34
Del 2 Organenes funksjon og oppbygning øvre hulvene (v. cava superior)
hovedpulsåren (aorta)
lungepulsåren (a. pulmonaris) lungevener (vv. pulmonales)
hjerteklaffer impuldanner (sinusknuten)
venstre forkammer (v. atrium) hjerteklaffer
høyre forkammer (h. atrium)
venstre hjertekammer (v. ventrikkel)
høyre hjertekammer (h. ventrikkel)
nedre hulvene (v. cava inferior)
hjertemuskel (myokard) impulsledningssystem
hjerteposen (perikard)
Hjertet gjennomskåret sett forfra. Blodet strømmer fra hulvenene inn i høyre forkammer, videre inn i høyre hjertekammer. Høyre hjertekammer pumper blodet ut i lungepulsåren og gjennom lungene. Blodet strømmer fra lungevenene inn i venstre forkammer og videre inn i venstre hjertekammer. Venste hjertekammer pumper blodet ut i hovedpulsåren. Hjerteklaffer sørger for at blod bare kan strømme en vei. En impulsdanner (sinusknuten) sammen med et impulsledningssystem sørger for at hjertet trekker seg sammen rytmisk. Hjertet ligger i hjerteposen, perikard. Kapillærene er skjematisk vist i oversiktsfiguren på s. 000. For oversikt over sirkulasjonssystemets arterier og vener ( figur 6.8, s. 000 og 6.18, s. 000).
Hjerteposen (perikard) omslutter hjertet og bidrar til at hjertet holdes på plass i brysthulen. Hjerteposen gjør at hjertet kan ha betydelige formforandringer i løpet av en hjertesyklus (fylning av hjertet og så utpumping).
Stoffutvekslingen skjer i kapillærene
arteriole
kapillærer 100 m
Kapillærene ( ) er de minste blodårene (blodkarene) og utgjør et sentralt ledd i sirkulasjonssystemet. Det er gjennom kapillærveggene utveksling av O2, næringsstoffer og avfallsstoffer mellom blod og celler og utveksling av O2 og CO2 mellom blod og gass i lungeblærene (alveolene) ( kapittel 5, s. 000) foregår. Noen kapillærer har spesielle funksjoner slik som i absorpsjon av næringsstoffer i tarmslimhinnen og i danning av urin i nyrene. Disse spesielle funksjonene omtales i de enkelte organkapitlene ( kapittel 7, s. 000 og kapittel 8, s. 000). Kapillærene i ulike organer har noe ulik oppbygning og organisering alt etter hvilke oppgaver organet har. Felles for dem alle er at de ligger nær cellene, slik at transportveien for ulike stoffer er kort. Hornhinnen i øyet ( kapittel 3, s. 000) og leddbrusk ( kapittel 4, s. 000) har ikke kapillærer. Hornhinnen og brusk ernæres fra kapillærer som ligger i nærheten av disse strukturene. I skjelettmusklene og hjertemuskelen følger kapillærene muskelfibrene ( figur 6.2). Mengden næringsstof-
fer og O2 som kan tilføres muskelcellene, avgjøres blant annet av hvor tett kapillærene ligger. Hjertemuskulaturen har høyest tetthet av kapillærer. Hjertet arbeider hele tiden og må kunne ha stor yteevne under fysisk aktivitet. Kapillærenes diameter tilsvarer omtrent diameteren til en rød blodcelle (ca. 7 mikrometer). Kapillærenes størrelse er hensiktsmessig fordi det gir kort vei mellom blodet i kapillærene og cellene, noe som gjør at utvekslingen av stoffer skjer raskt. Et eksempel er de røde blodcellene (erytrocyttene), som transporterer O2 bundet til hemoglobinmolekylene som fins i disse cellene. Erytrocyttene kommer tett inntil veggen i kapillærene, og den korte veien mellom blod og muskelceller bidrar til rask utveksling av O2 ( kapittel 6, s. 000).
a muskelfiber
b muskelfiber
Figur 6.2 Skjelettmuskel med arteriole og kapillærer. (a) I skjelett muskel og hjertemuskel følger kapillærene muskelfibrene. (b) Tverrsnitt av muskelfibre med kapillærer imellom.
kapillær: av capillaris (lat.) = hårstrå; hårrørsåre, de minste blodårene der det skjer utveksling av stoffer mellom blodet og vevene, og som forbinder det arterielle blodsystemet med det venøse. Språklig brukes også betegnelsen kapillar