(...). Veiledningen presiserer deler av dette kravet ved blant annet å si at i bygning (…) må fri bredde i rømningsvei være minst 0,9 m. I bygninger beregnet for mange mennesker må fri bredde i rømningsvei være minst 1,2 m.
§7-41–§7-41
være Fastmontert blomsterkasse kan alternativ til rekkverk for å hindre skade og fall skade og fall
§ 7-41 fig 3
i,
Publikumsbygning og boliger. Gangve balkong, rekkverk
k eller annen Balkong, terrasse o.l. må ha rekkver r faller ut. persone anordning som hindrer at og utforming at Hinderet skal ha slik høyde for fall, og slik at personer ikke utsettes for fare kan klatre over. barn ikke kan skade seg eller lett
Rekkverk
Balkong må ha rekkverk med høyde fall utforming som hindrer skade og
§ 7-41 fig 2
og
Utførelse, tekniske løsninger m.m. Trapper
Figur 2.10 Fra Veiledning til Byggteknisk forskrift.
klatring hindres. På Rekkverk bør utformes slik at vanligvis en balkonger og terrasser regnes m for å være rekkverkshøyde på minst 0,90 tilstrekkelig. bredde på spalter Åpninger mellom sprosser eller um 0,10 m for å i rekkverk bør være maksim igjennom. En slik hindre at barn kan krype hodet igjennom. åpning vil forhindre at barn får de/krypende Åpninger som kan nås av krabben gjelder for Dette barn, bør begrenses til 0,05 m. kets underkant rekkver eksempel åpning mellom rekkverket mellom og balkonggulvet samt åpning ket er montert på og balkongkanten der rekkver utsiden av balkongen. /balkong og Der høydeforskjellen mellom terrasse meter, bør enn 10 underliggende terreng er mer meter. rekkverkshøyden være minst 1,10 eller annen Der høydeforskjellen til terreng kan det aksepteres terrasse er mindre enn 3 m, enn rekkverk eller annen forsvarlig anordning Eksempel på fastbrystning med 0,90 m høyde. er meget brukt i montert blomsterkasse som terrassehus er vist i figuren.
S
T
A
T
E
N
S
B
Y
G
N
I
N
sammenheng den Med hovedtrapp menes i denne ulike plan som trappen som benyttes mellom . Der det finnes hovedatkomst til disse planene som framstår den vil , flere likeverdige trapper som hovedtrapp. som mest sentral være å anse plan innenfor flere eller to er Interntrapp forbind en og samme bruksenhet. løp, er trapp rette med trapp eller Rettløpstrapp . Trapp som har med lik dybde på alle inntrinn anses som rett retningsendring bare fra repos, trapp.
Bredde i trapp
for den tranTrapp må ha tilstrekkelig bredde til. Ved dimensjosport som trappen skal brukes til personantall og nering må det tas hensyn eventuelle krav til rømningsvei. følgende minsteFor trapp med rette løp legges bredde til grunn: må ha bredde • hovedtrapper utenfor boenhet på minst 1,1 m på minst bredde ha • interntrapp i boenhet må 0,8 m 0,9 m minst på • andre trapper må ha bredde rt av møbler o.l. For å sikre mulighet for transpo effektiv ha løp, rette har må trapp som ikke rette løp. I trapper bredde minst som i trapp med , avhengig av som ikke har rette løp, bør bredden økes med 0,10 til hvor mye trappen svinger, rette løp. 0,15 m i forhold til trapper med
G
S
T
E
K
N
I
S
K
E
E
T
A
T
73
Og om energitiltak (§ 14–3): Varmeisolasjonsevnen til yttervegger skal være mindre eller lik 0,18 W/m²K.
Veiledning Veiledning til Byggteknisk forskrift fortolker kravene i forskriften. Veilednin gen angir retningslinjer og minsteytelser som myndighetene (Direktoratet for byggkvalitet) mener er nødvendige for å oppfylle kravene. I avsnittet om Sikkerhet ved brann (§ 11–14) i forskriften står det for eksem pel: Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde
32
Kapittel 2
Byggteknisk forskrift og veiledningen gir ofte ikke detaljerte tekniske konstruk sjonsløsninger, konkrete regler for valg av byggematerialer, festemidler osv. Disse valgene blir gjort i detaljprosjekteringen av byggeprosjektet. Noe tømrerarbeid kan være fullstendig detaljprosjektert fra arkitekt og rådgivende ingeniør. Da vil materialvalg, teknisk utførelse osv. framgå av beskrivelsen, byggetegninger og skjemaer. I de fleste byggeprosjektene vil imidlertid mye av detaljprosjekteringen bli overlatt til den utførende tømrermes teren og tømrersvennen. Med utgangs punkt i prosjektdokumentene fra den som er ansvarlig prosjekterende, må den utførende tømreren da velge materialer og løsninger ut fra egne estetiske, prak tiske, konstruktive og tekniske vurderin ger. Valgene vil da for eksempel kunne være basert på:
••Egen erfaring – det vil si løsninger man av egen eller andres erfaring vet er gode og holdbare
•• Byggforskserien utgitt av SINTEF Byggforsk ••Materialdokumentasjon og tekniske godkjenninger
••Tekniske håndbøker, lærebøker osv. ••Informasjonsmateriell fra produktleve randører, forskningsinstitutter osv.