Til Liva Marie. Ikke størst, ikke minst, men akkurat passe.
© Gyldendal Norsk Forlag AS –
Gyldendal Barn & Ungdom, Oslo 2025
Sats: Ingunn Eimhjellen
Repro: LOS Digital AS, 2025
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2025
Papir: 150 g Arctic Volume White FSC Boka er satt med: 13/20 Apercu
ISBN 978-82-05-61346-1
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boka, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
Utgitt med støtte fra Norsk kulturfond
– MIN mamma!
– Nei, MIN mamma!
Jenni slår med sinte armer mot Jens.
– Hun var min mamma først, sier Jens.
For det var hun, før de fikk Jenni.
– Jens, kan du finne på noe annet? sier mamma.
– Urettferdig! sier Jens.
Jenni får alltid sitte på fanget, bare fordi hun er minst.
– Jonas, skal vi bygge Lego?
– Har ikke tid, sier Jonas.
– Men vi skulle jo bygge ferdig brannstasjonen?
– Jens, sier mamma. Ikke mas på Jonas når han gjør lekser.
– Urettferdig! sier Jens.
Jonas er alltid opptatt, bare fordi han går på skolen.
Jens går ut på kjøkkenet.
Han finner fram melk og sjokopulver, og lager seg en stor kopp med sjokomelk.
Så klatrer han opp i sofaen.
Spark, spark, der fyker putene bortover stuegulvet. Hopp, hopp, det er gøy å sprette i den nye sofaen.
– Jens! roper mamma.
– Hva er det du gjør? Se på sofaen!
Jonas ser opp fra leksene.
Jenni ser opp fra fanget til mamma.
Alle ser på Jens.
– Jens! Pappa kommer ned trappa.
– Nå tar du deg en tur ut, ok?
Jens prøver å være slapp som en sekk med poteter, for han har ikke lyst til å gå ut i snøen. Men til slutt har pappa klart å kle på ham likevel.
I går var det gøy med snø. Men ikke i dag.
I går VILLE han ut, i dag MÅ han ut.
Det er annerledes.
– Urettferdig! roper Jens ut i snøen.
