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en matematisk beregning basert på antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for å beregne eiendommens verdi.

Den bygningssakkyndige kan avdekke eventuelle bruksendringer og avvik i branncelleinndeling

Den bygningssakkyndige ser på byggetegninger hvis de er tilgjengelige og dette er en del av oppdraget,og vurderer bruken av boligen opp mot tegningene. Hvis den bygningssakkyndig avdekker at en bolig ikke ser ser ut til å være delt opp i brannceller etter kravene i byggteknisk forskrift på befaringstidspunktet, skal det opplyses om dette.

Reglene om bruksendring og brannceller kan være kompliserte. Søk videre faglige råd om rapporten ikke gir deg svar. Den bygningssakkyndige kan ikke vurdere og svare på alle spørsmål, og kan heller ikke vite om kommunen kan gi unntak for kravene som gjelder. Vil du vite mer?

12357-1640 Oppdragsnr.:

Om brannceller

En branncelle er hele eller avgrensede deler av en bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten at den kan spre seg til andre bygninger eller andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid.

Om bruksendring

Bruksendring er å endre bruken av et rom fra en tillatt bruk til en annen. Dette kan kreve søknad og tillatelse, for eksempel hvis du endrer et rom fra bod til soverom eller arbeidsrom,eller hvis du endrer en bolig til to separate boliger.

Rom for varig opphold har krav til takhøyde, romstørrelse,rømningsvei og lysforhold som må være oppfylt. Du kan søke kommunen om unntak for kravene, men kan ikke regne med å få unntak for krav som går på helse og sikkerhet, for eksempel krav til rømningsvei.

Bruksendring som krever godkjenning, og som ikke er søkt bruksendret, er ulovlig. Kommunen kan etter plan- og bygningsloven kapittel 32 forfølge overtredelser. Kommunen kan pålegge deg å avslutte den ulovlige bruken, eventuelt å rette eller tilbakeføre rommet til godkjent bruk.

Befaringsdato: Side: 4 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM Gnr 81 - Bnr 171 5001 TRONDHEIM

Arealer

Boligbygg med flere boenheter

Etasje Internt bruksareal (BRA-i)

4. Etasje

Etasje

Romfordeling

Etasje

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Bruksareal BRA m²

Internt bruksareal (BRA-i)

4. Etasje Entré, bad, kjøkken/stue, soverom

Kjeller. Etasje utenfor boenheten

Total fordeling mellom P-ROM og S-ROM

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b)

Tabellen under viser fordelingen av P-ROM og S-ROM etter veiledningen til NS 3940: 2012. Dette er til informasjon og til sammenligning. Tallene er omtrentlige, kan avvik fra faktiske målinger og er ikke juridisk bindende

m2) S-ROM( m2)

Boligbygg med flere boenheter 35 0

Befarings - og eiendomsopplysninger

Befaring

Dato

25.9.2025

Matrikkeldata

Kommune

Adresse

Edgar B. Schieldrops veg 36 Hjemmelshaver Steinan Park B AS

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Kilder og vedlegg

Dokumenter

Beskrivelse

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Forutsetninger

Generelt

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Kunden skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil eller mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør du kontakte takstmannen for ny befaring og oppdatering.

Arealberegninger for boenheter

Areal fastsettes etter Forskrift til avhendingsloven og Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2023.

Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Bruksareal (BRA) er det måleverdige arealet som er innenfor omsluttede vegger målt i gulvhøyde (bruttoareal minus arealet som opptas av yttervegger). I tillegg til gulvhøyde gjelder regler om fri bredde for at arealet skal være måleverdig, med betydning for BRA av for eksempel loft med skråtak. BRA består av internt bruksareal (BRA-i), eksternt bruksareal (BRA-e) og innglasset balkong mv (BRA-b). Terrasse- og balkongareal (TBA) opplyses der tilstandsrapporten skal benyttes i boligomsetningen og der det er aktuelt. I tillegg kan gulvareal (GUA) og areal med lav takhøyde (ALH) opplyses sammen med BRA der det er aktuelt og en del av oppdraget. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv for å kunne regnes som BRA/måleverdig areal.

Arealet måles og oppgis dersom arealet oppfyller krav til måleverdighet, slik som at arealet må ha minst en bredde på 0,6m og minst en høyde på 1,9 m osv. Et rom kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse hos kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette får betydning for om arealet måles og oppgis i tilstandsrapporten. Når arealet måles tas det ikke hensyn til om arealet er lovlig oppført eller om bruken er lovlig, bruksendringer, lysforhold eller andre sikkerhetsmangler. Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en rent matematisk beregning i forhold til antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for beregning av eiendommens verdi. Rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: “Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold.

I en overgangsperiode skal rapporter som benyttes i boligomsetningen eller dersom det er en del av oppdraget også opplyse om fordelingen mellom P-ROM og S-ROM med utgangspunkt i definisjonene som fremkommer av veiledningen til Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2012. Fordelingen mellom P-ROM og S-ROM er basert på veiledningen og bygningssakkyndiges eget skjønn. P-ROM er måleverdige rom som benyttes til kort eller langt opphold. SROM er måleverdige rom som benyttes til lagring, og tekniske rom. Bruken av et rom på befaringstidspunktet har betydning for om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM. Dette betyr at rommet både kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette vil få betydning for valg av arealkategori.

Se øvrig informasjon om areal i rapporten, Norsk Standard 3940 (2012 og 2023) og veiledningen til disse.

Personvern

iVerdi AS, takstmannen og takstforetaket behandler personopplysninger som takstmannen trenger for å kunne utarbeide rapporten. Personvernerklæring med informasjon om bruk av personopplysninger og dine rettigheter finner du her

Personvernerklæring - iVerdi

Deling av personopplysninger for tryggere bolighandel og mulig reservasjon

Norsk takst og deres samarbeidspartnere benytter personopplysningene fra rapporten for analyse- og statistikkformål, samt utvikling og drift av produkter og tjenester for takstbransjen og andre tilstøtende bransjer. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg på www.norsktakst.no/norsk/om-norsk-takst/personvernerklaering/reservasjon/ Vendu lager en boliganalyse basert på opplysninger fra takstrapporten. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg her: samtykke.vendu.no/VA6517

Takstmannens rolle

Rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i boligbransjen. Se nærmere om kravene til god takseringsskikk i Norsk taksts etiske retningslinjer på www.norsktakst.no

Reklamasjonsnemda for takstmenn

Er du som forbruker misfornøyd med takstmannens arbeid eller opptreden ved taksering av bolig og fritidshus, se www.takstklagenemnd.no for mer informasjon.

12357-1640 Oppdragsnr.: Befaringsdato: 25.09.2025

Side: 7 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Egne forutsetninger

Gjelder leilighet B-405. SNR 35

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Arealmålingsrapport

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033

TRONDHEIM

TRONDHEIM kommune

gnr. 81, bnr. 171, snr. 36

Befaringsdato: 25.09.2025

Autorisert foretak:

Gyldig rapport 25.09.2025

Rapportdato: 25.09.2025

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

Rapporten kan kun utarbeides av medlemsforetak autorisert av Norsk takst

Oppdragsnr.: 12357-1641

OW8008 Referansenummer:

Norsk takst

Norsk takst er bransjeorganisasjonen for landets bygningssakkyndige og takstforetak, med om lag 1400 sertifiserte medlemmer fordelt på omtrent 1000 bedrifter. I boligomsetningen regnes takstrapportene som et helt avgjørende element i den informasjonen som gjøres tilgjengelig for kjøper. Årlig leverer medlemmene rundt 120.000 slike takster. Det gir unik oversikt over norske boliger, og bidrar til at alle oppdrag kan utføres med utgangspunkt i erfaringsbasert kvalitet.

Det stilles høye krav til utdanning, sertifisering og yrkesetikk. Norsk takst er opptatt av at boligomsetningen skal være trygg, og legger vekt på å opptre uavhengig av andre bransjeaktører. Bygningssakkyndige fakturerer sine tjenester uten hensyn til hvilken pris som oppnås, og skal heller ikke på annen måte ha noen egeninteresse knyttet til handelen.

Norsk takst har en sentral rolle i utviklingen av norske standarder, regler og profesjonsprinsipper, og representerer bransjen i alle relevante internasjonale fora. Dette sikrer at norske bygningssakkyndige tidlig kan tilpasse seg krav og bransjetrender fra utlandet, samtidig som takseringsfaget får en norsk stemme på verdensbasis. Organisasjonen bidrar i næringspolitisk sammenheng, og har vært en pådriver for å sikre at lover og regler gir trygghet for forbrukerne i boligomsetningen.

Rapportansvarlig

Stig Magne Selnes

takststig@gmail.com

403 81 062

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Bygninger

på eiendommen

Boligbygg med flere boenheter

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Anvendelse

Byggeår Kommentar

2025

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

Arealer, byggetegninger og brannceller

Standard gjeldende fra 01.01.2024

Hva er måleverdig areal?

Arealet i rommet må ha minst 1,90 m fri høyde over gulvet og minst bredde på 0,60 m. Et loft med skråtak vil for eksempel bare få registrert målbart areal der høyden er minst 1,90 m og bredden minst 0,60 m.Rommet må ha dør eller luke, og gangbart gulv.

Arealmålinger og arealoppsett er basert på Norsk standard 3940:2023 Areal- og volum-beregninger av bygninger. Arealet gjelder for tidspunktet da boligen ble målt Hva er bruksareal?

BRA = BRA-i + BRA-e + BRA-b Bruksarealet for bygningen er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger.

Arealet kan ikke alltid fastsettes nøyaktig

Areal kan være komplisert eller umulig å måle opp nøyaktig fordi det er vanskelig å fastslå tykkelsen på innervegger, skjevheter i og utforming av bygningskonstruksjoner som karnapp, buer og vinkler som ikke er rette, åpne rom over flere etasjer og så videre.

Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en matematisk beregning basert på antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for å beregne eiendommens verdi.

Den bygningssakkyndige kan avdekke eventuelle bruksendringer og avvik i branncelleinndeling

Den bygningssakkyndige ser på byggetegninger hvis de er tilgjengelige og dette er en del av oppdraget,og vurderer bruken av boligen opp mot tegningene. Hvis den bygningssakkyndig avdekker at en bolig ikke ser ser ut til å være delt opp i brannceller etter kravene i byggteknisk forskrift på befaringstidspunktet, skal det opplyses om dette.

Reglene om bruksendring og brannceller kan være kompliserte. Søk videre faglige råd om rapporten ikke gir deg svar. Den bygningssakkyndige kan ikke vurdere og svare på alle spørsmål, og kan heller ikke vite om kommunen kan gi unntak for kravene som gjelder. Vil du vite mer?

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8 12357-1641 Oppdragsnr.:

Om brannceller

En branncelle er hele eller avgrensede deler av en bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten at den kan spre seg til andre bygninger eller andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid.

Om bruksendring

Bruksendring er å endre bruken av et rom fra en tillatt bruk til en annen. Dette kan kreve søknad og tillatelse, for eksempel hvis du endrer et rom fra bod til soverom eller arbeidsrom,eller hvis du endrer en bolig til to separate boliger.

Rom for varig opphold har krav til takhøyde, romstørrelse,rømningsvei og lysforhold som må være oppfylt. Du kan søke kommunen om unntak for kravene, men kan ikke regne med å få unntak for krav som går på helse og sikkerhet, for eksempel krav til rømningsvei.

Bruksendring som krever godkjenning, og som ikke er søkt bruksendret, er ulovlig. Kommunen kan etter plan- og bygningsloven kapittel 32 forfølge overtredelser. Kommunen kan pålegge deg å avslutte den ulovlige bruken, eventuelt å rette eller tilbakeføre rommet til godkjent bruk.

Befaringsdato: Side: 4 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Arealer

Boligbygg med flere boenheter

Etasje

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Bruksareal BRA m²

Internt bruksareal (BRA-i) Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b) SUM Terrasse- og balkongareal (TBA)

5. Etasje 36 36 7

Kjeller. Etasje utenfor boenheten 5 5

36 5 7

BRA 41

Romfordeling

Etasje

Internt bruksareal (BRA-i)

5. Etasje Entré, bad, kjøkken/stue, soverom

Kjeller. Etasje utenfor boenheten Bod

Kommentar

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b)

Leiligheten er oppmålt til rett over 35,5 m2 BRA og arealet er følgelig rundet av oppover til 36,0 m2 BRA. Boden i kjelleretasjen er oppmålt til rett over 4,5 m2 BRA og arealet er følgelig rundet av oppover til 5,0 m2 BRA.

Total fordeling mellom P-ROM og S-ROM

Tabellen under viser fordelingen av P-ROM og S-ROM etter veiledningen til NS 3940: 2012. Dette er til informasjon og til sammenligning. Tallene er omtrentlige, kan avvik fra faktiske målinger og er ikke juridisk bindende

P-ROM( m2)

S-ROM( m2)

Boligbygg med flere boenheter 36 0

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes 7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Befarings - og eiendomsopplysninger

Befaring

Dato Fra Til Til stede

25.9.2025 12:30:00 14:30:00 Stig Magne Selnes Takstingeniør

Matrikkeldata

Kommune 5001 TRONDHEIM gnr. 81 bnr. 171

Adresse

Edgar B. Schieldrops veg 36

Hjemmelshaver

Steinan Park B AS

Kilder og vedlegg

Dokumenter

(Ambita) Eieforhold Ikke relevant

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Forutsetninger

Generelt

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Kunden skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil eller mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør du kontakte takstmannen for ny befaring og oppdatering.

Arealberegninger for boenheter

Areal fastsettes etter Forskrift til avhendingsloven og Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2023.

Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Bruksareal (BRA) er det måleverdige arealet som er innenfor omsluttede vegger målt i gulvhøyde (bruttoareal minus arealet som opptas av yttervegger). I tillegg til gulvhøyde gjelder regler om fri bredde for at arealet skal være måleverdig, med betydning for BRA av for eksempel loft med skråtak. BRA består av internt bruksareal (BRA-i), eksternt bruksareal (BRA-e) og innglasset balkong mv (BRA-b). Terrasse- og balkongareal (TBA) opplyses der tilstandsrapporten skal benyttes i boligomsetningen og der det er aktuelt. I tillegg kan gulvareal (GUA) og areal med lav takhøyde (ALH) opplyses sammen med BRA der det er aktuelt og en del av oppdraget. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv for å kunne regnes som BRA/måleverdig areal.

Arealet måles og oppgis dersom arealet oppfyller krav til måleverdighet, slik som at arealet må ha minst en bredde på 0,6m og minst en høyde på 1,9 m osv. Et rom kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse hos kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette får betydning for om arealet måles og oppgis i tilstandsrapporten. Når arealet måles tas det ikke hensyn til om arealet er lovlig oppført eller om bruken er lovlig, bruksendringer, lysforhold eller andre sikkerhetsmangler. Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en rent matematisk beregning i forhold til antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for beregning av eiendommens verdi. Rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: “Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold.

I en overgangsperiode skal rapporter som benyttes i boligomsetningen eller dersom det er en del av oppdraget også opplyse om fordelingen mellom P-ROM og S-ROM med utgangspunkt i definisjonene som fremkommer av veiledningen til Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2012. Fordelingen mellom P-ROM og S-ROM er basert på veiledningen og bygningssakkyndiges eget skjønn. P-ROM er måleverdige rom som benyttes til kort eller langt opphold. SROM er måleverdige rom som benyttes til lagring, og tekniske rom. Bruken av et rom på befaringstidspunktet har betydning for om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM. Dette betyr at rommet både kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette vil få betydning for valg av arealkategori.

Se øvrig informasjon om areal i rapporten, Norsk Standard 3940 (2012 og 2023) og veiledningen til disse.

Personvern

iVerdi AS, takstmannen og takstforetaket behandler personopplysninger som takstmannen trenger for å kunne utarbeide rapporten. Personvernerklæring med informasjon om bruk av personopplysninger og dine rettigheter finner du her

Personvernerklæring - iVerdi

Deling av personopplysninger for tryggere bolighandel og mulig reservasjon

Norsk takst og deres samarbeidspartnere benytter personopplysningene fra rapporten for analyse- og statistikkformål, samt utvikling og drift av produkter og tjenester for takstbransjen og andre tilstøtende bransjer. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg på www.norsktakst.no/norsk/om-norsk-takst/personvernerklaering/reservasjon/ Vendu lager en boliganalyse basert på opplysninger fra takstrapporten. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg her:

samtykke.vendu.no/VA6517

Takstmannens rolle

Rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i boligbransjen. Se nærmere om kravene til god takseringsskikk i Norsk taksts etiske retningslinjer på www.norsktakst.no

Reklamasjonsnemda for takstmenn

Er du som forbruker misfornøyd med takstmannens arbeid eller opptreden ved taksering av bolig og fritidshus, se www.takstklagenemnd.no for mer informasjon.

12357-1636 Oppdragsnr.: Befaringsdato: 25.09.2025

Side: 7 av 8

Edgar B. Schieldrops veg 36, 7033 TRONDHEIM

Gnr 81 - Bnr 171

5001 TRONDHEIM

Egne forutsetninger

Gjelder leilighet B-105. SNR 20

Takst-Stig Trondheim Stig M Selnes

7030 TRONDHEIM Gudrunsgate 8

Forbehold:

Dette er et forslag til driftsbudsjett for normaldrift av sameiet i 1 år, basert på stipulerte inntekter og kostnader.

Budsjettet er utarbeidet av OBOS basert på opplysninger om eiendommen gitt av selger/utbygger og normtall fra tilsvarende eiendommer som vi forvalter.

Det tas forbehold om oppgitte arealer, antall leil. og øvrige opplysninger om prosjektet som kan endre forutsetningene for budsjettforslaget.

Det tas forbehold om stipulerte inntekter og kostnader da styret vil kunne endre budsjettet og inngå avtaler som vil tilføre boligselskapet andre eller større kostnader.

Kostnad til strøm og fjernvarme, variable, og oppgitte tall er estimater.

Endelig fastsettelse av budsjett og nivå på felleskostnader vil bli foretatt av styret i boligselskapet

Utarbeidet av OBOS pr 20.04.2023

Rev 03.05.2023

Rev.14.06.2024

Rev. 25.02.2025 Rev Brøk

Energiattest for flerboligbygg

Attesten gjelder Steinan Park Blokk B

Antall registrerte enheter 26

Postnummer 7033

Sted TRONDHEIM

Kommunenavn Trondheim

Gårdsnummer 81

Bruksnummer 171

Seksjonsnummer

Andelsnummer

Festenummer

Bygningsnummer 301222235

Merkenummer Energiattest-2025-164100

Dato 04 09 2025

Innmeldt av Norconsult Norge AS

Energimerket angir boligens energistandard.

Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se i figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter

Energikarakteren angir hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen.

Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at boligen er energieffektiv, mens G betyr at

Målt energibruk

Brukeren har valgt å ikke oppgi målt energibruk.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.enova.no/energimerking

Hvordan boligen benyttes har betydning for energibehovet

Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter boligen, og kan forklare avvik mellom beregnet og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom:

Gode energivaner

Ved å følge enkle tips kan du redusere ditt energibehov, men dette vil ikke påvirke boligens energimerke.

Tips 1: Følg med på energibruken i boligen

Tips 2: Luft kort og effektivt

Tips 3: Redusér innetemperaturen

Tips 4: Bruk varmtvann fornuftig

- deler av boligen ikke er i bruk, - færre personer enn det som regnes som normalt bruker boligen, eller - den ikke brukes hele året.

Energimerkingen kan kun endres gjennom fysiske endringer på boligen.

Boligdata som er grunnlag for energimerket

Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av boligeier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som boligeier er ansvarlig for

Bygningskategori: Boligblokker

Bygningstype: Leilighet

Byggeår 2025

Bygningsmateriale: BRA: 1545

Ant. etg. med oppv. BRA: Detaljert vegger: Ja

Detaljert vindu: Ja

For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se Vedlegg 1.

Teknisk installasjon

Ventilasjon

Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se https://www.enova.no/energimerking/om-energimerkeordningen/omenergiattesten/beregning-av-energikarakteren/

Om grunnlaget for energiattesten

Oppgitte opplysninger om boligen kan finnes ved å gå inn på www.enova.no/energimerking, og logge inn via ID-porten/Altinn. På siden "Eiendommer" kan du søke opp bygninger og hente fram energiattester som er laget tidligere. For å se detaljer for en bolig hvor det er brukt detaljert registrering må du velge "Gjenbruk"

av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Valgt eiendom". Boligeier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Det kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen

Enova er ansvarlig for energimerkeordingen. Energimerket beregnes på grunnlag av oppgitte opplysninger om boligen. For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene for energikarakteren baserer seg på NS 3031 (https://www.enova.no/energimerking/om-energimerkeordningen/standarder).

Spørsmål om energiattesten, energimerkeordningen eller gjennomføring av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan rettes til Enova Svarer på tlf. 24 24 08 95 eller svarer@enova.no

Plikten til energimerking er beskrevet i energimerkeforskriften (bygninger).

Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.enova.no/energimerking

For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se www.enova.no/hjemme eller ring Enova svarer på tlf. 24 24 08 95

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten

Attesten gjelder for følgende enheter (26)

Enhet

Bygningskategori

Byggeår

Byggstandard

Energivurdering Pliktig

Dato for opplastning

Varmeanlegg

Er vurdering opplastet

Dato for opplastning

Kjøleanlegg

Er vurdering opplastet

Dato for opplastning

Ventilasjonsanlegg

Er vurdering opplastet

Dato for opplastning

Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A)

Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. frostsikring

Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden

Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet

Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri)

Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden

Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet

for kjøling

effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling

Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP)

Driftstider, antall timer i døgn med drift

Spesifikt

Gjennomsnittlig karmfaktor

Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og eventuelle bygningsutspring

Oppvarmingssystem(er)

Direkte elektrisk; Fjernvarme

Varmefordelingssystem Vannbåren oppvarming

Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling

Manuell eller automatisk solskjerming

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av elektrisk varmesystem 0,06

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmepumpe 0,00

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av solfangeranlegg 0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av elektrisk varmesystem 0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av elektrisk varmepumpe

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av solfangeranlegg 0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem

Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av oljebasert varmesystem

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystemet

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av gassbasert varmesystem

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et gassbasert varmesystem 0,00 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem 0,94

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem 1,00 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem 0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av biobrenselbasert varmesystem 0,00 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbaserte varmesystemet 0,77

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer 0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer 0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,98

Klimastasjon / kilde

for beregning

Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene

Beregningsprogram Navn programvare

Produsent / leverandør

Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk

ProgramByggerne

Energirådgiver Firma Norconsult Norge AS

Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS

Målt energibruk (levert energi), temperaturkorrigert målt energi for et år

levert energi ved normalklima

Sweco Architects AS

Norbygata 14 0187 OSLO

Vår saksbehandler

Jasmin Grohmann

Saksnummer BYGG-23/80843 oppgis ved alle henvendelser

Byggesakskontoret Dokumentnr.: BYGG-23/80843-59

Kontaktperson Håvard Wilson Dato 11.09.2025

Edgar B. Schieldrops veg 34, 36, 38 og 40, midlertidig brukstillatelse for bygg A, B og C med tilhørende utearealer og infrastruktur, samt sokkeletasje unntatt fellesarealer

Eiendom (gnr/bnr/fnr/snr): 81/171/0/0, 81/56/0/0, 81/10/0/0

Bygningsnummer: 301222356, 301222225, 301222235, 301222253

Ansvarlig søker: Sweco Architects AS Tiltakshaver: STEINAN HOLDING AS

VEDTAK

Byggesakskontoret gir midlertidig brukstillatelse for deler av tiltaket.

Vi viser til plan- og bygningsloven § 21-10.

Alle parter kan klage på vedtaket innen 3 uker. Se orientering nedenfor om rett til å klage på forvaltningsvedtak.

Med hilsen

TRONDHEIM KOMMUNE

Elisabeth Høyem bygningssjef

Jasmin Grohmann saksbehandler

Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift

Kopimottaker: STEINAN HOLDING AS

Postadresse:

Telefon:

Organisasjonsnummer: TRONDHEIM KOMMUNE +47 72542500 NO 989 091 565 Byggesakskontoret Postboks 2300 Torgarden

E-postadresse: byggesak.postmottak@trondheim.kommune.no 7004 Trondheim Internettadresse: www.trondheim.kommune.no/byggesakskontoret

TRONDHEIM KOMMUNE

Saksnummer Dato Byggesakskontoret BYGG-23/80843 11.09.2025

SAKSBEHANDLING MED BEGRUNNELSE FOR VEDTAK

Vi mottok søknaden 25.08.2025. Søknaden er komplettert 26.08.2025.

Kommunen kan gi midlertidig brukstillatelse når det gjenstår mindre vesentlig arbeid og dokumentasjonen er tilfredsstillende. Vi viser til plan- og bygningsloven § 21-10.

Ut fra mottatt dokumentasjon vurderer Byggesakskontoret at vi kan gi midlertidig brukstillatelse for følgende deler av tiltaket:

• Sokkeletasje med unntak av fellesarealer (se tegning under)

• Bygg A, B og C

• Tilhørende infrastruktur og utomhusareal (se tegning under)

Plan sokkel – markert areal er ikke en del av brukstillatelsen

Oversiktstegning – fase 2 inngår i brukstillatelsen (unntatt nærmiljøanlegg)

Dokumentnr.: BYGG-23/80843-59

TRONDHEIM KOMMUNE

Saksnummer Dato

Byggesakskontoret BYGG-23/80843 11.09.2025

Følgende arbeid gjenstår fram mot ferdigattest:

• Fellesarealer i sokkeletasjen

• Resterende del av tiltaket

• Oppfyllelse av relevante rekkefølgekrav

Dere må utføre arbeidet som gjenstår innen 20.12.2026.

GEBYRER OG VIDERE OPPFØLGING

Gebyrer og avgifter

Saksbehandling av plan- og bygningstjenester er gebyrbelagt og faktura vil bli ettersendt. Vi ber om at dere betaler gebyrer og avgifter innen fristen. Ved en eventuell klage må også gebyrer og avgifter betales.

Under er en oppstilling over bestemmelser i gebyrforskrift for plan- og bygningstjenester i

Trondheim kommune som legges til grunn for dette vedtaket:

• § 3-16 Midlertidig brukstillatelse

Gebyrforskriften finnes på kommunens nettside: www.trondheim.kommune.no/prisliste-forbygging

ORIENTERING OM RETT TIL Å KLAGE PÅ FORVALTNINGSVEDTAK

Klagerett

Dere har rett til å klage på vedtaket.

Hvem kan dere klage til?

Klagen sendes til Byggesakskontoret. Hvis Byggesakskontoret ikke tar klagen til følge, vil den bli oversendt til byutviklingsutvalget for behandling. Dersom byutviklingsutvalget ikke tar klagen til følge vil den bli oversendt til Statsforvalteren i Trøndelag for endelig avgjørelse.

Klagefrist

Klagefristen er 3 uker fra den dag dere mottok vedtaket. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt før fristen går ut. Dersom dere klager så sent at det kan være uklart for oss om dere har klaget i rett tid, bør dere oppgi datoen for når dere mottok dette brevet. Dersom dere klager for sent, kan vi se bort fra klagen. Dere kan søke om å få forlenget fristen. I så fall må dere oppgi årsaken til at dere ønsker dette.

Innholdet i klagen

Dere må presisere:

- hvilket vedtak dere klager over

- årsaken til at dere klager

- den eller de endringer som dere ønsker

- eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen. Klagen må undertegnes.

Dokumentnr.: BYGG-23/80843-59

TRONDHEIM KOMMUNE

Byggesakskontoret

Side 4

Saksnummer Dato

BYGG-23/80843 11.09.2025

Utsetting av gjennomføringen av vedtaket

Selv om dere har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Dere kan imidlertid søke om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket til klagefristen er ute eller til klagen er avgjort, jf. forvaltningsloven § 42.

Rett til å se saksdokumentene og til å kreve veiledning

Med visse begrensninger har dere rett til å se dokumentene i saken. Reglene om dette finnes i forvaltningslovens §§ 18 og 19. Dere må i tilfelle ta kontakt med Byggesakskontoret.

Byggesakskontoret kan gi nærmere veiledning om adgangen til å klage, om framgangsmåten og om reglene for saksbehandling.

Kostnader ved klagesaken

Det er adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken. Forutsetningen er da vanligvis at vedtaket blir endret til gunst for en part. Fristen for å fremsette krav om dekning av sakskostnader er senest 3 uker etter at melding om det nye vedtaket er kommet frem til vedkommende. Reglene om erstatning for sakskostnader finnes i forvaltningsloven § 36. Klageinstansen kan orientere dere om retten til å kreve slik dekning.

Dokumentnr.: BYGG-23/80843-59

FOR EIENDOMMEN:

Adresse: Oppdragsnummer:

KJØPETILBUD

UNDERTEGNEDE GIR HERVED FØLGENDE BUD PÅ OVENNEVNTE EIENDOM:

Kjøpesum Kr

Beløp med bokstaver Kr

+ omkostninger iht opplysninger i salgsoppgaven

Meglerforetak: Heimdal Eiendomsmegling AS avd Rosten

Megler: Fredrick Søbstad

Telefon: 986 45 628

E-post: fs@hem no

Dette budet er bindende for undertegnede frem til og med den Kl

Dersom annet ikke er angitt gjelder budet til kl 15 00 første virkedag etter siste annonserte visning I forbrukerforhold vil bud med kortere akseptfrist enn til kl 12 00 første virkedag etter siste annonserte visning ikke bli videreformidlet til selger

Eventuelle forbehold:

Ønsket overtakelsesdato:

Kjøpet vil bli finansiert slik:

Låneinstitusjon: Referanse og tlf nr:

Lånt kapital: kr

Egenkapital: kr

Totalt: kr.

Egenkaptitalen består av: ¨ Salg av nåværende bolig eller fast eiendom ¨ Disponibelt kontantbeløp (bankinnskudd)

Ønskes uforpliktende finansieringstilbud fra MelhusBanken? ¨ Ja ¨ Nei

Undertegnede er kjent med at selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud Likeledes er undertegnede klar over at budet er bindende for budgiver når det er kommet til selgers kunnskap Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen Undertegnede er kjent med at budjournalen vil bli forelagt kjøper og selger når handel er sluttet Kjøper godtar at Heimdal Eiendomsmegling AS kan offentliggjøre salgssummen etter salget Egenerklæring fra budgiver: ¨ Jeg er en fysisk person, og handler som forbruker ¨ Jeg handler som ledd i næringsvirksomhet

Navn: Navn:

Fødselsnummer:

Fødselsnummer:

Adr: Adr:

Postnr: Sted:

Tlf: E-post:

Dato: Sign:

Postnr: Sted:

Tlf: E-post:

Dato: Sign:

Forbrukerinformasjon

om budgivning

Sist oppdatert med virkning fra 1. juli 2025, i forbindelse med ikrafttredelse av endringer i eiendomsmeglingsloven.

Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerrådet, Advokatforeningen ved Lovutvalget for eiendomsmegling, Eiendom Norge og Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av bl.a. eiendomsmeglingsloven § 6-8.

Nedenfor gis en oversikt over de retningslinjer som anbefales ved budgivning på eiendommen. Avslutningsvis gis også en kort oversikt over de viktigste rettsreglene tilknyttet budgivning.

Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til å sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder salgsoppgave og tilstandsrapport.

GJENNOMFØRING AV BUDGIVNING:

1.Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre til selger. Med skriftlige bud menes også elektroniske meldinger som e-post og SMS når informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser, og motbud (bud fra selger), aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til selger skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgivere som benytter e-signatur som f.eks. BankID eller MinID.

2. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud inngis.

3. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der selger er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere selger, budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som sikrer selger og interessenter et tilstrekkelig grunnlag

VIKTIGE AVTALERETTSLIGE FORHOLD:

1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom.

2. Når et bud er inngitt til megler og innholdet i budet er formidlet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen. Man bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom.

for sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.

4. Megler skal ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet skal holdes skjult (hemmelig) for andre budgivere og interessenter.

5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor selger, når budet er gitt innenfor fristene i punkt 3

6 Megleren skal, så langt det er nødvendig og mulig, holde budgiverne skriftlig orientert om mottatte bud, herunder budets størrelse, forbehold og akseptfrist. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt. For øvrig vil megler, på forespørsel fra andre, opplyse om aktuelle bud på eiendommen, herunder relevante forbehold.

7. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet formidles gjennom fullmektig.

8. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.

3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud

4 Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.

5. Husk at et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte «motbud»), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.

Kontakt megler

Fredrick Søbstad

Eiendomsmegler

+47 986 45 628

fs@hem.no

Erik Oxaal

Eiendomsmegler

+47 482 34 493

ero@hem.no BYGGETRINN