Avdelingsboka

Page 1

Avdelingsboka 23. Ă…RGANG

Randi Gording og Marianne Livastøl

2020 2021

Pedagogisk Forum


Barnehageboka

2020 2021

Barnehageboka er barnehagefolkets personlige almanakk, med god plass til å skrive inn avtaler, møter og notater. I tillegg får du tips og ideer fordelt på hele året. Tema i år er: Du er viktig for barna i barnehagen, Ingenting er viktigere i barnehagen enn arbeidet med barna! Med årets Barnehageboka har alle ansatte i barnehagen det samme faglige verktøyet for hånden. Du finner for hver måned hele året igjennom case, refleksjonsspørsmål og konkrete tips til de voksne. Barnehageboka er 160 sider - i formatet 17 x 24 cm. Den er spiralisert og har et eget plastomslag slik at den holder hele barnehageåret fra august til august. Pris kroner 165,- Ved bestilling av 10 eller flere er prisen kr 140,-

Bestill i dag på www.barnehagebutikken.no!


Innhold oversiktskalender for barnehageåret 2020–2021 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . oversikt over barnegruppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kontaktpersoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . primærkontaktoversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 5 6 8 9

fremmøteprotokoll for august 2020 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 fremmøteprotokoll for september 2020 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 fremmøteprotokoll for oktober 2020 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 fremmøteprotokoll for november 2020 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 fremmøteprotokoll for desember 2020 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 fremmøteprotokoll for januar 2021 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 fremmøteprotokoll for februar 2021 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 fremmøteprotokoll for mars 2021 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 fremmøteprotokoll for april 2021 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 fremmøteprotokoll for mai 2021 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 fremmøteprotokoll for juni 2021 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 fremmøteprotokoll for juli 2021 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 fremmøteprotokoll for august 2021 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 rammeplanen – en liten kortversjon til bruk i hverdagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 barnehagens fagområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 aktivitetsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 leke- og aktivitetsgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 personalopplysninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 kopieringsoriginaler opplysninger om barnet og foreldrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . medisineringsavtale for reseptmedisiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . skjema for registrering av skader og ulykker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . samtykkeerklæring for opplysningsutveksling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . barnesamtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . stikkord til observasjonsskjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . observasjonsskjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . velkomstbrev til nye barn og foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . avspaseringsskjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . praktiske tips til deg som skal jobbe i barnehagen vår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Har du ønsker/tips til hvordan avdelingsboka kan bli enda mer brukervennlig – neste år – send en liten melding til: marianne.livastol@lyse.net

1

41 42 43 44 45 47 48 50 51 52


2

26-27

28

29

30

27

28

29-30

31

uke 36

25

23

24

26

22

22-23

24

21

21

25

19-20

20

uke 35

18

19

16

17

17

15

15-16

18

14

14

uke 34

12-13

13

9

10

11

8

8-9

12

7

7

10

5-6

6

11

4

5

uke 33

3

2

3

4

1

1-2

uke 32

September

August

uke 40

uke 39

uke 38

uke 37

31

30

29

28

27

26

24-25

23

22

21

20

19

17-18

16

15

14

13

12

10-11

9

8

7

6

5

3-4

2

1

Oktober

uke 44

uke 43

uke 42

uke 41

uke 45

7

5-6

4

3

2

1

Desember

30

28-29

27

26

25

24

23

21-22

20

19

18

17

16

14-15

13

12

11

10

9

uke 49

uke 48

uke 47

uke 46

Første juledag

uke 52

uke 51

uke 50

2020

31

30

29

28

uke 53

26-27 Andre juledag (26. desember)

25

24

23

22

21

19-20

18

17

16

15

14

12-13

11

10

9

7-8 8

6

5

4

3

2

1

November

Oversiktskalender for barnehageĂĽret 2020-2021


3 31

30

30-31

27-28

26

25

24

23

22

20-21

19

18

17

16

15

13-14

12

11

10

9

8

6 -7

5

4

3

2

1

29

27-28

28

uke 8

uke 7

uke 6

uke 5

Mars

29

26

24

25

27

23

23-24

25

22

22

26

20-21

21

uke 4

19

20

17

18

18

16

16-17

19

15

15

uke 3

13-14

14

10

11

12

9

9-10

13

8

8

11

6-7

7

12

5

6

uke 2

4

5

3

4

uke 1

2

2-3

1

1

Første nyttårsdag

Februar

Januar

uke 13

uke 12

uke 11

uke 10

uke 9

30

29

28

27

26

24-25

23

22

21

20

19

17-18

16

15

14

13

12

10-11

9

8

7

6

5

3-4

2

1

April

uke 17

uke 16

uke 15

Andre påskedag uke 14

Første påskedag (4. april)

Langfredag

Skjærtorsdag

31

29-30

28

27

26

25

24

22-23

21

20

19

18

17

15-16

14

13

12

11

10

8-9

7

6

5

4

3

1 -2

uke 22

Andre pinsedag uke 21

Første pinsedag (23. mai)

Grunnlovsdagen uke 20

Kristi himmelfartsdag

uke 19

uke 18

Arbeidernes dag (1.mai)

Mai 2021

Oversiktskalender for barnehageåret 2020-2021


4 30 31

31

28-29

27

30

28

28

26

25

30

27

26-27

uke 30

24

23

21-22

20

19

18

17

16

14-15

13

12

11

10

9

7-8

6

5

4

29

26

25

uke 29

uke 28

uke 27

3

2

1

August

29

24-25

24

uke 26

23

21

21

23

20

19-20

22

19

18

22

17-18

17

uke 25

16

16

14

14

15

13

12-13

15

12

11

uke 24

10-11

7

7

10

6

5-6

9

5

4

9

3-4

3

8

2

2

8

1

1

uke 23

Juli

Juni

uke 35

uke 34

uke 33

uke 32

uke 31

2021 Aug 2020 – Juli 2021

2021 1. januar: Nyttårsdag. Årets første dag i blant annet den gregorianske kalender. En dag da romerne forærte hverandre gaver. 6. februar: Samefolkets dag. Offisiell flaggdag i Norge og markeres over hele landet som samenes nasjonaldag. 14. februar: Fastelavnssøndag. Søndag før faste, sjuende søndag før 1. påskedag. Fastelavn var opprinnelig kvelden før fasten begynner. Senere brukt om de tre siste dagene før fasten; fleskesøndag (fastelavnsøndag), blåmandag og hvitetirsdag (også kalt feittirsdag og sjumålsdagen, man skulle spise sju måltider denne dagen.) Fasten begynner onsdagen (askeonsdag), og varer i førti dager frem til påsken. Søndagene i perioden er ikke fastedager. 1. april: Skjærtorsdag. Feires som kirkelig festdag til minne om Jesu innstiftelse av nattverden. 2. april: Langfredag. Kristi korsfestelse og død, i den gamle kirke feiret som streng fastedag. 4. april: Påskedag. første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Graven var tom, Jesus har stått opp. 5. april: 2. påskedag. 1. mai: Offentlig høytidsdag. Opprinnelig fruktbarhetsfest for å prise våren og sommerens komme. I 1889 ble 1. mai en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsens krav. I 1947 ble 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge. 17. mai: Grunnlovsdag 1814. Den norske grunnloven ble utarbeidet av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Unionen med Danmark blir oppløst, og Norge er i Union med Sverige til 1905. 13. mai: Kristi himmelfartsdag. Feires 40 dager etter påske til minne om Kristi himmelfart. 23. mai: Pinsedag. Opprinnelig en takkefest for kornhøsten. Senere en fest til minne om da loven ble gitt på Sinaifjellet. Den kristne pinsen feires til minne om Den Hellige Ånds komme. 24. mai: 2. pinsedag 24. juni Sankthans / Jonsok. Sankt Hans er gammelt navn på Johannes døperen. 24. juni ble feiret som hans fødselsdag, et halvt år etter Jesu fødselsdag. I dag feires sankthans som en høysommerfest, med tradisjonelle innslag som har nær forbindelse med gamle folkelige forestillinger. 29. juli Olsok. Feires til minne om Olav den helliges død i slaget på Stiklestad 29. juli 1030.

2020 24. oktober: FN-dag. De forente nasjoner er en verdensorganisasjon til fremme av fred og samarbeid mellom folk og land. Stiftet 1945 i San Francisco, trådte offisielt i kraft 24. oktober samme år. 1. november: Allehelgensdag. Kirkefest til minne om alle helgener og martyrer. I Norge feires allehelgensdag første søndag i november. Første gang denne dagen blir nevnt, er i år 609, da kirken i Roma fikk overta det hedenske tempelet Pantheon, som ble omgjort til kirke. 20. november: Verdensbarnedagen. Verdensbarnedagen ble innstiftet av FN i 1954, og setter barns behov og rettigheter på dagsorden. 25. og 26. desember: Juledagene. Den kristne høytid til minne om Jesu fødsel, fra cirka midten av 400-tallet feiret 25. desember. De seder og skikker som er knyttet til feiringen av julen går tilbake til gamle hedenske fruktbarhetsriter og offerskikker ved sol- og midtvintersfestene.

Nasjonale fridager og merkedager

Oversiktskalender for barnehageåret 2020-2021


5

Barnets navn

Barnet Adresse


6

Barnets navn

Barnegruppen

Født

Foresattes navn

Telefon arbeid

Mobil

Hjem


7

Barnets navn

Barnegruppen

Født

Foresattes navn

Telefon arbeid

Mobil

Hjem


8

Barnets navn

Barnets kontaktpersoner

Kontaktperson navn og telefonnummer

Kontaktperson navn og telefonnummer


9

Barn

Primærkontakt

Metode: Primærkontakten skal i løpet av dagen, inne og ute, ha positiv kontakt med sine primærbarn. Primærkontakten skal: prate/leke med, oppmuntre, gi utfordringer og ekstra oppmerksomhet. Barnet skal føle at en voksen bryr seg spesielt om det. Primærkontakten skal også sørge for god kontakt med foreldrene.

Mål: En primærkontakt er en voksen som har et «spesielt øye med og til barnet». Ved å dele barnegruppen mellom de ansatte, sikrer vi at alle barna blir sett. I tilvenningsperioden er primærkontakten veldig viktig, fordi vedkommende da har ansvar for barnets inntreden i barnegruppen. Primærkontakten skal stå for trygghet og nærhet, og hjelpe barnet til å fungere sammen med de andre.

Primærkontakt


10

Navn

August 2020 3

uke 32 4

5

6

7

10

uke 33 11

12

13

14

17

uke 34 18

19

20

21

24

uke 35 25

26

27

28

31

uke 36


11

3

uke 32 4

5

6

7

10

uke 33 11

12

13

14

17

uke 34 18

19

20

21

24

uke 35 25

26

27

AUGUST – Keiser Octavius Augustus, som var adoptivsønn av Julius Cæsar har gitt måneden navn. Før het måneden sextilius og hadde 30 dager, men etter navneskiftet fikk også august 31 dager, for at den ikke skulle være dårligere enn Cæsars måned, juli. Det nordiske navnet er høstmåned.

Navn

August 2020 28

31

uke 36


12

Navn

September 2020 1

uke 36 2

3

4

7

uke 37 8

9

10

11

14

uke 38 15

16

17

18

21

uke 39 22

23

24

25

28

uke 40 29

30


13

1

uke 36 2

3

4

7

uke 37 8

9

10

11

14

uke 38 15

16

17

18

21

uke 39 22

SEPTEMBER kommer av septem, som betyr sju. Etter den romerske kalenderen var september den sjuende av årets ti måneder. I Norden het den fiskemåned og høstmåned. Nå var tiden inne til å finne frem varme klær og skjære håret sitt, men man skulle være forsiktig med varme bad.

Navn

September 2020 23

24

25

28

uke 40 29

30


14

Navn

Oktober 2020 1

uke 40 2

5

uke 41 6

7

8

9

12

uke 42 13

14

15

16

19

uke 43 20

21

22

23

26

uke 44 27

28

29

30


15

1

uke 40 2

5

uke 41 6

7

8

9

12

uke 42 13

OKTOBER kommer av octa som betyr åtte. Dette var følgelig den åttende av de ti månedene i den første romerske kalenderen. Norrøne navn var sædemåned og slaktemåned, nå måtte vinterrugen såes og slaktingen starte.

Navn

Oktober 2020 14

15

16

19

uke 43 20

21

22

23

26

uke 44 27

28

29

30


16

Navn

November 2020 2

uke 45 3

4

5

6

9

uke 46 10

11

12

13

16

uke 47 17

18

19

20

23

uke 48 24

25

26

27

30

uke 49


17

2

uke 45 3

4

5

6

9

uke 46 10

11

12

13

16

uke 47 17

18

19

20

23

uke 48 24

25

26

27

30

uke 49

NOVEMBER var den niende måneden i den første kalenderen og har navnet fra novem som betyr ni. Den norrøne slaktemåneden strakte seg inn i november. Mange steder ble innvollene fra slaktedyrene brukt til å spå vinterværet; var det tomme partier i tarmene, betydde det uværsperioder i vinteren som kom!

Navn

November 2020


18

Navn

Desember 2020 1

uke 49 2

3

4

7

uke 50 8

9

10

11

14

uke 51 15

16

17

18

21

uke 52 22

23

24

25

28

uke 53 29

30

31


19

1

uke 49 2

3

4

7

uke 50 8

9

10

11

DESEMBER kommer av decem som betyr ti. Nordiske navn på desember var i eldre tid frostmåned og julemåned.

Navn

Desember 2020 14

uke 51 15

16

17

18

21

uke 52 22

23

24

25

28

uke 53 29

30

31


20

Navn

Januar 2021 4

uke 1 5

6

7

8

11

uke 2 12

13

14

15

18

uke 3 19

20

21

22

25

uke 4 26

27

28

29


21

4

uke 1 5

6

7

8

11

uke 2 12

13

14

15

18

uke 3 19

20

21

22

25

uke 4 26

27

28

29

JANUAR er oppkalt etter den romerske guden Janus. Han hadde to ansikter og kunne se inn i det nye året og bakover i det gamle. Janus var gud for all begynnelse. Han styrte årets gang, menneskeskjebnene og rådde over krig og fred. Det gamle nordiske navnet på januar er glugmåned, man speider inn i det nye året gjennom gluggen (en liten åpning). I folketroen ville barn som ble født i januar, leve lenge, og det var en god måned å gifte seg i.

Navn

Januar 2021


22

Navn

Februar 2021 1

uke 5 2

3

4

5

8

uke 6 9

10

11

12

15

uke 7 16

17

18

19

22

uke 8 23

24

25

26


23

1

uke 5 2

3

4

5

8

uke 6 9

10

11

12

15

uke 7 16

17

18

19

22

uke 8 23

24

25

26

FEBRUAR har navnet sitt etter den romerske renselsesfesten februa viet Februus, som var underverdenens gud. I Norden ble måneden ofte kalt blidemåned, noe som viser til at vinteren nå er i ferd med å slippe taket og man går en lysere og lettere årstid i møte. Februar var den andre måneden i både den gregorianske og den julianske kalenderen, men i den romerske kalenderen var dette den tolvte måneden, og det er forklaringen på at skuddårsdagen hvert fjerde år kommer i februar.

Navn

Februar 2021


24

Navn

Mars 2021 1

uke 9 2

3

4

5

8

uke 10 9

10

11

12

15

uke 11 16

17

18

19

22

uke 12 23

24

25

26

29

uke 13 30

31


25

1

uke 9 2

3

4

5

8

uke 10 9

10

11

12

15

uke 11 16

17

18

19

22

uke 12 23

24

25

26

29

uke 13 30

31

MARS er oppkalt etter guden Mars og var årets første måned i den første romerske kalenderen, gjeldende frem til år 153 f.Kr. Det var logisk å tenke at året begynte med våren, og den første måneden ble derfor gitt navn etter fruktbarhetsguden, Mars. Da tiden for dyrking av jorden og krigstoktene i Romerrike var sammenfallende i perioden mai-oktober, ble Mars etter hvert en krigsgud. I Norden fikk måneden navn etter Tor, «Tormåned» (se om Tor under torsdag på ukedagenes opprinnelse).

Navn

Mars 2021


26

Navn

April 2021 6

uke 14 7

8

9

12

uke 15 13

14

15

16

19

uke 16 20

21

22

23

26

uke 17 27

28

29

30


27

6

uke 14 7

8

9

12

uke 15 13

14

15

16

19

uke 16 20

21

22

23

26

uke 17 27

28

29

30

APRIL kommer av det greske ordet aperire som betyr å åpne seg. I april «åpnes» våren. Norrøne navn er såmåned og fåremåned, da finner lammingen sted. Videre assosieres april med den greske kjærlighetsgudinnen Afrodite, dette var derfor en god måned å gifte seg i, det var dessuten den rette tiden til å avvenne diebarn(!). April fremstilles ofte som en kvinne i gamle dikt og rim. Kom det tordenvær i april, ble avlingen god, og falt det snø i april, ble den kalt for fattigmanns gjødsel.

Navn

April 2021


28

Navn

Mai 2021 3

uke 18 4

5

6

7

10

uke 19 11

12

14

18

uke 20 19

20

21

25

uke 21 26

27

28

30

uke 22


29

3

uke 18 4

5

6

7

10

uke 19 11

12

14

18

uke 20 19

20

21

25

uke 21 26

27

28

30

uke 22

MAI er viet den romeske guden Maius og gudinnen Maia, som vernet om livets fremgang og vekst. Disse ble i Roma feiret med en stor vårfest, ofte med skuespill hvor noen var utkledd som vinteren og andre som våren. De som skulle symbolisere våren/sommeren, var pyntet med løv og blomster. Uttrykket «å maie seg ut» kommer fra denne skikken. Det norrøne navnet på perioden mellom april og mai var gaukemåned.

Navn

Mai 2021


'30

Navn

Juni 2021

1

uke 22 2

3

4

7

uke 23 8

9

10

11

14

uke 24 15

16

17

18

21

uke 25 22

23

24

25

28

uke 26 29

30


'31

1

uke 22 2

3

4

5

uke 23 8

9

10

11

12

uke 24 15

16

17

18

19

uke 25 22

23

24

25

26

uke 26 29

30

JUNI er oppkalt etter himmelens og jordens dronning Juno. Hun var Jupiters kone og kvinnenes egen gudinne; hun representerer det kvinnelige og er beskytter av ekteskap, fødsler og mødre. Det norrøne navnet er skjærsommer og stekketid. Om juni måned sa de gamle at da skulle man vokte seg for å sove for mye og være varsom med å spise ost!

Navn

Juni 2021


32

Navn

Juli 2021 5

1

2

uke 27

uke 26 6

7

8

9

12

uke 28 13

14

15

16

19

uke 29 20

21

22

23

26

uke 30 27

28

29

30


33

5

1

2

uke 27

uke 26 6

7

8

9

12

uke 28 13

14

15

16

19

uke 29 20

21

22

23

26

uke 30 27

28

29

30

JULI fikk navn etter den store romerske keiseren Julius Cæsar, som var født i denne måneden. Norrøne navn på perioden er ormemåned og solmåned. Nå skulle man passe seg for varme, for å spise varm mat og å svette. Det var heller ikke tiden for å drikke brennevin eller sove for mye.

Navn

Juli 2021


34

Navn

August 2021 2

uke 31 3

4

5

6

9

uke 32 10

11

12

13

16

uke 33 17

18

19

20

23

uke 34 24

25

26

27

30

uke 35 31


35

2

uke 31 3

4

5

6

9

uke 32 10

11

12

13

16

uke 33 17

18

19

20

23

uke 34 24

25

26

27

AUGUST – Keiser Octavius Augustus, som var adoptivsønn av Julius Cæsar, har gitt måneden navn. Før het måneden sextilius og hadde 30 dager, men etter navneskiftet fikk også august 31 dager, for at den ikke skulle være dårligere enn Cæsars måned, juli. Det nordiske navnet er høstmåned.

Navn

August 2021 30

uke 35 31


Rammeplanen – en liten kortversjon til bruk i hverdagen Barnehagens formål og innhold «Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.» «Omsorg er en forutsetning for barns trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.» Rammeplanen 2017 (Rp) s19 Til refleksjon; – Hva betyr dette for oss i praksis? – Hvordan møter vi barn og foreldre/ foresatte i hverdag og lek for å oppnå dette? – Hvordan sikre at alle blir sett og møtt der nettopp de er på livets vei? «Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes.» Rp s20 – Til refleksjon; Hva er lek? Hvordan forholder vi oss til barnas lek? Deltaker, observatør, tilrettelegger? «Barnehagen skal fremme danning. Barnehagen skal bidra til å fremme barnas tilhørighet til samfunnet, natur og kultur.» Rp s21 – Til refleksjon; Hva er danning? Hvordan hjelper vi barna i deres dannelsesprosess? «Barnehagen skal fremme læring. I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre.» Rp s22 – Til refleksjon; Hvordan legge til rette i hverdagen for å sikre at alle barna får rike, varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser. «Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap» Rp s22 – Til refleksjon; Har alle en venn? «Barnehagen skal femme kommunikasjon og språk. Alle barn skal få god språkutvikling.» Rp s23

– Til refleksjon; Tenk gjennom hverdagen – hvilke situasjoner kan benyttes bedre til god språkutvikling enn dagens praksis?

«Samiske barnehager skal fremme barnas samiskspråklige kompetanse, styrke barnas identitet og videreføre samiske verdier, samisk kultur og tradisjonskunnskap.» Rp s 24 – Til refleksjon; Hvilke verdier i vårt samfunn vil vi videreføre til våre barn?

Du finner til enhver tid oppdatert versjon av rammeplanen på udir.no/rammeplan

36


Barnehagens fagområder Korte utdrag fra de 7 fagområdene, som en påminnelse og huskeliste over fagområdene vi skal innom i barnehagehverdagen. «Barna skal utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor alle fagområder gjennom undring, utforsking og skapende aktiviteter.» Rammeplanen (Rp) s47 Kommunikasjon, språk og tekst «Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer.» Rp s47 Kropp, bevegelse, mat og helse «Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære fysisk og psykisk helse.» Rp s49 Kunst, kultur og kreativitet «Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. I arbeid med fagområdet skal personalet stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimentering.» Rp s51 Natur, miljø og teknologi «Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring.» Rp s52 Antall, rom og form «Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet.» Rp s53 Etikk, religion og filosofi «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter vi oppfatter verden og mennesker på og preger verdier, normer og holdninger.» Rp s54 Nærmiljø og samfunn «Barnas medvirkning i barnehagens hverdagsliv legger grunnlaget for videre innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn.» Rp s56

Du finner til enhver tid oppdatert versjon av rammeplanen på udir.no/rammeplan

37


38

Mandag

Mandag

Aktivitetsplan

Tirsdag

Tirsdag

Onsdag

Onsdag

Torsdag

Torsdag

Fredag

Fredag

Husk!

Husk!


39

Diverse notater, gruppenes oppgave/formĂĽl osv.

Barn

Voksne

Gruppe

Leke- og aktivitetsgrupper


40

Navn pĂĽ ansatt

Kontaktperson for personal

Navn

Personalopplysninger Født

Navn pĂĽ kontaktperson

Adresse

Telefon / Mobil

Telefon / Mobil


Opplysninger om barnet og foreldrene Barnets navn:

Født:

Barnet bor hos: Mors/foresattes navn: Adresse: Mobil: Arbeidsplass:

Telefon:

Fars/foresattes navn: Adresse: Mobil: Arbeidsplass:

Telefon:

SPESIELLE OPPLYSNINGER VEDRØRENDE BARNET Om sykdom/allergi, mat barnet ikke skal ha, medisiner, spesielle forhold i familien eller andre ting vedrørende barnet som barnehagen bør vite om:

VAKSINASJONER Vi vil gjerne vite om barnet følger normalt vaksinasjonsprogram styrt av helsestasjonen. Vennligst kryss av om barnet blir vaksinert eller om dere har reservert dere mot dette: ■ Barnet blir vaksinert

Sted og dato:

■ Barnet blir ikke vaksinert

Foresattes underskrift:

41


Medisineringsavtale for reseptmedisiner Barnets navn:

Født:

Overføring av ansvar fra foreldre til personalet ved

Barnehage

til følgende ansatte: Medisiner oppbevares på et trygt sted. Foresatte har ansvar for å notere riktige opplysninger om medisinering, dosering og klokkeslett. Medisiner bør leveres i originalemballasjen, merket med dato, barnets navn, innhold og dosering.

Sted og dato

Foresattes underskrift

Legemiddel og dosering

Dato

42

Kl

Signatur av ansatt som gir medisiner


Skjema for registrering av skader og ulykker Barnets navn: Født: Tidspunkt for skade:

Dato: Kl.:

Hvor skjedde skaden/ulykken? ■ På avdelingen ■ ■ På kjøkkenet ■ ■ På badet ■ ■ På fellesrommet

■ I garderoben ■ Ute ■ Utenfor barnehagen ■ Annet:

Beskriv hendelsen så nøyaktig som mulig:

Skadet legemsdel:

Type skade:

Hvor ble skaden behandlet?

■ Av personalet ■ På helsestasjon, lege, legevakt ■ Sykehus ■ Annet:

Utfylt dato:

Signatur:

Ett eksemplar sendes hjem med barnet, originalen arkiveres.

43


Samtykkeerklæring for opplysningsutveksling Barnehagen kan bare utveksle informasjon om barnet dersom foresatte har gitt samtykke til det. (Unntak er informasjon som er nødvendig for å redde liv og helse). For å sikre en best mulig overgang fra barnehage til skole ønsker barnehagen å gi informasjon om barnet til skolen. Målet er best mulig skolestart for barnet. Opplysningene vil bidra til å gi elevene bedre tilpasset opplæring og derved bedre læringsutbytte. Samtykke innebærer at foresatte er informert om hvilke opplysninger som skal utveksles. Det skal kun utveksles informasjon om det som er nødvendig for å gi barnet en best mulig start på skoleløpet. Får informasjon om at de kan nekte at opplysninger utveksles og konsekvensene begrensninger på informasjon kan få. Det avtales en tidsperiode informasjonen kan utveksles mellom barnehage og skole. Eks januar våren før barnet begynner på skolen (evnt når skolen innhenter opplysninger for å gjøre klar klasser til kommende skoleår) og ut september året barnet begynner på skolen.

I forbindelse med at mitt barn begynner på skolen gir jeg følgende samtykke: Foresattes underskrift Jeg samtykker i at det kan utveksles informasjon fra barnehage til skole Jeg samtykker i at det kan utveksles informasjon fra skolen til barnehagen Jeg samtykker i at det kan utveksles informasjon fra PPT til skolen vedrørende rapporter og utredning, der dette er aktuelt.

Samtykket gjelder fra dato ____________ til dato ____________ barnehage / skoleåret 20___

Aktuelle lovbestemmelser om taushetsplikt: Forvaltningslovens §13 – 13e, Opplæringslovens §5.4 og §15.4

44


Barnesamtaler i barnehage Før foreldresamtalene skal primærkontakten (eller en annen voksen) ha en barnesamtale med barna. Mål for samtalen: Gi barna mulighet til medvirkning og uttrykke trivsel i egen barnehagehverdag. Tema for samtalen: Lek og vennskap Velg et fast rom. Bruk gjerne en aktivitet som utgangspunkt, tegning, kitt e.l. Server kjeks og saft hvis ønskelig. Informasjonen fra samtalen brukes sammen med observasjon av barnet som utgangspunkt for foreldresamtalen.

BARNESAMTALE FOR BARN 3-6 ÅR Dato: Barnets navn: Alder: Rom: Voksen som gjennomfører samtalen:

Malen for samtalen er et utgangspunkt. Det er barnet som bestemmer hva det vil snakke om, og hvor lenge samtalen skal vare. Maks 20 min.

Hva liker du å gjøre i barnehagen?

Hvem liker du å være sammen med/ leke med i barnehagen?

Hva pleier dere å gjøre/ leke?

45


Er det noe du ikke liker i barnehagen?

NĂĽr blir du lei deg i barnehagen?

Hvem trøster deg da?

Hva er du god til?

Er det noe du vil bli bedre/ flinkere til?

Er det noe du skulle ønske var annerledes i barnehagen?

Er det ellers noe du vil fortelle?

46


Stikkord til observasjonsskjema Observasjonsskjemaet er en enkel måte å kartlegge hovedtrekkene hos barnet på, som bakgrunn for foreldresamtaler og for å se hvilke områder en eventuelt må observere nærmere med mer spesifikke og avanserte observasjoner. 1. LEK INNE Med hva, hvem og hvor leker barnet? Rollelek? Tar barnet selv initiativ, eller må det igangsettes? Rolig/aktiv lek, gruppestørrelse? Lekens varighet, konsentrert eller lett å distrahere? Takling av konflikter i lek? Populær, dominerende, tydelig, usynlig? 2. LEK UTE Se punkt 1. Endringer av lekemønster fra punkt 1.? Brukes hele uteområdet? Aktiv eller passiv i fysisk lek? 3. HVORDAN BARNET FUNGERER I SAMSPILL MED ANDRE I BARNEHAGEN Barnets evne til empati, selvkontroll, selvhevdelse og prososiale handlinger. Tilhørighet i gruppen. Trygghet. Selvstendighet. Åpen, tillitsfull, skeptisk. Samspill/kontakt med andre barn/voksne. Positiv/negativ kontakt. Samarbeidsevne, hjelpsomhet. Høflig, ærlig? Følelsesmessig modenhet, naturlig, vennlig, usikker, påtrengende? Hvordan takles konflikter? Godtas regler for atferd? Reaksjon på irettesettelse. Endring i oppførsel relatert til dagsrytme, turer, brudd på rutiner osv. Barnets syn på seg selv; evne til å ta utfordringer, tro på seg selv, selvtillit og selvfølelse. Holder fast ved egne rettigheter. 4. SPRÅK Språkutvikling, ordforråd, begrepsforståelse. Beherskelse av lyder. Kommunikasjon med andre barn/voksne. Bruk av språk i lek. Stemmevolum. Kan barnet ta ordet/synge i større grupper, fortelle, svare, spørre, kommentere? 5. BARNETS BEVEGELSER Kroppsbeherskelse. Fin og grov motorisk aktivitet. Kontrollerte bevegelser. Aktiv/passiv, trygg/utrygg, «tafatt»/sikker, stillferdig/bråkete, nervøs, grasiøs, tung/lett, hurtig/langsom, kraftig/kraftløs, (u)forsiktig, overveid/planløs. Aldersadekvat? 6. MÅLTID – SOVE/HVILETID Er barnet selvstendig? Prøver selv, spør om hjelp? Spiser mye/lite? Variert kost? Klarer barnet å sitte ca rolig og småprate, som ventet for barnets alder? Sover hviler barnet? – Hvordan fungerer dette? 7. BARNETS HUMØR/TRIVSEL Blid og fornøyd, sutrete – når og hvorfor? Humørsvingninger, trass, irritabilitet. Smiler, ler mye/lite. Positiv eller negativ innstilling. Trivsel/mistrivsel, glede, sinne, hissighet, temperament. 8. HVA ER VI VOKSNE MEST OPPTATT AV VEDRØRENDE BARNET Mål for arbeidet med barnet. Hva er vi spesielt opptatt av vedrørende dette barnet? Hvordan fungerer barnet i forhold til normalt/forventet utviklingsnivå? 9. OPPSUMMERING Har barnet det godt i barnehagen? Hva kan gjøres for å bedre barnets hverdag i barnehagen? Hva kan barnehagen gjøre? Hva kan foreldrene/hjemmet gjøre?

47


Observasjonsskjema Navn:

Alder: Dato:

BESKRIV HVORDAN DU OPPLEVER BARNET NÃ…R DET GJELDER: 1. LEK INNE

2. LEK UTE

3. HVORDAN BARNET FUNGERER I SAMSPILL MED ANDRE I BARNEHAGEN

48


4. SPRÅK

5. BARNETS BEVEGELSER

6. MÅLTID – SOVE/HVILETID

7. BARNETS HUMØR/TRIVSEL

8. HVA ER VI VOKSNE MEST OPPTATT AV VEDRØRENDE BARNET

9. OPPSUMMERING

49


Velkommen! Vi gleder oss til å bli kjent med Det er fint om dere kommer

og dere. kl.

Da vil dere bli tatt imot av

som er primærkontakt.

Avdelingen heter: De voksne på avdelingen er: Pedagogisk leder/ledere: Assistent/assistenter: Assistent/assistenter:

TILVENNING Når dere kommer til barnehagen, vil dere bli møtt av barnets primærkontakt, som har ansvar for å hjelpe barnet til rette på avdelingen, og følge opp barnet i hverdagen. I den første tiden vil det være primærkontakten som har mest med barnet å gjøre, slik at det knyttes nære bånd mellom dem. Dette er viktig for at barnet skal føle seg trygt i de nye omgivelsene. Enkelte dager er det kanskje ikke så kjekt å gå fra barnet, da må dere gjerne ringe for å høre hvordan det går.

DE FØRSTE DAGENE De første dagene er det viktig at mor eller far er med, og at dagene ikke blir for lange. 1. dag: Barnet kommer til avtalt tid, er med i leken, spiser sammen med oss og går hjem etterpå. 2. dag: Det blir avtalt første dag når barnet skal komme. Barnet er med i leken/aktiviteten på formiddagen, spiser med oss og er sammen med oss i en periode etterpå. Mor/far kan forlate avdelingen, men er i barnehagen dersom barnet skulle trenge dem. 3. dag: Barnet kommer på den tiden det normalt vil komme til barnehagen. Mor/far kan forlate barnehagen for en kort stund, dette avtales med primærkontakten. Vi ser så hvordan det går med barnet, om det trives og føler seg trygt, og avtaler så videre tilvenning.

PRAKTISKE OPPLYSNINGER Barnet trenger ekstra tøyskift, regntøy og støvler, varmt tøy til kaldt vær, eventuelt andre ting barnet forbinder med noe trygt, for eksempel en bamse eller en smokk. Det er en fordel om tøyet merkes med navn, det minker sjansen for at noe blir borte!

SAMARBEID Vi ser frem til et nært og godt samarbeid med dere og håper dere vil trives hos oss. Barnehagens planer og annen informasjon vil dere få av primærkontakten under tilvenningsdagene. Spør hvis det er noe dere lurer på, og kom gjerne med innspill og ønsker for hvordan vi kan gjøre barnehagedagen bedre for barnet og for oss alle.

Vel møtt!

Med vennlig hilsen 50


51

Avspasert

Timer til gode uten overtid

Avspasert

Timer til gode med 50% lønn

Navn:

Avspasert

Timer til gode uten overtid

Avspasert

Timer til gode med 50% lønn

Navn:

Avspasert

Timer til gode uten overtid

Avspasert

Timer til gode med 50% lønn

Navn:

Avspaseringsskjema – før inn dato for overtid og avspasering


Praktiske tips til deg som skal jobbe i barnehagen vår GENERELT Når du er ny, er det mange ting å huske på, og kommer du som vikar, har vi det ofte travelt og har liten tid til å sette deg inn i ting. Men her er noe å begynne med: Prøv å lære deg navnene på barna og de voksne. Fortell barna og foreldrene hvem du er og hvorfor du er hos oss, og hvor lenge. Snakk med barna og vis interesse for det de holder på med og er opptatt av. Vær våken for arbeidsoppgavene – spør når du lurer på noe! Vær villig til å gjøre det du blir bedt om. MÅLTIDET Hjelp barna til rette, og hjelp dem som trenger det. Sitt sammen med barna ved bordet, og bidra til å gjøre det hyggelig og rolig. GARDEROBEN Her trenger ofte en del barn hjelp. Sørg for at du har en positiv og oppmuntrende tone. Gi hjelp til dem som trenger det, gi barna rundt deg ros og oppmuntring når de prøver selv. SAMVÆR MED BARNA – LEK OG AKTIVITETER Vær aktivt med barna i leken – både inne og ute! Finn ut hva barna har lov til – hvilke regler som gjelder. Fordel din oppmerksomhet – ikke knytt deg til ett barn! Godta at noen barn ikke vil ha noe med deg å gjøre fordi du er ny og ukjent. La dem få tid til å bli kjent med deg i sitt eget tempo. DIN OPPFØRSEL Du er forbilde for barna. Tenk over hvordan du snakker og svarer både barn og voksne. Vær vennlig og høflig, møt barna med respekt. Du setter grenser – samtidig som du er vennlig og bestemt. Oppfør deg likt mot alle. Vær konsekvent – følg opp det du sier, hold det du lover! Vent ikke noe av barna som du ikke venter av deg selv. Spør når du er i tvil eller føler deg usikker på hva du skal gjøre. Omsorg – tillit – lojalitet – likeverd – ansvar – dette er viktig hos oss! Brukervennlighet og service skal prege forholdet til foreldre og barn. Møt alle med et smil og en imøtekommende holdning. Du har påtatt deg en krevende jobb – å jobbe i barnehagen vår innebærer å gi av seg selv til mange andre mennesker hver dag. Det er en jobb som krever at du er til stede og er aktiv – men en jobb som også gir masse.

Velkommen til oss!

52


Ny viktig bok fra Margareta Öhman Margareta Öhman er psykolog og har viet sitt yrkesliv til den viktige leken. I denne nye boken har hun skrevet ut sin kunnskap og sin erfaring, med utgangspunkt i begrepet lekestyrke. Hvert barn må få mulighet til å bygge sin lekestyrke, slik at de kan bli og være lekende. Barna eier leken sin, og samtidig må de voksne i barnehagen forstå hvordan de skal verne og fremme leken.

Det handler om å skape rike muligheter i varierte lekemiljøer - med lekekloke voksne som aktive nærværatører.»

Vern om barns leke

Denne boken er neste hovedbok i Pedagogisk Bokklubb . Som medlem i bokklub ben kan du kjøpe boken til kr 298

Det viktigste er å få leke Med levende eksempler beskriver Margareta Öhman hva som skjer med barna i leken, hvordan de samspiller med hverandre og de voksne og hvordan de i leken kommuniserer med omgivelsene en kommunikasjon vi voksne kanskje ikke oppfatter ved første øyekast. Har du ikke lest Margareta Öhman sin forrige bok: Det viktigste er å få leke - så kan du nå om du blir ny medlem i Pedagogisk Bokklubb - få denne boken som gratis velkomstgave. Ordinær pris: Kr 340 Sjekk inn på pedagogiskbokklubb.no

Legg Begge bøkene kan kjøpes gjennom

styrke / kr 368


Pedagogisk Forum 38 år i barnehagefolkets tjeneste

Barnehagefolkets forum, etablert av førskolelærere i 1982. Her er noe av det vi kan tilby barnehagefolket!

Barnehagefolk Barnehagefolkets tidsskrift, med fingeren på den pedagogiske puls… Utkommer med fire nummer i året. Abonnement: Barnehager kr 545,- Institusjoner kr 545,Yrkesaktive kr 440,- Studenter kr 390,-

Verktøykassa Magasinet for deg som ønsker inspirasjon og ideer! Utkommer med fire nummer i året. Abonnement: kr 475,-

Mangleru´Bøker? Barnehagefolkets postordrebokhandel. Telefon 22 70 76 30. Sjekk inn på www.barnehagebutikken.no. Om du ikke finner boken på barnehagebutikken.no – bestill på mail: pftorg@online.no

Forlaget Pedagogisk Forum Barnehagefolkets eget forlag. Har du en bokidé? Send oss en mail til: trond@barnehageforum.no

utviklingsforum

Kurs og konferanser for barnehagefolk Sjekk programmet på utviklingsforum.no

Barnehagefolkets egen bokklubb - med inspirasjon og leselyst. Bli medlem i dag - sjekk inn på www.pedagogiskbokklubb.no

Sjekk inn på www.barnehageforum.no og oppdag mulighetene!

Her finner du det du trenger til barnehagen i nettbutikken som er åpen døgnet rundt hele året!

DESIGN: MONA PERSDATTER BEKKEVAD • FOTO FORSIDE: KLAUSINE RØTNES • FOTO BAKSIDE: JOHN PETTER REINERTSEN • TRYKK: GAMLEBYEN GRAFISKE AS

barnehageforum.no

På www.barnehageforum.no finner du det du trenger – når du trenger det!


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.