Videregående kurs 1 (Vg1) kalles «Bygg- og anleggsteknikk», og er det før ste året i videregående skole. Kurset er felles for tjue yrkesfag, for eksempel anleggsfaget, trelastfaget, rørleggerfaget og tømrerfaget. Videregående kurs 2 (Vg2) er det andre året i videregående skole og heter «Byggteknikk». Kurset er felles for fag-/svenneutdanningen i betongfaget, murerfaget, stillasbyggerfaget og tømrer faget.
Lærekontrakt Videregående kurs 3 (Vg3) er det siste trinnet i svenneutdanningen og kalles «Opplæring i bedrift». Det blir nå tegnet en lærekontrakt mellom eleven og bedriften (eller et opplæringskontor), og man blir da lærling. Opplæringstiden i bedrift skal bestå av halvparten opplæring og halvparten verdiskapning. Opplæringen skjer både som en del av det daglige tømrerarbeidet og gjennom kurs arrangert av bedriften, opplæringskontoret eller en videregående skole. Læreplanen for Vg3 definerer det teoretiske og praktiske innholdet av opplæringen. Lærebedriften skal kunne dokumentere at disse opplæringsmålene blir nådd, for eksempel ved at lærlingen og den opplæringsansvarlige gjennom hele læretiden fører en detaljert opplæ ringsbok der opplæringsmålene blir evaluert.
Svenner skal ha håndverkerkompetanse Den formelle delen av tømrernes håndverkerkompetanse (formalkompetansen) er knyttet til gjennomført utdanning i skole, kurs, osv. Fordi den nåværende mesterutdanningen er en ren merkantil utdanning, er det bare svenneutdanningen som i dag gir en formell fagrettet kompetanse. Det er derfor spesielt viktig at tømrerlærlingene tilegner seg solid faglig kompetanse under utdanningen, slik at de som svenner etter hvert blir det nødvendige faglige grunn laget for den kollektive kompetansen i bedriftene.
Oppgaven skal prøve kandidaten i:
••Planlegging av arbeidet ••Begrunnelser for valgte løsninger ••Praktisk gjennomføring av prøvearbeidet ••Egen vurdering av arbeidet ••Dokumentasjon av arbeidet Voksne arbeidstakere som har arbeidet i faget utenom læreforhold, kan melde seg opp til svenneprøven som såkalte praksis kandidater etter bestemmelsen i paragraf 3.5 i opplæringsloven. Dette er en priva tistordning der kandidaten må dokumen tere 25 % lengre allsidig praksis i faget enn ellers – det vil si til sammen fem år. Før en praksiskandidat kan gjennomføre svenneprøven, skal man ha bestått en egen eksamen som viser at man har nådd opplæringsmålene fastsatt i læreplanene for Vg1, Vg2 og Vg3. Eksamen blir holdt i regi av fylkeskommunen.
Svenneprøven
Mesterutdanning
Når opplæringen i bedrift er gjennomført og opplæringsmålene er nådd, skal lærebedriften melde lærlingen opp til sven neprøven. Det er et praktisk prøvearbeid som kandidaten skal utføre innenfor en tidsramme på fem arbeidsdager. Den lokale prøvenemnda bestemmer innhol det i prøven og avgjør om prøven er bestått eller ikke.
Fra 1978 til 1987 bestod mesterutdanningen av eksamen i faglig kalkulasjon, bokføring og en faglig tilleggsprøve. Pensum til den siste prøven inneholdt blant annet bygningsfysikk og styrkebe regning (statikk). Etter avlagt eksamen kunne man ta ut håndverksbrev og hadde da ifølge håndverksloven rett til å drive håndverksforretning med ansatte.
Tømrerfaget
19