Inspirasjon og ideer til barnehagen
Nummer 1 2023 25. årgang
Tema ROLLELEKENS EVENTYRLIGE VERDEN
Nye spalter!
Meningsfull matematikk for alle
Bli med inn i Matjungelen
Lekelyst og opplevelser med litteratur
NEVROVITENSKAP Hva fremmer og hemmer læring? 8 eksempler
VI BESØKER NORDTVET GÅRD BARNEHAGE «Å ta opp poteter er like spennende for en 40-åring som for en ettåring!»
Ek stra stor u t gave!
Som leder i barnehage har du mange små og store oppgaver som må løses hver dag. Som medlem i Lederne får du trygghet, lederutvikling, nettverk og mange ande fordeler som hjelper deg i hverdagen.
Et medlemskap i Lederne er en god forsikring for jobben din. Havner du i en konflikt, eller trenger råd om hverdagslige utfordringer, kan det være en fordel å være i en annen fagforening enn de du leder.
I Lederne ser vi på ledelse som fag. Vi ønsker å gjøre det enkelt å utvikle seg både faglig og personlig, og har derfor et bredt kurstilbud og stort tverrfaglig ledernettverk.
Vi organiserer ledere, fagspesialister og andre betrodde stillinger, og jobber for å skape trygghet og verdi for våre over 16 500 medlemmer. I mer enn 100 år har vi støttet medlemmene våre når de trenger det. Det skal vi fortsette med.
Les mer og bli medlem på lederne.no
Grunner til å bli medlem:
Arbeidsrettslig og privatrettslig bistand
Gunstige forsikringsog bankavtaler
Lederutvikling gjennom kurs og kompetanseutvikling
Stort tverrfaglig ledernettverk
Kort vei når du trenger hjelp eller råd
Nordtvet Gård barnehage
06 «Å ta opp poteter er like spennende for en 40-åring som for en ettåring!»
Tema: Rollelekens eventyrlige verden
20 Myrfolket ‒ en verden av magi og følelser
24 Hva er vår rolle i rolleleken?
32 Sosial fantasilek gir kompetanse for livet
39 ‒ Rolleleken utvikler barnas hjerne
47 Barn får tillit til voksne som leker
51 Hjerneforskning støtter rollelekens betydning for barns utvikling
Meningsfull matematikk for alle
56 Det matematiske språket som døråpner
59 Berik og åpne leken for alle
60 SERIE: Vår yngste matematiker
Bokhyllepedagogen
65 Mangfold i barnelitteraturen
‒ hvorfor er det så viktig, egentlig?
Lekelyst og opplevelser med litteratur
70 Å leke en bok på småbarns vis
Bli med inn i Matjungelen
74 Mer matmot!
Et blikk inn
84 Studiedag under hengebøken
Markedets
Det er en stor glede for meg å ønske velkommen til en helt ny årgang med inspirasjon og ideer til barnehagene! Vi i redaksjonen har fått med noen spennende nye faste spalter i år, og noen favoritter har blitt med videre. Vi er sikre på at Matematikksenteret ved NTNU vil by på både inspirerende og kunnskapsrike saker om matematikk i barnehagen i denne årgangen. I tillegg er Matjungelen med, og her kommer det mye spennende om alt som foregår rundt matbordet. Fantasifantasten, Bokhyllepedagogen og Kultursenteret i Bodø er med oss også i denne årgangen, så her kommer det mye spennende til barnehagene!
Tema i dette første nummeret er rollelekens eventyrlige verden. I mine øyne er ingenting viktigere enn leken i barnehagen, og rolleleken er kanskje den mest oppslukende aktiviteten for barna? Du finner mye god kunnskap og inspirasjon til rollelek i egen barnegruppe i dette nummeret. For husk: Barns lek er pedagogens arbeid!
Trond Kristoffersen redaktør, Verktøykassa
REDAKTØR: Trond Kristoffersen, trond@barnehageforum.no LAYOUT: Mona Persdatter Bekkevad PRODUKSJON: Aksell AS
FORSIDEFOTO: Oda Hveem KORREKTUR: Aud Aasen ANNONSEKONTAKT: Kine Holm, kine@a2media.no
ABONNEMENT: Årsabonnement: 490,– post@habitus.no — www.verktøykassa.no
UTGIVER: Habitus AS, PB 360 Sentrum, 0101 OSLO ÅRGANG: 25 OPPLAG: 6 200
I idylliske omgivelser på Grorud
i Oslo ligger Nordtvet Gård barnehage. Her finnes både høner, kaniner og sauer, og barna tar med stor entusiasme og glede del i det daglige stellet av dyrene.
tekst: magnhild freuchen | foto: oda hveem
– Å ta opp poteter er like spennende for en 40-åring som for en ettåring!
Åvære en bærekraftig barnehage handler om å tenke bærekraft i alle ledd: økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og miljømessig bærekraft. Vi skal gå innom disse punktene i alle valg vi tar. Dette er noe arkitektene også har tenkt på, og som var helt sentralt i byggeprosessen av barnehagen, sier pedagogisk leder Miriam Rønsen Aarhaug.
Dette innebærer blant annet at alle arrangementer som fargefest, Lucia og lysfest skal være kostnadsfrie for foreldrene, og barnehagen skal stille med det barna trenger for å ha likt utgangspunkt for deltakelse uavhengig av økonomiske forhold – noe som også er miljømessig smart, siden man da kjøper inn ting som blir brukt år etter år i barnehagen.
– Vi jobber for minst mulig matsvinn, fryser rester, gir restemat til høner, kaniner og sauer og bruker bokashi kjøkkenkompost – så blir matrester ypperlig gjødsel til grønnsakshagen vår. Fokus er på at barna skal være med på å ta vare på dyrene våre, stelle grønnsakene og få rike erfaringer med matproduksjon. Vi serverer alle måltider og sørger for et variert og sunt kosthold, forklarer Miriam.
– Barna skal være delaktige i prosessen med å så, ta vare på og høste. I valg av lekemateriell handler vi ofte brukt, bruker mye naturmaterialer og reparerer sammen med barna det som er ødelagt. Naturmaterialer som vi kan ha mengder av, som eksempelvis vann, kastanjer og kongler, gjør det lettere å være flere om samme
lek, det er gratis, og barna kan være med og sanke, legger hun til.
Miriam beskriver et veldig nært samspill mellom barn, voksne og miljøet rundt – hvor barna i større grad er med på alle de hverdagslige aktivitetene med det som en gård har å by på, og hvor man lager mat sammen, spiser sammen, jobber sammen og ikke minst leker sammen.
– Gårdsfokuset gjør det kanskje lettere for oss å skille ut hvilke andre prosjekter og programmer vi ikke opplever som forenlige med vårt fokus. Vi har for eksempel et rikt miljø for førstehånds erfaringer med begreper: Det er mange språkmodeller som viser dette på bilder, og det er overflødig om barnehagepersonalet setter ord på alt det vi møter i hverdagen vår, sier hun, og utdyper:
– Vi bruker verktøy, kjøkkenredskaper, klær og ser varierte kjøretøy og dyr. Engasjement og tid sammen er det viktigste vi kan gi barna. Barnehagen er godt tilrettelagt for barna der de er, men krever også at de er med på å ta vare på dyrene, naturen og det materielle vi har rundt oss. Jeg opplever det som positivt for barnas danning at det er forventninger til at de skal være med på å bidra til omgivelsene.
Empati og nestekjærlighet Respekt for naturen og for alt livet vi har rundt oss – både planter, krypdyr, husdyr og medmennesker, er verdier de ansatte ønsker å formidle til barna. I høst ble det gjennomført et prosjekt om krypdyr og insekter og deres jobb i naturen. Hvordan hadde planeten
vår sett ut om vi ikke hadde hatt noen til å bryte ned dødt materiale?
– Tenk at disse dyrene kan klare seg uten oss, men at vi ikke kan klare oss uten dem. Dette er en viktig del av å
skal være rundt hesten, og hvordan signaler de kan gi. De lærer seg å bli trygge på hesteryggen, og på slutten av kurset kan noen styre hesten selv, forteller Miriam.
lære barna miljømessig bærekraft, kunnskap, erfaringer og undring over naturen vår.
– Når 5-åringene skal ha rideskole, lærer de masse om hester, de er med på å stelle, gi mat og drikke, sørge for hvile, sale og lærer seg hvordan de
Ansvaret for de forskjellige dyrene på gården rullerer mellom de ulike avdelingene. Høner og kaniner skal ha mat og vann, og buret renses en gang i uken. Da må all gammel flis og bæsj spas opp, trilles i en trillebår til gården, ny flis må hentes og strøs på gulvet. Dette er populære oppgaver å gjøre, kan Miriam fortelle. På disse små turene gjør barna seg mange refleksjoner, eksempelvis når man opplever å få en flis i støvelen selv: Er dette virkelig noe godt for hønene og kaninene å gå på?
Den avdelingen som har ansvar for hønene, får hente egg som brukes til
«Tenk at disse dyrene kan klare seg uten oss, men at vi ikke kan klare oss uten dem.»
miriam rønsen aarhaug
matlaging. Når avdelingen har ansvar for sauene, skal de få frokost, lunsj og middag, de vil gjerne ha kos, inngjerdingen må sjekkes, og det passes på at det ikke er noe søppel eller andre ting som kan være farlige for dem. Ikke minst må det renses for bæsj og gammelt høy. Ved pynting til jul pyntes det hos kaninene og henges opp lys hos sauene. De skal også ha det trivelig, mener barna selv og viser tydelig omsorg.
– Når nye barn starter i barnehagen, får foreldrene innføring i dyrestell: Det er nemlig familiene som passer høner og kaniner i både helger og ferier, mens de som jobber på gården, har ansvar for sauene.
– Vi får gode tilbakemeldinger om at dette oppleves som en hyggelig familieaktivitet. Det er opp til foreldrene
å melde seg til dyrepass den aktuelle helgen, så det er ikke noe krav, men det pleier alltid å være mange som melder seg, sier Miriam.
språket og sørge for at de har det bra. Å få oppleve at dyrene viser deg tillit og kommer til deg for å få mat og kos, gjør noe med en og kjennes spesielt.
– Fokus er på hva som er bra for dyrene, og vi må se til at de er friske. Barna får også erfaringer med sykdom og død og har vært med på å følge hønene til dyrlegen for å se til at de har det bra. Vi har opplevd å miste noen høner og en kanin på grunn av sykdom og rev, forteller Miriam.
Hun er opptatt av at gårdsbarnehagen gir mange muligheter for erfaringer med nestekjærlighet og empati: Barna får trening i å ta vare på dyr som ikke har en egen stemme, man må sammen lære å lese kropps-
Det å få se et dødt dyr som barna har hatt et forhold til, snakke om døden, være med på å arrangere en begravelsesseremoni for dyret og sørge sammen er for mange barn deres første erfaring med døden.
– Sånn møter vi flere naturlige situasjoner for å snakke om store filosofiske spørsmål i trygge rammer.
«Jeg opplever det som positivt for barnas danning at det er forventninger til at de skal være med på å bidra til omgivelsene.»
miriam rønsen aarhaug
Entusiasme og mestringsfølelse
Å bidra til et fellesskap og oppleve seg meningsfull er en viktig del av det å bygge god selvfølelse og tro på seg selv, påpeker Miriam. Hun er er opptatt av at de har mange oppgaver som skal løses sammen, og med mulighet for å bidra på ulike nivå.
– Å ta opp poteter er like spennende for en 1-åring som for en 40-åring! Det er mye entusiasme og iver over å se spirer, se brokkoli utvikle seg og kunne høste noe som en har brukt mye tid på. Når vi har plantet noe nytt, er det hver dag noen barn som tar initiativ til å gå og se til det, og mange flere som henger seg på.
– Jeg vet ikke om det er gårdsbarnehagen i seg selv, men den gjør det kanskje lettere for oss å ha mange felles prosjekter samtidig. Når vi alle
har på felleskjøpsdresser og skal jobbe, er vi jo en veldig tydelig gjeng og en gruppe hvor det er mange små og store oppgaver hvor alle får mulighet til å bidra, sier Miriam med et smil.
gjør at ute- og innemiljø går naturlig over i hverandre.
– Det er lett å si ja til mer varierte aktiviteter i omgivelser som dette, for med en voksen ute og en inne kan barna i stor grad velge selv hvor de vil være, og hva de vil være med på. Det er mye fysisk aktivitet med graving, kjøring av trillebår, raking og en lekeplass som bidrar til varierte utfordringer.
Hun merker at stedet påvirker henne som pedagog på en svært positiv måte: Det å kunne åpne verandadøren på tidligvakt og høre hanen gale utenfor – det gir en ro og en landlig følelse. Selve bygget er laget på en måte som
AV BJØRN F. RØRVIK OG GRY MOURSUND REGI: MARIA DRANGEID
– En ting er all «støyen» mange barn i dag utsettes for med blant annet mye skjermtid, men også ansatte i barnehagenorge tøyes i mange ulike retninger. Det at barnehagen vår har sitt hovedfokus, fjerner noe støy for oss voksne – oppgavene våre er tydelige. Fysisk aktivitet, frisk luft og felles innsats er godt for det psykososiale miljøet for både små og store, sier Miriam engasjert.
BILLETTBESTILLING: 22 34 86 80
«Når vi har plantet noe nytt, er det hver dag noen barn som tar initiativ til å gå og se til det.»
miriam rønsen aarhaug
Pedagogisk Bemanning bistår og utfører rekrutteringsoppdrag for barnehager. Selskapets ansatte innehar faglig kompetanse og lang erfaring fra barnehagesektoren og vet hvilke kvalifikasjoner som er viktige i arbeid med barn og unge.
Pedagogisk Bemanning tilbyr:
- Dyktige medarbeidere til kortog langtidsvikariat
- Onboarding av nyansatte
- Rekruttering av barnehagelærere
- Pedagogbanken
Pedagogisk Bemanning satser på ny og større delingskultur i utdannelsessektoren. Ved å bli en del av Pedagogbanken vil du som pedagog få være med i et nettverk innen rekruttering og bemanning, men også være en del av en delingskultur med fokus på det faglige.
Pedagogbanken vil blant annet arrangere nettverksmøter, kurs og konferanser, samt være et bindeledd mellom din kompetanse og oppdragsgivere.
Pedagogisk Bemanning er et bemanningsog rekrutteringsbyrå som skal dekke behovet for vikarer i barnehage. Følg
oss gjerne på
Gjennom Barnas verneombud tilbyr PBL hele barnehagesektoren gratis
opplæringsprogram på nett om omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep mot barn.
De siste årene har Barnas verneombud vært ett av PBLs store satsningsområder.
I 2019 sendte PBL ut en undersøkelse til 2000 barnehager med spørsmål om kompetansen de hadde om vold og overgrep mot barn. Det kom frem at åtte av ti barnehager mente de ikke hadde nok kunnskap til å oppdage eller forebygge at barn utsettes for vold eller overgrep.
98 prosent av barnehagelederne som svarte på undersøkelsen mente det var viktig å øke kompetansen om vold og overgrep mot barn for barnehageansatte.
Under BVO-dagene i november 2022 kunne vi endelig lansere det nye digitale opplæringsprogrammet på nett. Dette skal
gi barnehageansatte over hele landet kunnskap og kompetanse om vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Programmet inneholder viktige moduler innenfor blant annet barnesyn, tegn og signaler, traumeforståelse, avvergingsplikten, barnesamtaler og kultursensitivitet.
Opplæringsprogrammet er gratis for alle landets barnehager.
I sosial fantasilek skaper
barna sine egne fortellinger i fellesskap, og det er nærmest
grenseløst hva de lærer og
utvikler med god støtte fra de voksne. Bli med på leken!
I prosjektarbeidene i Djupmyra FUS barnehage
står barnas interesser og lek i fokus. Det gir dem en reell innflytelse og påvirkningskraft i egen barnehagehverdag.
tekst: magnhild freuchen | foto: barnehagens egne
Jeg tenker at rolleleken og fantasileken er så viktig fordi dette er barnas egen måte å forstå verden på. Lysten til å leke er jo en drivkraft i seg selv, det er leken som gir mening for barna, og det er barnas språk og måte å uttrykke seg på, sier Ann Kristin Bordvik, daglig leder i Djupmyra FUS
barnehage. Hun påpeker at lek er det barna gjør for å forstå seg selv, og det er gjennom leken og fellesskapet at jeget vokser frem. Leken er en gullgruve i den pedagogiske jobben, og barnas frilek er noe som virkelig må vernes om: De trenger å få utfordre seg fritt med store rammer og voksne som er med, gir im -
pulser, hjelper, inkluderer og bidrar til at den kompliserte rolleleken kan blomstre.
– På kort sikt gir rolleleken barna samspill og mening der og da. Det er sosialt og preges av glede og fryd. Barna får muligheten til å leve ut det som de har opplevd gjennom leken, sier Bordvik og utdyper:
– I det lange løpet så vet vi at leken er en sentral faktor for videre læring. Vi må kjempe for lekens plass i barnehagene og i samfunnet vårt generelt. La barna leke, rydd bort alt av aktiviteter og program, og gi leken plass!
Eierskap til prosjektet
Gjennom å jobbe prosjektbasert trekker barnehagen inn rolleleken i hverdagen. Rammene for prosjektarbeidet går ut på at man skal finne et lekbart tema på prosjektet: Prosjektplanen skal inneholde en tittel som innbyr til lek, idésekk med mange gode ideer til rollelek, og prosjektet skal kunne knyttes opp mot rammeplanen.
Fokus er barnas interesser og lek, og gjennom avdelingsmøter drøftes hvilke interesser som rører seg på avdelingen – før et nytt prosjekt velges. Alle ansatte er med på prosessen med å velge tema, innhold, komme med ideer og blir etter hvert tildelt sitt eget ansvarsområde. Det gir en følelse av eierskap til prosjektet – noe som i sin tur kommer til uttrykk i stort en-
gasjement, rollelek og positivt klima på avdelingen.
– Det vil jo alltid være slik at prosjektet ikke fenger alle barna like mye. Dette observerer vi hele tiden og tar erfaringene med oss videre ved valg av neste tema. Da tar vi for eksempel utgangspunkt i de barna som falt litt utenfor i forrige periode, og forsøker å finne noe de er opptatt av og viser interesse for denne gangen, forteller Bordvik.
– Vi bruker også egenledelse i lek og læring inn i rolleleken. Da observerer vi helt konkret hvilket område barnet strever i: Er det eksempelvis i igangsetting, selvregulering, fleksibilitet eller planlegging? På denne måten får vi en fin mulighet til å gå inn i situasjonen, hjelpe og gi veiledning der hvor det er behov, legger hun til.
Myrfolket
I alle prosjektene i Djupmyra barnehage trekkes Myrfolket inn. Det blir en rød tråd for alle avdelinger, selv om tilnærmingen og aktivitetene er forskjellige. På denne måten blir det
noe som er kjent for alle barn og voksne på huset.
– Myrfolket bor nede i myra utenfor barnehagen og er en oppdiktet
«I det lange løpet så vet vi at leken er en sentral faktor for videre læring.
Vi må kjempe for lekens plass i barnehagene og i samfunnet vårt generelt.»
ingunn løberg
familie på syv, bestående av Myrmor, Myrfar og fem barn – som alle har ulike personlige egenskaper, ulike mestringsområder og representerer hvert sitt fagområde og følelse, forteller nestleder og pedagogisk leder Hanne Lohne Bakken.
En gang i måneden har avdelingene en felles Myrfolksamling, hvor det arrangeres en forestilling der både barn og voksne kler seg ut og tar ulike roller. Til barnas fryd og glede fortelles og dramatiseres historiene om familien i dette magiske universet.
– I disse samlingene tar vi utgangspunkt i temaer som rører seg blant barna, eller som barna er opptatt av. Magien, undringen og interessen er med på å skape engasjement, lek og utforskning hos barna. Ideen om Myrfolket utviklet vi fordi det setter fokus på både rollelek og følelser, samtidig som det knyttes til rammeplanen vår, sier Bakken og utdyper:
– Vi opplever at historiene vi lager om Myrfolket kan være en veldig fin innfallsvinkel for å ta opp en rekke viktige temaer barna møter på i hverdagen sin – som utestengelse, venn-
skap, det å måtte vente på tur i ulike situasjoner og hvordan man kan mestre alle ulike følelser vi har.
TIPS!
• Bruk dokumentasjon aktivt. Heng opp bilder, barns sitater og la deg inspirere til å følge disse sporene som barna viser.
• Bruk avdelingen/rommet som en tredje pedagog. Innred rommet til et innbydende lekemiljø.
• Få alle ansatte med på prosessen i å planlegge prosjektet.
• Tør å gå i karakter, og by på deg selv. Plutselig dukker Myrmor opp på tur, eller en gammel onkel fra fjern og nær kommer på besøk og trenger en plass å hvile seg litt.
• Vær bevisst på å spille på hverandres styrker: Alle de voksne må med i leken, og alle kan leke.
• Ha fokus på å inkludere også foreldrene: Kanskje eksempelvis en sykepleier eller en tømrer har mulighet for å komme på besøk og vise noe fra jobben sin?
«Vi opplever at historiene vi lager om Myrfolket kan være en veldig fin innfallsvinkel for å ta opp en rekke viktige temaer barna møter på i hverdagen sin.»
hanne lohne bakken
Fiskesprell årspakke
Fra og med høsten 2021 lanserer Fiskesprell besøkskurs. I stedet for å sende barnehageansatte ut på kurs, bringer vi kurset med inn til barnehagen. Kursene gjennomføres innenfor barnehagens åpningstider sammen med barnehagens ansatte og barn. Det er helt gratis å delta på kursene.
Bli en Fiskesprell-barnehage!
Vi viser dere hvordan dere kan legge et godt grunnlag for arbeidet med måltidsglede og sunne matvaner i barnehagen.
Meld din interesse til: fiskesprell@seafood.no
Søk støtte
Vi gir økonomisk støtte til innkjøp av sjømat og til ulike arrangement i barnehage og skole.
Kurs
Vi arrangerer gratis kurs over hele landet for deg som jobber eller utdanner deg til jobb i barnehage og skole.
Undervisning
Fiskesprell tilbyr ulike undervisningsressurser og leksjoner for barnehage, SFO og grunnskolen.
Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Norges sjømatråd. Tiltakene er utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet og Havforskningsinstituttet, og er basert på Helsedirektoratets kostråd. Fiskesprell bidrar også til implementering av myndighetenes anbefalinger for mat og måltider i barnehage og skole.
Kjært barn har mange navn, heter det, slik også med rolleleken.
Symbolsk lek, fantasilek, sosial fantasilek, liksomlek, fiksjonslek, dramatisk lek og lekedrama er noen av begrepene som er synonyme med rolleleken. Fiksjonen, det å gjøre noe på liksom, er motoren i leken sammen med rollene som utfører handlingene.
Dramafaget i barnehagelærerutdanningen bruker begrepet dramatisk lek om rolleleken for å vise kompleksiteten i dette lekeut trykket. Vi støtter oss til blant andre Faith Guss’ forskning, som ser dramatisk lek som et formspråk, der barna uttrykker sine tanker, følelser og ideer ved å skape en felles fabel (handling), en fiksjon, gå i roller, forvandle gjenstander og interiør til en scenografi som passer leken deres. Guss ser med dette paralleller til teaterkunsten, der barna utfører mange av de samme handlingene som skuespillere, regissører, manusforfattere, sceno grafer og rekvisitører gjør når de skaper teater.
Det er mange elementer som må falle på plass for at barna skal kunne forsvinne inn i en god og fordypet
dramatisk lek. Barna må finne noen som hen kan dele sin ide med, og som vil bli med på å skape formspråket. Når en dramatisk lek er i gang, kan
«Spørsmålet er hvordan vi kan delta på måter som gjør at vi ikke ødelegger eller styrer leken, men på måter som inspirerer til mer lek.»
dette sammenlignes med tegning; strekene, fargene og formene blir til under veis, og barnet er konsentrert med å få til sitt uttrykk.
I dramatisk lek, enten alene eller sammen med noen andre, kan følelse av å få til en virkelig god lekehistorie
vekke sterke og gode følelser når de ser hvordan ideene blir iscenesatt. Det er en krevende kunstform, der de har mange ideer som skal falle i smak hos medaktørene. Det er spennende for andre barn å se hvordan deres medaktør gir nytt og annerledes liv til objekter i leken. De vil ofte bli inspirert av dette og vil gå fra å være tilskuer til aktør for å prøve sitt uttrykk. I dramatisk lek uttrykker barna seg ved å bruke figurer/dukker og ved å selv gå i rolle.
Dramatisk lek er et kollektivt skapende uttrykk som krever samarbeid, tid og ikke minst plass. Det er en utfordring når mange manusforfattere og regissører i barnehagen må konkurrere med andre om plassen for å finne en «scene» der de kan iscenesette sitt
drama. Veldig ofte vil barna oppleve at leken blir avbrutt fordi andre barn kommer inn i «fiksjonsrommet» deres og forstyrrer deres skapende arbeid. Konflikter mellom aktørene i dramatisk lek behøver ikke nødvendigvis være et tegn på at noe vil ta makten, men kan være en kunstnerisk uoverensstemmelse mellom barna om hvilke formmessige valg som passer best for lekeideens innhold og form.
I vår bok «Sammen i lek» har vi sammen med professor i barnehagepedagogikk, Anne Greve, tatt utgangspunkt i dramatisk lek og undersøkt hvordan vi som lærere og ansatte i barnehage og skole kan delta på ulike måter for å inspirere til mer lek. Spørsmålet er hvordan vi kan delta på måter som gjør at vi ikke ødelegger eller styrer leken, men på måter som inspirerer til mer lek. Hva er det de gjør, de som får det til? Hvordan kan vi leke?
Voksne som deltakere i dramatisk lek
Det finnes ikke noen oppskrift vi kan følge i leken, men både holdninger til lek, kunnskap om lek og praktisk erfaring med lek vil spille inn. Det handler om å ikke ha noen annen agenda enn det å leke. Vi kan ikke bestemme oss for at barna skal lære noe bestemt, eller at leken skal bli til noe spesielt. Det som kjennetegner lek, er at den
«Det som kjennetegner lek, er at den blir skapt i øyeblikket, og det viktigste er derfor at vi ikke kan styre eller bestemme hvordan en lek skal bli.»
blir skapt i øyeblikket, og det viktigste er derfor at vi ikke kan styre eller bestemme hvordan en lek skal bli. Her kan det hjelpe å tenke med improvisasjon. Ikke improvisasjon i betydningen at alt er tatt på sparket fordi vi ikke kan noe om temaet, men improvisasjon som i jazzimprovisasjon eller teaterimprovisasjon. Da blir det tydelig at det å improvisere også krever en egen kompetanse. For det første handler det om at vi må ha kompetanse i uttrykksformen; for jazzmusikere er det musikkkompetanse, hos lekere er det kompetanse i dramatisk lek. I likhet med barna må vi kunne skape en liksomverden ved å veksle mellom å være i regiplanet og rolleplanet, og veksle mellom
å være skuespiller, scenograf, regissør og rekvisitør.
Noen av skolebarna som vi også intervjuet, mente at det kunne være
med lek for å få tilbake fantasien. Vi er avhengige av fantasi for å kunne se for oss noe av det samme som barna i leken, vi trenger fantasi for å se krokodillen på gulvet eller kunne bli til en ond heks.
vanskelig for oss voksne å leke fordi vi har mistet fantasien, de beskrev det som at noen voksne har beholdt fantasien sin fordi de aldri har sluttet å leke, mens andre vil trenge lang tid
For det andre krever det å improvisere i leken en egen improvisasjonskompetanse. Det å lytte og akseptere det den andre sier og gjør er vesentlig, vi må si JA til den andres ide og forslag. Dersom vi kommer med et forslag selv, bør det spille videre på det som allerede har skjedd. Det innebærer å si JA-OG til den andres forslag; barnet peker på en krokodille, vi sier JA ved å bli redd og JA-OG ved å klatre opp i et tre. Ved å tenke på denne måten blir det åpent for at alle som
«Ved å tenke på denne måten blir det åpent for at alle som leker, kan komme med ideer og forslag i leken, også vi voksne.»
leker, kan komme med ideer og forslag i leken, også vi voksne. Men det er ikke sikkert at forslaget vårt blir brukt akkurat slik vi hadde tenkt.
Leken er barnas uttrykk, og noen ganger skal barna få leke i fred. Men andre ganger kan vi bli med inn i leken sammen med barna for å bli bedre kjent med barna og leken og også for å bedre kunne vurdere når de trenger å få leke for seg selv, og hva vi kan gjøre for å inspirere til lek eller beskytte den leken som allerede er i gang.
Studer barnas dramatiske lek: Noter alle de skapende ideene barna forsøker å få til i leken. Hvordan forsøker
barna selv å finne tid og rom for sin dramatiske lek? Kanskje får dere øye på hvor lett en god dramatisk ide kan forsvinne fordi produksjonsmulighetene ikke er til stede?
Oppdag mulige fiksjonsrom: Utforsk rommene deres både ute og inne, og spør dere selv: Hvor ville jeg ha lyst til å leke? Kan «sceneområdene» barna bruker, skjermes noe? Ligger lekene i uoversiktlige kasser eller i hyller som inviterer til lek? Inspirerer lekene til ulike leketemaer? Er det leketøy med lav og høy inskripsjon? Har vi nok kostymer og stoffer? Kan møblene og interiøret gi oss ideer til scenografier der en lek kan starte? Kan noen rekvisitter gi oss ideer til en lek?
Knut Olav Kristensen kommer på Nordiske Impulser 2023 for å snakke om rollelekens betydning for barns utvikling. Påmelding: utviklingsforum.no!
Lek i mindre grupper: Noen ganger kan en liten gruppe barn kanskje være inne med en voksen når resten av gruppa er ute? Voksne kan invitere noen barn til en lekeide og få til en frilek med barna der de i fellesskap utvikler fiksjonen. Vi ser at 3–4 barn får mye mer ro og konsentrasjon til å holde dramatisk lek gående når de har rommene for seg selv.
Del erfaringer: Personalgrupper som satte av tid til å være i lek med barna, opplevde at de kunne være til stede i mindre grupper på ulike steder som aktive medlekere, og at det var verdifullt å dele sine erfaringer etterpå. De ansatte vi har intervjuet, forteller at de er redde for å ødelegge og
forstyrre leken, at det er vanskelig å finne på noe, at det kan bli kjedelig, at de føler at leken blir mislykka, og at det kan være flaut å leke. Men de forteller også om gleden ved å delta i lek, gleden ved selv å skape, gleden ved å bli kjent med barna og oppdage alt de finner på, gleden ved å komme nær, og spenningen ved å ikke vite hva som kommer til å skje.
Delta i leken : Flere av barna vi har møtt i barnehagene og skolene, uttrykker at de ønsker at vi voksne skal leke mye mer. Barna foreslår at vi kan komme innom leken, at vi kan finne frem lekematerialer, at vi kan finne på morsomme ting i rolle, at vi kan være den som ingen andre vil være, og at vi kan leke med de som ikke har noen å leke med.
Lek mer! Akkurat som barna vi intervjuet, vil vi oppfordre alle barnehageansatte til å leke mye, mye mer. Da kan vi lære oss mer om dramatisk lek og om barna og kanskje huske bedre
den bittelille verdenen kan vi være en liten mus som har satt seg fast i en rot, eller vi kan være en sliten popstjerne som har mistet stemmen, eller reven i Hakkebakkeskogen. Og selv om vi starter leken, kan vi aldri vite hva som vil skje videre.
hvordan det var å leke. Vi kan la barna være læremesterne og øve oss sammen med dem. Vi kan bli med på lek som allerede er i gang, eller vi kan ta initiativ til lek. Vi kan for eksempel begynne å bygge en scenografi til en stor eller en bitteliten verden. I
Vi ser hvor krevende det er å få barnehagehverdagen til å fungere med for få ansatte, lite plass og mange barn med ulike behov i gruppa. Derfor blir det viktig å ikke skape for høye forventninger, men heller starte i det små og ha tro på at vi og barna kan møtes i rollelekens frie uttrykk.
Eilen Bergvik er universitetslektor i pedagogikk, BLU. OsloMet Knut Olav Kristensen er universitetslektor i drama og teater, BLU, OsloMet
«Vi kan lære oss mer om dramatisk lek og om barna, og kanskje huske bedre hvordan det var å leke.»
Pustende og kløfritt ulltøy strikket i 100% sporbar myk merinoull, til hele familien.
Høy skylletemperatur gir maksimal sikkerhet
• Strengeste hygienekrav oppfylles med maksimal etterskyllingstemperatur på 85 grader ºC
• Spesialprogrammer for ekstra hygienisk klargjøring av oppvask
• Fjerner 99,9%* av virus
Skinnende resultater
• Korte programtider og optimale rengjøringsresultater gir økt effektivitet
• Innovative spesialfunksjoner, som dag etter dag gir skinnende ren oppvask på kortest mulig tid
ALLTID TØRT
Tørt servise i en håndvending
• Effektiv tørking for plastservise
• Automatisk døråpning på slutten av oppvaskprogrammet, automatisk oppstart av tørkeprosessen
• Mulighet for å låse døren, forhindrer uønsket tilgang
Barnehagepersonalet bør ikke styre barns lek, men de må forholde seg aktivt til den ved å observere leken og gi barna tilpasset støtte underveis. Gjennom sosial fantasilek utvikler barna en relasjonell
kompetanse som de vil ha glede av resten av livet.
tekst: ellen birgitte ruud | foto: oda hveem
Etter mange års erfaring fra barnehagefeltet både som barnehagelærer, spesialpedagog, PP-rådgiver og forsker er jeg blitt mer og mer overbevist om hvor viktig det er å legge til rette for sosial fantasilek i barnehagen (og de første par årene på skolen). Lek er på ingen måte en motsetning til læring. Barn lærer hele tiden mens de leker. Sosial fantasilek er en gyllen mulighet til å gi barn en uvurderlig læring og kompetanse for livet – og på en lystbetont måte.
For å lykkes og ha en god hverdag både i barnehage, skole, i arbeidslivet og i andre sosiale situasjoner er det viktig å kunne omgås andre på en god måte. Dette innebærer blant annet å ha relasjonelle ferdigheter som for eksempel dreier seg om å kunne kommunisere, planlegge, samarbeide, utveksle tanker og ideer og å kun-
ne gjennomføre disse ideene sammen med andre. Alt dette får barn trening i ved å leke sosial fantasilek.
For å få til en sosial fantasilek må barn ta initiativ og kontakt med den eller
på en måte som gjør at alle de minste er såpass fornøyde at de vil være med. Av og til oppstår det konflikter som må løses for å få dette til. Dette skjer ikke bare i startfasen av leken, men også underveis. Her blir barnas relasjonelle ferdigheter og forhandlingsstrategier satt på prøve. Barna må diskutere hvordan de vil ha det, hva som er rett og galt, sant og usant osv. De må også lære å forholde seg til at andre barn kan ha andre synspunkter enn dem selv. For å klare å samarbeide om tema, roller og oppgave fordeling må de diskutere, argumentere, forhandle og kompromisse.
de som de ønsker å leke med. Deretter må leketemaet planlegges og utvikles slik at de som skal leke sammen, er mest mulig enige om hva de skal leke. Roller og oppgaver må fordeles
Barn som leker, får trening i å bruke sin kreativitet, fantasi og humor og mulighet til å lære om ulike temaer av hverandre. De lærer også å benytte språket i ulike kommunikative settinger sammen med jevnaldrende, men også å tilpasse bruken av språket og
«Sosial fantasilek er en gyllen mulighet for å gi barn en uvurderlig læring og kompetanse for livet – og på en lystbetont måte.»
kommunikasjonen avhengig av om de leker med jevnaldrende, yngre barn, eldre barn, voksne eller kanskje barn med ulike typer funksjonshemminger.
I tillegg til alt dette kan lek også gi barn en mulighet til å bearbeide vanskelige følelser og opplevelser.
Barn som ikke får være med i leken
Men det er dessverre ingen selvfølge at alle barna får være med i leken i barnehagen, og det er dette jeg har vært spesielt opptatt av i min forskning. Jeg mener at barnehagepersonalet derfor må ha et spesielt ansvar for å hjelpe de barna som står utenfor lekefellesskapet.
Barn som for eksempel har språkvansker (tale, ordforråd eller språkforståelse), vil ha problemer med å delta i sosial fantasilek fordi denne
leken setter så store krav til språklige og kommunikative ferdigheter. Særlig vil barn med dårlig språkforståelse komme til kort fordi de ikke vil
fange opp alt som skjer i leken som de andre barna kommuniserer med hverandre om underveis. Kanskje vil de da velge å trekke seg ut av leken eller ta eller få tildelt en rolle som ikke krever så mye, for eksempel hund eller baby. Barn med språkvansker eller minoritetsspråklige barn som ikke klarer å gi forventet respons på lekekameratenes ytringer i leken, kan derfor bli oppfattet som lite attraktive lekepartnere. Når de ikke får være med i leken, vil de også få færre muligheter for å tilegne seg de språklige og relasjonelle ferdighetene som jo den sosiale fantasileken er så godt egnet til å stimulere. Dette kan derfor være starten på en ond sirkel. Også barn med andre vansker,
«Barn som leker, får trening i å bruke sin kreativitet, fantasi og humor og mulighet til å lære om ulike temaer av hverandre.»
for eksempel barn med en utagerende atferd eller barn som er veldig forsiktige eller engstelige, kan også gjerne være de som blir ekskludert som lekekamerater.
rolle i leken
Selv om den frie leken uten voksenstyring er verdifull i seg selv, og barna lærer mye på egen hånd ved å prøve og feile når de samhandler i lek, innehar barnehagepersonalet som voksne mennesker kunnskap og erfaring som barna ikke har. De må derfor ta det overordnede ansvaret for at barna behandler hverandre på en god måte. Hvis ikke personalet er til stede og observerer barnas
relasjoner i leken, kan det oppstå uheldige samhandlingspraksiser der noen barn uforstyrret kan sette premissene for leken og utestenge og undertrykke andre barn. De voksne trenger ikke alltid å være deltakere i leken eller gripe direkte inn hvis det ikke er noen umiddelbar grunn til det. Noe av det aller viktigste, og det som bør være utgangspunktet for all vokseninvolvering i lek, er først å observere hva som skjer i leken og barnas relasjoner. Hvilke barn er populære lekekamerater? Finnes det barn i gruppen som sjelden får være med i leken, eller barn som alltid får de rollene med lavest status? Hvordan oppfører barna seg mot hverandre i leken? Hvordan er
Den sosiale fantasileken bidrar til å utvikle:
– relasjonelle ferdigheter
– språk- og kommunikasjonsferdigheter
– evne til å kunne planlegge, argumentere, forhandle og kompromisse
– kunnskap om at ulike mennesker har ulike erfaringer og meninger
– kreativitet, fantasi og humor
– emosjonell utvikling og selvregulering
– evnen til å bearbeide vanskelige følelser
maktforholdet barna imellom? Hvilke leketemaer er barna opptatt av, osv.
Først når man har en oversikt over dette, kan man bestemme når, hvordan og overfor hvilke barn det kan være viktig å gi støtte. Selv har jeg hatt veldig god erfaring med å bruke lekegrupper overfor barn med ulike vansker for å hjelpe dem inn i leken. I en mindre gruppe med for eksempel fire barn kan en voksen gi det barnet som trenger det, tilpasset støtte for at det kan bli en inkludert del av leken. Slik kan barnet få mulighet til å tilegne seg alle de viktige ferdighetene som den sosiale fantasileken legger til rette for.
Den voksnes rolle er:
– å ha et overordnet ansvar for at alle barn får bli med i lek
– å gi tilpasset støtte i leken til de barna som trenger det
– å observere hva som skjer i leken og barnas relasjoner
– å sette inn tiltak hvis:
– et barn nesten aldri får være med i lek
– et barn stadig blir utstøtt underveis i leken
– det er veldig skjev maktfordeling/rollefordeling mellom barna
– man oppdager barn med vansker (språklige eller relasjonelle)
– barna trenger hjelp til å finne på / utvikle leketemaer
– å delta aktivt i leken kan være en fin måte å bli godt kjent med barna på.
Hvordan snakker man om døden?
Ny
Den bestselgende Hvordan-serien tar barna på alvor og gjør livets store spørsmål (og svar) litt mer begripelige. Nå kommer fjerde bok: Hvordan snakker man om døden?
- 15.000mm vannsøyle
- uttagbare kneputer
- innvendige seler
- justering i livet
- forsterkning på knærne
- romslige lårlommer
- ventilasjon under armene
- store gode reflekser
scan meg
I Østre Strøm FUS barnehage er de ansatte opptatt av å bidra til å fange barnas drømmer og håp om et spennende og meningsfullt liv, og her er rolleleken en viktig og naturlig del av hverdagen.
tekst: magnhild freuchen | foto: barnehagens egne mot slutten av barnehagetiden og er klare for skolen: Om de kjeder seg, så betyr det at det ikke er lagt til rette for en interessant nok lek for dem, som fenger deres interesse og nysgjerrighet.
Hos oss er vi veldig opptatt av å jobbe prosjektbasert og tverrfaglig med de ulike fagområdene i rammeplanen. Vi tar da utgangspunkt i barnas interesser og fantasi, hvor leken er den aller viktigste drivkraften for prosjektarbeidets utvikling. For at den skal få de beste forutsetninger, må den stamme fra barna selv, sier Kjersti Margrethe Sætre, daglig leder i Østre Strøm FUS barnehage i Rælingen.
– Det kan ikke være vi ansatte som bestemmer at i dag skal det være gøy å leke med dukker og dyr. Vi har en tanke om at dukkekroken, innredet likt år etter år, kan bli kjedelig på det 6. året i barnehagen. Rommene våre er derfor i stadig endring, hvor vi føyer til eller tar bort leker og materiell, og flytter rundt på møbler og reoler for å holde på interessen hos barna, legger hun til.
I barnehagen snakkes det aldri om at man ser skolestarterne kjede seg
– Da gjør vi rett og slett ikke en god nok jobb for disse barna, men det er heldigvis sjelden vi opplever at dette er et problem hos oss, sier Sætre.
Hun får støtte av pedagogisk leder Marte Rem, som forteller at leken på avdelingen ofte bærer preg av det de
jobber med i det aktuelle prosjektet, og at varigheten på disse kan strekke seg fra fire uker til et helt barnehageår – alt ettersom interessen barna viser for å dra prosjektet videre.
– For å sikre barnas medvirkning starter vi alltid med å lage et tankekart i fellesskap. Her kommer både barn og voksne med innspill til ting vi kan gjøre og lage, og disse tingene blir ofte rekvisitter til videre bruk i rollelek.
– Vi er opptatt av å lage rekvisitter med eller til barna som gjenspeiler hvordan ting er og ser ut i virkeligheten, og tenker at om ting ser «ekte» ut, så er det ekstra spennende og gøy å leke med, sier Rem.
Ofte starter et prosjekt med et tomt rom, slik at dette kan utformes med tanke på temaet som står på agendaen.
SLIK KOM VI I GANG:
Det hele starter med at et av barna spør om noen vil bli med og leke safari. En observant ansatt får med seg dette, tenker at temaet er spennende og får et stort JA! når barna blir spurt om de har lyst til å sette i gang et prosjekt. I samlingsstund lages et tankekart hvor det uttrykkes ønsker om hva prosjektet skal inneholde. Snart blir prosjektrommet fylt med ting relatert til safaritema.
I løpet av prosjektet har man:
– Tatt bussen til en etnisk butikk hvor det ble handlet inn både bønner og linser. Disse ble fylt i kasser som skapte lekemiljøer for safaridyrene på avdelingen.
– Laget dyremasker.
– En mamma sydde safarivester til alle barn og ansatte på avdelingen.
– Vært på «kino» i barnehagen og sett filmen «Karsten og Petra på Safari». På kinoen er det egne billetter, nummererte plasser og popcorn.
– Laget safarihatter, kikkerter og kamera.
– Lekt at man har vært på safari på barnehagens turplass: En ansatt gikk i forveien for å henge opp bilder av laminerte dyr.
– Brukt internet for å finne forskjellige fakta om dyrene på savannen.
– Brukt målebånd og målt opp dyrene på gulvet og deretter funnet vekt og sammenlignet med andre ting som barna har et forhold til.
– Sett på dyreprogram og hatt bilder og videoer av savannen som bakgrunn til frokosten og under leken.
– Handlet inn diverse frukt som finnes i Afrika, og smakt på denne sammen.
– Tatt med lekedyrene ut i sandkassen og laget en savanne.
«Jeg mener læring gjennom lek er å kunne se, høre og erfare – for deretter å kunne leke det ut i rolleleken etterpå.»
kjersti margrethe sætre
TIPS!
– Forsøk å sette i gang et prosjektarbeid. Det samler både barn og ansatte på avdelingen og skaper en positiv ramme rundt leken.
– Vær bevisste på å observere barna og deres interesser.
– Bruk fantasien, tankekart og internett for inspirasjon.
– Tenk at ting går med litt kreativitet og vilje.
– Få alle ansatte engasjerte og delaktige i prosjektet.
– Lag et prosjektrom eller eventuelt lekehjørner.
– Tenk nytt! Det er ikke så mye som skal til: Flytt for eksempel på dukkekroken, lag et lite platå til dyrene eller en ny krok til togbanen.
– Bland leker og materialer: Ta med duploen til togbanen. Plastikkplantene på pauserommet kan bli en fin jungel for dyrene. Eller kanskje dere vil kjøpe inn litt ekstra plaster til dukkekroken?
– Ikke glem det visuelle uttrykket: Et godt visuelt lekemiljø innbyr til lek. Bruk gjerne planter, steiner, pinner, tepper, korker og farger.
– Får du som voksen lyst til å leke når du kommer inn i rommet? Om du forsøker å gjøre rommet innbydende til lek for deg som ansatt, så vil det garantert innby til lek for barna også.
Kilde: Kjersti Margrethe Sætre og Marte Rem
Her kan det innredes med leker, bilder og materiell som gjenspeiler det som jobbes med, og det aller meste gjøres i samarbeid med barna – enten det gjelder å finne bilder på internett, printe disse ut, klippe ut eller lage ting.
– Vi lager egne prosjektrom og lekehjørner. I tillegg til å handle inn det vi måtte trenge, forsøker vi så langt som mulig å bruke materialer som vi allerede har liggende i barnehagen. Da kan vi også gjøre dette sammen med barna, og prosessen blir større. Å involvere foreldrene ser vi at skaper et enda større engasjement rundt leken og prosjektene, forteller Rem.
Hun opplever at det å jobbe prosjektbasert, hvor de ansatte hele tiden prøver å være kreative og komme med forslag til barna om hva man kan leke med og ta med inn i leken, gjør at barna også selv blir gode på å skape små miniprosjekter.
– De ansatte er gode på å catche opp det barna begynner med, og legger til rette for videre utvikling av leken. At barna er så fantasifulle, kreative og veldig lekne, tenker jeg har en sam-
menheng med hvordan vi har valgt å jobbe, sier Rem.
Sætre påpeker at de voksne har to ulike roller i møte med barnas lek: enten som en aktiv deltaker i rolleleken eller som tilrettelegger ved å hente inn konkreter, komme med innspill til hvordan leken kan utvikle seg, eller bidra med andre rekvisitter.
– Sammen med barna kan vi eksempelvis hjelpe dem med å utvikle dukkekroken fra å være et hjem til å bli en helsestasjon. Eller komme med julepynt til familiekroken, slik at det kan lekes jul. Tidligere har pynten blitt ryddet bort i romjulen, men det har vi nå gått bort i fra, sier hun og utdyper:
– Julepynten skal stå fremme noen uker etter jul. Det er jo når barna kommer tilbake til barnehagen etter juleferien at de har mange nye inntrykk og ideer som de har behov for å leke ut i rolleleken.
Små grupper i leken
Så ofte som mulig jobbes det i små grupper. Som en tidligere basebarnehage var dette en forutsetning for å få
en god hverdag og er derfor noe som er godt innprentet blant de voksne. Erfaringen er at rollelek i mindre grupper ikke sjelden kan være løsningen på ulike typer utfordringer som man møter på i barnehagehverdagen.
– Det gjør det lettere for oss å se hvert enkelt barn, enklere å veilede dem og ikke minst være i stand til å plukke opp interessene deres som man kan bygge videre på dersom de ikke vil leke. Alle barn har en iboende trang til å leke, men vi må la dem få komme med innspill til hva de interesserer seg for, og på den måten sørge for at de har rekvisitter, leker og materiell som de liker, sier Sætre.
– Ved å observere barna i små grupper klarer vi ofte å finne ut av hvorfor noen barn kan ha utfordringer i leken, enten det gjelder manglende deltagel-
se eller om de ødelegger leken for de andre som er involvert, legger hun til.
Først og fremst er leken indrestyrt hos barn og en viktig del av deres kommunikasjonsform, væremåte og levemåte, påpeker Sætre. Med alt man vet om barns rollelek, og hvor viktig den er for deres språkutvikling, sosiale kompetanse og livsmestring, mener hun det er skremmende at den ikke får større plass i deres vei i utdanningsløpet.
– For meg blir det misvisende at man eksempelvis bruker begrepet læring gjennom lek, samtidig som man for barna presenterer eksperimenter med spennende farger og artige utfall. Jeg mener læring gjennom lek er å kunne se, høre og erfare – for deretter å kunne leke det ut i rolleleken etter på, sier Sætre.
«For å sikre barnas medvirkning starter vi alltid med å lage et tankekart i fellesskap.» marte rem
BEARBEIDET FØLELSER
VÆRT KREATIV
BRUKT FANTASIEN
BRUKT KROPPEN
OPPLEVD GLEDE OG FLYT
LAGET OG FULGT REGLER
I dag har barnet ditt lekt, og da har det:
FORHANDLET
BRUKT NYE ORD OG BEGREPER
HOLDT PÅ
TATT INITIATIV
SAMARBEIDET
INNRETTET SEG ETTER ANDRE OPPLEVD MESTRING
KONSENTRASJONEN
HÅNDTERT KONFLIKTER
– fordi noen trenger deg
Gi barna en god start på livet gjennom omsorg, lek og læring! Barnehagelærere engasjerer og motiverer til utvikling i trygge omgivelser. Din kunnskap, trygghet og kompetanse legger grunnlaget for livslang læring.
Hos oss kan du studere til å bli barnehagelærer både fulltid eller deltid – samtidig som du fortsetter i jobben.
Les mer på nla.no Oslo · Bergen
K j ø k k e n g l e d e f o r s t o r e o g s m
• Kjøkkenutstyr
• Avdelingskjøkken
• Storkjøkken
• Vaskerom
• Garderobeløsninger
• Rengjøringsutstyr
Les mer på norrona net/barnehager
• Montering
• Service
• Opplæring
• Prosjektering
Det kan virke som om barnehagebarna «fører protokoller» over hvilke ansatte som er lekne, og hvem som ikke er det. Skal vi ivareta barns rett til lek i praksis, kommer vi absolutt lengst med det første.
tekst: birgitte fjørtoft foto: oda hveem
Iløpet av mine tolv år i barnehagen har jeg observert mange ulike pedagogiske praksiser. Barnehagene er forskjellige, personalgruppene er forskjellige, og praktiseringene av pedagogikken er forskjellig – kanskje spesielt når det gjelder til lek. Det er veldig forskjellig hvordan de ansatte bruker og tilrettelegger for lek i det daglige arbeidet, og ofte opplever jeg dessverre at leken har litt dårlige vilkår. Dette kan synes litt merkelig hvis vi ser til barnehagenes årsplaner og andre offentlige ytringer, hvor lekens egenverdi
står høyt og barns rett til lek ofte er tydeliggjort. Likevel er det altså store variasjoner – til og med innad i enkeltbarnehager – nasjonalt på hvor rike lekemiljøene er, og hvor lekne de ansatte er.
Dårlige vilkår for lek i praksis kan handle om flere ting. Jeg tror noe av årsaken er lite kunnskap om lekens betydning for barn og at ansatte kanskje kan kjenne på litt rådvillhet om hva man rent praktisk kan gjøre for å oppfylle rammeplanens forventninger til at leken skal være sentral i barnehagen. Det holder ikke at det står i årsplanen at vi synes leken er viktig. Vernet av leken må være mer enn fine ord vi henger på veggen i garderoben; det må skje hver eneste dag. Det må skje i møte med ungene.
Alle barn har rett til og godt av en lekende barnehagepraksis, men for de barna som av ulike grunner har en ekstra sårbarhet ved seg, kan det faktisk
Impulser 2023 for å snakke om rollelekens betydning for barns utvikling. Påmelding: utviklingsforum.no!
være ganske avgjørende for deres livssituasjon. Derfor må barnehageansatte ha kunnskap om og blikk for barn i utsatte livssituasjoner og vite hvordan leken kan bidra til at barnehagen kan
fungere som en beskyttelsesfaktor for disse barna – og alle andre. Hvordan? Gjennom selv å delta i barnas lek. Tidligere var jeg mye vagere på akkurat dette med deltakelse fordi jeg vet at det er krevende for mange. Jeg uttrykte at det holdt lenge med en lekende innstilling og et lekent blikk. For hvert år jeg har jobbet som barnehagelærer, har overbevisningen om hvor viktig det er at ansatte deltar i lek, bare blitt klarere og klarere. Leker du med barna, bygger du relasjonelle bånd med dem. Leker du med barna, får du se helt nye sider i dem. Leker du med barna, får de tillit til deg. For meg er derfor deltakelse i lek rett og slett sentralt i det å være profesjonell på jobb i barnehagen. Leken er alltid første steg.
«For hvert år jeg har jobbet som barnehagelærer, har overbevisningen om hvor viktig det er at ansatte deltar i lek, bare blitt klarere og klarere.»
Høsten 2023 lanserer vi to nye fremtidsrettede utdanninger innen oppvekst. Studiene er aktuelle for alle som jobber med barn og unge i barnehage, skole, SFO og ulike fritidstilbud, som ønsker å styrke sin fagkompetanse.
Nettstudier passer godt for deg som ønsker å formalisere kompetansen din, eller få nye muligheter. Utdanningene tas på deltid, og lar seg kombinere med jobb og familieliv.
NYHET NYHET
Bærekraftig lek og læring i barnehagen
1 år - 30 stp.
Studiet gir nødvendig kompetanse for å tilrettelegge pedagogiske prosesser knyttet til bærekraftig utvikling og praksis i barnehagen. Du vil lære hvordan du kan arbeide med bærekraftig utvikling i barnehagen med utgangspunkt i barns nysgjerrighet, interesser og engasjement, samt ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling.
Etter endt utdanning vil du ha opparbeidet deg kunnskap om konkrete verktøy, øvelser og metoder for bærekraftig arbeid tilpasset aldersgruppen 1-6 år.
Lek og læring med digitale verktøy i barnehagen
1 år - 30 stp.
Studiet gir nødvendig kompetanse for å tilrettelegge pedagogiske prosesser knyttet til utforskende lek og læring med digitale verktøy og ressurser i barnehagen. Du vil lære hvordan digitale verktøy kan bli brukt som supplement i aktiviteter og prosjekter i barnehagen, og hvordan du kan legge til rette for at barn utforsker og selv er deltakende og skapende gjennom ulike digitale uttrykksformer.
Etter endt utdanning vil du ha opparbeidet deg kunnskap om konkrete verktøy, øvelser og metoder for å skape et digitalt læringsmiljø tilpasset aldersgruppen 1-6 år.
Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i barnehagen
2 år – 60 stp.
Våre andre oppvekststudier: kristiania.no
Arbeid med de yngste barna i barnehagen
2 år – 60 stp.
Barn med særskilte behov
2 år – 60 stp.
Ønsker dere et uteområde skapt for aktivitet, rollelek, latter og læring? Med sand og vannlek fra Søve får barnas kreativitet og fantasi fritt spillerom. Barn elsker å leke med sand og vann. Det er her den lille byggmesteren i barna kommer frem.
Ønsker dere en oppgradering av uteområdet? Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Sammen finner vi de beste produktene for nettopp deres behov.
Hos oss får dere et uteområde som varer, produsert med vedlikeholdsfrie materialer og en forventet levetid på over 30 år!
Norges eneste produsent av Svanemerkede lekeapparater
Per Brodal
kommer på Nordiske Impulser 2023 for å snakke om rollelekens betydning for barns utvikling. Påmelding: utviklingsforum.no!
Nevrovitenskap kan gi kunnskap om det biologiske grunnlaget for læring og utvikling og derved gi innsikt i hva som fremmer og hva som hemmer læring på et generelt nivå. På neste side kommer 8 eksempler.
tekst: per brodal | illustrasjoner: colourbox
Endring av synaptiske koblinger mellom nerveceller er det biologiske grunnlaget for at vi lærer å gå, snakke, lese, at vi etablerer vaner, at vi erverver oss kunnskap om verden og oss selv, og at vi kan huske hendelser. Slike synaptiske endringer drives særlig når barnet selv er aktivt, enten det henter inn sanseinformasjon eller utfører målrettede handlinger.
For at nerveceller skal endre sine egenskaper, må et signal om hva som skal læres, komme samtidig med et signal som forteller at «dette er viktig»
‒ «dette har noe med meg å gjøre». Dopamin er et av flere signalstoffer som er viktige i denne sammenhengen. Fordi rolleleken er indre motivert ‒ barnet velger selv å gå inn i leken ‒ vil leken alltid medføre et viktighetssignal, til forskjell fra mange voksenstyrte aktiviteter som barnet ikke oppfatter som like viktig. Når det ikke lenger kommer viktighetssignal, slutter barnet å leke. 3
Ved såkalt beriket miljø tilbys forsøksdyr god plass med «leker» av ulike slag og fristende muligheter for bevegelse. Slike betingelser vet vi øker synapsedannelse og lærevilligheten (plastisiteten) i hjernenettverk. Samtidig bedrer dyrene sine motoriske og kognitive ferdigheter. Et miljø som legger til rette for rollelek, må være det nærmeste vi kommer et beriket miljø for barn.
Barn har et intuitivt driv til å leke. De funksjonene som er aller mest avgjørende for individets overlevelse og for artens videreføring, styres av medfødte driv ‒ de kan ikke være avhengige av erfaring eller instruksjon fra andre. Det gjelder selvsagt følelser som tørst, sult og seksualdrift, men trangen til å leke er en lignende medfødt drift hos mennesker og kanskje alle pattedyr.
5
Utviklingen av barnehjernen er i stor grad bruksdrevet: Meningsfulle aktiviteter fremkaller de nødvendige synaptiske endringene i hjernen. Her har leken en sentral plass fordi den er barnets selvvalgte middel til å skape mening og forutsigbarhet i en overveldende kompleks verden.
Bare når sanseinformasjonen eller aktiviteten oppleves meningsfull av barnet, kan vi vente at det opptrer synaptiske endringer ‒ dvs. at noe læres. Når barnet er dypt inne i rolleleken, kan du være sikker på at det opplever det som meningsfullt ‒ ellers hadde de gjort noe annet.
7
En god læringssituasjon kjennetegnes av spørrende og utforskende atferd. Selv moderat økning av stress i en læringssituasjon deaktiverer nettverkene som trengs for slik atferd, mens nettverk for automatisk overlevelsesatferd aktiveres. Et av lekens kjennetegn er nettopp lavt stressnivå: læringsdøra er vidåpen. Hvis stresset øker, avslutter barnet leken på eget initiativ.
8
I tidlig barnealder dominerer korte (lokale) forbindelser i hjernebarken, mens de lange som binder sammen mange lokale enheter, etableres gradvis helt til vi er voksne. Utvikling av lange forbindelser er et biologisk grunnlag for økende evne til å kunne regulere følelser, forstå andre, følge regler, legge planer, tilpasse seg ulike situasjoner, finne nye løsninger osv. Forutsetningen for en god utvikling av de lange forbindelsene er at barnet stadig opplever situasjoner hvor de får brukt mange av sine mentale og fysiske muligheter samtidig. Lek og særlig rollelek stiller nettopp krav til å kunne sette sammen mange biter av virkeligheten ‒ både tanker, følelser og bevegelser må samordnes for å kunne delta i leken.
Hvis nevrokunnskap skal være til nytte for lærere, må den integreres i den enkeltes verdimessige, praktiske og teoretiske basis ‒ ervervet gjennom utdanning, erfaring og refleksjon rundt egen praksis.
Henvisning til hjernedeler og hjerneprosesser kan ikke brukes som begrunnelse for konkrete pedagogiske tiltak eller planlegging av hverdagen i barnehage og skole.
Vær på vakt når noen presenterer «hjernebaserte» programmer eller opplegg som enkle løsninger for komplekse utdanningsspørsmål.
1.390,-
C36-609 Pakken består av 12 stk. trafikkskilter, 12 stk. listeholder, 12 stk. stenger, 12 stk. føtter og 1 stk. oppbevaringsbag.
1.090,-
E13-630-PDStor, praktisk beholder til oppbevaring av baller, hockeykøller m.m. 180 L. Str. L: 79 cm. Ø: 60,5 cm.
Nyhet! Nå kan du få Dragonskin i Ø: 25 cm.
E20-030 Pakken består av 8 stk. Dragonskinballer (4 x 9 cm, 4 x 16 cm) pr. pk. 792,TILBUD pr. pk. 470,-
A20-025-1 Skumball med hud. Ø: 25 cm.
DStor pakke med 49 rekvisitter. Pakken består av 3 stk. skumterninger (16 x 16 cm.), 2 pk. Boksspill med tall, 2 stk. Fotballer, 3 stk. COG Dragonskin baller (16 cm.), 8 stk. COG Dragonskin baller (9 cm.), 6 stk. Slangeballer, 2 stk. Ballstarter sett (balltre og ball), 5 stk. Skumfrisbee, 3 stk. Youth T-ball balltre, 6 stk. PE softballer (9,2 cm.), 4 stk. 40 cm. kjegler, 4 stk. 23 cm. kjegler og 1 stk. Utstyrsbeholder (180 l.) med lokk og hjul. 7.314,3.660,-
3.660,-
Potensialet til rike matematiske samtaler kan oppstå hvor som helst og når som helst i barnehagen. Spennende muligheter dukker gjerne opp når vi egentlig driver med noe helt annet.
alle tekster: beate nergård, camilla normann justnes og anne hj. nakken alle foto: glen musk, matematikksenteret ntnu
Engasjerende matematiske sam t aler med barna løfter frem ulike tenkemåter og handlemåter, og utforsking av nye ideer blir viktigere enn å finne riktig svar. Resonnementene er like forskjellige som barna, og i felles utdypende samtaler er det ingen som vet hvor vi ender; samspillet kan ta mange spennende, berikende og artige retninger.
I matematiske samtaler vil barna gi ut trykk for og synliggjøre sine forklaringer, tanker og meninger både gjennom det de sier, og det de gjør. Det er derfor essensielt at vi i tillegg til barns verbalspråk også lytter til og er oppmerksomme på barnas bruk av gester, peking, tegning og konkreter. Det kan redusere kulturelle barrierer
og språklige utfordringer, berike den leken som allerede er i gang, og senke terskelen for å inkludere flere. Ved å lytte aktivt og forsiktig kan vi bidra til at alle barn skal kunne få delta likeverdig i all slags lek og aktivitet.
Barn som opplever å bli tatt på alvor og som blir oppmuntret til å lytte til andre og dele sine ideer, får positive opplevelser av at deres og andres bidrag er viktig for videre matematisk lek og utforsking. Å gjøre seg forstått er helt vesentlig for at barn skal kunne utfolde seg i for eksempel rollelek, problemløsing eller kunstnerisk aktivitet med andre. Når barna får tid og mulighet til å resonnere og argumentere på sin egen måte, får de følelsen av å høre til og å være verdifulle.
Matematikksenteret NTNU er opptatt av at matematikk skal være morsomt og meningsfullt for barna, og at alle skal kunne delta og være med. Å jobbe med matematikk vil bidra til å videreutvikle barnas nysgjerrighet på verden og gi dem en inngang til nye arenaer for lek og samspill. Vi håper vårt bidrag i Verktøykassa vil gi deg inspirasjon og lyst til å berike barnas glede og interesse for matematikk!
På MatteLIST (www.mattelist. no) finner du utforsknings- og problemløsingsaktiviteter for barnehage og skole. MatteLISTaktivitetene har potensial til å gi mange og rike erfaringer med matematikk. LIST er en forkortelse for lav inngangsterskel og stor takhøyde. Lav inngangsterskel betyr at alle barn kan være med på å starte med en aktivitet. Stor takhøyde innebærer at den videre utforskingen kan lede i mange ulike retninger og være utfordrende slik at alle kan delta på sitt nivå. MatteLIST-aktivitetene legger derfor til rette for en inkluderende praksis hvor alle barn kan delta.
Aktivitetene du finner på www.mattelist.no er «åpne». Det innebærer at det er muligheter for at barna kan undre seg og stille egne spørsmål. Matematikksenteret foreslår aspekter/ elementer dere kan utforske sammen med barna i barnehagen, og spørsmål dere kan stille barna for å støtte utforskingen deres. Samtidig er aktivitetene er såpass åpne at det å ivareta at barn selv kan få lov til lure på noe, finne ut av noe, og stille egne spørsmål er mulig. Aktivitetene er også åpne i den forstand at de kan løses på mange ulike måter slik at barna involveres i å teste og prøve ut, forklare, reflektere og tolke. MatteLIST-aktivitetene innbyr til kreativ matematisk tenkning og samarbeid.
RIKE SAMTALER: Interessen for matematikk ligger i barns natur, og de er alltid på søken etter å forstå sine omgivelser. Barna kan være interessert i hva som er inni et hull i et rør, hva som skjer hvis en kasse snus opp-ned, hvor mange biler det er plass til inni en støvel, eller hvor fort is smelter i hånda. Sammen med barna kan vi sette i gang, lede og opprettholde en matematisk samtale som skaper rom for videre undring og utforsking.
– TIPS FOR Å KOMME I GANG
• Observer! Si for eksempel «Jeg ser at …», eller spør «Hva gjorde du nå?»
• Bekreft! Vis interesse ved å for eksempel si «Åååå! Så spennende!», «Det var lurt at du prøvde på en annen måte», eller spør «Kan du vise meg hva som skjedde?»
• Still gode spørsmål! Varier mellom åpne og lukkede spørsmål. Still spørsmål slik at alle får være med. Åpne spørsmål er for eksempel «Hva er likt og hva er ulikt?», «Hvordan kan vi finne det ut?» eller «Er det alltid slik?»
• Utvid! Utfordre barna til å tenke og utforske videre. Still for eksempel spørsmål som «Hva skjer hvis vi …?», «Kan vi finne det ut på en annen måte?» eller «Hvordan kan vi sjekke at det stemmer?».
DET KROPPSLIGE SPRÅKET: Det er fasinerende hvordan barn i barnehagen kan argumentere og forklare sine matematiske ideer ved hjelp av både ord og kropp. For eksempel kan barn vise forskjeller i mengde ved hjelp av klosser, hvordan et mønster er bygd opp ved å peke, hvordan de hoppet lengst ved bruk av gester, eller forklare sammenhenger i størrelser ved å tegne.
For Norir (5) var det krevende å være med på barnas kompliserte lek i sandkassa. Norir har ikke norsk som morsmål, og det var vanskelig å forstå hva de andre barna snakket om. Han ble sittende utenfor leken når de andre barna snakket om hvordan de bygget hvert sitt hus, retninger, tuneller og parkeringshus. Barnehagelæreren Silje så situasjonen og oppmuntret Norir til å hente en gravemaskin. Sammen begynte de å bygge et badebasseng. Silje tok initiativ til å spørre om de andre barna ønsket badebasseng ved huset sitt. Det ville de, og Norir fikk mange graveoppdrag. Noen ville ha en rund stamp foran huset, noen et stort firkanta badebasseng
på baksiden og noen ville ha badekar oppe på taket og vannsklie ned.
Ser du hva Silje gjør?
Når Silje ber Norir om å hente et leketøy som passet til situasjonen, senket hun hans inngangsterskel for å delta i leken. Ved å konsentrere og berike leken rundt badebasseng, og stille et spørsmål til de andre barna, bidro hun til at Norir fikk en inngang til leken. Leken utviklet seg videre, og Norir fikk verdifull lekeerfaring med de andre barna. Han møtte flere matematiske begrep knyttet til plassering, størrelse og form. Silje skapte en arena for inkludering og språkutvikling i en sammenheng som ga mening for Norir.
Lav inngangsterskel
‒ stor takhøyde
Aktiviteter og lek med lav inngangsterskel kan også ha stor takhøyde. Det innebærer at aktiviteten kan lede i ulike retninger, og at alle barna opplever støtte og utfordring – på sitt nivå. Stor takhøyde er å berike aktivitetene slik at de blir engasjerende, spennende og utfordrende for alle. Det kan fort bli kjedelig eller uinteressant hvis det er for lett, eller om nysgjerrigheten til barna ikke opprettholdes. Det er en balansegang å finne riktig utfordring som bidrar til at barna har noe å strekke seg etter, og føler ekte mestring. Heldigvis kan vi øve oss på dette hver dag!
Har du lagt merke til hvordan små barn gjør det samme om og om igjen, uten å bli lei? Barn elsker gjentakelser! De yngste barna lærer matematikk med hele kroppen. De trenger å teste og prøve seg fram, samtidig som de kommuniserer med seg selv, andre barn og voksne.
Her ser du en av våre yngste matematikere, Nora. Hun er ett år og midt i en spennende utforskingsprosess. Nora fant en boks med plastdyr i ulike farger. Hun var ikke så interessert i å leke med dyrene. Det som fenget oppmerksomheten hennes, var åpneog lukkefunksjonen på boksen. Den var spennende! Boksen kunne kan-
skje åpnes og lukkes på en annen måte enn det hun hadde erfaringer med fra før?
Boksen hadde to lokk, og hun måtte holde hendene hardt på hvert av lokkene for at de ikke skulle sprette opp. Hun forsøkte å finne ut av dette igjen og igjen, og i løpet av dagen vendte Nora stadig tilbake til boksen med de spennende lokkene.
Hva har denne observasjonen med matematikk å gjøre?
Nora utforsket og erfarte lukkethet, som er et aspekt ved romforståelse. Lukkethet handler om at noe kan være lukket eller åpent, og at det finnes ulike måter noe er lukket og åpent
på. Barn erfarer lukkethet tidlig ved at de møter hindringer eller dører som kan lukkes eller åpnes. De utforsker selv lukkethet med å klatre inn og ut av hyller og skap, ta lokk av og på for å få tak i innholdet og lage lukkede inngjerdinger til lekedyrene sine. I slike aktiviteter vil barna erfare at noe er innenfor og noe er utenfor, og de gjør seg verdifulle erfaringer med å undre seg over hvilke bevegelsesretninger det som skal lukkes inne har.
Nora fikk også erfaring med problemløsning. Allerede fra veldig ung alder engasjerer barn seg i utfordringer og problemer der de ønsker å oppnå noe. De søker løsninger ved at de hermer etter andre, prøver ut ting,
gjør feil, tenker og resonnerer og justerer strategiene sine deretter.
Den viktige, tålmodige voksne
Det tar tid å gjøre seg egne erfaringer. Barn bør få god tid til å leke og tenke på det de utforsker. De bør få mulighet til å prøve ut ideer, selv om de ikke fører fram. Personalet i barnehagen må være villige til å la barn streve uten at vi bryter inn for tidlig, og de bør styre «hjelperefleksen» sin slik at alle barn får egne erfaringer med å løse problemer. Men personalet kan fint støtte barnet i problemløsingsprosessen ved at de anerkjenner innsats, strev og risiko.
Når Nora får tid til å finne sine egne løsninger og oppdage hvordan lokkene på en ny boks fungerer, får hun mulighet til å utvikle glede, selvsikkerhet og et mangfold av strategier – og ikke minst får hun en god start og positive erfaringer med all matematikk.
‒ et samspill mellom praksis, forskning og utvikling
Matematikksenteret NTNU har spisskompetanse på hvordan barn lærer matematikk, og hvordan ansatte i barnehage og skole kan legge til rette for læring i matematikk. Vårt mål er å øke kvaliteten i matematikkopplæringen og å skape mer motivasjon og interesse for matematikk. Vi forsker på matematikk og tilbyr etter- og videreutdanning til ansatte i barnehager og skoler. Våre ansatte har selv bakgrunn som barnehagelærere og lærere, og vi utvikler aktiviteter, ressurser og digitale verktøy i tett samarbeid med praksisfeltet.
Matematikksenteret har en egen satsing på matematikk i barnehagen. Vi reiser rundt i hele Norge for å bistå barnehager, kommuner og regioner med å utvikle sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling (ReKom). Vi er partnere i samskapingsprosesser som bidrar til å utvikle et likeverdig barnehagetilbud med høy kvalitet. Vårt mål er å inspirere og utvikle praksisnær kompetanse og kunnskap om hvor morsomt og meningsfullt det er å jobbe med matematikk i barnehagen!
Vil du jobbe mer med matematikk? BEGYNN MED BARNA!
• La deg rive med! Se matematikken, vær kreativ, og inkluder alle barna i et morsomt, lekent og tenkende barnehagemiljø
• Bli motivert! Vis interesse for barns interesse, kreative tenking og finurlige løsninger
• Berik! Vær en del av det barna allerede er opptatt av, og følg dem inn i utforskning, resonnering og undring rundt matematiske sammenhenger i lek og hverdag.
• Lytt! La barna få oppleve gleden av å bli anerkjent for den de er, og å få mulighet til å tenke på sin helt egen, smarte måte.
• Gi barna tid og rom! La alle barn få være med å løse problemer, og gi de frihet til å prøve seg fram, feile og forbedre.
• Hold deg bakpå, men vær også PÅ!
Torjer Andreas Olsen og Jill Abelsen Olsen Samiske temaer og perspektiver i alle barnehager Fra rammeplan til praksis
Det folkekjære radar- og ekteparet Tuva Fellmann og Ronny Brede Aase gir ut sin første barnebok!
Mammadachsen og Pappadachsen har akkurat fått sin første valp. Men det er så mye mamma og pappa ikke vet og lurer på med en helt ny babydachs i hus. Er den vesle dachsen for kald? Er den sulten? Er den trøtt? Mamma og pappa har aldri hatt en liten valp før, og det er lenge siden de var små dachser selv. Hvordan skal dette gå?
De fleste oppegående pedagoger og foreldre har en tanke om at mangfold er bra og nødvendig. De vet at samfunnet har forandret seg så mye at det er på tide at litteraturen også forandrer seg i takt med samfunnet. Men hvorfor er dette så viktig, og hva kan konsekvensene være av for lite mangfold i barnelitteraturen, kulturen og barnehagehverdagen?
tekst: eva johanne westlund | foto: oda hveem
Jeg brenner for representasjon, det har de fleste som enten følger meg på Instagram, eller har lest noe jeg har skrevet før, fått med seg. Det er mange grunner til at dette er så viktig for meg. Men en av dem er at jeg ser hvor viktig det er for barna å se seg selv speilet i det de møter rundt seg.
Tenk tilbake, og prøv å sette deg inn i følgende eksempel: Da du vokste opp, hadde dere bøker hjemme med barn som lignet på deg? Foreldre som lignet på dine? Mat som lignet på den samme som du spiste, klær som lignet på de klærne du og din familie gikk med? Så du tegn til at andre i bøkene du leste levde noenlunde like liv som deg?
Hvis du svarer ja på ett eller flere av disse spørsmålene – så er du en av de heldige. Jeg selv er det, og jeg husker tilbake til barndommen og bøkene vi leste. Favorittene som Albert Åberg, Lotta i bråkmakergata, Emma og Tho-
mas – for å nevne noen. Det var karakterer med familier ganske like mine, med hudfarge lik min, klær som lignet mine, mat som lignet vår mat. Jeg kjente meg så igjen i noen av bøkene jeg leste som barn, at jeg tenkte noen
«Jeg tror at barn som vokser opp uten å kunne speile seg i ting rundt seg, kan kjenne på en følelse av at man ikke er bra nok.»
ganger at de kunne handlet om meg. Den følelsen unner jeg absolutt alle barn.
Dessverre er det jo ikke slik. Mange barn vokste opp i samme tid som meg uten å se seg selv i noe rundt dem. De kjente seg ikke igjen i karakterene på TV, i bøker, på reklameplakater eller
hva som helst de støtte på rundt seg, og den følelsen er ikke god. Jeg tror at barn som vokser opp uten å kunne speile seg i ting rundt seg, kan kjenne på en følelse av at man ikke er bra nok. For hvorfor fins det ikke noen som ligner på meg her, betyr det at jeg og min familie ikke er bra nok? At vi ikke er det som anses som «normalt»? Betyr det at min hudfarge, religion eller kultur ikke er likestilt og
verdifull, siden jeg aldri ser den rundt meg? Denne følelsen av utenforskap kan være skadelig.
Heldigvis har mye blitt bedre. Barna som vokser opp nå, ser en helt annen verden. Veldig mange finner noen som ligner på seg og sin familie, i bøker eller TV. Og jeg tror at betydningen av det er enorm. Jeg tror at de barna som vokser opp nå, får et helt annet bilde av at de betyr noe. Uansett hudfarge eller kultur. En gryende identitetsforståelse, som er veldig viktig.
Men vi har enda en vei å gå, og den starter allerede i barnehagen, og man kan starte med å se på hvilke bøker man har i barnehagen. Speiler de dagens samfunn?
Hvis bøkene i bokhylla ikke har et bredt nok spekter av karakterer, så er det rom for forbedring, uten at det skal gå på bekostning av kvalitet eller tilgjengelighet. Det er heldigvis utrolig mange flinke bibliotekarer rundt i landet som gjerne hjelper til med å finne riktige bøker. Bøker som kan vise ulike familiesammensetninger, hudfarger, funksjonsvariasjoner, kjønnsuttrykk og kulturer. For det er denne typen bøker vi trenger å ha i bokhylla. Når jeg snakker om barnelitteratur og mangfold, tenker jeg ofte på at da vi vokste opp, så var de få bøkene tilgjengelig som hadde et snev av mang-
fold, en slags «eksotifisering» av for eksempel samer, urfolk i andre land eller at det ble et slags læringsfokus. «Se og lær hvordan barn har det i Afrika». (PS: Afrika er ikke ett land, men et kontinent.) Den slags «eksotifisering» kan bidra til fremmedgjøring heller enn inkludering og respekt. De aller beste barnebøkene er i mine øyne de bøkene som klarer å fange leseren med en spennende eller humoristisk historie, samtidig som mangfold gjøres helt normalt – som en helt naturlig del av historien.
Gode eksempler kan være bøkene om Brillebjørn av Ida Jackson, som har to mammaer. I disse bøkene handler det ingenting om at han har to mammaer, han bare har det. Andre norske eksempler kan være bøkene til Lisa Aisato (spesielt Snart
sover du og En fisk til Luna), der illustrasjonene er helt nydelige og viser så mange ulike folk, uten at det gjøres noe videre poeng av. Andre som får til dette på norsk, er Svein Nyhus, Gro Dahle og deres datter Kaia Dahle Nyhus (hun som kalles søster). Noen ganger er det et mer lærende fokus heller enn den spennende historien, men det er likevel viktige bøker i norsk sammenheng. Et eksempel er Olianna, som er en av veldig få billedbøker på norsk som handler om et barn som er trans.
Andre gode eksempler er oversatte bøker fra engelsk, for eksempel Det nye vesle mennesket, skrevet og illustrert av Lauren Child. Ella Okstad og Rebecca Wexelsen har også gitt ut en herlig bok kalt Mormor til salgs.
«Hvis bøkene i bokhylla ikke har et bredt nok spekter av karakterer, så er det rom for forbedring, uten at det skal gå på bekostning av kvalitet eller tilgjengelighet.»
Jessica Loves bok Julian er en havfrue er heldigvis oversatt til norsk. Den handler om en liten gutt som er kreativ i sine kjønnsuttrykk.
Normalisering er med andre ord helt avgjørende. For å kunne vise barn som vokser opp at de er viktige sånn som de er, uansett hvordan de eller familiene er, så må det ikke være bøker som handler om hvor annerledes de er.
Samtidig som vi virkelig trenger gode bøker med representasjon for minoriteter, trenger også så absolutt majoritetsbarna å se bøker de ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i. Her kommer teorien om speil og vinduer inn. Teorien er slik at alle barn trenger å vokse opp og se seg selv i de bøkene de leser (speil). Men de trenger
også å se noe annet, noe nytt og annerledes for dem. Noe som kan gi dem mer informasjon og kunnskap om andre og respekt for denne annerledesheten (vindu) (Emily Styles, Rudine Sims Bishop).
«En amerikansk studie som ofte trekkes frem i diskusjoner om mangfold i barne- og ungdomslitteratur viser at 50 prosent av hovedpersonene er hvite, 10 prosent afrikanske eller afroamerikanere, 7 prosent asiater, 5 prosent latin-amerikanere, 1 prosent urbefolkning/indianere og 27 prosent dyr» (Norsk barnebokinstitutt, «Kan vi måle graden av litterært mangfold?»)
Dette sitatet tror jeg kan være ganske gjeldende i norsk sammenheng også, selv om vi ikke opererer med de samme ordene og kategoriseringene.
Og med sånne sørgelige statistikker kan jeg ikke se at vi klarer å ha bøker alle kan se seg selv i.
Hvis man for eksempel prøver å finne bøker der samisk kultur blir normalisert, er det vanskelig å finne, og det fins ganske få. Det fins derimot en del bøker som viser samisk kultur som
ganske lik statistikken over. Mange bøker har hvite karakterer (flest gutter), og mange har dyr eller kjøretøy (også ofte gutter). Dette er verdt å tenke over når man låner bøker eller gjør innkjøp.
noe spesielt og spennende, og det kan jo også være vel og bra, men jeg savner virkelig noen hverdagsfortellinger der det fortelles historier om den mer moderne samiske kulturen.
Jeg ser også at et kjapt gjennomsnitt av en vanlig bokhylle i barnehagen eller hjemme hos småbarnsfamilier er
Jeg håper jeg kan bidra til at vi alle ser at vi har en jobb å gjøre, for å kunne få en mer mangfoldig og representativ bokhylle. Det er ikke bare lett, men det går. Og hvis man i tillegg tåler å lese litt på svensk eller oversette fra engelsk – så kommer man enda lenger. For i USA, Storbritannia og Canada har de mye bedre utvalg. Og i nabolandet Sverige har de et fantastisk forlag som heter Olika, som har som motto å gi ut gode bøker som normaliserer mangfold.
God lesing, og følg meg gjerne videre på @bokhyllepedagogen
Eva Westlund er barnehagelærer, mamma og barnebokentusiast. Hun driver instagramkontoen @bokhyllepedagogen, der hun deler tips til gode barnebøker. Her i Verktøykassa presenterer hun inspirasjon og ideer til hvordan man kan oppleve leseglede i hverdagen.
De yngste barna sitter kanskje ikke stille når bøkene leses fra perm til perm i en samlingsstund, men gjett om de blir engasjert når de får tre inn i litteraturens verden med hele kroppen. Inviter til multisanselige litterære møter der leken og barna får vise vei.
Jeg har vært inni billedbøkene sammen med de yngste og føler meg heldig. Vi har matet Lille larven, sittet i Luddes vogn og vært i bursdagsselskap under bordet hos Albert Åberg. De virkelig gode litterære opplevelsene sammen med barna kom først da vi slapp leken inn i formidlingen og tok utgangspunkt i det barna er best på – nemlig deres evne til å gå inn i rommet med hendene først. De vil ta i, riste, dunke, plukke, helle og tømme og undersøke det de finner med alle sanser og hele kroppen. Man kan finne nye, spennende formidlingsformer ved å tilpasse samlingen til barna i stedet for motsatt.
En multisanselig litterær lekestund Billedbøkene passer utmerket som utgangspunkt for å lage en multisanselig samling. Da forbereder man en installasjon på gulvet som består av materiell som kan assosieres med boka. Man kan skape ytterligere stem-
ning ved hjelp av lyd og lys. Barna kommer inn og får frihet til å undersøke materiellet på sitt vis. De voksne slipper barna til og setter ord på det de finner og det de gjør, så imiterer man barna og leker med. Underveis
kan personalet legge til nye elementer som gir barna en opplevelse av å være i boka med hele seg.
Bø og Bæ i skogen Å sitte i en lyngtue og gomle i seg deilige blåbær er en del av barndommen. Kanskje det kan lede videre til et dypdykk i boka «Bø og Bæ i skogen» av Lena og Olof Landström? Forbered rommet ved å legge ned grønne stoffer og tepper. Det skal illudere skog-
bunnen fra boka. Tape gjennomsiktig tape over golvet og tegn på enkle sorte maur med vannfast tusj. Man kan eventuelt tusje en strøm av maur på et hvitt stoffstykke. Det er maurvegen som Bæ gjerne vil unngå. I dette landskapet kan barna enten møte to voksne i rolle som Bø og Bæ, eller dere kan plassere dukker av Bø og Bæ omkring (kan kjøpes blant annet på samlaget.no). Sett også klar mange bøtter eller kurver – nok til alle barna. Strø også omkring korte pinner, mosedotter, blåbærlyng, kongler og annet fra naturen som barna kan undersøke og putte i bøttene sine. Legg til lyden av fuglekvitter over høyttaler og projiser et bilde, eller film av en skog i taket, på golvet, eller veggen.
Begynn det litterære møtet med å samle barna utenfor døren og spør om de vil være med i skogen. Vis at du har med en sekk med termos og mat. Her kan de forberedes litt på hva som venter. Bygg gjerne opp litt forventning slik at barna føler at de er på vei inn i en magisk verden. Tror
«De virkelig gode litterære opplevelsene sammen med barna kom først da vi slapp leken inn i formidlingen.»
de vi finner blåbær? Tror de vi møter noen vi kjenner? Åpne døra og la barna vandre inn, undre seg, lytte og se. Heng dere på barna det barna gjør, og sett ord på det de ser. La dem finne hver sin bøtte og undersøke og plukke det de finner. Voksenrollen her går ut på å improvisere, benevne og leke med barna. Dere kan improvisere og anerkjenne ved å herme det de gjør for så å legge til egne ideer for hva man kan gjøre med det man finner. Kan vi bytte og dele det vi finner? Kan vi tømme ut? Kan konglene kastes opp i bøttene og trilles til noen? Hvor er egentlig blåbærene? Når dere ser at barna har undersøkt en stund, kan dere sette dere for å liksom spise. Men se, her er maur … hvis ikke barna har sett maurene på golvet, så gjør dem oppmerksom på dem. Kanskje kan man også ha en liten hjemmelaget maur av fimoleire eller lignende
i hånden? Den setter seg på maten, så går den her, så der …
Ha på lur et langt blått stoff som kan illudere «bekken» fra boka. Det legges gjennom rommet slik at dere har noe å hoppe over. Vel over bekken venter en ny overraskelse. Velt en mengde blåbærblå baller ut i landskapet. Blåbær! Da kan vi jo plukke! Jeg har laget store blåbær av mellomstore vattkuler som er dyppet i et fargebad av uttynnet maling, eller konditor farget vann. (De må ha en størrelse som ikke utgjør svelgingsfare.) Barna kan plukke «blåbær» i bøttene sine til det renner over, trille og kaste om de vil. Som avslutning kan man samle barna og dele en stor porsjon ekte blåbær fra nistematen. Når barna går derfra, kan de ta med seg bøttene videre inn i dagen sammen med minnene og et hyggelig møte med Bø og Bæ.
Trude Anette Brendeland er barnehagelærer, foredragsholder og skribent. Mange kjenner henne som Fantasifantasten.no. I årets spalte får du ideer til hvordan man kan leke seg med litteraturen.
Kreative
Våre profesjonelle fotografer har lang erfaring med barne- og ungdomsfotografering.
Vi utnytter miljøet og de naturlige forutsetningene i barnehagen for å skape den gode stemningen rundt fotograferingen.
Vi jobber effektivt, men avslappet, for å hente frem de gode uttrykkene og de varme smilene.
Ta gjerne kontakt om du har spørsmål eller vil avtale fotografering
post@fotoforalle.no
Barnehagen kan spille en viktig rolle i å bidra til å bygge opp sunne og gode matvaner og redusere kresenhet. Det gjør vi ved å jobbe med matmot.
tekst: kamilla rønnestad foto: sølvrev
Høres det kjent ut? Selv om mange barn kan være skeptiske til ny mat, trenger det ikke å forbli sånn. I barnehagen kan vi hjelpe barna med å utvikle matmot, som på sikt kan bidra til at de utvikler et sunt og variert kosthold. Matmot er det motsatte av kresenhet
«Åneeei, jeg liker ikke brokkoli!»
«Æsj, fisk er ekkelt!»
og handler om å ha mot til å utforske og smake på ny mat. Og heldigvis er barn mye mer åpen for ny mat enn man kanskje skulle tro – vi må bare hjelpe dem litt på vei.
Snakk om smak
Vi spiser og drikker med alle sansene våre: Vi ser, hører, lukter, føler og smaker oss fram til opplevelsen av det vi spiser. I barnehagen kan vi gi barna tid til å oppleve maten med alle sansene sine og skape et positivt fokus på eksperimentering og utforsking av mat. Vi kan eksponere dem for mange ulike smaksopplevelser gjennom Matjungelen-aktiviteter som sanseløype, smakstreet eller sanselek. Dette bidrar til å utvide repertoaret av mat som barna kan glede seg over, samtidig som vi legger til rette for at
de kan utvikle gode matvaner og et variert kosthold. Når barna utforsker nye matvaner og øver på å sette ord på hvordan de opplever maten, blir de også bedre kjent med seg selv og sitt eget forhold til mat.
Akkurat dette med viktigheten av ordbruk var noe som slo matforsker Siril Alm da hun var i gang med studiene sine i fiskeri- og havbruksvitenskap. Hun hadde bitt seg merke i at alle gikk ut fra at barn ikke likte fisk – til tross for at det ikke var gjort noen ordentlige undersøkelser på det. Så Siril bestemte seg for å undersøke det selv.
– Konklusjonen min var at de fleste barn liker fisk og sjømat. Men hvis du spør dem «Liker du fisk?», svarer de som regel nei. Hvis du spør dem hva favorittmiddagen deres er, derimot,
svarer de både sushi, fiskegrateng, ovnsbakt laks, fiskeboller … Masse fisk! Men de tenker ikke nødvendigvis på det som fisk, for ordet «fisk» har fått negative assosiasjoner for mange. Derfor bør vi si «I dag skal vi ha fiskegrateng» eller «Nå skal vi ha ovnsbakt laks» i stedet for «I dag skal vi ha fisk», for det vil mange reagere negativt på. Vi bør bli bedre til å utvide ordforrådet vårt når vi snakker om mat.
I 2015 tok Siril doktorgrad i hvordan sosiale faktorer påvirker barns matvalg. Hun understreker hvor viktig det er at voksne fungerer som rollemodeller for barna rundt bordet.
– I forskningen min la jeg merke til at de voksne ikke spiste sammen med barna i barnehagen. Deres oppgave
var bare å servere maten. Men barn er veldig påvirket av menneskene rundt seg – og for at de skal motiveres til å smake på mat de ikke er vant til, må de kunne observere at de voksne spiser den maten. Derfor er det viktig at barnehageansatte og foreldre er bevisst på at de er rollemodeller for barna. Selv om man kanskje ikke har ressurser til at alle de ansatte kan spise sammen med barna, kan i hvert fall de voksne som er til stede, spise og smake på den maten som barna får servert, sier Siril.
Siril forklarer videre at vi som voksne bør bli bedre til å lytte til barna når vi snakker om mat.
– Barnehagebarn er veldig sensitive for tekstur, blant annet – noen foretrekker grønnsakene rå, mens andre foretrekker en mykere konsistens. Vi
bør lytte til hvordan barna liker maten tilberedt. Det kan være stor forskjell mellom en stekt og en dampet fisk, for eksempel. Dessuten er det viktig at vi som voksne gjør de sunne alternativene tilgjengelig på en måte som gjør det lett for barna å spise dem. For
eksempel kan vi kutte gulrøtter i staver og stille dem i et glass på bordet, så det er lett for barna å nå dem og å spise dem. Mange av barna jeg intervjuet, snakket om at de likte «knaskeeffekten» i grønnsaker, og da er jo gulrotstaver et bra sted å begynne.
«Det er viktig at barnehageansatte og foreldre er bevisst på at de er rollemodeller for barna.»
siril alm, matforsker
Lettere sagt enn gjort
Men til tross for at Siril Alm selv gikk i gang med å eksponere sine egne barn for ulike smaker da de var små, har hun i dag en altetende femåring – og en skikkelig kresen syvåring.
– Det er jo ikke alltid like lett i virkeligheten. Så jeg har all medfølelse for alle foreldre som sliter rundt middagsbordet, for jeg kjenner det på kroppen hver eneste dag, sier hun.
Det kan være mange grunner til at syvåringen er kresen, og handler sannsynligvis om en kombinasjon av miljø og biologi, tror Siril. Hun mistenker at datteren kanskje er en såkalt supersmaker, som er ekstra sensitiv overfor smaker. Dessuten kan arvelighet spille en rolle – mannen hennes var også kresen som barn, men vokste det av seg da han begynte
å nærme seg tenårene. Men hun håper at det snart snur.
– Flere studier antyder jo at til tross for kresenhet i barndommen vil de fleste barn komme over det til slutt og tørre å smake på ukjent mat. Så jeg har ikke gitt opp enda. Jeg håper og tror at hun får mer matmot etter hvert.
Et av Sirils beste råd mot kresenhet er eksponeringstrening. Som regel må barna smake mange ganger før de begynner å like noe nytt – og jo eldre barna er, jo flere eksponeringer trenger de. Det kan faktisk ta opp mot 15 ganger før noe nytt faller i smak hos barn. Og når de skal smake såpass mange ganger, er det viktig at smakingen blir en positiv opplevelse, så de tør å smake igjen og igjen – også
på det de kanskje ikke likte ved første forsøk. Siril har et konkret tips til hvordan barnehagene kan gi barna gode og gøyale erfaringer med å utforske nye råvarer.
– Man kan for eksempel lage et pedagogisk opplegg hvor man introduserer barna for én ny matvare i uken. Man kan gjerne tilberede den på forskjellige måter, for eksempel en potet
«Vi spiser og drikker med alle sansene våre: Vi ser, hører, lukter, føler og smaker oss fram til opplevelsen av det vi spiser.»
som er kokt, bakt i båter eller laget til potetmos. Og det beste er hvis barna får være med på tilberedningen også, og får eierskap til maten på den måten. Eller, det aller beste er jo hvis de til og med får være med å dyrke og høste potetene også! Men uansett hvordan man løser det, er det viktig å snakke om maten. Hvordan lukter det? Hvordan smaker det? Hvordan er den å tygge?
For husk: Barna spiser helst den maten de liker – og de liker best den maten de kjenner. I barnehagen kan vi hjelpe dem med å bli kjent med, og på sikt like, den maten som gjør dem godt. Det er en gave de kan ta med seg resten av livet.
På neste side finner du Matjungelens seks steg til mer matmot.
Matjungelen Barnehage er en gratis, digital verktøykasse for barnehagepersonalet – full av faglig påfyll for de voksne og lekne aktiviteter for barna. Matjungelens mål er å gi barna engasjement og kunnskap om matens betydning for helse og miljø gjennom kvalitetssikret og inspirerende materiell til bruk av personalet i barnehagehverdagen.
Matjungelen Barnehage er utviklet av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet, i samarbeid med Folkelig og med støtte fra Gjensidigestiftelsen. Matjungelen barnehage er en del av konseptet Matjungelen, som er utviklet av den sosiale entreprenøren Folkelig på bestilling fra Helsedirektoratet. Innholdet er i tråd med Helsedirektoratets kostråd og forankret i Rammeplan for barnehagen og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen.
Mer informasjon og påmelding her: barnehage.matjungelen.no
1
Server nye smaker flere ganger
Noen barn vil trenge flere forsøk på å i det hele tatt ta noe nytt i munnen. Du kan også gjerne servere noe nytt sammen med noe velkjent, så terskelen for å smake blir lavere.
3
Skap et støttende miljø
Det er viktig at barna opplever oppmuntring i å utforske ulike matvarer. Samtidig er det viktig å forsikre dem om at det er greit å ikke smake eller like maten også. Smaking handler ikke om prestasjon, men om lek og utforsking. Det er også viktig å være tålmodig så barna får øve seg i sitt eget tempo.
5
Ha et positivt fokus på mat
Unngå å kommentere mat som sunt og usunt eller å snakke negativt om visse matvarer. Legg heller vekt på hva som er bra for kroppen.
2
La barna eksperimentere
La barna prøve nye smakskombinasjoner, også de som sannsynligvis ikke smaker særlig godt sammen. Barna kan gjerne prøve en liten bit, før de fyller en hel tallerken.
4
Vær en god rollemodell
Gå foran med et godt eksempel og smak sammen med barna. Dette kan gjøre barna mindre skeptiske til maten. Barn med mye matmot kan også være rollemodeller, de vil ofte motivere resten av barnegruppen til å prøve nye smaker.
6
Informer foresatte
De aller fleste foresatte ønsker informasjon om barnet sitt. Hvis barnet smaker på nye ting og liker det, er dette nyttig for foresatte å vite om. Slik kan de bygge videre på arbeidet dere gjør i barnehagen.
Måltidene våre spiller en viktig rolle. Det er en samlingsarena, et avbrekk, tid for fred og ro, tid for påfyll av næring og energi.
Culina leverer det du trengerfra kjøkken og serveringsutstyr til det som trengs for å rydde opp etter måltidet.
La barna få bidra på kjøkkenet. Hos oss finner du utstyr som gjør det trygt og enkelt for dem å hjelpe til, og lære hvordan et måltid skapes
I den gode smaks tjeneste
Vi er sunnere og lykkeligere når vi er omgitt av planter innendørs. Flere tiår med studier fra Universitetet på Ås viser at planter gir økt trivsel og velvære for både barn og voksne, færre helseplager og mindre sykefravær.
skogluft.com milas.no
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) skal bidra til økt kvalitet i kunst- og kulturfagene i barnehagen og grunnopplæringen. Senteret skal bidra til engasjement for fagene og økt interesse for opplæring i kunstog kulturfag og til at barnehager og skoler får økt kompetanse til å tolke og ta i bruk rammeplanen og læreplanverket. Kunst- og kultursenteret skal også støtte lærerutdanningene og andre i deres arbeid med kompetanseutvikling innenfor kunstog kulturfag i skolene og barnehagene.
Senteret ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2007 og var underlagt Utdanningsdirektoratet, men ble i 2018 overført til vertsinstitusjonen Nord universitet, lokalisert i Bodø.
I ressursbasen på kunstkultursenteret.no finner du inspirasjon og faglig relevante artikler, undervisningsmateriell og læringsressurser som er laget i tett samarbeid med skoler og barnehager over hele landet.
En studiedag står aldri alene, den ses bestandig i sammenheng med det vi holder på med. Den blir et viktig kollegialt treffpunkt i prossessarbeidet vårt, forteller styrer Else Mette Rostad.
tekst: kathrine pedersen, kks | foto: planetringen barnehage
Iforrige nummer av Verktøykassa ble vi kjent med Planetringen barnehage og deres prosessorienterte arbeidsform. I denne artikkelen får du et innblikk i barnehagens arbeid med studiedager som viktige arenaer for utforsking og felles refleksjon i prosjektarbeidet.
Studiedagene i Planetringen barnehage planlegges og forberedes godt av pedagogene. På høsten, i oppstarten av nytt barnehageår og prosjektperiode, har studiedagene som mål å gi inspirasjon, motivasjon og lade personalet mot de prosessene de skal ta fatt på sammen med barna. Dagene starter med et anslag som setter personalet i en felles modus. Dette kan eksempelvis være iscenesettelse av rom og fysisk miljø eller å besøke et spesifikt sted. Høsten 2022 startet barnehagen med temaet «Trær vi møter» med tegning og leire som verktøy, og den første studiedagen fant sted ved den gamle hengebøken på Midtsand gård. Først fikk de fortalt historien om stedet av en lokal guide, før de vand-
ret sammen opp turstien til den store gamle hengebøken. Her kunne pedagogene sette seg ned under treet med en god kopp kaffe. På forhånd hadde styreren og en liten gruppe ansatte
aina, pedagog, planetringen barnehage
lagt fram sitteputer, lyslykter, tegneredskaper og forfriskninger. Det gav en ro og tilstedeværelse litt som en meditasjon å være i dette rommet i treet, forteller pedagog Aina.
I løpet av de to studiedagene ved oppstarten av barnehageåret ble det gitt ulike utfordringer og oppgaver til den enkelte og i grupper. Målet med dette var gå gi rom for utforsking og
Planetringen barnehage
– Malvik kommune i Trøndelag
– Ca. 70 barn fordelt på fem grupper: Sol, Måne, Stjerne, Komet og Ugletårnet
– Barnehagens filosofi: Vi ønsker å være en lærende organisasjon i utvikling og bevegelse, der verdier som barns perspektiv og demokratiske prosesser står i sentrum. Vi lar oss inspirere av grunntankene i Reggio Emilia-filosofien, det vil si de ideene, verdiene, menneskesynet og refleksjonene som denne filosofien bygger på.
– Følg barnehagen på instagram @planetringen og på nettsiden deres planetringenbarnehage. no hvor barnehagen deler erfaringer fra sin pedagogiske praksis
«Det gav en ro og tilstedeværelse litt som en meditasjon å være i dette rommet i treet.»
fordypning knyttet til temaet trær. I invitasjonen kunne vi lese: «Dagene skal i hovedsak dreie seg om temaet vi har valgt for vårt prosessorienterte arbeid dette barnehageåret: TRÆR er hovedtema og vi skal bruke leire og tegning som verktøy. Vi skal ha en empatisk, poetisk og estetisk inngang til dette prosessarbeidet.»
Planetringen barnehage er inspirert av grunntankene i Reggio Emiliafilosofien, hvor blant annet hundrespråklighet står sentralt. Dette fikk personalet utforske selv gjennom følgende utfordring:
Flere av pedagogene kunne fortelle at dagen under bøketreet hadde gitt dem en ny forståelse av materialet tre. Pedagog Zoi trakk fram at «det var spennende å jobbe med materialer som er både levende og døde, bevegelige og stille, myke og harde, stille
og full av lyd». Styrer Else Mette forteller at det å møtes slik er viktig for kollegiet; hver og en blir en aktør i det som skal skje. Pedagog Stine oppsummerer den første studiedagen på følgende måte: «God stemning mellom kollegene, latter, refleksjoner og eget arbeid i utfordringen vi fikk, gjorde at dagen ble fylt av opplevelser, inntrykk, refleksjoner og fellesskap.»
Trær, tegning og leire
Dagen etter at pedagogene hadde vært samlet under den store hengebøken, møttes de i barnehagen til videre arbeid med utgangspunkt i trær. Her jobbet de med tegning og leire samt med tilrettelegging av det fysiske miljøet og materialer i barnehagens rom.
I løpet av barnehageåret har personalmøter og øvrige studiedager blitt viktige stopp-punkt for pedagogene.
UTFORDRING
Vandre rundt i området. Du skal finne noe, et utsnitt, et område (skal ha en forbindelse til treet), som gir deg en følelse, rører deg, varmer, vekker noe i deg. Vi skal ha med oss ordene: empatisk, poetisk og estetisk.
Du skal transformere/overføre denne følelsen over til et språk/uttrykk. Språket du velger i dag, er helt opp til deg. Hvis det er mulig, kan du be en venn om hjelp (det er lov). Dere kan godt inspirere og motivere hverandre ved refleksjoner, lære av, be om råd osv. Det er også metodefri dokumentasjons måte. Dere skal også sette ord på dette skriftlig.
I morgen skal vi jobbe videre med dette i tegning eller leire. Arbeidet vårt deler vi med hverandre på arbeidsrommet.
«God stemning mellom kollegene, latter, refleksjoner og eget arbeid i utfordringen vi fikk, gjorde at dagen ble fylt av opplevelser, inntrykk, refleksjoner og fellesskap.»
stine, pedagog, planetringen barnehage
– Bruk god tid på forberedelser og planlegging i forkant.
– Send invitasjon ut til personalgruppen med praktisk info, frampek til tematikk og litteraturforslag.
– Iscenesettelse. Gi personalet en felles opplevelse som utgangspunkt for videre arbeid.
– Gi utfordring og oppgaver både individuelt og i fellesskap.
– Gi rom for utforsking og fordypning i materialer, verktøy og teknikker.
– Se tilbake på tidligere dokumentasjon og bruk det som utgangspunkt for veien videre.
– Tilrettelegg for gode møteplasser for felles refleksjon.
– Sett av tid til gruppevis forberedelse og tilrettelegging av det fysiske miljøet og materialene i barnehagens rom.
«Det er viktig å organisere for gode og intelligente møteplassser for pedagogene som skaper og gir kunnskap, utvikling og læring, dette er en del av prosessarbeidet», forteller styrer Else Mette. Hun utdyper: «Ved å gå tilbake og se på den pedagogiske dokumentasjonen får vi større forståelse og vi finner veien videre». De kollegiale treffpunktene i løpet av året inneholder elementer av å se tilbake, se framover, gjøre noe praktisk og utforskende samt felles refleksjon. For pedagogene i Planetringen er studiedagene en verdifull arena. «Å gjøre, lære av hverandre, lære og utvikle oss sammen, er utrolig viktig for oss», forteller Else Mette.
Jobber din barnehage godt med fagområdet kunst, kultur og kreativitet?
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen inviterer alle landets barnehager til å søke på Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur 2023!
I år skal det deles ut to priser, en i kategorien «Musikk» og en i kategorien «Åpen klasse». Denne kategorien kan eksempelvis ha fokus på kunst og håndverk, samisk kunst og kultur, drama, litteratur og dans, for å nevne noe.
Søknadene vil bli bedømt av en jury som i år består av Morten Sæther (dosent i musikkpedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole), Ingrid Skarprud (høgskolelærer på institutt for kunstfag ved Høgskulen på Vestlandet) og Kathrine Pedersen, KKS. Vinnerne mottar en skulptur av Harald Bodøgaard samt 10 000 kr, som skal være øremerket videre kunst- og kulturfaglig arbeid i barnehagen.
Hva skal legges vekt på i søknaden
– En god tekst som viser refleksjon rundt prosess og gjennomføring samt vurdering av arbeidet
– Helhetlig arbeid med fagområdet Kunst, kultur og kreativitet
– Synliggjøring av barns medvirkning, fordypning og progresjon
– Dokumentasjon av prosess og gjennomføring
Har dere gjennomført et spennende prosjekt? Send inn en søknad! Frist for å søke barnehageprisen 2023 er 15. mai 2023. Ytterligere informasjon og presentasjon av tidligere prosjekter finner du på kunstkultursenteret.no.
El-Bjørns tørkeprodukter er spesielt godt egnet for barnehager/SFO og skoler hvor større mengder med fuktig tøy skal tørke raskt og effektivt.
Våte ytterklær og skotøy henger ofte tett i tett i rom som er uegnet for effektiv tørking. Oppvarming med ordinær varmeovn benyttes som tørkemetode i mange miljøer, dette gir lang tørketid og varme klær, men fjerner ikke fuktigheten. Fuktigheten gir seg ofte til kjenne som ikke god lukt i klærne.
Gode tørkeløsninger basert på varme/avfukting er en langsiktig og fornuftig investering som gir mer fornøyde barn, foreldre og ansatte. Foreldre kan slipper å ta med våte klær frem og tilbake mellom barnehage, skole og hjem.
El-Bjørn tilbyr populære tørkeromsavfuktere som plasseres i egne tørkerom for enkel og effektiv tørking av store mengder klær. I tillegg har vi tørkeskap basert på avfukting i sortimentet, disse er barnesikrede og tilpasset tørking av både småklær, ytterklær og skotøy.
HVA
Med en tørkeromsavfukter transporteres fuktigheten ut av tøyet og blir ført videre ut i et sluk. Desto mindre ventilert rom, desto bedre og mer effektivt. Metoden er både energi-vennlig og effektiv.
Neste nummer sendes ut 10. mai 2023!
Neste nummer: Den første våren
Våren innebærer en enorm forandring rundt oss, fra snødekket skog til spirende liv. For små barn oppleves jo dette som om det er for første gang. Bli med på tur til maurtua, skrukketrollene, bjørke skuddene og alt det andre som foregår rundt oss i denne magiske tiden!
