Verktøykassa 3/2019: Hva gjør vi med femåringene? by HabitusAS

Verktøykassa Inspirasjon og ideer til barnehagen

Nummer 3 2019 — 21. årgang

formingsteknikker

Jeg trykker

rammeplanen i bar nehagen

barnehagens rom

Barns medvirkning

Garderoben lekelyst

Uteatlier

tema 5-åringene

Overgangen barnehage-skole • Et annerledes siste år • Femåringer på bedriftsbesøk

Beaver & Bison Telt Beaver & Bison Telt leverer tradisjonelle lavvoer over hele Norge og Norden. Vi leverer komplette «pakker» med solid duk, stativ av kraftige dreid stokker, ovner, benker og reinskinn. Vi har alt utstyr som trengs for den gode opplevelsen i lavvo. Beaver & Bison Telt har solide duker både i PVC og kraftig canvas som er en blanding av bomull og lin på hele 550 g/m2. Vi har levert lavvoer til barnehager siden 2003 og har en god erfaring med å finne de produktene som passer best for kundenes behov. I tillegg til frakt og montering kan vi også tilby en årlig vedlikeholdsavtale for de som ønsker det.

Vi håper å høre i fra dere og ser frem til et godt samarbeide!

Tlf: 649 25 500 salg@bisontelt.no

Følg oss på Facebook

/bisontelt

INNHOLD 7 12 18

Monsterkreativitet

Rom for rollelek: –M aling og moro med uteatelier

Visste du at sommarfuglen gjennomgår ekstrem forvandling?

Formingsteknikker: – J eg trykker

Rammeplan i hverdagen: –B arns medvirkning

Idébroen for barnehagen

Flere millioner spermier? Oi! Barnehagens rom: –G arderoben

TEMA: 5-ÅRINGEN — 5-åringer fortjener bevisste voksne! side 24 — Et annerledes siste år i barnehagen side 30 — 5-åringer på bedriftsbesøk side 34 — Liten barnehage – tett samarbeid med skolen side 36 — Verden gjennom kameralinsen side 40 — Overgangen barnehage–skole side 42

Servicegrossistene presenterer

Dagens høydepunkt Våre minste fortjener det beste. Vi er spesialisten på alt innen storhusholdning.

Gulrot Stangselleri

Melk

Polkabete

Rød paprika Oransje paprika Gulost

Bringebær Blåbær Brød Agurk Makrell i tomat

Agder Grossisten AS / Arne Sjule AS / Cater Drammen AS / Cater Mysen AS / Cater Kongsvinger AS / D. Danielsen AS / Encon AS / EuroSupply AS Haugaland Storhusholdning AS / Måkestad Engros AS / Måkestad Engros Øst AS / Måkestad Engros Larvik AS / Nær Engros AS / Nær Engros Levanger AS Nær Engros Trondheim AS / Paul Nygaard AS / Safari Engros AS / Selboe & Aasebø AS / ServiceNord Engros AS SG Møre avd. Sunnmøre Engros AS / SG Møre avd. TP-Engros AS

sg.no

Hva gjør vi med 5-åringene? I august neste år er de ikke lenger bare barn; de er også skoleelever. Hva betyr det for tilbudet vi gir dem det siste barnehageåret? Hva trenger de mest? Det er mye snakk om viktigheten av tall og bokstaver – vi mener at de også trenger mye annet. Sigurd Aukland skriver det veldig klokt i sin artikkel: 5-åringer fortjener bevisste voksne! «5-åringer er ikke like. Derfor må de møtes med ulikhet. Og hverdagen må gi rom for mestring. Derfor må tilbudet til 5-åringene omfatte mangfold og bredde i mål, innhold og aktivitet». Det er en utfordring at mange ferdigutviklede opplegg og program synes å ha skolens læreplaner, faginndeling og læringsmål – og ikke barnehagens rammeplan som mer vektlegger leken og barndommen – som grunnlag. Dette blir feil. Det siste året i barnehagen må ikke bli en «mini-skole». Derfor løfter vi i dette nummeret noen barnehager som vi håper kan inspirere til et annerledes og mer spennende siste barnehageår for skolestarterne: I Sandeid barnehage er besøk på lokale bedrifter et av høydepunktene for skolestarterne. De har vært på gårdsbesøk, bedriften Westcom som driver med reparasjoner av oljeplattformer, og de har vært på det lokale slakteriet hvor de fikk kjenne på et varmt ku-hjerte; det var veldig spennende! I Karljohansvern barnehage har 5-åringene brukt kamera som verktøy i mange år. Og de ser at det å jobbe med kamera og se verden gjennom kameralinsen gir mange spennende muligheter. De har blant annet sett at barn med et annet morsmål har fått et nytt språk gjennom bildene. Vi anbefaler dere å bruke Sigurd Auklands a rtikkel som et eget punkt på neste personalmøte, hvor dere kan gruble over og diskutere 5-årsopplegget i barnehagen.

Ove Grotheim, Redaktør

Verktøykassa 3/2019 REDAK TØR: Ove Grotheim, ove.grotheim@gmail.com TEMAR EDAKTØR: John Roald Pettersen, johnrp@online.no DESIGN OG LAYOU T: Mona Persdatter Bekkevad, bekkevad@gmai l.no FORSIDEFOTO: Marte Gjærde PORTR ETTFOTO: Privat KORRE KTUR: Åse Tveiten PRODU KSJON: 07 Media ANNON SEKON TAKT: Henriette Brattli, henriette@a2media.no ABONN EMENT: Årsabonnement: 450,– post@habitus.no — www.b arnehageforum.no/verktøykassa UTGIVE R: Habitus as og Pedagogisk Forum, PB 360 Sentrum 0101 OSLO ÅRGANG: 21 OPPLAG: 2 700

Et digitalt univers for lek og læring! Et digitalt univers for lek og læring! Et digitalt universkan forbarnehagebarna lek og læring! I Salaby Barnehage Ileke, Salaby Barnehage kan barnehagebarna utforske og undre seg gjennom leke, utforske og undre seg gjennom pedagogiske spill ogkan fellesaktiviteter. I Salaby Barnehage barnehagebarna pedagogiske spill og fellesaktiviteter. leke, utforske og undre seg gjennom Alle ressursene er og utviklet pedagogiske spill fellesaktiviteter. Alle ressursene er utviklet etter fagområdene fra den etter fagområdene fra den nye rammeplanen Alle ressursene er (R17). utviklet nye rammeplanen (R17). etter fagområdene fra den nye rammeplanen (R17).

Besøk barnehage.salaby.no, og bestill Besøk barnehage.salaby.no, og bestill prøvetilgang på gyldendal.no/barnehage. prøvetilgang på gyldendal.no/barnehage. Besøk barnehage.salaby.no, og bestill prøvetilgang på gyldendal.no/barnehage.

det beste fra idébroen

Monsterkreativitet De har hørt fortellinger om det. Og de har hørt lyder fra det når de var på tur. Men hvordan ser det egentlig ut, Søppelmonsteret? Det er jo ingen som har sett det! tekst og foto: john roald pettersen i er i Prismen Kanvas-barnehage i Bergen. Barnehagelærer og fagansvarlig for «Kunst, kultur og kreativitet», Siri Haugan, har invitert seks 4-åringer til en formiddagsøkt på musikkrommet. Her er det satt opp en mini-scene med lys, grønne planter som minner om en skog, og noe hemmelig bak der …

Det skal handle om Søppelmonsteret. Et merkelig vesen som har holdt til i og rundt barnehagen i mange år, men som ingen har sett. Et monster som eter søppel! «En dag …», hvisker Siri, «… var det noen barn på tur ute i skogen. De syntes de hørte en lyd …? Hvem kan det være? Kan det være … Søppel monsteret!?». Skummelt, skummelt.

Men heldigvis er det slik at det finnes en søppelmonstersang, og når man synger den, blir monsteret redd og forsvinner! Kreativ stilling Siri Haugan er fagansvarlig for barne hagens fokusområde og er ansatt i en 20 prosent stilling på toppen av det ordinære personalet. I praksis b etyr det

verktøykassa 3 / 2019

det beste fra idébroen

at hun jobber halve dager sammenhengende i perioder på to uker, for å lede kreative prosjekter og aktiviteter. Barnehagen har to avdelinger, Miró og Chagall, med tilsammen 40 barn i alderen 0-6 år, og ligger på Nesttun i Bergen. En drømmestilling, mener Siri selv. – Jeg får jobbe med det jeg synes er aller mest givende og interessant og får være med på mange s kapende, kreative prosesser sammen med barna. Men det krever naturligvis at man selv har, eller henter inn, gode idéer, sier Siri. Siri har i tillegg til barnehage lærerutdanning med vekt på kunst-

verktøykassa 3 / 2019

fag, også annen kunstfaglig utdanning. Og hun lager egne bilder. I 2016 illustrerte hun bildeboken Kim og Kaia flyr høyt, som en gruppe ansatte i flere Kanvasbarnehager laget. Hun leverer også jevnlig idéer til Idébroen for barnehager. Idéer som fungerer En god, kreativ idé i barnehagesammenheng, er en idé som fungerer godt i barnegruppa, mener Siri. En idé eller aktivitet som gir flere muligheter, som er åpen for flere uttrykk, og som barna blir engasjert i. – Det betyr for eksempel at aktiviteten ikke skal være for mye voksen-

styrt og ikke lagt opp til å nå et bestemt resultat. En rekke med helt like påskekyllinger, laget etter en bestemt mal, er verken særlig kreativt eller spennende å jobbe med. – Når jeg tenker ut idéer selv, prøver jeg å tenke enkelt. Det skal helst ikke kreve for mye verktøy og utstyr, og det skal være overkommelig å gjennomføre. Jeg tenker også at det er viktig at barna er aktivt deltakende, både i planlegging og gjennom føring, sier Siri. Prosess viktigere enn resultat Prismen Kanvasbarnehage er en Reggio Emilia-inspirert barnehage,

noe som blant annet betyr at de er opp- ligheter til å jobbe mer med det som tatt av at barna skal få bruke alle san- viser seg å engasjere mest. Men det er ser og ressurser, at de voksne skal være en forutsetning at også de voksne er lyttende og nysgjerrige sammen med påkoblet og engasjert, sier Siri. barna, og at utforsking og fordypning Trygg på eget Det å gjøre er viktige elemenuttrykk barn trygge ter. Derfor arbeider Etter fortellingen og på sitt eget uttrykk, sangen om Søppelbarnehagen ofte prosjektbasert. tenker jeg er en vik monsteret får 4-årin– Når vi jobber gene utdelt tegneark, tig oppgave for oss. med prosjekter som trollkritt og fargekritt gjerne går over lang og blir oppfordret av tid, blir prosessen viktigere enn resul- Siri til å tegne monsteret. For hvordan tatet. Og vi får muligheter til å prøve ser det egentlig ut, tro? De har hørt lyut ting, muligheter til å fange opp der fra monsteret når de har vært på barnas interesser og forslag, og mu- tur i skogen, men de har ikke sett det.

Barna er straks i gang. Noen med helt klare idéer om hvordan monsteret kan se ut, andre litt mer usikre. – Er dette riktig, Siri? Kan jeg gjøre slik? spør et av barna. – Ja visst! Det er ingenting som er riktig eller galt, for ingen har jo sett Søppelmonsteret, svarer Siri. – Dette er ikke helt uvanlig. Noen barn er usikre på hva vi forventer av dem, og tror det handler om riktig og galt svar også når det gjelder de kreative uttrykkene. Det å gjøre barn trygge på sitt eget uttrykk, tenker jeg er en viktig oppgave for oss, sier Siri Haugan.

verktøykassa 3 / 2019

det beste fra idébroen DYR I KUNST I bilder fra utvalgte kunstnere fant vi sammen med barna mange dyrefigurer – både figurative og abstrakte. Barna observerte og adopterte kunsten med egne øyne og fantasi. De eldste fant bl.a. favorittbilder som de laget egne historier og illustrasjoner ut fra. De minste opp levde kunsten bl.a. i en sanselig verden med musikk, og bilder/farger på veggen. Dette innbød til lek, dans og bevegelse.

HER ER NOEN AV SIRIS MANGE IDEER EDDERKOPPNETT Det er fint å jobbe kreativt når man er ute og på tur. Da finner jeg det naturlig å jobbe med landart; kunst i og av naturen. Her har vi hatt fokus på edderkopper som vi har studert, og det ble edderkoppnett med små edderkopper som vi tok med hjem fra skogen.

LYD OG LYS Dette prosjektet ga uendelige måter å jobbe på. Det ble et sanselig prosjekt med utallige opplevelser av lys og lyder. Det traff alle – fra de minste som opplever verden gjennom å sanse, til de største som ønsker både spenning og utfordringer. Vi jobbet bl.a. med skygge teater og lysekrone av gjenbruksmaterialer.

verktøykassa 3 / 2019

LES OG LYTT PÅ

BOKMAGI Hold kamera på telefonen over QR-koden og kom direkte til tilbudet

OVER 40 SPRÅK Bøkene i Polylino er utvalgte kvalitetsbarnebøker. Valgt for å vekke leseglede hos barn og barnehagepersonale. Alle bøker i appen er innlest på norsk og mange av bøkene i appen ﬁnnes innlest på over 40 andre språk! Ved å dele bøker og leseopplevelser på de språk som ﬁnnes i barnegruppa styrker man det enkelte barns identitet og skaper nysgjerrighet og interesse for hverandres språkkulturer. Vårt mål er at alle barn fra tidlig alder skal få oppleve bøkenes magi, på sitt språk.

Test en GRATIS, uforpliktende 30 dagers demo!

Flere millioner spermier? Oi! Er det virkelig sant? At det er flere millioner spermier som kappsvĂ¸mmer mot egget. Og bare ĂŠn som vinner? tekst: john roald pettersen | foto: marte gjerde illustrasjoner: anna fiske

verktĂ¸ykassa 3 / 2019

emåringene i Den blå appelsin Kanvas-barnehage er imponert. Så mange spermier! Men litt trist da at alle de andre må dø. De som ikke rekker fram til egget … Femåringene er også imponert over at Anna Fiske har greid å tegne så utrolig mange spermier. Selv om hun ikke orket å tegne en million. – Da måtte du ha tegnet bare prikker! Forfatter og illustratør Anna Fiske er på besøk for å lese og vise bilder fra boka Hvordan lager man en baby? Hun har fortalt at hun er forfatter, og at hun alltid har likt å tegne. For da får hun brukt fantasien sin. – Men hva er fantasi? spør Anna. – «Fantasi er å tenke på en fin ting som ikke finnes på ordentlig», svares det fra første rad. «Helt blå da jeg ploppa ut» – Tenk at vi alle har vært babyer. B itte små babyer, som ble store barn og voksne. Helt forskjellige. Med ulike farger og ulike størrelser – sier Anna.

verktøykassa 3 / 2019

– Jeg var helt blå da jeg ble født! Akkurat da jeg ploppa ut. Men så ble jeg sånn vanlig, etterpå, forteller en gutt. – Men hvordan lager man egentlig disse babyene da, spør Anna. Kommer de med en fugl, med storken? Neei! Lager man dem med smør, mel, sukker og egg? Neei! Med hammer og spiker? Neeeei! Med spermier og egg? Jaaa! For det er noen som har lest boka før. Og mange som vet. For e ksempel at det må kjærlighet til for å lage en baby. At det er to som er så veldig glade i hverandre at de vil være tetttett sammen. Helst nakne. Akkurat der, ved de første naken bildene, er det antydninger til noen små knis. Men ellers tar femåringene i Den blå appelsin hele fortellingen på strak arm. Også når Anna, nøkternt og naturlig, viser samleiebilder og en skjede som sier «Velkommen inn!». Puste i fostervann? Litt mer forundring blir det når bildene av fosteret kommer opp på skjermen. For hvordan får fosteret mat og drikke

når det ligger inni magen? Og hvordan kan det puste når det ligger i vann? – Fosteret trenger ikke å puste slik som oss. Oksygen som vi får gjennom luften, får fosteret gjennom mammaens blod inn gjennom navlestrengen, forteller Anna. – Og vet dere; fosteret svelger fostervann og tisser det ut. Og fostervannet blir friskt og nytt hele tiden. – «Navlestrengen må man klippe av når babyen er født», er det én som vet. – «Jeg så en film der babyen hadde en saks, og klippet av navlestrengen selv. Inni magen! Men det var en tegnefilm, altså…» «Jeg brukte 10 timer på å komme ut!» Så er vi kommet til sluttspurten i det å lage en baby. Fødselen. Det kan være en hard jobb, forteller Anna. Og noen ganger vil ikke eller kan ikke babyen komme ut slik den skal. «Da må de skjære i magen», er det noen som vet. «Og jeg brukte 10 timer på å k omme ut», sier en annen.

«Jeg brukte 12 timer!» «Og jeg brukte 40 timer, tror jeg det var!» «Jeg brukte to dager!» Konkurransen er i gang. Anna Fiske avbryter den, og sier at «egentlig bruker jo babyene ni måneder på å komme ut. Men da er de også fiks ferdige – og helt forskjellige! – Tenk at det fødes mange nye babyer rundt om i hele verden, hver dag, hvert minutt. Nå kom det én! Og nå kom det én: Og nå kom det en til! Og alle er forskjellige. Det finnes bare én som er deg! Litt rart Etterpå oppsummerer vi noe av de vi har hørt, sammen med Ella, Eva, Helle, Ida og Johannes. – Hvordan var det å høre Anne fortelle om å lage en baby? Visste dere dette fra før? – Det var gøy! Men litt rart også. «Morkake» og «livmor» og sånt, det er litt rare ord… – Og så var det rart med alle de spermiene som måtte svømme. Millioner av dem!

– Jeg visste det, for bestemor og bestefar er leger. De har fortalt om det. – Og min mamma jobber med celler! – Det er ganske rart også at vi har vært så små, bare en celle og et egg, bitte små. Som en prikk! Rett på sak Barn vil vite hvordan ting er. Uten bortforklaringer og voksen tåkelegging, mener Anna Fiske. «Fantastisk». «Ærlig». «En l iten bragd av en bok». Superlativene har vært mange i omtalene av Anna Fiskes bok Hvordan lager man en baby? Som de også har vært for mange av de andre bøkene fra hennes hånd. Anna Fiske (f. 1964) er forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Født i Sverige, men har bodd i Norge de siste 30 årene. Anna Fiske står bak en rekke bildebøker og tegneserier, både med egne tekster, og som illustratør for andre forfattere. Lekne, særegne strektegninger og kreativ nyskapning har gitt henne flere høythengende p riser og utmerkelser, og flere av

verktøykassa 3 / 2019

økene hennes har gjort suksess i utb landet. Mange barnehager kjenner hennes filosofiske myldrebøker Hallo jorda, Hallo skogen, Hallo havet osv., og hennes følelsesbøker om blant annet sinne, glede, redsel og sorg. En favoritt hos mange barn er også Alle

har en bakside, en undrings- og fakta bok som gjennom humor og nærhet stimulerer til egne tanker, funderinger og bevisstgjøring rundt temaet kropp. – Denne gangen har du ønsket å oppklare et av de store mysteriene, hvordan lager man egentlig en baby. Og du går rett på sak? – Ja, jeg synes man skal fortelle barn hvordan ting henger sammen. Jeg synes barn fortjener oppklarende og opplysende bøker, ikke minst om et så avgjørende spørsmål som hvordan man blir til! Og som vi så med denne flotte gjengen i dag, så tar de imot med åpne øyne og ører. Men så skal det heller ikke bli for mye opplysninger og fakta på én gang, da mister de oppmerksomheten. Og derfor

Hvordan lager man en baby? Boken har fått terningkast 6 i VG: Den prisbelønte barnebokforfatteren Anna Fiske har laget en fantastisk feel good-barnebok om tema som får voksne til å famle med ordene og barn rope "æsj, så ekkelt".

verktøykassa 3 / 2019

Kr 279

røver jeg jo også å bringe inn noen p elementer av humor, uten at de faktiske opplysningene blir tøyset bort. – Du bringer også saklige opplysninger om temaer som kan være ømtålige for noen, som at det er flere måter å få barn på? – Ja, det er jo en del av virkeligheten og noe barn må bli fortalt. For meg er det viktig å fortelle saklig og greit om at det også går an at kvinne og kvinne eller mann og mann kan få barn, uten at jeg gjør et stort poeng av det. Ikke sånn «Og vet dere hva? Kvinne og kvinne kan også være kjærester og få barn!!» Bare at slik er det. Og det synes barn er helt greit, det så vi også med denne gruppen i dag, sier Anna Fiske.

Bestill denne herlige boken til deg selv og barnehagen - i dag!

FÅ MED DEG HØSTENS MYKESTE NYHETER Følg @lanullva på Instagram

KONTORET — PERSONALROMMET — GARDEROBEN— STELLEROMMET

verktøykassa 3 / 2019

GARDEROBEN Ryddig, effektiv og oversiktlig – eller et evig kaos? Garderoben gir signaler om hva slags barnehage du kommer til. TEKST: JOHN ROALD PETTERSEN | FOTO: MARTE GJÆRDE

or barn og foreldre er garderoben dagens første møte med barnehagen. Da bør det være et rom hvor man føler seg velkommen og ikke m øter kaos eller får signal om mangel på kontroll, sier fagutvikler Yvonne Lindstad i Læringsverkstedet. Læringsverkstedet er Norges største private barnehageaktør, med over 230 barnehager spredt rundt i landet. Det betyr at de har tenkt mange ganger på hvordan det første møtet med barnehagen, inkludert garderoben, helst skal være. – Ja, det har vi, og vi har noen ideelle mål for hvordan vi ønsker garderoben i barnehagene våre skal være. Der vi har planlagt og bygd nye barnehager, kommer vi nær disse målene. Andre steder, der vi har overtatt barnehager som har vært i drift noen år, må vi gjøre det beste ut av det og er helt avhengige av hvordan lokalene ser ut, sier Lindstad. Todelt Så fremt det er mulig bør barnehagen bør ha en todelt garderobe, en grovog en fingarderobe, mener Lindstad.

En del for yttertøy og sko/støvler fulle av sand, vann eller snø, og en del for tørre klær og fottøy. – I tillegg tenker vi gjerne selvstendighet når vi innreder en garderobe. Barna bør øve på og oppmuntres til å klare seg selv, også når det gjelder avog påkledning. Det betyr at knagger, hyller og skap i størst mulig grad bør være i barnehøyde. – I våre barnehager prøver vi også primært å ha lukkede skap. Det gir et bedre visuelt inntrykk, og gjør garde roben ryddigere. Gjerne skap med lyse dører, slik at andre ting enn selve skapene kan få oppmerksomhet gjennom farger. Bruke arealet «Andre ting» kan i denne sammenheng være utstyr og materialer beregnet på lek og aktiviteter. For et viktig poeng for Yvonne Lindstad og Læringsverkstedet er at garderoben både kan og bør brukes til mer enn avog påkledning. – Garderoben utgjør et b etydelig areal i de fleste barnehagene, og dette arealet bør vi utnytte på beste måte. Det er mye som kan foregå i en

”

Garderoben utgjør et betydelig areal i de fleste barnehagene, og dette arealet bør vi ut nytte på beste måte. Det er mye som kan foregå i en garderobe, faktisk det aller meste av det man gjør i en barnehage.

Yvonne Lindstad

garderobe, faktisk det aller meste av det man gjør i en barnehage. Og mange barnehager er flinke til å bruke dette arealet. En av måtene det kan brukes på, er til hinderløyper der benkene i garderobene er hinder, mener Lindstad, og viser til genial løsning de har vært med på å utvikle: Løse benker som kan skyves inn under hyller og skap for å gi mer gulvplass, og som kan dras ut på gulvet for å fungere som hinderløype eller rekvisitter i annen lek.

verktøykassa 3 / 2019

KONTORET — PERSONALROMMET — GARDEROBEN— STELLEROMMET

”

Garderoben skal ikke være lagrings plass, men et areal til aktiv og variert bruk.

Yvonne Lindstad

Bygget bestemmer – Hvordan garderoben blir brukt avhenger selvsagt helt av fysisk størrelse og hvordan bygget er utformet. Vi har barnehager der garderoben er en lang, smal gang – noe vi ikke synes er ideelt – og vi har godt planlagte bygg der garderoben er bre dere og romsligere og dermed gir flere muligheter. – Noen foreldre ønsker at det skal være mye klær i barnehagen, slik at man er «helgardert» med tanke på værskifte og behov. Er dette en utfordring? – Ja. Noen foreldre får aldri nok plass! Så her må vi bare gjøre et valg, og vi har valgt som hovedlinje å si at man kan ikke ha alt liggende i barnehagen. Garderoben skal ikke være lagringsplass, men et areal til aktiv og variert bruk.

Ulike løsninger Alle barnehager er ikke like, heller ikke personalet som jobber der. Derfor kan løsningene bli ulike, selv om man er enige om de ideelle målene. Et eksempel den typen tepper som er beregnet for grovgarderober, som skal ta opp i seg og tåle «alt» av skitt, sand og vann som barna drar inn med seg. Noen barnehager er veldig fornøyd, og vil gjerne ha slike tepper, andre synes ikke de fungerer og vil ha dem bort, forteller Lindstad. – Et annet eksempel er garderobeskap med hjul, som lett kan flyttes på. Noen elsker dem, andre hater dem, så her må vi bare akseptere at personalet har ulike erfaringer og preferanser. Det viktigste er at garderobens innredning og funksjon er godt gjennomtenkt, og at man finner løsninger som er funksjonelle, sier Yvonne Lindtstad.

”

At det er ryddig, både inne og ute, er en kulturindikator i Læringsverkstedet. Orden, i tillegg til funksjonalitet og flerbruk, er sentralt for vår garderobeløsning. I vår lange garderobegang trekker vi noen ganger ut barnas benker og lager hinderløype.

Anne Cesilie Nyborg, styrerassistent og Ann-Kristin Lunde, styrer, Østersund Idrettsbarnehage

verktøykassa 3 / 2019

”

Vi vil at barna skal prøve, øve og klare selv, og dette bruker vi tid på i garderoben. For å få til den nødvendige ordenen i garderoben må vi ha foreldrene med på laget. Av praktiske årsaker henger personalets klær sammen med barnas. Marte Haglund, Styrer, Nonneseter Kloster Idrettsbarnehage

”

Det fysiske miljøet henger sammen med barns lek, også i garderoben. Vi oppfordrer barna til å bruke fantasien og gir rom for å se muligheter til å skape nye verdener. Når barna i samspill med voksne drar ut garde robekrakkene, har vi møtt alt fra sjørøvere på sjørøverskip til flypassasjerer på vei til Afrika, og enkelte dager er det bare en morsom hinderløype å løpe opp og ned på.

Marita Nyvoll, Styrer, Konfektfabrikken barnehage

verktøykassa 3 / 2019

Mål radon i din bolig nå! Radongassen kan verken sees, luktes eller smakes og er det største strålingsproblemet vi har i Norge. Vinteren er rett tid til å måle. Bestill radonmåling i vår nettbutikk: www.tryggogsikker.no. Målingen gjør du enkelt hjemme selv. Trenger du tiltak, gir vi deg gode tilbud!

Sikre deg og dine mot brann! Vi sikrer deg riktige løsninger med røykvarslere og slukkeapparater, for så vel private som borettslag og sameier. I tillegg utfører vi lovpålagt kontroll av brannslukkingsapparater i vårt verksted/butikk på Romerike. Besøk gjerne vår nettbutikk, med stort utvalg av sikkerhetsprodukter!

tryggogsikker.no – Tlf. 22 110 110

Norges sikkerhetsbutikk Sikkerhet fra A til Å

tryggogsikker.no

tema hva gjør vi med 5-åringene? I august neste år er de skoleelever. Hva betyr det for tilbudet vi gir dem det siste barnehageåret? Hva trenger de mest? Det er mye snakk om viktigheten av tall og bokstaver – men kanskje trenger de også noe annet? verktøykassa 3 / 2019

tema hva gjør vi med 5-åringene?

5-åringer fortjener bevisste voksne! 5-åringer er ikke like. Derfor må de møtes med ulikhet. Og hverdagen de møter i barnehagen må gir rom for mestring. Derfor må tilbudet til 5-åringene omfatte mangfold og bredde både i mål, innhold og aktiviteter. tekst: sigurd aukland | foto: marte gjærde emåringene var glade og engasjerte. De vekslet mellom å hoppe i dammen og å skrive bokstaver og tall med søle på den hvite veggen. Innimellom sang de. Og når veggen var full, kom barnehagelæreren med vannslangen og spylte veggen ren. Så var de klare for en ny omgang med skriving og tegning med søle. Det var latter og kos. Barnehagelæreren støttet og kommenterte underveis. Det gledet mitt pedagoghjerte å observere dette.

verktøykassa 3 / 2019

Dagen før hadde jeg vært i en nnen barnehage. Jeg hadde obsera vert stille femåringer rundt et bord. Noe halvhjertet gjorde de sine pålagte oppgaver med blyant og papir. De litt urolige guttene ble passet godt på og ble korrigert underveis. Smilene manglet. Barnehagelæreren drev femårsgruppa som førsteklasselærere gjorde før i tiden. Hun hadde et ferdigutviklet konsept for femårsgrupper. Det fulgte hun nokså slavisk.

Mellom disse to ytterpunktene finnes det selvsagt mange varianter og mange muligheter. Og det viktigste er nok at barnehagelæreren bruker sin faglighet, sitt skjønn og sin metodiske frihet til å tilpasse mål, innhold og arbeidsmåter til de femåringene hun/ han har ansvaret for. Rammeplanen gjelder (fortsatt) for femåringene Rammeplanen legger stor vekt på barnas undring, utforsking og nysgjer-

righet som grunnlag for læring. Det- pedagogiske planene som den/de te gjelder selvsagt for femåringenes samarbeidende barnehagene har. læring også. Og ettersom lek og læ- God og tett samhandling med skolen ring er tette koplinger, blir gode økter er viktig, men rammeplanen er bai femårsgruppa nettopp preget av lek, sis for planene for 5-årsgruppa, ikke aktivitet, variasjon, motivasjon, kon- skolens forventningslister. kretisering og mestring. Og av spontane, ikke-planlagte innspill. «One size fits all» eller Og det er mer enn bokstaver og skreddersøm? tall som skal mestres. Det er en utfor- Dessuten er femåringer for ulike i dring at mange ferdigutviklede opp- u tvikling, modning og interesser legg synes å ha til å kunne finskolens læreplane sitt tilpassede Rammeplanens ner, faginndeling l æringsnivå i et grunnsyn er preget ferdig, kjøpt oppog lær ingsmål som gr unnlag. legg. Det er derfor av at barndommen er Dette blir feil. barnehagelæreren viktig i seg selv. Femåringene går heller bør b ruke i barnehage, og seg selv og sin i barnehagen er det rammeplanen kompetanse for å sikre at hvert barn som gjelder. Dermed blir det viktig at får et best mulig tilpasset opplegg. Et barnehagelæreren sikrer at oppleg- ferdig hefte eller et ferdig metodisk get for femåringene bygger på barne opplegg blir i beste fall en liten del av hagens mål, leke- og læringsmåter og dette. For i en femårsgruppe er umufagområder. lig å tenke seg at «one size fits all». Dette betyr at skolen selvsagt både Det må pedagogisk skreddersøm til må kjenne til og bygge videre på de for å sikre både mestringsopplevelser

og tilpasset utfordringsnivå for videre læring. Det betyr blant annet at barn skal slippe gjentatte aktiviteter som de allerede mestrer, men heller få nye aktiviteter som utfordrer. Men det betyr også at barn skal slippe å føle nederlag når de får læringsoppdrag de enda ikke er modne for. Barns medvirkning også i femårsopplegg Dessuten legger rammeplanen stor vekt på barns medvirkning. Dette må selvsagt også gjelde for femåringene. Barnehagelærere som er trygge på rammeplanen og fagområdene, har få utfordringer med å kombinere egne planer for femåringene med femåringenes egne forslag og interesseområder. Dersom femåringene er opptatt av sirkus, er det selvsagt både mulig og pedagogisk klokt å ramme femårs opplegg inn med det. Å bruke et halvår på «Femåringenes Sirkus» kan gi både mye god lek og læring, både når det gjelder språk og begreper, roller, sosiale forventninger, sang,

verktøykassa 3 / 2019

tema hva gjør vi med 5-åringene?

usikk og kreativitet ellers. Det er m derfor viktig at barnehagens planer for femåringene ikke er så detaljerte og tette at det blir lite rom for barnas egne innspill, for nyttige avvik og spontane og engasjerende utforskinger. Barnehagens språkmiljø Og så vet vi at kvaliteten i barne hagens språkarbeid er av avgjørende betydning. Vi vet at femåringens språk vil bety svært mye for hvordan han/hun mestrer skolen både faglig og sosialt. Dermed er det barnehagepersonalets oppgave å vurdere barnehagens språkmiljø for å sikre best mulig praksis, men også reflektere over hvordan man selv som fagperson bruker (eller ikke bruker) egen kompetanse og varierte leke- og læringsmåter for å styrke femåringens språk. Særlig viktig er det å kople seg tett på gutter som strever med språk (og med atferd) for å utnytte både planlagte og ikke-planlagte situasjoner til støtte og utviding av begreper og ordforråd.

verktøykassa 3 / 2019

Språk i god praksis eller ferdigkjøpte hefter? Og det er her de gode og tette hverdagssamtalene blir viktigere enn å sitte med utfyllingsarket på bordet. Det duger som bare det å bli lest for, å bli lyttet til, å få samtale om nye ord som dukker opp, å få fortelle spontanhistorier, å få svar på hvorfor bladene faller av trærne på høsten, å gruble på hvordan jeg kan være en god venn, å benevne og bekrefte objekter og handlinger, å tulle med ord og rim og regler, å få hjelp til god rollelek og konstruksjonslek, å d røfte form, størrelse, mønstre, vekt, lengde farge og antall. Og det duger som bare det å sette ord på og drøfte hvordan appelsiner og makrell i tomat smaker. Kanskje er ferdig opplegg og kjøpehefter viktigere for den voksnes trygghet enn for femåringens læring? Femåringer går fremdeles i barnehagen Det foregår en debatt hvor synet på barn og barns læring polariseres. I

den ene gruppa er forskingsmiljø som er opptatt av evidens, av det som forskning sier virker, av p rogrammer og av resultatmål og læringsutbytte. Denne retningen er gjerne koplet til krav om at barnet skal tilpasse seg visse forventinger om atferd, ikke minst fordi dette vil øke sjansene for godt læringsutbytte senere i skolen. Det er liten tvil om at denne retningen etter hvert også har satt sitt preg på hvordan barnehagelærere driver femårs pedagogikken. Det er likevel slik at rammeplanen beskriver og vektlegger en annen retning. Rammeplanens grunnsyn er preget av at barndommen er viktig i seg selv, at barnehagens oppdrag er bredt og mangfoldig, at lek og læring er koplet tett sammen, at barne hagens læringsbegrep er ulikt skolens og av at barnehagen har prosessmål og ikke produktmål for barns læring. Dette er det viktig å holde fast på også i arbeidet med femåringene.

SKAP EN MAGISK

PRØYSEN-JUL

I DIN BARNEHAGE OG VINN FLOTTE PREMIER

Send en mail til snekkerandersen@nordiskfilm.com innen søndag 20. oktober for å motta en gratis julepakke, som blant annet inneholder aktivitetshefter, tegneark, miniskuespill og julepynt. Send inn deres bidrag og bli med i trekningen av en filmvisning for hele avdelingen på deres nærmeste kino!

tema hva gjør vi med 5-åringene?

Ny gjeng 5-åringer?

HE R ER 5 TI PS!

1 2 3 4 5

enk «ut av boksen»! Bruk fantasien og T fagligheten til å skape variasjon. Vurder om dere kan slutte med noe av det som er gjort tidligere. oen av barn vil trenge tettere voksenrelasjoner N enn andre. Tenk gjennom hvordan disse barna også skal få oppleve glede og humor og få vise initiativ, i stedet for å oppleve «å bli forfølgt». ruk seriøse kilder (eks. språkløyper) som støtte B til dine egne opplegg. Det finnes også mye bra på Udir sine nettsider om barnehage. et etter og bruk barnas innspill og ønsker om L læring. 5-åringer kan mye og er nysgjerrige. Bygg videre på dette i stedet for å gi dem svar på spørsmål de aldri har stilt. ensikten er å sikre gode mestringsopplevelser, H ikke å gjøre dem klare til skolen. Det er mye nyttig læring i tall og bokstaver, men også i temaer som bærekraft, livsmestring, vennskap etc.

NOE Å GRUBLE PÅ NÅR DU PLANLEGGER 5-ÅRSOPPLEGGET! – Hvilken plass har lek og varierte aktiviteter i 5-årsopplegget vårt? Kan vi bytte ut «bord og papir» med «tall-tur i skogen» og «besøk på museet»? – Hvilken plass bør sang og musikk og praktisk-estetiske områder ha? Og hva med digitale erfaringer? – Hvordan kan vi unngå for detaljert og for tett planlegging, men heller sikre rom for spontane avvik og nyttige omveier? – Hvordan kan vi sikre at alle fagområdene får sin plass, og ikke bare de mest «skolepregede»? – Er det mulig å legge noe av 5-årsopplegget til en lokal skole, slik at barna kan bli tryggere og slik at lærere på skolen kan observere god barnehagepedagogikk?

verktøykassa 3 / 2019

På tinehandel.no kan du enkelt bestille barnehagens favoritter som smør, ost og yoghurt og få alt på TINE-bilen sammen med melka! Spar tid ved å legge inn fast levering på produktene dere kjøper hver uke. På Barnehagepakkens sider på tinehandel.no finner du også tips til oppskrifter og ukesmenyer i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Oppskriftene er enkle å følge og menyene er utviklet av TINEs ernæringsfysiologer og kokker for å tilby variasjon og matglede til små kropper.

PRØV APPEN Inspirasjon, ukesmenyer og tips

tema hva gjør vi med 5-åringene?

Et annerledes siste år i barnehagen I Dronningåsen barnehage i Stavanger har de samlet alle 5-åringene på én avdeling. De får et annerledes siste år i barnehagen, med stor bredde i aktiviteter. tekst: john roald pettersen | foto: dronningåsen barnehage

tavanger kommune har sagt i sin lokale barnehageplan at det siste året i barnehagen skal være et annerledes år. Det skal skille seg fra de andre årene barna går i barnehagen. Det synes vi er en god tanke, sier pedagogisk leder i Dronningåsen barnehage, Henriette Meling Nordhus. I Dronningåsen har de valgt å samle alle 5-åringene på én avdeling. De fire siste årene har avdelingen, i tillegg til å være en førskole avdeling, vært en aktivitets- og friluftsavdeling. Barnehageåret 2018/2019 var det 24 barn der, som fikk et bredt spekter av tilbud i løpet av året. Hør bare: – Klatring i klatrevegg – Ponni-ridning – Dans – Svømming – Førstehjelpskurs – førstehjelp med Henry – Trafikkopplæring med Tarkus – «Jegvilvite» – temaopplegg mot vold og overgrep – Førskolegruppe med «Trampoline» – Mange aktiviteter ute i friluft – Fjelltur til Dalsnuten – Overnatting i barnehagen Til sammen gir dette et b arnehageår der det er mye å glede seg til og se

verktøykassa 3 / 2019

fram til. Et år der det er lite rom for utsagn som «kjedelig-i-barnehagen», og rikelig med muligheter for å forberede seg til det nye livet som skolebarn, mener de i Dronningåsen.

– Tanken er at de skal få nye opplevelser og at de skal få prøve seg på nye arenaer og nye aktiviteter. Mestring er et viktig stikkord for oss, og når det gjelder det motoriske så ser vi at de har stort utbytte av det de får Ikke «mini-skole» være med på. Det å kunne lese – Mange tror at vi – Dere er en legger opp til en Reggio-inspirert sosiale koder og «mini-skole» siden vi barnehage. Hvilkunne få venner vet samler alle 5-åringeke utslag gir det ne i samme gruppe. seg når det gjelvi er avgjørende for Det gjør vi ikke, unhvordan de skal trives, der–5-åringene? derstreker Henriette. Vi bygger både her og i skolen. – Hos oss er det jo på et barnelæring gjennom lek syn der det å ta som er den gjennomgående måten å utgangspunkt i deres interesser er tenke på, samtidig som vi ser at det vesentlig, og der undring er sentralt. er enkelte ting det er lurt å øve seg på Som voksne vil vi heller undre oss før de skal begynne på skolen. Vi ten- sammen med barnet når det dukker ker også at sosial kompetanse er noe opp et spørsmål, i stedet for å komme av det aller viktigste de kan få med med det kjappe, ferdigtenkte svaret. seg videre. Det å kunne lese sosiale «Hva tror du?» er et godt utgangskoder og kunne få venner vet vi er av- punkt for videre undring og utforgjørende for hvordan de skal trives, sking. Vi jobber med prosjekt som både her og i skolen, sier Henriette. metode og har hvert år et nytt tema som vi jobber gjennom. Denne tenkeMestring og undring og arbeidsmåten gjelder naturligvis Innholdet i 5-årsgruppa har endret ikke bare for 5-åringene, men den blir seg noe de siste årene og har nå en ekstra viktig når de er i en nysgjeraktivitets- og friluftsgruppe som er rig og utforskende fase med mange spørsmål. ute flere dager i uka.

verktĂ¸ykassa 3 / 2019

tema hva gjør vi med 5-åringene?

Tema vold og overgrep – Et av tilbudene som 5-åringene får, er «Jeg vil vite», som er et opplegg knyttet til vold og overgrep. Hva er dette, og hvilke erfaringer har dere med det? – I utgangspunktet var dette et prøveprosjekt i Stavanger kommune, i regi av Ressurssenteret for styrka barnehagetilbud og barnevernet. Vi deltok i prøveprosjektet og syntes det var så vellykket og viktig at vi ønsker å fortsette med det. Vi synes det passer godt inn i arbeidet med 5-åringene, forteller Henriette. – Tidligere har vi naturligvis meldt fra dersom vi har hatt mistanke om at barn har vært utsatt for vold eller overgrep, men vi har hatt lite fokus på forebyggende arbeid. I dette opplegget går vi rett på sak og snakker åpent og direkte med barna om hva vold er og kan være, enten det er noe de opplever selv eller er vitne til, hva seksuelle overgrep kan være, hvilke deler av kroppen som er private osv. For oss var det uvant i starten å snakke så direkte om slike ting, men barna tar det helt på strak arm, og vi voksne har vent oss til å snakke like naturlig om dette som om andre tema. Vi har

verktøykassa 3 / 2019

– Men vi ser også at for flere av barna kunne det vært mer hensiktsmessig å ha yngre barn å forholde seg til, være rollemodell for og leke med, med tanke på at utviklingsnivået til den enkelte 5-åring kan variere mye, Pluss og minus med rene sier Henriette. 5-årsgrupper På en 5-års gruppe kan det bli Dronningåsen barnehage har gjennom mange år hatt en egen avdeling krevende for de barna som har utfor 5-åringene, men diskuterer årlig fordringer. Flere barn trenger lang om dette er noe de vil fortsette med. tid for å bygge opp gode relasjoner og for å føle tryggForeløpig har de landet het. Det kan skape på at slik vil de ha det, I forkant av men det er ingen selvutrygg tilværelse dette året kan en følge, sier Henriette. å skulle skifte avde– Det å ha en egen de glede seg til alt linger så ofte, for så å 5-årsgruppe har noen det spennende og skulle skifte igjen når fordeler, med tanke de skal begynne på på at planleggingen og nye de vil erfare skolen. gjennomføringen av dette året. – På bakgrunn av det pedagogiske arbeidette vurderer vi det kan rettes direkte mot 5-åringer. jevnlig om vi skal fortsette med 5-årsVi tenker at de forventningene vi har avdeling eller om vi skal gjøre endtil dem og det de opplever og lærer er ringer. Vi har valgt å fortsette å drive en forberedelse til det de vil møte på avdelingen som før dette barnehaskolen. I forkant av dette året kan de geåret, og skal nå prøve ut å ta med glede seg til alt det spennende og nye kjente voksne fra begge mellom-avde vil erfare dette året. Vi opplever at delingene, slik at alle forhåpentligvis mange føler seg ekstra stolte når det vil få en trygg overgang og tilværelse, sier Henriette Meling Nordhus. er så tydelig at de er eldst. også fått gode tilbakemeldinger fra foreldre som synes det er bra vi tar det opp. (De som vil vite mer om opplegget, kan sjekke jegvilvite.no)

NY NETTSIDE MED MASSE MORO!

VELKOMMEN TIL RETTIGHETSSLOTTET! Redd Barnas undervisningsmateriell om barns rettigheter. For de eldste barna i barnehagen og elever pĂĽ 1.-4. trinn. reddbarna.no/rettighetsslottet

tema hva gjør vi med 5-åringene?

5-åringer på bedriftsbesøk Besøk på lokale bedrifter er et av høydepunktene for skolestarterne i Sandeid barnehage. tekst: john roald pettersen | foto: sandeid barnehage

arnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet, heter det i Rammeplanen. Det å besøke lokale bedrifter kan være én måte å gjøre det på, og det passer utmerket for 5 -åringene, mener de i Sandeid barnehage i Vindafjord.

verktøykassa 3 / 2019

– De siste årene har vi gjennomført tre til fire bedriftsbesøk hvert år med 5-åringene våre, og det har vært svært vellykket, forteller pedagogisk leder Gudrun Svantesvoll. Vi har vært på gårdsbesøk, vi har vært på Westcon, som blant annet driver med reparasjoner av oljeplattformer, og vi har vært på det lokale slakteriet. På slakteriet fikk vi kjenne på et stort, varm ku-hjerte, det var veldig spennende!

– Siste bedriftsbesøk var på Gnisten, en vernet bedrift der de driver med ulik produksjon og aktiviteter. Vi har tidligere levert tomme doruller til dem og fikk se hvordan de lager tennbriketter av dem. Det siste besøket vårt var til Helgevold elektro, forteller Gudrun. De fleste bedriftene de besøker ligger i gangavstand fra barnehagen, og gjennom slike besøk får barna både

kjennskap til ulike yrker og hva som foregår i nærmiljøet, samtidig som de får se og oppleve mye spennende som de vanligvis bare vet finnes, men ikke kjenner særlig til. Skape sammensveiset gjeng Sandeid barnehage har rundt 60 barn, og det siste året var 17 av dem 5-åringer. På bedriftsbesøkene drar

Gjennom slike besøk får barna både kjennskap til ulike yrker og hva som foregår i nærmiljøet. de i samlet gruppe, selv om de til daglig hører til to ulike avdelinger i barnehagen. Å samle 5-åringene er et bevisst valg. – Et viktig mål for arbeidet med 5-åringene er at de skal bli en sammensveiset gjeng før de begynner på skolen. Alle begynner på samme skole, og det er fint for dem å bli godt kjent før de begynner. – Hva gjør dere ellers med 5-åringene? – 5-åringene er sammen to dager i uka. Den ene dagen jobber vi gjerne med skoleforberedende aktiviteter, blant annet ved å bruke Trampoline-opplegget. Den andre dagen er vi ute. Vi er så heldige å ha flere steder i nærheten vi kan dra til, både ved sjøen, i skogen og andre steder. Barna liker godt å snekre og bygge, så vi har ofte med oss tau, sag, hammer og spiker. Vi sier gjerne at «vi tar fagområdene med oss ut» og jobber både med antall, rom og form, språk, natur og miljø, kropp og bevegelse, og alt det andre når vi holder på med slike aktiviteter ute, forteller Gudrun Svantesvoll.

Hvordan lager man en baby? I denne herlige barneboken tar Anna Fiske for seg spørsmålene alle barn lurer på: Hvordan kommer babyen inn i mammas mage? Hvem kan lage en baby, og hvordan gjøresdet egentlig? Boken har fått terningkast 6 i VG: Den prisbelønte barnebokforfatteren Anna Fiske har laget en fantastisk feel good-barnebok om tema som får voksne til å famle med ordene og barn rope "æsj, så ekkelt".

Denne boken må du bare ha!

Hvordan forstå og arbeide med barns seksualitet i barnehagen? Pia Friis har skrevet en bok om barns seksuelle leker, med kunnskap til barn og voksne om barns seksuelle følelser. Boka består av ei barnebok og en fagdel. Barneboka er illustrert, og er for høytlesning med forslag til samtalespørsmål med barna.

verktøykassa 3 / 2019

tema hva gjør vi med 5-åringene?

Liten barnehage – tett samarbeid med skolen Forrige barnehageår var det bare fire 5-åringer i barnehagen. Dette året er de seks. Det gir noen utfordringer – men også muligheter. tekst: john roald pettersen | foto: havgløtt barnehage ed Havgløtt barnehage i Osen kommune, T røndelag, er de ikke så mange. 28 barn til sammen, og de siste årene fire til seks skolestartere. Da blir hovedsaken at de skal ha gode lekekamerater og en god barnehagehverdag, hele året. Selv om de skal begynne på skolen, sier styrer M aiken Rasmussen. – I praksis betyr det at 5-åringene det meste av tiden er sammen med fire- og til dels treåringer, men at vi også har noen opplegg som er bare

verktøykassa 3 / 2019

for 5-åringene. De er i bassenget ved skolen annahver uke, v anntilvenning kaller vi det, og de er på besøk på sykehjemmet en gang i måneden, siden vi er med i Livsglede for eldre. – I tillegg har de førskoleklubb en gang i uka. Der bruker vi blant annet aktivitetsheftet «Trampoline», for at de skal bli kjent med skoleaktiviteter. Barnehagen har et nært og godt samarbeid med Strand barne- og ungdomsskole, som ligger like ved. Det innebærer blant annet at fem åringene en rekke ganger i løpet av

året er sammen med 1. klassingene, forteller Maiken. – De er flinke til å invitere oss, og vi inviterer også dem til oss. Det siste året har vi for eksempel vært sammen med dem på plast-ryddedag. I 1. klasse var det bare seks elever dette året, og alle hadde gått i barnehagen og kjente våre femåringer. Derfor passer det veldig godt å koble dem sammen, og det gjør at skolestarterne er kjent og trygge når de skal begynne på skolen. Overgangen blir veldig smidig og lite skummel på denne måten, sier Maiken Rasmussen.

Som leder i barnehage må du takle både disse bandittene, skoposer og budsjettbalansen Som leder i barnehage har du mange utfordringer. Til tross for dette ser mange ledere i barnehagen ikke på seg selv som ledere. I Lederne fokuserer vi på deg som leder og den faglige utviklingen du trenger gjennom lederjobben. Faget ditt kan du allerede! Vi har skreddersydde kurs for ledere i barnehager, og et etter- og videreutdanningsfond. Vi yter selvsagt juridisk bistand både i arbeidsforholdet og innen privatrett. Du får også svært gode forsikringsordninger.

facebook.com/spregodledelse/

Foto: Johner

Les mer om hva vi kan tilby på www.lederne.no eller ta kontakt med Anette Light på telefon 906 60 127 eller epost anette.light@lederne.no

Å leke er det viktigste barn gjør! For barn er leken fullt alvor, for det er her de lærer! Leken er barnas viktigste arena for å tilegne seg kunnskap samt å utvikle sosiale og motoriske ferdigheter. Og det er gjennom leken de får nye venner og erfaringer. Dette tar vi i Norsk Lek og Park AS på alvor! Vi bruker all vår kunnskap til å produsere og levere kreative og spennende lekeapparater tilpasset alle aldersgrupper, som skal inspirere og inkludere, utfordre og motivere. Som for eksempel vår serie med lekeapparater som aktiverer barna ved å ta i bruk kinetisk energi, det vil si barnas bevegelse, for å aktivere lys og lyd! Her trengs ingen tilkobling til strøm. Finn ut mer om disse og andre apparater på våre nettsider og besøk vår Youtubekanal for filmer av våre produkter og lekeplasser.

Musicball

Lumi Jump

Piratror

Lumi Pluss

Vi tar leken på alvor!

Vedlikeholdsfrie og miljøvennlige lekeapparater og utemøbler produsert i Norge for norske forhold!

www.lekogpark.no

tema hva gjør vi med 5-åringene?

Verden gjennom kameralinsen I Karljohansvern barnehage i Horten har 5-åringene brukt kamera som verktøy i mange år. Med stor suksess. tekst: john roald pettersen | foto: karljohansvern barnehage

så positive at jeg har gått videre med det, på min måte, forteller pedagogisk leder Janne Tove Sandmo.

vordan ser verden ut når man ser den på alternative måter – gjennom en kameralinse? Når man ser den fra froskens perspektiv? Eller i fugleperspektiv? Det har 5-åringene i Karljohansvern barne hage gjort mange erfaringer med.

verktøykassa 3 / 2019

– Foto har vært en sentral aktivitet i vår barnehage gjennom mange år, og det er særlig 5-åringene som har utforsket verden gjennom kamera. Den som i første rekke var drivkraft for foto-aktivitetene, og er ivrig foto graf selv, har sluttet. Men erfaringene med å bruke kamera har vært

Steg for steg Når Janne Tove har jobbet med 5-åringer og foto, har første steg vært å bli kjent med kameraet. Hvordan virker det? Hvordan slår vi det av og på? Hvordan holder vi det? Hva må vi passe på? Her må det settes av tid til det fotografiske «rablestadiet», der det knipses en mengde bilder uten nærmere plan.Neste steg har vært portrett: Hva er et portrett? Helfigur, halvfigur og ansikt. Barna har gjerne jobbet parvis og fotografert hverandre. Å se bildene på skjerm etterpå har vært et av høydepunktene. – Vi har også gitt oppgaver, som for eksempel: Gå ut og se etter sirkler eller buer, og ta bilde av dem. – Senere har vi utforsket de ulike perspektivene. Når vi legger oss ned på bakken, i høyde med en frosk, da er det mye som ser annerledes ut. Det samme gjelder når vi ser noe ovenfra, slik fuglene gjør. Bilder med ulike perspektiver har vært morsomt å jobbe med, og det ble veldig mange fine og annerledes bilder!

Vi har blant annet sett hvordan barn med annet morsmål enn norsk har fått et nytt språk gjennom bildene. 5-åringene har også hatt sin egen foto-vegg i barnehagen, og de har samarbeidet med Preus fotomuseum i Horten. Museet har egne opplegg for barn, og barnehagen har fått se både foto-utstillinger og utstyr som har vært brukt opp gjennom tidene. Det siste året har Karljohansvern og tre andre barnehager deltatt i et større prosjekt om barns fotografiske uttrykk, i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge og Preus fotomuseum, et prosjekt som skal ende opp med en utstilling på museet. Temaet der har vært «Hva vil du huske fra barne hagen?» (Prosjektet vil bli nærmere beskrevet i Barnehagefolk nr 3/19). Etterarbeid Janne Tove anbefaler sterkt andre barnehager å la barna prøve ut foto

graferingens mange muligheter, men minner om at det må settes av tid til etterarbeid. Bildene må legges over fra bildebrikke til pc eller annet medium, og bildene må organiseres og ryddes i. – Det å se på og snakke om bildene i etterkant er en viktig del av proses-

sen, og en veldig spennende del av det. Vi har blant annet sett hvordan barn med annet morsmål enn norsk har fått et nytt språk gjennom bildene. De kan fortelle ting med bilder som de ikke greier å formidle med ord. Med bilder som støtte, forteller barna også mer.

verktøykassa 3 / 2019

verktĂ¸ykassa 3 / 2019

tema hva gjør vi med 5-åringene?

Overgangen barnehage–skole: Ønsker 1․ klassinger med tro på seg selv Barnehagene ønsker å forberede 5-åringene godt på overgangen til skole. Men hva ønsker skolen at barnehagen skal gjøre? tekst: john roald pettersen | foto: marte gjærde i er ikke så opptatt av at barna skal kunne skrive navnet sitt eller telle til hundre. Vi er mer opptatt av at de skal ha tro på seg selv. At de skal ha lyst til å lære, og at de kan leke og forholde seg til andre, sier Anne Bru og Vibecke Moldestad, begge 1. klasse lærere ved Rolland skole i B ergen. Skoleåret 2018/2019 delte Anne og Vibecke ansvaret for de 30 1. klassingene ved Rolland skole, avdeling Kollåsen. Begge har lang erfaring med å ta imot nye 1. klassinger, og de vet hva de ønsker seg: – Vi ønsker oss barn som har gode lekeferdigheter. Barn som er vant til å samhandle i gruppe, som tåler å komme i konflikt, som tåler litt motgang. – Og vi ønsker oss barn som er selvstendige. Som har øvd på å kle av og på seg selv, som ordner opp i det praktiske rundt seg og sitt. – Men aller viktigst kanskje; at de er trygge og har tro på seg selv, sier Anne og Vibecke. Trenger ikke «skole» før skolen Verken Anne eller Vibecke er særlig opptatt av at barnehagene skal bruke

tid på tradisjonelle førskolegrupper med skoleforberedende aktiviteter. De tror det meste av det som trengs av skoleforberedelse med fordel kan bakes inn i h verdagsaktivitetene i barnehagen. – Barnehagene er forskjellige, som skolene også er, og legger vekt på ulike ting. Men vi tror det som trengs å læres av for eksempel begreper og språk, med fordel kan knyttes til de daglige aktivitetene i barnehagen. Det er enkelt og naturlig å snakke om over og under, størst og minst osv. når man er på tur eller sitter i garderoben. Man behøver ikke å sitte rundt et bord og jobbe med et førskole- opplegg for å samtale om slikt. – Vi kjenner til barnehager som gir 5-åringer «lekser», og vi kjenner til barnehager som markedsfører seg ved at de har slikt og slikt opplegg for 5-åringene. Vi tenker at det ikke er nødvendig, og vi ser ikke noe behov for at de vi får som 1. klassinger skal ha øvd seg på skole-aktiviteter. – Læringstrykket i skolen er stort i dag, og vi ser tendenser til læringstrykk også i barnehagene. Vi ser ikke noen grunn til at det skal økes, sier de.

Vi ønsker oss barn som har gode lekefer digheter og som er vant til å samhandle i gruppe.

Overgangen De to 1. klasselærerne skulle også ønske seg at det var bedre og felles rutiner rundt overgangen fra barnehage til skoler. I dag blir det litt for mye opp til den enkelte barnehage og den enkelte skole hvordan man gjør det. – Barnehagen sitter inne med mye kunnskap om hvert enkelt barn. Mye av denne kunnskapen kunne vi ha nytte av. I dag er det bare fastlagte

verktøykassa 3 / 2019

tema hva gjør vi med 5-åringene?

rutiner for de barna som har spesielle behov. Vi skulle ønske det var for alle. – Vi kunne for eksempel tenke oss at vi kunne komme til barnehagen og observere de barna som skal begynne hos oss. At vi fikk være tils tede i barnehagen noen ganger i løpet av det siste året før skolen, bare for å se hvordan barna fungere, om det er noe vi skal være forberedt på, om det er noe vi kan ta med oss inn til vår situasjon med de samme barna, sier Anne Bru og Vibecke Moldestad.

ledere som hvert år har flere barn som skal overføres til Rolland skole, forteller dette om samarbeidet med skolen: I korte trekk er dette samarbeid vi har med Rolland skole: – Felles møte med barnehager og skoler i bydelen før jul i regi av fag avdelingen. – Skolen kaller inn til s amarbeidsmøte hvor vi samkjører grenseobjekter og avtaler dato for ulike møtepunkt for barna det neste halvåret. – Grenseobjekt: I samarbeid med skolen er vi blitt enig om fire Samarbeid som fungerer grenseobjekter som barna skal bedre og bedre kjenne igjen når de begynner på En av barnehagene som Rolland skoskolen. Dette er med på å gjøre le rekrutterer barn fra, er Rolland- overgangen tryggere. Ulsetåsen barnehage. Lisa A. Belt og • Sang: God morgen alle sammen Kristine Korsnes, begge pedagogiske m/tegn

verktøykassa 3 / 2019

• Bok: Bukkene Bruse begynner på skolen. • Regellek: 1-2-3 rødt lys • Spill: UNO – Barnehagen besøker SFO-lokalet når det er ledig; leker og blir kjent med rommene (toalett, vask, utstyr). – Førskoledag for førskolebarna og barnehageansatte: samling med 1.klassen, aktiviteter sammen ute og spiser lunsj. – Førskolebarna i barnehagen skriver brev med spørsmål til 1.klasse om hva de lurer på med tanke på skolestart. 1. trinns elever svarer på spørsmålene og leverer de i barnehagen sammen med en lærer. Spørsmålene gjennomgås i førskolegruppen i barnehagen.

– «Her er jeg»-skjema: Førskolebarna fyller ut hver sin plakat sammen med barnehageansatt om hva de iker å gjøre i b arnehagen/hjemme. Her tegner barna tegninger og limer på bilder av seg selv. Dette blir hengt opp i klasserommet når barna begynner i 1. klasse. – Hvordan synes dere samarbeidet det fungerer? – Samarbeidet med skolen fungerer bedre og bedre for hvert år, og særlig dette året har vi hatt et godt samarbeid. Møtet i regi av fagavdelingen og samarbeidsmøtet er særdeles viktige møteplasser for å styrke samarbeidet. Møtene har gjort at vi kommer i gang med det direkte samarbeidet med skolen tidlig på året, i februar/mars. Vi ser at vi fortsatt

har en vei å gå, da vi har visjoner om skole fikk møtes. I førskolegruppa i enda flere aktiviteter sammen med barnehagen har vi mange samtaler skolen, som ikke er gjennomført i år. om skole og SFO, ulike oppgaver, samDet vi har som mål videre, er å delta arbeidsleker og aktiviteter. Det er viktig for dem å være på flere av skolen trygg på hva SFO sine arrangement, Vi har stort fokus er. De fleste barn for eksempel ute starter på SFO før s ko l e d a g , l e s e på at barna skal skolestart, fortelstunder, forestiloppleve mestring, ler Lisa og Kristine. linger osv. takle motstand og – For øvrig er – Hva gjør dere vi helt enige med ellers i barnehagen oppleve at de er gode lærerne om viktigsom kan sees i samnok akkurat som de er. heten av å ha tro menheng med overpå seg selv. Dette gangen til skole? – Vi går på turer til skolen, besøker er noe vi er veldig opptatt av i barne og leker på skolens uteområder, blir hagen også. Vi har stort fokus på at kjent med skolegrensene. Førskole- barna skal oppleve mestring, takle barna våre var også på besøk hos den motstand og oppleve at de er gode andre nær-barnehagen i vår, slik at nok akkurat som de er, sier Lisa A. barna som skal begynne på samme Belt og Kristine Korsnes.

facebook.com/barnehagematen.no

Glede og latter gjennom sunne måltider!

instagram.com/barnehagematen.no

S med nakk tlf: 41 Reidun 6 da v 61 200 el ;)

MINDRE TID PÅ KJØKKENET – FÆRRE HYGIENEKRAV – MER TID MED BARNA EN LETTERE DAG MED VARM OG HJEMMELAGET MAT FRA BARNEHAGEMATEN LEVERT SPISEKLAR PÅ DØRA TIL DIN BARNEHAGE

verktøykassa 3 / 2019

lekelyst

verktĂ¸ykassa 3 / 2019

Maling og moro med

uteatelier

På lekeplassen er vi langt friere til å slippe leken løs med høylytt moro, sølete prosjekter og eksperimenter. Det er derfor en god ide å lage et område for formingsaktivitet i forbindelse med uteområdet. tekst og foto: trude anette brendeland

ye lek handler om å utforske og undersøke materier, materialer og konsistenser. Når barna får formingsmateriell i hendene, er det derfor ofte akkurat det de gjør – de utforsker for eksempel malingens muligheter og begrensninger, blander farger og erfarer hvordan den oppfører seg på ulike underlag. Helt fri eksperimentering med maling, leire og formingsmateriell innendørs er det derimot mange i personalet som vegrer seg mot. Bekymring for søl og praktiske utfordringer som alltid er en følge av lekende utfoldelse, gjør at vi velger mindre ark, strammere «tøyler» og mer voksenstyring. Eksperimenteringen med formingsmateriellet blir lett «voksenstyrt aktivitet» i større grad enn lek med form, farge og konsistenser. Kanskje må det være slik inne hvis man ikke har et atelier å slå seg løs i, men ute har alle barnehager mer armslag, ingen golv å vaske, eller bord å holde reine til måltidet.

Ved å flytte maling og forming ut kan vi tilføre lekeplassen spennende muligheter og grensesprengende utrykk som i større grad oppleves som lek.

teressant sone å trekke til selv når det regner og snør. Her kan barna finne en grunnpakke av for eksempel maling, lim, sakser, ark, pensler, perler, kritt, leire, gjenbruksmateriell Uteatelier og vann (Flasker med vann om det Et uteatelier kan bli et eldorado for ikke er spring her, eller evt. oppsamfrie formingsprosjekter. Der kan bar- let regnvann) Hvis man ikke kan låse na ha maling, ark og grunnleggen- atelieret når dagen er over, holder de formingsmateriell tilgjengelig. det med et låsbart skap til materiell. Det kan bli et sted for planlagte for- På vinteren kan man ha kurver med mingsprosjekter, materiell innenmen også for mer som man bæVed å flytte ma dørs spontane stunder rer til uteatelieret ling og forming etter behov. når barna selv ønsker å skape, eller I nærheten av et ut kan vi tilføre leke eksperimentere. slikt uteatelier er plassen spennende Mange barnehadet fint å ha steder ger har et åpent der en kan sperre muligheter og grens skur med tak, en opp lerret å male esprengende utrykk. bod, eller en kjelpå – som på gjerler med tilgang fra der, eller mellom utelekeplassen. Slike krypinn er ofte trær. Plater skrudd fast i veggen kan uutnyttet til lek, men kan egne seg fungere som staffeli som barna kan svært godt som uteatelier. Har man stå ved og utfolde seg på store flater. tak over hodet, kan det være en in- Platene kan for eksempel males med

verktøykassa 3 / 2019

lekelyst

tavlemaling, slik at de også kan bru- kunne involvere seg så bokstavelig i kes til kritt. Et romslig bord å sitte el- prosjektet at de faktisk kunne være ler stå ved, kan være godt å ha. I nær- barnas lerret? Jeg har forsøkt dette ut heten av atelieret er det ekstra flott med ulike barnehager. Det slår aldri med plass til å utstille noen av barnas feil. Barna fryder seg over at de fakprosjekter – som tisk får lov, og den malte paneler voksne beveger seg Praten og man kan stifte i. et behagelig stykke komikken som Det er en god ide utenfor komfort oppstår i øyeblikket å ha en ansatt fra sonen. Det blir en hver base/avdeopplevelse barna kan i seg selv være ling som tar hoaldri glemmer – verdt hele opplevelsen. sannsynligvis ikke vedansvar for å sørge for at ateliden voksne heller. eret inviterer til utfoldelse, bruker det Malestuntet forberedes ved at man sammen med barna og fyller på med kjøper inn heldekkende maledresmateriell når det er tomt. ser i malebutikken, eller i jernvare handelen. En eller flere voksne som Levende lerret tør å ta utfordringen, trer dressen Noen formingsprosjekter skaper eks på og stiller seg til disposisjon som tra mye fryd og glede. Magiske øye barnas levende lerret. «Lerretet» kan blikk kan oppstå – særlig når de voks- sitte på en stol, på bakken, eller plasne også slipper seg løs i prosjekter sere seg midt på bordet i uteatelieret. som er litt sprø. Hva om de voksne Barna får akrylmaling med pensler i

verktøykassa 3 / 2019

kopper som er lette for dem å holde selv. Så får de maleforklær på og kan vandre rundt den voksne og male som de ønsker. Praten og komikken som oppstår i øyeblikket kan i seg selv være verdt hele opplevelsen. De fargerike maledressene kan brukes av personalet som «uniform» i uteatelieret ved seinere anledninger. Den kan beskytte klærne og gjøre det praktisk mulig å involvere seg i mer sølete prosjekter. Den kan også henges opp som en tydelig dokumentasjon som forteller at denne barnehagen skaper magiske øyeblikk og tør åpne for kreative prosjekter med lek som drivkraft. Krittmosemaling Barn er ofte glade i å tegne med kritt på veggen og i veien. Siden det regner bort, gir vi barna mye frihet til å eksperimentere med det. Den friheten ser det ut til at de liker godt. Kritt

hører derfor til i et uteatelier. Vi kan også invitere barna til å eksperimentere med det på mer utfordrende måter. Gi dem vann, forskerbriller og steiner å mose krittet med ved uteatelieret. Da vil nye muligheter åpne seg. For noen er mosingen av kritt en lek i seg selv. Har man en gammeldags morter eller flere, kan de male krittet til fint pulver. Blander man det med litt vann blir det en deilig røre man kan forskjønne sine omgivelser med. Kritt som har ligget i vann oppfører seg annerledes enn den tørre varianten. Når man tegner med den, glir den inn i asfalten som smør og blir ytterligere interessant å utforske.

binasjon med utforsking av materier og materialer. Et uteatelier kan bli en sosial møteplass med armslag for flere barn og prosjekter som virkelig setter spor. Trude Anette Brendeland er barne hagelærer, foredragsholder og skribent for barnehagefolket. Mange kjenner henne som Fantasifantasten.no. Når hun ikke holder kurs om lek, samlingsstunder eller fortelling, jobber hun i Eventyrhuset lekeverksted. Hun ga nylig ut boken Lekelyst – med rom for innelek som gir barnehager praktisk inspirasjon til det viktige arbeidet for lek. PEDAGOGISK FORUM

Å blande sin egen maling Å få røre, mikse og lage sin egen maling er ekstra spennende og gjør at maleprosessen varer litt lengre? En enkel variant vi har prøvd med de eldste barna er å blande hudvennlig

barberskum med farge fra akvarellmalingsskrinet. Akvarellfargene vætes med vann, og så lar man fargen dryppe over på barberskummet og blander det sammen med pensel på en papptallerken. Det blir en luftig maling som man kan male på lerretsstoff og papir med. Hvis man vil lage en mer miljø- og spisevennlig variant, kan hjemmelaget fortausmaling gjøre susen. Da bruker man bare lik menge vann og Maizenna sammen med en dæsj konditorfarge, eller akryl hobby maling for barn (helst vaskbar). Dette kan blandes med visp i ei lekebøtte og smøres på asfalten og andre steder barna vil forskjønne. Malingen lar seg lett spyle av og forsvinner ved en regnskur. Det er befriende med et uteatelier der en ikke trenger å hindres av praktiske hensyn i like stor grad. Det er en frihet jeg tror barna merker. Her kan kunstnerisk utfoldelse oppstå i kom-

Trude Anette Brendeland

LEKELYST

– med rom for innelek

verktøykassa 3 / 2019

Høstkonferanse for ledere i barnehagen - Oslo 19.11

LEDERENS MANGE

ROLLER

Hvordan håndtere stress og en (u)mulig lederrolle? Og hva skal vi bruke den nye barnehagelæreren til? Morten Solheim, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet: Hva skal vi bruke den nye barnehagelæreren til? Vi får flere barnehagelærere - hvordan sikre at dette kommer barna til gode? Kjeld Rasmussen, leder av Dansk Pædagogisk Forum: Ledelse og stress Bli en bedre leder - lær hvordan unngå stress Simon Elvnäs, forsker ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm: Effektiv vs Effektfull ledelse Bli kjent med unik forskning - arbeid mindre og bli mer effektiv Konferansen arrangeres 19. november i Oslo kongressenter. Det koster kr 1750,- å delta. Grupperabatt ved 4 eller flere deltakere: kr 1.600 Medlemmer av Barnehageforum: Kr 1.600 Påmelding: www.utviklingsforum.no, post@utviklingsforum.no eller telefon: 21 53 03 30

Nordiske Impulser 2020 -Oslo 4-5. mai

DEN VIKTIGE LEKEN Lekesterke barn og lekekloke voksne

BLI MED PÅ LEKEN I OSLO 4-5. MAI

Maria Øksnes/Margareta Öhman/Birgitte Fjørtoft Trude Anette Brendeland, Stig Broström/Jan Kampman Helle Marie Skovbjerg/Monica Nilsson/Ellen Beate Sandseter

Barn har rett til fritid og lek, og lekens betydning slås fast i rammeplanen, i årsplaner og i politiske festtaler. Men hvorfor er egentlig leken så viktig? Og hvordan kan barnehagelærere bidra til å berike og intensivere leken? Disse – og mange andre spørsmål – får du svar på 4. og 5. mai neste år når noen av de fremste leke-forskerne står på scenen på Nordiske Impulser 2020. En konferanse som gir et godt grunnlag for å bedre lekens vilkår i din barnehage.

Konferansen arrangeres 4-5. mai 2020 i Oslo kongressenter. Det koster kr 3250,- å delta. Grupperabatt ved 4 eller flere deltakere: kr 3.000,Medlemmer av Barnehageforum: Kr 2.750,Påmelding: www.utviklingsforum.no, post@utviklingsforum.no eller telefon: 21 53 03 30

verktĂ¸ykassa 3 / 2019

Visste du at sommarfuglen gjennomgår ekstrem forvandling? I Norge er det om lag 2200 artar sommarfuglar, men ein stor del ser me sjeldan, for dei er aktive om natta. tekst sigve ladstein | foto: john skartveit

å solfylte sommardagar flag rar vakre sommarfuglar frå blome til b lome for å s lurpa i seg nektar. Sommarfuglane elskar energidrikken som dei finn i blomster til planter som veks i ope landskap, hagar og vegkantar. Korleis er det mogleg for sommarfuglen å få fatt i nektaren djupt under beina der den står på blomsten? Jo, den har ein lang snabel som den stikk ned i blomsten, for å få fatt på godsakene som gir krefter til å fly. Tenk, at sommarfuglen har snabel som ein elefant, og dei ruller den inn som ein vannslange! Sommarfuglane har eit utruleg liv som kan fascinera barn og vaksne. Det startar som eit egg som gjerne er festa til ei plante. Når tida er inne klekker egget, og ut kryp ein larve som kan ha mange fargar, vakre mønster og artige former. Larven er veldig svolten, den et blad og anna plantekost, og etter ei tid går den inn i ein periode med ekstrem forvandling. Larven kapslar seg inn i ei puppe der den på spektakulært vis vert omforma til ein vaksen flygande sommarfugl. Dette er ei fantastisk

ending, som me snart skal sjå kan kan spira fram eit ynskje om å verna h vera utgangspunkt for naturfagleg livet i naturen. Barn lærer med heile kroppen, og læring med mykje innleving i barnedet er kjent at leiken er særs viktig hagen. Larvane er mat for fuglar, biller og for barns læring og utvikling. I dette naturfagdramaet får edderkoppar. For å barna roller og skal unngå å bli spist har I dette natur gjennom fleire akter dei mange kamufagdramaet får bli kjent med livet til flasjefargar, nokre sommarfuglen. har piggar, og andre barna roller, og skal skil ut væsker som Den vaksne stargjennom fleire akter tar ein kort delegjer at dei lukter og smakar vondt. Den bli kjent med livet til runde der borna får vaksne sommarfuuttrykka kva dei veit sommarfuglen. glen kan også kaom sommarfuglar. muflera seg, og noVis gjerne bilete til kre etterlikner skumle dyr i kampen støtte for dialogen. Deretter begynner for å overleva. Somme har difor ein første akt (Egget) ved at den vaksne augeflekk på vengene som liknar på fortel med stor innleving. Borna legg fuglar, og andre er giftige. seg ned på golvet og krøllar seg saNår sommarfuglane besøker blo- man som eit egg. Den vaksne fortel at mar, sprer dei pollen og bidreg soleis egga ligg tett i tett, stille og roleg, og til at planter formeirer seg. Dette er ei hjå nokre artar ligg egga slik gjennom særs viktig oppgåve i naturen. Diver- heile vinteren. For å illustrera kan ein re så minkar bestanden av fleire som- leggja eit kvitt laken over barneegga marfuglar, og somme er truga fordi heilt fram til ein sommardag då egga leveområda deira gror att. Ved å fo- klekker. Larvane kryp ut (andre akt) kusera på sommarfuglar i pedagogisk og borna ålar seg rundt kvarandre arbeid i barnehagen lærer borna om bortover golvet, på ustoppeleg leit dyreliv og biologisk mangfald, og det etter mat. Barnelarvane kan få salat,

verktøykassa 3 / 2019

frukt- og grønsaksbitar, for larvane et ut frå kroppen. Venger kan lagast av plantekost. Hugs at larven er skrubb- to papirark som stiftast mot kvaransvolten! I tredje akt lagar larven ei dre rundt armen. Så flyg sommarpuppe. Informer foreldra og spør om fuglen rundt i rommet på leit etter borna kan ta med ein sovepose, e ller fargerike blomar. Til slutt kan borna br uk tepper og slurpa i seg (sukker) madrasser. Larven vatn med sugerøyr, Kanskje borna kryp inn i soveposlik sommarfuglaog dei vaksne sen, men den skal ne drikk nektar frå ikkje ligga stille. kan springa på same blomstene. Vonaleg Lar vebar net må vil du merka at bormåten som sommar- na har fått ein glød bevega kroppen for å visa at det fuglen flyg, flagrande for sommarfuglar skjer noko dramaog er inspirerte til frå side til side? tisk inni sovepoå oppdaga meir av sen. Prosessen kan desse vakre insekta. understrekast med musikk eller tromNeste steg i læringstrappa er ein mer. Så kjem det store høgdepunktet sommarfuglekspedisjon. Det kan i fjerde akt (roleg musikk). Ut av pup- gjerne vera eit fast innslag på turdapa kjem den ferdige sommarfuglen, gar gjennom sommarhalvåret (frå som først må falda ut vengene, ved at mai til september). Borna får i oppborna løfter armane frå beina og rett drag å leita etter blomar og sjå nøye

verktøykassa 3 / 2019

etter om dei ser sommarfuglar på eller i nærleiken av blomane. Det gjeld å følgja nøye med, ikkje gje opp, og det er størst sjanse på dagar med mykje sol. Prøv å legge merke til fargar, mønster og flygemåte. Kanskje borna og dei vaksne kan springa på same måten som sommarfuglen flyg, flag rande frå side til side? Sigve Ladstein er fyrstelektor i naturfag ved NLA Høgskolen. John Skartveit er fyrsteamanuensis i naturfag ved NLA Høgskolen Litteratur Aarvik, Leif; Hansen, Lars Ove og Vladimir Kononenko. 2009. Norges sommerfugler. Norsk entomologisk forening, Oslo. Sommerfugler-Lepidoptera. https:// artsdatabanken.no/Widgets/144006 (lastet ned 15.06.2018). Utdanningsdirektoratet. 2017. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. https://www.udir.no/rammeplan (lastet ned 27.02.2019).

formingsteknikker

Jeg trykker En verktøykasse – og 1001 aktiviteter du bare må ha prøvd før du slutter i barnehagen! tekst og foto: camilla grieg

ånedens teknikk er trykk. det bare platens høyeste nivå som får Tidligere har jeg skrevet farge. Eksempler på kjente høytrykk litt om tegne- og male er tresnitt, boktrykk, linoleumssnitt teknikkene. Her kombi og potettrykk. Vi kan se for oss at vi neres disse to. Denne gan- skjærer ut potetformer, og barna kan gen er det avtrykket som er i fokus, deretter bruke formen som et stempel og ikke minst alle de ulike teknikke- med farge på. ne innenfor grafikk som vi kan la oss Dyptrykk er når fargen ligger nedi inspirere av. motivet som er risset Mange av oss kjeninn i for eksempel en Grafiske ner kanskje ikke til de aluminiumsplate. All trykk kan grafiske trykkemetodefarge fra de høyeste enkelt deles inn i partiene er vasket vekk ne, så her kommer en kortversjon. Og mens tre grupper: Høy- før platen skal trykkes. du leser vil du nok Av kjente teknikker trykk, dyptrykk kjenne igjen elementer kan særlig nevnes kobog plantrykk. av disse i formingsaktiberstikk og koldnåls vitetene som presenteraderinger. res i denne utgaven av Verktøykassa. Den tredje metoden kalles for Bare gled dere! plantrykk eller flattrykk. Her er alle partiene i trykket på samme nivå. Et Grafiske trykk silketrykk eller et sjablongtrykk vil Grafiske trykk kan enkelt deles inn i være laget på denne måten. En av tre grupper: Høytrykk, Dyptrykk og de mest kjente teknikken innenfor Plantrykk. plantrykk er nok litografiet. Men vi I et høytrykk overføres fargen til har også et plantrykk som kalles for bladet ved at formene, tegnene eller monotrykk eller monotypi, og det er bokstavene er uthevet og støpt oppå særlig denne typen trykk vi skal se platene, slik som i boktrykket. Her er nærmere på.

verktøykassa 3 / 2019

Det grafiske blad Det grafiske blad er det ferdige bildet. Ofte har de grafiske bladene nummer etter hvilken plass i rekken de er laget. Noen merkes også med prøvetrykk. Ved å la barna lage flere trykk med samme motiv får de muligheten til å lære noe om også dette.

TRYKKPLATENE

Trykkplater finner du i alle fasonger, kvaliteter, formater og størrelser. Forslag til trykkplate kan for eksempel være en keramisk flis, et cd-cover, steinheller, glassbyggerstein, plastlokk, trevirke, tapet, sandpapir, plastplater, bobleplast, linoleumsplater, hard kartong, bløt kartong, lire og plastelina. Videre trenger vi verktøy som for eksempel malerpensler, koster, ballonger, sko, hansker, børster og svamper.

verktĂ¸ykassa 3 / 2019

formingsteknikker

Monotrykk Inspirert av: Plantrykket. Passer for: Nesten alle aldre – også elsket av de voksne. Teknikk: Flytende maling på fliser/glass/trevirke/stein. Forberedelser/materiell: Her trenger du flytende malinger i primærfargene, samt hvitt. Legg forskjellige trykkplater du har tilgjengelig fram på et bord dekket med voksduk. Velg ut ark i passende størrelser, malerskjorter, eventuelt pensler og svamper. Noen fargeblyanter.

TIPS: Du kan også legge fjær, blader eller sjablonger på platen for å enten ta bort eller tilføre andre deler til bildet. Her er det bare å eksperimentere.

Innramming av aktiviteten: De første gangene man jobber med monotypi, er selve aktiviteten inspirerende nok i seg selv. Teknikken egner seg for alle og er en fantastisk inngang både for barn og voksne til å lære seg mer om billedkunst, farger, former og komposisjon. Og ikke minst vil alle gjennom denne aktiviteten oppleve en form for mestring. Enten du benytter tre, plast eller glassplater, om du maler med svart eller hvitt, gull eller sølv, med fingre eller med pensler, med matpapir eller med helt vanlige malerark, vil monotypi uansett være en kreativ vinner. Slik gjør du: Vis barna hvordan du blander til noen primære farger til sekundære farger direkte på platen eller i skålene. Fordel den flytende malingen over platen med enten pensel, svamp eller rulle til den dekker hele flaten. Bruk fingeren din til å lage et motiv. Legg så på et ark som er større enn trykk-

verktøykassa 3 / 2019

platen og stryk over med hendene. Hvis du ønsker ytterligere variasjon, kan du vise barna at du også kan tegne et motiv «utenpå» arket som ligger på platen. «Se, jeg tegner en seilbåt på havet». Tegn motivet hardt med fargeblyanten. Du må huske å være rask! Hvis malingen tørker kan arket lime seg fast, og resultat blir ikke helt som

planlagt. Barna må lære seg å arbeide intuitivt. Det er nemlig ikke tid til å være kresen eller altfor pirkete – og det kan være supert noen ganger! Til slutt trekker du arket forsiktig opp fra platen. Og visps så er trykket ditt ferdig, med hav og med sol og med en strektegning av seilbåten attpåtil. Nå er det barnas tur!

Leirtrykk Inspirert av: Dyptrykket. Passer for: Fire- og femåringene. Teknikk: Tegne og risse i leire eller plastelina, trykke med maling.

Innramming av aktiviteten Dette er en kreativ aktivitet der selve prosessen er litt krevende i starten, og kanskje også nok i seg selv.

Forberedelser/materiell: Du trenger en voksduk, leire/plaste lina, flytende malinger, pensler og svamper, strikkepinner eller andre spisse redskaper, for eksempel grillpinner i tre. Du kan også finne frem tekstiler med struktur, så som en gammel heklet brikke. Du trenger en kjevle eller en flaske å flate ut leira med.

Slik gjør du: Inviter barna til et minitrykkeri. Samtal om leira og/eller plastelinaens konsistens. Vis hvordan du e lter den myk, og så flater den ut som et stykke deig med en flaske eller en kjevle. Det er ikke viktig hvilken form leira får, men det kan være en fordel at den er en eller to cm tykk. Vis

Tips: En variant er å lage motiver ved å trykke for eksempel kniplinger, klosser, pastaskruer, knapper eller kakeformer ned i leira. På denne måten kan barna også leke med mønstre og former.

hvordan du risser inn et motiv i leira. Påfør maling med en svamp e ller rulle slik at fargen dekker og renner ned i motivet. Nå kan du enten tørke bort overflødig maling eller la den bli værende. Legg på et ark som er større enn platen og rull så over med en kjevle. Du kan vise at du trykker flere trykk etter hverandre, uten å påføre mer maling. Jo flere trykk, desto tydeligere blir selve motivet. Dekk fargen avtar for hvert trykk.

verktøykassa 3 / 2019

formingsteknikker

Bobletrykket «To bee or not to bee» Inspirert av: Høytrykket. Passer for: Alle. Underlag: Bobleplast Motivert av: Installasjonskunst. Forberedelser/ materiell: Du trenger bobleplast, matpapir og gråpapirrull, gul og svart flytende maling og svamper. Det er fint om du har en vegg, og aller helst en skillevegg til montering. En lyskilde, for eksempel en lykt. Gult og svart silkepapir. Fordel maling i skåler. Rull ut gråpapir og/eller matpapir på en voksduk. Innramming av aktiviteten: Trykk med bobleplast er moro som en selvstendig aktivitet, men vi kan også knytte den til et tema slik foreslått her. Denne gangen ble det bier! Bier og bobleplast henger godt sammen fordi trykkene minner om mønsteret i en bikube. Vi har også latt oss inspirere til å lage et kunstverk som kan sees fra flere kanter, og som barna kan gå inn i og være en del av i etterkant. Slik gjør du: Del opp bobleplast i sekskanter hvis mulig. Vis deretter barna hvordan du svamper på maling med en svamp. Snu plasten og trykk mot papiret. Trykk flere ganger slik at motivene overlapper hverandre. Snu plasten tilbake når den ikke avgir mer farge. Legg på mer farger. Gjenta prosessen. Etter hvert blir arket fylt med bikubemønster. Forklar at du skal henge trykkene tett i tett på skilleveggen eller veggen. Når bobleplasten som er brukt er tørket, kan også denne monteres på veggen.

verktøykassa 3 / 2019

TIPS: Barna kunne gå inn i kuben de hadde laget. Vi monterte også noen lyskilder inni rommet for å skape stemning.

Smeltetrykk Inspirert av: Plantrykk og høytrykk. Passer for: De eldste. Materialer: Stoff, sandpapir, fettfarger og varme.

ke duk, da fettfargene sverter mye på underlaget. Sørg for å ha et trygt sted for det varme strykejernet slik at ingen brenner seg.

Forberedelser/materiell: Du trenger sandpapir eller grov strie, oljebaserte fargestifter, strykejern og ark i passende farger og størrelser. Del opp papiret eller stoffstykkene i passende størrelser på forhånd. Legg fram farger og ark. Det er lurt å bru-

Innramming av aktiviteten: Dette er en morsom aktivitet som kan varieres i både størrelser, motiver, farger og fasonger. La oss begynne med den enkleste varianten. Som inspirasjon kan du for eksempel vise grafikk av kjente kunstnere? Let på nettet og

TIPS: Ønsker du en variasjon kan du bruke heklete tekstiler istedenfor sandpapir og strie. Det er også fint å bruke svarte ark, fordi svart framhever de kraftige fargene på en god måte. Et tips er også å trykke på stoffrester – her vil både bomull og filt fungerer godt.

skriv ut noen eksempler som barna kan se på. Slik gjør du: Vis hvordan du tegner hardt og tett på sandpapiret eller stoffet med fettstiftene. Du kan enten lage et enkelt motiv, eller bare leke med ulike fine farger. Brett et A4-ark. Lim sandpapiret/ stoffet på innsiden av arket og brett over. Stryk over med strykejernet til fargene har smeltet inn i arket.

verktøykassa 3 / 2019

formingsteknikker

Flere kombinasjonsmuligheter: Vi kan trykke på • stoff og strie • filt og kniplinger • klær og madrasser • mosaikker og stålplater • mynter og linoleum • mursteiner og tallerkener • fliser og kumlokk • sandpapir og perlebrett • vedkubber og sølvpapir

Typografen Inspirert av: Høytrykket. Passer for: De eldste. Materialer: Hard kartong, lim, «knapper og glansbilder». Forberedelser/materiell: Du trenger hard kartong eller papp. I tillegg trenger du for eksempel hyssing, knapper, ståltråd, fjær, strå, filt eller naturmaterialer. Det er viktig at dette materiellet har omtrent sam-

TIPS: Også her er det mulig med mange trykk, og vi ser at vi lager en serie. Trykkplaten kan benyttes mange ganger, og det er artig å legge på nye farger. Slik kan vi lage både gule, blå og rosa trykk av det samme motivet.

verktøykassa 3 / 2019

me høyde. I tillegg trenger du lim og malinger, pensler og svamper, ark i ønsket format og farge. Slik gjør du: Dette er en aktivitet som må gjøres i to omganger. Først komponerer du motivet med lim og dekor. Dernest skal du lage trykk. Vis barna hvordan du lager et motiv på en papplate ved å lime på forskjellige små gjenstander. Du kan enten lage mønstre eller et konkret motiv. Når limet er tørket, er trykkplaten klar til bruk. Neste trinn er å lage selve trykket. Dekk først trykkplaten med flytende maling. Finn så fram et ark som er større enn trykkplaten. For å unngå at det kommer uønsket farge på og rundt motivet, kan det være lurt at selve trykkingen av bladet foregår på et annet bord enn det vi maler på. Trykk på vanlig måte.

Vi kan trykke med: • svamper og pensler • fingre, tær og knær • koster og poteter • epler og gulerøtter • bittesmå sko og store støvler • gummihansker og ballonger • fjær og løvetann • fingertupper og fotsåler • blomster og sjablonger • snorer og knapper • blyanter og strikkepinner • korker og kniplinger • kniver og gafler • blyanter og spisse pinner Vi kan fargelegge med: • malinger og fettstifter • gullfarger og glitter • gult elle blått • rødt eller rosa • grønt eller blått • svart eller hvitt • gått eller brunt • nattens farger og • lysets farger. • en farge, to farger • tre farger og • tusenfarger Vi kan trykke på: • gråpapir og folie • plast og malerark • stoff og klær • svarte ark og hvite ark • farget kartong og matpapir • stein og natur

GODE MATVANER STARTER TIDLIG Mat for minsten er et abonnement på frukt og ferdiglagde lunsjretter for barnehager. Menyen er variert, smakfull og ernæringsmessig godt sammensatt av sesongens råvarer. Måltidene bidrar til et variert og sunt kosthold, inspirerer til aktivitet og matglede som skal skape et godt grunnlag for de minste. Bestill enkelt på matforminsten.no

rammeplanen i hverdagen

Barns medvirkning Barnehagen skal i følge rammeplanen ivareta barn rett til medvirkning, men hva betyr det og hvordan gjør vi det i praksis? tekst: cathrine ask | foto: colourbox Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for, og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barns medvirkning i barnehagen ligner på voksnes medvirkning. Vi vil gjerne bli hørt og ha innflytelse over ulike forhold som for eksempel hvordan vi skal utføre arbeidet vårt, hvordan eventuelle endringer kan innføres, eller hva som skal til for å opprettholde et godt sosialt arbeidsmiljø. Medvirkning handler minst om å bestemme og mest om å delta i prosessene gjennom å få sagt hva man mener, hørt på de andre, og bidratt til å finne rimelige løsninger. Til forskjell fra oss voksne har ikke barna forutsetningene for å ivareta sin egen rett til medvirkning. De er avhengige av at personalet lærer dem opp gjennom å legge systematisk til rette for at de blir både spurt og hørt. Barna skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen.

verktøykassa 3 / 2019

Pedagogen har samlet femåringene. De skal hjelpe henne med å planlegge årets sommeravslutning, men først skal de snakke om hvordan det går med ryddingen. For to uker siden hadde de blitt enige om å slutte med «ryddetid» og heller øve seg på å s ette ting på plass når de var ferdige med noe. Målet var at det skulle være hyggelig for alle som skulle overta familierommet, tegnebordet eller duploen etter noen andre. Nå minner pedagogen barna på det og spør: Hvordan synes dere det har gått? – Kari bare går! – Jeg rydder bestandig, det er urettferdig! – Det er så dumt at jeg ikke får ta med koppene ut, Ole (pedagog) sier at de må være på familierommet… – Det er mye finere på tegnebordet nå … Barna har mange meninger som må komme frem før pedagogen kan s tille spørsmål om hva de skal gjøre hvis noen glemmer seg eller ikke orker å sette tingene på plass igjen. Og hvor mye skal egentlig de voksne bestemme over lekene når barna leker? Etter et kvarter har de funnet ut at alle må minne hverandre på å sette

ting på plass og at de voksne må tåle at tingene er overalt i barnehagen mens de leker med dem. Deretter går de over til neste måneds sommer avslutning. Hvordan skal de gjøre det i år; ute eller inne, alle samtidig e ller på hver sin dag, hva skal de spise, hvem skal lage det og hva skal til for at det skal bli hyggelig for alle? Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Utfordringen med å ta barna med i alle læringsprosessene er at vi voksne har ulik erfaring med hva som er mulig. Forstår en toåring at det er for kaldt å være uten votter i fem kuldegrader, eller kan en femåring ta ansvaret for å fortsette å leke i stedet for å være med i samlingen hvor de skulle lære om samisk kultur? Det viktigste er ikke hva de forstår i øyeblikket, men hvordan forståelsen skapes på sikt. Toåringen trenger å få erfare at det blir kaldt uten votter, før noen tar dem på. Å delta i prosessen gjelder uavhengig av om resultatet blir at man må trumfe vottene på.

verktĂ¸ykassa 3 / 2019

rammeplanen i hverdagen

En femåring som heller vil leke enn å lære om samisk kultur kan kanskje motiveres gjennom mer informasjon om hvor spennende det vil bli. Hvis vi ikke klarer å inspirere og motivere vil barnet neppe få noe igjen for det uansett. Så lenge man tenker medvirkning som å delta i prosessene, vil det sjelden være vanskelig å vurdere om ansvaret er i tråd med alder og modenhet. For eksempel vil en toåring som nettopp har sluttet med bleie sjelden få ansvaret, men få hjelp til å huske å gå på toalettet de første ukene. Når jeg spør en femåring om han kan ta ansvaret for at det blir et hyggelig måltid på «førskolebordet», får jeg først et inntrykk av om han tror det går bra, og deretter mulighet til å hjelpe til hvis det ikke gjør det. Medvirkning starter med at vi tar hensyn til de minste barnas uttrykk som gråt, tilbaketrekking eller sinne, og slutter kanskje med at femåringene er med i overgangsmøte med skolen. Underveis er mulighet for selvhjulpenhet en viktig ting vi skal legge til rette for.

verktøykassa 3 / 2019

Tenk universell utforming Universell utforming innebærer at lokalene er utformet på en slik måte at flest mulig kan fungere selvstendig, uavhengig av funksjonsevne. Når vi tilrettelegger for eksempel for hørselshemmede eller rullestolbrukere, ligger det implisitt at lokalene passer for alle som allerede er der; i dette tilfelle barn fra ett til fem år. De skal kunne få fatt i leker og utstyr, drikke vann når de er tørste, finne klærne sine, smøre maten etter hvert, gå på toalettet og vaske hendene. De fleste trenger noen hjelpemidler for å få det til, små mugger, krakker i alle rom, tilpassede møbler og ommøblering av kjøkkenet, slik at det barna trenger står nederst. Del opp barnegruppen Jo flere barn som skal gjøre det samme samtidig, dess mer organiserer og bestemmer de voksne. Da forsvinner mye av prosesslæringen. Gjennom å legge til rette for små grupper ute og inne får personalet bedre mulighet til å legge merke til og utnytte situasjo-

nene. Bevisst oppdeling av barn fører i tillegg til at man unngår de negative «overgangene» med fellesbeskjeder, køståing og venting, som er vanskelig for mange barn. Gi barna god tid i alle prosesser God tid er avgjørende for barna som ofte både tenker og gjør ting langsommere enn oss voksne. Dårlig tid fører gjerne til effektivitet i form av at personalet gjør ting selv i stedet for å legge til rette for at barna skal gjøre det; vi er jo bedre enn barn til det meste. Å delta i egne læringsprosesser innebærer imidlertid at barna får hjelp til å lære litt etter litt. Ettå r ingene er ofte veldig interessert i klær og støvler; med akkurat passelig hjelp klarer de fleste å kle på seg alt innen de er tre år. En toåring som får lov til å helle melk fra en liten mugge, vil sannsynligvis håndtere en full melkekartong som fireåring. Barn som får hjelp til å finne ut av hva som skjedde og hvordan man kan ordne opp i krangling, lærer å løse konfliktene

selv. Personale som gir barna tid til å lære gjennom å tenke, prøve og feile, ivaretar medvirkningen. Involver barna i alt som angår dem selv Vi har et samfunn fullt av spesialister. Det gjør det lett å snakke om barn som strever med noe, og sette inn tiltak, uten at barnet er involvert. Når vi snakker om det kompetente barnet, innebærer det at vi anerkjenner barnets kompetanse på å være seg, også når de ikke klarer å uttrykke dette med ord. I det utfordrende fellesskapet som barnehagen kan være, stilles det høye krav til barn. Noen av dem kommer i konflikt med andre, sitter urolig ved bordet og blir rasende når de skal kle på seg. Andre trekker seg ofte unna de andre og virker lei seg. Uansett hva utfordringen er, så hjelper det barn at voksne involverer dem ved å spørre; hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg med dette?

DISKUTÉR

Selvhjulpenhet: Hvor gammel må man være for å: – drikke av kopp? – smøre maten selv? – kle på seg selv? – dekke på bordet? – rydde av bordet, sette i oppvaskmaskinen? – være med på forefallende vedlikeholdsarbeid? – være ute alene? – forstå hvorfor spesialpedagogen kommer? Selvbestemmelse: Hva kreves for at barn skal kunne: – bestemme hvilke aktiviteter de skal være med på? – avgjøre når man må på toalettet? – si nei og bli tatt hensyn til? – avvise andre barn? – avvise voksne? – ha råderett over bilder av seg selv? – være med på foreldresamtale? – ha innflytelse over egne individuelle læreplaner eller tiltak?

– gi råd til voksne vedrørende andre barns utfordringer? Pedagogisk medvirkning: Hva kreves for at barn skal: – hjelpe andre barn? – hjelpe voksne? – formulere dagsrapporter? – bidra til ukesbrev? – planlegge aktiviteter? – planlegge tradisjoner? – evaluere og vurdere barnehagen?

GJØR

– Tilpass det fysiske miljøet sammen med barna slik at de kan gjøre mest mulig selv – Sett av dobbelt så mye tid som vanlig til «rutinesituasjoner» – Involver barna i planlegging og evaluering. Ikke lag en ny plan før den gamle er vurdert. – Sjekk ut med barna hva de synes de kan bestemme selv – La flest mulige aktiviteter være frivillige – Bestem mindre, spør mer

NYANLEGG I BARNEHAGER OMBYGNINGER SKJØTSEL OG VEDLIKEHOLD TA KONTAKT: 911 27 003 – vaglid.no SERVICETJENESTER INNEN DET GRØNNE FAG

verktøykassa 3 / 2019

Annonse

Tidlig innsats for alle barn Førstelektor Else Johansen Lyngseth ved DMMH er opptatt av at alle barn skal ha mulighet til å begynne i barnehagen tidlig. Hun er derfor en forkjemper for at alle kommuner skal tilby to årlige barnehageopptak. Else Johansen Lyngseth og Bodil Mørland er redaktører for boka: Tidlig innsats i tidlig barndom, som kom ut i 2017.

- Barnehagen er et tilbud som kan anses som tidlig innsats for alle barn, sier Lyngseth. Hun har jobbet mye med temaet og er tydelig på at tidlig barnehagestart må komme absolutt alle barn til gode. To opptak i året gir grunn for en mer fleksibel barnehagestart. Barnehagen er en viktig arena som supplement til familien når det gjelder barns utvikling og læring i tidlig alder. Barnehagetiden kan anses som det først frivillige trinn og som starten på et barns utdanning. Det pedagogiske tilbudet i barnehagen skal gi barnet en god start i et langt utdanningsløp. I barnehagen legges det til rette for barns helhetlige og allsidige læring og danning gjennom omsorg, lek, sosialt samspill og tilrettelagte aktiviteter i et inkluderende miljø.

Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning er landets eneste høgskole der alle studier er rettet mot jobb i barnehage. Høgskolen holder til i Trondheim og har ca. 1400 studenter og 150 ansatte.

- Det er viktig å komme tidlig i gang med leik og sosiale samhandlinger for 1-åringen, og alle som ønsker barnehageplass bør få dette. Tidlig innsats handler om å sette inn hjelp og støtte til barnefamiliene på et tidlig tidspunkt i barnets liv. Det handler også om å komme en eventuell uheldig utvikling i forkjøpet og komme tidlig på banen i utviklingen av en vanske eller når et problem har oppstått. Det er mange positiv effekter av barns barnehagetilbud, fortsetter hun, og viser til både norske og internasjonale studier som konkluderer med en tydelig sammenheng mellom barns oppholdstid i barnehagen og deres senere utvikling på områder som for eksempel språk og sosialt samspill (Andersson 2008, Lekhal med flere, 2011).

DMMH tilbyr bachelorutdanning, videreutdanning innen ulike emner. Det tilbys også samlingsbasert masterutdanning, forsknings- og utviklingsarbeid, kurs og konferanser.

- Spesielt er det interessant å se på resultater fra undersøkelsen til Andersson, som fulgte en gruppe barn fra fødsel og opp til ungdomsalder. Resultatene viste at jo tidligere barnehagestart, desto bedre var barnets sosiale fungering og skoleprestasjoner ved åtte års alder. I Stortingsmelding nr. 24, Framtidens barnehage (2012-2013) foreslår regjeringen at det på sikt skal innføres krav om to barnehageopptak i året. Førstelektoren mener at tiden er overmoden for dette. - Jeg oppfordrer alle kommuner om å innføre fleksibel barnehagestart så fort som mulig. Alle ettåringer fortjener en så lik som mulig start på sitt utdanningsløp. Å få starte i barnehagen ved fylte ett år vil gi stor gevinst for barna både i nåtid og i framtid.

Les mer på våre nettsider: dmmh.no

for barnehagen

I samarbeid med Idébroen for barnehagen presenterer Verktøykassa – i hvert nummer – noen av de beste ideene fra sine 75 600 medlemmer.

Fugleprosjekt av søppel En del av vårt søppel-/fugleprosjekt med fire- til femåringene. Vi laget søppelfugl av alt søppel vi plukka på en langtur. Snakket om hvor lang nedbrytningstid enkelte ting tar. Effektfullt og læringsrikt. Pia Jessen

verktøykassa 3 / 2019

for barnehagen

Hudfarge? Undring i barnehagen blant 5 åringene som fargelegger «Hvorfor kaller vi denne fargen hudfarget? Det finnes jo mange hudfarger. Blei tatt på senga der gitt. Noen med et vettugt svar? Noen kommentarer: – Hva med å finne nytt navn på den sammen? Blande farger og finne ut hvordan vi får den fargen frem. Har ikke noe vettugt svar på spørsmålet, det navnet er utdatert for mange år siden! – Grisefarge! – Lakserosa, sa ett barn, om den fargen der. – Ferskenfarge kalte vi den. – Det er viktig at når barna spør om å få hudfarge, å respondere med «hvilken hudfarge tenker du på da?» og viser til at det fins flere. «Tenkte du på den lyse, eller var det den mørke du så for deg?» osv. Det er dessverre fort gjort å rekke frem denne hudfargen automatisk; om ikke i barnehagen, hjemme, om ikke med foreldre, med tanter, besteforeldre osv. Herlige, herlige barn som er så reflektert at han/hun kan undre seg over denne fargen! Katrine Lie

verktøykassa 3 / 2019

Edny Saltnes

Tannpose

Når en av skolestarterne mister melketenner lager det barnet en flott pose til tanna. Da blir det ekstra stas.

Robotutstilling 5-åringene har jobbet med bor, drill, hammer og spiker. Superherlige roboter på kunstutstilling. De har brukt materialer som var igjen etter husbygging. Ekte plank, kappet med kappsag. Ungene elsker alt elektrisk verktøy (men det var selvfølgelig en voksen som kuttet mens ungene holdt seg godt for ørene). Ingerid Glendrange Haugsvær

verktøykassa 3 / 2019

for barnehagen

Sommerklippen Vi har tradisjon med at våre skolestartere får klippe vår sporty pedleder Petter før sommer hvert år. Til stor begeistring for både store og små.

Heidi Gudmundsrud

verktøykassa 3 / 2019

Knut Erlend Skogstad

R2-D2

En av de mer Star Wars-interesserte 5-åringene og jeg fant ut at vi ville lage en R2-D2 sammen. Igjen, så brukte vi det vi fant i skap og skuffer. Dette ble resultatet. Den er ca 12 cm høy. verktøykassa 3 / 2019

BØKER MED INSPIRASJON OG IDEER TIL BARNEHAGEN Lekelyst Med LEKELYST deler Trude Anette Brendeland av sitt vell av kreative ideer for hvordan vi kan stimulere til lekelyst i barnehagen. Brendeland utfordrer leseren med spørsmålet: Er du en lekeklok voksen i en lekeklok barnehage? Her får du en rekke ideer til hvordan du kan innrede lekerom som inspirerer til lekende samspill. Tilbud: Kr 298 (Ordinær pris: Kr 340 )

Det beste fra idebroen for barnehagen Her er to bøker med inspirasjon og ideer - fra facebookgruppen Idebroen for barnehagen. Bøkene kan legges på pauserommet, brukes i personal og avdelingsmøter. Den vil garantert inspirere og gjøre arbeidsdagen og barnehagen mer spennende og innholdsrik. Pris for hver av bøkene: Kr 350 (Kr 285 for idebroens medlemmer) Tilbud begge bøkene: Kr 500

Fargelek I Verktøykassa finner du i hvert nummer den faste spalten med inspirerende formingsaktiviteter med Camilla Grieg. Camilla har også laget en praktisk håndbok med konkrete ideer til kreativ bruk av barnehagens tradisjonelle materialer - som vannfarger, fettstifter og papir - sammen med en stor variasjon av gjenbruksmaterialer. Tilbud: Kr 250 (Ordinær pris: Kr 420)

Bøkene til barnehagen finner du i

setilbud: Konferan Kr 298 s kr 340 ordinær pri

PAKKETILBUD: Bestill alle 4 bøkene for kun kr 750

Gled deg til neste Verktøykassa! TEMA:

Kreativ forming i barnehagen LEKELY ST:

Skraphandlerens lekebutikk FORMIN GSTEKN IKKER:

Jeg bygger

RAMME PLANEN I BARNEH AGEN:

Livsmestring og helse NESTE NUMME R SENDES

1. november

verktøykassa 3 / 2019

Returadresse: Habitus â&#x20AC;&#x201C; Pedagogisk Forum PB 360 Sentrum, 0101 Oslo