0000 100204 37C Und#45A7D7.book Page 30 Thursday, April 15, 2010 12:08 PM
30
DEL 1 UNDERSØKELSER Tabell 1.1 Ulike typer syre-base-forstyrrelser.
Type forstyrrelse
pH
pCO2
Respiratorisk acidose
↓
↑
BE
Respiratorisk alkalose
↑
↓
Metabolsk acidose
↓
÷
Metabolsk alkalose
↑
+
er trykket av det fysikalsk oppløste oksygenet. Oksygenmetningen er hemoglobinets metning med oksygen, det kjemisk bundne oksygenet. Blod til pO2-prøven tas anaerobt fra en arterie i en heparinisert sprøyte, og analysene bør utføres så raskt som mulig. Oksygenmetningen kan også måles i kapillærblod (jf. syre-base-status), men dette er ikke godt nok for å måle oksygentrykket.
Referanseområde pH. 7,36–7,44. Tilstander som har pH lavere enn (<) 7,36, kalles acidoser, og de som har pH høyere enn (>) 7,44, kalles alkaloser.
Forberedelser. Det kreves ingen spesielle forberedelser.
Referanseområde pCO2. Reflekterer den respiratoriske situasjonen, 4,7–5,9 kPa.
Referanseområde arterielt pO2(a). 10,0–14,0 kPa.
I tillegg brukes en beregnet verdi, base excess (BE, baseoverskudd). BE forteller hvor mye av en sterk syre eller sterk base vi må tilsette 1 liter av blodet når pCO2 er 5,3 kPa og temperaturen er 37 °C, for at pH skal bli 7,4. BE er altså en tenkt størrelse som viser oss den metabolske situasjonen uten forstyrrelser fra den respiratoriske (pCO2 er satt til normal verdi).
Referanseområde arteriell oksygenmetning, sO2(a). 94–98 %.
Referanseområde baseoverskudd (BE). ± 3 mmol/L. Tolkning. Syre-base-status bedømmes først ut fra pH (for lav = acidose, for høy = alkalose). Deretter vurderer vi om det er den respiratoriske eller den metabolske komponenten som har forårsaket avviket i pH. Ut fra dette kan vi få fire ulike syre-base-forstyrrelser ( tabell 1.1). En tid etter at det har oppstått et akutt syrebase-avvik, vil kroppen iverksette kompensasjonsmekanismer for å redusere utslagene på pH. Slike mekanismer gjør seg særlig gjeldende ved acidoser. Noen timer etter at det har oppstått en metabolsk acidose, vil respirasjonen øke og føre til utlufting av mer CO2. Da faller pCO2, og pH-fallet bremses. Noen dager etter at det har oppstått en respiratorisk acidose, vil utskillingen av hydrogenkarbonat i nyrene avta, og føre til at BE blir positiv.
Analyser av oksygentrykk og oksygenmetning De vanligste oksygenparametrene som brukes i klinikken, er arterielt oksygentrykk, pO2(a), og arteriell oksygenmetning, sO2(a). Oksygentrykket
oksygentrykk,
Tolkning. Oksygen er lite løselig i vann, og det aller meste av oksygenet i blodet er bundet til hemoglobin. Begrepet hypoksemi betyr nedsatt totalkonsentrasjon av oksygen i blodet, men brukes også hvis oksygentrykket er mindre enn 8 kPa, eller hvis oksygenmetningen er mindre enn 90 %. Hypoksi uttrykker for liten oksygentilførsel til vevene. Årsakene til hypoksemi kan være for dårlig alveolær ventilasjon, nedsatt diffusjon av oksygen over alveolokapilæarmembranen, shunting av blodet i lungene og redusert oksygeninnhold i inspirasjonslufta.
Analyser av plasmaproteiner Plasmaproteiner er proteiner som har sin hovedfunksjon utenfor kroppens celler, og som fins i høyest konsentrasjon i plasma. Proteinmolekylene er så store at de praktisk talt ikke filtreres ut i nyrenes glomeruli. Grensen her går ved en molekylstørrelse på 45–50 kDa (dalton = måleenhet for molekylvekt, kDa = 1000 Da). Molekylstørrelsen er også avgjørende for fordelingen av plasmaproteinene mellom plasma og den ekstracellulære væsken utenfor sirkulasjonssystemet. Jo større molekylene er, desto større er andelen som befinner seg i plasma. Av kroppens totale mengde albumin (molekylvekt 67 kDa) befinner 40 % seg i plasma, mens plasmaandelen av det store proteinet alfa-2-makroglobulin (α2makroglobulin), med molekylvekt ca. 1000 kDa, er 70 %. Til sammen utøver plasmaproteinene en lang rekke funksjoner: