Page 1

LEKELYST

– med rom for innelek

PEDAGOGISK FORUM

Trude Anette Brendeland


foto: vindharpen barnehage

Rom for den grunnleggende leken Det er flere barn under tre år i barnehagen i dag enn for bare ti år siden. Den klassiske avdelingsformen med ni barn og tre voksne er det stadig færre av. Gruppestørrelsen for de minste kan variere helt opp til 30 barn pr avdeling eller base. Variasjonen av hvordan man organiserer avdelingen er stor. Noen har aldershomogene grupper, mens andre har 1-3, eller 1-6. Med så mange små merker man tydelig at rommet er en absolutt tilstedeværende tredje pedagog. Mange tilbringer mesteparten av dagene inne. I kuldeperioder er mange inne store deler av tiden. Er lekeplassen full av is, blir den en skøytebane mange vegrer seg for å ta de minste ut på. Har man da rom som gir barna lite inspirasjon og utfoldelsesmuligheter, skaper det mye frustrasjon, både for barn og voksne. I et areal som frister og inspirerer er barna selvgående i større grad. De inntar golvet med nysgjerrig mine og gleder seg over alt som er å oppdage der. Under tilvenning er et forberedt og gjennomtenkt lekeareal til stor hjelp. I mindre forlokkende rom blir de mer avhengig

91


92

av å holde seg fast i den voksne som eneste anker for trygghet, samhandling og interesse. Avdelinger og baser skal gi trygghet og muligheter til de minste barnas varierte lek. Forskningsprosjektet «Blikk for barn» viser at rommene er viktige for små barns trivsel, men lekemateriellet er oppbevart inni skap og hyller – utilgjengelig for barna (Bjørnestad, 2012 og 2015). Arealene og lekemateriellet for de minste kan framstå både statisk, lite inviterende og ensformige i lengden. For å lage gode rom for de minste, må vi søke kunnskap i forskning om barn, samtidig som man må diskutere hva barna i egen barnegruppe er opptatt av. På kurs har jeg fått tilbakemelding fra de som jobber med de yngste barna – 1–3-åringene (som hos mange i praksis er fra 9 mnd–2,5 år). De kan ikke riktig se hvordan sammenligningen mellom leken og fortellingen er nyttig hos dem. Små barn leker ikke rollelek på samme verbale eller langvarige måte som i eksempelet med ridderleken. Mange har vanskeligheter med å se like tydelige, lange handlingsrekkefølger hos de yngste. Lekeminner fra barndommen hjelper oss heller ikke, for så langt tilbake er det ingen som husker. Da er det viktig å minne om at vi ikke skal fokusere på lek vi forventer, men studere det de minste faktisk gjør og lage rom etter det. De yngste skal vise oss vei til den grunnleggende leken. Mange småbarnsavdelinger jeg har besøkt ligner svært mye på rommene for eldre barn. De rommer dukkekrok med komfyrer og tallerkener, kroker med biler og litt tilfeldig leketøy i hyllene. Det de voksne her forteller, er at noen få barn leker slik de voksne har tenkt – lager mat og leker «fint» med tingene. «Fint» betyr som regel at barna leker i tråd med forventningene og hva de voksne forbinder med lek. Samtidig innrømmer de at mesteparten av tiden er steikeovnen okkupert av en barnekropp som sjekker om hun passer inn. Barna klyver på møblene (tumler) og putter gafler og plastfat under genseren (sanser). Det samme skjer med bondegården. I stedet for å si «mø» og «bæ» og la dyrene gå ut og inn av den ferdige gården, legger barna dyrene på golvet og ruller over dem (tumle). De tygger på dem (sanser) og bærer dem omkring i vesker (frakter). Da tenker de voksne lett: «De leker feil med tingene. Vi må lære dem å leke, for de forstår ikke ennå.» Denne konklusjonen er et svært dårlig utgangspunkt når vi skal lage


gode lekemiljø. Da ser vi ikke barna som kompetente. I stedet må vi spørre oss hva deres lek består i. Da kan vi oppdage at små barn kommer til «point of no return» innen litt andre prosjekter. De utforsker, skaper og later som de også, men det gir seg uttrykk på andre måter enn hos eldre barn. Med de yngste skal man ikke bare se etter lek som ligner på de store barnas, men etter prosjekter som åpenbart er lystbetont for dem. Da er det som foregår som oftest lek. Jeg innredet et rom for de minste barna i lekeverkstedet og kalte det tumlerommet. Jeg oppdaget til min overraskelse at det ble vel så interessant for femåringene og 40-åringene. Selv voksne som hvisket at de egentlig syntes det var kjedelig å leke med barna på golvet, glemte det da de oppdaget tumlerommet, som var spesiallaget etter det de minste gjør når de leker. Selv de med stive lekemuskler skled ned på golvet som den mest naturlige ting i verden og improviserte med det de fant der. Det fikk meg til å tenke at den leken de minste bedriver, slutter vi aldri med. Det er den all annen lek bygger videre på. Det er derfor jeg har kalt den «den grunnleggende leken». Det er den intuitive leken man ikke kan gjøre feil. Den ligger i oss alle, derfor er den tilgjengelig for alle og diskriminerer ingen. Hvis man har barn i gruppa med spesielle behov, kan ideer herfra absolutt være med å forme rom de trives i. Har man barn i gruppa med lite norsk språk, er det også en god idé å ha noen lekemuligheter med ideer fra den grunnleggende leken. I en tilvenningsfase er det lettere å slippe seg løs på steder der kroppsspråk er merkbart viktigere enn ordene. Når man skal lage areal for den grunnleggende leken, hjelper det å samle noen karakteristiske trekk som beskriver hva de minste liker å holde på med. Det er de som skal vise oss vei og lære oss hvordan man leker, i stedet for motsatt. Sammen med personalgrupper som jobber med de yngste har jeg utarbeidet noen stikkord basert på hva barna gjør når de leker. Med utgangspunkt i dem skal vi berike lekerommene. Disse stikkordene kan være kartet som terrenget skal lages ut fra. Møte og gjøre fellesskap Små barn blir til i møter med de voksne, seg selv, hverandre og materiellet. I de sosiale møtene lærer de å lese hverandres kroppslige signaler og kjenne den berusende gleden i bare å være sammen. Gunnvor

93


Løkken har beskrevet de yngste barnas evne til å gjøre fellesskap. De møtes, gjør bevegelser, imiterer hverandre og deler frydefullt følelsen av å være en del av en gjeng (Løkken, 1996 og 2004). Materiellet skal gi barna glede, opplevelser, sanseerfaringer og lette samhandlingen med de andre i rommet. Alle avdelinger og baser for små barn må derfor by på tydelige møtesteder der interaksjon og improvisasjon er målet.

94

For de yngste barna kan det store golvet på avdelingen fortone seg som et åpent hav. Det kan virke stort, uforutsigbart og utrygt hvis vi ikke har tenkt over hva vi tilbyr her og hvordan. Ved å skape møteplasser i havet får barna interessepunkter som gir visuell ro, trygghet og vekker interesse. Lokkende møteplasser oppleves som øyer de kan gå i land ved. Barna kan bevege seg som oppdagelsesreisende fra øy til øy, være kreative, samspillende og utforskende. De tar med seg erfaringer, følelser, sanseinntrykk og læring fra en øy til neste (Gustavson, Fabien 2016). For å sikre at barna opplever rommet som oversiktlig kan man begynne med å fjerne høye hyller som hindrer siktlinjer for dem. Deretter ser man seg ut noen punkter i rommet som man kan markere som tydelige plasser å møtes på. Det kan være til hjelp å tegne opp


avdelingen på et ark og sette en sirkel rundt de møtestedene som barna allerede trekker mot. Rundt sofaen er det ofte et møtested. På madrasser, golvtepper, under bord og ved lave vinduer likeså. Er det plass til å lage noen flere treffpunkter – midt på golvet, i en ubrukt krok, eller under kontorpulten? Ved å dele opp rommet i møtesteder er det lettere for personalet å skape oversiktlige lekerom og vite hvor de skal begynne. Når plasseringen av dem er bestemt, kan man avgjøre hvordan møtestedene kan markeres tydeligere: Et teppe, eller et lavt madrassområde er den enkleste markeringen. Deretter kan man legge til elementer oppå, eller ved. Barn, voksne og materiell kan møtes: • På noe – for eksempel et lavt bord/platå til å sitte, eller bevege seg på. •U  nder noe – det kan være noe som henger i taket, under et bord eller under en parasoll, eller taket på ei hytte •R  undt noe – det kan være rundt et bord/platå, eller rundt ei sansekasse eller kurver med sanseforlokkende materiell • I noe der det er plass til hele kropper – det kan være ei balje, et basseng, ei liggende hylle, en hundeseng e.l.

95


96


Når møtestedene er markert, kan man diskutere hva vi skal tilby av sanselige utfordringer på dem. Hva skal lokke, overraske og invitere til utforskning og samhandling? Materiellet man setter fram bør da gi barna utfordringer innen ett eller flere av stikkordene som følger under – stable, frakte, trille, sanse og så videre. Der de voksne velger å sitte blir det også spontane møtesteder. Barna trekker dit og kommer ofte innom for å få fysisk kontakt, trygghet og bekreftelse. For at barna skal finne ro i rommet, er det viktig at vi sitter så lenge og ofte som mulig, improviserer med barna og leker med dem. Gjemme Små barn leker frydefullt når de kan gjemme seg for hverandre og oss. Borte-tittei-leken er grunnleggende og en viktig del av det sosiale møtet. Barna finner alltid noen gjemmesteder selv – ofte der vi voksne ikke har planlagt det. Da skal vi vurdere om vi kan gjøre litt ekstra ut av stedene som barna har oppdaget. I tillegg kan vi voksne lage noen ekstra krypinn og huler til barna.

97


98

Hyller er flotte gjemmesteder. Det har barn forstått for lenge siden. Man kan lage gjemmesteder mellom hyller, men også i dem. Med gardiner og speil blir de ekstra spennende å gjemme seg i. Pappesker kan bli gjemmesteder som ikke koster noe. Spør i butikkene om de har noen store, solide til dere. La gjerne barna tegne/male på dem og gjøre dem til sine. En gardinjungel kan bli et eldorado for gjemmelek. Det lærte jeg av en barnehage som hadde hengt opp gardiner for å skjerme en dukkekrok. Det ble ingen rolig lek i dukkekroken, men frydefull aktivitet med gardinene. Da flyttet de dukkekroken og lagde en herlig gardinjungel med stoffer lag på lag. I lekeverkstedet har gardinjungelen i tillegg en skog av isolasjonsrør som barna har mye moro med. De er trukket med stoffer og strømper og hengt opp med gardinstreng. Bord kan bli fine gjemmesteder. Har man noen som ikke er i bruk, kan man stifte stoff fast med møbelstiftepistol og lage en permanent hule. I lekeverkstedet har vi en sansehule som blir satt stor pris på. I taket er det speil og stoffer med ulik tekstur. Den har flere åpninger slik at vi slipper trafikk-kork der inne. I denne kan jeg legge elementer


99


fra ressurskasser – som makulert papir, alle kosebamsene, boller med fjær og lignende. Da trenger ikke de voksne gjøre så mye annet enn å sitte på utsiden og høre lyden av fornøyde barn som møtes under bordplaten. Spisebordene kan også brukes om man finner løsninger som kan fjernes når leken er slutt. Gjør dem gjerne ekstra fristende å flytte inn under ved hjelp av stoffer, lys og tepper. Man kan sy et trekk med åpninger som passer akkurat. Et annet alternativ er å pryde et strechlaken med frynser. Hvis man trenger et ekstra stort gjemmested kan man skyve to bord fra hverandre og la trekket gå fra det ene til det andre. Det blir et krypinn med plass til mange

100

Tumle De yngste barnas lek er preget av bevegelse og kroppslig utfoldelse (Løkken, 2004). Rommene skal derfor ose av muligheter til å bevege seg – ligge, rulle, krype, klatre, hoppe. Det kan man gjøre tydelig med mer eller mindre permanente soner med lave madrasser, puter, krypetuneller og lignende.


Det er en god ressurs å ha et fleksibelt rom der hele arealet av og til kan gjøres om til en hinderløype eller et baseareal ved hjelp av enkle midler. Vindharpen barnehage hadde tillatt seg å sette et stort lekeapparat inne i lekerommet. Det var et stort rom, men jeg spurte likevel om tumleleken der forstyrret dukkekroken og den øvrige aktiviteten i rommet. De fortalte at det var ikke noe problem. De observerte ofte at barna lekte rollelek, eller bygget noe, så fikk de en uro i kroppen, og etter to runder i klatrestativet var de tilbake der de slapp. Har man store nok rom kan man med andre ord kjøpe inn eller bygge større apparater for innebruk. Spontan tumlelek kan oppstå der man tilbyr opplevelser for en dag. Jeg var på besøk i Nerigard barnehage, som virkelig tok på alvor hvordan små barn leker, skaper og er i bevegelse på samme tid. De hadde dekket golvet med tykt papir og strødd noen fettfarger omkring. I bare genser og bleie tok barna imot lekeinvitasjonen med stor begeistring. Det var som å se performancekunstnere utfolde seg. Her ble leken til i en dans av store bevegelser, kunstnerisk frihet og felles glede.

101


102


Sanse Småbarnsavdelinger har ofte åpenbare muligheter til motorisk utfoldelse, men det er sensomotorisk lek som preger små barnas aktivitet (Løkken, 2004 og 1996). Små barn bruker sansene svært aktivt for å ta inn verden. De lukter, ser, tar på, lytter og smaker på. Her skal vi by på en rikdom av sanselige skatter, variasjon i strukturer, farger, smaker, temperaturer og lyder. Ved siden av motoriske utfordringer må vi derfor tilby sanseforlokkende møtesteder kombinert med materiell tilgjengelig i hyllene. Ellinor Goldshmied sine ideer om Heuristic play, eller oppdagende lek, kan være til inspirasjon for flere (Alvestad, 1998, Goldshmied, 2004). Hun var opptatt av å presentere treasure baskets til sanselek med de yngste barna. De skulle inneholde fine former og multisensorisk materiell som man ikke finner i lekekassen. (Anbefaler nettsøk på søkeord «Heuristic play», se bilder for videre inspirasjon.) Jobber man med prosjekt- og temaarbeid kan større baljer med sansestimulerende innhold være en ressurs. Sammen med de voksne kan barna nærme seg temaet på sin måte. I improvisasjon og samlek med den voksne setter man ord på tingene og det man gjør med dem.

103


104


Flasker med varierende innhold er en gjenbruksidé som kan gi de minste litt ekstra å undre seg over. De liker å studere, riste på og bære dem. Smoothie-flasker er passe størrelse for de yngste. De kan fylles med både tørt og vått innhold, limes i korken og presenteres i lekerommet. Hvis man av og til samler dem i en balje, setter til lys og fin musikk, kan det bli en hyggelig stund for de som akkurat har våknet. Mer om hvordan man lager slike finner du under kapittel om sanseflasker seinere i denne boka. Sanseposer er erteposer for viderekomne. Man kan sy poser i vaskbart bomullstoff og fylle dem med lukter, lyder og materiell som gir fingrene ulike opplevelser. Det kan være ris og en klype vaniljesukker, te og erter, knasende plast, knapper og perler, sugerør og grøtris og lignende. Når de er brukt en stund kan innholdet tømmes, slik at posene kan vaskes og fylles på nytt. Er man ikke så glad i å sy kan man kjøpe barnesokker, fylle dem med interessant innhold og sy igjen på toppen. Helle, grave og tømme Helle og tømme er en av de yngste barnas favorittsyssel. De tømmer lekekassene så fort de får sjansen, og når de går fra åstedet uten å interessere seg for det som ramlet ut, forstår man at det er selve tømmingen som er morsom. Derfor må vi gi dem rikelig med muligheter og materiell der det er et poeng å få helle, grave og tømme. Vannlek er en klassiker de minste setter stor pris på. Med kopper og badeleker kan de helle og jobbe lenge. Med badeskum i baljen kan de holde på enda lenger. Badet er best egnet for slik sanselig lek der det blir litt søl. Eksperimentér gjerne med andre sanselige alternativ i baljen, slik som konditorfarget badeskum (uten parfyme) eller gelé uten sukker (lages av gelatin, konditorfarge og vann). Barna trenger ikke alltid sitte med hele seg i baljen. Hvis man fester den på en benk kan de stå med bare hendene i. De som har lyst til å prøve andre alternativ til vannlek på badet kan prøve riskassen. Det er ganske enkelt en stor balje med ris som man legger kopper, skjeer og beholdere av ulik karakter i. Den er mest praktisk å finne fram når ikke alle barna er i rommet. To eller tre barn kan bruke hele formiddagen på lek i denne.

105


106


foto: sævarhagen barnehage

Et annet frydefullt alternativ er å hente makulert papir på kontoret og presentere det i en balje, sammen med tomme melkekartonger og beger. Da er det bare å slippe barna løs. Pur glede og lekende kaos (mrk. kan bli litt papirstøv så ikke gjør det til en hverdagshendelse). Åpne, lukke og putte Noen av de yngste blir dypt konsentrert om de finner noe å åpne og lukke. Dører, bokser og beholdere med plass til lite og stort kan være et viktig tilskudd i lekerommet. Finner barna et hull et sted, kan du være sikker på at de undersøker om noe passer i det. Avdelingen trenger derfor noe å putte ting i og materialer som passer. Tomme bokser, som chipsrør og pappesker med hull er populært.

107


108


Hatteesker og kakebokser tåler også lek. De kan også skrus fast i veggen og romme hemmeligheter. I fastmonterte veggbokser kan man putte sangkort og konkreter som inviterer til samtale, sang og lek. Hver gang man åpner venter en god opplevelse, noe å undre seg over, leke med og snakke om.

109


Frakte og flytte Mye av den grunnleggende leken går ut på å flytte materiell omkring. De yngste barna stapper ting i vesker og drar dem til den andre enden av rommet. Der tømmer de og går og henter nytt. Noen ganger er det store ting som får ny plass – som stoler og puter. Andre ganger er det mindre elementer som duploklosser og plastfrukt. Rommet blir ekstra spennende om voksne legger opp til et bredt tilbud av materiell som kan fraktes. Da trenger barna noe å flytte på og noe å flytte med. Store elementer å flytte på gir barna utfordringer de tar på strak arm. Klassiske putekrok-elementer er topp. Man trenger ikke så mange, bare nok til at man har litt å skyve på. Andre store ting å flytte på kan være resirkulerte spyleveskekanner. De kan fylles med innhold med ulik karakter – noe lett, noe tungt, noe med farge, noe som rasler og så videre. Man må også diskutere om møblene kan la seg flytte på. Voksne synes ofte det er vanskelig når barna drar stolene ut av posisjon, men før man avbryter skal man vente og se hva for en plan handlingen er en del av. Det kan godt være den voksne lærer noe nytt. Mange stoler på rekke kan for eksempel bli et møtested som ingen har tenkt på før.

110


Barna trenger også små ting som det er meningen at de skal få flytte på. Løse deler som sanseflasker og erteposer fungerer godt. Klassisk leketøy som dyr og småbiler kan også presenteres med hensikt å bli flyttet omkring. Hvis man synes denne flyten av materiell blir vanskelig å håndtere, kan man tilby færre elementer om gangen. Barna setter pris på noe å flytte mindre elementer med. Vesker og trillebager er aktuelle til å flytte på mindre ting. Bøtter og baljer kan ha samme funksjon. Baljer så store som løvkurver har håndtak og man må være to for å bære. Den blir da et møtested med noe å samarbeide om, men med snarrådige barn blir den raskt et hjemmested og en tumleplass i tillegg. Fikle og taste Hvis noen av de yngste får tak i telefonen eller fjernkontrollen, ser man lekelysten gnistre i øynene når de piler inn bakom sofaen. Noen kommer til «point of no return» når de får noe å fikle med og trykke på. En fiklevegg, bord eller hylle kan derfor tilføre viktige muligheter. På en slik kan man feste hengsler, nøkler, tastatur, brytere, glidelåser og annet spennende å henge fingrene i.

111


112


Hvis man vil frigjøre litt golvplass, kan en fiklevegg være tingen. Jeg har erfart at det er et sted barna trekker til som en trygg start på dagen. Gjemte sangkort under et stoffstykke, speil, brytere, en ballbane og annet spennende får det til å kile i barnas nysgjerrighet. Det er en god idé å feste håndklestenger, garderobekurver og rister på veggen som permanente elementer. På disse kan en knyte ulike fiklefristelser og bytte dem ut når barna er lei. Det gir en fleksibilitet der en kan endre innholdet etter barnas interesser og tema. Musisere Mange som jobber med de yngste kan skrive under på at musikken er en del av deres lek. Den kan oppstå som en spontan lek med lyd og i samhandling med andre barn og lydhøre voksne. Man skal derfor sørge for at rommet byr på musikalske muligheter. Her kan man for eksempel gjemme sang- og reglekort i puttekasser på veggen eller lage et tablå av instrumenter og figurer man kan synge om. Badehåndklestenger er godt egnet til å reise seg etter og akkurat like fine til å henge instrumenter og ting som lager gode lyder i.

113


Når man vil trå til med dansefot og rytmelek er det viktig å kunne klarere golvet. Dans er helt tydelig lek for de yngste og blir raskt en sosial begivenhet. Fri golvplass supplert med et projektorbilde blir et danselokale å slå seg løs i. Kaste og trille De yngste er også begeistret for materiell de kan sette i bevegelse eller bevege seg i og med (Thorbergsen, 2012). En intuitiv lek oppstår der de får teste kastearmen og trille ball. Når man gir slipp på en ball ved å sende den over til en venn, erfarer man noe om å dele og invitere til lek. En sansekasse med baller kan gi spennende muligheter. Den kan for eksempel presenteres sammen med bøtter og rør og lokke selv den mest beskjedne leker inn i samværet. Alt med hjul kan settes i bevegelse. Mange barnehager har et arsenal av biler. De passer godt til bruk i en romslig garderobe eller korridor. Da kan de sendes langt uten å treffe på hindringer. Hvis plassen er knapp, kan man ha bilene i en hylle eller sette dem klar på et møtested.

114


115


116


Stable og rase Så snart barna oppdager at ting kan flyttes, finner de ut at de kan settes oppå hverandre. Samspillet om et klossetårn er noe alle barnehagefolk bør ha kjennskap til. Vi bygger og bygger … vil det rase? Spenningen lokker fram smil og kribling i små mager. Mange voksne vegrer seg mot å tilby de yngste treklosser. De tenker at barna kan skade seg selv eller andre med dem. Likevel mener jeg man kan prøve. Hvis man er i nærheten og bygger sammen med barna, går det som regel bra. Man behøver ikke så mange som de eldre barna trenger til sine prosjekter. En kurv med fine treklosser kan være blant grunnmateriellet barna finner i hyllene.

117


Man kan også vurdere andre klassiske klosser – som duplo. For at ikke disse skal flyte over alt, er det lurt å samle byggingen rundt et møbel. Et duplobord i en eller annen variant kan fungere. Den smarteste varianten jeg har sett er ei klassisk lav hylle. Klossene bor i hylla mens det ikke bygges. Så snart det er tid for lek, kan hyllen løsnes fra sikringen inntil veggen og legges ned. På baksiden av hylla kan man feste en finérplate med duplobrett på. Den blir dermed et duplobord og klossene holder seg for det meste i nærheten.

Interessen for stabling og bygging kan vekkes med utradisjonelt materiell også. Visste du at man kan bygge med bøtter? Det har jeg lært av barn. Hårruller lar seg også stable, viser det seg.

118

Trekke og dra Mange foreldre har med frustrasjon oppdaget de yngste barnas behov for å dra i ting. De har lagt på duk, og den blir nappet av. De henger opp gardiner, og barna trekker dem ned. Barna liker åpenbart å trekke og dra i ting og oppdage årsak og virkning når de påvirker sine omgivelser.


119


Veggen kan brukes til å feste ulike trekke-anordninger. Trinser, øyeskruer og tau kan brukes så lenge ikke barnet står i fare for å få det rundt halsen. Har man en gammel spilledåse med tråd, kan den også festes på veggen Mange av de minste begeistres også av ting de kan trekke og skyve over golvet. Enkle traller kan lages av store skjærefjøler man fester hjul på. Da kan de trekke og skyve hverandre eller sette ting på og dra det med seg. Leker man har i hyllene fra før kan plutselig få en ny funksjon med snor for en dag. Hvis de store bilene en dag kan trekkes, kan det føre til tett trafikk og samspill mellom barna.

120

Late som Leken blant de yngste beveger seg også over i lek på fantasiplanet. Den kan vi oppdage idet ettåringen super i seg morgenkaffe fra en tom kopp, eller idet de tar telefonene og skravler i vei på sin helt egen dialekt. De leker ofte «de nære ting» – at de spiser og at de sover. Vi må derfor sørge for at rommene også inviterer til begynnende rollelek.


121


Man kan ha en klassisk dukkekrok blant de yngste, men er plassen knapp er det ofte ikke nødvendig. Materiell som antyder rollelek er ofte nok – en kasse med kjøkkenremedier, noen hatter, tepper og sko for eksempel. Setter de voksne seg ned, får de raskt en hatt på hodet, god mat og tilbud om å legge seg nedpå for natten. Det er ryddig og tiltalende å presentere enkle midler til rollelek i og rundt et møbel. Man trenger ikke stappe det fullt, men presentere noe i hver hylle, synlig og fristende. De som har barn som begynner å leke enda mer avansert rollelek, vil finne mer inspirasjon i kapittelet om rom fra 2,5 år.

122

Lekelyst bladbar  

Fagbok om lek i barnehagen

Lekelyst bladbar  

Fagbok om lek i barnehagen