Møllergata skole står i fare for å bli lagt ned fra 2027, ifølge Utdanningsetatens forslag. Foto: Wikimedia Commons
Utdanningsetaten foreslår å legge ned Møllergata skole fra 2027 – reaksjonene lot ikke vente på seg.
Tekst: Anette Andersgård Helle
I utkastet til ny skolebehovsplan foreslår Utdanningsetaten at Møllergata skole skal legges ned fra skolestart 2027. Forslaget har vekket sterke reaksjoner blant foreldre og ansatte ved skolen.
– Første reaksjon var at vi ble veldig sjokkerte, triste og skuffet. Vi vet at elevtallet har gått ned, men trodde vi var fredet, med tanke på stedet og plasseringer. Vi ser på Møllergata som en viktig og positiv ressurs i området, som trengs, sier FAU-leder og forelder Kristel Berre.
Ifølge direktør for skoleanlegg i Utdanningsetaten, Anders Fremming Anderssen, er forslaget en del av en større tilpasning i Osloskolen. – I forslaget til ny skolebehovsplan har vi foreslått å avvikle Møllergata skole fra og med skolestart 2027. I likhet med resten av landet blir det færre barn i Oslo de neste årene. Antall elever i grunnskolen synker, og i flere deler av Oslo er det flere elevplasser enn det er behov for. I tillegg har Oslo kommune en krevende økonomisk situasjon. Det er ikke økonomisk bærekraftig å ha for mye ledig kapasitet i Osloskolen, sier Anderssen.
Utdanningsetaten viser til at Møllergata skole har lavt elevtall og et stort behov for rehabilitering i løpet av få år.
– Dersom det blir besluttet en avvikling av Møllergata skole, vurderer vi at skoleanlegget er godt egnet til voksenopplæring eller videregående opplæring. Elevene ved Møllergata skole vil bli flyttet til nærliggende barneskoler, sier han.
Elevene mobiliserer
Blant elevene er skuffelsen stor. Mange av dem har engasjert seg i motstanden mot forslaget. – Elevene er kjempeskuffet. De har startet sin egen Instagram-konto som er kjempefin – alle bør med på den. Der viser de hvorfor skolen er viktig, forteller Berre.
Berre er også sterkt bekymret for hva som vil skje med nærmiljøet dersom skolen forsvinner. Hun er redd for at barnefamiliene trekker seg ut. – Hvis skolen forsvinner, rammer det også barnehagene etter hvert. Mange foreldre ønsker at barna skal vokse opp et sted de kan bli værende over tid. Uten en lokal skole blir det mer et “bruk og kast”-område, sier FAU-lederen.
Folkemøte mobiliserte nabolaget
I slutten av mars ble det arrangert et folkemøte med stort engasjement. Først og fremst ønsket de å engasjere nabolaget og vise fram hvorfor dem kjemper for skolen sin. – Vi løftet fram historien – Møllergata var den første skolen med kvinnelige lærere, med elektrisitet og har landets eldste skolekorps. Elevrådet holdt en sterk appell, og vi fortalte om tilbud som klesbyttemarked og
å beholde skolen:
Kristel Berre, FAU-leder og forelder ved Møllergata len. Foto: Privat
internasjonal kveld, forteller Berre. – Etter møtet oppfordret vi alle til å bidra – med ressurser, ideer og støtte. Vi fikk god respons og ble virkelig kampklare.
Også fra politikere har det kommet respons, ifølge Berre. Men foreldrene gir seg ikke. Nå jobber de langsiktig fram mot høringsfristen 14. mai. – Torsdag skal hele skolen gå til rådhuset og ha en flashmob, hvor vi synger og markerer motstanden. Alle elevene får delta i kampen, det er veldig fint å se. Lærerne er også ekstremt engasjerte – det er kampvilje hos alle, sier hun.
Utdanningsetaten: – Elevene vil bli godt ivaretatt Ifølge skolebehovsplanen vil elevene fra Møllergata skole få plass ved Ila og Lakkegata skole.
– Vi mener at elevene vil bli godt ivaretatt ved disse skolene, dersom det blir besluttet at skolen skal avvikles. Vi anbefaler at tiltaket gjennomføres fra skolestart 2027, sier Anderssen.
Han understreker at det vil bli lagt opp til prosesser med aktuelle skoler for å sikre god overgang.
– Dette gjelder spørsmål om blant annet inndeling av klasser og ivaretagelse ved ny skole. Inntaksområdene for skolene i området må endres som følge av en avvikling av skolen. Ansatte ivaretas etter Oslo kommunes gjeldende regelverk. Ingen faste ansatte mister jobben sin, og midlertidige ansatte har de samme rettighetene som faste i perioden
de er ansatt.
Skolebehovsplanen skal vedtas av bystyret i desember 2025, men før den tid kan innbyggerne si sin mening. Utdanningsetatens forslag til skolebehovsplan er nå ute på høring fram til 14. mai.
– Høringen er åpen for alle. Det betyr at vi håper at elever, foreldre, skolen og andre kommer med sine innspill til de foreslåtte endringene. Dette er viktig for at vi skal få belyst forslagene så godt som mulig før videre saksgang, sier Anderssen.
– Ikke en bærekraftig løsning Foreldrene mener på sin side at forslagets konsekvenser er undervurdert.
– Vi mener det er helt feil retning å overfylle klasserom og ikke gi barna plass til å utfolde seg. Det er ikke bærekraftig med 30 elever i et klasserom med én lærer som ikke har tid til å se og hjelpe hver enkelt. Jeg forstår at Oslo kommune er i økonomisk krise, men det burde ikke gå ut over barn og unge. Det er mange faktorer som spiller inn, og jeg tror ikke dette lønner seg på sikt. Vi ser jo hvordan ungdomskriminaliteten øker, sier Berre kritisk.
Til tross for usikkerheten, gir hun ikke opp håpet.
– Jeg håper selvfølgelig at dem snur. Uansett utfall skal vi gå med hodet hevet. Det finnes andre løsninger enn å legge ned Møllergata, avslutter hun.
VOI sykler skaper kaos på St.Hanshaugen Sparkesykke
skole, kjemper for å bevare sko-
Stakkarslig resultat av en av mange sparkesykkel som blokkerer veier og sittesteder
Beboerne på St.Hanshaugen er bekymret for de feilparkerte elsparkesyklene og den utrygge ferdselen i området.
Tekst: Alhassan Alhussaini
St.Hanshaugen er ikke bare et livlig område med mange innbyggere, det er også i belligenhet til VOI technology sitt hovedkontor i Norge. Likevel har selskapets elsparkesykler skapt betydelige utfordringer i bybildet. I løpet av de siste månedene har antallet klager på feilparkerte sparkesykler, hensynsløs kjøring og manglede kontroll økt betydelig og blitt brukt som et konflikterende tema for selskapet. Mange beboere opplever at fortauene blir blokkert, noe som gjør det vanskelig for fotgjengere, barnevogner og rullestolbrukere.
Innbyggerne til området har hatt perioder med frustrasjon der mange lurer på hvorfor selskapene ikke tar mer ansvar for disse problemene. Det har blitt motatt flere rapporter om situasjoner der elsparkesykler farer forbi i høy hastighet på gangveiene, noe som medfører farlige situasjoner for andre trafikanter.
Frustrerte beboere over sparkesykkel kaos
Det er innbyggere som Shahar Said Abdi-Shahar som har blitt forbannet. På starten blir han lei av sparkesyklene som ligger slengt på fortauene. Senere velger han å akseptere den nye trenden og forstår hvor lite stemme han har i dette.
Shahar beskriver hvordan gangveier og innganger har blitt blokkert, han påpeker at mange kjører uforsvarlig og setter andre i fare. Fotgjengere som han selv mener at det er disse syklene som ødelegger skjønnheten til St. Hanshaugen.
- Jeg har bodd her hele livet mitt. Jeg trengte ikke å bekymre meg før om hvor jeg gikk og forventet ikke at noe her kunne irritere meg eller gjøre meg sur. Jeg vet ikke om jeg er den eneste som merker det, men alle kjører så hensynsløst. Det er som om de vil skade seg med vilje, forteller han.
Shahar mener ikke at skylden burde bli gitt til kommunen eller VOI selskapene. Han er ikke fornøyd med hvordan enkeltindividene behandler sparkeyklene.
- Innbyggerne har blitt komfortable. De bare putter den hvor de vil og gjør hva de vil med den. Jeg mener de burde innføre strengere bøter for feilparkering for å sette kontroll.
VOI ansatt: - Vi jobber for å holde gatene ryddige Til tross for kritikken jobber VOI daglig for å sørge for rene og ryddige gater. Lars Christian Blom Olsen, som både rekrutterer nye medarbeidere og arbeider ute i felten, peker på at feilparkerte elsparkesykler er en utfordring de tar på alvor
- Hver dag kjører vi rundt i byen for å rydde opp sykler som er feilparkert. Målet er å sikre at gatene er trygge og tilgjengelige for alle, sier han.
Fremming Anderssen, direktør for Utdanningsetaten.
Nyttårsforsetter
Våren på St. Hanshaugen: Når Nyttårsforsettene
Inne på treningssenter Foto: Aurora Kjenner Johansen
For mange havner nyttårsforsettene på hylla i månedene etter Januar. Men nå som vårsola er her, opplever både lokalbefolkning og en personlig trener større pågang enn forventet på St Hanshaugen.
Tekst: Aurora Kjenner Johansen April er endelig her, og med den kommer lengre dager og mer sollys. For mange betyr dette utendørs aktiviteter, som
utepils og avslapning, eller en treningsøkt i solen. Uansett, gir vårens ankomst mange en følelse av økt hverdagsglede.
De første månedene etter nyttår kan for noen allikevel være preget av dårlig samvittighet, da nyttårsforsettene kanskje falmer ut. I år ser det imidlertid ut til at flere på St. Hanshaugen har klart å opprettholde sine mål og forsetter.
Disiplinert i år
– Dette er første året jeg har klart å holde fast ved nyttårsforsettene mine så lenge, sier Hedda Thorsen (20), som bor på
Bislett og trener nesten daglig. Hun fremhever at de positive følelsene som kommer av trening nå har blitt en prioritert del av hverdagen.
I fjor satte hun seg som mål å skape mer stabilitet i hverdagen, både med tanke på skole og helse. Hittil i år er hun svært stolt av sine egne fremganger. Hedda peker på at et økt fokus på disiplin, fremfor kun motivasjon, har vært en avgjørende faktor for at hun har lykkes.
Trening ute
Nyttårsforsettene Overlever
Hedda trener mye på treningssenter, men nå på våren og sommeren er det langt mer fristende å ta løpeturer ute i Oslos natur. Dog har hun ikke funnet en fast løpe rute enda.
-I sentrum, er det utfordrende å unngå lyskryss og trafikk, sier hun. Hedda påpeker at hun har en tendens til å rettferdiggjøre latskap når været er dårlig, men at både motivasjonen og disiplinen er sterkere nå som solen har kommet frem. Da ønsker hun å komme seg ut.
Tror ikke på nyttårsforsetter
Shayan Ghazaei, som bor i Pilestredet, har en annen tilnærming til trening. Tidligere fokuserte han på vektløfting på treningssenter, men i det siste har han utviklet en interesse for kampsport, som MMA og jiu-jitsu. Han tror ikke på nyttårsforsetter, og understreker viktigheten av å endre vanene sine fortløpende, ikke bare på nyttårsaften eller “neste mandag”.
Ghazaei mener at langsiktige og gradvise endringer er mer effektive enn å forsøke å endre livet radikalt fra én dag til en annen. Allikevel har han selv holdt på med kampsporten i omtrent et halvt år nå, og mener at vårsolen som kommer frem er med på å gi en positivitet og glede i hverdagen.
– Jeg ser sjelden de samme ansiktene på kampsport treningen, forteller Shayan. Han forklarer at det ikke bare er i januar at treningen tiltrekker seg mange nye deltakere, men at antallet varierer veldig gjennom hele året.
PT på fullstappet treningssenter
Pernille Kroglund, personlig trener på Sats, opplever at nyttårsforsettene ser ut til å vare lengre i år. Hun har lagt merke til en uvanlig treg nedgang i antallet nybegynnere som startet på nyåret. Kroglund har vanligvis 20 kunder i uken og jobber med folk i alle aldre.
I desember var treningssenteret nesten tomt, mens det i januar var fullt av folk. Selv om Kroglund forventet at flere skulle slutte å komme på trening, sitter hun igjen med en positiv følelse. Hun mener det er bra at den generelle befolkningen har klart å holde forsettene sine fra januar.
Personlig er Kroglund mer motivert enn på lenge. Hun nyter jobben sin, men ønsker å trene mer om morgenen for å få bedre utnyttelse av dagslyset.
– For det meste virker det som folk blir mer selvsikre på trening, og det er veldig bra, sier hun. Kroglund reflekterer over hva som kan drive den økte treningsgleden i folket, og peker på mengden informasjon på sosiale medier som en mulig faktor.
Hun påpeker vi er blitt et mer belest folk. Grunnet internettet og vår tilgang til informasjon har kanskje flere og flere forstått at det er de små, gradvise endringene som skaper varige resultater. “Quick-fix»-diettene og treningsmetodene som lover drømme-kroppen på to uker er utdaterte. At mange fortsatt er i treningsmodus i April peker kanskje på en trend som er med på å endre den den utdaterte treningskulturen.
Hedda Thorsen Foto: Aurora Kjenner Johansen
Shayan Ghazaei Foto: Aurora Kjenner Johansen
Pernille Kroglund Foto: Privat
Politisk uenighet om eldreomsorg – Høyresiden ville legge ned tilsynsutvalg
USIKKER: Håkon Andreas Flydal (H) har leder tilsynsutvalget for hjemmetjenester, men er usikker på om det hjelper. Foto: Andreas Henriksen
Til tross for lav aktivitet og usikker effekt, har det rødgrønne styret i St. Hanshaugen valgt å videreføre tilsynsutvalget for hjemmetjenester. Høyre mener utvalget er unødvendig byråkrati og ville legge det ned.
Tekst: Andreas Henriksen
Til tross for bydelsdirektørens anbefaling, har det rød-grønne styret i St. Hanshaugen valgt å videreføre tilsynsutvalget for hjemmetjenester. Høyre og Venstre gikk sammen inn for nedleggelse av utvalget.
Tilsynsutvalget for hjemmebaserte tjenester er opprettet av bydelsutvalget for å føre tilsyn med hvordan tjenestene fungerer. Utvalget skal rapportere om avvik i tjenesten og påpeke forhold som kan bedres.
Høyre-politiker Håkon Andreas Flydal, som har ledet utvalget det siste året, er usikker på om utvalget fungerer etter hensikten.
– Etter å ha ledet utvalget et år, er jeg usikker på om vi faktisk gjør den jobben vi skal, sier Flydal. Han understreker at intensjonen er god, men stiller spørsmål ved organiseringen.
Flydal peker på utfordringer knyttet til hjemmetjenestens natur:
– Vi kan ikke banke på døra og tvinge oss inn hos folk som er misfornøyde.
– En flask trygghet
Flydal mener det finnes flere instanser i bydelen med overlappende funksjoner, og frykter at tilsynsutvalget primært når de ressurssterke.
– Det skaper unødvendig byråkrati i en allerede kompleks situasjon. Folk er forvirret nok fra før og vet ofte ikke hvem som har ansvar for hva, sier Flydal. Tall fra de siste årene viser lav aktivitet: I 2024 mottok utvalget få henvendelser, mens det i 2023 ikke mottok noen.
– Mange av henvendelsene er av en slik art at vi uansett bare sender dem videre til administrasjonen, forklarer Flydal. Flydal er også bekymret for mangelen på fagkompetanse i utvalget, som består av politikere uten spesiell faglig bakgrunn.
– I verste fall risikerer vi å gi en falsk trygghet, advarer Flydal.
Vil fikse problemet
Gruppeleder Andrea Alarcon (SV) man skal gjøre utvalget mer tilgjengelig for brukerne.
– Tilsynsutvalget fungerer bare når kun når pasienter tar kontakt, forteller hun.
Hun mener den lave bruken av utvalget kommer av at pasientene ikke vet hvordan man skal nå dem.
– Noen vet ikke at det finnes, legger Alarcon til.
Ifølge Alarcon er det flere brukere ikke vet at de har rett til en kontaktperson i bydelen. Eldrerådet i St. Hanshaugen har også sagt at tilsynsutvalget er nødvendig.
– Det er veldig viktig å høre på hva eldrerådet sier, ikke hva vi politikere tenker.
Vil samarbeide med bydelene
Alarcon mener at det er for få tiltak for de eldre for at man skal
kunne legge ned utvalget.
– Hvis du legger ned, fikser vi ikke problemet.
– Det er ikke noen kostnader, for å si det sånn, legger hun til.
Ideelt ønsker Alarcon at det skal bli et samarbied på tvers av bydelene.
– Det var veldig riktig at de også kunne se hvordan andre i bydelen kunne være med og kobles til tilsynsutvalget for at det kan bli mer kjent for brukere, og hvordan de kan samarbeide.
Hva tror du kan være den verste konsekvensen av å nedlegge
Bydelsdirektørens begrunnelse for nedleggelse
Bydelsdirektør Martin Cornelius Veland begrunner anbefalingen med:
Mangler spisskompetanse: Tilsynsutvalget har begrenset faglig dybde og handlingsrom i forhold til de krav instruksen stiller.
Sterkere kontrollorganer: Etablerte tilsynsorganer som Arbeidstilsynet, Statsforvalteren og Kommunerevisjonen besitter langt mer erfaring og kompetanse til å føre tilsyn med helseog omsorgstjenester.
Få henvendelser: Det er få som tar direkte kontakt til tilsynsutvalget.
tilsynsutvalget for hjemmetjenesten?
– Jeg kan ikke si det var verste konsekvens, for jeg er ikke i den gruppen. Men da vi spurte brukere, mener de dette var viktig. Jeg tenkte da må vi lytte på dem.
UTVIKLE: Andrea Alarcon (SV) ønsker å forbedre utvalget. Foto: Andreas Henriksen
Samler inn penger på en helt unik måte –Appen som samler inn pant
SAMLER PANT: Stefan Mrkaljevic (19) fra Fagerborg (t.v) henter pant omtrent en gang i uka hos Ole-Sebastian Ingerstuen. Foto: Andreas Henriksen
Stefan Mrkaljevic (19) samler inn pant gjennom sin egen app. Nå skal appen testes ut i St. Hanshaugen.
Tekst: Andreas Henriksen
Appen Returvenn skal teste ut sine tjenester på St. Hanshaugen. Nå samler de inn tilbakemeldinger fra beboerne.
Returvenn er en app hvor man bestiller henting av panteflasker. Innsamlet pant doneres til veldedighet.
Stefan Mrkaljevic (19) fra Fagerborg fikk ideen om en app som samler inn panteflasker for litt over et år siden for skolen.
– Da vi kom opp med ideen med å ta runden her i nabolaget og spørre naboer om de er villige til å donere litt panteflasker for en god sak.
Mens de gikk rundt, ble Mrkaljevic overrasket over den gode responsen. Spesielt fra de eldre eller når det var glatt på veiene.
– Ikke bare var de villige til å donere flasker, men jeg fikk mye positiv tilbakemelding. Mange synes det var så fint at de slipper å ta med flaskene og at noen andre gjør det.
Nå ønsker de å teste appen i St. Hanshaugen.
– Vi gjør dette for å få litt tilbakemelding, kanskje litt kritikk.
Tidlig bruker
Før St. Hanshaugen testet de appen på Årvoll. Ole-Sebastian Ingerstuen raskt en stambruker. Nå hentes det pant fra han omtrent en gang i uken.
– Jeg ble medlem i en nabolagsfore-
ningsgruppe her på Årvoll, og så la han ut et innlegg der om appen, forteller han.
– Jeg lastet den ned for å prøve det ut, for jeg synes det virka greit, fortsetter han.
Han synes det er fint å kunne slippe pante selv, men samtidig bidra til veldedighet.
– Det var vel det at det var deilig å slippe å gå til butikken med det selv Hvor hadde panten gått hvis det ikke var for Returvenn?
– Nei, det hadde jo gått i min egen lomme da, svarer Ingerstuen.
Store planer fremover
I mars samlet de penger til foreningen Fritt Ukraina, i april skal pengene gå til Leger Uten Grenser. Etterhvert vil det være aktuelt å donere til flere veldedighetsorganisasjoner og lokale klubber. – Vi er veldig åpne for å få inn forslag til veldedighetsorganisasjoner av brukere, forteller Stefan Mrkaljevic. Videre er planen å få flere avtaler med bedrifter og hente flasker i hele Oslo. – I situasjoner der de ikke ønsker å levere flaskene sine i butikken, kan denne tjenesten være en fin hjelp i hverdagen, sier Mrkaljevic.
GOD RESPONS: Stefan Mrkaljevic (19) har mottatt god respons fra brukerne sine. Foto: Andreas Henriksen
DAGENS FANGST: Så mye pant kan hentes fra en husholdning, Foto: Andreas Henriksen
Underskudd på St.Hanshaugen.
Underskudd på St.Hanshaugen: – Pilene har alltid
Tidligere i vinter oppsto det en hendelse der en mann påsto å være vaktmester for SiO sine studentboli ger, noe han ikke var. Nå har de tatt tiltak. Maya Bråthen, journa listikkelev
Tekst: Maya Bråthen Haugenbladet har vært i kontakt med Vegard Rødseth Tokheim, represen tant i St.Hanshaugen bydelsutvalg for Høyre. Han uttrykker frustrasjon ovenfor underskuddet og tiltakene som har blitt gjort.
utvalget som var den 28.01.24, ligger bydelen nå på et underskudd på 93 millioner kroner.
lene alltid har pekt i feil retning. Vi er nødt til å gjøre noe.
Tar ikke imot forslag Tokheim mener at bydelsadministra sjonen og flertallet ikke har tatt Høy res forslag på alvor.
fremdeles stoler på at Arbeiderpartiet skal finne en vei ut av situasjonen, sier han.
ne Høyre har sendt inn siden 2020 til den dag idag, hadde blitt tatt på alvor, ville bydelen ligget 15 millioner kro ner bedre an. Dette innebærer ikke at bydelen ville vært i overskudd, men at det ville vært et mindre minus enn det de har nå.
foreldre med barn fra 5-7. trinn, som har mulighet til å betale for fritidsord ninger på skoler, skal gjøre dette.
ner at forslaget ville gjort at bydelen hadde spart rundt 1.2 millioner kroner, i løpet av et år. Mye av pengene går til barn som ikke tilhører St.Hanshaugen, men andre bydeler eller kommuner.
FARE FOR NEDLEGGING: «Huset på Haugen» er et ungdomstilbud som muligens kan forsvinne sammen med andre ikke-pålagte tilbud. Photo: Maya Bråthen
midler, grønne midler og andre ulike positive tiltak vil bli helt borte.
– Tiltak burde blitt gjort mye tidligere, forteller Tokheim.
Konsekvensene av underskuddet
Tokheim forklarer at bydelen har vært nødt til å kutte ned enkelte tilbud og tjenester, men ikke lagt ned noe helt.
– Det har ikke gått ekstremt mye utover tilbudene til beboerene, men jeg tror det har gått mer utover sikkerheten og tryggheten for jobb hos de ansatte.
Tokheim mener de står raskt overfor øyeblikksbildet der de eventuelt må gjøre flere drastiske kutt.
- Fra 2020 møtte St. Hanshaugen er underskudd som har vedvart til den dag idag.
– Dette betyr at vi eventuelt må gjøre mer drastiske kutt på ikke-lovpålagte tilbud som ungdomshuset «Huset på haugen».
Han er frustrert for at ungdomshuset som de, sammen med bydel Frogner, har jobbet hard for å etablere, nå kan bli borte.
Dersom underskuddet fortsetter slik det har gjort de siste årene, er de fremtidige konsekvensene at frivillighets-
Strekker ikke til Haugenbladet har kommet i kontakt med Gudmund Brede, nåværende kasserer for St.Hanshaugen bydel. Brede mener at de midlene som blir tildelt fra rådhuset, ikke strekker til i forhold til lovpålagte og forventede oppgaver de har som bydel.
– Akkurat nå ligger vi cirka på et underskudd på 93 millioner kroner. Underskuddet har ført til at Brede det siste året, har vært nødt til å ta noen kraftige grep.
– Dette innebærer at vi måtte redusere med cirka 40 årsverk.
Dette mener Brede vil få effekt av i 2025, i form av reduserte utgifter.
– Vi har hatt noen klare henvendelser til rådhuset, der vi mener vi er underfinansiert på noen områder. Dette gjelder særlig ansvaret for sentrumsbarnevernet, der vi egentlig kun budsjetteres med et par millioner kroner, der kostnaden er 1517 millioner.
Brede svarer Tokheim sin bekymring om kutt i blant annet ”Huset på
Haugen” og sier at tjenester som dette har blitt skjermet, da de ser på ungdomshuset som et viktig tilbud. Selv om det er kutt i noen sektorer, mener Brede de har klart å opprettholde tilbudet uten redsering av åpningstider.
Gammel gjeld må betales De interne reglene i kommunen forklarer at de må betale ned den gjelden som er gjenværende.
– I budsjettet vi har vedtatt for 2025, ligger det også inne at vi skal nedbetale cirka 25 millioner kroner. Dersom vi klarer å holde dette budsjettet, kan man si helt regn skapsmessig at bydelen går 25 millioner kroner i pluss, fortell er Brede.
Brede legger til at det finnes mange risikofaktorer, og dersom disse slår til, er det ikke sikkert de klarer det.
Svarer på Høyres forslag Høyre har tidligere uttrykt seg om tiltak som at foreldre med barn fra 5-7 klasse, selv skal betale fritidsordninger. Brede svarer Høyre og deres forslag.
– De mener selv, hvis jeg husker riktig, at de kanskje kunne fått inn en million. Det tror ikke jeg engang er realistisk, forklarer Brede.
Konsekvensene Brede bærer frem er at dersom foreldre selv skal betale for dette, er det langt færre som benytter seg av tilbudene.
Underskuddet fremover
Brede mener at underskuddet kan utvikle seg positivt, dersom de får økt tilskudd på blant annet sentrumsbarneværnet. Dette vil utgjøre så mye som 15 millioner kroner i året.
Brede mener at St. Hanshaugen ikke nødvendigvis skiller seg mer ut i underskudd enn andre bydeler i Oslo.
– Alle bydelene totalt i Oslo er vel underdekket med cirka 200 millioner kroner når det gjelder økonomisk sosialhjelp. Vår andelav det er ikke det største, men kanskje det minste - selvom det utgjør er par millioner kroner, forteller Brede.
Dersom Arbeiderpartiet får en effekt på nedbemanningen fra 2024, er det en besparelse der på rundt 30 millioner kroner, informerer Brede.
– Sånn sett ser jeg veldig lyst på det. Men dette forutsetter at det ikke dukker opp noe uforutsett.
Faktaboks:
- Frem til 2019 var det et borgerlig byråd bestående av Miljø partiet de grønne, Høyre og Venstre.
- Bydelen hadde et overskudd på 14 millioner kroner i 2019.
- Fra 2020 møtte St. Hanshaugen er underskudd som har vedvart til den dag idag.
alltid pekt i feil retning
Vegard Rødseth Tokheim (H) mener byråter driver en uansvarlig fler tallspolitikk.
Bråthen.
Sola fikser ikke eksamen – men den hjelper litt
Lys og varme har større effekt enn vi tror. På St. Hanshaugen merker studenter bedre humør og konsentrasjon.
Tekst: Kristina Thorheim Vik De siste ukene har beboerne på St. Hanshaugen vært heldige med været. Når solen titter frem, våren kommer og dagene blir lengre, er det mange som ser lysere på livet. St. Hanshaugens rike tilbud av kafeer og parker gir studenter og beboere gode muligheter til å tilbringe tid utendørs. I et land som Norge, hvor været varierer mye, har vi lært å nyte solstrålene når de først kommer.
Førsteamanuensis i mindfullnes og positiv psykologi, Gunvor Marie Dyrdal, forteller at hele biologien vår blir påvirket
at økt tid i dagslys er forbundet med lavere risiko for depresjon og bedre humør. Student ved Handelshøyskolen BI, Martin Otervik (20), bor også på St. Hanshaugen. Han innrømmer at han er svært værpåvirket.
– Jeg føler jeg har mye mer motivasjon nå enn for bare to måneder siden. Det fine været gjør meg mer energisk og produktiv, og gleden det gir meg gjør det lettere å fokusere på studier og holde orden i daglige rutiner, sier Martin.
Selv om våren og det fine været gir bedre humør og motivasjon, minner Dyrdal oss på at det er viktig å holde på gode rutiner også når skyene vender tilbake. Hun leder Norsk senter for mindfullnes, hvor man lærer å trene på hvor man legger sitt
Gunvor Marie Dyrdal, Førsteamanuensis i Mindfullnes og Positiv psykologi.
lyset til sin fordel.
– Finn muligheter til å studere ute. Les i parken, på en kafé, eller ta med deg PC-en ut, råder hun.
Hun legger til at små pauser også har verdi.
– Ta deg den timen i sola. Tillat deg å ta en pause.
Gunvor Marie Dyrdal (Førsteamanuen sis i Mindfullnes og Positiv psykologi.
Student ved Universitetet i Oslo, Niki ta Nilsen (20), bor på St. Hanshaugen. De siste ukene har hun både sovet bedre og følt seg mer motivert.
– Bare det å komme seg opp om morgenen og gjøre mer ut av dagen har blitt lettere, forteller Nikita med et smil.
Solen skinner over den rolige bakgården og inn på den slitte balkongen på Bislett. Nikita har ikke følt seg så motivert på lenge.
– Det er mange fine kafeer rett nedi gata som jeg ikke hadde lagt merke til før våren kom. Jeg har begynt å sitte mer ute og jobbe med skole, og jeg går til treningssenteret i stedet for å ta trikken, forteller hun. udier viser at sollys øker produksjonen av serotonin – et hormon som påvirker humøret vårt. En artikkel fra Falck.no viser
Photo: Maya
Gudmund brede: Kasserrer for bydelsadministrasjonen på St. Hanshaugen. Photo: Privat.
Martin Otervik (20).
Nikita Nilsen (20).
Utepilsen er tilbake
Billig øl og vårsol på St. Hanshaugen – her starter utesesongen
Når sola først treffer St. Hanshaugen, er det ett sted folk samles: Los Tacos og nabolokalet Oslo Streetfood serverer billig øl, taco og stemning nok til å sette standarden for vårens utepils.
Tekst: Astrid Viberg Thune
Det er meldt 18 grader og strålende sol til helgen, og uteserveringene i Oslo har for lengst begynt å fylle seg. På St. Hanshaugen trekker mange mot uteserveringen på Los Tacos og Oslo Streetfood – et laidback sted hvor du får en øl til bare 55 kroner og garantert sol i ansiktet store deler av dagen. For Hassan Ludvig Svendsen (22) og Peder Olsen (22) er valget enkelt: god stemning, lave priser og sol – mer trenger man ikke for å nyte sesongens første skikkelige utepils.
—Det er helt strålende at uteserveringene har åpnet for fullt, sier Hassan. De to kompisene sier at både pris og sol er helt avgjørende når de velger hvor de skal slå seg ned.
— Vi valgte å komme hit fordi det er billig øl og bra sol. Det er de to viktigste kriteriene for oss, sier han.
—Innafor pris for en utepils er 60 kroner, mener Peder.
— Når man skal ta utepils så vet man hva det koster, tilføyer Hassan. Selv om uteserveringen ikke er den største i byen, mener de at stemningen gjør opp for størrelsen.
—Digg at det er midt i byen
Lenger bort på Oslo Streetfood sitter Jon og Per med hver sin øl i solveggen. De valgte Streetfood på grunn av beliggenheten – og sola.
– Det er sola som bestemmer hvor vi setter oss, sier Jon. – Og så er det digg at det er midt i byen, men likevel litt skjermet.
For dem handler utepils mest om stemning og plassering – ikke nødvendigvis hva som står på menyen.
– Så lenge det er sol, folk og en ledig plass, er vi fornøyde. Dette stedet har alt det, sier Per, og skåler mot Jon.
På Oslo Streetfood er prisene litt høyere enn på Los Tacos, men det er stemningen som har noe å si.
– Her ligger det på 100 til 120 kroner for én øl. Det er jo litt dyrt, men sånn er det bare. Det må man nesten bare godta, sier Per og trekker på skuldrene.
De setter ekstra pris på steder som Streetfood, hvor beliggenheten er god, sola treffer – og prisene er til å leve med. De forteller at de hadde vært ute og tatt noen øl tidligere i uka – da var prisen litt bedre, men med dårligere plass. Så hvis du er klar for å kjenne sola i ansiktet, ta med deg noen venner og gå for en av byens rimeligste utepils – og kanskje en burrito på siden. Våren er her, og den smaker som regel best med gatefølelse og god stemning.
Full trøkk på Oslo Streetfood. FOTO: Astrid Viberg Thune
God stemning på Los Tacos. FOTO: Astrid Viberg Thune
Hassan og Peder koser seg på Los Tacos. FOTO: Astrid Viberg Thune
DIN ANNONSE HER?
Vakter på St. hanshaugen studentby
Vakter satt inn utenfor SiO sine studentboliger
Tidligere i vinter oppsto det en hendelse der en mann påsto å være vaktmester for SiO sine studentboliger, noe han ikke var. Nå har de tatt tiltak.
Tekst: Live Kummernes Strandem – Det føles tryggere for oss som bor her, sier Anneli Aarum er student ved OsloMet.
Hun forteller at hun har lagt merke til tiltakene som er tatt i bruk. Aarum har lagt merke til at vaktene går runder og passer på at ingen uvedkommende kommer seg inn i byggene.
– Vi vet at det alltid er noen som passer på.
Anneli Aarum mener at tiltaket er bra.
– Det viser at SiO tar det på alvor og at de bryr seg om sikkerheten til studentene, sier Aarum.
– Skal skape trygghet for studentene Etter at en person utga seg for å være vaktmester ved St. Hanshaugen studentby, har SiO innført midlertidig vakthold.
– Etter flere innmeldinger fra beboere på St. Hanshaugen studentby, blant annet om personer som oppholdt seg i fellesarealene og hasjrøyking, ble det besluttet å innføre midlertidig vakthold, sier boligdirektør i SiO, Håvard Staff Brenno Vaktene har fått en tydelig rolle i å beskytte området. Vekterne skal inspisere både ute og inne, og bortvise personer uten legitim grunn til å være på adressen. Vekterne er også tilgjengelige på forespørsel. Formålet med denne tjenesten er å skape trygghet for leietakerne ved St. Hanshaugen studentby.
På spørsmål om hvor lenge vaktholdet vil vare, svarer Håvard Staff Brenno: – Vi ønsker ikke å gå i detalj på dette, men det gjøres en løpende vurdering.
Studentene positive til vaktholdet
– Vi har i all hovedsak fått positive tilbakemeldinger fra studentene på vaktholdet ved St. Hanshaugen studentby. Vi opplever at beboerne anser dette som positivt, sier Brenno.
SiO bekrefter at det ikke har vært tilfeller av uvedkommende som har tatt seg inn i selve boligene, men det har vært enkelte episoder i fellesarealene.
– I mars har det vært noen få hendelser hvor uvedkommende har oppholdt seg i fellesområder og røyket hasj. Dette har blitt fulgt opp.
Informasjon og forebygging
I etterkant av hendelsen med den falske vaktmesteren har SiO sendt ut informasjon til studentene via e-post for å gjøre dem mer bevisste.
– Her har vi blant annet oppfordret dem til å ikke slippe inn uvedkommende, og at vaktmesterbesøk alltid er avtalt på forhånd. Vi har også vært i 1-1 dialog med de som har tatt kontakt med oss. Studentenes trygghet er alltid en prioritet hos oss.
SiO har også tekniske tiltak på plass, og flere er underveis. SiO registrerer kortpasseringer i adgangskontrollsystemet for en begrenset periode, som er informert om
på nettsidene. Hvis et adgangskort brukes gjentatte ganger på bygg eller dører det ikke har tilgang til, vil det automatisk bli sperret av sikkerhetsmessige årsaker, forteller boligdirektøren.
– Når det gjelder videoovervåking, har vi frem til denne uken hatt noen kameraer ved St. Hanshaugen studentby. Fra uke 13 vil flere kameraer bli montert for å styrke sikkerheten i området.
mernes Strandem
Flere
MARKANT ETTERSPØRSEL:
Antidepressiva har økt på St. Hanshaugen.
Tekst: Nikoline Riis Lindahl Stadig flere får utskrevet resept på antidepressiva, og apotekene i bydel St. Hanshaugen melder om en tydelig økning i etterspørselen. – Vi har sett en jevn økning over flere år, sier Victor Garcia, leder ved Apotek 1 i bydelen.
Unge under 20 Ifølge Garcia gjelder økningen alle aldersgrupper, men det er særlig tydelig at ungdom og unge voksne oftere får resept. Etterspørselen omfatter flere typer legemidler, men ett preparat skiller seg ut. – Citalopram er det mest brukte. Det har færre bivirkninger enn mange andre preparater, og regnes som effektiv for mange. De fleste opplever å få god hjelp av denne medisinen, sier han. Garcia forteller at tall fra Reseptregisteret viser at økningen blant unge under 20 år har vært betydelig fra 2019 til 2024. Omtrent tre prosent i denne aldersgruppen fikk forskrevet antidepressiva i løpet av denne perioden.
Bruken øker jevnt
Nye markeringer på at Securitas er til stede, Foto: Live Kum-
Anneli Aarum, Foto: Privat
unge på resept: – Tallene har steget
Tall fra Legemiddelregisteret viser at bruken av antidepressiva har økt jevnt i hele landet de siste ti årene. I 2022 fikk 444 112 mennesker utskrevet minst én resept på antidepressiva – det høyeste antallet som er registrert.
En del av forklaringen på de høye tallene er at antidepressiva ikke bare brukes til behandling av angst og depresjon. Enkelte legemidler brukes også til andre medisinske tilstander:
– Noen antidepressiva brukes i dag også utenfor psykiatrien
Stadig flere får utskrevet resept på antidepressiva, og apotekene i bydel St. Hanshaugen melder om en tydelig økning i etterspørselen.
– Vi har sett en jevn økning over flere år, sier Victor Garcia, leder ved Apotek 1 i bydelen.
Unge under 20
Ifølge Garcia gjelder økningen alle aldersgrupper, men det er særlig tydelig at ungdom og unge voksne oftere får resept. Etterspørselen omfatter flere typer legemidler, men ett preparat skiller seg ut.
– Citalopram er det mest brukte. Det har færre bivirkninger enn mange andre preparater, og regnes som effektiv for mange. De
fleste opplever å få god hjelp av denne medisinen, sier han.
Garcia forteller at tall fra Reseptregisteret viser at økningen blant unge under 20 år har vært betydelig fra 2019 til 2024. Omtrent tre prosent i denne aldersgruppen fikk forskrevet antidepressiva i løpet av denne perioden.
Bruken øker jevnt
Tall fra Legemiddelregisteret viser at bruken av antidepressiva har økt jevnt i hele landet de siste ti årene. I 2022 fikk 444 112 mennesker utskrevet minst én resept på antidepressiva – det høyeste antallet som er registrert. En del av forklaringen på de høye tallene er at antidepressiva ikke bare brukes til behandling av angst og depresjon. Enkelte legemidler brukes også til andre medisinske tilstander:
– Noen antidepressiva brukes i dag også utenfor psykiatrien, særlig mot kroniske smerter. Det gjelder spesielt en eldre gruppe legemidler som virker på flere signalstoffer i hjernen, forteller lege
Ingrid Aas i Direktoratet for medisinske produkter.
Hun understreker derfor at det ikke er gitt at alle som får slike le-
gemidler, nødvendigvis har en psykiatrisk diagnose.
– Når vi ser på tallene, må vi være klar over at bruken også dekker andre typer helseplager. Når det er sagt, vet vi at store deler av økningen er på grunn av depresjon og angst, sier Aas.
De vanligste plagene
De mest brukte antidepressiva i Norge tilhører SSRI-gruppen. Disse regnes som trygge og effektive, men kan likevel gi bivirkninger.
– De vanligste plagene er kvalme, søvnforstyrrelser, svetting og nedsatt sexlyst. Mange beskriver også følelsesmessig avflatning, forteller Aas.
Hun forklarer at noen pasienter kan oppleve en forverring av angst i starten av behandlingen, og at unge har en høyere risiko for selvmordstanker i starten. Hun kommer med en klar oppfordring: – Ikke start med medikamentell behandling uten å ha snakket med en lege. Det kan være viktig for både effekt og sikkerhet, avslutter Aas.
ETTERSPØRSEL: Apotekene i bydel St. Hanshaugen har økt lagerbeholdningen. FOTO: Nikoline Riis Lindahl
MANGE OPPLEVER VIRKNING: Victor Garcia forteller at mange pasienter opplever god effekt.FOTO: Nikoline Riis Lindahl
BRUKEN DEKKER ANNET: Ingrid Aas forteller om mulige årsaker til økningen. FOTO: Privat
Før i tiden
Då St.Hanshaugen var byens søppelbøtte
Det er vanskeleg å førestille seg det i dag, men der kor småborn spring rundt med is i handa og pensjonistar kvilar på benkar under grøne tre, låg det ein gng rykande dynger av brennande søppel.
Tekst: Ragnhild Nyhammer
I ei tid då Kristiania var hovudstaden, blei området kjent som Mærrahaugen. Hesten som drog vogna di gjennom gatene, kunne møte sin ende nett her, og bli dumpa saman med anna avfall, kokande sverte og møkk. Lufta var giftig, jorda svart og historiane mørke.
Kristian IV eigde opprinneleg St.Hanshaugen som ein del av si bymark. Då folk i Kristiania begynte å tilrane seg delar av bymarka og gjerde den inn som si eiga, var det lite interesse rundt haugen.
Grethe Flood har skreve om akuratt dette i byarkivet til kommunen.
– Det var ein naken og bratt fjellknaus, kor ein verken kunne bygja eller driva jordbruk, og området blei difor ansett som verdilaus.
Død og drit på Mærrahaugen
Frå slutten av 1700-talet blei haugen brukt som øvingsplass for Borgervæpninga og skulegutar, og på 1800-talet vart det ein avfallsplass for hestekadavere. Boktrykkarane kokte sverte, og bøndene i Aker nytta området til å lagra møkk.
– Plassen vart eit “ingenmannsland”, som blei ungått til ei kvar tid.
Sidan plassen var eit stykke unna sentrum, gjorde det området perfekt til å brenne store bål, hovudsakeleg avfall og døde dyr. Lufta var ikkje berre uthaldeleg, men rett og slett giftig
Eit nytt namn og ei ny rolle
Navnet St.Hanshaugen kom i bruk på 1840-tallet, kor det blei plassen for store bålbrenninger på den lysaste dagen i året, sommersolverv. Ein tradisjon av hedningane som på tida hadde blir stjelt og gjort om av kristne. I dag kjenner vi den som St.Hans.
– Store bål av greiner og gamle båtvrak lyste opp sommarkvelden, men feiringane kunne også bli noko voldsame, med både drikking og slagsmål.
Med tida dabba feiringane av, og haugen blei eit rolegare område. Folk frå Lovisenberg brukte staden til turar, og soknepresten frå Gamle Aker kom hit for å førebu preikene sine. Geologen professor Sexe studerte også berggrunnen her.
Ein visjon om stille stunder I 1850 vart det sett ned ein komité som skulle avgjere skjebna til haugen. F.H. Frølich meinte at denne vesle fjellknausen burde bli eit fristed for arbeidsfolk i byen. Forslaget blei møtt med latter, tanken på at folk trong ro i naturen, og at ein kunne plante tre på den nakne knausen, verka nærast latterleg.
Men Frølich gav seg ikkje. I 1856 byrja han på eiga hand å plante tre her, og i 1865 sette Christiania Byes Vel i gang med å plante heile 1275 tre. Kommunen overtok etter kvart arbeidet, og mellom 1876 og 1886 skjedde den største utviklinga.
Frå grå stein til grønt parkanlegg
På toppen av haugen kom eit stort vassreservoar i 1875, og ved sida av stod ein bustad for oppsynsmannen, som òg var byens vervarslar. Etter kvart fekk parken ein kunstig bekk, svanedam, musikkpaviljong og restaurant.
– På 1890-talet kom restaurantanlegget Hasselbakken, og ei stund hadde parken til og med eit lite dyrehage-ak-
Tårnhuset på toppen av parken. FOTO: Ragnhild Nyhammer
tig anlegg med bjørn, påfuglar og apekattarFolk frå heile verda På slutten av 1800-talet strøymde folk til frå både by og land, og sjølv utanlandske gjestar skreiv seg inn i turistprotokollen. Sankt Hanshaugen blei ein stad der arbeidsfolk og småkårsfolk kunne puste ut og nyte utsikta over byen og fjorden.
Musikk og underhaldning Musikk i parkane var populært, og på St. Hanshaugen spelte janitsjarorkester, kor og musikkforeiningar. Mange søkte om å få halde konsertar her, frå Bymisjonen til feriekoloniane sine støttegrupper. Dei såkalla 10-øres-kon-
sertane samla pengar til gode formål, som barneheim og ferietilbod for born.
Frå gløymebok til radiooverføringar Etter krigen dabba interessa for St. Hanshaugen av. Restaurantanlegget brann i 1936 og blei aldri bygd opp att. Men utover 1950-talet tok kommunen grep for å gje nytt liv til parken, mellom anna med nye musikkpaviljongar og parkkveldar som blei sendt på radio. I dag er St. Hanshaugen ein frodig og livleg park med ei mørk og fargerik historie bak seg, noko som er eit døme på korleis sjølv dei mest ugjestmilde stadene kan bli til grøne oasar for folk flest.
Grethe Flood. Foto: Privat
Statue i parken: «Løvinnen med unger, 1891». FOTO:Ragnhild Nyhammer
Statue i parken: «Til våre muntre musikanter fra Oslo by.» FOTO: Ragnhild Nyhammer
Moteshow på Sentralen
15-åring tok motebransjen i egne hender
17.000 til Kongo
15 år gamle Mili arrangerte sitt eget moteshow 15. mars til inntekt for Leger Uten Grenser i Kongo. Med egenproduserte antrekk, lokale modeller og fullt publikum samlet hun inn en imponerende sum.
Tekst: Astrid Viberg Thune
Lysene dempes, og en spent summing brer seg i lokalet. På catwalken faller en skarp lyskjegle ned på den første modellen. Musikken dundrer taktfast gjennom rommet, og publikum lener seg frem i setene. Blant dem sitter venner, familie og moteinteresserte – alle samlet for å støtte både en 15-årings drøm og en god sak.
I kulissene står Mili Klavis og kjenner på nervene. Etter flere måneder med planlegging, styling og organisering, er det endelig showtime.
— Jeg ble skikkelig spent da den første modellen gikk ut. Hun skulle egentlig ikke åpne showet, det hadde vi ikke øvd på, men hun var kjempeflink – så det gikk helt fint. Det var utrolig gøy å se det live, forteller Mili.
Moteshowet var hennes eget initiativ – et prosjekt hun startet som 15-åring med et brennende ønske om å bruke mote til noe mer enn bare estetikk. Etter tidligere å ha arrangert et show til inntekt for Gaza, ønsket hun denne gangen å rette fokuset mot Leger Uten Grensers arbeid i Kongo.
— Kongo er en sak det snakkes lite om i media. Det føltes viktig å bidra til å rette søkelyset dit og bruke stemme og kreativitet til noe større.
Et show med en plan
Det første Mili gjorde var å utvikle en tydelig idé og en konkret plan. Hun jobbet med konsept, budskap og en businessplan før hun sikret seg lokalet på Sentralen i Oslo. Dette gjorde at hun kunne fokusere fullt på det kreative uttrykket. Deretter la hun ut en Tik Tok der hun søkte modeller til showet. Videoen gikk viralt, og plutselig hadde hun både frivillige, modeller og masse engasjement rundt prosjektet.
— Det viktigste for meg var å fokusere på budskapet. Det handlet ikke bare om klær, men om å bruke mote som et verktøy for å hjelpe andre.
I løpet av de neste tre til fire månedene jobbet Mili med castinger, fittings og utviklingen av kolleksjonen – hvor hvert antrekk inneholdt minst ett donert plagg. De donerte klærne ble stylet om til couture-lignende antrekk, og inntektene fra salget gikk til Leger Uten Grenser i Kongo.
— Det var utrolig gøy å gjøre noe ut av klær man har fått gratis. Hele prosessen med å transformere plagg og se dem på catwalken var så inspirerende.
En kveld å huske
Da første modell gikk ut på catwalken, kjente Mili på nervene. Det var ikke helt etter planen – modellen som åpnet hadde de faktisk ikke øvd på å åpne showet – men det gikk helt fint.
— Jeg ble så spent! Jeg tenkte egentlig på hennes vegne – at hun må jo være nervøs nå. Men hun var kjempeflink, og det var utrolig gøy å se showet komme til liv. Et av kveldens høydepunkter for Mili kom rett etter siste modell var ferdig.
— Det var så fint å møte alle som kom bort og sa de likte showet. Å kjenne på det engasjementet og se at folk brydde seg, det var akkurat det jeg hadde håpet på – og enda mer. Det var også veldig stas at media dukket opp. Selv om det var noen små problemer underveis, ordnet alt seg til slutt. Med over 17.000 kroner samlet inn til Leger Uten Grenser, beskriver Mili prosjektet som et ekte passion project.
Blikket fremover
Dette er langt fra det siste vi ser av Mili. Hun har allerede begynt å planlegge flere show – større og med plass til enda flere publikummere. — Jeg er så glad jeg startet tidlig, før jeg begynte å tvile på meg selv. Det er lett å la frykten for å feile og stoppe deg, men jeg tror man må tørre å gjøre noe meningsfullt. Hun har én klar oppfordring til andre unge som drømmer om å skape noe: — Ikke la deg selv stoppe deg selv. Hvis alt går galt, så lander du trygt uansett. Men hvis det går bra – da har du gjort noe viktig.
Modellen stylet av Mili. FOTO: Astrid Viberg Thune
Publikum strømmer mot plaggene som selges etter showet FOTO: Astrid Viberg Thune
hender —Samlet inn over
Blant publikum på det veldedige moteshowet lørdag 15. mars, satt Mathilde Aareskjold (21) både spent og nysgjerrig. Hun hadde hørt at en 15 år gammel jente skulle ha arrangert hele showet alene, og visste ikke helt hva hun kunne forvente. Men det første inntrykket traff henne med en gang.
— Man merket hele viben idet musikken startet. Det var god stemning, og alle som tok deg imot var skikkelig hyggelige, sier hun.
Mathilde beskriver kolleksjonen som både gjennomført og inspirerende, og at det var 15 år gamle Mili som sto bak det hele, gjorde ekstra inntrykk.
— Det er helt insane at en 15-åring har organisert dette. Det er vanskelig å få til noe sånt uansett alder, så at hun klarer det i så ung alder, er helt sykt. Hun har presentert seg så profesjonelt at det egentlig ikke var overraskende at det ble så bra.
For Mathilde var det spesielt fint å se hvordan arrangementet kombinerte mote og veldedighet på en ekte og engasjerende måte.
— Det å blande noe som kanskje kan virke overfladisk, som klær og stil, med noe så viktig som humanitær hjelp og menneskerettigheter, det synes jeg er skikkelig sterkt. Det er ikke alltid lett å engasjere seg når man føler seg liten og langt unna problemene – men dette viser at det faktisk er mulig.
Hun forteller at hun ble engasjert med en gang hun hørte om showet, og var ikke i tvil om at hun ville komme og støtte Mili.
— Jeg tror dette inspirerer mange til å gjøre noe nyskapende selv. Det viser at alt er mulig, om man virkelig vil. Jeg kommer garantert tilbake om det blir nytt show.
Mathilde Aareskjold imponert etter showet til Mili. FOTO: Astrid Viberg Thune
—Helt insane
Mili Klavis FOTO: Privat
Bruktbutikker har blitt for dyre
Flere Oslo-beboere handler brukt for å spare penger og finne unike plagg. Samtidig øker prisene, noe som provoserer.
Gjenbruk med bismak
Helene Sandvik (22) bor og studerer på St. Hanshaugen, og kjøper nesten alle klærne sine brukt. Det er både et økonomisk og miljøbevisst valg – men også en måte å finne unike plagg på.
– Jeg prøver å unngå overkonsumering. Jeg er student, så jeg kan ikke kjøpe så mye, men når jeg først gjør det, prøver jeg å finne ting brukt, sier hun.
Likevel er hun kritisk til at bruktmarkedet stadig blir dyrere.
– Bruktbutikker har blitt mindre tilgjengelig for de som faktisk trenger det. Før var bruktklær et rimelig alternativ. I dag koster en brukt polyestergenser fra Zara fort 300 kroner, og blir markedsført som vintage? Jeg syner det er irriterende og synd, fortsetter Sandvik.
Ifølge KlimaOslo kan du spare omtrent 10 kilo CO2, ved å kjøpe en brukt dongeribukse frem-
for en ny. Oslo har som mål å kutte utspillene med 95 prosent innen 2030, og økt gjenbruk er en viktig del av strategien.
Midt i turistløypa
Iver Djurhuus (35) jobber i bruktbutikken Prisløs, sentralt plassert i Oslo sentrum. Butikken profilerer seg som bærekraftig i alle ledd – med Zero Waste som hovedmål.
– Vi har jo noen stamkunder, men det er mange tilfeldige folk også. Beliggenheten vår spiller jo en rolle på det. Bruktbutikkene på Grünerløkka har nok mer faste besøkende, her er det mer gjennomtrekk, sier Djurhuus.
Han opplever at interessen for å kjøpe brukt kommer i bølger, men at det fortsatt er mange som kommer innom på utkikk etter miljøvennlige kupp – enten for å spare penger eller finne noe som skiller seg ut.
– Det er jo gøy å finne unike ting. Det føles litt som en skattejakt, sier han.
Andrea Størksen
Iver Djurhuus er annsatt i bruktbutikken Prisløs.
FOTO: Andrea Størksen
EU vil stramme inn klesbransjen
EU har foreslått nye regler for å gjøre klesindustrien mer miljøvennlig. Målet er å få ned overproduksjon, kasting av klær og grønnvasking. Dette er noen av forslagene:
• Ikke lov å kaste nye klær: Kleskjeder skal ikke kunne brenne eller kaste klær de ikke får solgt.
• Mindre grønnvasking: Ord som «grønn» og «bærekraftig» skal bare brukes hvis det faktisk stemmer.
• Digitalt «pass» på klær: Alle plagg skal få et pass som viser hva de er laget av, og hvordan de kan repareres og gjenvinnes.
• Mindre mikroplast: Det skal komme strengere krav for å hindre utslipp av mikroplast fra klær.
• Bedre design: Klær skal vare lenger og være lettere å fikse.
• Produsentene må ta mer ansvar: Klesfirmaene må bidra mer til gjenvinning og gjenbruk.
Ikke alltid bærekraftig nok
Selv om brukthandel ofte omtales som bærekraftig, er det ikke alltid så enkelt. Når prisene skyter i været og utvalget domineres av ”trendy” plagg, forsvinner det rimelige alternativet for dem som faktisk er avhengige av det.
– Bruktklær burde være tilgjengelig for alle. Ikke bare for de som gjør det fordi det er kult eller på grunn av TikTok, sier Helene.
Ifølge KlimaOslo kjøper hver nordmann i snitt 13,3 kilo tekstiler i året. Mye av dette kastes, og hele 97 prosent av klær vi donerer eksporteres –ofte fordi kvaliteten er lav eller volumet for høyt. Det mest miljøvennlige plagget? Det er ikke nødvendigvis nytt – eller brukt. Det er det du allerede har i skapet ditt.
Helene Sandvik handler nesten utlukkende alle klær brukt. FOTO: Andrea Størksen
