Oversiktskalender for barnehageåret 2024-2025
24. oktober: FN -dag. De forente nasjoner er en verdensorganisasjon til fremme av fred og samarbeid mellom folk og land. Stiftet 1945 i San Francisco, trådte offisielt i kraft 24. oktober samme år. 0 3. november: Allehelgensdag. Kirkefest til minne om alle helgener og martyrer. I Norge feires allehelgensdag første søndag i november. Første gang denne dagen blir nevnt, er i år 609, da kirken i Roma fikk overta det hedenske tempelet Pantheon, som ble omgjort til kirke. 20. november: Verdensbarnedagen. Verdensbarnedagen ble innstiftet av FN i 1954, og setter barns behov og rettigheter på dagsorden. 25. og 26. desember: Juledagene. Den kristne høytid til minne om Jesu fødsel, fra cirka midten av 400-tallet feiret 25. desember. De seder og skikker som er knyttet til feiringen av julen går tilbake til gamle hedenske fruktbarhetsriter og offerskikker ved solog midtvintersfestene. 2025
0 1. januar: Nyttårsdag. Årets første dag i blant annet den gregorianske kalender. En dag da romerne forærte hverandre gaver.
0 6 . februar: Samenes nasjonaldag. Offisiell flaggdag i Norge og markeres over hele landet som samenes nasjonaldag.
0 2. mars: Fastelavnssøndag. Søndag før faste, sjuende søndag før 1. påskedag. Fastelavn var opprinnelig kvelden før fasten begynner. Senere brukt om de tre siste dagene før fasten; fleskesøndag (fastelavnsøndag), blåmandag og hvitetirsdag (også kalt feittirsdag og sjumålsdagen, man skulle spise sju måltider denne dagen.) Fasten begynner onsdagen (askeonsdag), og varer i førti dager frem til påsken. Søndagene i perioden er ikke fastedager. 17 . april: Skjærtorsdag. Feires som kirkelig festdag til minne om Jesu innstiftelse av nattverden. 18. april: Langfredag. Kristi korsfestelse og død, i den gamle kirke feiret som streng fastedag. 20. april: Påskedag. første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Graven var tom, Jesus har stått opp. 21. april: 2. påskedag. 0 1. mai: Offentlig høytidsdag. Opprinnelig fruktbarhetsfest for å prise våren og sommerens komme. I 1889 ble 1. mai en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsens krav. I 1947 ble 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge. 29. mai: Kristi himmelfartsdag. Feires 40 dager etter påske til minne om Kristi himmelfart. 17. mai: Grunnlovsdag 1814. Den norske grunnloven ble utarbeidet av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Unionen med Danmark blir oppløst, og Norge er i Union med Sverige til 1905.
0 8. juni: Pinsedag. Opprinnelig en takkefest for kornhøsten. Senere en fest til minne om da loven ble gitt på Sinaifjellet. Den kristne pinsen feires til minne om Den Hellige Ånds komme.
0 9. juni: 2. pinsedag 24. juni Sankthans / Jonsok. Sankt Hans er gammelt navn på Johannes døperen. 24. juni ble feiret som hans fødselsdag, et halvt år etter Jesu fødselsdag. I dag feires sankthans som en høysommerfest, med tradisjonelle innslag som har nær forbindelse med gamle folkelige forestillinger. 29. juli Olsok. Feires til minne om Olav den helliges død i slaget på Stiklestad 29. juli 1030.
August 2025
Juli
Juni
4 1 2 uke 23 3 4 5 6 7-8 Første pinsedag (8. juni) 9 Andre pinsedag uke 24 10 11 12 13 14-15 16 uke 25 17 18 19 20 21-22 23 uke 26 24 25 26 27 28-29 30 uke 27 1 2 3 4 5-6 7 uke 28 8 9 10 11 12-13 14 uke 29 15 16 17 18 19-20 21 uke 30 22 23 24 25 26-27 28 uke 31 29 30 31 1 2-3 4 uke 32 5 6 7 8 9-10 11 uke 33 12 13 14 15 16-17 18 uke 34 19 20 21 22 23-24 25 uke 35 26 27 28 29 30-31 2024
Avspaseringsskjema
Navn Avdeling
Dato for møte eller annen overtid
Tidspunkt fra – til Antall timer x 1,5
SALDO timer til avspasering
Det er august og kanskje en periode mange kaller «tilvenning» med henblikk på omsorg. Hva gjør voksenkultur for å støtte nye barn til å leke sammen? Kan det være at begreper som «tilvenning» og «omsorg» skygger for muligheter lekekultur har til å leke? Legger voksenkultur det samme i «tilvenning» og «omsorg» som «lek» – eller må tilvenning og omsorg komme først?
I teksten møter du det jeg tror er en ganske tradisjonell måte å tenke «tilvenning» på. Miniforedraget knytter tilvenning til lek.
For meg har august alltid vært det samme som januar er for andre. Se for deg nyttårsforsetter: Nye muligheter til å gjøre forskjeller!
Du sier kanskje at nyttårsforsetter bare blir begynnelser til vi er tilbake sånn det pleier å være?
Vet du hva jeg drømmer om?
Å kaste ord som «tilvenning» på dynga, både fordi det er overganger fra hjem til barnehage og internt i barnehagen gjennom hele året, men også fordi vi kan gjøre sårbare overganger mer innholdsrike ved at voksenkultur bruker andre begreper til å begripe.
Begripe. Hva da?
Jeg tar utgangspunkt i to metaforer. Det første handler om hvordan «tilvenning» danner et overordnet begrep i august og september for voksenkultur. Det andre er hvordan «nye muligheter til lek» ivaretar tilvenning, selv om voksenkultur jobber under en annen ingress – eller begreper om du vil.
Det siste representerer min drøm om nyttårsforsett, tross alt er det nytt barnehageår. Vi kan stake ut nye muligheter som er holdbare over tid, i motsetning til nyttårsforsetter i januar, hvor mengder av «ribbe-nordmenn» svetter og peser på tredemøller et par ukers tid, helt til ribbefettet får bli av permanent karakter.
August MÅL: Å sette lek på dagsorden fra dag én
MÅNEDENS
«Tilvenning» som ingress for voksenkultur
På planen står det «tilvenning». Voksenkultur er opptatt av å være sammen med det enkelte barn når de gråtkvalt vinker farvel til mamma og pappa.
Voksenkultur bruker bilder av slekt og venner som de ser på sammen med barna. «Er dette bestefar?» Barna tørker tårer – for her er både bestemor, bestefar, «bonusbester» samt tanter og onkler. Koseklut og bamser dynges ned av tårer og snørr, noen ganger i utømmelige mengder med den største smerte gråt så hjerteskjærende kan formidle.
Voksenkultur er enige om betydningen av omsorgsfulle fang, sånn at verden kan inntas i små porsjoner for nye mennesker i sitt livs overgang. Derfor er voksenkultur stort sett plassert på gulvet og sitter sammen med barna og trøster, koser – gjerne i kombinasjon med sang, «Bæ, bæ» og «Krøllet hale», repertoaret er sunget gjennom generasjoner av forskjellige voksenkulturer.
«Nye muligheter til lek» som ingress for voksenkultur
På planen står det «nye muligheter til lek». Voksenkultur er opptatt av å støtte lekekultur så små barn kan møtes i meningsfull lek som gir trygghet og glede – både for den enkelte, men også til gruppefellesskapet så lekekultur får noe å være sammen om.
Du spør: «Er det motsetningsforhold å tenke tilvenning kontra nye muligheter til lek?»
Jeg svarer: «Ikke nødvendigvis, men praktisk talt kan det være omfattende motsetninger».
I denne månedens miniforedrag utdyper jeg noen dilemmaer knyttet til «tilvenning», og peker på hvordan «nye muligheter til lek», kanskje kan skape bedre betingelser for tilknytning, omsorg og gruppefellesskap i lekekultur.
MINIFOREDRAG!
29. juli
30. juli
31. juli
1. august
2. august
torsdag fredag 2024 onsdag tirsdag mandag
3. august
4. august
søndag lørdag
uke 31
5. august
6. august
7. august
8. august
9. august
tirsdag torsdag fredag
onsdag
mandag
2024
10. august
11. august
søndag lørdag
uke 32
12. august
13. august
14. august
15. august
16. august
tirsdag onsdag 2024 fredag torsdag
mandag
17. august
18. august
søndag lørdag
uke 33
tirsdag
19. august
onsdag
20. august
torsdag
21. august
fredag
22. august
23. august
2024
mandag
24. august
25. august
uke 34 lørdag
søndag
26. august
27. august
28. august
29. august
30. august
2024 fredag torsdag onsdag tirsdag mandag
31. august
1. september
søndag lørdag
uke 35
September
MÅL: Å gi jevnlige innspill, på lik linje med bleieskift og mat, til noe å være sammen om i leken
Fra forskningen vet vi at praksis kan dreie seg om å få ting unnagjort så vi kommer ut, inn, hit eller dit. Videre kan man bruke begrepet «den skjulte pedagogikk», fordi situasjoner som for eksempel måltid, garderobe, samlingsstunder og daglige overganger, kanskje overmannes av praktiske handlinger uten at det nødvendigvis blir mulig å se det pedagogiske aspektet.
I lekegode barnehager er alle situasjoner stilt inn på lekekanalen. Derfor belyser både tekst og miniforedrag hvordan lekestøtte hos voksenkultur kan bidra til å gi lekeinntrykk til lekeuttrykk. Overmannes hverdagen av praktiske handleringer for å få «dagen til å gå» eller er bevisstheten mellom lekeuttrykk (voksenkultur) og lekeinntrykk (lekekultur) fundamentert? Begrunn.
«Hallo i (leke)luken og unnskyld at jeg spør!»
Er det rutiner for voksenkultur der du jobber knyttet til hvem som for eksempel skal skifte bleier, være sovevakt og organisering av måltider? Vet voksenkultur når det er avdelingsmøter, personalmøter, pedagogiske ledermøter og plantid? Eller kan det hende det går en hel dag hvor alle har glemt å skifte bleier, gå på møter og sørge for at barn spiser mat?
«Vi glemmer ikke å skifte bleier», sier du.
«Om ungene får mat», sier du, «selvfølgelig får ungene mat». Når du forteller meg dette, gnir du det inn med «selvfølgelig» og et ubehagelig høyt toneleie – for jeg må jo forstå «at hallo i (bleie)luken og (mat)luken aldri går i glemmeboken, hallo, hallo – og ærlig talt!»
«Unnskyld meg», sier jeg litt beskjedent, «vi er jo i september», og du nikker overbærende. «Hallo i (måneds)luken!» nå nærmer det seg en grense. Klart du vet hvilken måned det er. Hva er poenget?
«(Leke)luken», svarer jeg, «er den mye større enn (rutine)lukene?»
Jeg har lyst til å presisere septembers betydning, men frykter dårlig stemning, så jeg sier ingenting om hvorfor (leke)luke og september passer som fot i hose.
MÅNEDENS MINIFOREDRAG!
Nå himler du med øynene. «Kyss meg i luken», sier du lattermildt og fortsetter: «Vi må bli ferdige med…» Du stopper opp et øyeblikk og ser ironisk på meg. «Jeg får bruke din egen språkdrakt», sier du. «Vi må faktisk bli ferdige med (innkjørings)luken – og den luken er reine låvedøren, skal jeg si deg!»
«Unnskyld», sier jeg, «men jeg var bare nysgjerrig på om det pedagogiske var satt i system på lik linje med bleier, soving, mat og møter»?
«Er du i (leke)luken din nå?»
«Ja».
August og september skiller seg ut fra resten av året. Her settes anslag for hvilke muligheter lekekultur i alle aldere skal få medvirke i. En god begynnelse er ikke bare viktig for livet her og nå, men også for hvordan (leke)livet leves der fremme.
Unnskyld meg, et lite hallo i (pirke)luken: Jeg går rett på (leke)sak! Vi vet at der det er mange lekemodeller, blir det mer lek. Samtidig vet vi mye om hva voksenkultur må gjøre for å støtte lekekultur. Det blir ikke nødvendigvis lekt mer av at voksenkultur skifter bleier, er sovevakt, spiser mat og går på møter.
Unnskyld at jeg pirker.
Tidligvakt skal skifte bleier og mellomvakt skal være sovevakt.
Hvilken vakt har hovedansvar på mandag, to dager etter at lekekultur har vært sammen – til å gi inntrykk til lekeuttrykk sånn at lek og relasjoner limes fast på solide «bærebjelker», og skaper gode psykososiale, språklige miljøer?
I denne månedens miniforedrag snakker jeg om en systematikk knyttet til lek som er like forpliktende som å skifte bleier, være sovevakt og sørge for mat.
2. september
3. september
4. september
5. september
6. september
torsdag fredag 2024
mandag tirsdag onsdag
7. september
8. september
søndag lørdag
uke 36
9. september
10. september
11. september
12. september
13. september
onsdag torsdag fredag 2024
mandag tirsdag
14. september
15. september
lørdag søndag
uke 37
16. september
17. september
18. september
19. september
20. september
tirsdag onsdag torsdag fredag 2024
mandag
21. september
22. september
uke 38 lørdag
søndag
23. september
24. september
25. september
26. september
27. september
2024 fredag torsdag onsdag tirsdag mandag
28. september
29. september
søndag lørdag
uke 39
Oktober
MÅL: Å skape felles forståelse til å drøfte
hvordan lekekultur kan støttes til å leke
i skulle nok alle ønsket at det er mulig å være god i praksis til tross for at vi henger litt etter i det noen av oss kaller «teori». Problemet er dessverre at «teori» handler om selve virkeligheten. Uten å forstå «teorien», bidrar voksenkultur til å gi lekekultur det Berit Bae definerer som det motsatte av anerkjennelse, nemlig trange mønster, hvor det å starte, verne og videreutvikle lek får magre kår.
I miniforedraget utdyper jeg konkrete begreper (teori) voksenkultur må forstå som støtte til lekekultur. Språk (teori) for lek gir navigering!
Jeg må innrømme en ting, nemlig at jeg ikke er spesielt glad i fotball. Og enda verre; selv om alle mine tre barn spiller denne folkelige sporten, bør foreldre som meg stå på sidelinjen og heie. Jeg plages av å miste fokus etter ti minutter og dette er flaut å innrømme, men når egne barn ikke har ballen, begynner jeg å dagdrømme. Plutselig er det en eller annen som sier «Nila skåra mål!» «Hæ!» tenker jeg, «hvordan kunne datteren min finne på det de få sekundene jeg hadde blikket vekk. Sist jeg aktivt beskuet kampen, mistet Nila ballen. Hadde jeg vært henne, ville jeg bare beholdt ballen og ‘mækan’ rett i mål med en gang. Det er vel derfor vi har mål. Hvor vanskelig kan det være?»
Vanskelig, ja – det skal jeg si deg!
Det er direkte plagsomt når foreldre kommer bort til meg for å kommentere spillestil og strategi. Å snakke med meg om sånt, er det samme som å drøfte en problemstilling med veggen, brohellingen eller katta. En gang var det en begeistret far som sa «det var Hattrick!» «Jøss», tenkte jeg som bare så de spillerne jeg kjente fra før, men Hattrick var antagelig ny, liten av vekst og sikkert lite «på ball» – som disse folkene sier. Man skal nemlig «jobbe, jobbe» for å være «på ball».
Jeg fikk et varmt hjerte for Hattrick. Han hadde sikkert venner som gikk på fotball, men skulle nok ha valgt kor i stedet. Den dagen jeg fikk høre at nazistene hadde inntatt banen, ble jeg rasende. Og det verste var at flere foreldre på sidelinjen nærmest fremsnakket nazismen ute på fotballbanen.
I dag skjønner jeg at jeg ikke forsto ett kvekk. Hattrick var ingen liten fyr. Det var min egen Elias som hadde deiset inn tre mål i løpet av en kamp, og da heter det visst «hattrick» uten stor H siden det ikke er egennavn. Det
var dessuten aldri snakk om nazister, men «assister», noe som etter sigende dreier seg om målgivende pasninger til den som skårer.
Det er et nederlag å innrømme det, men sånn jeg forstår begrepene i fotball, er en katastrofe. Jeg blir flau når andre kommer bort til meg og vil snakke om hva som skjer på banen. «Ja, det kan du si», er min kommentar – for det passer til alt – og når jeg har sagt det tre ganger, blir jeg ønsket god kveld.
Den entusiasmen fotballinteresserte analyserer spillet etter, tar utgangspunkt i et sett av begreper hvor alle, bortsett fra meg, forstår begrepene på samme måte. Jeg «glor». De som kan dette, observerer og har en analytisk tilnærming som for eksempel at «de ligger høyt eller lavt». «Samarbeid» og «lagspill» er også noe som ofte nevnes, pluss den hersens «offside». Ha meg unnskyldt, men fotballhatet øker i takt med uforklarlige begreper det er umulig å fange opp i praksis. Samtidig har vi disse grusomme fotballdommerne. De er antagelig underernært på blokkfløyte, og fyrer løs på dommerfløyta i førtifem minutter ganger to – pluss tilleggsminutter. Kan de ikke bare la spillet gå stille og rolig for seg? Trekk heller fra noen minutter, gjerne et kvarter for mitt vedkommende.
Det jeg har beskrevet er hvordan det går an å føle seg på utsiden, være manglende bidragsyter og ha lav motivasjon fordi man mangler felles forståelse.
I lekegode barnehager har man forankret forståelse hos alle, og barndom i Norge begynner å få dårlig tid dersom det skorter på felles forståelse i oktober. Nå har det satt seg mange mønster og vanehandlinger som til stor glede bør spire og gro. Andre må brytes for å tilføre nye muligheter og fjerne faktorer som opprettholder utfordringer.
Fotball og lek har noen grunnleggende likhetstrekk. Vi kan se på assister som lekeinitiativ og målet – det er leken.
Alle barn på ball (i lek) – i oktober.
I denne månedens miniforedrag utdyper jeg begreper som er viktige å kunne for hele personalteamet, nemlig noe av hva som skal til for å følge Rammeplanens fjerde kulepunkt på side tjue: «Personalet skal observere, analysere og støtte leken på barnas (lekens, min kommentar) premisser».
MÅNEDENS MINIFOREDRAG!
