Barnehageboka 2019/2020

Barnehageboka

2019 2020

TEMA: Profesjonelt relasjonsarbeid

Uke for uke – dag for dag

Pedagogisk Forum og Barnehageforum.no

INNHOLD AUGUST: Profesjonelt relasjonsarbeid SEPTEMBER: Samspillstema 1: Vis at du er glad i barnet OKTOBER: Samspillstema 2: Følg barnets initiativ og tilpass deg NOVEMBER: Samspillstema 3: Inviter barnet til samspill – lytt og svar DESEMBER: Samspillstema 4: Gi barnet anerkjennelse JANUAR: Samspillstema 5: Få barnets oppmerksomhet FEBRUAR: Samspillstema 6: Hold på barnets oppmerksomhet MARS: Samspillstema 7: Utvid barnets opplevelse APRIL: Samspillstema 8: Fortell barnet hva det kan og skal MAI: Kollegaskygging JUNI: Pedagogisk kompleksitet JULI: Sosial regulering

Barnehageboka 2019-2020

Navn: Adresse: Telefon: E-post:

Utgitt av Pedagogisk Forum i samarbeid med Barnehageforum.no

Viktige telefoner og kontakter: Barnehagens navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post:

Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post: Navn: Adresse: Telefon: E-post:

28-29

30

29

30

31

27

25

26

28

24

24-25

26

23

23

27

21-22

22

uke 35

20

21

18

19

19

17

17-18

uke 34

16

16

20

14-15

15

11

12

13

10

10-11

14

9

9

12

7-8

8

uke 33

6

13

5

7

4

5

6

3

3-4

uke 32

2

2

1

1

uke 31

September

August

uke 40

uke 39

uke 38

uke 37

uke 36

31

30

29

28

26-27

25

24

23

22

21

19-20

18

17

16

15

14

12-13

11

10

9

8

7

5 -6

4

3

2

1

Oktober

uke 44

uke 43

uke 42

uke 41

27 28-29 30

28 29 30

31

26

24

25 27

23

23-24

25

21-22

22

26

20

21

18

17

16

14-15

13

12

11

10

9

7-8

6

5

4

3

19

uke 48

uke 47

uke 46

uke 45

2

1

Desember

20

19

18

16-17

15

13 14

12

11

9-10

8

7

6

5

4

2-3

1

November

uke 1

uke 52

uke 51

uke 50

uke 49

2019

Oversiktskalender for barnehageĂĽret 2019-2020

7-8 9 10 11 12 13 14-15

18 19 20 21-22

25 26 27 28-29

8-9

10

11

12

13

14

15-16

17

18

19

20

21

22-23

24

25

26

27

28

29

8

9

10

11-12

13

14

15

16

17

18-19

20

21

22

23

24

25-26

27

28

29

31

31

24

23

17

16

30

uke 9

uke 8

30

uke 5

uke 4

uke 3

6

7

7 uke 7

5

6

6

uke 2

4

5

4-5

3

2

4

uke 6

3

3

1

Mars

2

1-2

1

uke 1

Februar

Januar

uke 14

uke 13

uke 12

uke 11

uke 10

uke 15

30

29

28

27

25-26

24

23

22

21

20

18-19

17

16

15

14

uke 18

uke 17

12

11-12

30-31

29

28

27

26

25

23-24

22

21

20

19

18

16-17

15

14

13

11

10 uke 16

9-10

9

13

8

7

6

5

8

7

6

4 -5

4

2-3

2 3

1

uke 22

uke 21

uke 20

uke 19

Mai 2020

1

April

8-9 10 11

15-16 17 18

22-23 24 25

29-30 31

8

9

10

11-12

13

14

15

16

17

18-19

20

21

22

23

24

25-26

27

28

29

30

8

9

10

11

12

13-14

15

16

17

18

19

20-21

22

23

24

25

26

27-28

29

uke 27

uke 26

uke 25

31

7

7

6-7

30

6

6

5

uke 31

uke 30

uke 29

5

4-5

4

28

27

26

21

20

19

14

13

12

4

3

3

uke 24

3

2

2

uke 28

1-2

1

uke 23

1

August

Juli

Juni

uke 36

uke 35

uke 34

uke 33

uke 32

2020

2020 1. januar: Nyttårsdag. Årets første dag i blant annet den gregorianske kalender.

En dag da romerne forærte hverandre gaver.

6. februar: Samefolkets dag. Offisiell flaggdag i Norge og markeres over hele landet som samenes nasjonaldag.

23. februar: Fastelavnssøndag. Søndag før faste, sjuende søndag før 1. påskedag. Fastelavn var opprinnelig kvelden før fasten begynner. Senere brukt om de tre siste dagene før fasten; fleskesøndag (fastelavnsøndag), blåmandag og hvitetirsdag (også kalt feittirsdag og sjumålsdagen, man skulle spise sju måltider denne dagen.) Fasten begynner onsdagen (askeonsdag), og varer i førti dager frem til påsken. Søndagene i perioden er ikke fastedager.

9. april: Skjærtorsdag. Feires som kirkelig festdag til minne om Jesu innstiftelse av nattverden.

10. april: Langfredag. Kristi korsfestelse og død, i den gamle kirke feiret som streng fastedag.

12. april: Påskedag. første søndag etter første fullmåne etter 21. mars.

Graven var tom, Jesus har stått opp.

13. april: 2. påskedag.

1. mai: Offentlig høytidsdag. Opprinnelig fruktbarhetsfest for å prise våren og sommerens komme. I 1889 ble 1. mai en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsens krav. I 1947 ble 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge.

17. mai: Grunnlovsdag 1814. Den norske grunnloven ble utarbeidet av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Unionen med Danmark blir oppløst, og Norge er i Union med Sverige til 1905.

21. mai: Kristi himmelfartsdag. Feires 40 dager etter påske til minne om Kristi himmelfart.

31. mai: Pinsedag. Opprinnelig en takkefest for kornhøsten. Senere en fest til minne om da loven ble gitt på Sinaifjellet. Den kristne pinsen feires til minne om Den Hellige Ånds komme.

1. juni: 2. pinsedag 24. juni Sankthans / Jonsok. Sankt Hans er gammelt navn på Johannes døperen.

24. juni ble feiret som hans fødselsdag, et halvt år etter Jesu fødselsdag. I dag feires sankthans som en høysommerfest, med tradisjonelle innslag som har nær forbindelse med gamle folkelige forestillinger.

29. juli Olsok. Feires til minne om Olav den helliges død i slaget på Stiklestad 29. juli 1030.

2019 24. oktober: FN-dag. De forente nasjoner er en verdensorganisasjon til fremme av fred og samarbeid mellom folk og land. Stiftet 1945 i San Francisco, trådte offisielt i kraft 24. oktober samme år.

3. november: Allehelgensdag. Kirkefest til minne om alle helgener og martyrer.

I Norge feires allehelgensdag første søndag i november. Første gang denne dagen blir nevnt, er i år 609, da kirken i Roma fikk overta det hedenske tempelet Pantheon, som ble omgjort til kirke.

20. november: Verdensbarnedagen. Verdensbarnedagen ble innstiftet av FN i 1954, og setter barns behov og rettigheter på dagsorden.

25. og 26. desember: Juledagene. Den kristne høytid til minne om Jesu fødsel, fra cirka midten av 400-tallet feiret 25. desember. De seder og skikker som er knyttet til feiringen av julen går tilbake til gamle hedenske fruktbarhetsriter og offerskikker ved sol- og midtvintersfestene.

Nasjonale fridager og merkedager: Aug 2019 – Juli 2020

Oversiktskalender for barnehageåret 2019-2020

Avspaseringsskjema Navn Avdeling Dato

for møte eller annen overtid

Tidspunkt fra – til

Antall timer

x 1,5

SALDO timer til avspasering

August

Profesjonelt relasjonsarbeid Barnehageboka 2019/2020 er viet arbeidet med utviklingen av det profesjonelle relasjonsarbeidet, og innholdet er hentet fra boken Profesjonell relasjonskompetanse av Anne Linder. Øvelsene og aktivitetene du finner i årets utgave bygger på programmet som Karsten Hundeide utviklet og som er kjent som ICDP (International Child Development Programme). Formålet med ICDP er å gjøre de voksne sensitive over­ for samspillet med barn. For å støtte og bevisstgjøre fagpersonene har Hundeide utarbeidet åtte retningslinjer for godt samspill. Disse ret­ ningslinjene inngår i det som i programmet kalles de tre dialogene: DE TRE DIALOGENE I ICDP Den emosjonelle dialogen Den relasjonelle innsiden 1. Vis at du er glad i barnet.

2. Følg barnets initiativ og tilpass deg.

3. Inviter barnet til samspill – lytt og svar.

4. Gi barnet anerkjennelse – for det barnet mestrer.

Den meningsskapende og lærende dialogen Den relasjonelle utsiden 5. Får barnets oppmerksomhet.

6. Hold på barnets oppmerksomhet – vis følelser og entusiasme.

7. Utvid barnets opplevelse – utdyp og forklar.

Den regulerende og veiledende dialogen Den relasjonelle rammen 8. Sett rammene. Fortell barnet hva det kan og skal – trinn for trinn.

Disse åtte temaene er sentrale gjennom Barnehageboka og du finner øvelser og oppgaver som du og dine kollegaer kan gjøre sammen. Det anbefales at dere samarbeider om å gi hverandre tilbakemelding, selv

om det kan kjennes utrygt og utfordrende. Når alle jobber med de samme temaene samtidig, har man grunnlaget for utviklingen av en kultur der det profesjonelle relasjonsarbeidet står i sentrum – til beste for barna. Teorigrunnlaget for disse øvelsene finner du utførlig beskre­ vet i boken Profesjonell relasjonskompetanse. Som en utfordring for det kommende året kan vi starte med Csikszentmihalyis anbefalinger for hvordan vi som ansatte kan trives med og utvikle oss i den pedagogiske kompleksiteten en barnehage utgjør. Han anbefaler at vi: Nyter pedagogikkfaget. Det gir ikke mening å jobbe i barnehage hvis man

ikke liker arbeidsoppgavene. Det er vanskelig å ha tillit til en person som utstråler negativitet. Som kollega kan hun være eksemplarisk, men pessimismen i bevisstheten hennes er farlig, siden den kan påvirke alle relasjoner negativt.

Oppsøker kompleksitet og er nysgjerrige. Det handler om å vise interesse for nye utfordringer og på den måten være en rollemodell for nye kollegaer og for barnegruppen. Vitalitet betyr at man vil noe med verden, at man ikke er likegyldig og «seg selv nok».

Opptrer klokt og ser ting i et større perspektiv. Det

er viktig at man kan se forbi det ytre og forstå de aktuelle situasjonene i et stort perspektiv. Det inne­ bærer også at man utvikler sin indre disiplin og sosiale ansvarsfølelse.

Har fokus på fremtiden. En person som bruker all sin

psykiske energi på å ruge på fortidens og nåtidens problemer og er meget uinteressert i fremtiden, har lite å bidra med til den oppvoksende generasjon.

Bruker oss selv til å forbedre det store fellesskapet. Personer

som er villige til å ivareta andre menneskers trivsel, læring og utvikling, er på mange måter enestå­ ende, siden de med sin bevissthet får positiv ­innflytelse på det store fellesskapet.

fredag

torsdag

2019

1. august

2. august

uke 31

søndag

4. august

lørdag

3. august

5. august

7. august

8. august

fredag

onsdag

6. august

torsdag

tirsdag

mandag

2019

9. august

uke 32

søndag

11. august

lørdag

10. august

12. august

14. august

15. august

fredag

onsdag

13. august

torsdag

tirsdag

mandag

2019

16. august

uke 33

søndag

18. august

lørdag

17. august

19. august

21. august

22. august

fredag

onsdag

20. august

torsdag

tirsdag

mandag

2019

23. august

uke 34

søndag

25. august

lørdag

24. august

26. august

28. august

29. august

fredag

onsdag

27. august

torsdag

tirsdag

mandag

2019

30. august

uke 35

søndag

1. september

lørdag

31. august

September STJERNESTUNDER OG SAMSPILLSTEMA 1:

Vis at du er glad i barnet

Det er viktig for mennesker å bli møtt av andre på en positiv måte. Et smil bekrefter at du er følelsesmessig tilgjengelig. Et smil signaliserer at du er positivt innstilt og tilgjengelig for kontakt. Positive følelser utvider og åpner den mentale kapasiteten din, slik at det blir lettere for deg å være nærværende i samspillet med barnet. Det er selvfølgelig ikke mulig å være like smilende hver dag og hele dagen, men generelt er det viktig at du signaliserer åpenhet overfor barnets kontaktmessige initiativer. Noen barn kan ha vanskelig for å ta kontakt med deg, men hvis du smiler, gjør du det enklere for dem å prøve. I kontaktetableringsfasen er det spesielt viktig at du bekrefter hans eller hennes spede kontaktmessige initiativer.

Det kan godt hende du er glad på inn­ siden uten at man kan se det på deg.

Ofte forsvinner smilet når vi konsentrerer

oss, stresser eller er tankefulle – uten at vi nødvendigvis er i dårlig humør. For noen barn kan det imidlertid være vanskelig å oppfatte og forstå forskjellen.

Sensitivering og samspillstema 1 I hvor stor grad klarer du å vise positive følelser overfor et barn?

(Sett kryss.)

1. I veldig stor grad

2. I nokså stor grad

3. I middels grad

4. I mindre grad

5. Ikke i det hele tatt

• Gi eksempler på hvordan du viser positive følelser i praksis.

• Hvordan tror du at et barn som blir møtt med likegyldighet fra personalet opplever hverdagen i barnehagen eller på skolen?

• Prøv å beskrive dine evner til å vise positive følelser.

• Hvordan tror du at kollegaene dine vil beskrive dine evner til å vise positive følelser?

• Er det noen barn eller unge du har lettere for å være imøtekommende overfor enn andre?

✶ STJERNESTUND Beskriv et dyrebart øyeblikk da du lyktes med å vise glede overfor et barn eller en forelder. Hva var det nye i situasjonen? Hvordan brøt øyeblikket med en vane eller rutine?

Hadde du gjort noe spesielt for at øyeblikket kunne oppstå?

I så fall hva?

2. september

4. september

5. september

fredag

onsdag

3. september

torsdag

tirsdag

mandag

2019

6. september

uke 36

søndag

8. september

lørdag

7. september

9. september

11. september

12. september

fredag

onsdag

10. september

torsdag

tirsdag

mandag

2019

13. september

uke 37

søndag

15. september

lørdag

14. september

16. september

18. september

19. september

fredag

onsdag

17. september

torsdag

tirsdag

mandag

2019

20. september

uke 38

søndag

22. september

lørdag

21. september

23. september

25. september

26. september

fredag

onsdag

24. september

torsdag

tirsdag

mandag

2019

27. september

uke 39

søndag

29. september

lørdag

28. september

oktober STJERNESTUNDER OG SAMSPILLSTEMA 2:

Følg barnets i­ nitiativ, og tilpass deg Identitet og selvverd utvikles i samspill med andre mennesker. Vi blir til og formes i samspillet med andre. Vi utvikler og opprettholder selvverdet vårt gjennom hele livet, blant annet ved at omgivelsene reagerer positivt på initiativene våre. Initiativene kan være språklige, følelsesmessige eller atferdsmessige.

Et tydelig språklig initiativ kan være når barnet eller den unge tar kontakt og spør deg direkte om noe eller prøver å få øyekontakt med deg. Men de kontaktmessige initiativene kan også være mindre synlige.

Det kan for eksempel skje ved at barnet eller den unge fortsetter å kretse rundt deg, uten at han eller hun tar direkte kontakt.

Det er viktig å kunne tilpasse seg følelsesmessig. Det vil si at du prøver å stille deg inn på samme følelsesmessige frekvens som barnet/den unge. Barnet opplever det som positivt når noen speiler følelsene hans eller hennes. Å tilpasse seg fysisk betyr for eksempel å komme i øyehøyde, uansett om barnet krabber på gulvet eller sitter på taket av lekehytta.

Sensitivering og samspillstema 2 I hvor stor grad klarer du å tilpasse deg til barnet eller den unge, og i hvor stor grad prøver du å tilpasse atferden til din barnets/ den unges? (Sett kryss.)

1. I veldig stor grad

2. I nokså stor grad

3. I middels grad

4. I mindre grad

5. Ikke i det hele tatt

• Gi eksempler på hvordan du tilpasser deg i praksis.

• Hvordan tror du at et barn som blir oversett av personalet opplever hverdagen i barnehagen eller på skolen?

• Prøv å beskrive dine evner til å tilpasse deg.

• Hvordan tror du at kollegaene dine vil beskrive dine evner til å tilpasse deg?

✶ STJERNESTUND Beskriv et dyrebart øyeblikk da du lyktes med å tilpasse deg til et barn eller en forelder. Hva var det nye i situasjonen?

Hvordan brøt øyeblikket med en vane eller rutine? Hadde du gjort noe spesielt for at øyeblikket kunne oppstå? I så fall hva?

30. september

2. oktober

3. oktober

fredag

onsdag

1. oktober

torsdag

tirsdag

mandag

2019

4. oktober

uke 40

søndag

6. oktober

lørdag

5. oktober

7. oktober

9. oktober

10. oktober

fredag

onsdag

8. oktober

torsdag

tirsdag

mandag

2019

11. oktober

uke 41

søndag

13. oktober

lørdag

12. oktober

14. oktober

16. oktober

17. oktober

fredag

onsdag

15. oktober

torsdag

tirsdag

mandag

2019

18. oktober

uke 42

søndag

20. oktober

lørdag

19. oktober

21. oktober

23. oktober

24. oktober

fredag

onsdag

22. oktober

torsdag

tirsdag

mandag

2019

25. oktober

uke 43

søndag

27. oktober

lørdag

26. oktober

28. oktober

30. oktober

31. oktober

fredag

onsdag

29. oktober

torsdag

tirsdag

mandag

2019

1. november

uke 44

søndag

3. november

lørdag

2. november

November STJERNESTUNDER OG SAMSPILLSTEMA 3:

Inviter barnet til samspill – lytt og svar Å lytte og svare er grunnleggende elementer i menneskelig ­kommunikasjon. Denne kommunikative turtakingen er betyd­ ningsfull for alle mennesker. Tur­ takingen skaper gjensidighet og en opplevelse av å inngå i et mikrososialt fellesskap.

Både den verbale og non­ verbale kommunikasjonen skaper et emosjonelt bånd mellom mennesker og ­bidrar til vår opplevelse av å ha verdi for oss selv og andre. I en travel hverdag kan denne turtakingen og opplevelsen av gjensi­ dighet ha trange kår, for eksempel hvis fagpersonen stiller for mange spørsmål i for høyt tempo til barnet. Det er viktig å tåle «pauser» i sam­ spillet. Det tar tid å tenke seg

om – noen barn tenker sakte og trenger derfor mer tid til å svare på spørsmålene dine.

Sensitivering og samspillstema 3 I hvor stor grad klarer du å være åpen overfor barnet eller den unges følelsesmessige og kommunikative initiativer? (Sett kryss.)

1. I veldig stor grad

2. I nokså stor grad

3. I middels grad

4. I mindre grad

5. Ikke i det hele tatt

• Gi eksempler på hvordan du tilpasser deg i praksis.

• Hvordan tror du at et barn som sjelden eller aldri opplever å komme inn i rytmen i samtalen eller dialogen, opplever hverdagen i barnehagen eller på skolen?

• Prøv å beskrive dine evner til turtaking i kommunikasjonen.

• Hvordan tror du at kollegaene dine vil beskrive dine evner til å lytte og svare?

• Er det noen barn eller unge du har lettere for å «komme inn i rytmen til» enn andre?

✶ STJERNESTUND Beskriv et dyrebart øyeblikk da du lyktes med å invitere et barn eller en forelder til samspill. Hva var det nye i situasjonen? Hvordan brøt øyeblikket med en vane eller rutine?

Hadde du gjort noe spesielt for at øyeblikket kunne oppstå?

I så fall hva?

4. november

6. november

7. november

fredag

onsdag

5. november

torsdag

tirsdag

mandag

2019

8. november

uke 45

søndag

10. november

lørdag

9. november

11. november

13. november

14. november

fredag

onsdag

12. november

torsdag

tirsdag

mandag

2019

15. november

uke 46

søndag

17. november

lørdag

16. november

18. november

20. november

21. november

fredag

onsdag

19. november

torsdag

tirsdag

mandag

2019

22. november

uke 47

søndag

24. november

lørdag

23. november

25. november

27. november

28. november

fredag

onsdag

26. november

torsdag

tirsdag

mandag

2019

29. november

uke 48

søndag

1. desember

lørdag

30. november

desember STJERNESTUNDER OG SAMSPILLSTEMA 4:

Gi barnet ­ nerkjennelse a Anerkjennelse er psykologisk surstoff. Barnet føler seg mentalt oppløftet og opplever å få tilført ny energi. Det gode liv er av­ hengig av at vi opplever glede og positive følelser. Når du viser anerkjennelse, formidler du en følelse av at mennesker har be­ tydning for andre. Dette står i motsetning til en atferd som overser og ignorerer andre. Når du møter barnet/ den unge med vennlighet og anerkjennelse, sier du kanskje noe positivt og følger det opp med et smil, et klapp på skulderen, et vennlig blikk eller nikk – eller rett og slett en «tommel opp».

Anerkjennelse er ikke det samme som ros.

Anerkjennelse handler om å bekrefte den andre, mens ros går mer på å bedømme den andre. Litt

forenklet kan vi si at anerkjennelse handler om hva barnet eller den unge «er». Det er en aksept av mennesket slik det er, med dets paradokser og motsetninger. Ros handler om hva barnet eller den unge gjør.

Sensitivering og samspillstema 4 I hvor stor grad klarer du å gi barnet anerkjennelse? (Sett kryss.)

1. I veldig stor grad

2. I nokså stor grad

3. I middels grad

4. I mindre grad

5. Ikke i det hele tatt

• Gi eksempler på hvordan du viser anerkjennelse i praksis.

• Hvordan tror du at et barn som blir oversett og ignorert av personalet, opplever hverdagen i barnehagen eller på skolen?

• Prøv å beskrive dine evner til å gi anerkjennelse.

• Hvordan tror du at kollegaene dine vil beskrive dine evner til å vise anerkjennelse?

• Er det noen barn eller unge du har lettere for å vise anerkjennelse overfor enn andre?

✶ STJERNESTUND Beskriv et dyrebart øyeblikk da du lyktes med å vise anerkjennelse overfor et barn eller en forelder. Hva var det nye i situasjonen? Hvordan brøt øyeblikket med en vane eller rutine? Hadde du gjort noe spesielt for at øyeblikket kunne oppstå? I så fall hva?

2. desember

4. desember

5. desember

fredag

onsdag

3. desember

torsdag

tirsdag

mandag

2019

6. desember

uke 49

søndag

8. desember

lørdag

7. desember

9. desember

11. desember

12. desember

fredag

onsdag

10. desember

torsdag

tirsdag

mandag

2019

13. desember

uke 50

søndag

15. desember

lørdag

14. desember

16. desember

18. desember

19. desember

fredag

onsdag

17. desember

torsdag

tirsdag

mandag

2019

20. desember

uke 51

søndag

22. desember

lørdag

21. desember

23. desember

24. desember

25. desember

26. desember

fredag

onsdag

Julaften

torsdag

tirsdag

mandag

2019

1. juledag

2. juledag

27. desember

uke 52

søndag

29. desember

lørdag

28. desember

Januar STJERNESTUNDER OG SAMSPILLSTEMA 5:

Få barnets oppmerksomhet Når andre mennesker peker eller ser i en bestemt retning, er vi biologisk forhåndsprogrammert til å rette oppmerksomheten mot samme punkt. Dessuten er pekingen et biologisk og sosialt signal som forteller at barnet nå er så kognitivt modent at han eller hun kan begynne å interessere seg for omverdenen. Denne biologiske og sosiale parat­ heten finjusteres og utvikles hele livet. Men det kan være vanskelig å konsentrere oppmerk­ somheten og bevare fokus. Hvis man for eksempel er usikker og utrygg, kan det være vanskelig å opprettholde opp­ merksomheten. I noen situasjoner kan barnet trenge hjelp til å rette oppmerksomheten mot ting eller forhold i omgivelsene. Du kan si «Se her i boken» mens du peker på og viser frem det du vil at barnet skal se på.

Samlet oppmerk­ somhet mot et felles tredje (boken) utenfor

relasjonen er en forutsetning for å kunne støtte barnets læring.

Noen barn trenger veldig mye tid. Det er viktig at du gir dem den tiden de trenger.

Sensitivering og samspillstema 5 I hvor stor grad klarer du å skape felles oppmerksomhet?

(Sett kryss.)

1. I veldig stor grad

2. I nokså stor grad

3. I middels grad

4. I mindre grad

5. Ikke i det hele tatt

• Gi eksempler på hvordan du skaper felles oppmerksomhet. Hvordan tror du at et barn som ikke får delt opplevelsene sine med fagpersonene, utvikler seg?

• Prøv å beskrive dine evner til å skape felles oppmerksomhet.

• Hvordan tror du at kollegaene dine vil beskrive dine evner til å skape felles oppmerksomhet?

• Er det noen barn eller unge du har lettere for å skape felles oppmerksomhet med enn andre?

✶ STJERNESTUND Beskriv et dyrebart øyeblikk da du lyktes med å skape felles oppmerksomhet med et barn eller en forelder. Hva var det nye i situasjonen? Hvordan brøt øyeblikket med en vane eller rutine? Hadde du gjort noe spesielt for at øyeblikket kunne oppstå? I så fall hva?

30. desember

31. desember

1. januar

2. januar

fredag

onsdag

NyttĂĽrsaften

torsdag

tirsdag

mandag

2019/2020

1. nyttĂĽrsdag

3. januar

uke 1

søndag

5. januar

lørdag

4. januar

6. januar

8. januar

9. januar

fredag

onsdag

7. januar

torsdag

tirsdag

mandag

2020

10. januar

uke 2

søndag

12. januar

lørdag

11. januar

13. januar

15. januar

16. januar

fredag

onsdag

14. januar

torsdag

tirsdag

mandag

2020

17. januar

uke 3

søndag

19. januar

lørdag

18. januar

20. januar

22. januar

23. januar

fredag

onsdag

21. januar

torsdag

tirsdag

mandag

2020

24. januar

uke 4

søndag

26. januar

lørdag

25. januar

27. januar

29. januar

30. januar

fredag

onsdag

28. januar

torsdag

tirsdag

mandag

2020

31. januar

uke 5

søndag

2. februar

lørdag

1. februar

februar STJERNESTUNDER OG SAMSPILLSTEMA 6:

Hold på barnets oppmerksomhet Ved å bruke egne følelser kan fagpersonen fortolke og formidle mening til barnet. Hverdagen består av mange opplevelser, men barnet husker best de episodene som hadde en tydelig følelses­ messig grunntone. Når barnet opplever at fagpersonen er enga­ sjert i læringssituasjonen, er det større sjanse for at læringssituasjonen oppleves som noe positivt. Når barnets oppmerk­ somhet opprettholdes, trener man opp konsentrasjonen, som er en nyttig ferdighet i forbindelse med læring.

Overdreven begeist­ ring fra den voksnes side kan imidlertid ha en negativ effekt på barnets læring. Hvis den voksne viser over­ dreven iver eller glede, kan barnet oppleve atferden som uekte og falsk. På samme måte

kan lite begeistring signalisere likegyldighet og manglende enga­ sjement.

Sensitivering og samspillstema 6 I hvor stor grad klarer du å holde på barnets oppmerksomhet ved å vise følelser og entusiasme? (Sett kryss.)

1. I veldig stor grad

2. I nokså stor grad

3. I middels grad

4. I mindre grad

5. Ikke i det hele tatt

• Gi eksempler på hvordan du viser følelser og entusiasme.

• Hvordan tror du at et barn som sjelden eller aldri møter en engasjert fagperson, opplever hverdagen i barnehagen eller på skolen?

• Prøv å beskrive engasjementet ditt.

• Hvordan tror du at kollegaene dine vil beskrive dine evner til å holde på barns oppmerksomhet?

• Er det noen barn du har lettere for å holde på oppmerksomheten til enn andre?

✶ STJERNESTUND Beskriv et dyrebart øyeblikk da du lyktes med å vise anerkjennelse overfor et barn eller en forelder. Hva var det nye i situasjonen? Hvordan brøt øyeblikket med en vane eller rutine? Hadde du gjort noe spesielt for at øyeblikket kunne oppstå? I så fall hva?

3. februar

5. februar

6. februar

fredag

onsdag

4. februar

torsdag

tirsdag

mandag

2020

7. februar

uke 6

søndag

9. februar

lørdag

8. februar

10. februar

12. februar

13. februar

fredag

onsdag

11. februar

torsdag

tirsdag

mandag

2020

14. februar

uke 7

søndag

16. februar

lørdag

15. februar

17. februar

19. februar

20. februar

fredag

onsdag

18. februar

torsdag

tirsdag

mandag

2020

21. februar

uke 8

søndag

23. februar

lørdag

22. februar

24. februar

26. februar

27. februar

fredag

onsdag

25. februar

torsdag

tirsdag

mandag

2020

28. februar

uke 9

Skuddårsdag

søndag

1. mars

lørdag

29. februar

Mars STJERNESTUNDER OG SAMSPILLSTEMA 7:

Utvid barnets opplevelse Vi prøver hele tiden å skape mening i møtet med omverdenen. ­Barnets ønsker og behov er aktuelle og nåværende, men de er basert på tidligere opplevelser. Når du som fagperson oppfyller barnets ønsker og behov, kan du påvirke fremtiden. Ved å «overgå» barnets aktuelle behov og ønsker, og ved å skape sam­ menheng både bakover og fremover, bidrar du optimalt til barnets læring. Dette er nødvendig og viktig for barnets intellek­ tuelle utvikling. Barnets forståelse kan bli dårligere hvis den voksne bruker for store tidsspenn i sine forklaringer. Det er lett å snakke over hodet på en elev på barnetrinnet hvis du snak­ ker om andre verdenskrig ­eller 2045, siden de fleste små skolebarn ennå ikke helt har fornemmet og forstått en bred tidshorisont. Samtidig kan det gå utover barnets læring og for­ ståelse av seg selv som del av et

større samfunnsmessig fellesskap hvis man bare dyrker det nære og lokale.

Sensitivering og samspillstema 7 I hvor stor grad klarer du å utvide en aktuell opplevelse ved å trekke inn en relevant tidligere og/eller fremtidig opplevelse?

(Sett kryss.)

1. I veldig stor grad

2. I nokså stor grad

3. I middels grad

4. I mindre grad

5. Ikke i det hele tatt

• Gi eksempler på hvordan du utvider barnets opplevelser.

• Hvordan vil en person utvikle seg hvis han eller hun sjelden får utvidet opplevelsen sin?

• Prøv å beskrive dine evner til å utvide andres opplevelser.

• Hvordan tror du at kollegaene dine vil beskrive dine evner til å utvide barnets opplevelse?

• Er det noen barn eller unge du har lettere for å utvide personlige og faglige opplevelser overfor enn andre?

✶ STJERNESTUND Beskriv et dyrebart øyeblikk da du lyktes med å sette et barns eller en forelders opplevelse inn i et større perspektiv.

Hva var det nye i situasjonen? Hvordan brøt øyeblikket med en vane eller rutine? Hadde du gjort noe spesielt for at øyeblikket kunne oppstå? I så fall hva?

2. mars

4. mars

5. mars

fredag

onsdag

3. mars

torsdag

tirsdag

mandag

2020

6. mars

uke 10

søndag

8. mars

lørdag

7. mars

9. mars

11. mars

12. mars

fredag

onsdag

10. mars

torsdag

tirsdag

mandag

2020

13. mars

uke 11

søndag

15. mars

lørdag

14. mars

16. mars

18. mars

19. mars

fredag

onsdag

17. mars

torsdag

tirsdag

mandag

2020

20. mars

uke 12

søndag

22. mars

lørdag

21. mars

23. mars

25. mars

26. mars

fredag

onsdag

24. mars

torsdag

tirsdag

mandag

2020

27. mars

uke 13

søndag

29. mars

lørdag

28. mars

april STJERNESTUNDER OG SAMSPILLSTEMA 8:

Fortell barnet hva det kan og skal Barnehager og skoler er halvoffentlige rom med sine egne for­ melle og uformelle regler for samvær. Barnet trenger å få presisert og tydeliggjort hvilke atferdsmessige forventninger som stilles. Barn må også få hjelp til å utvikle selvkontrollen sin. For å kunne mestre følelseslivet sitt, er det viktig at barnet utvikler en fornemmelse for tidsrammene. Derfor må fagpersonen markere start og slutt på en tydelig måte. «Nå begynner vi» eller «Om en liten stund skal vi avslutte».

Disse språklige markørene for samspillet gjør det enklere for barnet å planlegge og holde ut. Noen barn tren­ ger veldig mye tid. Det er viktig at du gir dem den tiden de trenger.

Det er en pedagogisk misforståelse at en fast og forutsigbar struktur er et mål i seg selv. Målet er

å skape et intersubjektivt rom der strukturen og støtten gradvis reduseres, slik at barnet på et tidspunkt opplever å kunne mestre oppgaven på egen hånd.

Sensitivering og samspillstema 8 I hvor stor grad klarer du å regulere og veilede barnet? (Sett kryss.)

1. I veldig stor grad

2. I nokså stor grad

3. I middels grad

4. I mindre grad

5. Ikke i det hele tatt

• Gi eksempler på hvordan du regulerer og veileder.

• Hvordan vil en person som sjelden blir regulert og veiledet reagere?

• Prøv å beskrive dine evner til å regulere og veilede.

• Hvordan tror du at kollegaene dine vil beskrive dine evner til å regulere og veilede?

• Er det noen barn eller unge du har lettere for å regulere og veilede enn andre?

✶ STJERNESTUND Beskriv et dyrebart øyeblikk da du lyktes med å regulere og veilede et barn eller en forelder. Hva var det nye i situasjonen? Hvordan brøt øyeblikket med en vane eller rutine?

Hadde du gjort noe spesielt for at øyeblikket kunne oppstå? I så fall hva?

30. mars

1. april

2. april

fredag

onsdag

31. mars

torsdag

tirsdag

mandag

2020

3. april

uke 14

Palmesøndag

søndag

5. april

lørdag

4. april

6. april

8. april

9. april

fredag

onsdag

7. april

torsdag

tirsdag

mandag

2020

SkjĂŚrtorsdag

10. april Langfredag

uke 15

1. pĂĽskedag

søndag

12. april

lørdag

11. april

13. april 2. pĂĽskedag

15. april

16. april

fredag

onsdag

14. april

torsdag

tirsdag

mandag

2020

17. april

uke 16

søndag

19. april

lørdag

18. april

20. april

22. april

23. april

fredag

onsdag

21. april

torsdag

tirsdag

mandag

2020

24. april

uke 17

søndag

26. april

lørdag

25. april

27. april

29. april

30. april

fredag

onsdag

28. april

torsdag

tirsdag

mandag

2020

1. mai

Offentlig høytidsdag

uke 18

søndag

3. mai

lørdag

2. mai

Mai

Kollegaskygging Det kollegiale systemet er et univers i universet, og som nevnt trenger alle systemer – også de kollegiale – tilførsel av ekstern energi for å kunne overleve og opprettholde seg selv. Vår nærmes­ te psykologiske energikilde i det kollegiale universet er den posi­ tive tilbakemeldingen vi som kollegaer kan gi hverandre gjennom engasjement, oppmuntring, støtte, omsorg, glede og anerkjennel­ se. Det er gjennom ressursorientert tilbakemelding fra kollegaer at vi kan sette fokus på det profesjonelle relasjonsarbeidet og ta et oppgjør med feilslutninger og forrående kommentarer. Kolle­ gaskygging er en av mange muligheter (f.eks. bruker man video­ analyse i ICDP-opplæringen). Fordelen ved observasjon i form av skygging er at metoden er enkel og ikke krever mye ressurser.

KOLLEGASKYGGING Formål • K ollegaskygging skal gi mulighet for å reflektere over egen relasjonskompetanse.

• Skyggingen skal skape ny mening og vitalitet, ikke løse problemene.

Instruksjon • Skyggingen og den etterfølgende tilbakemeldingen skal være ressursorientert – hvis du er i tvil, kan du lese innledningen til boken på nytt.

• G jør en avtale med en kollega om skygging.

• H jelp til med å formulere et konkret fokuspunkt (f.eks. samspillet med et barn).

• A vtal tidspunkt og varighet (15 minutter er rikelig).

• A vtal skyggetema (f.eks. ett eller flere av de åtte samspillstemaene – se flere ideer nedenfor).

• A vtal tilbakemeldingstype (muntlig, skriftlig).

• O bservasjonene og tilbakemeldingen kan danne utgangspunkt for teamets refleksjoner over det profesjonelle relasjonsarbeidet.

Kommentarer til fokuspersonen (den som blir skygget) • Gi skyggen en konkret oppgave du gjerne vil ha tilbakemelding på.

• B egynn med et tema du føler deg rimelig trygg på.

• Si nei takk hvis du får et råd du ikke har bedt om.

• I kke bortforklar gode resultater («Jeg hadde flaks»).

• L egg beskjedenheten til side, og gi deg selv lov til å nyte den ressursorienterte tilbakemeldingen fra kollegaen din.

Kommentarer til skyggen (den som skygger) • Skyggen er en ressursspeider som jakter på fokuspersonens ressurser.

• Se etter kvalitet og muligheter, ikke etter feil og begrensninger.

• B eskriv maksimalt seks samspillssekvenser i løpet av det kvarteret som observeres.

• Skyggen må ikke gi gode råd. Heller ikke kamuflerte råd («Kanskje du burde prøve …»).

• Skyggen må unngå å sette fokus på seg selv («Jeg ville …», «Jeg pleier …»).

• Skyggen må hjelpe fokuspersonen med å reflektere.

Forslag til skyggetemaer • d e åtte samspillstemaene og et barn • d en emosjonelle dialogen • d en meningsskapende/lærende dialogen • d en regulerende/veiledende dialogen • e tt samspillstema og hele gruppen • s amspill med et stille barn • s amspill med et urolig barn • h jelp til å formulere et konkret fokuspunkt (f.eks. samspillet med et barn)

4. mai

6. mai

7. mai

fredag

onsdag

5. mai

torsdag

tirsdag

mandag

2020

8. mai

uke 19

søndag

10. mai

lørdag

9. mai

11. mai

13. mai

14. mai

fredag

onsdag

12. mai

torsdag

tirsdag

mandag

2020

15. mai

uke 20

Grunnlovsdag

søndag

17. mai

lørdag

16. mai

18. mai

20. mai

21. mai

fredag

onsdag

19. mai

torsdag

tirsdag

mandag

2020

Kristi Himmelfartsdag

22. mai

uke 21

søndag

24. mai

lørdag

23. mai

25. mai

27. mai

28. mai

fredag

onsdag

26. mai

torsdag

tirsdag

mandag

2020

29. mai

uke 22

1. pinsedag

søndag

31. mai

lørdag

30. mai

juni

Pedagogisk kompleksitet I den pedagogiske hverdagen er det mange ufor­ utsigbare faktorer som kan påvirke arbeidet og føre til at vi opplever situasjonen som ute av kontroll. Det oppstår hendelser vi kjenner oss maktesløse overfor. Kaos lurer hele tiden. Du kan ikke følge dagsplanen, siden kollegaen din er syk eller på kurs. Skogsturen må avlyses fordi det er varslet dår­ lig vær. Som tidligere nevnt er sinnets naturlige tilstand en slags mildt kaos, men hvis vi klarer å lage et nytt mål – en ny dagsplan – kan opplevel­ sen av kaos forsvinne, og vi kan oppleve intens glede: «Problemer og bekymringer som tapper oss for psykisk energi i hver­ dagen, har en tendens til å forsvinne.»

(Csikszentmihalyi, 2008, s. 238) Når vi opp­ lever å lykkes – uansett om opplevelsen er kortvarig, som en stjernestund – blir vi vitali­ sert og gladere, og vi får mer mental styrke.

Pedagogikken må hele tiden kunne tilpasse seg til komplekse omstendigheter. Å kunne navigere gjennom uforutsette problemstillinger krever overblikk og evne til å kunne improvisere. For

å kunne håndtere kompleksitet, må vi ha dobbeltblikk. På den ene siden må vi ha blikket festet på målet. På den andre siden må vi tåle å miste målet av syne et øyeblikk og i stedet følge med på prosessen, som kanskje ikke beveger seg lineært og rett fremover.

Men hvilke muligheter har vi i det kollegiale rom for å bidra til at vi kan trives med kompleksiteten – og redusere entropien i omgi­ velsene våre? Inspirert av Csikszentmihalyi (2008, s. 307) har vi ikke bare ett valg, men mange. Han anbefaler at vi: Nyter pedagogikkfaget. Det gir ikke mening å jobbe i pedagogisk sektor hvis man ikke liker arbeidsoppgavene. Det er vanskelig å ha tillit til en person som utstråler negativitet. Som kollega kan han være eksemplarisk, men entropien (pessimismen) i bevisstheten hans er farlig, siden den kan påvirke alle relasjoner negativt.

Oppsøker kompleksitet og er nysgjerrige. Det handler om å vise interesse for nye utfordringer og på den måten være en rollemodell for nye kollegaer og for barnegruppen. Vitalitet betyr at man vil noe med verden, at man ikke er likegyldig og seg selv nok.

Opptrer klokt og ser ting i et større perspektiv. Det er viktig at man kan se forbi det ytre og forstå de aktuelle situasjonene i et stort perspektiv. Det innebærer også at man utvikler sin indre disiplin og sosiale ansvarsfølelse.

Har fokus på fremtiden. En person som bruker all sin psykiske energi på å ruge på fortidens og nåtidens problemer og er meget uinteressert i fremtiden, har lite å bidra med til den oppvoksende generasjon.

Bruker oss selv til å forbedre det store fellesskapet. Personer som er villige til å ivareta andre menneskers trivsel, læring og utvikling, er på mange måter enestående, siden de med sin bevissthet får positiv innflytelse på det store fellesskapet.

1. juni

2. pinsedag

3. juni

4. juni

fredag

onsdag

2. juni

torsdag

tirsdag

mandag

2020

5. juni

uke 23

søndag

7. juni

lørdag

6. juni

8. juni

10. juni

11. juni

fredag

onsdag

9. juni

torsdag

tirsdag

mandag

2020

12. juni

uke 24

søndag

14. juni

lørdag

13. juni

15. juni

17. juni

18. juni

fredag

onsdag

16. juni

torsdag

tirsdag

mandag

2020

19. juni

uke 25

søndag

21. juni

lørdag

20. juni

mandag tirsdag

23. juni

onsdag

24. juni

25. juni

fredag

22. juni

torsdag

2020

26. juni

uke 26

søndag

28. juni

lørdag

27. juni

juli

Sosial regulering Blå regulering I trafikken viser påbudsskilt hva som er ønskelig atferd (f.eks. enveiskjøring, gang- og sykkelveg). En helt «blå regulator» klarer i de aller fleste tilfeller å inngå i en emosjonell dialog med barna og forvalter ansvaret og makten sin gjennom empatisk identifikasjon og tydelige handlingsanvisninger for ønskelig atferd. «Jeg vil gjerne at du …»

Rød regulering Forbudsskilt i trafikken viser hvilken atferd som er forbudt (f.eks. innkjøring forbudt, parkering forbudt). En helt «rød regulator» klarer ikke å inngå i en emosjonell dialog med barna, men bruker ansvaret og makten sin til å trumfe gjennom en strategi som bygger på undertrykking, manglende toleranse, frykt, latterliggjøring og gjenytelser. Reguleringen er uten handlingsanvisninger. «Jeg vil ikke at du …»

I et pedagogisk team kan det være hensiktsmessig å drøfte hvilke typer regulering man bruker oftest. Hvis det er mye «rød» regulering, kan det intersubjektive rommet bli følelsesmessig ubehagelig og distanserende, noe som kan påvirke deltakernes engasjement og motivasjon negativt.

Innimellom kan imidlertid alle fagpersoner ha behov for å ty til rød regulering, når barnets eller andres sikkerhet er i fare. (Stopp!) For­ målet med den regulerende og veiledende dialogen er at fagpersonen skal hjelpe barnet med å mestre de utfordringene og oppgavene barnet møter i hverdagen. Fokus skal hele tiden ta utgangspunkt i et ønske om å hjelpe barnet med å utvikle strategier for målrettede handlinger, noe som krever planlegging og selvkontroll. Gjennom blå regulering i en positiv atmosfære skal barnet trinn for trinn lære å mestre livet samt følge sosiale spilleregler.

Gjennom den regulerende og veiledende dialogen får barnet hjelp til å klare seg i det store fellesskapet. Den grunnleggende forskjellen mellom de to ovennevnte reguleringsformene er at en fagperson som bruker mye blå regulering, er sensitiv og empatisk og klarer å skape et intersubjektivt rom der barnet føler seg vel, og der han eller hun opp­ lever at det er rom for å gjøre feil. Figuren under viser sju forskjellige reguleringsprosesser som alle påvirker det intersubjektive rommet.

Blå regulering Fagpersonen som autoritet Barnet veiledes

Rød regulering Fagpersonen som autoritær Barnet reguleres

Empati og varme • Empatien er grunnleggende.

• Barnet får en opplevelse av å ha betydning for fellesskapet.

Gjenytelser • Barnet må gjøre seg fortjent til den voksnes oppmerksomhet.

• Barnet opplever trusler om sosial ekskludering.

Respekt •B arnet blir oppfattet og verdsatt slik han eller hun er.

• Barnets valg blir akseptert.

Mangel på respekt • Barnet blir behandlet som et nummer i rekken.

• Barnet får ikke mulighet til å velge.

Åpen kommunikasjon •D et er rom for undring, spørsmål, uenighet og diskusjon.

Enveiskommunikasjon • Faste regler og rutiner – «du skal tie stille når jeg snakker»

Høy følelsesmessig toleranse • Det er greit å være redd, sint, lei seg og glad.

Lav følelsesmessig toleranse • Sterke følelser er bannlyst og betraktes som problematiske.

Vitalisering • Barn får anerkjennelse og ros når de lykkes med noe.

• Barn får medfølelse og trøst når de mislykkes med noe.

Kritikk • Barn opplever at innsatsen deres blir møtt med kritikk.

• Barn opplever manglende solidaritet fra den voksne.

Blå regulering • F agpersonene ser på seg selv som sosiale veiledere.

• Fagpersonene markerer tydelig de sosiale spillereglene og veileder barna trinn for trinn.

• Barna får tydelige handlingsanvisninger.

Rød regulering • Fagpersonene oppfatter seg selv som eksperter på alle liv og alle situasjoner.

• Fagpersonene forteller barna hva som ikke er lov – i stedet for å gi tydelige handlingsanvisninger.

29. juni

1. juli

2. juli

fredag

onsdag

30. juni

torsdag

tirsdag

mandag

2020

3. juli

uke 27

søndag

5. juli

lørdag

4. juli

6. juli

8. juli

9. juli

fredag

onsdag

7. juli

torsdag

tirsdag

mandag

2020

10. juli

uke 28

søndag

12. juli

lørdag

11. juli

13. juli

15. juli

16. juli

fredag

onsdag

14. juli

torsdag

tirsdag

mandag

2020

17. juli

uke 29

søndag

19. juli

lørdag

18. juli

20. juli

22. juli

23. juli

fredag

onsdag

21. juli

torsdag

tirsdag

mandag

2020

24. juli

uke 30

søndag

26. juli

lørdag

25. juli

27. juli

29. juli

30. juli

fredag

onsdag

28. juli

torsdag

tirsdag

mandag

2020

31. juli

uke 31

NOTAT ER

NOTAT ER

NOTAT ER

NOTAT ER

Profesjonell relasjonskompetanse Stjernestunder i det relasjonelle universet Anne Linder skriver om hva relasjonskompetanse egentlig er og hvorfor det er så viktig. Men viktigst er at boken gir deg konkrete anvisninger på hvordan du kan bruke din profesjonelle kompetanse i arbeidet med barna i barnehagen.

"Hvordan bidrar jeg best mulig til barns læring?

Hvordan kan jeg tilfredsstille og utvikle min faglige nysgjerrighet? Hvis man ikke skaper rom for refleksjon over slike spørsmål i det kollegiale samarbeidet, men bare bruker team-samarbeidet til å løse praktiske oppgaver eller få sosial bekreftelse, risikerer man å skape en kultur der man ikke får sagt fra om usaklige og useriøse temaer."

Kr 358 - eller bli medlem i Pedagogisk Bokklubb og du betaler kr 298,-

Bøkene til barnehagen finner du i

Pedagogisk Forum 37 år i barnehagefolkets tjeneste

Barnehagefolkets forum, etablert av førskolelærere i 1982. Her er noe av det vi kan tilby barnehagefolket!

Barnehagefolk

Barnehagefolkets tidsskrift, med fingeren på den pedagogiske puls. Utkommer med fire nummer i året.

Abonnement: Barnehager kr 525,- Institusjoner kr 525,Yrkesaktive kr 4 20,- Studenter kr 390,-

Verktøykassa

Magasinet for deg som ønsker inspirasjon og ideer!

Utkommer med fire nummer i året. Abonnement: kr 450,-

Bokstua

Barnehagefolkets bokhandel. Vel verdt et besøk!

Sofies plass 3 – baksiden av Bislet stadion – like ved Høgskolen i Oslo. Telefon 22 69 08 20.

Forlaget Pedagogisk Forum

Barnehagefolkets eget forlag. Har du en bokide?

Send oss en mail til: trond@barnehageforum.no

utviklingsforum

Kurs og konferanser over hele landet. Sjekk inn på www.utviklingsforum.no og se våre tilbud.

Barnehagefolkets egen bokklubb – med inspirasjon og leselyst. Bli medlem i dag – sjekk inn på www.pedagogiskbokklubb.no

Sjekk inn på www.barnehageforum.no og oppdag mulighetene!

Her finner du det du trenger til barnehagen i nettbutikken som er åpen døgnet rundt hele året!

DESIGN: MONA PERSDATTER BEKKEVAD • FORSIDEFOTO: MARTE GJÆRDE • FOTO BAKSIDE: JOHN PETTER REINERTSEN • TRYKK: GAMLEBYEN GRAFISKE AS

barnehageforum.no

På www.barnehageforum.no finner du det du trenger – når du trenger det!