106
del 1 – anleggsteknikk
Historie Asfalt har blitt brukt som byggemateriale i flere tusen år. Som veibyggingsmateriale var det brukt allerede på 1800-tallet. I USA begynte man allerede rundt 1840-tallet å legge asfalt på veier og gater. I Norge ble det så tidlig som i 1870 lagt asfalt på noen fortauer i Oslo. På den tiden blandet man asfalten for hånd. Like etter århundreskiftet ble de første vei- og gatedekkene lagt i Norge. Det skjedde også i Oslo sentrum. Først etter den andre verdenskrigen ble det vanlig med asfaltdekker på veiene i de største byene. Utover 1960- tallet ble asfaltdekker også vanlig i resten av landet. Egypterne brukte asfalt til balsamering
Hva består asfalt av? Asfalt består av tilslag, bindemiddel og ulike tilsetningsstoffer. Som bindemiddel blir det brukt bitumen. I en asfaltblanding for veibygging består asfalt av ca. 95 % tilslag og 5 % bitumen. Bitumen (fra latin, betyr jordbek): et svart og seigt organisk stoff, som kan finnes naturlig, men som oftest er et restprodukt når råolje blir destillert. Bitumen blir hovedsakelig brukt til asfalt, men kan også brukes til taktetting av flate tak. Tidligere ble bitumen brukt for å beskytte båter og hus. Naturlig bitumen skal blant annet ha blitt varmet opp og smurt på husene i Babylon som beskyttelse mot vær og vind. Fra asfaltlaboratoriet – asfaltprøver med ulike sammensetninger
Tilslag Tilslaget består av knust grus eller pukk. Det skal være velgradert og kan være fra 0–40 mm. Men det stilles også krav til hardhet, slitestyrke og en lys farge. Lys farge er blant annet med på å redusere den varmeutviklingen i asfalten som kommer fra sollyset. Tilslaget skal tåle belastningen fra trafikken over tid. I Norge må asfalten også tåle belastning fra piggdekk. Det gjør at tilslaget bør ha god mekanisk styrke.
Bindemiddel Bitumen fungerer som lim og skal binde sammen tilslaget. Bitumen må tåle fysiske påkjenninger som høy varme og streng kulde, men også påkjenninger fra trafikk i ulik fart og tyngde.